Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 36/1-3 Presto

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 36/1-3 Dokumentnummer AU-TPD DW ED- Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 60

Søknad om tillatelse til virksomhet etter Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for boring av letebrønn 36/1-3 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: AU-TPD DW ED- Gradering: Distribusjon: Open Utløpsdato: Status Draft Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: 2018-14-06 Forfatter(e)/Kilde(r): Eivind Ølberg, Omhandler (fagområde/emneord): Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for letebrønn 36/3-1 Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Teknisk ansvarlig (organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): TPD D&W IED OFD OPLN, Leder Bore- og Brønnplanlegging Daniela Leite Dato/Signatur: Daniela Leite da Silva Morosov Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur: TPD D&W IED OFD WH, Boreoperasjonsleder Geir Lyklingholm Kristoffer Alfthan Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur: DPN SSU SUS ECSN, Leder SSU Hilde Igeltjørn Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): EXP EE WPE, Oppdragsleder Muriel Tran Van Huu Ansvarlig for utarbeidelse (organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): DPN SSU SUS ECSN, Miljøkoordinator Eivind Ølberg Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): TPD D&W IED OFD, Leder Boring & Brønn Eivind Olsen Security Classification: Open - Status: Final Digitally signed by Daniela Leite da Silva Morosov Date: 2018.07.19 13:44:15 +02'00' Anne Aasland Digitally signed by Kristoffer Alfthan Date: 2018.07.19 14:20:16 +02'00' Digitally signed by Anne Aasland Date: 2018.07.19 14:48:49 +02'00' Dato/Signatur: Angelina Hjelleset Digitally signed by Angelina Hjelleset Date: 2018.07.19 13:53:37 +02'00' Dato/Signatur: Digitally signed by Eivind Eivind Ølberg Ølberg Date: 2018.07.19 12:24:56 +02'00' Dato/Signatur: Alv Sigve Teigen Digitally signed by Alv Sigve Teigen Date: 2018.07.19 13:33:48 +02'00' Page 2 of 60

Innhold 1 Sammendrag... 5 2 Ramme for aktiviteten... 7 3 Generell informasjon... 7 3.1 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn... 7 3.1.1 Målsetting for boreaktiviteten... 9 3.2 Boring og brønndesign for letebrønn 36/1-3... 9 4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks... 13 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier... 13 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 13 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier... 13 4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for... 15 4.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen... 16 4.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for Transocean Spitsbergen... 17 4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn... 18 4.5 Sementkjemikalier for letebrønn... 18 4.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn... 19 4.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for Transocean Spitsbergen... 19 4.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 20 4.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann... 21 4.8 Utslipp av borekaks... 21 5 Planlagte utslipp til luft... 22 5.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn... 22 6 Avfallshåndtering... 23 6.1 Håndtering av borekaks... 23 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 23 7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på Transocean Spitsbergen... 24 8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning for letebrønn... 25 8.1 Introduksjon... 25 8.1.1 Aktivitetsbeskrivelse... 25 9 Miljørisikoanalyse... 27 9.1 Analysegrunnlag... 27 9.1.1 Akseptkriterier i miljørisikoanalysen... 27 9.1.2 Utblåsningsrater og varigheter... 27 9.1.3 Oljetype... 28 9.2 Resultater fra oljedriftsimuleringer... 28 Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 60

9.3 Resultater fra miljørisikoanalysen... 31 9.3.1 Miljørisiko for sjøfugl på åpent hav... 32 9.3.2 Miljørisiko for sjøfugl ved kysten... 33 9.3.3 Miljørisiko for sjøpattedyr... 35 9.3.4 Miljørisiko for fisk... 36 9.3.5 Miljørisiko for strandhabitat... 36 9.3.6 Kolonispesifikke analyser... 38 9.3.7 Konklusjon av miljørisikoanalyse... 40 10 Beredskapsanalyse... 41 10.1 Formål og metodikk... 41 10.2 Analysegrunnlag... 42 10.2.1 Utslippsscenarier... 42 10.2.2 Oljens egenskaper... 42 10.2.3 Mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering... 43 10.2.4 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer... 45 10.2.4.1 Operasjonslys... 45 10.2.4.2 Bølgeforhold... 46 10.2.4.3 Bølger i kystsonen... 47 10.2.5 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger... 48 10.2.6 Influensområder og stranding... 50 10.3 Resultat... 51 10.3.1 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 1 og 2... 51 10.3.2 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 3 og 4... 52 10.3.3 Beredskapsbehov og beredskapskrav for barriere 5... 52 10.3.4 Bruk av kjemisk dispergering... 53 10.4 Deteksjon av olje og overvåkning av olje under oljevernaksjoner... 54 10.5 Konklusjon beredskapsanalyse... 54 11 Referanser... 56 Vedlegg A... 57 Vedlegg B... 59 Security Classification: Open - Status: Final Page 4 of 60

1 Sammendrag Letebrønnen 36/1-3 skal bores i Nordsjøen. Vanndybden på borelokasjon er ca 230 m. Korteste avstand til land er 29,5 km (skjæra Sendingane nordvest for Ytterøyane fyr i Flora kommune) og avstand til nærmeste større landområde er 38,5 km (Frøya i Bremanger kommune). Boringen har planlagt oppstart medio november 2018. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen Det er ingen indikasjoner på koraller i området fra gjennomført Site survey. Havbunn sedimentene består av veldig løs, til médium tett siltholdig sand med en del leire. Tallrike steinblokker, opp til 2,8 meter i høyde finnes i området. Disse finnes i ansamlinger ofte i kanten av større plogmerker fra isfjell som går gjennom området. Gassledningen til Nyhamna passerer borelokasjon 2,4 km øst for borelokasjon. Brønn 36/1-3 er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullet og vannbasert borevæske i 17 ½", 12 ¼" seksjonen og 8 ½"- seksjonene. Det søkes i tillegg om en opsjon for boring av 12 ¼ og 8 1/2" seksjonene med oljebasert borevæske. Senere detaljplanlegging av brønnen kan føre til at en må skifte til oljebasert borevæske i de to nederste seksjonene. Det søkes også om en opsjon for boring av et sidesteg for brønnene. Muligheten for å påtreffe grunn vannstrømning er hensyntatt både i boreplan og brønndesign, samt ved valg av bore- og sementeringskjemikalier. Equinor vurderer at miljørisiko for letebrønn 36/1-3 er akseptabel. Den høyeste beregnede miljørisiko for brønnen er 56 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier i skadekategori Alvorlig. Det er beregnet for alkekonge (pelagisk sjøfugl) om høsten (november). Kystnært vil konsekvensene være størst for havhest om våren og sommeren og ærfugl, svartand og havsule om høsten og vinteren. Miljørisikoen for de kystnære resursene er lavere (< 18 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for sjøfugl og < 8,1% for sel og strandhabitat). Det er ingen sannsynlighet for reduksjon i årsklasserekruttering eller målbar skade for norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk. Det er 0,2% overlapp mellom influensområde i vannkolonne og gyteområde for øyepål om våren. Det er gjennomført kolonispesifikke MIRA-beregninger for pelagiske overflatebeitende og dykkende arter og kystnære overflatebeitende arter ved Runde. For alle tre økologiske grupper er sannsynligheten for miljøskade høyere og forskjøvet mot skadekategorier med lengre restitusjonstid sammenlignet med datasettene for kyst og åpent hav. Sammenligner man gjennomsnittlig sannsynlighet for miljøskade for hekkesesongen (mars - august) er høyeste miljørisiko for de tre gruppene 68% ( av akseptkriteriet for alvorlig skade). Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 36/1-3 er oppsummert i Tabell 10-14. Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 8 timer. Viskositeten til Gjøa olje er lav, spesielt ved vanntemperatur på rundt 15 C (sommeren og deler av høsten). Det settes krav til at NOFO-systemene skal ha dispergeringsmiddel om bord. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 4 kystsystem og 4 fjordsystem med responstider på 2 døgn om høsten og 3 døgn om vinteren. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 4 strandrenselag med responstider på 5 10 døgn, avhengig av hvilket prioritert område oljen driver mot. Equinor samarbeider med NOFO for å planlegge for en robust beredskap i kyst- og strandsonen for kystnære boringer. Kapasiteten for kystberedskapen er betydelig økt de senere år. I tillegg til utstyr ved depoter langs kysten har NOFO avtale med 60 kystnære fartøyer, som er øvet og trent for kystnære oppsamlingsaksjoner. NOFO har også avtaler med terminalene Kårstø, Sture, Mongstad, Nyhamna og Melkøya som har fartøy og personell som er trent og kan mobiliseres Security Classification: Open - Status: Final Page 5 of 60

for kystnære aksjoner. Fra høsten 2018 vil NOFO også ha høyhastighetssystemer (MOS Sweeper) tilgjengelig på baser langs kysten. Disse vil være operative med trent mannskap for å bistå i kystnære aksjoner ved behov. Flere tiltak er under vurdering for å øke robustheten i kystberedskapen. Fremskutt depot er ikke vurdert som formålstjenlig siden de prioriterte områdene langs kysten ofte mangler infrastruktur. En kombinasjon av god fjernmåling, som gir oversikt over hvor oljen er, og gode logistikkavtaler for å flytte utstyret etter behov, er vurdert som en bedre løsning enn å etablere depoter der utstyr låses opp ved enkeltlokasjoner med dårlig eller manglende infrastruktur. NOFO vil ha på plass en avtale for tilgang på kystnære tankere til mellomlagring av emulsjon innen 36/1-3 skal bores. Security Classification: Open - Status: Final Page 6 of 60

2 Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette. 3 Generell informasjon 3.1 Beliggenhet, lisensforhold og målsetting for letebrønn Letebrønn 36/1-3 er planlagt i posisjon 61º48 14.14 N og 4º06 53.41 Ø. Brønnen er lokalisert på Måløyskråningen, ca. 35 km fra fastlands Norge. Et områdekart for den planlagte brønnen sammen med referansebrønn er vist i Figur 3.1. Vanndypet på borelokasjon er ca. 230 m MSL. Brønnlokasjonen befinner seg i lisens PL885. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen. Det er ingen indikasjoner på koraller i området fra gjennomført Site survey. Havbunn sedimentene består av veldig løs, til médium tett siltholdig sand med en del leire. Tallrike steinblokker, opp til 2,8 meter i høyde finnes i området. Disse finnes i ansamlinger ofte i kanten av større plogmerker fra isfjell som går gjennom området. Gassledningen til Nyhamna passerer borelokasjon 2,4 km øst for borelokasjon. Security Classification: Open - Status: Final Page 7 of 60

Figur 3.1 Kart over PL885 med prospektlokasjon Security Classification: Open - Status: Final Page 8 of 60

Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL885: Selskap Prosentandel Equinor Energy AS (operatør) 20 % Wellesley 30 % Capricorn 30 % Petoro AS 20 % 3.1.1 Målsetting for boreaktiviteten Primært formål med letebrønn 36/1-3 er å påvise minste økonomiske volum av hydrokarboner i prospektet (Agatformasjonen). prospektet ligger på Måløy Skråningen i nordlige del av Nordsjøen, blokk 36/1, vest av Agatfunnene i blokk 35/3. Letebrønn 36/1-3 er planlagt i posisjon 61º48 14.14 N og 004º06 53.41 Ø, og blir den første brønnen som skal bores i lisens PL885. Brønn 36/1-3 er planlagt boret til ca. 2930m TVD MSL. 3.2 Boring og brønndesign for letebrønn 36/1-3 Brønn 36/1-3 er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullet og vannbasert borevæske i 17 ½", 12 ¼" seksjonen og 8 ½"- seksjonene. Det søkes i tillegg om en opsjon for boring av 12 ¼ og 8 1/2" seksjonene med oljebasert borevæske. Senere detaljplanlegging av brønnen kan føre til at en må skifte til oljebasert borevæske i de to nederste seksjonene. Figur 3.2 viser brønnskisse for letebrønnen. Det søkes også om en opsjon for boring av et sidesteg for brønnene. Muligheten for å påtreffe grunn vannstrømning er hensyntatt både i boreplan og brønndesign, samt ved valg av bore- og sementeringskjemikalier. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1 og opsjon for oljebasert borevæske er vist i tabell A.2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på tabell 3.2. Alle dyp er målt fra boredekksnivå på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 230 m MSL. 26 x 42 - brønnseksjon Den øverste hullseksjonen er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36 lederør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert. Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 60

17 ½ brønnseksjon Et RMR-system (Riserless Mud Recovery) vil bli installert over 36" lederøret. Dette gir mulighet for å bore 17 1/2" hullseksjon med en oppveid borevæske, som ved retur fra brønnen sirkuleres tilbake til riggen i et eget rør- og pumpesystem. Derigjennom kan en kontrollere bunnhullstrykket og unngå potensiell grunn vannstrømning. Denne seksjonen er planlagt å bores med et vannbasert borevæskesystem. 20 x 13 3/8 foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks vil bli returnert til overflaten via RMR system, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. 12 ¼" brønnseksjon Denne seksjonen er planlagt å bores med et vannbasert borevæskesystem. 9 5/8 lederør blir kjørt og sementert. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. I tilfelle opsjon for oljebasert borevæske blir utøvd i seksjonen, vil borekaks bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. 8 ½" brønnseksjon Denne seksjonen er planlagt å bores med et vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sluppet over bord. I tilfelle opsjon for oljebasert borevæske blir utøvd i seksjonen, vil borekaks bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. Sidesteg 36/1-3 A Dersom det påvises en hydrokarbon-ned-til situasjon i reservoarmålet i hovedbrønnen, er det ønsket å ha muligheten til å bore et nedflanks sidesteg for å påvise økte volumer i prospektet, samt å finne hydrokarbon-vannkontakt. Det søkes dermed om en opsjon på å bore et slikt sidesteg. 8 ½" seksjonen i hovedbrønnen vil da plugges tilbake. Sidesteget planlegges boret som en 12 ¼ og 8 ½" seksjon med et vannbasert borevæskesystem, med opsjon for å bruke et oljebasert borevæskesystem tilsvarende som for hovedløp. 12 ¼" brønnseksjon Denne seksjonen er planlagt å bores med et vannbasert borevæskesystem. En avboringsrampe settes i 13 3/8" foringsrør og en 12 ¼" hullseksjon blir boret. 9 5/8 lederør blir kjørt og sementert tilbake. Borekaks vil bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. I tilfelle opsjon for oljebasert borevæske blir utøvd i denne seksjonenen, vil borekaks bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. 8 1/2"-brønnseksjon En 8 ½" seksjon er planlagt ned til brønnens totale dyp før nødvendig datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake. Denne seksjonen er planlagt å bores med et vannbasert borevæskesystem, med opsjon for et oljebasert borevæskesystem. I tilfelle opsjon for oljebasert borevæske blir utøvd i denne seksjonen, vil borekaks bli returnert til overflaten via innretningens stigerør, separert over shaker og sendt til land for behandling. Security Classification: Open - Status: Final Page 10 of 60

Figur 3.2 Brønnskisse for letebrønn Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 60

Tabell 3.2: Letebrønn med oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks. Hullseksjon Dybde m (MD) Seksjonslengde Type Utslipp av borevæske til sjø Kaks generert Kakshåndtering (fra-til) [m] [m 3 ] [m 3 ] [tonn] 42" 230-291 61 17.5" 12 1/4 " (opsjon for OBS) 8 1/2" (opsjon for OBS) 291-1105 1105-2497 2497-2972 SW Polymer Mud Sweeps/Displ. Mud/kill mud 354 55 164 utslipp til sjø 814 KCl/gem/pol WBM 1833 126 379 utslipp til sjø 1392 475 P&A - - sidesteg 12 1/4 " (opsjon for OBS) sidesteg 8 1/2" (opsjon for OBS) 1020-2664 2664-3266 1644 602 sidesteg P&A - - KCL/gem/Pol WBM (Opsjon med olje basert slam) KCL/gem/Pol WBM (Opsjon med olje basert slam) KCL/gem/Pol WBM (Opsjon med olje basert slam) KCL/gem/Pol WBM (Opsjon med olje basert slam) KCL/gem/Pol WBM (Opsjon med olje basert slam) KCL/gem/Pol WBM (Opsjon med olje basert slam) 323 / 0 106 318 71 / 0 17 52 192 / 0 - - 101 / 0 125 375 90 / 0 22 66 225 / 0 - - Totalt 4988 2187 / 3189 451 1354 utslipp til sjø / (opsjon til land) utslipp til sjø / (opsjon til land) utslipp til sjø / (opsjon til land) utslipp til sjø / (opsjon til land) utslipp til sjø / (opsjon til land) utslipp til sjø / (opsjon til land) Security Classification: Open - Status: Final Page 12 of 60

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks 4.1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals. Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. 4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnene. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for Transocean Spitsbergen. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør. 4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier og kjemikalier i lukket system. Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av som beskrevet i kapittel 3. Worst case doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Transocean Spitsbergen. Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av: Bore- og brønnkjemikalier Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler Utboret kaks Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 60

Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen. Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 4.3.3. Tabell 4.1 Samlet omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Kjemikalietype Omsøkt forbruk [tonn] Omsøkt utslipp til sjø [tonn] Total mengde grønt stoff 3676 1407 Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 610 92 Total mengde gult Y2 stoff 15 0,002 Total mengde rødt stoff 43 0,000 Security Classification: Open - Status: Final Page 14 of 60

4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder for Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde. Tabell 4.2 Letebrønn med estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder Forbruk stoff i grønn kategori (kg) Utslipp stoff i grønn kategori (kg) Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategor i (kg) Utslipp stoff i rød kategor i (kg) Forbruk stoff i sort kategor i (kg) Bruksområde/tillatelseskategor i 104 og 100 101 102 10 3 104 og 100 101 10 2 10 3 46260 1409 Anslått i OBM 908617 0 22476 8 1 0 0 0 0 0 22058 0 0 149139 134710 Anslått i VBM 1 1 90796 0 0 0 83606 0 0 0 0 0 0 124321 Anslått i sementkjemikalier 4 27440 11465 8529 441 0 45 43 2 0 0 0 0 Anslått i riggkjemikalier 32598 32597 7001 1383 0 0 6734 138 3 0 0 0 0 0 Anslått mengde andre bore og brønnkjemikalier 0 0 5978 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 23282 0 17718 367582 140713 47251 1453 142 Sum kjemikalier 0 7 137716 9 2 0 90386 5 2 0 45340 0 17718 Security Classification: Open - Status: Final Page 15 of 60

4.3.2 Planlagt brukte kjemikalier for brønnen En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Produktene som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper. Vannbasert borevæske: Produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier der eneste gule produkt er GEM GP. Dette er et enkelt glykol produkt og brukes som et formasjonsstabilliserende middel. I tillegg er det tatt høyde for bruk av en liten mengde skumdemper som er i gul Y1 kategori. Oljebasert borevæske (opsjon): Totalt seks gule kjemikalier er planlagt benyttet. Duratone E er i gul Y2 klasse og trengs for filter tap kontroll og hjelper til med å stabilisere borevæska. Det er også planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (Geltone II). Dette er viktig for viskositeten og å hindre tap av borevæske under boringa. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av oljebasert borevæske. Sementkjemikalier: Det planlegges å bruke åtte kjemikalier i gul kategori. Halad 350L er eneste produkt i gul Y2-kategori og er nødvendig for å redusere faren for tap av sement under pumpejobber. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt. Riggkjemikalier: Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ingen riggkjemikalier er i Y2-kategori. Security Classification: Open - Status: Final Page 16 of 60

4.3.3 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer for Transocean Spitsbergen Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Transocean Spitsbergen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 41000 liter som omfatter normalt årlig forbruk samt en opsjon på å benytte ytterligere 16000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av et større system. De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon. I brannskumanlegg på Transocean Spitsbergen brukes det fluorfrie brannskummet Re-Healing RF1, 1% fra Solberg Scandinavia AS. Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering Estimert årlig forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori ( kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Svart 3000 0 6,5 93,5 0 0 195 2805 0 0 Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Svart 3000 0 8,2 91,8 0 0 246 2754 0 0 Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Svart 16000 0 6 94 0 0 960 15040 0 0 Shell Tellus S2 V 46 Hydraulikkolje Svart 3000 10,6 89,4 0 0 316,58 2683,4 0 0 Opsjon ved utskiftning* Hydraulikkolje/væske Svart 16000 0 100 16000 0 0 0 Sum 41000 17718 23282 0 0 *Det er konservativt søkt om tillatelse til forbruk av 100 % svart stoff i tilfelle det skulle være ønskelig å bytte til et annet produkt ved en totalutskiftning av væsken på et større hydraulisk system. Per i dag er det ikke planlagt å bytte til andre produkter. Security Classification: Open - Status: Final Page 17 of 60

4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk for letebrønn 26 x 42 seksjon vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjon vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt/polymer vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). 17 1/2" hullseksjon vil bli boret med RMR-system (Riserless Mud Recovery) og med et KCl/glykol vannbasert borevæskesystem. Borekaks vil bli returnert til overflaten via RMR system, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk. RMR-system er planlagt på grunn av risiko for grunn vannstrømning. Borevæsken vil hovedsakelig bestå av grønne PLONOR produkter. Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et KCl/glykol vannbasert borevæskesystem for 12 ¼ og 8 ½ seksjonene. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Formasjonene disse seksjonene skal bores igjennom er også kjent for å kunne reagere med vann. Dette kan gi risiko for ustabile hull ved boring med vannbaserte borevæskesystemer. Dermed vil bruk av oljebasert borevæske være risikoreduserende i forhold til stabilisering av formasjonen. Det er derfor også søkt om opsjon for oljebasert borevæske for 12 ¼ - og 8 ½"-seksjonene, både i hovedbrønn og sidesteg. Endelig valg av borevæske vil bli en del av den videre brønntilvirkningsprosessen, basert på et totalt risikobilde. 4.5 Sementkjemikalier for letebrønn Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av hovedbrønn. Bruk av skumsement er planlagt ved installasjon av 13 3/8" foringsrør for å hindre inntrengning av potensielt grunt vann i sementens herdeperiode, skulle potensialet for grunn vannstrømning være tilstede. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under: Lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum Overflaterør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Forings- og avhengningsrør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Tilbakepluggingsvolum: 200 % av teoretisk volum for å inkludere mulig sidesteg Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling. Security Classification: Open - Status: Final Page 18 of 60

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man: Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk. 4.6 Beredskapskjemikalier for letebrønn Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå. En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1 4.7 Riggkjemikalier, tørrbulk og oljeholdig vann for Transocean Spitsbergen Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. Vaskekjemikalier Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel per brønn er gitt i App. A tabell A-4. Gjengefett Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske. En oversikt over gjengefett per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4. Security Classification: Open - Status: Final Page 19 of 60

BOP-væske BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration). En oversikt over BOP-væsker per brønn er gitt i Vedlegg A tabell A-4. 4.7.1 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement. Security Classification: Open - Status: Final Page 20 of 60

4.7.2 Drenasje- og oljeholdig vann Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte skitne områder inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggens sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling. 4.8 Utslipp av borekaks Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 36/1-3 er vist i tabell 3.2. Security Classification: Open - Status: Final Page 21 of 60

5 Planlagte utslipp til luft 5.1 Utslipp ved kraftgenerering ved boring av letebrønn Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Transocean Spitsbergen er estimert til 42 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 55 døgn inklusiv boring av sidesteg. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring er gitt i tabell 5.1 og 5.2. Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx-utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet. Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per døgn og totalt for den planlagte operasjonen Dieseldrevne motorer Forbruk og utslipp per døgn Diesel CO 2 NO x nmvoc SO x Mengde forbrukt OLF Faktor Utslipp Særavgiftsforskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslippsfaktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] 42 3,17 133 0,053 2 0,005 0,2 0,000999 0,042 Anslått for 55 døgn 2310 3,17 7323-122 - 12-2,308 Tabell 5.2 Estimert utslipp til luft av CH4 og mnvoc for den planlagte operasjonen Kilde nmvoc [tonn/brønn] Utslippsfaktor CH4 [tonn/brønn] Estimert utslipp nmvoc [tonn] CH4 [tonn] Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,25 0,25 0,25 0,25 Security Classification: Open - Status: Final Page 22 of 60

6 Avfallshåndtering Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem. Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 6.1 Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. All oljebasert borekaks sendes til land for avfallsbehandling 6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø. Security Classification: Open - Status: Final Page 23 of 60

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp på Transocean Spitsbergen For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen: Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø Tankkapasitet for oljeholdig vann Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø Security Classification: Open - Status: Final Page 24 of 60

8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning for letebrønn 8.1 Introduksjon Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning og hvilke forutsetninger disse er gjort på. Det gis også et sammendrag av miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen utført for 36/1-3. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en helårlig skadebasert analyse og er utført av Acona [1]. Beredskapsanalysen er utført av Acona iht. Equinors metode for beredskapsdimensjonering. Analysene er gjennomført i samsvar med Styringsforskriftens paragraf 17, Aktivitetsforskriftens paragraf 73 og Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) [2] og veileder for miljørettede beredskapsanalyser [3]. Før det gås inn på miljørisiko og de planlagte tiltakene for oljevern, presenterer vi et sammendrag av de viktigste parameterne i analysene. 8.1.1 Aktivitetsbeskrivelse Letebrønnen 36/1-3 skal bores i Nordsjøen. Vanndybden på borelokasjon er 230 m. Korteste avstand til land er 29,5 km (skjæra Sendingane nordvest for Ytterøyane fyr i Flora kommune) og avstand til nærmeste større landområde er 38,5 km (Frøya i Bremanger kommune) (Figur 8-1). Boringen har planlagt oppstart medio november 2018. Brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen. Riggen har dynamisk posisjonering (DP) med thrustere, men på grunn av vanndyp og sannsynlighet for boring vinterstid, evalueres muligheten til å ankre opp under boreoperasjonen. Hovedformålet med letebrønn 36/1-3 er å undersøke hydrokarbonforekomster i formasjonen Agat. Forventet oljetype er en olje med fluidegenskaper tilsvarende Gjøa. Fakta om letebrønnen er oppsummert i Tabell 8-1. Tabell 8-1. Basisinformasjon for letebrønn 36/1-3. Letebrønn 36/1-3 Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 61 48''N, 04 06'Ø Vanndyp 230 m Borerigg Transocean Spitsbergen Planlagt boreperiode Q4 2018 Sannsynlighet for utblåsning 1,38 10-4 Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 10/90 Overflate: 1340 m 3 /døgn Vektet utblåsningsrate Sjøbunn: 1340 m 3 /døgn Totalt: 1340 m 3 /døgn Oljetype (tetthet) Gjøa olje (836 kg/m 3 ) Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av avlastningsbrønn) 56 døgn Security Classification: Open - Status: Final Page 25 of 60

Figur 8-1. Lokasjon for letebrønn 36/1-3 avstand til land er 29,5 km. Security Classification: Open - Status: Final Page 26 of 60

9 Miljørisikoanalyse Equinors tilnærming til miljørisiko er basert på hovedprinsippet om at: "Restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare bestanden skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Miljørisiko uttrykkes ved at det beregnes en sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder. Skadepotensialet er delt inn i kategorier som angir hvor lang tid en art vil trenge til å restituere seg til det normale etter en ulykke. Graden av skade er inndelt i fire kategorier: mindre miljøskade (<1 års restitusjonstid), moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid), betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) og alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid). Miljørisikoen er vist som prosentandel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene i hver av skadekategoriene mindre, moderat, betydelig og alvorlig. 9.1 Analysegrunnlag 9.1.1 Akseptkriterier i miljørisikoanalysen I analysen av miljørisiko knyttet til boringen av letebrønn 36/1-3 benyttes Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 9-1). Tabell 9-1. Equinors akseptkriterier for miljørisiko. Miljøskade Varighet av miljøskade Operasjonsspesifikk risiko per operasjon: Mindre 1 måned 1 år < 1 x 10-3 Moderat 1 3 år < 2,5 x 10-4 Betydelig 3-10 år < 1 x 10-4 Alvorlig < 10 år < 2,5 x 10-5 Enklere uttrykt betyr dette at Equinors akseptkriterier for miljøskade ved leteboring er: 1 mindre miljøskade for hver 1000 leteboring 1 moderat miljøskade for hver 4000 leteboring 1 betydelig miljøskade for hver 10 000 leteboring 1 alvorlig miljøskade for hver 40 000 leteboring. 9.1.2 Utblåsningsrater og varigheter Rate- og varighetsfordelingen for letebrønn 36/1-3 er presentert i Tabell 9-2. Vektet utblåsningsrate for letebrønn 36/1-3 er 1340 m 3 /d for både sjøbunn- og overflateutblåsning. Vektet varighet er 15,5 døgn for sjøbunnutblåsning og 11,3 døgn for overflateutblåsning. Tid for boring av avlastningsbrønn er basert på operasjonelle og brønnspesifikke forhold og inkluderer tid til avgjørelser, mobilisering av rigg, transitt, oppankring, boring, geomagnetisk styring og dreping av brønnen. For 36/1-3 er maksimal utblåsningsvarighet beregnet til 56 døgn. Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 60

Tabell 9-2. Utblåsningsrater og varighet med tilhørende sannsynligheter for letebrønnen. Utslippslokasjon Fordeling overflate/ sjøbunn Overflate 0,10 Sjøbunn 0,90 Rate Sannsynlighetsfordeling - varighet (Sm 3 /d) 2 5 14 35 56 Sanns. rate 100 0.2 800 0,522 0,189 0,140 0,046 0,103 0.2 2500 0.4 100 0.2 800 0,404 0,188 0,179 0,076 0,154 0.2 2500 0.4 9.1.3 Oljetype Equinor forventer, gitt at det skulle finnes hydrokarboner i 36/1-3, at dette vil være olje med tilsvarende egenskaper som Gjøa. Gjøa kan karakteriseres som en delvis biologisk nedbrytbar medium lett råolje (naftenske egenskaper) eller som en middels lett parafinsk råolje med høyt innhold av de letteste hydrokarboner. Oljen har lavt asfalten- og voksinnhold sammenlignet med andre oljer på norsk sokkel. Oljen har lavt stivnepunkt (temperaturen der en olje ikke lenger er flytende) og tilflyt av olje/emulsjon forventes ikke å være noen utfordring. Høy fordampning tidlig etter et utslipp resulterer i økt asfalten- og voksinnhold, noe som er med på å stabilisere vann-i-olje-emulsjon. Olje ved Gjøa er vist å danne lavviskøse emulsjoner med relativ lavt maksimum vannopptak (54 vol % og 73 vol % under hhv. sommer- og vinterforhold). Forventet levetid på sjøen er mindre enn 1 døgn ved vindstyrker på 10-15 m/s. Oljedriftsimuleringene for letebrønnen 36/1-3 er utført med Gjøa olje. Samme oljetype er også benyttet for dimensjonering av beredskap. Gjøa olje har potensiale for bruk av dispergeringsmidler, og dette beskrives nærmere i beredskapsanalysen. Egenskaper som påvirker forvitring av olje på sjø og dermed er sentral for beredskapsplanlegging er oppstilt i Tabell 9-3. En beskrivelse av oljens potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering er gitt i Kapittel 10.2.3. Tabell 9-3. Egenskaper for oljetypen Gjøa. Parameter Gjøa olje [4] Oljetetthet (kg/m 3 ) 836 Maksimalt vanninnhold (vol %) 56 (5 ºC) / 73 (15 ºC) Voksinnhold (vekt %) 1,5 Asfalteninnhold (harde) (vekt %) 0,03 Viskositet, fersk olje (cp) 9 (5 ºC) / 5 (15 ºC) 9.2 Resultater fra oljedriftsimuleringer Oljedrift og forvitring av oljen er modellert med modellen OSCAR (MEMW versjon 8.0.1). Strøm- og vinddata som er benyttet i analysen er henholdsvis SVIM (2007-2016) og NORA10 (2007-2016). Det er modellert for værforhold gjennom Security Classification: Open - Status: Final Page 28 of 60

hele året og 30 scenarier av utslippsdyp, rater og varigheter. Totalt er det modellert 6480 enkeltsimuleringer. Influensområdene for olje på havoverflaten, i vannkolonnen og akkumulert på strandlinjen består av alle 10 x 10 km kartruter som har mer olje enn en viss grenseverdi i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene. Grenseverdiene som er benyttet er 0,01 tonn/km 2 for sjøoverflaten, 100 ppb THC (Total Hydrocarbon Concentration) for vannkolonnen, og 0,01 tonn/km for strandlinjen. Influensområdene er basert på alle utblåsningsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Effekt av oljevernberedskap er ikke inkludert i oljedriftsmodelleringen. Influensområder for sjøbunns- og overflateutblåsninger fra letebrønn 36/3-1 er illustrert i Figur 9-1. Influensområdene på sjøoverflaten dekker store deler av Norskehavet og strekker seg opp til Trøndelag og Nordland. Området med mer enn 50% sannsynlighet for treff av antatt skadelige oljemengder for sjøfugl og sjøpattedyr berører ikke kysten og har betraktelig mindre utstrekning. Influensområdene på strandlinjen strekker seg mer eller mindre sammenhengende langs kysten fra Sognefjorden i sør til Frøya- og Froan i nord. Ingen strandruter har mer enn 50% sannsynlighet for treff av skadelig mengder olje. Influensområdene for vannkolonnen er små og dekker fra 0 til 3 kartruter, lokalisert nær brønnlokasjonen. Områdene i Figur 9-1 er beregnet fra alle utblåsningsscenarioene. For flere detaljer og illustrasjoner av influensområder beregnet separat for overflate- og sjøbunnsutblåsninger, samt illustrasjon av en enkelt hendelse henvises det til miljørisikoanalysen utført for brønnen [1]. Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 60

Figur 9-1. Statistiske influensområder for letebrønn 36/3-1. Figurene viser sannsynlighet for treff av olje på sjøoverflaten, strandlinjen og i vannkolonnen forutsatt en utblåsning (overflate og sjøbunn) fra brønnlokasjonen. Brønnlokasjonen er markert med en rød firkant. Figurene viser ikke område som vil bli berørt av en enkelt hendelse. Strandingsstatistikken for all oljeberørt kyst viser sannsynlighet for stranding på mellom 42% og 55%, med lavest sannsynlighet om vinteren og høyest sannsynlighet om sommeren. Korteste drivtider er mellom 2,6 og 3,9 døgn og størst Security Classification: Open - Status: Final Page 30 of 60

strandet mengder oljeemulsjon er mellom 1 267 og 3 583 tonn (representert ved de respektive 95-persentilene) (Tabell 9-4). Fem av Equinors 35 prioriterte områder har mer enn 5 % sannsynlighet for stranding i minst en av sesongene (Tabell 9-5). Sannsynlighet for stranding varierer fra 0% til 40%, med høyest sannsynlighet for stranding ved Frøya og Froan om høsten. Korteste drivtid er 5,7 døgn til Runde og størst strandet mengde oljeemulsjon er 484 tonn i Frøya og Froan (representert ved deres respektive 95-persentiler). Tabell 9-4. Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til land for letebrønnen 36/1-3 gitt en utblåsning (overflate og sjøbunn) (95-persentiler). Periode Korteste drivtid (døgn) Maksimal strandet mengde (tonn) Vinter (des-feb.) 3,9 1 655 Vår (mars-mai) 3,7 1 444 Sommer (juni-aug.) 3,6 3 583 Høst (sept.-nov) 2,6 1 267 Hele året 3,4 1 981 Område Tabell 9-5. Strandingsmengder med oljeemulsjon og kortest drivtid til Equinors prioriterte områder for letebrønnen 36/1-3 gitt en utblåsning (overflate og sjøbunn) (95-persentiler). Korteste drivtid (døgn) Maksimal strandet mengde (tonn) Vinter Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Frøya og Froan 16,6 23,7 14,3 10,2 115 47 484 198 Runde 10,1 7,3 5,7 5,8 58 129 434 110 Smøla 14,9 16,9 13,3 9,5 68 38 259 87 Sverslingsosen - Skorpa 10,1 12,2 10,1 14,6 46 64 33 13 Sandøy - 43,1 16,1-0 5 40 0 9.3 Resultater fra miljørisikoanalysen Miljørisiko uttrykkes som beregnet skade på bestander eller kystområder gitt et utslipp kombinert med sannsynlighet for utblåsning. For bestander; sjøfugl (åpent hav og ved kysten), sjøpattedyr og fisk presenteres risikoen på bestandsnivå mens for kysthabitat presenteres strandrutene (10 10 km) med høyest utslag. Miljørisikoen presenteres per måned. Risikoen presenteres som prosentvis andel av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier. For fiskebestander der det ikke finnes egnet datasett for å utføre en skadebasert MIRA gjøres det en eksponeringsbasert analyse. Det er benyttet nyeste oppdaterte datasett for verdifulle økosystemkomponenter (VØK). Miljørisiko er beregnet uten å ta hensyn til konsekvensreduserende effekt av oljevern. Security Classification: Open - Status: Final Page 31 of 60

9.3.1 Miljørisiko for sjøfugl på åpent hav For sjøfugl på åpent hav er utslagene størst for alkekonge og lomvi. Alkekonge i perioden november til mars og lomvi i perioden april til oktober (Figur 9-2). Høyeste miljørisiko for hver av de fire skadekategoriene er presentert punktvis under: 56 % i kategori Alvorlig for alkekonge (november) 36 % i kategori Betydelig for alkekonge (november) 24 % i kategori Moderat for havsule (november og desember) 5 % i kategori Mindre for krykkje (november) og havsule (juli-oktober) For alle arter er det Norskehavsbestanden som har høyest miljørisiko. Det bemerkes at alkekonge er en høyarktisk art som hekker i Canada, Grønland, Svalbard og Russland. Resultatene for denne arten vurderes å gi et konservativt bilde av miljørisikoen. For flere detaljer se kapittel 5.1 i miljørisikoanalysen [1]. Miljørisiko for sjøfugl på åpent hav er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle måneder og skadekategorier. Security Classification: Open - Status: Final Page 32 of 60

Figur 9-2. Miljørisiko for sjøfugl på åpent hav vist som andel av akseptkriteriet for bestanden med høyeste utslag i hver skadekategori. NH = Norskehavsbestand. 9.3.2 Miljørisiko for sjøfugl ved kysten For sjøfugl ved kysten er utslagene størst for havhest, svartand, havsule og ærfugl. Havhest i perioden august til april, svartand i perioden november til februar, havsule i mars og oktober og ærfugl i september (Figur 9-3). Høyeste miljørisiko for hver av de fire skadekategoriene er presentert punktvis under: Security Classification: Open - Status: Final Page 33 of 60

0% i kategori Alvorlig 6% i kategori Betydelig for havhest (juli) 18% i kategori Moderat for havhest (august) 4% i kategori Mindre for havhest (august) Miljørisiko for sjøfugl ved kysten er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle måneder og skadekategorier. Figur 9-3. Miljørisiko for sjøfugl på ved kysten vist som andel av akseptkriteriet for bestanden med høyeste utslag i hver skadekategori. NO = Nasjonal bestand. Security Classification: Open - Status: Final Page 34 of 60

9.3.3 Miljørisiko for sjøpattedyr Begge kystselartene, havert og steinkobbe, slår ut i miljørisikoanalysen. Havert slår høyest ut i juli til april og steinkobbe i mai og juni (Figur 9-4). Høyeste miljørisiko for hver av de fire skadekategoriene er presentert punktvis under: 0% i kategori Alvorlig (ingen arter) 0 % i kategori Betydelig (ingen arter) 8,1 % i kategori Moderat for havert (august) 2,0 % i kategori Mindre for havert (august) Det er de midtnorske bestandene som har høyest miljørisiko (Stad til Lofoten for havert og Vest-Agder/Rogaland til Lopphavet for steinkobbe). Miljørisiko for sjøpattedyr er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle måneder og skadekategorier. Security Classification: Open - Status: Final Page 35 of 60

Figur 9-4. Miljørisiko for sel (sjøpattedyr) vist som andel av akseptkriteriet for bestanden med høyeste utslag i hver skadekategori. MI = Midtnorsk bestand. 9.3.4 Miljørisiko for fisk Den skadebaserte MIRA-analysen viser at det er ingen sannsynlighet for tapsandeler av torsk eller sild over 1%, og således ingen målbar negativ effekt på årsklasserekruttering eller på gytebestandene. Miljørisiko som andel av akseptkriteriene er derfor null og figur er ikke vist. Det er også foretatt en overlappsanalyse mellom viktige gytefelt og området der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger terskelverdi for skade (THC-konsentrasjon > 100 ppb). Brønnlokasjonen er lokalisert innenfor gyteområdet til øyepål og overlappet er 0,2%. Det er ingen overlapp mellom influensområdene i vannkolonnen og viktige gyteområder for andre fiskebestander. Potensiale for skader på bestandsnivå for fisk vurderes derfor som lavt. Tabell 9-6. Prosentvis overlapp mellom viktige gytefelt og influensområdet til olje i vannkolonnen gitt en utblåsning ved letebrønn 36/1-3,. Tomme felter (-) betyr at bestanden ikke gyter i den aktuelle sesongen. Bestand Gytefelt (km2) Overlapp (%) Vinter Vår Sommer Høst Øyepål 152 128 0,1 0,2 - - 9.3.5 Miljørisiko for strandhabitat Strandhabitatene med størst utslag er lokalisert i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag. Miljørisikoen er høyest i juli, august og september (Figur 9-5). Høyeste miljørisiko for hver av de fire skadekategoriene er presentert punktvis under: 1,0 % i kategori Alvorlig i Selje kommune (RuteID 17 580) (juli og aug.) 4,9 % i kategori Betydelig i Ulstein, Hareid og Giske kommune (RuteID 18 218) (juli) 6,9 % i kategori Moderat i Ulstein, Hareid og Giske kommune (RuteID 18 218) (juli) 4,4 % i kategori Mindre i Averøy kommune (RuteID 19 703) (aug. og sep.) Miljørisiko for strandhabitat er innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle måneder og skadekategorier. En oversikt over lokasjonen til de mest utsatte habitatene er gitt i Kapittel 5.5 i miljørisikoanalysen. Security Classification: Open - Status: Final Page 36 of 60

Figur 9-5. Miljørisiko for strandhabitat vist som andel av akseptkriteriet for habitatet med høyeste utslag i hver skadekategori. ID nummer angir identifikasjonsnummer for enkeltrutene (10 10 km) i rutenettet ContAct. Security Classification: Open - Status: Final Page 37 of 60

9.3.6 Kolonispesifikke analyser En faggruppe satt sammen av Norsk olje og gass har gitt anbefalinger for standardisering og tilrettelegging av sjøfugldata til bruk i konsekvens- og miljørisikoberegninger. Gruppen har anbefalt å utføre kolonispesifikke analyser når gitte predefinerte kriterier slår inn for bestander på nøkkellokaliteter og i utvalgte store fuglekolonier. Per i dag er ikke kriteriene for utvelgelse av kolonier fastsatt og for letebrønn 36/1-3 er det valgt å beregne skade og miljørisiko for sjøfuglkolonier på Runde. Analysen er gyldig for perioden mars til august. For flere detaljer henvises det til miljørisikoanalysen utført for brønnen [1]. Oljedriftstatistikk til koloniruta og funksjonsområdene for de fem mest berørte sjøfuglkoloniene er presentert i Tabell 9-7. Det er ikke uventet Veststeinen og Runde som er mest utsatt gitt en utblåsning under boring av brønnen. Det er utført en standard skadebasert MIRA på pelagiske dykkende og overflatebeitende og kystnære overflatebeitende arter for Runde. For pelagiske arter er den individuelle sårbarheten til alkefugl (S3) og havhest, krykkje og havsule (S2) benyttet og for kystnære overflatebeitende arter er sårbarheten til kystnære måkefugler (S1) benyttet. Det er benyttet samme skadenøkkel (R3) for beregning av miljøskade (teoretisk restitusjonstid) for alle artene. Resultatene fra analysen er vist i Figur 9-6. Pelagiske dykkende arter har høyere skadepotensiale enn pelagisk- og kystnære overflatebeitende arter. Dette skyldes at alkefugl anses som mer sårbare for oljesøl enn pelagiske overflatebeitende arter og kystbundne måkefugler, og for sistnevnte også at deres funksjonsområde har lavere sannsynlighet for å bli truffet. For alle tre økologiske grupper er sannsynligheten for miljøskade høyere og forskjøvet mot skadekategorier med lengre restitusjonstid sammenlignet med datasettene for kyst og åpent hav. Økt sannsynlighet for skade skyldes hovedsakelig at datasettet er per koloni (og ikke nasjonalt eller delt inn i regionale bestander), mens forskyvningen i skadekategori skyldes en mer klumpet fordeling av fuglene i kolonidatasettet. Resultatene er basert på 100 ulike fordelinger av fugl og sannsynlighet for bestandstap og miljøskade varierer ikke uventet betydelig for de 100 ulike datasett. For eksempel, sannsynlighet for en betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år) for pelagisk dykkende fugl i hekkesesongen varierer fra hhv. 4-39% og 0-36%, med et 90% konfidensintervall på hhv. 11-33% og 1-24%. Sammenligner man gjennomsnittlig sannsynlighet for miljøskade for hele hekkesesongen (mars-august) med Equinors operasjonelle akseptkriterier ville høyeste miljørisiko for de tre gruppene være hhv. 68% (alvorlig skade), 19% (moderat skade) og 14% (moderat skade). Det bemerkes at akseptkriteriene til oljeselskap på norsk sokkel er laget for å vurdere sannsynligheter for miljøskade på nasjonale eller regionale bestander og at faggruppen derfor har anbefalt at kolonidatasettene ikke benyttes til å avgjøre om miljørisikoen er akseptabel eller ikke. Security Classification: Open - Status: Final Page 38 of 60

Tabell 9-7. Oljedriftstatistikk til koloniruten og funksjonsområdet til kystnære overflatebeitende fugl og pelagisk dykkende og overflatebeitende fugl. Drivtid (D), oljemengde (M) og overlapp (O) er gitt som 95- persentiler fra deres respektive sannsynlighetsfordelinger. S = sannsynlighet for treff av olje. Koloni Veststeinen Runde Sklinna Lovunden Røst - Nykene Sesong Koloniruten Funksjonsområdet (60km) Funksjonsområdet (100km) S (%) D (d) M (t) S (%) D (d) M (t) O (%) S (%) D (d) M (t) O(%) Vår 37 4.4 47 100 0.0 10 924 56 100 0.0 19 951 57 Sommer 31 4.1 46 100 0.0 13 007 56 100 0.0 24 005 53 Vår 25 7.1 9 84 1.2 3 088 51 100 0.0 12 939 56 Sommer 30 7.0 24 87 1.0 6 515 53 100 0.0 19 299 57 Vår 0 Inf 0 7 63 8 2 10 51 31 2 Sommer 1 Inf 0 16 30 127 20 19 26 233 16 Vår 0 Inf 0 1 Inf 0 0 3 Inf 0 0 Sommer 0 Inf 0 7 63 18 4 9 48 50 3 Vår 0 Inf 0 0 Inf 0 0 6 75 4 0 Sommer 0 Inf 0 4 Inf 0 0 8 62 18 1 Figur 9-6. Illustrasjon av sjøfuglkoloniene med deres funksjonsområder og sannsynlighet for tapsandeler og miljøskade for pelagisk dykkende og overflatebeitende fugl og kystnære overflatebeitende fugl beregnet fra 100 ulike datasett av fugl i funksjonsområdene rundt Runde. Merk at bestandstap viser til andeler av en koloni på 100 %. Security Classification: Open - Status: Final Page 39 of 60

9.3.7 Konklusjon av miljørisikoanalyse Equinor vurderer at miljørisiko for letebrønn 36/1-3 er akseptabel. Den høyeste beregnede miljørisiko for brønnen er 56 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier i skadekategori Alvorlig. Det er beregnet for alkekonge (pelagisk sjøfugl) om høsten (november). Kystnært vil konsekvensene være størst for havhest om våren og sommeren og ærfugl, svartand og havsule om høsten og vinteren. Miljørisikoen for de kystnære resursene er lavere (< 18 % av Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier for sjøfugl og < 8,1% for sel og strandhabitat). Det er ingen sannsynlighet for reduksjon i årsklasserekruttering eller målbar skade for norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk. Det er 0,2% overlapp mellom influensområde i vannkolonne og gyteområde for øyepål om våren. Det er gjennomført kolonispesifikke MIRA-beregninger for pelagiske overflatebeitende og dykkende arter og kystnære overflatebeitende arter ved Runde. For alle tre økologiske grupper er sannsynligheten for miljøskade høyere og forskjøvet mot skadekategorier med lengre restitusjonstid sammenlignet med datasettene for kyst og åpent hav. Sammenligner man gjennomsnittlig sannsynlighet for miljøskade for hekkesesongen (mars - august) er høyeste miljørisiko for de tre gruppene 68% ( av akseptkriteriet for alvorlig skade). En illustrasjon av høyeste miljørisiko per måned er gitt i Figur 9-7. Figuren gir en oversikt over risikonivået til den planlagte aktiviteten gjennom året og hvilke VØKer som er mest utsatte. Det er alkekonge og lomvi fra datasett for åpent hav som har høyest miljørisiko. Alle andre undersøkte VØKer har lavere risikonivå enn det som er presentert i figuren. Figur 9-7. Miljørisiko som andel av akseptkriteriet for VØKen med høyeste utslag hver måned. NH = Norskehavsbestand. Security Classification: Open - Status: Final Page 40 of 60

10 Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen for oljevernberedskap for letebrønn 36/1-3 er utført iht. Equinors metode for beredskapsdimensjonering, i samsvar med forutsetninger og metodikk i NOROG veiledning [3]. Equinor vil være ansvarlig for en eventuell oljevernaksjon. NOFO står for den operative delen av beredskapen både til havs, nær kysten og ved eventuelle strandrenseaksjoner og disponerer ressurser for dette. I tillegg er Equinor medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser herfra, som økt kapasitet for kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, basert på behov i en aksjon. 10.1 Formål og metodikk Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for oljevernberedskap ved et større uhellsutslipp av olje. Analysen skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av beredskapsressurser. Beredskapsanalysen for 36/1-3 er brønnspesifikk. Equinors ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Equinors forutsetninger og metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [5], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [3] og NOFO [6]. Barriere 1 (nær kilden): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m 3 med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget. Barriere 2 (i åpent hav): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 3 og 4 (kystnært): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land. Barriere 5 (strand): Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til prioriterte områder. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Security Classification: Open - Status: Final Page 41 of 60

10.2 Analysegrunnlag 10.2.1 Utslippsscenarier Tabell 10-1 gir oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønn 36/1-3. Tabell 10-1 Utslippsscenarier for letebrønn 36/1-3. Type utslipp Kilde Referanse bakgrunn for rate/volum Utblåsning 1340 Langvarig utblåsning fra Vektet utblåsningsrate fra 36/1-3 m 3 /døgn reservoar (Maks varighet i 56 døgn) Oljetype Gjøa 10.2.2 Oljens egenskaper Gjøa olje er ansett som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 36/1-3. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Gjøa av SINTEF i 2011 [4]. Forvitringsegenskaper ved ulike vindstyrker og temperaturer er angitt i Tabell 10-2. Vintertemperatur er satt til 5 C og sommertemperatur til 15 C i SINTEF sin studie. Overflatetemperaturen i området er nærmest 5 C i perioden november - mai og 15 C i perioden mars -oktober. For sesonger er overflatetemperaturen nærmest 5 C i vinter- (desember-februar) og vårsesongen (mars-mai) og 15 C i sommer (juni-august) og høstsesongen (septembernovember). Tabell 10-2. Forvitringsegenskaper til Gjøa ved 2 og 12 timer, vinter og sommer. Timer 2 timer 12 timer Parameter Gjøa Vår/Vinter, Høst/Sommer, 5 ºC 10 m/s vind 15 ºC 5 m/s vind Fordampning (%) 28 26 Nedblanding (%) 12 1 Vanninnhold (%) 35 5 Viskositet av emulsjon (cp) 290 31 Gjenværende olje på overflate (%) 59 72 Fordampning (%) 36 37 Nedblanding (%) 40 7 Vanninnhold (%) 67 72 Viskositet av emulsjon (cp) 2230 170 Gjenværende olje på overflate (%) 22 55 Security Classification: Open - Status: Final Page 42 of 60

10.2.3 Mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering Nøkkelegenskaper for oljevern av Gjøa olje er gitt i Figur 10-1. Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cp. Under sommerforhold (15 C) vil emulsjon av Gjøa ha en viskositet under 1000 cp innenfor tidsvinduet på 5 døgn (under vindforhold der mekanisk opptak er aktuelt og det er olje på overflaten). Under vinterforhold (5 C) vil viskositeten kunne overstige 1000 cp i løpet av 6-12 timer. Oljen har godt potensiale for bruk av dispergeringsmidler i perioder der mekanisk oppsamling er en utfordring (jf. Figur 10-1). Kjemisk dispergering kan derfor være en aktuell bekjempningsmetode for å redusere oljemengder på overflaten (se Kapittel 10.3.4 for en vurdering av kjemisk dispergering som bekjempelsesmetode). Flammepunktet reduseres hurtig og grensen for eksplosjonsfare på sjø er passert etter kort tid (<15 minutter), også ved lave vindstyrker. Flammepunktet reduseres til under 60 C etter 0-12 timer avhengig av vindstyrke (jf. Figur 10-1). Dette er relevant for eksplosjonsfare for oljen ved lagring i tanker. Security Classification: Open - Status: Final Page 43 of 60

Figur 10-1. Potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering av Gjøa olje [6]. Security Classification: Open - Status: Final Page 44 of 60

forurensingsloven for boring av letebrønn36/1-3 Dok. nr. AU-TPD DW ED- Rev. nr. 10.2.4 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold: - Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold) - Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelseskapasitet under operasjon - Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer) - Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft) - Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet. Funksjonene er brukt i Equinor sin beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m 3 /døgn (for oljer med viskositet under 15000 cp). Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m 3 /døgn. Faktorene som er områdespesifikke for 36/1-3 er omtalt i de følgende delkapitlene. For flere detaljer henvises det til Equinors metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [5]. 10.2.4.1 Operasjonslys Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Equinor har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 10-2. For letebrønn 36/1-3 (region 3) er operasjonslys oppsummert i Tabell 10-3. Security Classification: Open - Status: Final Page 45 of 60

forurensingsloven for boring av letebrønn36/1-3 Dok. nr. AU-TPD DW ED- Rev. nr. Figur 10-2. Regioner brukt i beregning av operasjonslys. Tabell 10-3. Andel operasjonslys i region 3, hvor letebrønn 36/1-3 er lokalisert. Vinter Vår Sommer Høst År Operasjonslys 36 % 69 % 90 % 49 % 61 % 10.2.4.2 Bølgeforhold Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Equinor har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 10-3. Stasjon 11 er antatt å best representere bølgeforholdene ved letebrønn 36/1-3. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 10-4. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 10-5. Security Classification: Open - Status: Final Page 46 of 60

forurensingsloven for boring av letebrønn36/1-3 Dok. nr. AU-TPD DW ED- Rev. nr. Figur 10-3. Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav. Tabell 10-4. Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 36/1-3 (Stasjon 11). Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system 47 % 65 % 77 % 59 % Kystvakt-system 34 % 54 % 69 % 46 % Tabell 10-5. Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 36/1-3 (Stasjon 11). Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 71 % 90 % 99 % 85 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 71 % 90 % 99 % 85 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 56 % 78 % 93 % 68 % 10.2.4.3 Bølger i kystsonen Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Equinor har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 10-4. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative mht. å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 10-6. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 10-7. Security Classification: Open - Status: Final Page 47 of 60

forurensingsloven for boring av letebrønn36/1-3 Dok. nr. AU-TPD DW ED- Rev. nr. Figur 10-4 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten. Tabell 10-6. Gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem). Vinter Vår Sommer Høst Kystsystem 39 % 55 % 65 % 47 % Fjordsystem 66 % 66 % 72 % 68 % Tabell 10-7. Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem). Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 100 % 94 % 10.2.5 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger Figur 10-5 viser plasseringen av NOFO-utstyr per 2. juli 2018 [6]. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon brukt som grunnlag for beredskapsanalysen er vist i Tabell 10-8. Tabell 10-9 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Security Classification: Open - Status: Final Page 48 of 60

forurensingsloven for boring av letebrønn36/1-3 Dok. nr. AU-TPD DW ED- Rev. nr. Figur 10-5 NOFOs utstyrsoversikt per 2. juli 2018 [6]. Tabell 10-8 Avstander fra oljevernressurser til 36/1-3 benyttet i analysen. Lokalitet Ressurs Avstander fra 36/1-3 (nm) Mongstad NOFO-base 71 Kristiansund NOFO-base 141 Stavanger NOFO-base 187 Sandnessjøen NOFO-base 345 Hammerfest NOFO-base 733 Gjøa OR-fartøy - Ocean Alden 30 Troll/Oseberg OR-fartøy -Stril Merkur 63 Tampen OR-fartøy -Stril Herkules 75 Grane Heimdal OR-fartøy -Esvagt Stavanger 164 Balder OR-fartøy -Stril Power 159 Sleipner OR-fartøy -Esvagt Bergen 217 Haltenbanken OR-fartøy -Stril Poseidon 218 Ula Gyda Tamber OR-fartøy -Stril Mariner 289 Ekofisk OR-fartøy -Skandi Hugen 326 Goliat OR-fartøy -Esvagt Aurora 725 Polarbase OR-fartøy -Stril Barents 752 Måløy Redningsskøyte 31 Kristiansund Redningsskøyte 135 Haugesund Redningsskøyte 152 Egersund Redningsskøyte 227 Rørvik Redningsskøyte 271 Ballstad (Lofoten) Redningsskøyte 451 Sørvær (Sørøya) Redningsskøyte 694 Båtsfjord Redningsskøyte 877 Vadsø Redningsskøyte 958 Security Classification: Open - Status: Final Page 49 of 60