Informasjonsforvaltning - status, planer og Nordic Smart Government 3.0 David Norheim
Nasjonale standarder understøtter maskinell utveksling er etablert og forvaltet Veiledere og informasjonsmateriell til bruk i virksomhetene er etablert og forvaltet Sikret kontinuerlig arbeid i virksomhetene for å bidra til innhold og nytteverdi Etablerte indikatorer og rutiner for å måle status og dokumentere effekt Etablert ekspertgruppe og faglig nettverk Forankring i lovverk Felles rammeverk (premissgivende) 2 3 Kun én gang Vi kjenner til bruken Vi forenkler for å oppnå gjenbruk Vi sanerer de som ikke skal brukes API-katalog Vi vet hvordan vi få tilgang til dem Vi kan lett ta de i bruk De er tilgjengeliggjort i sanntid Orden i eget hus Den enkelte virksomhet har oversikt over sine data, og oversikten tilgjengeliggjort Den enkelte virksomhet har tilgjengeliggjort data som kan deles med andre Den enkelte virksomhet har hensiktsmessig organisering for systematisk tilnærming til informasjonsforvaltning (ev. datadeling) Felles datakatalog Vi vet hvor vi finner datasett Vi vet hvilken kvalitet opplysningene har Vi vet hva opplysningene i datasettene betyr Vi vet til hvilket formål opplysningene kan brukes
Dataeiere per 0. september 208 Totalt 23 datasett per 29 nye datasett (+2%) Alle nasjonale felleskomponentregistre Begrepseiere per 0. september 208 5 nye begreper Flere underveis (NAV, SKD) Standard nå til høring (Rammeverket) Data.norge.no 2 5 2 7 Felles datakatalog registreringsløsning 5 24 50 8 3 5 45 2 8 37 0 2 62 27 24 29 datasett Geonorge 75 3 5 begreper 3 3 4 5 2 6 0 28 27 2 43 3 26 25 5 2 0 47 22 66 6 2 47 datasett Lokale kataloger + ytterligere 20 kommuner 567 datasett
API - Hvorfor? Behov for økt digitalisering i offentlig sektor og økt privat-offentlig samarbeid. Trenger å øke evnen til å benytte datasett fra offentlige virksomheter som en del av utviklingen av digitale tjenester og innovasjon i privat og offentlig sektor Virksomhetene trenger å forvalte egne API-er på en god måte, for å holde henvendelser nede, og sikre at økt deling ikke går på bekostning av sikkerhet og kvalitet.
DATAMODELLER - Hvorfor? Behov for å begrense kvalitetsforringelser ved transformasjoner synliggjøre datamodellens struktur, bruke andres representasjoner i egen implementasjon og tilrettelegge for leverandøruavhengighet Virksomhetene trenger å formidle representasjon av egen informasjon (respons) i API-ene slik at informasjonen er best mulig forstått. I Eksempel fra Adresse : - GPS trenger veiadresse og nummer - Posten trenger oppgang - Nødetatene trenger etasje - Sameiet trenger inngang
Katalogene - sammenhengene
Leveranser 208/209 og mottak til forvaltning. MVP søketjeneste (API Leveranse ) -> september 208 2. MVP Høstings- og registeringstjeneste import (API Leveranse 2) -> oktober 208 3. Etablere støtte for standarder (Harvesting) (BEGREP leveranse 3) -> november 208 4. Høstings- og registreringtjeneste høsting katalog (API Leveranse 3) -> desember 208 5. MVP informasjonsmodell (INFORMASJONSMODELL Leveranse ) -> januar 209 6. Ferdig søketjeneste (API Leveranse 4) -> februar 209 API-katalog inngår i Felles datakatalog, og Styringsrådets mandat, fra. mars 209
Nasjonale standarder understøtter maskinell utveksling er etablert og forvaltet Veiledere og informasjonsmateriell til bruk i virksomhetene er etablert og forvaltet Sikret kontinuerlig arbeid i virksomhetene for å bidra til innhold og nytteverdi Etablerte indikatorer og rutiner for å måle status og dokumentere effekt Etablert ekspertgruppe og faglig nettverk Forankring i lovverk Felles rammeverk (premissgivende) 2 3 Kun én gang Vi kjenner til bruken Vi forenkler for å oppnå gjenbruk Vi sanerer de som ikke skal brukes API-katalog Vi vet hvordan vi få tilgang til dem Vi kan lett ta de i bruk De er tilgjengeliggjort i sanntid Orden i eget hus Den enkelte virksomhet har oversikt over sine data, og oversikten tilgjengeliggjort Den enkelte virksomhet har tilgjengeliggjort data som kan deles med andre Den enkelte virksomhet har hensiktsmessig organisering for systematisk tilnærming til informasjonsforvaltning (ev. datadeling) Felles datakatalog Vi vet hvor vi finner datasett Vi vet hvilken kvalitet opplysningene har Vi vet hva opplysningene i datasettene betyr Vi vet til hvilket formål opplysningene kan brukes
Nasjonale standarder understøtter maskinell utveksling er etablert og forvaltet Veiledere og informasjonsmateriell til bruk i virksomhetene er etablert og forvaltet Sikret kontinuerlig arbeid i virksomhetene for å bidra til innhold og nytteverdi Etablerte indikatorer og rutiner for å måle status og dokumentere effekt Etablert ekspertgruppe og faglig nettverk Forankring i lovverk Felles rammeverk (premissgivende) Når kun én gang er én gang for mye! 4 Transaksjonsbasert tilgang Vi unngår rapportering Vi lar brukeren styre deling 2 3 Kun én gang Vi kjenner til bruken Vi forenkler for å oppnå gjenbruk Vi sanerer de som ikke skal brukes API-katalog Vi vet hvordan vi få tilgang til dem Vi kan lett ta de i bruk De er tilgjengeliggjort i sanntid Orden i eget hus Den enkelte virksomhet har oversikt over sine data, og oversikten tilgjengeliggjort Den enkelte virksomhet har tilgjengeliggjort data som kan deles med andre Den enkelte virksomhet har hensiktsmessig organisering for systematisk tilnærming til informasjonsforvaltning (ev. datadeling) Felles datakatalog Vi vet hvor vi finner datasett Vi vet hvilken kvalitet opplysningene har Vi vet hva opplysningene i datasettene betyr Vi vet til hvilket formål opplysningene kan brukes
Nordic Smart Government 3.0 Start / end: July 208 3 June 2020 Funding applied for: 28,5 MNOK / Co-funding: 28,5 MNOK
Project Project owner: The General Directors of The Brønnøysund Register Centre, Norway The Internal Revenue, Iceland The Swedish Companies Registration Office The Finnish Patent and Registration Office The Danish Business Authority With participationfrom Tax administration Norway Tax administration, Sweden Tax admnistration Finland Statistics Sweden National teams
The general idea is to enable Better sharing of financial transaction data between businesses, and businesses and their service providers Avoid reporting by government getting access on a need-to-know basis 04.0.208 98 prosent av norske bedrifter er små eller mellomstore. I dag ligger omtrent 25 prosent av alle norske regnskap i en digital sky.
. Digitizing business transactions. - invoices, receipts, orders - bank statements - adjustments - transaction standards 04.0.208
2. Access to financial transactions - ERP cloud storage - cross dimension queries - APIs - ownership of data - regulative access for government and user s consent for businesses - scope for what purpose - catalogs of data and services - base registries - data minimizing - getting the ERP-vendors onboard 04.0.208
3. Reporting to the government - regulative access for government - automatic generating annual accounts - catalogs of data and services - base registries - alignment with ongoing projects, e.g. tax audit (SAF- T) 04.0.208
04.0.208 4. Access from the private sector - User s consent - Business secrets - The role of auditors and accountants
Getting involved Norsk Team: håkon.olderbakk@brreg.no david.norheim@brreg.no steinar.skagemo@brreg.no Generell informasjon: nordicsmartgovernment.org
Takk for oppmerksomheten! david.norheim@brreg.no