Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Like dokumenter
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i resepsjonsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for hudpleiar - Læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i trebåtbyggerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Programområde for fotterapi - Læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i rørleggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

PROGRAMOMRÅDE FOR BLOMSTERDEKORATØR LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2

Det er svakheter ved en eller flere deler av planleggingen. HMS er ivaretatt. Planleggingen er mangelfull og uklar.

Læreplan i veg- og anleggsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i hestefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i industritekstilfaget, fiskereiskapar Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i sjømathandlarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i tømrerfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i reiselivsfaget Tilhører:...

Læreplan i foto og grafikk - valfrie programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Programområde for overflateteknikk - Læreplan felles programfag Vg2

Programområde for børsemakar - Læreplan i felles programfag Vg2

TEORIKURS TREBÅT- BYGGERFAGET

Programområde for matfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i rørleggerfaget Tilhører:...

Programområde for studieførebuande Vg3 innan naturbruk - Læreplan i felles programfag naturforvaltning

VURDERINGSSKJEMA FOR TØMRERFAGET

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

PRAKTISK PRØVE AKTIVITØRFAGET

VURDERING ASFALT FAGET Utlegging og produksjon

Læreplan i butikkslaktarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Vurderingskriterier i BUNADTILVIRKERFAGET

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL VEG- OG ANLEGGSFAGET.

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i veg- og anleggsfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen

Fagprøve i Elektroreperatørfaget

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Vurderingskriterier i Rørleggerfaget for kandidat: Område Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL ASFALTFAGET.

Vurderingskriteriar for TØMRARFAGET

Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ur- og instrumentmaker - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Vurderingskriterium i barne- og ungdomsarbeidarfaget

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL TØMRERFAGET.

Læreplan i sjømatproduksjon Vg3 / opplæring i bedrift

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i design og arkitektur felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Vurderingskriterier i reiselivsfaget

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Programområde for frisør - Læreplan i felles programfag Vg2

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL RØRLEGGERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL DATAELEKTRONIKERFAGET.

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i sjømatproduksjon Tilhører:...

Læreplan i tekstilduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AKT Aktiviseringsfag

OPPLÆRINGSBOK. Opplæring i dataelektronikerfaget. Tilhører:... Utarbeidet 2012 Hallgeir Larsen

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i treduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i chassispåbyggjarfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Fylkeskommunane sitt landssamarbeid. Eksamensrettleiing. - om vurdering av eksamenssvar. LOKALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN SSA1007 Tryggleik og transport

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i horn-, bein- og metallduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

MFG2003 Bransje, fag og miljø

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i IKT-servicefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i kunst og visuelle verkemiddel felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i steinfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Vurderingskriterier i MØBELTAPETSERERFAGET

Transkript:

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjeld frå 01.08.2018 http://www.udir.no/kl06/akt3-02

Føremål Arbeid, aktivitet og opplevingar er viktig for menneske i alle aldrar. På grunn av samfunnsendringar, sjukdom, skade og alder kan mange ha problem med å finne seg til rette i skulen, arbeidslivet og fritida. Ein aktivitør skal vere med og leggje til rette tilbod for ulike brukarar, slik at dei kan oppnå meistring, meining og innhald i livet. Kjernekompetansen i aktivitørfaget er å bidra til eigenaktivitet og utvikling hos andre menneske. Aktivitøren skal medverke til å aktivisere ulike brukargrupper gjennom fysisk og sosial aktivitet, daglege gjeremål, nettverksbygging og kunst- og kulturaktivitetar bygde på handverkstradisjonar. Gjennom opplæringa utviklar lærlingen forståing for estetiske problemstillingar knytte til ulike kulturar, urfolk, tradisjonar og utviklingstrekk i samfunnet. Opplæringa skal medverke til at lærlingen blir kreativ i yrkesutøvinga, utviklar evne til kritisk refleksjon, får respekt for eige og andre sitt fagarbeid og tileignar seg kunnskap om yrkesetiske problemstillingar. I opplæringa skal ein leggje vekt på så vel aktivitetsleiing for grupper og enkeltindivid som på kommunikasjon. Lærlingen skal få forståing for ulike kommunikasjonsmetodar og visuelle og verbale uttrykk. Han/ho skal òg få kunnskap om koordinering av aktivitetar og samhandling i yrkesutøvinga. Opplæringa skal leggje vekt på tilrettelegging av aktivitetar og praktisk skapande arbeid med relevante materiale, reiskapar og teknikkar. Aktivitøren skal kunne finne eigna aktivitetar ut frå funksjonsnivået, behova og interessene til brukaren. I opplæringa skal ein leggje vekt på kunnskap om administrering av aktiviseringsarbeid og tydelege krav som blir stilte til profesjonell yrkesutøving på fagområdet. Aktivitøren skal kunne leie og rettleie frivillige lag, organisasjonar og pårørande som ønskjer å delta i aktivitetar. Det blir gitt opplæring i bruk av digitale verktøy i alle dei tre hovudområda. Aktivitøren skal kunne utføre yrket sitt i tråd med det gjeldande regelverket for helse, miljø og sikkerheit. Opplæringa skal leggje grunnlaget for arbeid i institusjonar, heimar, attføringsbedrifter og organisasjonar som driv med forskjellige former for tilrettelegging av arbeid og aktivitet for ulike brukargrupper. Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittelen er aktivitør. Struktur Aktivitørfaget består av tre hovudområde. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Oversikt over hovudområda: Årssteg Hovudområde Vg3 / opplæring i bedrift Hovudområde Dette hovudområdet omfattar heile aktiviseringsprosessen. Her er det snakk om ulike praktiske aktivitetar som skal vere tilpassa funksjonsevna, behova og interessene til brukarane. Lærlingen skal observere og vurdere føresetnadene og funksjonsnivået til Side 2 av 5

brukarane. Kommunikasjon med og motivasjon av ulike brukargrupper inngår i hovudområdet, og konkretisering av idear og produkt ut frå behova og måla til brukarane høyrer òg med. Bruk av digitale verktøy i aktiviseringsprosessen og åleine som aktivitet inngår i hovudområdet. Lærlingen skal lære seg å følgje det gjeldande regelverket knytt til aktiviseringsarbeidet og formålet til verksemda. Dette hovudområdet omfattar leiing av aktiviseringsarbeidet, inkludert koordinering og samhandling mellom aktivitør, brukarar og samarbeidspartnarar. Det er òg snakk om å leie grupper og aktivitetar i samband med små og store arrangement. omfattar at ein må kunne snakke om og presentere kjernekompetansen i aktivitørfaget og utviklinga i faget i møte med samarbeidspartnarar. Ein må òg kunne formidle kva for moglegheiter aktivitetane og produksjonen gir. Etiske problemstillingar, bedriftslære, kommunikasjon og rettleiing inngår i hovudområdet. handlar om kritisk refleksjon og evaluering av eige arbeid. Lærlingen skal lære seg å følgje det gjeldande regelverket knytt til internkontrollen i verksemda og kvalitetssikring av aktiviseringa. Dette hovudområdet omfattar administrering, kvalitetssikring og dokumentasjon av aktiviseringsarbeidet. Målsetjing og planlegging, kritisk refleksjon og vurdering knytt til aktiviseringsarbeid er ein del av hovudområdet. Lærlingen skal lære å bruke digitale verktøy ved rapportskriving, han/ho skal lære om planarbeid og føring av statistikk og lære å skrive søknader og bestillingar. Kunnskap om prissetjing, marknadsføring og økonomi inngår i hovudområdet. Lærlingen skal lære seg å følgje rutinane og det gjeldande regelverket knytt til personvern og helse, miljø og sikkerheit. Grunnleggjande ferdigheiter Dei grunnleggjande ferdigheitene er integrerte i kompetansemåla. Dei er med på å utvikle fagkompetansen og er derfor ein del av han. I aktivitørfaget forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i aktivitørfaget inneber å kommunisere med brukarane på deira nivå og vere ein lyttande part. Lærlingen må kunne kommunisere med og rettleie frivillige og andre samarbeidspartnarar og kunne leie grupper i samband med ulike arrangement og aktivitetar. Det inneber å informere om arbeid og aktivisering i tverrfaglege team og å motivere og rettleie brukarane i aktiviseringsprosessane. Vidare skal ein kunne reflektere og evaluere sitt eige arbeid i dialog med samarbeidspartnarar. Å kunne skrive i aktivitørfaget inneber å kunne formidle sine eigne meiningar og kunne vurdere og kvalitetssikre arbeidsprosessen. Ein må kunne skrive ulike rapportar, søknader og bestillingar og bruke eit visuelt språk i form av illustrasjonar, skisseteikningar og symbol. Å kunne lese i aktivitørfaget inneber å kunne innhente informasjon om brukarane, forstå faglitteratur, lovtekstar og plandokument og finne eigna litteratur for lesing saman med eller for brukarar. Ein må òg kunne forstå symbol, illustrasjonar og andre uttrykksmåtar. Å kunne rekne i aktivitørfaget inneber å kunne setje opp enkle budsjett, føre rekneskap, rekne ut vekt, volum og mengd, kalkulere pris og utarbeide statistikk og diagram. Digitale ferdigheiter i aktivitørfaget inneber å kunne kommunisere, formidle og innhente informasjon til bruk i faglege nettverk og dokumentere og kvalitetssikre sitt eige arbeid. Å bruke digitale verktøy inneber òg arbeid med aktiviserings- og opplæringsprogram. Ein må kunne oppdatere programvare som er relevant for å utøve aktivitørfaget. Lærlingen må òg Side 3 av 5

kunne å utøve digital dømmekraft ved å følgje reglar for personvern, vise omsyn på nettet, ha evne til etisk refleksjon og hindre uønskte hendingar. Kompetansemål Etter Vg3 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevna, behova og interessene til brukarane og om kva som er eigna aktivitet for den enkelte, setje mål for aktiviseringa og gjennomføre og vurdere aktiviseringsprosessar ut frå funksjonsnivået og ressursane til den enkelte brukaren og måla til verksemda motivere og rettleie brukarar i aktivitetar ved å bruke ulike kommunikasjonsmetodar, både visuelt og verbalt leggje til rette og gjennomføre sosiale, fysiske og kulturelle aktivitetar tilpassa funksjonsevna til brukarane og kva som er mogleg for dei gjennomføre observasjon og vurdere føresetnadene og funksjonsnivået til brukarar i arbeid og aktivitet konkretisere idear og grunngi val av aktivitet og arbeid tilpassa dei fysiske, psykiske og sosiale føresetnadene til ulike brukarar vise korleis bruk av materiale, verktøy og teknikkar kan tilpassast ulike aktivitetar følgje gjeldande regelverk i aktiviseringsarbeidet bruke digitale verktøy i aktiviseringa, både som aktivitet og hjelpemiddel arbeide i tråd med HMS-planen til verksemda og utføre nødvendig førstehjelp leggje til rette, koordinere og leie sosiale, fysiske og kulturelle aktivitetar tilpassa brukarane kommunisere med og rettleie brukarar, pårørande og samarbeidspartnarar i aktiviseringsarbeidet leie og rettleie brukarar og samarbeidspartnarar i ulike aktiviseringstiltak gjere greie for kjernekompetansen i aktivitørfaget og forstå når det er nødvendig med annan kompetanse nytte digitale verktøy for å oppdatere kunnskapen sin om nye aktivitetar og bruke programvare som er relevant i aktiviseringsarbeidet gjere greie for utviklingstrekk i aktivitørfaget presentere og marknadsføre aktivitørfaget i aktuelle forum utføre aktivitørarbeidet i tråd med dei etiske retningslinjene til faget og evaluere sitt eige arbeid delta i arbeidet med internkontroll og kvalitetssikring i samsvar med måla og verdisynet til verksemda administrere og dokumentere aktiviseringsarbeidet i tråd med måla til verksemda gjere greie for og grunngi målet med aktiviseringsarbeidet dokumentere og vurdere verknader av aktiviseringstiltak for brukarane planleggje nye aktivitetar ut frå dokumenterte funksjonsendringar hos brukaren Side 4 av 5

setje opp budsjett og rekne ut materialforbruk og pris på aktivitetar og produkt bruke digitale verktøy i eige arbeid ved planlegging, statistikk og rapportering, marknadsføring og innhenting av relevant informasjon gjere greie for og følgje gjeldande regelverk knytt til aktivitørfaget i tråd med kvalitetssikring, helse, miljø og sikkerheit Vurdering Vg3 aktivitørfaget Føresegner for sluttvurdering: Hovudområde Ordning Alle skal opp til fagprøven, som normalt skal gjennomførast innanfor ei tidsramme på tre arbeidsdagar. Dei generelle føresegnene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova. Side 5 av 5