Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Stasjonsbyen barnehage
Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om enhetens rammer, organisering og hvordan vi jobber. Årsplanen er personalets arbeidsdokument, og beskriver hvordan vi skal omsette rammeplanens innhold til praksis. Første delen av årsplanen er felles for alle barnehagene i enheten. Enheten har to satsningsområder som vi ønsker å ha felles fokus på, og jobbe målrettet med. Barnehagene i enheten er ulike både når det gjelder størrelse og beliggenhet. Barnegruppene endrer seg fra år til år og vil ha betydning for innhold og organisering. Det er viktig at barnehagene får ivareta sitt særpreg. Arbeidsmåter og organisering vil derfor variere ut fra hva som passer den enkelte barnehage best. Siste del av årsplanen, etter satsningsområdene, inneholder en beskrivelse av innhold og arbeidsmåter for det som er særegent for den enkelte barnehage. Det er laget en kortversjon / utdrag av årsplanen som gis ut til foreldrene. Vi gir også ut et eget informasjonsdokument. 2
Barnehagens formål og innhold Slik gjør vi det Omsorg Legge til rette for en god tilknytning og gode relasjoner preget av omsorg Være lydhøre for barnas uttrykk og imøtekomme det på en god måte Oppmuntre og støtte barn i å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg Danning La barna være aktive deltakere i fellesskapet og i beslutningsprosesser Utfordre barnas tenkning og invitere til utforskende samtaler Lek Sørge for et inkluderende miljø der alle barn får delta i lek Observere, støtte og delta i leken på barnas premisser Inspirere til ulike typer lek Læring Være oppmerksomme på barnas interesser og legge til rette for læring rundt dette Sørge for at alle barn får utfordringer og mestringsopplevelser Vennskap og fellesskap Dele i mindre grupper og tilrettelegge for at barna kan bygge gode relasjoner og vennskap Bidra til at alle kan få oppleve vennskap og lære å beholde venner Forebygge og hindre utenforskap Livsmestring og helse Forebygge, stoppe og følge opp utestenging, mobbing og uheldige samspillsmønstre. Dette skal skje i samarbeid med foreldre. Hjelpe barna til å forstå og mestre egne følelser og hvordan de uttrykkes Tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet og bidra til et sunt og variert kosthold og gode hygienerutiner Progresjon Alle barn skal få utvikle seg, lære nye ting og oppleve progresjon i barnehagens innhold. Barnehagen skal legge til rette for variert lek og aktivitet. Barna skal oppleve at det er en sammenheng i løpet av barnehagetiden. Dette skjer ved at personalet bygger videre på barnas kompetanser og interesser. Gjennom varierte opplevelser skal barna oppleve mestring og samtidig ha noe å strekke seg etter. Personalet skal sørge for progresjon gjennom valg av leker og materiell og utforming av det fysiske miljøet 3
Fagområder For å gi barna et variert og allsidig pedagogisk innhold i barnehagen, er det i Rammeplanen delt inn i syv fagområder. Alle fagområdene vil berøres gjennom lek, hverdagsaktiviteter og prosjektarbeid. Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse, mat og helse Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Medvirkning Slik vil vi ha det Slik gjør vi det Barn Barna skal få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering. Alle skal oppleve at deres meninger blir tatt hensyn til. Barna skal erfare å være en del av et demokrati, der man må tilpasse seg andre. Foreldre Foreldre og barnehage tar felles ansvar for barnas trivsel Opplevelse av åpen og god dialog og samarbeid mellom foreldre og barnehagen Gripe det barna er opptatt av, og jobbe videre ut fra dette Lydhøre og sensitive ansatte som klarer å fange opp barnas språk og uttrykk, og møte det på en god og undrende måte Prosjektarbeid God kontakt og dialog ved levering og henting ut fra barnehagens rammer og muligheter Gode foreldresamtaler som oppleves som nyttige FAU i hver barnehage er engasjert og jobber sammen med personalet Årlig brukerundersøkelse blir aktivt brukt til evaluering og utvikling av barnehagens innhold Møter i Samarbeidsutvalgene gjennomføres etter fastsatt møteplan 4
Overganger Slik vil vi ha det Slik gjør vi det Når barnet begynner i barnehagen Barna skal få en trygg og god start i barnehagen 5 dagers foreldreaktiv tilvenning, flere dager hvis barnets behov tilsier det Hvert barn har sin kontaktperson i barnehagen Overganger innad i barnehagen Barna skal få en trygg overgang når de bytter avdeling/base Tilrettelegger for at barna skal bli kjent på ny avdeling/base og med de ansatte før overgang Samarbeid og utveksling av informasjon Når barnet begynner på skolen Barnas skal få en trygg og god overgang til skole/sfo Barna skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen Følger opp tiltak og prosedyrer jfr Årshjul for overgang barnehage-skole/sfo 5-års gruppe med tilrettelagt innhold og aktiviteter Vurdering Vurderingsmåte Slik gjør vi det Pedagogisk dokumentasjon Synliggjøre barnas læringsprosesser gjennom innsamling av barnas arbeider og fortellinger fra hverdagen Personalet reflekterer over det pedagogiske arbeidet sammen og/eller i grupper for å forstå og utvikle pedagogisk praksis Gir utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring av barnehagens innhold og aktiviteter Foreldreundersøkelse Deltar på Udirs årlige foreldreundersøkelse i november Resultater drøftes i personalgruppa, og tas med i barnehagens planleggingsarbeid. Kvalitetsvurdering Sarpsborg kommune gjennomfører jevnlig kvalitetsvurdering av alle kommunale barnehager. Tilbakemeldinger brukes til faglig utvikling for barnehagene våre Barnehagevandring En fra lederteamet observerer/filmer personalet på hver avdeling/base med utgangspunkt i et valgt fokusområde Samtaler og refleksjon bidrar til kompetanseutvikling på avdelingen/basen 5
Satsningsområder Språk og realfag Slik vil vi ha det Slik gjør vi det Personalet skal sikre at alle barn deltar i samspill, samtaler og språkstimulerende aktiviteter. Personalet skal sørge for at alle barn får varierte erfaringer med realfag gjennom spennende aktiviteter, leker og materiell Språklig bevisste ansatte som bruker språket sammen med barna i alle daglige situasjoner Ansatte som undrer seg sammen med barna i stedet for å gi svar Vi har språk- og realfagsveiledere i hver barnehage Refleksjon og tiltaksmøter benyttes som verktøy Digitale verktøy benyttes i det pedagogiske arbeidet Ulik type materiell og litteratur Språkgrupper Bruke Språk- og leseplan Bruke realfagsplan 6
Trygghet, tilknytning og relasjoner «Se deg selv utenfra- voksenrollen» Circle of Security Slik vil vi ha det Slik gjør vi det Hvordan bygge gode relasjoner? Fokus på de gode møtene Levering en god start på dagen Bevisstgjøring på hvordan møte barna når de er oppe på sirkelen og nede på sirkelen. Analysere hvordan vi bør være og hvordan vi faktisk er. Bruke ulike verktøy/metoder - film - praksisfortellinger - reflektere åpent Trening/veiledning Større, sterkere, klokere og god Bli bevisste på når det er mulig følg barnets behov Bli bevisste på når det er nødvendig ta tak og lede Sette grenser på en god måte Reparasjon av relasjon Refleksjon over praksis Nettsiden «Folk om» Bruke kjennetegn på god praksis jfr. Kvalitetsvurderinger Vi har sertifiserte cosp-veiledere i hver barnehage Haimusikk Bli bevisst på egen haimusikk Reparasjon av relasjon Time in time out Refleksjon over praksis Nettsiden «Folk om» 7
Hvem er Stasjonsbyen barnehage? Med nærhet til både skog, kyst, landbruk og et spennende nærmiljø med fornminner og lokalhistorie har vi i Stasjonsbyen barnehage mange og unike muligheter. Vi legger stor vekt på natur, miljø og friluftsliv. Vi ønsker å bidra til å skape uteglede og gode holdninger hos barna, som igjen bidrar til bærekraftig utvikling for mennesker, natur og miljø i framtiden. Dette legger vi til rette for ut i fra barnets alder og modenhet, fra det første møte med naturen gjennom utelek i barnehagen, til lengre skogturer og økt miljøbevissthet. 8
Stasjonsbyen barnehages pedagogikk, profil og arbeidsmåter Denne logoen er en framstilling av vår pedagogiske grunntanker, profil og arbeidsmåter. Huset på logoen representer helheten på huset, alle barna i barnehagen er alles ansvar. I «boksene» på de påfølgende sidene utdypes hva som ligger i de ulike begrepene i logoen. 9
Natur og miljø Barnehagen har fokus på å bruke naturen og dens ressurser. Vi ser på naturen som den aller beste leke- og læringsarena for barna. Alt som kan gjøres inne, kan vi også gjøre ute i naturen. Vi Vi har et militærtelt i skogen. Her er det vedovn, bord og krakker. Plassen heter «Fineplassen»! Vi er en miljøfyrtårn barnehage. Dette innebærer at vi jobber bevisst og systematisk med miljøfremmende arbeid. Vi kildesorterer, er opptatt av å ta vare på natur, nærmiljø og hverandre og har et eget gjenbruksrom med materialer som benyttes til forming og kreative aktiviteter. Så langt det er mulig har alle barna utetid hver dag Barna får erfaringer med å være ute i all slags vær til alle årstider Barna får opplevelser og erfaringer fra skog og nærmiljø Barna får begynnende kjennskap til hvordan ta vare på natur og miljø Nysgjerrighet, utforskning og undring I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Innhold og aktiviteter i barnehagen skal i størst mulig grad springe ut fra barnas initiativ og nysgjerrighet. Det er barna som vet mest om å være barn, og de voksne må tone seg inn på enkeltbarnet og barnegruppas interesser. Gjennom samspill, lek, dialog og utforskning bidrar barnehagen til utvikling av kritisk tenkning, etisk vurderingsevne og evne til å yte motstand og handlingskompetanse. De voksne møter barnas spørsmål og utsagn med en undrende og utforskende holdning Invitere til utforskende samtaler som utfordrer barns tenkning Se og bruke mangfold og ulikheter som ressurs og som grunnlag for opplevelser, nye erfaringer, utforskning og læring 10
Lek og vennskap Lek er en grunnleggende livs- og læringsform og en viktig kilde til trivsel, humor og glede. Gjennom ulike former for lek får barna mulighet til å utrykke seg og kjenne at egen opplevelsesverden gjelder. Lek utvikler vennskap og relasjoner. Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Også de yngste barna har sterke vennskapsrelasjoner, og mange barn gir utrykk at det beste med barnehagen er å få møte andre barn og leke med vennene sine. Vennskap bidrar til en følelse av deltagelse og fellesskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse. Gi felles opplevelser som bidrar til vennskap, fellesskap og nye leketemaer Lekegrupper gir oversikt, struktur og trygghet Voksne tilrettelegger og skaper gode lekemiljøer Aktive voksne støtter, hjelper og utfordrer barna i leken Fremme et inkluderende miljø, motvirke uheldige samspillsmønstre, mobbing og krenkelse skal forhindres Alle barn skal få delta i lek og erfare gleden leken gir Mestring, glede og humor I barnehagen skal barna oppleve trivsel, livsglede og mestring. Leken er en viktig kilde til dette. Humor, latter, tull og tøys skaper samhold og glede, og «smitter» til et positivt læringsmiljø, samarbeidsklima og arbeidsmiljø. Barnehagen skal være både et trygt og utfordrende sted, hvor det er takhøyde for å utforske, prøve og feile. Barna skal oppleve å få hjelp, støtte og veiledning i å mestre motgang, takle utfordringer og konflikter og bli kjent med og håndtere egne og andres følelser. Matglede Bevegelsesglede Glede over å være en del av et fellesskap Bygge barnas positive selvfølelse 11
Åpenhet og respekt Vi i barnehagen skal møte andre mennesker med åpenhet og respekt, dette gjelder i alle relasjoner. Disse holdningene skal vi også være med på å fremme hos barna. Dette innebærer bl. a. at vi skal være imøtekommende, anerkjennende og ta hverandre på alvor. Vi ser hvert enkelt barn og hverandre Vi fremmer gode holdningene hos barna gjennom å være gode rollemodeller Bruker samtale-/refleksjonskort Benytter verktøyet grønne tanker glade barn. Refleksjon For oss handler refleksjon om bevisste og til dels styrte tankeprosesser rundt livet i barnehagen, f. eks. egen praksis, barnas læringsprosesser, ulike temaer og dokumentasjon. Refleksjon handler ikke om å bli enige, men om å bidra med ulike perspektiver på samme sak. Refleksjon er en måte å lære og videreutvikle seg selv og sin praksis på. Vi har refleksjonsmøter. Få frem både barnas og de voksnes refleksjoner. Vi øver på å reflektere ved å bruke ulike refleksjonsverktøy 12
Kreativitet Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen legger til rette for samhørighet og kreativitet ved at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. Dette handler også om den kreative leken. Rolleleken hvor alt kan skje, der hvor barna kan reise inn i sitt eget univers. Vi legger til rette for at barna kan få utforske ulike materiale. Personalet tilrettelegger for felles opplevelser som kilde til kreativitet. Vi støtter barna slik at de kan få en følelse av mestring og skaperglede. De voksne sørger for at barna har muligheter til å la den kreative leken blomstre, er en aktiv voksen som bidrar med veiledning, ideer, materialer til rekvisita. Personalet har fokus på kreative gjenbruksprosjekter (gjenbruksrom i barnehagen) 13