SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

Like dokumenter
SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. Rev TI

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 2. Funksjonelle og tekniske krav

DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt:

HENSIKT OG OMFANG...2

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

Sjekkliste for detaljplan overbygning i kontrollplan

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 1. Linjeføring

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Jernbane

Prototype/mal og symboler SKJEMATISK SPORPLAN JERNBANETEKNIKK

Rev.: 7 Sporets trasé Side: 1 av 23

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Rev.: 11 Sporets trasé Side: 1 av 23

Rev.: 5 Ballast Side: 1 av 12

Slik fungerer jernbanen

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Hovedkontoret Infrastruktur Utgitt:

VALG AV SPORVEKSELTYPE...

BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

SOSI standard - versjon 2.2 Side 449. Databeskrivelse : Jernbane

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Jernbane

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Infrastruktur Infrastruktur Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Planlagte anskaffelser Oslokorridoren Leverandørmøte 12. oktober 2016

VALG AV SPORVEKSELTYPE...

1. Bakgrunn, hensikt og mål Bakgrunn og hensikt Forhold til andre planer Mål Silingskriterier 3. 2.

SOSI standard generell objektkatalog versjon Fagområde: Bane. Fagområde: Bane

Leverandørdag

[mm] K i = i R = * R = * R. [mm] K y = y

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Fornyelsestiltak Oslokorridoren: Vestfold-, Drammen- og Sørlandsbanen øst

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

STØRSTE HASTIGHET PÅ GRUNN AV SPORETS GEOMETRI...18

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg

ROGER 1000 Målevogn. Innføring i Jernbaneteknikk rev /tva. 1 av 39

Jernbaneverket Utbygging Regionale Prosjekter Vest (URV)

Konsekvenser for kryssområdet som følge av avviksspor

NOTAT. Teknisk vurdering av Norsk banes traséalternativ for nytt dobbeltspor Sætre - Langset. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen

Vedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør

Brukererfaringer: Jernbanemodulen og dobbeltspor Sandnes - Stavanger

Det er på Jernbanen det

For å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg

KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...

HENSIKT OG OMFANG...2

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER SYMBOLER OG ENHETER...20

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

HENSIKT OG OMFANG...2

FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER GENERISKE ARBEIDSRUTINER...3

Modellbasert prosjektering og bygging i jernbaneprosjekter

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 5. Sporveksler

Instruks for opplæring i Infrastruturkompetanse for førere i Bane NOR

Del 1 - Oppgave 1 VALGFAG JERNBANETEKNIKK 2017 LØSNINGSFORSLAG TIL OBLIGATORISK ØVING NR 2

Prosjektering av Vestfoldbanen og Dovrebanen: Erfaringer ved bruk av Novapoint og Virtual Map. Anders Holen Rom og Jørn Arild Sæther

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

HENSIKT OG OMFANG...2

Fremtidige planer for Banestrømforsyning. Energi Plan, Nils Grønneberg

Jernbaneverket Infrastrukturdivisjonen Bransje- og leverandørdag 3. februar 2016

Bergen kommune. BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland. Teknisk forprosjekt Sporteknikk. Dokument nr. TF-N-012-NO

Innføring av BIM i Jernbaneverket

SJT Sikkerhetsseminar Sikkerhetsnivå på norsk jernbane Blikk på statistikken. Utarbeidet av: Øystein Ravik og Marius Wold Albert

Teknisk regelverk:årsrapport 2011

Endringer per Side: 1 av 1

R14.1 Bane Øst fastlagt

1 HENSIKT OG OMFANG KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...3

Fremtidige planer for banestrømforsyningen. Leverandørdagen

Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Internasjonale FoU-trender

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

JERNBANETEKNISK FASEPLAN BJ RNFJELL X-SPOR FASE TIDSKRITISKE INNLEGG/KOBLINGER SPOR I DRIFT SPOR/KONSTRUKSJONER UNDER BYGGING BYGGEPLAN

SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo

3D i InterCity prosjektet. Kristin Lysebo Fagansvarlig 3D InterCity Jernbaneverket E-post: kristin.lysebo@jbv.no

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?

Sporjustering og stabilisering Side: 1 av 19

Sporkonstruksjoner Side: 1 av 20

Vedlegg Beskrivelse/krav for innmåling av spor mv. Sted: Frogner stasjon (fra km 27,0 32,5) Kommune: Sørum

MULIGE TRASEER FOR JERNBANESPOR TIL NORDRE HAVN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Andre planer i området 4.

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

SYSTEMGJENNOMGANG SANDBUKTA - MOSS

Prosjektet Venjar - Sørli. Leverandørdag Elektro Lien - Andersen

R Bane Øst fastlagt

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse

Rev.: 4 Sporveksler Side: 1 av 8

KONTROLL AV MINSTE TVERRSNITT...

T H O M A S B R A T T H E I M

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Banetekniske planforutsetninger R 16 Fastlagtplan pr

Internasjonale trender

LØSNINGSFORSLAG TIL OBLIG NR

Transkript:

Johnny Bekkengen Rev TI17-06.04.2017

Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor

Overbygning sporets trasé skinner, sviller, befestigelse, sporveksler og ballast.

Overbygning sporets trasé skinner, sviller, befestigelse, sporveksler og ballast. Underbygning fylling, skjæring, bru, tunnel, kulvert og drenering Elkraft kontaktsledningsanlegg, koblingsanlegg, lavspennings-anlegg (togvarme, sporvekselvarme og fjernkontroll av brytere og matestasjoner) Signal fjernstyringsanlegg, sikringsanlegg, togdeteksjons- og hastighetsovervåkingssystemer Tele telekommunikasjonssystemet som omfatter overføringsmedier, transmisjonssystemer, telefoni, radio, og informasjonssystemer relatert til togframføring

Overbygning sporets trasé skinner, sviller, befestigelse, sporveksler og ballast. Underbygning fylling, skjæring, bru, tunnel, kulvert og drenering Elkraft kontaktsledningsanlegg, koblingsanlegg, lavspennings-anlegg (togvarme, sporvekselvarme og fjernkontroll av brytere og matestasjoner) Signal fjernstyringsanlegg, sikringsanlegg, togdeteksjons- og hastighetsovervåkingssystemer Tele telekommunikasjonssystemet som omfatter overføringsmedier, transmisjonssystemer, telefoni, radio, og informasjonssystemer relatert til togframføring

Elementer i overbygningen Skinner, sviller, befestigelse og ballast

Elementer i overbygningen Skinner, sviller, befestigelse og ballast

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm.

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm. s=1435mm

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm. normalspor s = 1435 mm Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Canada, USA, Kina, Japan (Shinkansen), Australia osv.

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm. normalspor s = 1435 mm Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Canada, USA, Kina, Japan (Shinkansen), Australia osv. bredspor: Russland 1520 mm, Finland 1524 og Spania 1668 mm

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm. normalspor s = 1435 mm Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Canada, USA, Kina, Japan (Shinkansen), Australia osv. bredspor: Russland 1520 mm, Finland 1524 og Spania 1668 mm. smalspor: Sør-Afrika og Japan 1067 mm, Setesdalsbanen 1067 mm, Urskog-Hølandsbanen (Tertitten) 750 mm, Lommedalsbanen 600 mm.

Ulike begrep Overhøyde høydeforskjell mellom to skinner betegnes h og oppgis i mm.

Ulike begrep Overhøyde høydeforskjell mellom to skinner betegnes h og oppgis i mm. maks tillat overhøyde h=150 mm, mest vanlig i Europa.

Ulike begrep Overhøyde høydeforskjell mellom to skinner betegnes h og oppgis i mm. maks tillatt overhøyde h=150 mm, mest vanlig i Europa. for rene persontrafikkbaner maks h=160 mm / h=180 mm

Ulike begrep Overhøyde høydeforskjell mellom to skinner betegnes h og oppgis i mm. maks tillat overhøyde h=150 mm, mest vanlig i Europa. for rene persontrafikkbaner maks h=160 mm / h=180 mm Lysaker st. : spor mot Oslo h= 80 mm / R= 380 m h= 90 mm / R= 351 m Frogner st. : spor mot Oslo h= 140 mm / R= 410 m Kolbotn st. : spor mot Ski h= 95 mm / R= 255 m Svingen holdeplass: spor mot Sørumsand h= 150 mm / R=300 m

Svingen holdeplass spor mot Sørumsand h= 150 mm / R=300 m

Ulike begrep Overhøyde

Ulike begrep Overhøyde

Horisontalkurvatur 3 elementer rettlinje sirkelkurve klotoide eller overgangskurve

Horisontalkurvatur 3 elementer rettlinje sirkelkurve klotoide eller overgangskurve Rettlinje: Kurve: Klotoide: En sirkelkurve med radius uendelig Kurve som i horisontalplanet har konstant radius Element med økende/minkende radius - gir en myk overgang mellom rettlinje og kurve

Horisontalkurvatur KP : Kurvepunkt OB : Overgangskurvens begynnelse OE : Overgangskurvens ende FOB : Felles overgangskurvens begynnelse SS : Stokkskinneskjøt - sporvekselens start BK : Bakkant sporveksel - sporvekselens slutt

Horisontalkurvatur - dobbeltspor på rettlinje Gjøvikbanen like nord for Tøyen.

Horisontalkurvatur SPORGEOMETRI

R=3400m 300 km/h R=5000m R=2000m

Krengetog Kan holde høyere fart i kurvene/svingene en tog uten krenging. Aktiv krenging Hydraulisk innretning som skråstiller vognkassen i kurvene/svingene. Oslo - Trondheim Oslo - Kristiansand Oslo - Bergen Oslo - Halden Oslo - Gøteborg Kristiansand - Stavanger

Dovrebanen Sørlandsbanen

Sporveksel 531 på Holm. 1:9 R=300, skinner 60E1 (UIC60) og betongsviller SPORGEOMETRI

Sporveksler Stigningsforhold 1:n, n varierer fra 9 til 65 kurveradien i avvik, R = 190-6700 meter

Sporveksel 4 på Nykirke. 1:12 R=500, skinner 60E1 (UIC60) og betongsviller

Sporveksel 340 på Asker stasjon. 1:9 R=190, skinner 54E3 (S54) og betongsviller

Sporveksel 214 på Sandvika stasjon, 1:9 R=300, skinner 54E3 (S54) og tresviller

Arvika stasjon i Sverige SPORGEOMETRI

Vertikalkurvatur 2 elementer Rettlinje Kurve

Vertikalkurvatur 2 elementer Rettlinje Kurve SE LBP HBP - Stigningskurvens Ende - LavBrekksPunkt - HøyBrekksPunkt

Vestfoldbanen Hovedbanen

Vertikalkurvatur 2 elementer Rettlinje Kurve SE LBP HBP - Stigningskurvens Ende - LavBrekksKurve - HøyBrekksKurve Bestemmende fall/stigning på 1000 meter : 12,5 (blandet trafikk) Stigning der tog skal hensettes 2 (max 5 ) Gardermobanen har fall/stigning på 27 (ved Eidsvoll) Brynsbakken 26 Flåmsbanen 55

Samspillet horisontal- og vertikalgeometri overgangskurver skal ikke ligge i vertikalkurver sporveksler skal ikke plasseres i vertikalkurver med R<10000 m avstand mellom ulike objekt gir føringer avstand SS til OB, avhenger av hastighet (min 6 meter) avstand SE til OB min 15 meter lengde av vertikalkurve, dvs avstand SE - SE, min 20 meter lengde for rettlinjer og kurver; 0,5 x V

Legging av spor på bru på Sandvika st. DESEC løfter skinnestige. SPORGEOMETRI

Legging av spor mot Sandvika. DESEC løfter skinnestige. SPORGEOMETRI

Spor på Asker stasjon klar for etterfylling av ballast og pakking. SPORGEOMETRI

Sporkryss på Asker stasjon. 4 stk spv 1:9 R=300, skinner 60E1 og tresviller. SPORGEOMETRI

Asker stasjon DESEC legger inn sporveksel. SPORGEOMETRI

Asker stasjon 14.01.2005. SPORGEOMETRI

Asker stasjon 10.04.2005. SPORGEOMETRI

Asker stasjon 13.10.2005. SPORGEOMETRI

Asker stasjon 13.10.2005. SPORGEOMETRI

Pakkmaskin justerer spor på Kongsvingerbanen. Foto: Øystein Grue, JBV. SPORGEOMETRI

Pakkmaskin justerer spor på Kongsvingerbanen. Foto: Øystein Grue, JBV. SPORGEOMETRI

Bygging av spor med SPOT SPor Ombyggings Tog Foto: Øystein Grue, JBV

SPOT. Askerbanen høsten 2004. Foto: Øystein Grue, JBV.

SPOT. Askerbanen høsten 2004. Foto: Øystein Grue, JBV.

SPOT. Askerbanen høsten 2004. Foto: Øystein Grue, JBV.

SPOT. Askerbanen, tunnelen mellom Lysaker og Sandvika vinteren 2011. Foto: Eivind Randen, JBV.

SPOT. Askerbanen, tunnelen mellom Lysaker og Sandvika vinteren 2011. Foto: Eivind Randen, JBV.

SPOT. Askerbanen, tunnelen mellom Lysaker og Sandvika vinteren 2011. Foto: Eivind Randen, JBV.

SPOT. Askerbanen høsten 2004. Foto: Øystein Grue, JBV.

Sporombyggingstoget (SPOT) https://www.youtube.com/watch?v=iczbaiswhs8 Pakkmaskin https://www.youtube.com/watch?v=ylv9nrbgdp4&list=pltvcywamr 95KIJxUzwZx0HmPubccHy5UE Ballastfordeler R 24 CS https://www.youtube.com/watch?v=lama-cbp34s Ballastrensing https://www.youtube.com/watch?v=125ayam0ksq#t=103 (1:37 -) https://www.youtube.com/watch?v=qtglxxxn62i

Referanser JBV tekniske regelverk rev 15.9.2016 https://trv.jbv.no/wiki/forside JD530 Overbygning Regler for prosjektering JD531 Overbygning Regler for bygging JD532 Overbygning Regler for vedlikehold Lærebøker jernbaneteknikk: https://www.jernbanekompetanse.no

Takk for oppmerksomheten