Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene

1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor fornøyde pasientene er med informasjon og oppfølging ved Feiringklinikken. Vi så også på om de med "atrieflimmer nå" opplever mindre grad av livskvalitet enn de som ikke har atrieflimmer 6 måneder etter radiofrekvensablasjon. pasienter fikk tilsendt forespørsel om å delta i prosjektet. Av disse var det 166 som sendte spørreskjema i retur og som utgjør respondentene i vår studie. Svarprosenten er 83%. 2 RESULTATER 2.1 Presentasjon av respondentene Andelen menn utgjør 81 % i studien (Tabell 1). Gjennomsnittsalderen for alle respondentene (n=166) er 6,6 år. Den eldste var 75 år og den yngste var 34 år. Flertallet av respondentene er gift eller samboere. Det er få respondenter i aldersgruppen 34-45 år. Største andelen respondenter er i aldersgruppen 56 til 65 år. Flertallet bruker fortsatt medikamenter for atrieflimmer 6 måneder etter RFA. Tabell 1. Presentasjon av sosiodemografiske data. Sosiodemografiske variabler Respondenter n=166 (%) Alder - Mean 6,6 Kjønn, n (%) Mann Kvinne 134 (81) 32 (19) Sivilstatus: Gift/samboer 146 (77) Aldersgrupper, 34-45 år 46-55 år 56-65 år 66-75 år 9 (5) 32 (19) 7 (42) 55 (33)

Atrieflimmer nå Atrieflimmer den siste måneden (n=141) Bruker reseptbelagt medisin 25 (15) 23 (16) 17 (65) Frekvensanalyse er brukt for å fremstille sosiodemografiske data. 2.2 Atrieflimmer etter RFA Fra 1. januar 12 frem til 16. august 13 er det gjennomført 5 RFA-prosedyrer ved Feiringklinikken. 124 av disse er REDO, det vil si at 23,7 % kommer til ny behandling. Når vi ser på de 166 som svarte på spørreskjemaet, er det 15% som oppgir at de har atrieflimmer nå seks måneder etter behandlingen. 16 % av de som ikke har atrieflimmer nå, har hatt det i løpet av den siste måneden. Ut fra disse tallene ser vi at ca. % av de som har gjennomgått radiofrekvensablasjon har atrieflimmer fem til seks måneder etter behandlingen uten at de er henvist til ny behandling. 2.3 Symptomer Figur 1 Atrieflimmerrelaterte symptomer i løpet av de siste 12 ukene (%). 7 6 Palpitasjon; hjertebank, hjertet "hopper og løper" 5 Uregelmessig hjerterytme Pause i hjertets aktivitet Ør eller svimmel 1 Ikke plaget i det hele tatt Nesten ikke plaget Litt plaget Moderate plager Ganske mye plaget Veldig mye plaget Ekstremt mye plaget Frekvensanalyse er brukt i fremstillingen. Svært få respondenter oppgir å ha "ekstremt mye plager". Mellom 5-1% oppgir at de fortsatt har "moderate plager" til "veldig mye plager" av sin atrieflimmer. Resultatet viser at mer enn % ikke har plager i det hele tatt (figur 1).

2.3.1 Forskjeller i opplevelsen av symptomer. De som har svart at de er "ganske mye plaget", "veldig mye plaget" og "ekstremt mye plaget" er tatt med i sammenligningen mellom de som har atrieflimmer og de som ikke har atrieflimmer når det gjelder opplevelsen av symptomer i forbindelse med atrieflimmer. Det er signifikant forskjell mellom gruppene når det gjelder opplevelse av symptomer (figur 2). Figur 2 Forskjeller i opplevelsen av symptomer mellom de som har og ikke har atrieflimmer (%). 45 35 25 15 1 5 Kji-kvadrat test er brukt for å se på forskjellene mellom gruppene når det gjelder symptomer på de som har og ikke har atrieflimmer. 2.4 Daglige aktiviteter Figur 3 Begrensninger i daglig aktivitet og sosialt liv (%) 6 5 Palpitasjoner(p =,) Uregelmessig hjerterytme(p =,) Pause i hjertets aktivitet (p =,46) Ør eller svimmel (p =,6) Atrieflimmer nå Ikke atrieflimmer nå Mulighet for fritidsaktiviteter Mulighet til å delta i et sosialt liv 1 Overhodet ikke Nesten ikke Litt Moderat Ganske mye Veldig mye Ekstremt mye Frekvensanalyse er brukt i fremstillingen. Respondentene oppgir at de i liten grad er i sin mulighet til å delta i sosialt liv og fritidsaktiviteter. I underkant av % oppgir at de har begrensninger innenfor disse områdene (figur 3). Når vi sammenligner de med og uten atrieflimmer, er det signifikant forskjell mellom de to gruppene (p =,) når det gjelder begrensninger i daglige aktiviteter og sosialt liv.

2.4.1 Fysisk aktivitet 12-25 % av alle respondentene oppgir at de opplever det problematisk å være fysisk aktive. Dette gjelder særlig når aktivitetene blir mer krevende som å gå raskt, trene, løfte tungt og trene hardt. Når vi sammenligner de med og uten flimmer og tar med de som synes det er "ganske vanskelig", "veldig vanskelig" og "ekstremt vanskelig" å være aktive, er det signifikant forskjell mellom de som har atrieflimmer og de som ikke har atrieflimmer(figur 4). Figur 4 Begrensning i daglig aktivitet mellom de som har og ikke har atrieflimmer (%). 6 5 Har afli nå Har ikke afli nå 1 Utføre aktivitet Utføre fysisk fordi du var trett, aktivitet pga av utmattet, eller kortpustethet har lite (p =,) overskudd (p =,1) Trene (p =,) Gå raskt (p =,) Gå raskt i oppoverbakke, eller bære på matvarer eller andre ting, gå opp en trapp uten å stoppe (p =,) Utføre fysisk aktivitet som å løfte, flytte tunge møbler, løpe, eller delta i krevende aktiviteter som bl.a. sykling og ski(p =,) Kji-kvadrat test er brukt for å se på forskjellene mellom gruppene når det gjelder symptomer på de som har og ikke har atrieflimmer, (p=<,5) 2.5 Usikker og bekymret? En femtedel av respondentene oppgir at de ganske til ekstremt bekymret for bivirkninger av medisiner for atrieflimmer mens 12% er bekymret for bivirkninger av blodfortynnende medisiner. Et fåtall (6%) er bekymret for komplikasjoner fra prosedyrer som radiofrekvensablasjon, kirurgi eller pacemakerbehandling. Det er 13% av respondentene som oppgir at de er bekymret eller usikre på om behandlingen for atrieflimmer påvirker deres daglige aktivitet. 14% er bekymret for om atrieflimmeret kan starte når som helst og 11% av respondentene er bekymret for om atrieflimmer kan forverre andre diagnoser over tid.

Figur 5 Usikker og bekymret mellom de som har og de som ikke har atrieflimmer. 35 25 15 1 5 Har atrieflimmer nå Har ikke atrieflimmer nå Kji-kvadrat test er brukt for å se på forskjellene mellom gruppene når det gjelder usikkerhet og bekymret. Resultatene viser at det er statisk signifikant forskjell mellom de som har atrieflimmer nå og de som ikke har atrieflimmer når det gjelder usikkerhet og bekymring for at atrieflimmer kan forverre andre medisinske diagnoser, bivirkninger av medisiner og om behandlingen påvirker daglige aktiviteter(figur 5). 2.6 Tilfredshet med behandling. De fleste (7-74%) av respondentene oppgir å oppleve god kontroll med sin atrieflimmer med nåværende behandling og at behandlingen har befridd dem fra symptomer på atrieflimmer. Figur 6 Forskjell i tilfredshet med behandling mellom de som har atrieflimmer og de som ikke har atrieflimmer 9 8 7 6 5 1 Hvor bra kontrollerer behandlingen din atrieflimmer(p =,) I hvilken grad har behandlingen befridd deg fra atrieflimmer(p =,) Har atrieflimmer nå Har ikke atrieflimmer nå Kji-kvadrat test er brukt for å se på forskjellene mellom gruppene når det gjelder tilfredshet med behandlingen.

Når vi sammenligner de med og uten atrieflimmer nå, finner vi at det er signifikant forskjell på de som har atrieflimmer og de som ikke har atrieflimmer når det gjelder hvor fornøyd de er med nåværende behandling og at behandlingen har befridd dem fra symptomer. 2.6 Informasjon og oppfølging. Respondentene (85 %) opplever at de får god informasjon og oppfølging før radiofrekvensablasjon. Det gjelder både fra sykepleier og lege. Vi ser at respondentene (6%) er mindre fornøyd med oppfølgingen de får etter radiofrekvensablasjon. 3 METODEVURDERING pasienter fikk tilsendt forespørsel om å delta i prosjektet. Av disse er det 166 som sendte spørreskjema i retur og som utgjør respondentene i vår studie. Svarprosenten er 83%. I ettertid ser vi at det kunne vært hensiktsmessig å gjennomføre datainnsamlingen utenom sommermånedene for å øke svarprosenten. Et annet tiltak for å øke svarprosenten kunne ha vært å sende flere påminnelser, noe som ikke var gjennomførbart siden det ikke har vært avsatt tid til dette. Vi mener allikevel at en svarprosent på 83 % er tilfredsstillende for å kunne gjennomføre dataanalysen. Det er brukt frekvensanalyse for å se på forekomst. Det er brukt kji-kvadrat test i sammenligninger, her hadde det kanskje vært mer hensiktsmessig og brukt Fishers exact test. Vi opplever at spørsmålet i del 1 "har du fortiden atrieflimmer" kan ha vært gjenstand for misforståelse da flere har svart på oppfølgingsspørsmål de ikke skulle. Når det gjelder svaralternativene under "Når var du sist klar over at du hadde en episode med atrieflimmer", ser vi at "fra 1 måned til 1 år" skulle vært "fra 1-3 måneder" og "mer enn 1 år" skulle vært "fra 4-6 måneder". Utover dette opplever vi at spørreskjemaet har fungert bra med tanke på at det er oversatt fra engelsk til norsk. Til slutt i spørreskjemaet er det et fritekstområde med mye data som det ikke har vært tid til å analysere, noe som ville vært interessant og sett nærmere på. Det kan også være interessant å se på graden av livskvalitet i den generelle befolkningen opp mot de som er behandlet med radiofrekvensablasjon for å se om det er forskjeller. 4 KONKLUSJON Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at flertallet av de som er behandlet med radiofrekvensablasjon ved Feiringklinikken er fornøyd med resultatet. De kan være aktive både fysisk og sosialt, og føler at behandlingen de har fått og får for sitt atrieflimmer er god nok. De fleste er fornøyd med den oppfølgingen og informasjonen de får i forkant av behandlingen. Vi tror at dette beror på den tette kontakten kontaktsykepleierne har med pasientene der de har mulighet for å spørre om det de lurer på. Pasientene kan ringe alle hverdager mellom 8 og 15, og de har også mulighet for å snakke med elektrofysiolog før innleggelsen hvis de ønsker det. Vi ser at pasientene er mindre fornøyd med oppfølging i etterkant av behandlingen. Kontaktsykepleier har en samtale med pasientene etter utskrivelsen, noe som sikkert føles lite for noen. I tillegg er det en del som opplever at oppfølgingen fra lokalsykehuset er for dårlig. Vi tror at ordningen med oppfølging fra kontaktsykepleier har vært en viktig bidragsyter til at pasientene er så fornøyde og at en slik funksjon også kunne vært nyttig i forhold til andre pasientgrupper på Feiringklinikken. Resultatene viser også at de som har flimmer 6 måneder etter ablasjonsbehandlingen er mindre fornøyd enn de som ikke har flimmer. Selv om antallet av de som har atrieflimmer nå i vår spørreundersøkelse er lite, så kan vi se en tendens til at det å ha atrieflimmer påvirker livskvaliteten i negativ retning.