Beskatning av frynsegoder i arbeidsforhold
Kursinnhold Rettskilder Rettslig plassering av naturalytelser («frynsegoder») Nærmere om fordelsbegrepets innhold Ulike typer naturalytelser Verdsettelse av naturalytelser Skattefrie naturalytelser Naturalytelser fra et arbeidsgiverperspektiv Forslag til lov- og forskriftsendringer
Rettskilder
Rettskilder Skatteloven Finansdepartementets skatteforskrift Skattebetalingsloven og Skattebetalingsforskriften Merverdiavgiftsloven
Rettslig plassering av «naturalytelser» (frynsegode)
Rettslig plassering «Alminnelig inntekt» hovedregel Skattelovens 5-1 hjemler skatteplikt for «enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet». Dette er skattelovens store hovedregel om bruttoinntekter. Uttrykket «frynsegode» sikter til det rettslige begrepet naturalytelser i arbeidsforhold. Naturalytelser omfattes av «fordels»-begrepet i sktl. 5-1.
Nærmere om «naturalinntekt» (frynsegode) Naturalytelser mottatt i forbindelse med arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig inntekt for mottaker, jfr. skatteloven 5-10 og 5-12. 5-12 (1) Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler. Naturalinntekt er fordeler i form av naturalytelser mottatt som vederlag for arbeid i tillegg til ordinær lønn. Fra arbeidsgiver Tjenester skatteyter yter til seg selv Fra tredjeparter Naturalytelser er ytelser som ikke gis i form av kontanter, sjekker eller lignende betalingsmidler.
Nærmere om «naturalinntekt» (frynsegode) Det kan være fordelaktig for skattytere å motta frynsegoder/naturalytelse. Verdsettingen av disse fordelene er relativt lav i forhold til reell verdi. En forsiktig verdsetting vil kunne berike skattyter. På den annen side kan det være uheldig for skattyter. Det å motta naturalia i stedet for kontantlønn reduserer lønnsmottakerens valgfrihet. Hvis naturalinntekter var skattlagt like konsekvent som kontantinntekter, ville neppe skattyterne vært like interessert i å motta lønn i form av naturalia.
Nærmere om fordelsbegrepets innhold
Hva anses som en skattepliktig fordel? At penger er en «fordel» er uten videre klart Når anses naturalytelsen som en skattepliktig «fordel»? Avgrensningen av fordelsbegrepet er vanskeligere for naturalinntekter. Definisjon: Naturalytelse er det skatteyter mottar vederlagsfritt eller til underpris, som andre må betale markedspris for. Fordelsbegrepet avgrenses i tre retninger Økonomisk verdi Avgrenses mot det som er tilgjengelig for alle Avgrenses mot det som arbeidsgiver har stilt til disposisjon først og frem av egen interesse.
Ulike typer naturalfordeler
Ulike typer naturalfordeler Erverv av eiendomsrett til gjenstander Fysiske gjenstander (fri kost, billig varekjøp hos arbeidsgiver, billig mat i bedriftskantine) Finansgjenstander (kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underpris, jfr. sktl. 5-14 1. ledd) Bruksrett til gjenstander Meget praktisk (gratis eller billig bruk av arbeidsgivers bil/firmabil, bolig til lav husleie, billig lån fra arbeidsgiver) Verdien av tjenester mottatt fra andre Eks. gratis håndverkertjenester, gratis reiser, billig barnehage Bruk av egne gjenstander, forbruk av egenproduserte eiendeler og tjenester skattyteren yter seg selv. Fritak for forpliktelse
Verdsettelse av fordeler
Verdsettelse av naturalytelser Utgangspunktet er at skattepliktige naturalytelser/frynsegoder skal verdsettes til omsetningsverdien, jfr. Skatteloven 5-12 annet ledd, jfr. 5-3. Omsetningsverdien på tidfestingstidspunktet Unntak for en rekke naturalytelser som verdsettes etter egne satser. Eks, fri kost og losji, fri bil (firmabil) og fordel ved rimelig lån, jfr. skatteloven 5-12 og 5-13, Finansdepartementets skatteforskrift 5-12-1, 5-13-9 samt Skattebetalingsforskriften 5-8-10 til 5-8-14.
Skattefrie naturalytelser
Skattefrie naturalytelser Skattefrie naturalytelser/frynsegoder er goder i arbeidsforhold som ikke medfører skatte- eller arbeidsgiveravgiftsplikt. Kort om noen skattefrie naturalytelser: Gaver til ansatte er i utgangspunkt skattepliktige. Unntak gjelder i særlige tilfeller, jfr. fsfin. 5-15-1 Mest praktisk er unntak for gave til ansatte inntil 1.000 kr pr. år. Dette avhenger av at arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnaden i regnskapet. Finansdepartementets skatteforskrift 5-15-1 for hjemmel og resten av unntakene. Personalrabatter, jfr. fsfin. 5-15-4 Personalrabatter på egenproduserte varer eller varer som omsettes i arbeidsgivers virksomhet, er ikke skattepliktige så lenge rabatten er rimelig og uttaket av varer ikke overstiger det som er normalt privat forbruk.
Skattefrie naturalytelser Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes egne barn, fsfin 5-15-5 Avis Bedriftsbarnehageplasser Tilskudd til annen barnehage enn bedriftsbarnehage, begrenset til 3.000 kr pr. måned pr. plass. Arbeidsgivers dekning av avis er i utgangspunktet skattepliktig for den ansatte. For ansatte som har et spesielt behov for informasjon og får flere aviser gratis, skal fordelsbeskatningen begrenses til ett avisabonnement. Røykavvenningskurs, jfr. fsfin. 5-15-6 (8). Arbeidsgivers dekning av kursavgift på røykavvenningskurs er ikke skattepliktig.
Særlig om rimelige velferdstiltak I utgangspunktet er velferdigtiltak skattepliktig inntekt for den ansatte, jfr. skatteloven 5-1 første ledd, jfr. 5-10 bokstav a og 5-12. Unntak fra skatteplikten gjelder for «rimelige velferdstiltak», jfr. 5-15- 6. Følgende vilkår må være oppfylt for at velferdstiltaket anses som «rimelig» og skattefri: Tiltaket kan karakteriseres som et velferdstiltak i skattelovens forstand, dvs. at velferdstiltaket henvender seg innad til personer som er knyttet til bedriften og har til hensikt å øke trivsel og samhørighet. Ytelsen består i en naturalytelse Tiltaket er rimelig Tiltaket er for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften.
Eksempler på rimelige velferdstiltak Eksempler på «rimelige» velferdstiltak: Tilstelninger, for eks. felles julebord, felles hotellopphold for ansatte og familie Drift av bedriftshytte Drift av kantine Fellesarrangement. For eksempel konserter, sportsarrangementer eller teater.
Naturalytelser fra et arbeidsgiverperspektiv
Arbeidsgiver Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift Forskuddstrekk av skattepliktige naturalytelser: I utgangspunktet er skattepliktige naturalytelser (godtgjørelse for arbeid) er trekkpliktig, jfr. Skattebetalingsloven 5-6 første ledd bokstav a. Unntak fra trekkplikt gjelder for følgende naturalytelser: Fri transport ved reise til og fra arbeidsstedet (ikke fri bruk av firmabil og kontantgodtgjørelse). Fri transport for pendlere ved besøksreise i hjemmet (gjelder ikke fri bruk av firmabil) Fri bruk eller lån av kapitalgjenstander mv, unntatt bil og bolig.
Arbeidsgiver Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift Forskuddstrekk av skattefrie naturalytelser: Det skal ikke foretas forskuddstrekk i skattefrie naturalytelser. Arbeidsgiveravgift beregnes i den utstrekning ytelsen er trekkpliktig, jfr. Folketrygdloven 23-2.
Regnskap Utgifter som pådras som et ledd i virksomhetens daglige drift, kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet, med mindre det er aktuelt å aktivisere anskaffelsen som en eiendel i balansen. Hjemmel: Regnskapsloven 4-1 nr. 3 ( sammenstillingsprinsippet).
Arbeidsgiver Fradragsrett Skattemessig fradragsrett I utgangspunktet har arbeidsgiver fradragsrett for kostander knyttet til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser og er knyttet til arbeidsgivers inntektsgivende aktivitet. Dette gjelder uavhengig om velferdstiltaket er skattepliktig eller skattefritt for den ansatte («rimelig velferdstiltak»). Dersom kostnadene ikke anses som «rimelig velferdstiltak», må det vurderes om kostandene er fradragsberettiget etter andre regler, for eks. som lønn eller om kostnaden skal behandles som utbytte. Merverdiavgift I utgangspunktet er det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelser til kost og naturalavlønning av virksomhetens innehaver, ledelse eller ansatte, jfr. Merverdiavgiftsloven 8-3 første ledd bokstav d. Det samme gjelder overfor innleid personell. Ved arrangement av både faglig og sosial art vil inngående merverdiavgift kunne komme til forholdsmessig fradrag.
Forslag til lov- og forskriftsendring
Forslag til lov- og forskriftsendring Skattedirektoratet sendte før jul 2016 ut et høringsforslag om endring i regelverket for visse naturalytelser. Formålet med forslagene er å forbedre regelverket ved å fjerne svakt begrunnede særregler, erstatte skjønnsmessige vilkår med beløpsgrenser og å klargjøre hvem som har ansvaret for arbeidsgiverpliktene når ytelse kommer fra/via en tredjepart. Foreslått ikrafttredelse er 1.1.2018
Kort om endringsforslagene Plikten til å innrapportere ytelser den ansatte mottar i arbeidsforholdet Verdsettelse av naturalytelser Verdsettelsen skal i større grad følge hovedreglene om omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. Personalrabatter Gaver mottatt i sammenheng med arbeidsforholdet Visse gaver fra tredjeparter likestilles med gaver fra arbeidsgiver Forenkle skattefritaket for fri avis Oppheve reglene om matkuponger Endring i reglene om overtidsmat.
Takk for meg!