GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG KLIMAGASSUTSLIPP

GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG KLIMAGASSUTSLIPP SKISKYTING TOPPIDRETTSENTER SKISTADION LANGRENNSARENABYGGET HOPPSKÅLA HOPPBYGG 23. APRIL 2018 RAPPORT UTARBEIDET AV RAMBØLL NORGE AS ILLUSTRASJON LAGET AV PIR 2 ARKITEKTER AS 1

Bilde til høyre Forslag til nytt anlegg i Granåsen Illustrasjon av Pir2 Arkitekter AS 2 dato: 13.04.2018 utført av: Rambøll Norge AS v/flere beskrivelse: rapport referanse: 1350025743

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE s. 6 Klima og energiplan for Trondheim s. 16 Dagens situasjon 4.1 Energiforbruk 4.2 Transport s. 26 6.1 6.2 6.3 Forutsetninger utbygging Bygg Skiløyper Nye veier s. 40 8.1 8.2 8.3 8.4 Tiltak for reduksjon av klimagassutslipp Energi Nær utslippsfri anleggsplass Materialer Utslippsreduksjon som følge av tiltak s. 54 Kilder 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. s. 4 Innleding s. 8 3.2 3.3 3.4 3.5 Metode Avgrensning av område geografisk Livsløp Utslippsfaktorer Nullutslippsområde s. 22 Planer for utbygging s. 34 Resultater utbygging s. 52 Konklusjon 5.1 Utbygging - fase 1 og 2 5.2 Utbyggingsfase 3 og 4 3

1. INNLEDNING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP LITJÅSEN REKRUT SMISTADHAUGEN HOPPBYGG HOPP SKÅLA SKISTADION LANGRENNS ARENABYGG SKISKYTING TOPPIDRETTSENTER SØREMSÅSEN SNISTADVEGEN KONGSVEGEN 4

1. INNLEDNING 1. INNLEDNING Granåsen er Trondheims hovedarena for all vinteridrett knyttet til hopp, langrenn og kombinert. I tillegg har Granåsen skiskytingsanlegg og rulleskiløype. Anleggene i Granåsen ble bygd i forbindelse med VM på ski i 1997 og skal oppgraderes for å møte dagens krav til idrettsanlegg for SkiVM og andre store idretts- og kulturarrangementer. Granåsen skal utvikles som hverdagsanlegg og som regionens toppidrettsanlegg for nordiske grener og skiskyting. Her skal det årlig arrangeres World Cup samtidig som utbyggingen skal stimulere til økt aktivitet for å fremme folkehelse. Trondheim kommune har høye energi- og klimaambisjoner og ønsker å vurdere Granåsen som et nullutslippsområde. Kommunen har mottatt klimasatsmidler fra Miljødirektoratet for å utrede mulighetene for nullutslipp. Rambøll har fått i oppgave å vurdere disse mulighetene ved å definere utslippsfaktorer og se på effekten av hvordan nullutslippsområder avgrenses praktisk og geografisk. Prosjektet gjennomføres parallelt med utarbeidelse av reguleringsplan for området og et utredningsprosjekt for energistyring samt et prosjekt som vurderer fremtidig snøproduksjon. Granåsen som et idrettsanlegg består av dagens idrettsanlegg, løypenett i marka, parkeringsareal, veinett og store skog- og myrområder. En utslippsvurdering for området må ta hensyn til alle disse elementene. I dette prosjektet er det gjennomført beregninger for dagens klimagassutslipp knyttet til drift av anlegget, samt klimagassutslipp i forbindelse med riving av bygg og etablering av nye bygg, løyper og veier, inkludert konsekvensen av fjerning av myr og skog. Utslipp fra intern og ekstern transport er også inkludert. Prosjektet har tilpasset seg tilgangen på grunnlagsdata for området, og foreslått løsninger for å redusere klimagassutslippene i forbindelse med utbygging og drift av Granåsen som hverdagsanlegg. Illustrasjon forrige side Oversiktsplan over Granåsen Illustrasjon av Rambøll Norge As Grunnlag Pir 2 Arkitekter AS 5

2. FØRING FRA KLIMA- OG ENERGIPLAN RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP Bilde ovenfor: Illustrasjon: Rambøll Norge AS Bilde av busstopp, fotograf: James Newell 6

2. FØRING FRA KLIMA- OG ENERGIPLAN 2. FØRING FRA KLIMA- OG ENERGIPLAN Trondheim kommunes kommunedelplan for energi og klima for perioden 2017 2030 ble vedtatt i mai 2017. Planen har følgende mål som er relevant for Granåsen: Energi- og klimamål for Trondheim by I 2020 er de direkte klimagassutslippene redusert med 25 % i forhold til 1991 I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % i forhold til 1991 I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca. 3,5 TWh). I 2020 er Trondheim et forbilde og en samarbeidsarena for grønn verdiskapning og utvikling av klimavennlige teknologi og levemåter I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer Energi- og klimamål i Trondheim kommunes virksomhet I 2020 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 50 % i forhold til 2012 I 2030 er de direkte klimagassutslippene i Trondheim kommunes virksomhet redusert med 100 % i forhold til 2012 I 2020 er virksomhetens energibruk redusert med 7 % i forhold til 2017 Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare referanseprosjekter, forutsatt at livssykluskostnadene ikke øker vesentlig Areal og transport I 2020 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 10 % lavere enn i 1991 I 2030 skal direkte klimagassutslipp fra transport være 85 % lavere enn i 1991 Bygg og anlegg Trondheim by I 2020 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 75 % lavere enn i 1991 I 2030 er direkte klimagassutslipp fra bygg og anlegg 80 % lavere enn i 1991 I 2030 er stasjonær energibruk i bygg og anlegg på samme nivå som i 2013 (ca. 3,5 TWh) Delmål: Det skal etableres forbilledlige områder for energi- og klimavennlige bygg og bydeler, også null-utslippsområder, i Trondheim. Bygg og anlegg Trondheim kommunes egen virksomhet Klimafotavtrykket til større investeringsprosjekter i Trondheim kommune skal reduseres med 30 % i forhold til sammenlignbare bygg. 7

3. METODE RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 3. METODE Et viktig mål for prosjektet er å utarbeide kravspesifikasjon for Granåsen som nullutslippsområde ved å definere utslippsfaktorer og se på effekten av hvordan nullutslippsområder avgrenses praktisk og geografisk. Utslippsfaktorer og avgrensing av beregningsomfanget vil ha betydning for resultatene og vil også ha betydning for hvilke anbefalinger som gis i forhold til videre arbeid. 3.1 BEREGNINGSMETODE Ved gjennomføring av klimagassberegninger er det viktig å definere hva som skal være inkludert i analysen og ikke, og det ekisterer flere metoder for klimagassberegninger av bygg og anlegg. Blant annet har The Norwegian Research Centre og Zero Emission Buildings, (ZEB) (www.zeb.no) og Futurebuilt (www.futurebuilt.no) laget beregningsregler for klimagassberegninger av bygg. I ZEB er det ulike ambisjonsnivå for nullutslippsbygg fra ZEB-0 (-EQ) som kun inkluderer utslipp fra energibruk eksklusiv utslipp til utstyr, til ZEB-COM som inkluderer utslipp fra energibruk, «embodied» energi materialer, utslipp fra anleggsplass samt fra livsløpets slutt (ZEB, 2016). Futurebuilt har beregningsregler som inkluderer utslipp forbundet med energi, materialer og transport og baserer seg på mål om utslippsreduksjoner i forhold til et referansebygg. For materialbruk i bygg har verktøyet Klimagasregnskap. no vært mye benyttet i Norge. Det finnes imidlertid også andre verktøy og databaser som kan benyttes til slike beregninger. Under arbeidet med beregninger for Granåsen kom den nye norske standarden for klimagassberegninger av bygg på høring. Denne baserer seg på tilsvarende modularitetsprinsipp som benyttes for miljøvaredeklarasjoner (EPD), dvs. inndeling av utslipp i kategoriene; Produkter (A1-A3), Gjennomføringsfase (A4-A5), Bruksfase (B1-B8), Livsløpets slutt (C1-C4) og Fordeler og ulemper utover systemgrensen (D). Se figur 1 på neste side. Høringsutkastet legger i tillegg opp til at det skal gjennomføres beregninger både med norsk og europeisk el miks Det har blitt gjennomført vesentlig færre klimagassberegninger for områdenivå, og tilgjengelige metoder er ikke like kjent som for bygg. Futurebuilt har utarbeidet beregningsmetoder også for områdenivå, hvor de på samme måte som for bygninger baserer seg på utslippsreduksjoner i forhold til en referanse. For områder er det mål om minimum 50 % reduksjon av utslipp i forhold til en referansebane. Det er imidlertid også andre tilgjengelige metoder for beregninger på områdenivå. Green House Gas (GHG) Protocol, som i utgangspunktet er laget for beregninger på bynivå (World Resources Institute et al., 2014), kan også benyttes på områdenivå. Dette ble bl.a. gjort i forbindelse med utvikling av et nytt område på Lillehammer, «Lillehammer mot null» (Sweco, 2017). Green House Gas Protocol har et tydelig skille på direkte og indirekte utslipp, og deler beregningene inn i ulike Scope, etter hva som er inkludert og ikke i beregningene. GHG Protokollen ble også vurdert til Granåsen prosjektet. 8

3. METODE ZEB er nå avsluttet og avløst av et Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). Forskningssenteret er fortsatt i oppstartsfasen, men et av målene for ZEN er å definere en metode for klimagassberegninger på områdenivå. Dersom denne metoden hadde vært i forbindelse med dette prosjektet, hadde den blitt benyttet for beregningene på Granåsen, bl.a. siden Trondheim kommune er partner i Forskningssenteret og har pilotområder i ZEN som skal vurderes som nullutslippsområder. Foreløpig ligger det an til at ZEN skal fokusere på følgende kategorier: energi, effekt, utslipp, økonomi, mobilitet, stedskvalitet og innovasjon. A1 - A3 PRODUKTER INFORMASJON OM VURDERING AV BYGNINGEN INFORMASJON OM BYGNINGENS LIVSLØP A4 - A5 GJENNOMFØRINGS- FASE B1 - B8 BRUKS-FASE C1 - C4 LIVSLØPETS SLUTT-FASE A1 A2 A3 A4 A5 B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 C1 C2 C3 C4 TILLEGGSINFORMASJON UTOVER BYGNINGENS LIVSLØP D FORDELER OG ULEMPER UTOVER SYSTEMGRENSEN RÅVARER TRANSPORT PRODUKSJON TRANSPORT ANLEGG, BYGGE- OG MONTERINGSARBEID BRUK VEDLIKEHOLD REPRASJON UTSKIFTNING RENOVERING ENERGIBRUK I DRIFT VANNFORBRUK I DRIFT TRANSPORT I DRIFT RIVING TRANSPORT AVFALLSBEHANDLING AVFALL TIL SLUTTBEHANDLING POTENSIAL FOR MATERIALGJENVINNING I NYE PRODUKTER SUBSTITUSJONSEFFEKTER VED EKSPORT AV EGENPRODUSERT ENERGI Figur 1: Moduloppsett hentet fra utkast til Ny norsk standard for klimagassutslipp(standard Norge, 2017), ill. Rambøll Norge AS 9

3. METODE RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 3. METODE Granåsen er et område som er i drift per i dag. Videre utvikling av området medfører riving av eksisterende bygningsmasse, bygging av nye bygg, veier og løyper samt videre drift av idrettsanlegget. Området skiller seg derfor noe ut fra et utviklingsområde for bolig, helse eller næring. Ett alternativ hadde vært å benytte GHG protokollen, som skiller mellom direkte og indirekte utslipp i ulike «Scope», vi anser imidlertid denne metoden til å legge opp til mer overordnede beregninger og at den derfor egnet seg bedre på bynivå enn på områdenivå. Siden Granåsen har andre viktige elementer enn kun utvikling av nye bygg, ønsket man å kategorisere og synliggjøre utslippene på en god måte. Det ble derfor tatt utgangspunkt i modularitetsprinsippet i høringsutkastet for ny norsk standard for klimagassberegninger for bygg. Utslipp fra bygging av veier og løyper kan inndeles i de samme kategoriene som for bygg og standarden legger også opp til inkludering av transport i beregningene. Dette vil på en god måte synliggjøre hva som er de viktigste utslippene for et område som Granåsen. Beregninger gjennomføres på et overordnet nivå, og det vil derfor ikke foreligge nok grunnlagsdata til å beregne utslipp for alle kategoriene i modellen. De viktigste kategoriene med hensyn til utslipp er imidlertid ansett å være inkludert; dette er A1-A3 Produkter, A4 Transport i anleggsfase, A5 Anleggsvirksomhet, B4 Utskifting, B6 Energibruk i drift, B7 Transport i drift, C1 riving og C2 Transport. Beregningene i rapporten må anses som tidligfaseberegninger. Mange av tallene er usikre og det er gjort anslag av mengder og transportdistanser. Vi mener imidlertid at størrelsesforholdet mellom de ulike utslippene gir et godt bilde av viktigheten av de ulike elementene i beregningene. I moduloppsettet er det ingen egen kategori for konsekvensen av arealendring, dette er inkludert i A5, anleggs, bygge- og monteringsarbeid. Da det er av spesiell interesse å synliggjøre utslippskonsekvensen av arealbruksendring i dette prosjektet er A5 splittet i to kategorier; A5 Anleggs, bygge- og monteringsarbeid og A5 Arealbruksendring. Prosjektet ønsker også å skille på interntransport og eksterntransport, B8 er derfor splittet i B8 Interntransport og B8 Eksterntransport. Evt. eksport av energi inkluderes i modul D. Avfallsbehandling er ikke inkludert. Utslipp fra materialbruk til vann- og avløpsanlegg og teknisk anlegg er ikke inkludert i analysen. Avfallsbehandling er heller ikke inkludert. 10

3. METODE 3.2 AVGRENSNING AV OMRÅDET - GEOGRAFISK 3.3 LIVSLØP For å kunne gjennomføre en beregning av utslipp for området så gjøres det en geografisk avgrensing av tiltaket. Dette betyr imidlertid ikke at alle utslipp innenfor det geografiske området er inkludert, bl.a. fordi det er begrensninger i datagrunnlaget for beregningene. Det arbeides per i dag med en ny reguleringsplan for Granåsen området. Denne baserer seg på en oppgradering av området til internasjonale standarder for ski- og hoppanlegg. Prosjektet Granåsen som nullutslippsområde skal imidlertid vurdere Granåsen som et hverdagsanlegg, dvs. inkludere bygging, drift og transport som gjelder hverdagsbruk, større arrangementer holdes derfor utenom. Noen arrangement vil imidlertid være inkludert, f.eks. når det tas utgangspunkt i målt energiforbruk fra området i 2017, hvor også energiforbruk til større arrangement er inkludert. Området avgrenses i hovedsak geografisk innenfor området som regnes som Granåsen idrettsanlegg, inkludert lysløyper, Kongsvegen forbi området og Smistadvegen forbi området. I tillegg så er transport av personer til og fra området inkludert. Det vil være noe avvik i forhold til drift av lysløype og maskinbruk, da dette nødvendigvis ikke kun er innenfor den geografiske avgrensningen, men inkluderer en noe større andel av løypenettet i marka. Kompenserende tiltak utenfor den geografiske avgrensningen, som planting av skog, kjøp av klimakvoter el.l. vil ikke bli inkludert i beregningene. Kompenserende tiltak må foregå innenfor den geografiske avgrensningen. Levetid for bygg settes gjerne til 60 år (bl.a. FutureBuilt, 2018). Vi vet imidlertid at selv om bygg har en teknisk levetid på 60 år, så vil mange bygg rives lenge før den tekniske levetiden er utløpt. Bygningene i Granåsen er i hovedsak fra 90-tallet, dvs. rundt 20 år gamle, og rives nå. Levetiden for bygg- og anlegg vil ha betydning for nedskrivningen av utslipp fra bl.a. materialbruk. Vi forutsetter at bygningene som nå bygges i området legger vekt på fleksible løsninger som legger til rette for at det kan gjennomføres ombygginger i byggene, med liten effekt på klimagassutslipp. Dvs. at det er lagt inn noe utskifting i perioden, men at større ombygginger ikke er inkludert. Det er valgt å bruke samme levetid på veier og rulleskiløyper som på bygg, her er reasfaltering inkludert, men ikke større rehabiliteringer eller ombygging. For energi og transport er det utfordrende å vurdere utviklingen de neste 60 årene. Resultatene må derfor anses som mest relevant for de nærmeste årene. For transport er gjennomført en vurdering av dagens bruk av området med hensyn på besøkstall og transportløsninger. En overgang til andre transportløsninger vil ha stor betydning for totale klimagassutslipp for området, men det er ansett som utenfor rammen av dette prosjektet å gjennomføre en detaljert vurdering av fremtidig klimagassutslipp i forbindelse med ekstern transport. Dette vil avhenge av fremtidig antall besøkende til området, endringer i bilparken i Norge, overgang fra bil til kollektiv og utslipp fra fremtidige kollektivløsninger. Det er imidlertid gjennomført vurderinger i forhold til løsninger for redusert utslipp fra interntransport, da dette også utgjør et viktig bidrag til totale utslipp fra området. Det er foreslått energiløsning i prosjektet basert på tilgjengelig teknologi per i dag, utover dette er det lagt opp til en fleksibilitet som kan ta høyde for fremtidig endring i energiløsninger. 11

3. METODE RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 3. METODE 3.4 UTSLIPPSFAKTORER Granåsen som nullutslippsområde vurderes ut fra beregninger av klimagassutslipp. Klimagassutslippene stammer både fra direkteutslipp og indirekte utslipp, som utslipp fra produksjon av maskiner, materialer og energi. Klimagassutslipp måles i CO2 ekvivalenter, dvs. at det tas hensyn til flere ulike klimagasser som vektes i forhold til klimavirkningen av CO2. Utslipp av metan vil f.eks. ha en sterkere klimapåvirkning enn CO2 og vektes derfor høyere ved omregning til CO2 ekvivalent. Det er mange ulike kilder til utslippsfaktorer; disse kan være prosjektspesifikke, spesifikke for norske forhold eller mer generelle. Det er få databaser som har en komplett liste med utslippsfaktorer tilpasset norske forhold, og utslippsfaktorene må derfor hentes fra ulike kilder. Valg av utslippsfaktor vil påvirke resultatene og som vi vil se i dette prosjektet, også hvilke løsninger som foreslås. 3.4.1 PRODUKSJON - MATERIALER (A1 - A3) Verktøyet Klimagassregnskap.no er benyttet til beregningene av utslippsfaktor for materialbruk per m2 bygg. Disse utslippsfaktorene utgjør, sammen med areal på byggene, utslipp i A1 til A3 for bygg. Utslippsfaktorene avhenger av type bygg, da det vil være ulik type og mengde material for ulike typer bygg. Det er vurdert at materialbruken i idrettsanleggene tilsvare materialbruken i en skole, dvs. bygg med forholdsvis stor slitasje på overflatematerialer. Bygninger - materialbruk Arenabygg Skytehall Hopparenabygget/tårn/nasjonsområde Fotballhall Mediesenter Næring, kontor, hotell Tabell 1: type bygg benyttet i Klimagassregnskapet.no Byggtype i klimagassregnskap.no Videregående skole. Antatt sokkel med 1/2 kjelleretasje P-hus under terreng Videregående skole. Antatt uten kjeller. Idrettshall. Ingen kjeller. Forretningsbygg. Lagt inn 3 etasjer. Uten kjeller 60 % Kontorbygg med kjeller. 20 % Hotell og 20 % Forretningsbygg. Lagt inn 5 etasjer og 1/2 kjelleretasje. Idrettshall og skytehall har høyest utslipp per m2 med 8 og 8,6 kg CO2/m2 BTA, mens de resterende byggene har mellom 4,5 og 5,9 kg CO2/m2 BTA. Det er antatt en fordeling mellom næring, kontor og hotell på 60 % kontorbygg, 20 % hotell og 20 % forretningsbygg. Disse byggene er lagt inn med 5 etasjer. I tillegg er det antatt at halvparten av næring/kontor/hotell har kjeller. Levetid for de ulike materialene er hensyntatt i utslippsfaktoren. Utslippsfaktorer for materialer til skiløyper, skibro og veg er hentet fra miljøvaredeklarasjoner (EPD) og fra LCAverktøyet Simapro (www.simapro.com) som henter sine utslippsfaktorer fra Ecoinvent (www.ecoinvent.org). Det er hentet utslippsfaktorer for forsterkningslag (steinmasser), Bærelag (asfaltert grus), asfalt, pukk, armering, betong og fuktisolering. 12

3. METODE 3.4.2 GJENNOMFØRINGSFASE - ANLEGG (A5 - A6) Utslippsfaktorer fra anleggsfase for byggene er hentet fra rapporten Fossil- og utslippsfrie byggeplasser, som har beregnet utslipp per m2 bygg for oppvarming, transport og maskinbruk (DNV GL AS Energy, 2017). Utslipp i anleggsfase er anslått til 0,65 kg CO2 eq/m2/år. For skibruer er det gjort et grovt anslag i forhold til utslipp i anleggsfase ved å anslå at utslippene tilsvarer 50 % av utslippene for tilsvarende m2 bygg. For løyper og veier er utslippene i anleggsfase basert på maskinbruk per m3 masse og per MJ til trefelling. Energifrobruk til trefelleing per m3 skog er hentet fra Stripple (1995). Utslippsfaktor fra maskinbruk er hentet fra Ecoinvent. For trefelling er prosessen «Diesel, burned in building machine» benyttet, mens maskin i anleggsfasen for øvrig baserer seg på prosessen «Excavation, hydraulic digger (RER) processing». Transportdistanser for materialer til veg og løyper er fra leverandører i nærheten av Granåsen, det samme gjelder for mottakssteder for overskuddsmasse. Dette gir forholdsvis korte transportdistanser for materialer til veg og løyper. Materialer er antatt fraktet med lastebil, utslippsfaktor for lastebil er hentet fra Ecoinvent (Lastebil 7,5-16 tonn Euro 5). 3.4.3 GJENNOMFØRINGSFASE - AREALENDRING (A6) Utbygging av Granåsen vil føre til arealendring fra myr og skog til tette flater. Fjerning av myr og skog vil frigjøre CO2, samt redusere opptak av CO2 over tid. Asplan Viak (2015) har utarbeidet utslippsfaktorer for arealbeslag ved vegutbygging for følgende naturtyper: Arealtype Skog - høy bonitet Skog - middels bonitet Skog - lav bonitet Myr Utslippskoeffisient [kg CO 2 /m2] Biomasse 12 20,3 31,9 Jord 48 48 48 201,9 Tabell 2: Utslippskoeffisienter hentet fra Asplan Viak (2015) Disse er beregnet under forutsetning av at all karbon i biomasse og jord frigjøres i løpet av ett år. For skog er det gitt en utslippsfaktor for biomassen i trevirket og en for jorda. Utslippstall fra jord i forbindelse med rydding av skog er avhengig av hva jorden benyttes til, om den fjernes eller gjenbrukes på stedet. I tillegg er denne utslippsfaktoren oppgitt å være svært usikker. For rulleskiløyper og skiløyper er det ikke inkludert utslipp fra jord, da det antas at denne i stor grad blir gjenbrukt på stedet. Det er valgt å se bort fra utslipp fra jord også fra vegutbyggingen, da det er usikkert hvor mye jord som skal fjernes og hva som gjøres med denne. Det er ikke beregnet arealendring for noen av byggene, da disse i hovedsak ligger på områder hvor eksisterende bygg skal rives. Når man har mer detaljer om utbygging av fotballhall, mediesenter, kontor mm bør denne inkluderes også for disse beregningene. 13

3. METODE RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 3. METODE 3.4.4 UTSKIFTING (B4) Utslipp i forbindelse med utskifting vil skje frem i tid, noe som kan bety at utslippsfaktorene er lavere, f.eks. ved at det er funnet bedre produksjonsmåter for materialene som skiftes ut. Vi har imidlertid ikke data på hvor stor denne reduksjonen vil bli, og det er derfor benyttet de samme utslippsfaktorene som for produksjon (A1-A3) og gjennomføringsfase (A5-A6). Det er beregnet utskifting i forbindelse med reasfaltering av veier og rulleskiløyper. For bygg er utskifting inkludert i utslippsfaktoren i forbindelse med produksjon av materialer, da verktøyet Klimagassberegninger.no gir en samlet utslippsfaktor basert på levetiden til de ulike materialene inkludert i beregningen. 3.4.5 ENERGIBRUK I DRIFT (B6) Elektrisitet For elektrisitet vil det være avgjørende om det brukes norsk eller europeisk el.miks, og om utvikling i strømmiks over levetiden er inkludert. Det finnes en rekke kilder til utslippsfaktor for elektrisitetsmiks, se tabell 3. I høringsutkast til ny norsk standard for Klimagassberegninger av bygg legges det opp til at beregninger skal gjennomføres med både norsk og europeisk el. miks, hvor norsk el. miks har en utslippsfaktor på 18 g CO2 eq/kwh og europeisk el miks har en utslippsfaktor på 136 g CO2 eq/kwh. Valg av faktor vil påvirke totalutslipp og viktigheten av valg av energiløsning i prosjektet. I dette prosjektet er det valgt å bruke el. faktorer fra høringsutkast til klimagassberegninger fra bygg, dvs. at det lages to scenarier. Scenario 1 med norsk el.miks og Scenario 2 med europeisk el.miks. På denne måten vil man kunne synliggjøre hvor stor påvirkning valg av elektrisitetsmiks har for resultatene og valg av løsninger for et nullutslippsområde. Faktor fra: g CO 2 -eg/kwh Forklaring og kilde ZEB pnns 3720 pnns 3720 Ecoinvent FutureBuilt Tabell 3: Utslippsfaktorer strømmiks fra ulike kilder 130 18 136 32,9 123 Andre energikilder For bioenergi anbefaler ZEB (ZEB Project Report 29-2016) at direkte utslipp fra bioenergi settes til null, men de indirekte utslippene (utslippene fra produksjon av bioenergi) inkluderes i beregningene. Det er valgt å bruke utslippsfaktor fra produktforskriften for komprimert biogass fra matavfall. Denne er på 61,2 g CO2 eq/kwh. Sol beregnes med 0 i direkte utslipp, men har et utslipp i forhold til materialproduksjon på 70,8 g CO2 eq/kwh (Re-Diss II, 2015). Europeisk el miks, Gjennomsnitt over 60 år ZEB Project report 29-2016 - Dokka 2011 Norsk el miks, Gjennomsnitt for perioden 2015-2075 Metode for klimagassberegninger av bygnigner Norsk el miks, Gjennomsnitt for perioden 2015-2075 Metode for klimagassberegninger av bygnigner Norsk el miks - medium voltage Ecoinvent 2012-2072 (60 år), basert på ZEB. Regneregler, klimagassberegninger, Futurebuilt 14

3. METODE 3.4.6 TRANSPORT I DRIFT (B8) Utslippsfaktorer for transport av personer til og fra området er basert på utslippstall fra Ecoinvent for buss og bil. Dette er generiske utslippsfaktorer, men anses å være representative for norske forhold. El.bil andelen er fortsatt svært lav i Norge (3,7 % i henhold til SSB), og det er ikke gjort justeringer av utslippsfaktor på bakgrunn av el. bil andel i Norge. For transport med bil er prosessen «Transport, passenger car, EURO 5 {RER}» benyttet og for transport med buss «Transport, regular bus {CH}». For interntransport er prosessen «Diesel, burned in building machine» benyttet. Dette er en generell utslippsfaktor som muligens overestimerer utslippene fra maskinbruk på området, men siden det er liten oversikt over omfanget av maskinbruk og fordeling av dieselforbruk på ulike maskiner er det valgt å benytte en generell utslippsfaktor. 3.4.7 LIVSLØPETS SLUTT (C1 - C2) For riving er det benyttet samme utslippsfaktor som for maskinbruk i anleggsfase, men anslått at anleggsfasen er vesentlig kortere og at utslippene dermed kun er 1/10 per m2. Det er regnet transportavstand til nærmeste avfallsmottak, med bruk av lastebil. 3.5 NULLUTSLIPPSOMRÅDE Granåsen skal utredes som et nullutslippsområde. Området driftes per i dag, og har dermed et tilknyttet årlig klimagassutslipp. Dette er beregnet som utslipp fra energiforbruk ut fra målt energiforbruk og maskinbruk ut fra dieselforbruk. Det er anslått hvor stor andel av energiforbruket som går til dagens bygg. Ut fra dette kan man anslå totale årlige klimagassutslipp fra området basert på dagens drift. I tillegg er det beregnet utslipp fra eksterntransport, dvs. persontransport til og fra området, ut fra antall besøkende og fordeling på ulike transportmidler. Totale utslipp fra området med dagens drift vil utgjøre referanseutslippene fra området. Endringer i området vil føre til endret årlig klimabelastning fra området. Endret årlig klimabelastning kan beregnes i forhold til referanseutslippene. For Granåsen, som skal bygges ut over tid, må følgende av utbyggingen veies opp med reduksjon av årlig klimabelastning fra området for å kunne oppnå en nullutslippsvisjon. Dvs. at klimabelastningen fra materialbruk, utslipp i anleggsfasen, konsekvens av arealendring og evt. økt energiforbruk på veies opp av reduksjoner på andre områder. Referansebanen for Granåsen er basert på et likt årlig utslipp som dagens, med unntak av utslippene i forbindelse med energiforbruket til byggene som skal rives. Nullutslipp for et område under utbygging er et svært ambisiøst mål når det tas hensyn til både direkte og indi-rekte utslipp. Det beregnes utslipp over en periode på 60 år. 15

4. DAGENS SITUASJON RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 16

4. DAGENS SITUASJON DAGENS SITUASJON Dagens anlegg er i hovedsak fra 90-tallet, med et toppidrettssenter som er forholdsvis nytt. Anlegges består at langrennsbygg, toppidrettssenter, hoppbygg, brakker, hoppbakke, langrennsarena, kafe, løyper, veier, parkeringsareal og snølager. Det er også en barnehage i området, denne holdes utenfor beregningene. All energi er basert på elektrisitet og det er flere energimålere i området. Prosjektet benytter energidata fra 2017. I tillegg er det benyttet data for dieselforbruk til drift av området og data for transport av personer til og fra området. Transport av varer og tjenester er ikke kjent og er derfor ikke med i beregningene. For dagens situasjon er følgende inkludert: Energiforbruk i området Interntransport Transport av personer til og fra området Bilde til høyre: Granåsen Bilde fra Google maps 17

4. DAGENS SITUASJON RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 4. DAGENS SITUASJON 4.1 ENERGIFORBRUK Det brukes per i dag kun strøm i området, det ligger ikke fjernvarme hit og det er heller ikke lagt til rette for andre energiformer. Det er oppgitt at toppidrettssenteret har vannbåren varme med varmepumpe som dekker termisk energibehov. Forbruket fordeler seg på Bygg; langrennsbygg, hoppbygg, brakker, toppidrettssenter Snøproduksjon Flomlys på arenaer Lysløyper Heis i hoppbakken Belysning til parkeringsplasser Det er ikke satt opp egne målere for hvert bruksområde, og forbruket er fordelt på flere ulike trafostasjoner. Energiforbruket fordelt på ulike trafostasjoner er oppgitt av Trondheim kommune for 2017, se figur 2. Under hver trafo er det angitt hva som er tilknyttet den enkelte trafo. Energiforbruk til toppidrettssenteret er anslått til 247 500 kwh/år. Dette gir et totalt energiforbruk for området på ca. 1, 3 mill kwh i 2017. I 2017 er energiforbruket i mars høyt på grunna arrangement (årlig), mens det i november var høyt forbruk på grunn av snøproduksjon. Se figur 3. Figur 3: Strømforbruk Granåsen 2017 18

RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 4. DAGENS SITUASJON Figur 2 : Strømforbruk for ulike trafostasjoner på Granåsen i 2017. 19

4. DAGENS SITUASJON RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG 4. - DAGENS KLIMAGASSUTSLIPP SITUASJON 4. DAGENS SITUASJON 4.1.1 BYGNINGSMASSE Følgende bygg er inkludert med energiforbruk basert på elektrisitet. Se tabell 4. Granåsen skisenter, kommentatorbokser langrenn, Granåsen hopparena, dommertårn hopp og kommentatorbokser hopp skal rives i forbindelse med utbyggingen. Det er anslått et energiforbruk for alle byggene basert på byggenes areal og bruk. Totalt årlig energiforbruk til eksisterende bygg som skal rives er anslått til 315 000 kwh. Bygningsmasse Granåsen skisenter Kommentatorbokser langrenn Toppidrettssenter Granåsen hopparena Dommertårn hopp Kommentatorbokser hopp Sparebankhytta Brakker v/hoppbakke (14 stk.) BTA [m2] 839 104 3 300 529 231 266 4.1.2 SNØPRODUKSJON Det produseres snø til løypenettet, skiareana og hoppbakke, i tillegg produseres det snø til snølagring. Beregnet snøbehov for dagens løypenett på 3 km og stadionområde er beregnet til ca. 17 900 m3 og for hoppbakken er behovet beregnet til ca. 3 650 m3 (SIAT, 2017). I tillegg kommer behov for et snølager på 24 000 m3 for et normalår (dobbelt så mye før et VM), dvs. samlet ca. 45 550 m3 per år. Produksjonsbehovet vil variere i forhold til mengde naturlig snø. I tillegg så må væreforholdene ligge til rette for produksjon av snø ved behov. Brakker parkeringsplass (7 stk.) Tabell 4: Eksisterende bygningsmasse Granåsen 20

4. DAGENS SITUASJON 4.2 TRANSPORT 4.2.1 INTERNTRANSPORT Data for interntransport er svært usikre, men likevel viktige å synliggjøre i totalregnskapet. Det er fra Trondheim Bydrift angitt et månedsforbruk på ca. 10.000 liter diesel i januar 2018. Ut fra dette er det anslått et dieselforbruk per år basert på at maskinbruken vil være høyere på vinterstid enn på sommerstid. Det er anslått at det er 4 mnd per år med høyt forbruk (10.000 l/mnd), 2 mnd per år med middels forbruk (1/3) og 6 mnd per år med lavt forbruk (1/10). 4.2.2 EKSTERNTRANSPORT I forbindelse utarbeidelse av ny reguleringsplan for området er det laget en trafikkanalyse (ÅF 2017). Her har man, basert bl.a. på tilbakemelding fra brukere, anslått antall brukere per dag i anlegget. I tillegg er det oppgitt fordeling på transportmidler per i dag. Rambøll har oppdatert fordelingen mellom de ulike transportmidlene, da det finnes nyere data på dette og i tillegg gjort noen endringer basert på grunnlagsdata i rapporten. Det er et svært høyt antall reiser til Granåsen per dag, spesielt på vinter hvor det er stor aktivitet i området. Transportlengde er anslått til 5 km, da det er antatt at en stor andel av brukerne til området bor forholdsvis nært området. Bil Kollektiv Sykkel Til fots Sum: Daglig trafikk (gjennomsnittlig dag basert på hverdag): Inn Vinter Ut Inn + ut: Inn Sommer 2161 2161 4321 1185 1185 2371 116 116 232 82 82 163 84 84 169 103 103 205 450 450 899 342 342 685 Tabell 5: Trafikkfordeling Granåsen Ut Inn + ut: 5621 3424 Andelen som kommer til Granåsen per sykkel og til fots er antatt å være høyere på sommeren enn på vinteren, med en fordeling på 76,9 % (bil), 4,1 % (kollektivt), 3,0 % (sykkel) og 16,0 % (til fots) for vinteren og tilsvarende 69,2 % (bil), 4,8 % (kollektivt), 6,0 % (sykkel) og 20,0 % (til fots) på sommeren. 21

5. PLANER FOR UTBYGGING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 5. PLANER FOR UTBYGGING Det er planlagt for utbygginga av Granåsen i flere faser og en ny reguleringsplan er under utarbeidelse. Det er planlagt for følgende utbygging: Fase 1, våren 2018-høst 2019: Videreutvikling av langrennsfasiliteter Fase 2, våren 2019-høst 2020: Ombygging av hoppbakker, inkl hoppbygg Fase 3, vår 2020-høst 2022: Bygging av fotballhall/mediesenter Fase 4, vår 2022/etter VM 2023 2030: Annen bygningsmasse 5.1 UTBYGGING - FASE 1 OG 2 Utbygging i fase 1 og 2 vil sørge for en videreutvikling av langrenns- og hoppfasilitetene, i tillegg vil det gjennomføres tiltak på veinettet i området. En del av eksisterende bygningsmasse rives. Følgende inngår i utbyggingsplanene i fase 1 og 2: Langrennsløyper/traseer i Granåsen Snøproduksjon oppgradering av dagens anlegg og utvidelse Rulleskiløype Lysløyper i idrettsanlegget inkl. to skibroer Arenabygg langrenn med tribune Skileik Skytehall Hopparenabygg, tårn, nasjonsområde Hoppskål og tribuner Veier bygging av nye og oppgradering av eksisterende Vi har ikke mottatt data på Skileik, hoppskål og tribuner tidsnok til å kunne inkludere disse i beregningene. 5.1.1 BYGG FASE 1 OG 2 Det skal bygges en rekke nye bygg i fase 1 og 2, disse skal erstatte eksisterende bygg på området. Eksisterende bygg som skal rives Granåsen skisenter, langrenn 3 etasjer Granåsen hopparena, 1 etasje Kommentatorbokser langrenn, 1 etasje Dommertårn hopp, 5 etasjer Kommentatorbokser hopp, 2 etasjer Tabell 6: Bygg som skal rives Nye bygg Langrennsarenabygget Skytehall Hopparenabygget/tårn/nasjonsområde Tabell 7: Nye bygg fase 1 og 2 BTA [m2] Arealene for nye bygg kan bli justert i forbindelse med videre planlegging. 839 529 104 231 266 BTA [m2] 2700 5000 2648 22

5. PLANER FOR UTBYGGING Figur 4: Oversikt over utbyggingsplaner for Granåsen (Illustrasjonsplan Regulering, Pir 2 Arkitektkontor AS) 23

5. PLANER FOR UTBYGGING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 5. PLANER FOR UTBYGGING 5.1.2 LØYPER INKLUDERT SKIBROER Det skal bygges en rekke nye skiløyper, rulleskiløyper og turløyper i området. Det skal i tillegg bygges to skibruer. Nye/oppgradering av løyper: Litjåsen, inkl. skibro, 1,5 km Granåsen vest, 2,5 km Granåsen øst, inkl. skibru, 4,5 km Søremsjordene (provisorisk), 1 km Skibruene er markert med 9 (Litjåsen) og 21 (Granåsen øst) i kart. Løypene bygges i hovedsak i skog, med unntak av løypa på Søremsjordene. Det vil bli økt behov for snøproduksjon i forbindelse med utvidelse av løypenettet. Det er anslått et ekstra behov på 23 200 m3. Det er ulikt utstyr for produksjon av snø og det pågår et prosjekt for å vurdere hvordan fremtidig produksjon av snø kan gjennomføres på en mer effektiv måte. Figur 5: Nytt løypenett Granåsen (bilde: Trondheim Kommune) 24

5. PLANER FOR UTBYGGING 5.1.3 VEIER I forbindelse med utbyggingen av området må veinettet oppgraderes og bygges ut. Det er planlagt for følgende utbygging. Ny vei Kongsvegen, 2 rundkjøringer og utvidelse av vei Smistadvegen, ny Smistadvegen, oppgradert Adkomstvegen (til barnehage) Tverrvegen SUM Tabell 8: Nye veier, samt oppgradering lengde [m] 250 250 500 600 290 1890 5.1.4 TRANSPORT Det er planlagt for en reduksjon i antall parkeringsplasser i området, samt at parkeringsplassene skal legges langs Kongsveien. Dvs. at det vil være samme avstand til anlegget fra parkeringsplass som fra bussholdeplass. Målet er å få flere brukere av anlegget over på kollektivtrafikk. Nytt Metrobusssystem er under utbygging i Trondheim, disse vil imidlertid ikke passere Granåsen i første byggetrinn. Det er vanskelig å anslå virkningen av flytting av parkeringsplasser, og det er for første byggetrinn anslått at flyttingen vil ha liten virkning på transportmiddelbruken i området. 5.2 UTBYGGINGSFASE 3 OG 4 I utbyggingsfase 3 og 4 er det planer om ny fotballhall, mediesenter, næring, kontor og hotell. Prosjektet har fått oppgitt en anslått størrelse på de ulike byggene. Byggene er planlagt på dagens område for sivilforsvaret, mellom Kongsvegen og Tverrvegen. Dette utbyggingsområdet blir ikke en del av reguleringsplanforslaget. Nye bygg (anslått areal) BTA m 2 Fotballhall/mediesenter Næring, kontor, hotell 11880 70000 Riving av eksisterende bygningsmasse på området hvor det skal bygges fotballhall, mediesentre, næring, kontor og hotell er ikke medtatt i beregningene. 25

6. FORUTSETNINGER UTBYGGING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 6. FORUTSETNINGER UTBYGGING For å kunne sammenligne ulike scenarier og følger av tiltak, blir det i første omgang beregnet totale utslipp i forbindelse med utbygging og drift av området basert på utbygging uten spesielle tiltak. Det har imidlertid allerede gjennomført tiltak i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som har redusert potensielle utslipp, som redusert utbygging av Smistadveien, forslag om at parkeringsplasser ikke opparbeides med asfalt (for å redusere behovet for masseutskifting av myr), og forslag om å ikke bygge en undergang under Kongsvegen (for å redusere materialbruk og inngripen i områder med myr). Alle disse tiltakene vil ha positiv effekt på miljøregnskapet, men den eksakte effekten er ikke beregnet. I tillegg vil energiforbruket til nye bygg ligge på passivhusnivå. 6.1 BYGG 6.1.1 MATERIALER (A1 - A3) Utslipp i forbindelse med materialbruk i bygg er beregnet ut fra utslippsfaktorer for de ulike typene bygg og arealet per bygg. Utslippsfaktoren tar hensyn til utskifting av materialer gjennom levetiden 6.1.2 ANLEGGSFASE (A4 - A5) Utslipp i anleggsfase er beregnet ut fra areal på nybygg og utslippsfaktorer for anleggsfase beskrevet tidligere. Det er ikke beregnet effekt av arealbruksendring for bygg. 6.1.3 ENERGIBRUK I DRIFT (B6) I utbyggingsfase 1 og 2 vil en del eksisterende bygningsmasse rives, i tillegg skal eksisterende bygg TIS (Toppidretts senter) fortsatt være i drift og inngå i posten for energi til bygg. Dagens bygningsmasse er basert på direkte elektrisitet. Det er kun kjent at TIS har varmepumpe som dekker store deler av termisk energibehov. Det finnes ikke egne målinger for energibruk til disse bygninger og vi har derfor hatt behov for å gjøre en kvalifisert vurdering av energibruk basert på foreliggende energimålinger fra alle trafoer på anlegget Granåsen. Se tabell 9. Det er estimert at TIS har et årlig forbruk på ca. 247.500 kwh/år, og energibruk til dagens bygningsmasse som rives har et forbruk på ca. 315.275 kwh/år. Se figur 6 på neste side for oversikt over estimert forbruk fordelt per måned. Bygningsmasse BTA[m2] kwh/m2 BTA/år Granåsen skisenter, langrenn Kommentatorbokser, langrenn Granåsen hopparena Dommertårn, hopp Kommentatorbokser, hopp Toppidrettssenter 839 104 529 231 266 3 300 Tabell 9: Energiforbruk eksisterende bygningsmasse Totalt (kwh/år) 200 167 740 50 200 100 50 75 5 220 105 880 23 130 13 305 247 500 26

6. FORUTSETNINGER UTBYGGING Figur 6: Energiforbruk eksisterende bygningsmasse (ill. Rambøll Norge AS) 27

6. FORUTSETNINGER UTBYGGING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 6. FORUTSETNINGER UTBYGGING Energiforbruk til nye bygg er anslått ut fra passivhusstandard, med nivå for skolebygg og idrettsbygg. Areafordelingen mellom fotballhall og mediesenter er anslått til 80 % fotballhall og 20 % mediesenter. Det er anslått at bruksareal utgjør 90 % av bruttoarealet. For å kunne estimere fremtidig energibehov (termisk, elektrisk og kjøling) er bygningskategori, areal og forventet energibehov for de ulike byggene vurdert. Fase 1-2 Energibudsjett for de forskjellige typer bygg er vurdert basert på referansebygg, og det forventes at gode passive bygningsmessige og tekniske tiltak vil sikre lavt energibehov. Se tabell 10 og 11. Verdier i oversikten markert med lillaer tilpasset og ikke basert på NS3031. Erfaringsmessig er disse verdier høyere eller lavere enn angitt som interne laster NS 3031. Fase 3-4 Arealer 2 430 4 500 2 383 9 313 Arealer 8 554 2 138 63 000 73 692 Post Navn Arenabygg Skytehall Hopparenabygget/ tårn/nasjonsområdet Spesifikk sum Sum utbygging fase 1-2 Post Navn Fotballhall Mediesenter Næring, kontor, hotell Spesifikk sum Sum utbygging fase 3-4 (kwh/m2år) Skolebygg (kwh/m2år) Idrettsbygg (kwh/m2år) Skolebygg (kwh/m2år) (kwh/m2år) (kwh/m2år) Idrett/ skolebygg (kwh/m2år) Kontorbygg (kwh/m2år) Skolebygg (kwh/m2år) (kwh/m2år) 1a Romoppvarming 10,1 4,5 10,1 7,4 68 623 1a Romoppvarming 4,5 9,4 9,4 8,8 650 792 1b Ventilasjonsvarme 3,2 17,9 3,2 10,3 95 952 1b Ventilasjonsvarme 17,9 15,4 15,4 15,7 1 156 241 2 Tappevann 10,1 5,0 10,1 7,6 70 873 2 Tappevann 5,0 5,0 5,0 5,0 368 460 3a Vifter 4,9 7,6 4,9 6,2 57 785 3a Vifter 7,6 12,3 12,3 11,8 866 210 3b Pumper 0,8 0,2 0,8 0,5 4 751 3b Pumper 0,2 0,3 0,3 0,3 21 252 4 Belysning (NS 3031) 7,7 14,6 7,7 11,0 102 762 4 Belysning (NS 3031) 14,6 12,5 12,5 12,7 939 113 5 Utstyr (NS 3031) 13,3 2,7 13,3 8,2 76 166 5 Utstyr (NS 3031) 2,7 18,8 18,8 16,9 1 247 697 6a Romkjøling 0,0 0,0 0,0 0,0 0 6a Romkjøling 0,0 0,0 0,0 0,0 0 6b Ventilasjonskjøling 0,0 0,0 0,0 0,0 0 6b Ventilasjonskjøling 0,0 5,0 0,3 0,4 29 592 SUM 50,0 52,5 50,0 51,2 476 910 SUM 52,5 78,7 74,0 71,6 5 279 356 Tabell 10: Netto energibehov for fase 1-2 (ill. Rambøll Norge AS) Tabell 11: Netto energibehov for fase 3-4 (ill. Rambøll Norge AS) 28

6. FORUTSETNINGER UTBYGGING Som vist i figurene 7 og 8 er det store variasjoner i energibehov for de ulike energiposter og det er svært stor økning i totalt energiforbruk dersom det gjennomføres en full utbygging av området. Det er beregnet utslipp for to scenarier, ett med norsk el miks og ett med europeisk el miks. 6.1.4 RIVING Det er beregnet utslipp i forbindelse med riving av eksisterende bygg, samt utslipp for de nye byggene når de ender sin levetid etter 60 år. Transport til avfallsbehandling er inkludert med avstand 10 km og utslipp fra lastebil (7,5-16 tonn Euro 5). Figur 7: Netto energibehov per energipost for fase 1-2 (ill. Rambøll Norge AS) Figur 8: Netto energibehov per bygg for fase 1 (ill. Rambøll Norge AS) 29

6. FORUTSETNINGER UTBYGGING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 6. FORUTSETNINGER UTBYGGING 6.2 SKILØYPER Det skal bygges nye skiløyper, rulleskiløyper og turløype. I tillegg skal det bygges to nye skibruer. Se tabell 12 til høyre. 6.2.1 OPPBYGGING AV LØYPER Løypeoppbygging er basert på standard oppbygging for løyper og vurderinger av tiltakene på Granåsen. Se tabell 13 til høyre. 6.2.2 SKIBRUER Det skal bygges to nye skibruer, skibruk Litjåsen på 110 m og skibru over Smistadvegen på 36 m. Begge bruene har bredde på 18 m. For skibru Litjåsen er det mottatt materialmengder av arkitekt. Oppbygging av bru over Smistadvegen er antatt lik som for brua til Litjåsen. Nye løyper/utbedring km Tiltak Beregnet som Litjåsen, inkludert skibro 1,5 Asfaltering rulleskiløype 0,8 km 0,8 km ny rulleskiløype 0,7 km ny skiløype Granåsen vest 2,5 Eksisterende løyper, utbedring. Fjerning av skog 2,5 km breddeutvidelse skiløype Granåsen øst, inkludert skibro Søremsjordene (provisorisk) Tabell 12: Utbygging skiløyper 4,5 1 Rulleski (ny løype) Asfaltering rulleskiløype 4,1 km, eksisterende terrase. Ny tursti parallelt Etablering provisoriske løyper VM Rulleski (eksisterende løype) Skiløype (ny trasé) 4,1 km rulleski i eksisterende trase 0,4 km ingen endring 4,5 km tursti 1 km ny trase(ikke fjerning av skog) Skiløype (eksisterende traséutvidelse) Tursti (ny trasé) Figur 9: Skibru Litjåsen (ill. Pir 2 Arkitekter AS) Bredde rydding av skog(m) Bredde løype, evt. utvidelse(m) Bredde skulder x2 (m) Tykkelse asfalt, 2 lag (m) Tykkelse bærelag pukk (m) Tykkelse forsterkningslag pukk(m) Tykkelse kompostjord (m) Tykkelse gjenbruksmasser (m) Tabell 13: Oppbygging av løyper 6 0 6 2 2 4 4 4 2 2 1 0 1 0 0 0,08 0,08 0 0 0,1 0,1 0 0 0,07 0,4 0 0 0 0 0 0 0,02 0,02 0 0 0 0,1 0,1 0,02 0 30

6. FORUTSETNINGER UTBYGGING 6.2.3 MATERIALER (A1 - A3) Materialbehovet for skiløypene er beregnet ut fra lengde på løype og type løype. Løypene har ulik oppbygging som vist i tabell. Det er beregnet utslipp i forbindelse med produksjon av pukk og asfalt, med utslippsfaktorer fra EPD og databasen Ecoinvent. Det er ikke beregnet utslipp for produksjon av kompostjord og gjenbruksmasser. Gjenbruksmassene er antatt å være stedegne. 6.2.4 GJENNOMFØRINGSFASE (A4 - A5) I anleggsfasen beregnes det utslipp i forbindelse med fjerning av skog, graving og opparbeiding av løyper. Det er brukt transportdistanser for pukk, jord og asfalt fra anlegg nær Granåsen. Følgende transportdistanser er benyttet: Transportdistanse Gjenbruksmasser Pukk og jord Asfalt Det er benyttet utslippstall fra Ecoinvent for transport (Lastebil 7,5 16 tonn Euro 5). 0 km 8 km 10 km For løypene er det beregnet utslipp i forhold til antall kubikkmeter opparbeidet løype med en utslippsfaktor for håndtering av 1 m3 masse. Dette er et grovt estimat, da anleggsdrift vil variere i forhold til tilgjengelighet, type masse, krav til oppbygging mm. I tillegg er det beregnet utslipp i forbindelse med trefelling. Her er det benyttet et dieselforbruk på 1,15 l/m3 skog (Stripple, 1995) og en tetthet på skog på 243 fm3/m2 for tett skog i Trøndelag (Standard Norge, 2017) I tillegg er det inkludert utslipp i forbindelse med arealendring fra skog til løyper. Fjerning av skog er beregnet med en utslippsfaktor på 20,3 kg CO2eq/ m2 som representerer biomassen i skog med middels bonitet (Asplan Viak, 2015). Antall m2 ryddet skog er beregnet ut fra areal nye løyper, med unntak av løypa på Søremsjordet som ligger i åpent terreng. Utvidelse av eksisterende løyper er også inkludert. Utslipp fra arealendring har forholdsvis stor betydning for totale utslipp og bør hensyntas i slike beregninger. 6.2.5 BRUKSFASE (B4) For rulleskiløypene er det beregnet reasfaltering 3 ganger i løpet av en 60 års periode, med utlegging av 4 cm asfalt. Det er lagt inn utslipp i forbindelse med anleggsmaskin, transport av asfalt og materialproduksjon. 6.2.6 ENERGIBRUK I DRIFT (B6) Ved bygging av nye løyper vil det bli behov for økt snøproduksjon. Systemene som produserer snøen består av både viftekanoner og lanser. Energibehovet for viftekanoner er ca 2. kwh/m3 snø, mens lanser bruker ca 1 kwh/m3 snø. Det er antatt at all økt snøproduksjon blir produsert med viftekanoner. Det er antatt produksjon med strøm. 6.2.7 TRANSPORT I DRIFT (B8) Transport i drift er beregnet for hele anlegget under ett, da vi ikke har spesifikke tall knyttet til drift av skiløyper. 6.2.8 RIVING Det er inkludert utslipp i forbindelse med riving av skibroer, den er beregnet som for utslipp fra anleggsvirksomhet, men med kortere anleggsperiode. Der er ikke inkludert utslipp i forbindelse med «riving» av løyper. 31

6. FORUTSETNINGER UTBYGGING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 6. FORUTSETNINGER UTBYGGING 6.3 NYE VEIER Det skal bygge og utbedres en rekke veier i forbindelse med utbyggingen. I tillegg skal det bygges gang og sykkelveg. Noen av vegstrekningene legges på nåværende skog og myrområder. Tabell 14 til høyre viser detaljer for vegene inkl. sykkelveg. Bufferbredde er angitt som summen av hver side av veien. Der det er sykkelveg/gang og sykkelveg på den ene siden er det ikke antatt egen buffersone for veien, men for GS-veien. Nye veier Kongsvegen (mellom rundkjøringene) Sykkelvei langs Kongsvegen (mellom rundkjøringene) Smistadvegen, ny Smistadvegen, oppgradert G/S-veg langs Smistadvegen Adkomstvegen (til barnehage) G/S-veg langs adkomstveg (N), bhg Sykkelveg langs adkomstveg (S), bhg lengde (m) bredde (m) veiareal (m2) buffersone (m) Berørt areal (m buffer) Arealtype i dag Areal skog Areal myr 250 7,5 1875 2 2375 Veg 0 0 13100 250 3 750 2 1250 Åpen jorddekt 0 0 som fastmark <1500 250 7 1750 2 2250 Myr(60%), bebygd(20%) og 450 1350 3700 skog M-bonitet(20%) 500 7 3500 1 4000 Veg 3700 750 3 2250 2 3750 Som ny Smistadveg 250 250 som første 250 m, deretter <1500 uproduktiv skog(150 m), bebygd(230 m) 750 600 7 4200 0 4200 Veg o.l. <1500 600 3 1800 2 3000 Veg o.l. som <1500 600 3 1800 2 3000 Veg o.l. som <1500 ÅDT Tverrvegen 290 6 1740 4 2900 50% skog bonitet M, 1450 <1500 50% bebygd Tabell 14: Veger for biler og mye trafikanter som etableres og oppgraderes i forbindelse med planene for området. ( ill. Rambøll Norge AS) 32

6. FORUTSETNINGER UTBYGGING 6.3.1 MATERIALER (A1 - A5) Veiareal uten bufferbredde er benyttet for beregning av materialmengder for veiene. Trafikkbelastningen (ÅDT) er benyttet for beregning av materialmengder for de ulike vegene. Oppbyggingen er forenklet til forsterkningslag (pukk og kult), bærelag (grus og pukk) og slitelag (asfaltgrusbetong/asfaltbetong) og tykkelsene på de ulike lagene er hentet fra Statens Vegvesen (SVV, 2009) Tabell 15 viser antagelser i forbindelse med beregning av klimagassutslipp for veg. 6.3.2 ANLEGGSFASE (A4 - A5) Anleggsfasen er beregnet med maskinbruk per m3 masse med utslippsfaktor fra Ecoinvent. Transportdistanser er som for løyper anslått til nærliggende anlegg for egnede materialer. 6.3.3 UTSKIFTNING Det er beregnet utskifting 3 ganger i løpet av en 60 års periode, dvs. hvert 15 år. Det er ikke inkludert riving av eksisterende veg. Vei Alle nye veier På myr Sykkelveg og GS-veg For Kongsvegen For Smistadvegen, oppgradert Adkomstveg til bhg Fjerning av toppmasser Antagelser i beregningen Det er antatt at det må fjernes 0,5 m topplag før alle veier/gs-veger anlegges Det antas fjernet masser ned til 2 m Det er antatt oppbygging som veg med ÅDT<1 500 (samsvarer med anbudstegningene for asfaltert rulleskibane). Det er antatt ny vegkropp, selv om det er veg der i dag. Riving av eksisterende veg er ikke regnet inn. Antar laveste trafikk (<1500 ÅDT) Det er det antatt 50% materialforbruk i forsterk-ningslag og bærelag i forhold til ny veg. Slitelaget antas helt nytt. Det er en veg der i dag. Antar at tiltaket ikke krever fjerning av løsmasse. Antar at Buffersoner inngår ikke siden sykkel/gsveg skal etableres på hver side. Det er antatt for vegareal+bufferareal Tabell 15: Antagelser ved beregninger for nye/oppgraderte veger i området. 33

7. RESULTATER UTBYGGING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 7. RESULTATER UTBYGGING Ut fra forutsetningene over er det beregnet totale utslipp for området, med dagens drift, samt for utbygging i de ulike fasene. Resultatene i dette kapittelet vises med bruk av strøm som energikilde, men med to ulike strømmikser. Strømmiksen påvirker imidlertid ikke utslipp fra materialbruk. Det er ikke antatt endringer i utslipp i forbindelse med maskinbruk utover maskinbruk til anleggsvirksomhet. Transport av personer til og fra området er som dagens transport. Utslipp fra Granåsen etter utbygging av fase 1 og 2 er beregnet til i henholdsvis 2 081 og 2 237 tonn CO2 eq/ år, med norsk og europeisk elektrisitets miks. Av dette utgjør eksterntransport over 75 % for begge scenariene. Dette er under forutsetning av at alle utslipp i forbindelse med eksterntransport tilskrives Granåsen området. Eksterntransport har dermed svært stor betydning for totale utslipp fra området. Dette er som følge av at det er svært mange daglig besøkende til anlegget og at det er en høy andel av bilbruk. Siden det er ønskelig med mange brukere av et område som Granåsen, må det være et mål at flere skal benytte kollektivt, gå eller sykle til området for å redusere klimabelastningen fra eksterntransport. Dette vil ha stor betydning for totale utslipp fra Granåsen. Viktigheten av dette punktet er allerede hensyntatt i reguleringsplanen for området, bl.a. med plassering av parkeringsplasser og bedre tilrettelegging for gående og syklende. Effekten av tiltakene er imidlertid vanskelig å fastslå per i dag. I ÅFs trafikkrapport (2017) er en mulig fremtidig trafikkfordeling oppgitt til 14 % buss, 60 % bil, sykkel 9 % og gående (17 %), en slik reisemiddelfordeling vil med det samme antall besøkende redusere utslipp fra eksterntransport fra 1 707 tonn CO2 eq per år til 1 391 tonn. Dersom alle reisene til Granåsen tilskrives Granåsenområdet og reisemiddelfordelingen endres som anslått i ÅF rapporten vil endringer i reisevaner kunne kompensere for økte utslipp som følge av utbygging. Reisemiddelfordelingen er imidlertid basert på reisevaner i et større område, og ikke for Granåsen spesielt. I tillegg er effekten av transporttiltak svært usikker for Granåsen som hverdagsanlegg. Det foreslås derfor at utviklingen i forhold til fordeling på ulike transportmidler og antall besøkende følges opp spesielt. En stor andel av reisene til Granåsen regnes som fritidsreise, i utarbeidelse av beregningsregler på områdenivå bør det bør diskuteres hvordan slike type reiser skal beregnes. 34

7. RESULTATER UTBYGGING Totale årlige utslipp etter utbygging, inkludert fordeling av utslipp fra materialproduksjon, anleggsvirksomhet og riving, er beregnet til 374 tonn med norsk el. miks og 530 tonn med europeisk el.miks. 10 tonn CO2 ekv. per år tilsvarer 1 persons årlige andel av Norges totale utslipp. Figur 10: Totale utslipp etter utbygging av fase 1 og 2 (ill. Rambøll Norge AS) 35

7. RESULTATER UTBYGGING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 7. RESULTATER UTBYGGING Dersom man ser på differensen mellom dagens utslipp fra området og de ulike utbyggingsfasene får man for norsk el miks. Fase 1 og 2 vil øke utslipp med 155 tonn CO2 eq/år Fase 1 til 4 vil øke utslipp med 725 tonn CO2 eq/år Dersom man benytter europeisk el miks vil man få følgende økning i utslipp: Fase 1 og 2 vil øke utslipp med 178 tonn CO2 eq/år Fase 1 til 4 vil øke utslipp med 1372 tonn CO2 eq/år Dersom man skal oppnå et nullutslippsområde, så må utslippene i forbindelse med drift og utbygging reduseres så mye som mulig og resterende utslipp kompenseres. Figur 11: Dagens utslipp sammenlignet med utslipp etter utbygging (ill. Rambøll Norge AS) 36

7. RESULTATER UTBYGGING For å identifisere innsparingspotensial er det viktig å vite hva som utgjør de største kildene til utslipp. Beregningene viser at materialforbruk, energiforbruk og interndrift er de viktigste kildene til utslipp for Granåsen. Profilen for utslipp fra Granåsen vil skille seg ut fra andre utbyggingsområder med høy andel utslipp knyttet til interntransport, pga. mye maskinbruk i området. Vi ser at ved bruk av norsk el.miks så er interntransport den største utslippskilden i området, med 47 % av det totale klimagassutslippet. Ved bruk av europeisk el.miks for strøm vil energiforbruk av størst betydning for utslippene. Anleggsfase, arealendring, utskifting, riving og avfallstransport har relativ liten betydning for utslipp over livsløpet til området. Dersom man ser på kortsiktige utslipp vil imidlertid anleggsfase, arealendring og materialbruk har større betydning, siden dette er utslipp som utløses samtidig som utbyggingen. Disse utslippene vil ikke kunne dra nytte av positiv utvikling innenfor materialproduksjon, energiproduksjon og transport og det må derfor gjøres tiltak for reduksjon ut fra kjent teknologi per i dag, samt materialvalg som gir lavere utslipp enn referansebygg. Figur 12: Fordeling av utslipp fase 1 og 2 (ill. Rambøll Norge AS) 37

7. RESULTATER UTBYGGING RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 7. RESULTATER UTBYGGING Dersom vi inkluderer utbygging av fase 3 og 4, som inkluderer en stor bygningsmasse, ser vi at ved bruk av norsk el. miks så vil materialproduksjon utgjøre nesten 60 % av total miljøpåvirkning fra området, dersom vi antar at intern transportbruk ikke endres. Intern transportbruk er i hovedsak knyttet til drift av idrettsanlegget og påvirkes nødvendigvis ikke i stor grad av utbygging av fotballhall, mediesenter og kontor. Ved bruk av europeisk elektrisitets miks, vil energiforbruk ha større relativ betydning enn materialproduksjon, og utgjøre 56 % av totale utslipp. Figur 13: Klimagassutslipp utbygging av alle faser (ill. Rambøll Norge AS) 38

7. RESULTATER UTBYGGING Dersom vi ser på fordelingen av utslipp mellom bygg, løyper og veger, ser vi at utbygging av løyper og veger har forholdsvis stor betydning for totale klimagassutslipp fra området. For løyper er utslippene for materialer spesielt knyttet til utslipp fra materialer til skibroene, materialer til selve løypene har forholdsvis liten betydning. Vi ser også at arealendring av forholdsvis stor betydning for totalet utslipp i forbindelse med nye veier og løyper. Figur 14: Klimagassutslipp for bygg, løyper og veier - norsk el. miks (ill. Rambøll Norge AS) Figur 15: Klimagassutslipp for bygg, løyper og veier - europeisk el. miks (ill. Rambøll Norge AS) 39

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP Dersom utbyggingen av området skal nå målet om nullutslipp må det gjøres en rekke tiltak for å redusere utslipp, spesielt fra interntransport, energiforbruk og materialer. Tiltak på bygningskropp for redusert energibehov er allerede inkludert i beregningene. I tillegg må det vurderes om utslipp skal reduseres og kompenseres med lokal energiproduksjon. Siden interntransport har så stor betydning for de totale utslippene for området, er løsninger som også bidrar til reduksjon av utslipp fra interntransport vektlagt. 8.1 ENERGI Energiløsning vil avhenge av valgt strømfaktor for elektrisitet. Alle resultater er vist med norsk og europeisk el.miks, i henhold til el.miks faktorer i høringsutkast til ny norsk standard for klimagassberegninger av bygg. Dersom man gjør vurderinger basert på norsk el miks så vil det kun være energisparetiltak og varmepumpe som vil kunne redusere klimagassutslippene i forbindelse med utbygging. Dette siden alle alternative energikilder vil ha høyere utslipp dersom hele livsløpet henyntas. Dersom det velges europeisk el.miks, i trå med hva som er gjort i ZEB og gjøres i Futurebuilt, er det flere muligheter for å redusere klimagassutslippene fra området. Flere ulike kombinasjoner, basert på kommersielt tilgjengelige løsninger er vurdert. Se tabell 16. Området har per i dag kun en tilknytning til Elnettet.Hele området Granåsen ligger utenfor dagens fjernvarmeforsyning og konsesjonsområde (Figur 16). Det betyr at fjernvarme ikke er en mulig løsning per i dag. Det er dermed også utfordrende å eksportere evt. overskuddsvarme fra området. Løsning/alternativ Energibærer Type (EL/ termisk/kjøling) Direkte EL Elektrisitet Elektrisitet Varmepumpe - luft til vann Varmepumpe - vann-vann Biokjel Gasskjel CHP (Combined Heat and Power) PV (Photovoltaics) SF (Solfanger) PV/t (Kompinert pv panel med solfanger) Hydrogen Fjernvarme Elektrisitet Elektrisitet Flis/pellets Biogass, LNG Biogass, LNG, flis Sol Sol Sol H 2 Tabell 16: Energiforsyningsløsninger Varierende Termisk/kjøling Termisk/kjøling Termisk/kjøling Termisk/kjøling Elektrisk + termisk Elektrisk Termisk Elektrisk + termisk + kjøling Elektrisk + termisk Termisk 40

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP Området har per i dag kun en tilknytning til El-nettet.Hele området Granåsen ligger utenfor dagens fjernvarmeforsyning og konsesjonsområde (Figur 16). Det betyr at fjernvarme ikke er en mulig løsning per i dag. Det er dermed også utfordrende å eksportere evt. overskuddsvarme fra området. Kort sikt (2020) Mellomlang sikt (2025) Lang sikt (2030) Biodrivstoff Allerede tilgjengelig for alle maskiner fylles på dagens eksiterende maskiner Biogass Allerede tilgjengelig, men krever ombygging av dieselmotorer til dual-fuel drift Batteri Allerede til salgs i flere modeller Kommer til å bli mer og kanskje noen større modeller Batterier og løsninger blir bedre men fortsatt best egnet for mindre maskiner Hybrid (dual power) Finnes i små gravemaskiner for graving i kjellere eller lignende Kan utvikles til å bli noe større, men begrenses av dimensjon på netttilkobling Muligens maskiner opp til størrelser der Hydrogen tar over Hydrogen Ikke tilgjengelig for anleggsmaskiner Finnes mer og mer på personbiler og burde kunne utvikles til anleggsmaskiner Hydrogen bør være tilgjengelig på bensinstasjoner. Stort potensiale Figur 16: Utsnitt fra kart for konsesjonsområde (ill: Statkraft Varme AS) Tabell 17: Fremtidige energibærer transport (ill. Rambøll Norge AS) Biodiesel kjøpes inn og produserer internasjonalt, avhengig av type. Det eksisterer ikke produksjon i Norge i dag. 41

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP Det er gjort en helhetlig vurdering av ovennevnte alternative løsninger for energiforsyning og produksjon. For å kunne redusere de totale utslippene for transport og energiforbruk har følgende tiltak blitt lagt til grunn: Eksport av overskuddsvarme er på grunn av manglende infrastruktur ikke mulig og derfor vil det termiske energibehovet være dimensjonerende for anlegget. Siden det ikke er mulig å eksportere varme fra området er det vanskelig å oppnå nullutslippsområde per i dag. Figur 17 viser estimert forbruk og produksjon av fra PV og CHP for eksisterende og ny bygningsmasse, samt til annet energibruk fra område. Konvertering av dagens mindre maskiner til EL (20 %) og større maskiner til duel fuel med diesel og biogass. Utnyttelse av biogass til produksjon av elektrisitet og varme Installering av PV paneler på bygg og parkeringsanlegg Det er valgt en hovedløsning basert på biogass basert på at denne energibærerne kan dekke både transportog energibehovet til bygg og anlegg; store deler av transport (internt) kan konverteres. Biogass på eget område kan også brukes i et CHP anlegg (Combined Heat- and Power). CHP anlegget er en turbinløsning som konverterer gass til elektrisitet (ca. 37%), varme (ca. 48%) og noe varm luft (ca. 15%). For å kunne bruke biogass i transportsektor er det nødvendig at gass med høy kvalitet (> 95% CH4) anvendes. Det forutsettes at det installeres et stort antall PV paneler på både bygg og område. Det etableres en felles energisentral på område for energiproduksjon og lagring. Figur 17: Samlet energibehov og produksjon for fase 1-2 (ill: Rambøll Norge AS) 42

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP For PV anlegget er det lagt til grunn følgende forutsetninger: Installering av ca. 500 kvm PV på tak TIS Installering av ca. 500 kvm PV på tak Arenabygg Installering av ca. 8000 kvm PV som carport over parkeringsplasser (ca. 650 p-plasser) Effektuttak på ca. 170 kwh/m2år (det forventes en økning av ytelse per m2 i årene fremover) Solcelleanlegg på venteareal for buss eller som carportløsning over parkeringsplasser Figur 18: Solcelleanlegg på venteareal for buss eller som carportløsning på parkeringsareal (ill: Rambøll Norge AS) 43

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP Figur 19 viser et utsnitt over Granåsen og solforhold vurdert av solkart.no. Det er noe skygge fra omliggende åser men det forventes at takarealene kan benyttes, alt. kan det utføres en større utbygging på parkeringsarealene. Figur 19: Utsnitt fra Solkart.no for Granåsen (ill: solkart.no) 44

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP Figur 20 viser en konseptskisse på energiforbruk og produksjon for anlegget. Eksport fra område kan skje via El-nett eller via EL-bil lading. Batterianlegget vil kunne jevne ut topplaster og lagre strøm som kan benyttes i andre deler av året. Samtidig vil batterianlegget kunne fungere som back-up og reservekraft under arrangement. CHP Biogass Batteri EL fra nett EL fra CHP Varme fra CHP EL fra CHP EL PV anlegg EL til billading Figur 20: Energiforsyning og produksjonsskisse for område (ill: Rambøll Norge AS) 45

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP Lokal energiproduksjon er tenkt som et kontaineranlegg, enten delvis under bakken (figur 20) eller i et eget bygg. En kontainerløsning vil gjøre anlegget fleksibelt for senere endringer av energikonsept. Energisentralen kan også bygges opp som et visningssenter og ha tilknyttet areal varmet opp med overskuddsvarme, f.eks. til garderobeanlegg for besøkende eller venteareal til buss. Hydrogen er vurdert som en drivstoffløsning på lengre sikt, men er ikke ansett å være en løsning for kortsiktig reduksjon av utslipp fra området, siden dette er en løsning som er lite kommersielt tilgjengelig. For de mindre anleggsmaskinene finnes det imidlertid kommersielt tilgjengelige elektriske løsninger, både med batteri og plug-in. De tyngre maskinene vil trolig ikke være tilgjengelig i elektrisk drift, kanskje heller ikke på lang sikt. Biogassdrift er tilgjengelig ved bruk av dual fuel motorer. Dette er motorer som både bruker diesel og biogass i samme motor, og som ikke krever investering i nye maskiner, eksisterende motorer kan bygges om. Biogass fra drivstoff må være av høy kvalitet, og det bygges i dag flere anlegg i Trøndelag for produksjon biogass av drivstoffkvalitet. Det er beregnet en andel av 60 % biogass i maskiner med duel fuel motorer. En løsning som er kommersielt tilgjengelig i dag og som kan brukes direkte på eksisterende anleggs og driftsmaskiner er biodrivstoff. Dette er drivstoff som har de samme egenskapene som diesel og kan brukes direkte på tanken, utslippsfaktoren for slik biodrivstoff er imidlertid ikke så mye lavere enn for ordinær diesel da oppgradering til biodrivstoff er forholdsvis energikrevende. I tillegg til alternative energiløsninger og tiltak på bygg vil det for Granåsen være viktig med energisparing på andre områder enn for bygg, f.eks. i forhold til snøproduksjon og lys. Det er lagt inn et redusert energibehov på 20 % i tiltakene. Hvor det er viktigst å sette inn tiltak vil avgjøres av hvor de største kildene til energiforbruk er og mulighetene for å redusere disse. Figur 21: Energisentral med kontainerløsning ( ill. Rambøll Norge AS) 46

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP 8.2 NÆR UTSLIPPSFRI ANLEGGSPLASS Fossilfrie/utslippsfrie anleggsplasser har fått et økt fokus de senere år da anleggsvirksomhet bidrar betydelig til årlig utslipp i Norge. For Granåsen ser vi at anleggsplass på lang sikt ikke utgjør stor andel av utslippene (fordelt på 60 år), men dersom man ser på kortsiktige utslipp vil anleggsutslipp ha betydning. Fossilfri anleggsplass vil redusere direkte og indirekte utslipp fra energi og transport, ved overgang til fornybare energikilder. For å oppnå utslippsfri anleggsplass må man imidlertid over på elektrisk drift av transport, varmeproduksjon og anleggsmaskiner. Dieseldrevne anleggsmaskiner kan bygges om til dual-fuel drift, som er en kombinasjon av diesel- og biogassdrift. Biogass av drivstoffkvalitet forventes å bli tilgjengelig i store kvantum lokalt i Trøndelag, men de pågående utbyggingene på Ecopro og på Skogn. Biogassen er fornybar, og dermed gir reduksjon i CO2- utslipp sammenlignet med fossile drivstoff. Man kan forvente at motoren i praksis forbruker omtrent 60 % biogass. De resterende 40 % er dieselforbruk. Det vil si at en overgang til biogassdrift på anleggsmaskiner gir 60 % lavere direkteutslipp av klimagasser sammenlignet med konvensjonell dieseldrift, men man vil ikke kunne oppnå en fossilfri anleggsplass. Det er et mål om at Granåsen skal være et pilotområde i Trondheim for utslippsfri anleggsplass. Dvs. at maskiner, oppvarming og transport i all hovedsak må være elektrisk. Det er ikke innenfor dette prosjektet å vurdere hvordan dette skal gjennomføres, men det er vurdert at utslippene fra området fra anleggsvirksomhet i området skal kunne reduseres med 85 %, dvs. et nær nullutslipps anleggsområde. 8.3 MATERIALER Utslipp fra materialer kan reduseres, men ikke elimineres per i dag. Her vil det derfor være nødvendig å redusere utslipp så mye som mulig, og kompensere for de resterende utslippene med løsninger innenfor transport eller energi. Det er et mål i Trondheim kommune om 30 % reduksjon av utslipp fra materialproduksjon for nye bygg. Materialproduksjon har stor betydning for totale utslipp fra planlagt utbygging i Granåsen, dette gjelder spesielt for bygg, men utslipp fra materialer til veier og løyper har også innvirkning på regnskapet. En 30 % reduksjon i utslipp fra materialer vil ha stor betydning for totale utslipp fra området. Utslipp fra materialproduksjon i spesifikke prosjekt gjøres ved å velge materialer med lavere utslipp per enhet sammenlignet med et referansebygget, for eksempel ved valg av utstrakt bruk av tre i konstruksjonene. Tre har betydelig lavere klimafotavtrykk enn betong og stål. I tillegg på man sammenligne utslipp fra materialer fra ulike leverandører. Det kan være betydelige forskjeller i utslipp fra ulike produksjonsmetoder. Utslipp fra ulike produkter kan dokumenteres med miljøvaredeklarasjoner (EPD). Slike valg må gjøres i hvert enkelt prosjekt ut fra hva som er tilgjengelig på markedet på byggetidspunktet. Det vil i enkelte prosjekt være mulig å redusere utslipp fra materialproduksjon ytterligere, dvs. ned mot 40-50 % sammenlignet med et referansebygg. Dette vil imidlertid være prosjektavhengig. For Granåsen må det være et mål å redusere klimagassutslippene i forbindelse med materialproduksjon så mye som mulig innenfor de energikravene som er ønskelig. 47

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP RAPPORT: GRANÅSEN SOM HVERDAGSANLEGG - KLIMAGASSUTSLIPP 8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP 8.4 UTSLIPPSREDUKSJON SOM FØLGE AV TILTAK Tiltakene som er inkludert for norsk el.miks er: Varmepumpe 20 % redusert energiforbruk (annet forbruk enn bygg) 30 % redusert klimagassutslipp fra materialer 85 % redusert klimagassutslipp fra anleggsplass Figur 22: Utslipp med og uten tiltak (ill: Rambøll Norge AS) 48

8. TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP Med disse tiltakene vil utslippene etter tiltak reduseres til 245 tonn CO2 eq per år, dvs. 65 % av utslippene fra området uten spesielle tiltak. Det oppnås ikke nullutslipp selv med tiltak. Dersom vi ser på effekten av tiltak på årlig drift og på utbyggingen, ser at vi tiltakene vil redusere utslipp fra dagens drift med 38 %, som følge av tiltak på drivstoff og energiforbruk. Figur 23: Klimagassutslipp utbygging og drift - norsk el. miks (ill: Rambøll Norge AS) 49