REGULERINGSPLAN FJELLSET, DEL AV EIENDOMMENE 132/2, 137/20 OG 133/9, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID

Vedtatt 25.08.2016 i hovedutvalg Næring, miljø og kommunalteknikk, utvalgssak 30/16 REGULERINGSPLAN FJELLSET, DEL AV EIENDOMMENE 132/2, 137/20 OG 133/9, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLAN ID 2015013 Planbeskrivelse

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 4 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent... 4 1.2 Hensikt... 4 1.3 Konsekvensutredning og planprogram... 4 2. Planstatus og føringer... 5 3. Planprosessen... 7 3.1 Prosessen... 7 3.2 Merknader til oppstart... 7 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 10 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering... 10 4.2 Bebyggelse og infrastruktur... 11 4.3 Landskap og vegetasjon... 12 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold... 13 4.5 Kulturminner og kulturmiljø... 13 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området... 13 5. Ros-analyse... 13 5.1 Metode... 13 5.2 Sannsynlighetsvurdering... 14 5.3 Konsekvensvurdering... 14 5.4 Risikomatrise... 14 5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet... 15 6. Beskrivelse av planforslaget... 18 6.1 Arealformål og arealoppgave... 18 6.2 Planløsning... 18 6.2.1 Bebyggelse- og anlegg - fritidsbebyggelse... 18 6.2.1.1 Morfologi og bebyggelsesstruktur... 18 6.2.1.2 Generell beskrivelse av fritidsbebyggelse... 19 6.2.1.3 Unntak og spesielle bestemmelser for fritidsbebyggelse... 20 2

6.2.2 Bebyggelse- og anlegg - utleiehytter... 21 6.2.3 Bebyggelse- og anlegg - avløpsanlegg... 22 6.2.4 Bebyggelse- og anlegg - vannforsyningsanlegg... 22 6.2.5 Bebyggelse- og anlegg - lager... 22 6.2.6 Bebyggelse- og anlegg skiløypetrasé... 22 6.2.7 Bebyggelse- og anlegg andre typer bebyggelse og anlegg - avfall... 22 6.2.8 Samferdselsanlegg- og teknisk infrastruktur... 23 6.2.8.1 Veger og parkering... 23 6.2.8.2 Vann- og avløp, og el-løsninger... 24 6.2.9 Landbruks-, natur- og friluftsområder - friluftsformål... 25 7. Plankart... 26 8. Virkninger av planforslaget... 27 8.1 Virkninger på landskapsbildet... 27 8.1.1 Bebyggelse og landskap... 27 8.1.2 Veger... 30 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold... 31 3

1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av grunneier Tor G. Heggelien, 3630 Rødberg, har Vidda Ressurs AS fått i oppdrag å utarbeide reguleringsplan for Fjellset hyttefelt, eiendommene gnr./bnr./fnr. 137/20 og 133/9, i Nore og Uvdal kommune. 1.2 Hensikt Hensikten med planarbeidet er en revidering av reguleringsplan «Fjellset-Nilsseter». Samme planavgrensning som gjeldene plan vil bli benyttet, med unntak av noen mindre vesentlige endringer tilknyttet eksisterende adkomstveg til området. Planområde er på ca. 1122103 m 2 (1122 dekar). Det planlegges 16 nye tomter for fritidsbebyggelse fordelt på to felt iht. avsatte områder for fritidsbebyggelse i Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst. Samtidig vil det legges til rette for utleiehytter. Områdene for fritidsbebyggelse og utleiehytter planlegges sør og sør-vest for eksisterende bebyggelse, jf. områdene 34-7, 34-8 og 34-9 i Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst. Eksisterende adkomstveg fra Fv. 120 og opp til nåværende hyttefelt vil visse partier utbedres, hovedsakelig for bedre tilpasning av vegens horisontal- og vertikalkurvatur, herunder forbedring av vegens stigningsforhold. I samsvar med kommunedelplanens område 34-6, vil det reguleres inn et område med mulighet for diverse lagring av masser, materialer, ved m.m, og tilhørende lagerbygning. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planen omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den i hovedsak samsvarer med kommunedelsplanes arealdisponering, og bryter heller ikke med statlige og/eller regionale planer. Det skal likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i naturmangfoldloven kap. II vurderes, og i tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst angir ingen kvote for antall tomter på de nye byggeområdene for fritidsbebyggelse, men i forarbeidene til kommunedelplanen er byggeområdene likevel konsekvensutredet og godkjent med henholdsvis 6 tomter på felt A og 10 tomter på felt B, totalt 16 tomter. Etter en nærmere detaljvurdering av områdene viser dette planforslaget en fordeling med 9 tomter i felt A og 7 tomter i felt B, noe vi mener gir en bedre totalløsning. Dette er nærmere utredet i beskrivelsen i kapittel for virkninger og miljø. 4

2. Planstatus og føringer Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst (Plan ID 2010001, vedtatt 15.04.2015) viser området avsatt til «fritidsbebyggelse», «fritids- og turistformål», «andre typer nærmere angitt næring og anlegg», og «landbruks-, natur- og friluftsformål» (LNF). Planområdet hjemles også av reguleringsplan «Fjellset- Nilsseter» (Plan ID 2012003, vedtatt 10.03.2014), og overlapper samtidig en mindre del av reguleringsplan «Nord Øygarden Del 2-Nord» (Plan ID 19992316, vedtatt 31.09.1992), hvorav den første reguleringsplanen vil bli helt erstattet med nytt planforslag. Den siste reguleringsplanen erstattes kun mindre steder der hvor det gjøres endringer på vegen opp til Fjellset. Figur 1. Utsnitt fra Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst viser planområdet, og tilgrensede områder. Noen av byggeområdene vist på plankartet i dagens kommunedelplan har vist seg å avvike noe fra byggeområdene som opprinnelig ble sendt inn av grunneier. Dette har vist seg å være en feil, og har sannsynligvis en sammenheng med at ved utarbeidelse av kommunedelplanen ble det gjort en forenklet avtegning av grunneiers opprinnelig innspill til byggeområder. Ved senere detaljering av planen ble disse områdene ikke digitalisert korrekt iht. opprinnelig innspill. Dette medførte en delvis forskjell av byggeområdene formålsgrenser som vist i figur 2. I dialog med kommunen er det klarlagt at det er grunneiers opprinnelige innspill som er de gjeldene, og at områdets avgrensing skal justeres tilbake for å samsvare med det foreslåtte innspill se figur 3. 5

Figur 2. Illustrasjonen viser planlagte tomter (røde linjer), foreslått innspill til kommunedelplan (tynne blå linjer med polygon), og byggeområde fra kommunedelplan (blå fet linje). Figur 3. Kommentar til konsekvensutredning av innspill viser at byggeområdenes avgrensning skal justeres tilbake til opprinnelige innspill. 6

3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med Nore og Uvdal kommune ble gjennomført 06.11.2015. Det ble varslet oppstart av detaljregulering og utbyggingsavtale i løpet av november 2015, og kunngjøring i Laagendalsposten og på Numedalsnett i samme tidsperiode. Merknadsfristen for uttalelse til planforslag utløpte 11.12.2015. 3.2 Merknader til oppstart Innkommende merknader og forhåndsuttalelser blir sendt kommunen i sin helhet, men det er i tillegg gjengitt i et kort resymé med kommentarer under hvor det har blitt beskrevet hvordan merknadene har blitt hensynstatt i videre planarbeid. I merknadene henvises det til byggeområdene i Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst. Kirsti og Hallvard Berg, fritidsbolig 137/20/1, mail 15.11.2015 Mattilsynet, telefon og mail 24.11.2015 Fylkesmannen i Buskerud, mail 26.11.2015 Tale Øien, fritidsbolig 137/20/13 telefon 03.12.2015 Jan Einar Bringedal, fritidsbolig 133/25, Utdrag fra mail; «Vi ønsker at planen inkluderer adkomstveg til vår tomt.» Utdrag fra mail; «Vi minner om at en godkjenning er påkrevet dersom dette omfatter 20 hytter eller 50 personer. Ved hyttefeltet det meldes om her vil det bli 16 nye fritidseiendommer og noen utleiehytter, i tillegg til de 45 som allerede eksisterer på Fjellset-Nilsseter. Dette vil følgelig utløse et krav om godkjenning av drikkevannet.» Bør vurdere om flere brønner i samme område bør koples sammen til et felles vannbehandlingsanlegg på lik linje med felles avløpsanlegg. «Vi mener det er viktig å tenke langsiktig og sikre drikkevannskvalitet til hytteeiere nå i planleggingsfasen.» Utdrag fra mail: «Fylkesmannen ber om at den videre planleggingen tar hensyn til naturmangfold, landskap, universell utforming og energi» «Fylkesmannen ser positivt på at planarbeidet tar sikte på å bevare og styrke eksisterende sti- og løyper innenfor reguleringsplan. Videre er det positivt at eksisterende adkomstvei forbedres med tanke på økt belastning.» Ønsker generelle opplysninger om planen, og forholdet mellom byggeområder fra Kommunedelplanen i Nore og Uvdal Øst og nye byggeområder i reguleringsplan. Utdrag fra mail: Område 34-9. Ønsker maksimalt 3-4 hytter Ny adkomstveg er inntegnet på plankart. Noe feil informasjon ble gitt til mattilsynet i telefonsamtale. Et område har allerede felles avløpssystem for 10 fritidsboliger, og pumpehus som gir vann for samme antall fritidsboliger. Detaljer for planlegging av VA skjer i forbindelse med vedlagt VA-plan. Da dette er en langsiktig utbygging for grunneier (10-20 års perspektiv) er det utfordringer med å planlegge felles løsninger for vann- og avløp i mange tilfeller. Disse hensyn er ivaretatt i planleggingen. På utleiehytter er det gjort krav om universell utforming for minimum 25 % av hyttene, og med universelt utformet uteområder frem til samleveg. Det skal samtidig vektlegges energieffektive utleiehytter. Det ble oversendt opplysninger, og supplement fra kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst. Utbygging av områdene felt A (34-9) og felt B (34-8) er godkjent gjennom gjeldene 7

telefon og mail 08.12.2015 som fortrinnsvis bør plasseres sør for eksiterende bilveg. «Området er i dag flittig brukt av voksne og barn alle årstider, det være seg til ski & aking, bærplukking eller å ligge ute for å observere tiurleik» ( ) «Det må jobbes aktivt med fylke/kommune for å oppheve den rekkefølgebestemmelse som i dag foreligger mellom felt 34-8 og 34-9» Område 34-9. «eksisterende hytter nr. 42 til 48 vil bli sjenert av økt biltrafikk da de alle ligger eksponert mot eksisterende vei og vil oppleve økt støy og innsyn. Eksisterende bilvei har også to krysningspunkter med dagens skiløype. Økt biltrafikk vil i så måte ikke være ønskelig». Område 34-8. Området bør bygges ut før 34-9. «( )egner seg for inntil 7-8 hytter» Området er ikke spesielt brukt av barn eller voksne og vil således ikke oppleves som en negativ forringelse av Fjellset område som helhet. For øvrig vil ikke biltrafikk til dette området sjenere eksisterende hyttebebyggelse nevneverdig» Område 34-7. «Nåværende grunneier har i alle år vært opptatt av at Fjellset område skal bebygges med familieeide hytter og prioriterte at hytteeiere skal ha en familieeller område tilhørighet» ( )På slikt grunnlag er det stor motstand med utleiehytter». kommunedelplan og bygges ut i samsvar med denne. Store områder utenfor godkjente byggeområder er brukt og kan fortsatt brukes til aktivitetene som det refereres til. Dette er et område, inkludert veg, som er godkjent i kommundelplanen. Edle Bringedal, eiendom 133/22, mail 08.12.2015 Fjellseth hytteforening v/ Jan Einar Bringedal, mail 08.12.2015 Tilsvarende brev som ovenfor. Utdrag fra mail: Generelle kommentarer. «Totalt er det snakk om ca. 30-31 nye hytter som forventes å benytte eksisterende vei, parkeringsplasser, løyper og stier» (medregnet område 46 utenfor planområde). Vurdere trafikale forhold, og parkeringsbehovet ved løyper og stier. Generelle kommentarer om forholdet mellom bebyggelse og landskap, valg av materialer, farger og utforming. Område 34-6. «Det er viktig at lagerbygningen får en størrelse, form og materialbruk som harmonerer med omgivelsene. Masser bør legges på områder som skjermes noe fra veien ( ) Spørsmål om den gamle sagen vil bli stående. Område 34-7. «detaljreguleringen må vise antall hytter/enheter, plassering, adkomstforhold og parkering ( ) Det bør bli stilt krav til fasademateriale, arkitektur mm. ( ) Hytteeierforeningen er i Brevet har hovedsakelig samme innhold som Jan Einar Bringedal sitt brev, og vil derfor ikke kommenteres ytterligere. Veg og parkering opp mot hytteområde utbedres nettopp for å ta vare på den økte trafikken. Ivaretatt gjennom bestemmelser. Ivaretatt gjennom bestemmelser. 8

utgangspunktet skeptisk til formål utleie/næring og ber om at ovennevnte synspunkter blir besvart i det videre arbeidet med reguleringen» Område 34-8. Positive til at antallet hytter har blitt redusert fra kommunedelplanarbeidet. Rekkefølgebestemmelsen mellom områdene 34-8 og 34-9 bør oppheves. «Detaljreguleringen må vise antall hytter, plassering på de aktuelle tomtene med adkomst, biloppstillingsplasser, møneretning mm. Cotehøyde på gulv i hyttenes 1. etasje må vises på reguleringsplanen». Område 34-9. Hyttene bør planlegges på de naturlige hyllene i landskapet. Som beskrevet i område 34-8 skal reguleringsplanen ha en rekke detaljer om hytteplassering, biloppstillingplasser mm. «De landskapsmessige kvalitetene må opprettholdes. Områdets grønne profil må ivaretas og antall hytter tilpasses etter dette. Eksisterende løype må ivaretas». ( ) Hytteforeningen ser gjerne at antallet hytter reduseres til 6. stk. som det opprinnelig var satt i KU del 3. Eksisterende hytter 42-48 vil bli sjenert av biltrafikk. Detaljeringsgraden vurderes i videre planarbeid. Hyttene er planlagt på naturlige hyller i landskapet, og detaljer iht. plassering, høyder, biloppstillingsplasser etc.er redegjorde for i planbeskrivelse og bestemmelser. Det er regulert inn grønne områder i mellom hyttetomter som ivaretar den samme profilen som før. Nye tomter er i tillegg meget romslige. Dette er et område, inkludert veg, som er godkjent i kommundelplanen. En del av merknaden fra hytteforeningen går på adkomstveg til felt 46 i Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst. Da denne ligger utenfor planarbeidet vil den ikke kommenteres ytterligere. Utvidelse av adkomstvegen. Vurdering av møteplasser /lommer for forbikjøring fremfor utvidelse av veien for å bevare landskapet. «Hvilken krav settes til tilbakeføring/beplantning av den eksisterende veien som ikke lenger skal benyttes. Her bør reguleringsbestemmelsene sette krav og rekkefølgebestemmelser» Dette er ivaretatt i reguleringsplanen. Statens vegvesen, mail 09.12.2015 Arve Torp, leder av Fjellseth Hytteforening frem til april Utdrag fra mail: «Planarbeidet må avklare om det er mulig å utbedre eksisterende avkjørsel til fylkesvegen, Fv. 120, til vegnormalstandard eller om en annen plassering må vurderes. Det må utarbeides teknisk detaljplan som viser utbedringen av avkjørselen, som grunnlag for å regulere nødvendige arealer» ( ) «Vi forutsetter rekkefølgebestemmelser som sikrer at avkjørselen utbedres før bygging av nye hytter igangsettes» Utdrag fra mail/brev: Ansvaret for innspill til Kommunedelplanen Etter planleggers vurdering på nåværende tidspunkt kan krysset utbedres iht. vegnormalen, slik at tilstrekkelig frisikt oppnås. Rekkefølgebestemmelse er lagt inn i planen. 9

2015, mail og brev 10.12.2015 for Nore og Uvdal Øst «( )ønske var en fortsatt varsom utbygging med spredt bebyggelse slik vi også har sett grunneier har praktisert opptil nå. Foreningen var negativ til utleieenheter som foreslått på felt 34-7. Under konsekvensutredningen ble arealene for 34-7 og 24-8 redusert og våre innspill pekte på at antall hytter burde reduseres tilsvarende» Buskerud Fylkeskommune, utviklingsavdelingen, mail 11.12.2015 Område 34-9. «Konsekvensutredningen forslo 6 tomter her og det overrasker at dette nå forslås økt. Dette er neppe mulig uten å eksponere hele åsryggen og ødelegge et område som er flittig brukt av barn og foreldre enten det er på ski, under tiurleik eller bærplukking etc.» Utdrag fra mai: Planområdet er allerede kulturminneundersøkt i 2003. «Då det ikkje vart funne automatisk freda (kulturminner) i området, har me ingen merknader til reguleringsplanen» «Vi vil samtidig anbefale kommunen å vurdere fjern- og nærvirkning av tiltak og anbefaler at det legges inn føringer som sikrer at fritidsbebyggelsen ikke virker dominerende i landskapet» Kulturminneloven 8, 2. ledd bør legges inn som bestemmelse. Planlegger mener at ny fritidsbebyggelse i åsryggen ikke vil bidra til negativ eksponering da fritidsbebyggelsen plasseres på de naturlige hyllene i landskapet, på vestsiden og sørsiden av ryggen. Da blir friluftsområdet mot øst bevart og det vil heller ikke bli noen negativ fjernvirkning. Antall tomter i utbyggingsområde i felt A og B med 16 tomter er i tråd med kommunedelplanen for Nore og Uvdal Øst. Fjernvirkning er vurdert i forbindelse med forslag til reguleringsplan. Det er implementert i planbestemmelsene. Dette er ivaretatt i planbestemmelsene. 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger på ca. 755-1090 moh. i Nore og Uvdal kommune, ca. 10 km sørøst for Tunhovd sentrum ved FV120. Forslag til ny fritidsbebyggelse og utleieenheter ligger på kote 920-1020 moh. Avgrensningen av planen følger deler av eiendomsgrensene til gnr/bnr 137/20 og 133/9, og krysser naboeiendom 132/2 i vest hvor adkomstveg kobles til Fv.120. 10

Figur 4. Planområdets avgrensing er markert på kartet. 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Planområdet består i dag av fritidsbebyggelse fra 1960 tallet med ca. 50 enheter, og noe eldre seterbebyggelse som i dag ikke driftes som seter. Bebyggelsesstrukturen for eksisterende fritidsbebyggelse er preget av god luft mellom bygningene. Området betjenes med samleveg fra Figur 5. Bildet viser en av de eksisterende samlevegene i området. 11

Fv120 nede ved Tunhovdfjorden. Det er for øvrig et godt utbygget nettverk av samle- og adkomstveger i eksisterende hytteområde som binder området sammen. I tillegg er det er sinnrikt system av stier og løyper, hvorav noen skiløyper allerede er regulert inn i foreliggende plan. Flesteparten av eksiterende fritidsboliger har i dag innlagt strøm. Noen av fritidsboligene har også innlagt vann- og avløp. I dag finnes det 2 felles pumpehus (markert med «V»), og felles avløpssystem (infiltrasjonsanlegg med slamavskiller) på område som dekker 10 fritidsboliger (vist som reguleringsområde avløpsanlegg («A») på plankart). Noen brønner forsyner også 2-3 fritidsboliger med vann. I tillegg finnes det en rekke andre private brønner som forsyner kun én fritidsbolig. 4.3 Landskap og vegetasjon Fra Tunhovdfjorden til øvre del av planområdet finner vi et transekt fra tettere skog til nesten snaufjell. Området er karakterisert av det nasjonale referansesystemet til Skog- og landskap som landskapsregionene «Fjellskogen i Sør-Norge» i lavereliggende områder til «Lågfjellet i Sør Norge» i de høyere partiene. Ved eksiterende fritidsbebyggelse er det flere steder fantastisk utsikt mot Tunhovd- og Pålsbufjorden, og omkringliggende fjellområder, og området tilhører det storskala landskapsrom ved Tunhovd- og Pålsbufjorden som strekker seg i nord-sørlig retning. Terrenget er nokså bratt opp lien før man ankommer majoriteten av eksisterende fritidsbebyggelse. Deretter flater det noe mer ut, med et småkupert terreng, og platåer og større flatere områder hvor fritidsbebyggelsen er lokalisert. Vegetasjonen ved eksiterende fritidsbebyggelse er lav i høyde, og er karakterisert av fjellbjørk, med innslag av furu og gran, og med et feltsjikt bestående av lyng og mose. Løsmassedekke er forholdsvis tynt med en god del moreneavsetninger, med islett av fjellblotninger. Det er også en del myrlende områder, og et større tjern. Figur 6. Karakteristisk vegetasjon i store deler av planområde, her vist ved felt B for ny fritidsbebyggelse. 12

4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det er gjennomført undersøkelse i tilgjengelige databaser. Det finnes ingen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste innenfor planområde eller i nærheten. Som mesteparten av østlandsområdet er også planområdet vist som forvaltningsområde for Gaupe (miljostaus.no, naturbase.no, dinskog.no og skogoglandskap.no). En merknad til planen bidro også til at vi har utredet området ved tomtene i felt A nærmere for storfugl da en hyttenabo kom med opplysninger om at det var tiurleik i dette området. Dag Utklev, skogbruksleder i Øvre Numedal og ansatt Viken Skog SA, har utredet saken, både ved sjekk av databaser, og befaring med grunneier 17.11.2015, for å se på om planlagt hytteområde kommer i konflikt med registret spillplass for storfugl. Konklusjonen er: «Ingen registrering av spillplass for storfugl i planområdet og den umiddelbare nærhet. Skogforhold på planområdet er heller ikke typisk for spillplass Storfugl». 4.5 Kulturminner og kulturmiljø I forbindelse med tidligere planarbeid er det gjennomført kulturminneundersøkelse 04.07.2003 og 15-16.08.2002 innenfor planområde, og det ble ikke registrert automatisk fredede kulturminner. Ved Nilsseter er det registrert bygninger fra før 1900-tallet (SEFRAK-registeret), og som er meldepliktig ved rivning og/eller ombygging. 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Området er godt egnet til friluftsliv, og blir fortrinnsvis brukt av de som har fritidsbolig i området, da det er bomveg ved Fv. 120. Rundt fritidsbebyggelsen finnes det et nettverk av stier og grunneier preparer løypenett vinterstid. Det er også populært å bruke deler av vegene som akebakker vinterstid. 5. Ros-analyse 5.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». I denne veilederen vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. Noe av dette vil videre bli utdypet under kapittelet om virkninger av planforslaget. 13

5.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 5.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. 2 En viss fare Få og små personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. 4 Farlig Alvorlige skader/ en død. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. 5.4 Risikomatrise Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. 14

5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Naturbaserte hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Snø, eller steinskred? Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet? Radongass i grunnen? Flom? Nei Nei Nei Nei Vindutsatt? Ja Sannsynlig En viss fare En del av fritidsboligene ligger eksponert for omgivelsene. Ingen spesielle tiltak. Nedbørsutsatt? Nei Skog- og lyngbrann? Annet? Nei Nei Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Natur, kultur og landskapsbilde Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Sårbar flora eller fauna? Ja Mindre sannsynlig En viss fare Det er gjennomført søk i databaser. I bestemmelsene er det tatt hensyn til bevaring av naturmark. Egen utredning i forbindelse med spillplass for storfugl er gjennom-ført. Kulturminner Ja Lite En viss fare Kulturminneundersøkelse 15

og/eller kulturmiljø? sannsynlig er gjennomført i 2003. Kulturminneloven 8,2. Tatt inn i bestemmelsene Viktige landskap og omgivelser, forringet landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? Ja Nei Mindre sannsynlig En viss fare Det vil i bestemmelsene vektlegges god terrengtilpasninger mellom bebyggelse og landskap. Flere av de nye tomtene vil anlegges på naturlige hyller / platåer i landskapet, som minimaliserer fylling og skjæring. Strategisk plassering av nye tomter hindrer negative silhuettvirkninger. Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Farlige omgivelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Finnes det regulerte vannmagasin med spesiell fare for usikker is i nærheten? Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.?) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende? Forurensning, luft og grunn? Nei Nei Nei Ja Ja Mindre sannsynlig Mindre sannsynlig Kritisk En viss fare Planområdet nede ved Fv. 120 er nær Tunhovdfjorden. Ingen ny fritidsbebyggelse vil anlegges i nærheten. Eksisterende kryss til Fv. 120. skal utbedres iht. Statens vegvesen sine normaler, og krav om frisikt. Private- og felles avløpsanlegg må plasseres og dimensjoneres slik at de ikke forurenser vannkilder (brønner etc.) Det vedlegges VAplan. 16

Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Diverse forhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Spesielt farlig anlegg? Tilkomstruter for utrykningskjøretøy, ved brann etc.? Tilstrekkelig slokkevannsforsyning? Er området forurenset fra tidligere bruk? Er tiltaket i seg selv et terrormål, eller finnes det steder i nærheten? Støyforhold? Nei Ja Lite sannsynlig Kritisk Nærmeste brannstasjon er Rødberg. Dagens samleveg til området er bratt, og denne vil stedvis utbedres med en betydelig slakere stigning. Ja Lite sannsynlig Kritisk På sommerstid finnes det større tjern og bekker som kan benyttes. Nei Nei Nei 17

6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealformål og arealoppgave Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Sosi 1120 Fritidsbebyggelse (88703.402m 2 ) Sosi 1171 Utleiehytter (14491.725m 2 ) Sosi 1350 Lager (5373.238 m 2 ) Sosi 1420 Skiløypetrase (19199.295 m 2 ) Sosi 1500 Andre type bebyggelse og anlegg avfall (112.516 m 2 ) Sosi 1541 Vannforsyningsanlegg (225.155 m 2 ) Sosi 1542 Avløpsanlegg (1075.009 m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Sosi 2010 Veg (68997.939 m 2 ) Sosi 2019 Annen veggrunn grøntareal (1607.491 m 2 ) Sosi 2080 Parkering (2767.139 m 2 ) Landbruks-, natur- og friluftsformål ( 12-5 nr. 5) Sosi 5130 Friluftsformål (919708.964 m 2 ) 6.2 Planløsning 6.2.1 Bebyggelse- og anlegg fritidsbebyggelse 6.2.1.1 Morfologi og bebyggelsesstruktur Eksisterende fritidsbebyggelse har ikke en ensartet bebyggelsesstruktur, men som fellestrekk kan det nevnes fritidsboliger med liten bebyggelsestetthet, varierende spredning med naturmark i mellomrommene, og forholdsvis god tilpasning til landskapet. Ny fritidsbebyggelse ligger i separate felt med en tettere tomteplassering enn eksiterende hytter, og bærer preg av et «stortomt» prinsipp i bebyggelsesstrukturen samlet rundt felles adkomstveg, og med grøntarealer rundt. Alle nye fritidsboliger vil i motsetning til de fleste eksisterende, være eietomter. Tettere tomteplassering betyr i dette tilfelle noe tettere bebyggelse, men planlegger mener likevel dette vil være av en akseptabel karakter fordi det er vist meget romslige tomter. Ved plassering av fritidsbolig midt på tomt gir den korteste avstanden til nærmeste nabo bygning ca. 35 meter, mens flere steder er avstanden over 50 meter som gir god luft mellom bebyggelsen. Dessuten er det alltids mulig å trekke bebyggelsen mest mulig unna hverandre på de respektive tomtene for å skape et enda større mellomrom. Det er også flere steder lagt inn «grønne buffere» mellom tomtene for å bevare eksisterende stier, eller med mulighet for å kunne bevege seg lettere ut i marken. Ny fritidsbebyggelse vil anlegges på store og romslige tomter, der de minst er ca. 1341 m 2 til de største på 2160 m 2. 18

6.2.1.2 Generell beskrivelse av fritidsbebyggelse Planforslaget viser en lokalisering av 16 nye tomter fordelt på to felt iht. avsatt område i Kommunedelplan for Nore og Uvdal Øst. Figur 7. Utsnittet av planområde viser tomter for fritidsbebyggelse i felt A. 19

Figur 8. Utsnittet av planområde viser tomter for fritidsbebyggelse i felt B. Det er viktig at tomtene får en god plassering i terrenget og at skjæring og fylling utføres på en skånsom måte. I denne sammenheng legges det også vekt på mest mulig bevaring av naturmark innenfor tomtegrensene. Tomtene er plassert på bakgrunn av flere befaring, og det er gjort grundige vurderinger av landskapsvirkninger (mer om dette i kapittelet 8). Maksimalt tillatt utnyttelse av eksisterende tomter er på samlet bebygget areal (BYA) inntil 220 m 2. Dette fordeler seg på følgende måte: maksimalt en oppført fritidsbolig per tomt på BYA 150 m 2, og eventuelt et frittliggende uthus, garasje eller anneks på bebygget areal (BYA) på inntil 30m 2. Det legges opp til to biloppstillingsplasser pr. tomt med totalt bebygget areal(bya) på 36 m 2. I planforslaget legges det opp til en mønehøyde på 6 meter over gjennomsnittlige ferdig planert terreng, og en takvinkel mellom 22 og 33 grader. Fritidsbebyggelsens plassering på tomten skal ses i hensyn til omgivelsene. For beskrivelse av løsninger for strøm, vann- og avløp, se kapittelet 6.2.3, 6.2.4, og kapittelet om samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, samt vedlagt VA-plan for flere detaljer. 6.2.1.3 Unntak og spesielle bestemmelser for fritidsbebyggelse I planleggingen har vi sett på muligheter for å differensiere bestemmelsene innenfor ulike byggeområder for fritidsbebyggelse. Et tiltak har vært å begrense maksimal mønehøyde fra de generelle 6 meter til maksimalt 5 meter fra gjennomsnittlig planert terreng for tomter der planlegger mener for høy mønehøyde kan ha negativ innvirkning på landskap. Dette gjelder tomter 1, 2, 3, 4, 7, 10, 11, 13, 15, 18, 19, 28, 29, 32, 35, 36, 38, 39, 42,43, 46, A1, A5 og A6. Tomtene A2 og A3 har i 20

tillegg mønehøyde på 5.7 m fra gjennomsnittlige planert terrengnivå. I det siste tilfellet vil det fortsatt være mulig å bygge hems med høyere himling, selv om maksimalt mønehøyde senkes noe i forhold til de generelle bestemmelsene på 6.0 meter. I nye områder for fritidsbebyggelse har grunneier ønsket å differensiere ytterligere bestemmelser for bebygget areal (BYA) spesielt for å kunne tiltrekke seg kjøpere i et bredere marked, samtidig som mange av de nye tomtene har en beskaffenhet som muliggjør større BYA pr. tomt. Konsekvensen av dette beskrives i kapittel 8. Utdrag fra reguleringsbestemmelsene gir følgende differensieringer fra de generelle bestemmelsene: «For alle nye tomter, ekskludert tomtene A1-A3, tillates det oppført 2 bygninger pr. tomt, med bebygget areal (BYA) på hovedhytte inntil 150 m 2. I tillegg kan det oppføres uthus, garasje eller anneks med bebygget areal (BYA) på inntil 40 m 2. Kjeller kan tillates. I tillegg kommer areal til parkering som for hver tomt skal være 36m2 BYA. Total BYA pr. tomt settes til BYA 230 m 2.» «På tomtene A1-A3 tillates det oppført inntil 3 bygninger pr. tomt, med bebygget areal (BYA) på hovedhytte inntil 150 m 2. I tillegg kan det oppføres inntil to bygninger som uthus, anneks eller garasje med bebygget areal (BYA) på inntil 20 m 2 + 40 m 2. Kjeller kan tillates. I tillegg kommer areal til parkering som for hver tomt skal være min. 36m2 BYA. Total BYA pr. tomt settes til BYA 250 m 2.» «På tomt 14 tillates det oppført inntil 3 bygninger på henholdsvis 110 m 2 BYA, 70 m 2 BYA og uthus på 30 m 2 BYA. I tillegg kommer areal til parkering på min 36 m 2. Totalt BYA for tomten settes til 250m 2.» 6.2.2 Bebyggelse- og anlegg utleiehytter Grunneier mener det kan være et marked for utleiehytter, spesielt på grunn av nærheten til naturparken Langedrag, men også fordi området byr på meget naturskjønne omgivelser og kan friste med friluftsliv og aktiviteter både i Tunhovdfjorden og fjellet omkring. Det planlegges maksimalt 8 enheter innenfor regulert område, men maksimal størrelse pr. enhet på BYA 150 m 2. Garasje, uthus eller anneks på inntil BYA 30 m 2 kan enten anlegges frittliggende eller i kombinasjon med enhetene. Det er i tillegg avsatt parkeringsplasser for 1.5 biloppstillingsplasser pr. enhet (dette inkluderer evt. garasje). Bestemmelsene åpner for frittstående, solitær bebyggelse, og/eller i kombinasjon som rekkebebyggelse, eller kjedebebyggelse med integrert garasje. Som fritidsboligene er det også her meget viktig at bygningene tilpasser seg omgivelsene, og at terrenginngrepene gjøres minst mulig synlig med minimale skjæring- og fyllinger. Mønehøyden skal følge landskapets koter, og gode arkitektoniske løsninger på bygninger skal vektlegges. Det er også satt som krav til at 25 % av utleieenhetene skal være universell utformede bygninger etter gjeldene forskrifter. Dessuten skal utomhusarealet være universell utformet, med akseptable stigningsforhold, og et fast dekke (f. eks grus) uten vanskeligheter for bevegelseshemmede. Dette gjelder også i sonen opp til eksisterende samleveg. Energieffektive bygningsløsninger skal vektlegges på minst 1/3 av det totale energibehovet, eks. fornybar energi som bioenergi, solenergi, varmepumper etc. Det er i bestemmelsene satt et krav om at energieffektive bygningsløsninger senest skal inntre fra 3. nyoppsatte utleieenhet. 21

6.2.3 Bebyggelse- og anlegg avløpsanlegg Nåværende avløpsanlegg er allerede innregulert på forrige plan (markert med «A»), og er et infiltrasjonsanlegg med slamavskiller som tar i mot av avløpsvann fra 10 eksiterende hytter. Anlegget vil ikke dimensjoneres ytterlige for tilkopling til flere hytter. Øst for det regulerte område krysser skiløypen. I utgangspunktet strekker infiltrasjonsanlegget seg innenfor skiløypenes arealer, men vi ser ikke noen problemer med å regulerer slik vi nå gjør, da det ved normal drift av infiltrasjonsanlegget ikke vil skape problemer for skiløpere. 6.2.4 Bebyggelse- og anlegg vannforsyningsanlegg Det finnes et brønnhus som i dag forsyner de samme 10 hyttene som beskrevet i punkt 6.2.3 med drikkevann, og som ligger ved tomt 37. I tillegg er det regulert inn et brønnhus mellom tomt 4 og 32. 6.2.5 Bebyggelse- og anlegg lager Området ved den nåværende sagen(felt D) videreutvikles med tanke på oppbevaring av masser, materialer, ved og mulighet for å sette opp bygninger på inntil BYA 20 % av det totale reguleringsformålet (gjelder totalt for begge sider av vegen). I bestemmelsene er det avklart at mønehøyde kan være 7 meter fra gjennomsnittlig planert terreng, men at takform skal avklares i forbindelse med byggemelding. Det er uansett svært viktig at bygningene ikke eksponeres for omgivelsene da lagerbygninger tradisjonelt ofte gis en form og arkitektonisk uttrykk med mindre fokus på estetikk, og som kan få uheldige virkninger for sine omgivelser. Tomten er allerede nokså flat i dette området, og dessuten gis det bestemmelser som skal sikre en god plassering uten for mange terrenginngrep. Det er viktig at vegetasjon bevares rundt bygning(ene). Det er planlagt at parkeringsplassen ved den større dimensjonerte vegen på østsiden av felt D kan brukes som et parkeringsareal for større lastebiler i forbindelse med transport av materialer o.l. 6.2.6 Bebyggelse- og anlegg skiløypetrasé Planen legger vekt på friluftsliv, og regulerer inn dedikerte områder for skiløyper. Noen av traseene er videreført fra forrige plan, mens nye skiløypetraser har som hensikt å koble «øvre og nedre» del av områdene for fritidsbebyggelse og utleiehytter sammen. For eksempel vil fritidsbebyggelse og utleiehytter ved tomtene B1-B7 og felt C ha tilgjengelig løypetrasé til den eksiterende skiløypen i øst. Bebyggelse skal ikke plasseres nærmere enn 4 meter fra regulert kant. 6.2.7 Bebyggelse- og anlegg andre type bebyggelse og anlegg - avfall Det er en felles avfallspost for hele hytteområdet. I dag er det plassert container delvis innenfor frisiktsonen, sør for eksisterende avkjørsel til Fv. 120. For å opprettholde kravene til frisikt må containeren flyttes til regulert område mot øst hvor det skal plasseres søppelcontainer(e) som felles avfallspost for hytteområdet. 22

6.2.8 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 6.2.8.1 Veger og parkering Eksisterende adkomst- og samleveger vil i alle hovedsak benyttes videre, men det er planlagt noen større og mindre endringer. De største endringene finner sted på samlevegen i bakkene opp mot nåværende fritidsbebyggelse, da denne stedvis er alt for bratt. Det har vært et mål for grunneier å planlegge ny samleveg med bedre stigningsforhold, og dette er oppnådd ved å legge om veglinjen enkelte steder. Det er forsøkt å planlegge veger med en god forankring til terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønsket om å bevare landskapets karakter. Dette inkluderer også bevaring av stedegne masser som senere kan tilbakefylles, og at prinsippene om naturlig revegetering av terreng ved sluttarbeider skal ligge til grunn. Grunneier er også opptatt av god landskapsforming av terreng i tilknytning til vegarealene som tar vare på omgivelsene, f. eks ved at vegens sideareal skal ligge mest mulig uberørt selv om masser derfra er lett tilgjengelig og i utgangspunktet kunne vært brukt til vegbyggingen på stedet. For å skåne terrenget i disse tilfellene vil nødvendige massene istedenfor tilføres fra andre lokaliteter. Visse steder er det likevel nødvendig med større terrenginngrep, f. eks området øst for regulert lager (felt D), men disse områdene ligger bortgjemt i skog, samtidig som større landskapselementer skjermer for innsyn fra avstand, noe som bidrar til at negative fjernvirkninger unngås. Den større parkeringsplassen i dette området vil også ha en praktisk funksjon ved at den kan brukes som parkering for større lastebiler i forbindelse med transport av materialer etc. til felt D. Delene av det gamle vegnettet som ikke lenger skal benyttes pga. ny vegtrasé vil beskrives under kapittelet 6.2.8. Regulert vegbredde varier i planen, men er hovedsakelig 6, 10 og 15 meter. Den totale regulerte bredden skal i tillegg omfatte veiskulder, grøfter og skjøring/fyllinger, og gjenspeiler hvordan anlagt veg vil påvirke sidearealene med skjæring/fylling. Kjørebanebredde vil variere innenfor regulert område, og er i bestemmelsene satt til å være maksimalt 5 m bred ved regulert vegbredde 15 m, og maksimalt 4 m ved mindre regulert vegbredde. Veiens stigningsforhold og utforming vil mange steder være akseptabel i henhold til universell utforming. For ny prosjektert veg vil maksimal stigning være 1:10. Det vil være breddeutvidelse i svinger, og spesielt krappe svinger gjøres med minimal stigning. Nye veger vil dimensjoneres etter «Normaler for Landbruksveier med byggebeskrivelse» (Landbruksdepartementet og Statens landbruksforvaltning) med vegklasse 3. Dimensjonering av kryssløsning ved Fv. 120 skal følge Statens Vegvesens retningslinjer som ble gitt ved merknad. Områder som er regulert til «annen veggrunn grøntareal» omfatter arealer utenfor kjørebane ved frisiktsone mot Fv.120 hvor hindringer 0.5 m over høyde på kjørebane må ikke forekomme. Det er lagt inn 5 meters byggegrense fra regulert vegkant for interne veger i feltet. 23

6.2.8.2 Vann- og avløp, og el-løsninger Alle nye tomter skal lokaliseres rundt en felles atkomstvei, og koples til strøm, vann og ha høystandard sanitære løsninger. Teknisk infrastruktur bør legges i tilknytning til vegens grøfter, både på grunn av bedre isolering i vinterperioden (ofte mye snø i grøfter enn midt under veg), men også å unngå uberørt naturmark. I området hvor det kan bli store terrenginngrep bør det vurderes lett kommunalteknikk med grunne og isolerte fellesgrøfter. Fritidsboligene vil få strøm som føres inn i området som jordkabel. Som allerede nevnt før i planbeskrivelsen finnes det et infiltrasjonsanlegg og brønn som dekker 10 fritidsboliger, og noen brønner forsyner også 2-3 fritidsboliger med vann, i tillegg til alle de solitære løsningene. Det har blitt utarbeides en separat vann- avløpsplan (heretter VA-plan) v/ Odd-Eldar Tveiten, Anleggsplan AS, som beskriver løsninger for vann- og avløp for alle nye anlegg. Hovedtrekkene for rensing av avløpsvann til nye fritidsboliger og utleiehytter er bruk av slamavskiller og infiltrasjonsanlegg med oppbygd filterflate. De fleste av hyttene vil koples til noen få fellesanlegg i et felt, mens noen hytter vil få solitære løsninger. Vannforsyning er basert på grunnvannsbrønner boret ned i fjell, og én brønn vil dekke vannbehovet for alle fritidsboligene i et felt. Mer detaljerte opplysninger med prinsippskisser for hvert område finnes i VA-planen. Det har vært vurdert å regulere inn nye områder for avløps- og vannforsyningsanlegg og/eller anvendelse av hensynssoner på bakgrunn av vedlagt VA-plan. Da VA-planen i hovedsak viser prinsipper for lokalisering av avløpsanlegg og brønner som dekker et mindre antall enheter samlet, samtidig som justering av anleggene i felt kan forekomme utover plassering angitt i VA-plan, er det funnet hensiktsmessig å ikke regulere inn anleggene. Det kan være utfordrende å angi eksakt lokalitet av anleggene, da terreng og andre forhold krever justeringer. En del av anleggene vil plasseres både innenfor reguleringsformålene fritidsbebyggelse, utleiehytter og LNF-formål. Det er derfor under «Felles bestemmelser» ( 3, 6. ledd) gitt føringer for generell plassering av anleggene, og mer spesifikke bestemmelser som omhandler anlegg plassert innenfor LNF-områdene finnes i 15, 4-ledd. VA-planen angir plassering av anleggene, og prinsippene skal i hovedsak følges, men det er i bestemmelsene gitt anledning til mindre justeringer av lokaliteter hvis dette viser seg å være hensiktsmessig, og ikke medfører fare for forurensning. Det tillates oppføring av små pumpehus over brønner. For vannforsynings- og avløpsanlegg plassert innenfor et LNF-område er det viktig at dette skal skje hensynsfullt og med mest mulig skånsomme terrenginngrep. Prinsippene om naturlig revegetering skal implementeres i alt arbeid utført i felt. 24

6.2.9 Landbruks-, natur- og friluftsområder - friluftsformål Planen legger vekt på bevaring av naturmark rundt bebyggelsen, både som en grønn buffer mellom fritidsboliger, men også å skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuettvirkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet. Forslag til nye tomter er plassert for å unngå å komme i konflikt mellom stier og løyper. Skiløypetrasé er regulert inn som eget formål. Ny fritidsbebyggelse og utleiehytter ligger i konsentrerte felt med god avstand til eksisterende bebyggelse. Friluftsområdene i disse «mellomrommene» har derfor en viktig funksjon for å definere avstand. For å hindre at uberørt naturmark forblir intakt bør bruk av anleggsmaskiner skje hensynsfullt. Det er for eksempel viktig at det i anleggsperioden ikke kjøres med tunge maskiner i unødvendig grad innenfor områder regulert til friluftsområder. Minst like viktig er at arbeid med lednings- og kabeltraser bør utføres på en slik måte at sporene i terrenget blir minst mulig, dvs. at grøftene legges skånsomt i terrenget (f. eks lett kommunalteknikk med grunne isolerte grøfter der hvor dette er mulig), og at toppsjiktet av massene tas vare på og tilbakefylles. Gamle samle- og adkomstveger som ikke lenger skal benyttes pga. ny vegtrasé reguleres til LNFformål. Disse parsellene har fremdeles en nyttefunksjon som interne traktorveger til jord- og skogbruk i området. 25

7. Plankart Figur 9. Plankart 26

8. Virkninger av planforslaget Iht. plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift for konsekvensanalyser, er det vurdert at planen ikke skal konsekvensvurderes, men det er likevel gjennomført kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen. 8.1 Virkninger på landskapsbildet 8.1.1 Bebyggelse og landskap Det er vektlagt tiltak som skal hindre at nye og eksisterende bebyggelsesområder skal få negative konsekvenser for sine omgivelser. Generelt gjelder tiltakene bestemmelser med at fritidsbebyggelse, utleiehytter og oppføring av lagerbygning skal ses i hensyn til eksisterende terreng med minimalisering av terrenginngrep, dvs. minimalisere skjæring- fyllinger, og at ferdig planert tomt ikke skal overstige 1.5 meter over opprinnelig terreng. Dessuten er det på området for fritidsbebyggelse og utleiehytter satt inn bestemmelser som regulerer antall bygninger på tomt, bygningsvolumer, mønehøyde og at mønets retning skal følge terrengets hovedformer. Bygningens estetikk er også ivaretatt ved bestemmelser om fargebruk på fasade, vindusomramning og annen staffasje, og at tak ikke skal ha reflekterende materiale. For å hindre eksponering av utendørs lyskilder er det også lagt inn bestemmelser som gjør at ny utebelysning skal skjermes og dimensjoneres for å unngå negativ eksponering til naboer og fjerntliggende områder i nattemørket. I praksis gjøres dette ved bruk av lysarmaturer hvor lyskilden lyser ned eller opp/ned mot fasade. Planlegger mener dette kan bidra til å hindre utelys som gir unødvendig «lysforurensing», ved at lyset også virker glimende/skinnende selv på lang avstand. Noen av områdene for fritidsbebyggelse vil ha differensierte bestemmelser for maksimalt BYA pr. tomt, og spesielt gjelder dette i områdene for ny fritidsbebyggelse i felt A og B. Som tidligere beskrevet er ikke bestemmelsene for maksimalt BYA på tomt helt i samsvar med bestemmelsene i kommunedelplanen for Nore og Uvdal Øst, hvor maksimalt BYA er satt til 210 m 2 per tomt. Det totale antall fritidsboliger for byggeområde for felt A og B er det samme som er vist i godkjent kommunedelplan. Under vil det beskrives litt nærmere de to nye områdene for fritidsbebyggelse og hvilke konsekvenser planlegger mener disse vil ha. Område A (tomter A1-A9). Nye plasserte tomter i felt A vil etter planleggers syn ikke få uheldige konsekvenser for omgivelsene da de er svært nøye plassert iht. eksisterende terreng. Dette er gjort ved flere befaringer sammen med grunneier, og det har blitt analysert fra ulike vinkler. For eksempel ligger tomtene A1-A4 på naturlige hyller/flate partier, og hvor skjæring/fylling vil bli nesten fraværende. Tomtene A1-A3 er plassert på en slik måte at de ikke vil få fylling i fremkant og nedover lien, noe som kunne blitt et svært fremtredende landskapselement sett fra avstand. De resterende tomtene er plassert på tilnærmet flate områder, og er samtidig noe mer «tilbaketrukket», med mindre innsyn. Selv om tomtene A1-A3 ligger mer fremskutt og med fantastisk utsikt mot Tunhovdfjorden og omkringliggende landskapet, ville de ikke blitt plassert her om de ikke hadde en «bakvegg» i øst som hindrer silhouettvirkning. Planen legger opp til å bevare dette høydedraget mot øst som friluftslivsområde. 27

Tomtene A4-A7 åpner for maksimal utnyttelse av tomter opp til BYA 230 m 2, mens tomt A1-A3 i tillegg åpner for ytterligere BYA 20 m 2 (totalt BYA 250 m 2 ), og opp til tre bygninger pr. tomt. Planlegger mener dette ikke vil medføre negative konsekvenser. Som allerede nevnt er tomtene godt plassert iht. terreng, og ingen av tomtene vil heller medføre negative silhuettvirkninger. Dessuten er det for grunneier viktig at noen av tomtene kan tilbys med større BYA enn de andre tomtene for å kunne tilby fritidsboliger for et bredere publikum. Spesielt tomtene A1-A3 anses for å være meget spesielle, og med premium kvaliteter som kan bidra til at potensielle kjøpere gjerne ønsker å kunne bygge større og flere bygninger på tomten, og med større totalt BYA. Figur 10. Bildet viser plassering av tomt A3 beliggende på et flatt område. Ingen fylling vil være nødvendig i bakkant, ut mot lien. Figur 11. I bakgrunnen mot venstre vil tomtene A1 og A2 plasseres. Høydedraget mot høyre i bilde bevares for å unngå silhouettvirkning. 28

Figur 12. Detaljert kart med ekvidistanse 1 meter viser tomtene A1-A3 beliggende i terrenget. De naturlige «hyllene» (områdene med størst avstand mellom kotene innenfor tomtene) er godt egnede steder for å anlegge fritidsbebyggelse. 29

Område B (tomter B1-B7). Reguleringsplanen åpner for maksimalt utnyttelse av tomter opp til BYA 230 m 2. Det vurderes at dette ikke vil ha noen konsekvenser for omgivelsene, da området ligger i et skogsområde med tett vegetasjon og ingen fare for uheldige fjernvirkninger. Riktignok vil mye av denne vegetasjonen måtte fjernes når veger anlegges, og tomter planeres, men ingen silhuetteffekt vil dannes, da bakgrunnen vil være en li med naturmark. Tomtene er dessuten romslige, og tåler godt maksimalt 40 m 2 ekstra BYA for uthus, garasje eller anneks. Figur 13. Karakteristisk omgivelser i felt B bestående av skog og myrområder. Tomtene vil i dette feltet ligger mer tilbaketrukket. 8.1.2 Veger Det er allerede redegjort for vegenes plassering i terrenget, med konklusjonen at veglinjen skal tilpasses eksisterende terreng i størst mulig grad. Området øst for felt D (parkeringsplassen) vil ha de største terrenginngrepene. Dette blir også det eneste stedet som det er nødvendig å bryte med prinsippene om minst mulig terrenginngrep som skjæring og fylling. Som allerede nevnt ligger dette området tilbaketrukket i skogen, og vil første være synlig for kjørende når man passerer området som blir regulert til lager. De store fordelene med forbedret stigning, spesielt vinterstid, og en bedre horisontalkurvatur med færre svinger, gjør at planlegger mener dette veier opp for det negative aspektet ved et større terrenginngrep. Planlegger mener også at dette ikke vil ha noen negativ konsekvens for området i sin helhet. I tråd med Statens Vegvesen sine merknader vil planen legge vekt på bedre trafikale forhold og sikkerhet med riktig dimensjonering av kryss ved Fv. 120. Søppelcontainere flyttes lenger mot øst, for å holde frisiktsonen fritt for hindringer. 30