Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 08 Espen Johnsen (espen.johnsen@hi.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen for tobis tilrår Havforskningsinstituttet (HI) en foreløpig kvote i NØS på inntil 70 000 tonn i 08, der underområdene b, c, a, c, 3a, 3b, 4b åpnes for tobisfiske i perioden 5. april 3. juni. Resultatene fra HI sitt akustiske tokt i 08 vil bli brukt til å lage et oppdatert råd på tobis som vil foreligge 5. mai 08. Tabell. Kvoteråd 00-08 i norsk økonomisk sone. Foreløpig råd Endelig råd i mai År Kvoteråd Åpne Kvoteråd Åpne (tonn) underområder (tonn) underområder 00 0 000 b, b, 3b 50 000 b, b, 3b 0 60 000 a, a, 3a 90 000 a, a, 3a 0 40 000 b, b, 3b 40 000 b, b, 3b 03 0 000 3a 0 000 3a 04 5 000 3b, 3c 90 000 a, 3b, 3c, 4b 05 00 000 b, 3b, 3a 00 000 b, b, 3a, 3b, 4a 06 40 000 b, a, 3a, 3b 40 000 b, a, 3a, 3b, 4a 07 50 000 b, c, b, c, 3c, 3b, 4a 0 000 b, c, b, c, 3c, 3b, 4a 08 70 000 b, c, a, c, 3a, 3b, 4b Bestandssituasjon Estimert biomasse er blant de høyeste siden 009, og tettheten er høy i mange områder. Det er den svært gode rekrutteringen av 06-årsklassen (-åringer i 08) som bidrar mest til den høye biomassen, men det er også relativt mye 4-åringer. Kombinasjonen av en del eldre individene samt at en viss andel av 06-årsklassen antas å være kjønnsmoden tilsier at gytebestanden er relativt høy i område til 4. Tobisbestanden nord på AlbjørnLing, Nordgyden og Vikingbanken (område 5) er fortsatt kritisk lav. Prediksjonen av antall tobis som er år og eldre (+) i 08 er det høyeste i tidsserien, men rekrutteringen av 07- årsklassen som indikert av skrapetoktet er sannsynligvis veldig lav. Det er imidlertid viktig å være klar over at prediksjonen av bestandsstørrelsen for 08 er usikker, noe som taler for å være noe føre-var i tilfelle prediksjonen skulle vise seg å være for optimistisk.
Predikasjon av tobisbiomassen i 08 For å predikere mengde og antall tobis i april 08 er følgende beregninger og modellantagelser brukt: a) Antall individer som har overlevet fiskeriet 07: o Toktestimat (median) per lengdegruppe minus estimert antall individer fanget av flåten per lengdegruppe b) Antall individer som dør naturlig i perioden mellom to tokt (dvs. ett år). o Våre beregninger antyder at i gjennomsnitt dør 50 % av hver årsklasse naturlig mellom hvert tokt. I våre prediksjoner brukes derfor en naturlig dødelighet på 0.7 (50%) for alle aldersgrupper, noe som er lavere enn hva ICES antar for de yngste individene. c) Lengdeveksten hos individene mellom to tokt (dvs. ett år) blir predikert. o Her brukes en enkel vekstmodell (Hamre et al. 04) dl k ( L max L s ) der lengdeøkningen (dl) er invers proporsjonal til lengden (Ls) og at dl minker mot maksimum lengde Lmax. K øker med gode vekstvilkår, men i den nåværende fremskrivningen antas k konstant. I vår modell har vi brukt parameterverdiene k= 0.5 og Lmax=6 cm. d) Beregner individvekt (w) per lengde (Ls) i 08 b o Bruker w a L der a og b parameterne er estimert basert på toktdata fra 07 da antagelsen er at vekstforholdene i 08 vil ligne på de i 07. e) Antall individer ettåringer våren 08 (07-årsklassen) estimert fra skrapetoktet o Her brukes totalantall som fremkommet av Figur. Lengdefordelingen hentes fra det toktestimatet (året) som er likest i antall (siden det antas at individveksten er tetthetsavhengig). For 08 brukes lengdefordelingen ettåringer fra toktår 03 (dvs. 0 årsklassen). Tilsvarende prediksjonsberegning som vist over er gjort for alle toktår siden 009. Predikert individvekt er beregnet med å bruke a og b parameterne fremkommet fra toktdata året før prediksjonen. Figur viser predikert og estimert antall per lengdegruppe per toktår. Figur viser predikert biomasse versus biomassen som ble målt under det akustiske toktet. Begge disse to figurene viser en relativt god sammenheng mellom predikert og målt antall og biomasse for de fleste årene, men i 04 og 05 er avvikende store (Tabell ). Noe av avvikene kan forklares med at det er vanskelig å predikere veksten siden vekstvilkårene endrer seg mye mellom år. Det store avviket i 05 skyldes sannsynligvis at dårlige værforhold medførte at det var vanskelig å observer tobis akustisk. En mer detaljert forklaring blir gitt senere i denne rapporten. Imidlertid er det vanskeligere å forklare det store avviket i 04, men det kan tyde på at det var en del eldre individer på Engelsk Klondyke (se Figur 4) som ikke ble observert i 03.
Survey year = 00 Survey year = 0 Survey year = 0 Abundance 0.0e+00.5e+09 0 50 00 00 Abundance 0.0e+00.5e+09 0 50 00 00 Abundance 0.0e+00.5e+09 0 50 00 00 Length (mm) Length (mm) Length (mm) Survey year = 03 Survey year = 04 Survey year = 05 Abundance 0.0e+00.5e+09 0 50 00 00 Abundance 0.0e+00.5e+09 0 50 00 00 Abundance 0.0e+00.5e+09 0 50 00 00 Length (mm) Length (mm) Length (mm) Survey year = 06 Survey year = 07 Survey year = 08 Abundance 0.0e+00.5e+09 0 50 00 00 Abundance 0.0e+00.5e+09 0 50 00 00 Abundance 0.0e+00.5e+09 0 50 00 00 Length (mm) Length (mm) Length (mm) Figur. Sort linje viser prediksjon (ett år frem i tid) av antall per lengdegruppe for år og eldre individer. Rød linje viser survey estimat av antall per lengdegruppe av fisk år og eldre. I plottet nede til høyre (survey year =08) foreligger det ikke noe survey estimat før etter toktslutt i mai 08, men predikert antall individer ettåringer er vist med en blå linje. pred. feil B, B / B Age Prediksjonsfeilen er beregnet som ( pred Age est, Age est, Der B pred,age er biomasse predikert for alder år og eldre tobis, og Best,Age er estimert biomasse fra de akustiske surveyene (median) alder år og eldre tobis. Prediksjonsfeilen viser hvor mye man et gitt år har over- eller undervurdert bestanden i prediksjonen. De historiske predisjonsfeilene gir viktig informasjon om hvor forsiktig eller føre-var man bør være dersom anbefalt kvote baseres på prediksjonen av biomasse. Dersom den historiske prediksjonsfeilen ligger rundt x så bør den predikerte biomassen (som kvoten avledes fra) nedjusteres ved å dividere denne med + x. Denne metoden justerer i prinsippet den predikerte biomassen i forhold til spørsmålet: hva blir den observerte biomassen dersom den predikerte biomassen representerer en x*00 % overvurdering?
Estimert biomasse (000'tonn) 0 50 00 50 00 50 04 03 07 0 06 00 0 05 0 50 00 50 00 50 Predikert biomasse (000'tonn) Figur. Predikert biomasse per år versus survey estimert biomasse av år og eldre tobis. Den stiplede linjen indikerer kurven der predikert og estimert biomasse er lik. Årstallene viser til toktår (da biomassen ble estimert). Tabell. Predikert biomasse og survey estimert biomasse av år og eldre tobis. Negative verdier på prediksjonsfeilen betyr at prediksjonsmodellen gir en høyere biomasseanslag en toktestimatet. «NA = not available» betyr at verdier ikke er tilgjengelig. År B est,age+ B pred,age+ Pred. feil 00 7649 6484 0,06 0 379 9457 0,4 0 9003 699 0,3 03 9608 30037 0,53 04 5065 0,00 05 9675 34585,44 06 45396 99586 0,3 07 99760 68075 0,3 08 NA 5696 NA Høstingsregel Hittil har det ikke vært etablert noen regel for kvotefastsettelse for tobis i den norske forvaltningsmodellen, men basert på de relativt gode prediksjonene vist i Figur og i kombinasjon med enda et datapunkt i skrapetoktserien (se kapittel om skrapetokt) vil
Havforskningsinstituttet fra 08 for første gang ta i bruk en høstingsregel. Dette vil gjøre kvotefastsettelsen av tobis mer forutsigbar og objektiv. Utgangspunktet for regelen er at gjennomsnittlig årlig høstingsgrad (definert som landing i tonn dividert på estimert biomasse fra det akustiske toktet) har vært 36 % for perioden 00 til 07 (Tabell3). En slik høstingsrate synes å gi en langsiktig balanse mellom overlevelse av tobis og et stabilt godt fiskeri. Tabell 3. Estimert biomasse (median) fra det akustiske toktet med relativ standard feil (RSE). Fangst per år og høstingsgraden gitt per år. År Estimert biomasse i tonn (RSE) Fangst (tonn) Høstingsgrad (%) 009 3955 (0,6) 0 0 00 33443 (0,) 5047 5 0 40383 (0,0) 8844 63 0 94306 (0,) 40578 43 03 970 (0,7) 905 3 04 3903 (0,8) 8499 05 69736 (0,) 0085 59 06 35974 (0,6) 40836 30 07 35970 (0,5) 9975 33 Ettersom prediksjonen av biomasse (Figur, Tabell ) og rekrutteringsindeksen fra skrapetoktet innehar en del usikkerhet er det nødvendig å legge på en sikkerhetsbuffer i tilfelle prediksjonen av biomassen er for 08 for optimistisk. Denne bufferen for det foreløpige kvoterådet gjenspeiler usikkerheten mellom predikert biomasse og toktestimat er satt til 0.47 (47 %). Dette er snittet av prediksjonsfeilene i 0 og 03 (se Tabell ). Høstingsregelen brukt for å sette en foreløpig kvote i 08 er: kvote ( ) 08 Bpred, Age Bpred, Age hr /( pred. feil) der Bpred,Age er biomasse predikert for alder år og eldre tobis, og Bpred,Age er biomasse predikert for alder fra skrapetoktet og hr er høstingsgraden (36%), og forsiktighetsbufferen er satt som (+pred.feil) dvs. (+0.47). Denne metoden justerer i prinsippet den predikerte biomassen i forhold til spørsmålet: hva blir den observerte biomassen dersom den predikerte biomassen representerer en 47 % overvurdering? Prediksjonsusikkerheten er større for alder, men siden årets predikert biomas av alder er uansett veldig lav antas usikkerhet lik for alder og de eldre fiskene for 08. Den predikerte biomassen av år og eldre tobis i 08 er 56 96 tonn og den predikerte biomassen av ettåringer i 08 er kun 957 tonn. Dette gir en foreløpig kvote (i henhold til ligningen over avrundet til nærmeste 5000 tonn) på 70 000 tonn. Høstingsregel som brukes i det foreløpige rådet for 08 vil bli evaluert mer grundig senere, og Havforskningsinstituttet vil invitere Fiskerinæringen og andre interessenter til diskusjoner om høstingsregelen.
Områdeforvaltningsmodell Etter en prøvefase i 00 innførte Norge fra 0 en områdebasert forvaltning av tobis i norsk økonomisk sone (NØS) av Nordsjøen. Hovedmålsettingen med planen er å bygge opp gytebiomasse av tobis på alle historisk viktige tobisfelt i NØS for å sikre et langsiktig bærekraftig tobisfiske. En slik forvaltning vil øke rekrutteringspotensialet for denne nøkkelarten i økosystemet, og således gi en økt mattilgangen for arter i Nordsjøen som beiter på tobislarver og eldre tobis. Figur 3 Tobisområdene i NØS og inndeling av de norske forvaltningsområdene. Gyldig f.o.m 07. Forvaltningsmodellen ble evaluert av Fiskeridirektoratet, HI og fiskerinæringen våren 04, og igjen i desember 06. Kart over gjeldende forvaltningsområder og underområder er vist i Figur 3. Posisjonene til gjeldene områdegrensene er gitt i Appendiks. Hvis beregningene tilsier at gytebiomassen er for lav til å sikre en full reproduksjonskapasitet for den lokale tobisbestanden vil området være stengt for tobisfiskeri. I henhold til forvaltningsmodellen skal HI forut for fiskerisesongen gi råd om totalkvote og hvilke områder som kan åpnes. I løpet av april-mai 08 skal HI gjennomføre et akustisk tokt for å validere tidligere bestandsprognoser med et særlig fokus på rekrutteringen (-åringer). Basert på disse undersøkelsene skal HI gi råd om en eventuell åpning av nye områder, og en eventuell økt kvote.
Toktmetodikk, akustikk Havforskningsinstituttet startet i 005 et prosjekt for å etablere en pålitelig metode for akustisk mengdemåling av tobis. Prosjektet som fikk støtte fra Norges forskningsråd i perioden 008-0 viste at tobisstimene både lar seg observere og kan skilles fra andre arter ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi. Havforskningsinstituttet har de senere årene utviklet akustisk metodikk for å måle utbredelse og mengde av tobis, og i nært samarbeid med tobisfiskerne er de sentrale og historisk viktige tobisområdene i norsk sone definert. Hvert toktområde blir dekket ved å gå kurser som enten er parallelle eller i sikksakkmønster (Figur A). Ekkoloddet av typen EK60 med frekvensene 8, 38, 70, 0, 00 og 333 khz blir kjørt med høy pingrate. Disse dataene blir lastet ned i etterprosesserings-programvaren Large Scale Survey System (LSSS, Korneliussen et al. 06) hvor stimenes utbredelse og akustisk frekvensrespons blir undersøkt. Tobis har en karakteristisk frekvensrespons som brukes til å skille tobis fra andre arter (Johnsen et al. 009). Analyserte data blir lagret i en database med en vertikal og horisontal oppløsning på henholdsvis 0 meter og 0, nautisk mil. Den gjennomsnittlige tilbakespredningskoeffisient (NASC) [m /nm ] blir beregnet for hvert toktområde i henhold til standard prosedyre (Appendiks 3). Antall tobis (N) i hver lengdegruppe (l) i hvert toktområde (i) beregnes som: N l fl Sˆ i Ai der f l n L l m l i n L l l er det akustiske bidraget av lengdegruppe L l til den total energien. Ŝ er gjennomsnittlig tilbakespredningskoeffisient (NASC) [m /nm ], og A er arealet i undersøkt i området [nm ]. σ er gjennomsnittlig tilbakespredningstverrsnitt av en tobis med lengde L l. Målstyrken (TS) er brukt for konverteringen av σ = 4π 0 (TS/0) for å beregne tilbakespredningstverrsnittet. For 38 khz på tobis brukes TS = 0logL 93. Undersøkelser av lengdefordeling og aldersavlesing av otolitter (øresteiner) av individer fanget i trål og skrape gir grunnlag for å beregne aldersstrukturen i bestanden. Konverteringen av antall fisk per lengdegruppe (l) til antall per aldersgruppe beregnes ved å bruke aldersfordelingen fra alle aldersleste individer innen lengdegruppen (l). Tilsvarende beregnes biomassen ved å bruke individuell gjennomsnittsvekt per alders- og lengdegruppe. Ved å kombinere de biologiske og akustiske dataene kan man følge utviklingen av årsklassene mellom år. Man kan også beregne årsklassestyrken til rekruttene (ettåringer). På tilsvarende måte som ved andre tokt vil det knytte seg noe usikkerhet til beregningene, og en av utfordringene når det gjelder akustisk mengdemåling av tobis er at andelen tobisindivider som står i sanden kan variere. For å undersøke denne andelen måles mengde tobis i sanden ved hjelp av en skrape. På tross av disse utfordringene har evalueringer vist at kvaliteten på toktestimatene er god, og at toktresultatene avdekker reelle endringer i mengde og geografisk fordeling av tobis. For kvaliteten er det en fordel at tobisbestanden har en begrenset geografisk fordeling slik at toktinnsatsen kan konsentreres. Det er også en fordel at man har fått utviklet akustisk metodikk som identifiserer og skiller tobisstimer fra andre fiskestimer. Bestandskartlegging og analyser blir gjort per toktområde (Figur 4). For å redusere
usikkerheten i toktestimatet blir områder med høy varians og stor tetthet dekket to ganger med noen dagers mellomrom. Vikingbanken Nordgyden Albjørn Ling *Østbanken (inkl. Kadaveret) Engelsk Klondyke Inner Shoal West Inner Shoal East Outer Shoal Vestbanken North Vestbanken South Figur 4. Toktområder i NØS. Et toktområde kan dekke flere tobisfelt. *Østbanken ligger mellom AlbjørnLing og Engelsk Klondyke. Standard akustisk overvåkning per toktområde var først et hovedmål fra 0. Innsatsen per toktområde har derfor variert noe i perioden før dette (se Figur A). I denne rapporten presenteres resultater for perioden 009-07. Toktmetodikk, skrape Danmarks Tekniske Universitet, Institutt for Akvatiske Ressurser (DTU Aqua) har gjennomført utvidet skrapetokt i november-desember i 04-07 i områdene -4 i norsk sone. Målsettingen med dette toktet er å måle mengden 0-åringer i november-desember for å ha et mål på rekrutteringen før fiskeriet starter i april året etter. Fra 04 ble skrapetoktet utvidet med flere stasjoner i norsk sone med økonomisk støtte fra norsk fiskerinæring. Fra 07 har Havforskningsinstituttet finansiert dette toktet. Det knyttes en del usikkerhet til hvor godt fangstratene i skrapetoktet kan forutsi mengden - åringer om våren, men resultatene fra 04-07 indikerer at man i alle fall kan bruke skrapetoktdataene til å forutsi om en årsklasse er svak, medium eller sterk.
Figur 5 gir en oversikt over fordelingen av skrapestasjoner og fangstratene for 0- og -åringer per år i NØS. 07, Age = 0 07, Age = 58.5 58.0 0 5 0. 0 58.5 58.0 0 5 0. 0 57.5 57.5 57.0 57.0 56.5 56.5.5 3.5 4.5 5.5 6.5.5 3.5 4.5 5.5 6.5
Figur 5. Skrapeposisjoner i norsk økonomisk sone (NØS) 04-07. Størrelse på sirklene indikerer fangstrate (antall per tauemeter). Nullfangstene er indikert med røde kryss. Fiskeridata Tobis holder seg på avgrensede områder med bunnforhold der tobis kan grave seg ned i sanden. Det er i disse avgrensede tobisområdene flåten tråler. Figur 6 viser hvilke underområder som var åpne for fiskeri i 07. Totalt ble det landet 0 000 tonn av norske fartøy og 700 tonn av svenske trålere i norsk sone. Figur 6 Stengte (røde) og åpne (gjennomsiktige) områder for tobisfiskeriet i NØS 07. Grønt indikerer tobisområdene. Stiplede linjer viser ICES-ruter, og rutenavn er gitt på topp- og høyreakse. Forvaltningsområdene overlapper ikke ICES-rutene eksakt (se Figur 6 for rutenavn), men ved å sammenligne kartene og landingene som er rapportert per ICES-rute (Tabell ) er ca. 6%, 7%, 45% og % av fangstene i 07 tatt i henholdsvis område,, 3 og 4.
Tabell 4. Offisielle norske landinger (tonn) per ICES rute i NØS per måned i 07 Måned ICESsq CatchTonnes april 4F3 00.0 april 43F5 8433.4 april 43F6 5799.3 juni 4F3 8580.7 juni 44F4.5 juni 44F5 6.9 mai 4F3 0.9 mai 4F3 463.9 mai 4F4 4. mai 4F5 87. mai 43F4 9444.8 mai 43F5 807.4 mai 43F6 6669.7 mai 44F4 35. Totalt 004.8 00 0 0 03 Antall mrd 0 4 6 8 0 Antall mrd 0 4 6 8 0 Antall mrd 0 4 6 8 0 Antall mrd 0 4 6 8 0 0 4 6 0 4 6 0 4 6 0 4 6 Alder Alder Alder Alder 04 05 06 07 Antall mrd 0 4 6 8 0 Antall mrd 0 4 6 8 0 Antall mrd 0 4 6 8 0 Antall mrd 0 4 6 8 0 0 4 6 0 4 6 0 4 6 0 4 6 Alder Alder Alder Alder Figur 7. Aldersfordeling i de kommersielle fangstene av tobis fra NØS fra 00 til 07.
Analyser viser at lengdefordelingene fra toktene og de norske fangstene er like, noe som gir en sterk indikasjon på at både toktdata og fangstdata reflekterer den reelle lengdestrukturen i bestanden av fisk som er ett år og eldre Ved høy rekruttering, som i 07, vil -åringer dominere fangstene (Figur 7), mens eldre fisk dominerer når rekruttering er dårlig (se for eksempel 06). Toktresultat og bestandsutvikling Forvaltningsområdene -4 Figur 8 viser estimert biomasse per år og toktområde for perioden 009-07 (toktområdene er vist i Figur 3). På tross av at det er knyttet noe usikkerhet til estimatene (Figur 9) viser både Figur 0 og at man følger årsklassene godt gjennom flere år. Mengde tobis i antall per lengde- og aldersgruppe i forvaltningsområdene -4 (Figur 0) viser hvor stor variasjon det er i årsklassestyrkene for tobis. Denne variasjonen er også vist i Figur, og det er klart at 05- årsklassen er svært svak mens 06-årsklassen er meget sterk. Nordgyden har ikke blitt systematisk kartlagt, men det har ikke blitt observert høye tettheter av tobis i dette toktområdet. 000' tonnes 0 00 00 300 VestbankenSouthWest VestbankenSouthEast Vestbanken_North Outer_Shoal Ostbanken Inner_Shoal_West Inner_Shoal_East Engelsk_Klondyke AlbjornLing 009 00 0 0 03 04 05 06 07 Year Figur 8. Biomasse (000 tonn) per toktområde (ekskl. Nordgyden og Vikingbanken) og år estimert fra de akustiske tobistoktene i Nordsjøen.
500 400 Biomass (000'tonn) 300 00 00 0 00 0 04 06 År Figur 9. Biomasse (median) med konfidensintervall (5-95%) totalt for alle toktområder i forvaltningsområdene -4 (ekskl. Nordgyden) per år estimert fra de akustiske tobistoktene i Nordsjøen. Rekrutteringen av 009-årsklassen bidro sterkt til en høy total biomasse i 00, men de påfølgende to årsklassene var meget svake (Figur ). I tillegg var 0-årsklassen kun middels sterk slik at gytebestanden var lav ved gyting i årsskiftet 03/04 (Figur 8 og 9). Denne bestandsnedgangen fikk store konsekvenser for den geografiske spredningen av bestanden (Figur ). En sterk rekruttering av 03-årsklassen medførte et kraftig løft i den totale tobisbestanden i område og 3 i 04, men det akustiske toktet, skrapetoktet og de kommersielle fangstene viste at rekrutteringen av 03-årsklassen varierte svært mye mellom områdene (Figur ). Rekrutteringen av 03-årsklassen var svak i område, 4 og 5. Store mengder toåringer var forventet i område og 3 under akustikktoktet i 05, men dette slo ikke til. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til hvor sterk 03-årsklassen faktisk var. På tross av et stort fiskeri i norsk sone i 05 (cirka00 000 tonn) viste akustikktoktet i 06 kun en moderat nedgang i både 03- og 04 årsklassen på tross av det ble fisket mye av disse to årsklassene i 05. Dette tyder på at toktet i 05 ga et bestandsanslag som var for lavt, altså et underestimat. En mulig årsak til dette er at toktet i 05 var preget av dårlig vær noe som igjen kan ha forårsaketen ugunstig tobisadferd for akustisk måling. Den moderate nedgangen av 03- og 04-årsklassen fra 05 til 06 tyder på at fisketrykket på tobis i 05, på tross av et moderat biomasseestimat, ikke var for høyt. Været under toktet i 06 var meget bra, noe som trolig gjorde at det var enklere å måle tobismengden i vannsøylen da. Selv med disse gode forholdene ble 05-årsklassen estimert til å være den historisk svakeste, og skrapetoktene i 05 og 06 estimerer også 05-årsklassen til å være meget svak. Været var også bra under 07-toktet, og som forventet fra observasjoner av 0-åringer fra både akustikktoktet og skrapetoktet i 06 ble det målt store forekomster av -åringer i 07 (Figur ). I tillegg var denne årsklassen godt spredd i område -4. Skrapetoktet antyder at 07-årsklassen er svak (Figur 3).
009 00 0 Number (000 millions) 5 4 3 0 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age 3 5 7 9 3 6 Number (000 millions) 5 4 3 0 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age 9 3 5 7 9 3 5 Number (000 millions) 5 4 3 0 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age 9 3 5 7 9 3 Length (cm) Length (cm) Length (cm) 0 03 04 Number (000 millions) 5 4 3 0 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age 0 4 6 8 0 4 Number (000 millions) 5 4 3 0 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age 0 4 6 8 0 Number (000 millions) 5 4 3 0 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age 0 4 6 8 0 4 6 Length (cm) Length (cm) Length (cm) 05 06 07 Number (000 millions) 5 4 3 0 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age Number (000 millions) 5 4 3 0 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age Number (000 millions) 5 4 3 0 Age 5+ Age 4 Age 3 Age Age 9 3 5 7 9 3 5 0 4 6 8 0 4 9 3 5 7 9 3 5 Length (cm) Length (cm) Length (cm) Figur 0 Estimert antall individer per lengde- og aldersgrupper hvert år (ekskl. Nordgyden og Vikingbanken). Number (millions) 0 5000 0000 5000 0000 5000 30000 35000 3 4 3 3 4 3 4 3 34 34 4 3 34 4 00 0 04 06 Survey year Figur Estimert antall individer per årsklasse ved alder til alder 4. Tallene i linjene viser alder på fisken. Rødt nummer ( ) i øvre høyre viser at 06-årsklassen er den høyeste målt i tidsserien.
Figur. Utbredelse av tobis målt med akustikk i 009-07.
Antall i mrd, Alder 0e+00 e+0 e+0 3e+0 4e+0 5 4 6 0.0 0. 0.4 0.6 0.8.0 Age 0 - dredge index Figur 3 Mengdeindeks (alder 0) fra skrapetokt versus akustisk mengdeestimat (alder ) med 5-95% konfidensintervall for årsklassene 04 og 06. Blå-prikkete linje viser mengdeindeks (alder 0) fra skrapetoktet i 07, dvs. estimat av 07-årsklassestyrken. Forvaltningsområde 5 Vikingbanken har også blitt kartlagt akustisk, men det har aldri blitt målt store konsentrasjoner av tobis. Det har også vært vanskelig å få tobis i trålprøvene fra dette området. I perioden 009-07 har biomasseestimatene for Vikingbanken variert fra under 500 t (009) til 800 tonn (i 05) (Figur 4). Selv med usikre bestandsestimat fra Vikingbanken er det ikke noen tvil om at mengden tobis i området fortsatt er svært liten. 0 8 Biomass (000'tonn) 6 4 0 009 00 0 0 03 04 05 06 07 År Figur 4. Biomasse (tonn) for Vikingbanken estimert fra de akustiske tobistoktene i Nordsjøen.
Appendiks Figur A. Transekt (svarte streker) og biologiske stasjoner (røde punkter) per tokt. Stratagrensene er vist som sorte polygon.
Appendiks Forvaltningsområde Underområde a. Inner Shoal sør. Området sør for N56 40, vest for Ø004 36 og ellers avgrenset av norsk sektorlinje i sør og vest. Underområde c. Inner Shoal midt. Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område. Området nord for N56 40 og sør for N56 44, vest for Ø004 36 og ellers avgrenset av norsk sektorlinje i sør og vest. Underområde b. Inner Shoal nord. Området mellom N56 40 og N57 04, vest for Ø004 36 til norsk sektorlinje i vest. Forvaltningsområde Underområde a. Outer Shoal sør, Snurreplassen, Triangel. Nordlige grense er N57. Vest for Ø004 36 er sydlige grense N57 04, og øst for Ø004 36 er sydlige grense den norske sektorlinjen. Den østlige grensen er Ø005 8, og den norske sektorlinje er den vestlige grensen mellom N57 04 og N57. Sør for N57 04 er den vestlige grensen Ø004 36. Underområde c. Outer Shoal midt, Snuplassen. Vil alltid være åpent dersom det tillates fiskeri i område. Området nord for N57 `og sør for N57 6`, og mellom Ø005 8`og norsk sektorlinje i vest. Underområde b. Outer Shoal nord, Karusellen, Hardangerviden Området nord for N57 6`og sør for N57 7`, og mellom Ø005 8`og norsk sektorlinje i vest. Forvaltningsområde 3 Underområde 3a. Vestbanken vest, Korridoren, Diana. Området mellom følgende koordinater;. N56 40` (Ved sektorlinja); Ø005 8`. N57 7` ; Ø005 8` 3. N57 7`; Ø005 50` Underområde 3b. Vestbanken sentral, Falittene. Vil alltid være åpnet dersom det tillates fiskeri i område 3. Området mellom følgende koordinater;
. N56 40`(Ved sektorlinja); Ø005 8`. N57 7` ; Ø005 50` 3. N57 7` ; Ø006 4` 4. N56 50,5` (Mot sektorlinje) ; Ø005 50` Underområde 3c; Vestbanken øst. Området mellom følgende koordinater;. N56 50,5` (Mot sektorlinje) ; Ø005 50`. N57 7` ; Ø006 4` 3. N57 7 ; Ø007 49,5 (Ved sektorlinja) Forvaltningsområde 4 Underområde 4a. Albjørn, Østbanken sør og Engelsk Klondyke Sør. Området mellom N57 7` og N57 4`, og norsk sektorlinje i vest og Ø005 8` i øst. Underområde 4b. Lingbanken, Kadaveret, Minefeltet, Østbanken nord, Engelsk Klondyke Nord. Området mellom N57 4 og N58 5, og den norsk sektorlinje i vest og Ø005 8 i øst. Forvaltningsområde 5 Underområde 5a. Vikingbanken sør. Området mellom N60 00 og N60 0, og mellom norsk sektorlinje i vest og Ø003 0. Underområde 5b. Vikingbanken nord. Området mellom N60 0 og N60 40, og mellom norsk sektorlinje i vest og Ø003 0.
Appendiks 3. Survey design and estimation procedures The survey design followed a standard stratified design (Jolly and Hampton 990). Within each stratum, the transects had a random starting position and the transects were used as the primary sampling unit (Simmonds and MacLennan 008). More effort was allocated to areas with expected high densities. The acoustic density values were stored by species category in nautical area scattering coefficient (NASC) [m n.mi. - ] units (MacLennan et al. 00) in a database with a horizontal resolution of 0. n mile and a vertical resolution of 0 m, referenced to the surface. To estimate the mean and variance of the NASC values, we use the methods established by Jolly and Hampton (990) and implemented in the software StoX (http://www.imr.no/forskning/prosjekter/stox/nb-no). The primary sampling unit is the sum of all elementary NASC samples of sandeel along the transect multiplied with the resolution distance. The transect (t) has NASC value (s) and distance length L. The average NASC (S) in a stratum (i) is then: where n S ˆ i i wit sit n () it i it i w L / L (t=,,.. ni) are the lengths of the ni sample transects, and t Li n n i i t L it The final mean NASC is given by weighting by stratum area, A; i Ai Sˆ i Sˆ (3) A i i Variance by stratum is estimated as: n n Sˆ w s s V ˆ i it t n with n i si s n i t i t t () (4) Where w L / L (t=,,.. ni) are the lengths of the ni sample transects. it it The global variance is estimated as t ˆ Ai Vˆ( S) i V ˆ( Sˆ) (5) A i The global relative standard error of NASC Vˆ( Sˆ) RSE 00 Sˆ (6) N
where N is number of strata. Assignment of biological stations to transect was done by including all biological stations within the respective strata, however, for Østbanken and AlbjørnLing we were not able to catch a high number of sanddel. Therefore, we included stations form Engelsk Klondyke to derive a common length distribution for all transect within these strata. Relative standard error by number of individuals by age group was estimated by carrying out by combining a bootstrap of the transects with a bootstrapping techniques of the assigned trawl stations. Details are found in Korsbrekke et. al (in prep.). References Hamre, J., Johnsen, E., & Hamre, K. (04). A new model for simulating growth in fish. PeerJ,, e44. Jolly, G. M., and Hampton I.. A stratified random transect design for acoustic surveys of fish stocks. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 47.7 (990): 8-9. Korneliussen, R. J., Heggelund, Y., Macaulay, G. J., Patel, D., Johnsen, E., & Eliassen, I. K. (06). Acoustic identification of marine species using a feature library. Methods in Oceanography, 7, 87-05. Korsbrekke, K. Dingsøyr, G. and Johnsen, E. Estimating variance in population characteristics with variance in transect based trawl acoustic surveys. In Prep. Maclennan, D. N., Fernandes P. G., and Dalen J. 00. A consistent approach to definitions and symbols in fisheries acoustics. ICES Journal of Marine Science: Journal du Conseil 59: 365-369. Simmonds, J, and David N. MacLennan. Fisheries acoustics: theory and practice. John Wiley & Sons, 008.