NOTAT. NILU Norsk institutt for luftforskning. Framsenteret / The Fram Centre. PO Box 6606 Langnes, NO-9296 TROMSØ, Norway

Like dokumenter
NOTAT. Vurdering av luftkvalitet for Bussveien, Kvadrat - Ruten

NOTAT. Påvirkning av målestasjon for luftkvalitet fra hyttefelt ved Bogen

Lansering av nasjonalt beregningsverktøy. Bruksområder og begrensninger

NOTAT. E6 Vingrom Ensby, Luftkvalitet. Til: Asplan Viak AS v Nils-Ener Lundsbakken Kopi: Fra: Dag Tønnesen Dato: Kjeller, Ref.

VEDLEGG A5 Lu*forurensning Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Luftkvaliteten i Oslo, hva må til for å nå kravene?

NOTAT. Beregning av konsentrasjoner, støv og metall-utslipp EverZinc. Revidert notat. Innledning. Grenseverdier

NOTAT. Tabell 1 viser utslipp fra ulike kildegrupper på Nord-Jæren innenfor modellområdet som ble anvendt i beregningene i 2013.

Tiltaksutredning for lokal luft i Bergen - Tilbakemelding på gjeldende tiltaksutredning

Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater

REVIDERT TILTAKSUTREDNING FOR BEDRE LUFTKVALITET I BERGEN 2017 NVF 2. november 2017 V/Per Vikse Seniorrådgiver, klimaseksjonen

NOTAT. Regelverk Når luftkvaliteten vurderes i et område sammenlignes målte og beregnede konsentrasjoner med grenseverdier i:

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

NOTAT. Strakstiltak: Beregninger for NO 2 i Oslo og Bærum i Tredje brevrapport

NOTAT. Modellberegninger av luftkvaliteten for dagens situasjon og prognoser for 2020 for Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

NOTAT. Modellberegninger av effekt på luftkvaliteten for Nord Jæren og Oslo og Bærum av økte PM10 utslipp fra piggdekk.

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Nasjonal beregningsverktøy for lokal luftkvalitet. Hva er resultatene fra spredningsberegningene i beregningsverktøyet?

Tidligere politisk behandling: Bystyret vedtok oppdatert handlingsplan i møte 15. juni 2016 og fattet følgende vedtak:

Lundbo barnehage, Hamar Støyberegninger

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Luftkvalitetsvurdering for Kristianborg barnehage

Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum

RAPPORT NO2-målinger 2018 målestasjon Moheia Vest Rana kommune

Luftkvalitetsberegninger for Oslo

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

NOTAT. Beregninger av NO 2 for Oslo og Bærum i 2010 og 2025-Første rapport

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering

Oppsummering - Luftforurensning og datokjøring i Bergen, januar 2016

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

ØVRE FYLLINGSVEIEN LUFTKVALITETSMÅLING. Opus Bergen AS

OPPDRAGSLEDER. Silje Hermansen OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud. Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane

Innendørs luftkvalitet

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Luftkvalitet, Sinsenveien

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

NOTAT TILLEGGSNOTAT TIL FAGRAPPORT FR7. 1. Bakgrunn

Utfordringer som var, er, og de som kommer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Metodevalg kompleks forurensningssituasjon. Dag Tønnesen

Kartlegging: Del 1 av en tiltaksutredning. Sigmund Guttu, Bedre Byluft Forum, 22.september 2014

NO 2 - utslipp fra kjøretøy frem mot 2025

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

Kartlegging av luftkvaliteten i 10 utvalgte byer

Kartlegging av lokal luftforurensning. Dag Tønnesen

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen

Svar på klage på forbrenningsanlegget for rene brensler i Harstad - Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005

Innlegg. Vedfyring, Silje Bratland. Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg, Folkehelseinstituttet

Utfasing av oljefyring Konsentrasjonsbidrag til PM 10 og NO 2 i Oslo

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen. Britt Ann K. Høiskar, Ingrid Sundvor, Mona Johnsrud, Tormod W. Haug og Hilde Solli

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

Effekt av lavutslippssoner på luftkvaliteten i Oslo

NO 2 -beregninger for 2010 og 2025 i Oslo og Bærum -Bidrag fra dieselbiler og mulige tiltak -Fagsjef Britt Ann K. Høiskar 21.

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Sarpsborg og Fredrikstad

LUFTKVALITETS- VURDERING

Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017

RAPPORT. Luftovervåking Narvik: Status pr. mars 2017

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Effekt av strakstiltak på dager med høy luftforurensning og effekt for NO 2

Det var lave konsentrasjoner av nitrogendioksid sammenlignet med i fjor.

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft ved Fredheim

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember 2009

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Utredning av kvalitetskrav i vurdering av luftkvalitet

Transkript:

NOTAT Til: Bergen kommune v/per Vikse Kopi: Fra: NILU Norsk institutt for luftforskning v/britt Ann K. Høiskar Dato: Kjeller, 15.11.2017 Ref.: BAH/o-116111 Korrigerte tall for svevestøv PM10 og PM2.5 NILU Norsk institutt for luftforskning har, i samarbeid med Urbanet Analyse AS, hatt ansvar for å utarbeide revidert tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen. I den forbindelse ble det foretatt utslippsog spredningsberegninger for Bergen kommune for NO 2, PM 10 og PM 2.5 for Dagens situasjon (2015), for Referansesituasjonen 2021, samt forventet effekt av en tiltakspakke i 2021. Resultatene fra beregningene er presentert i «Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen» (Høiskar et al., 2017). Tiltaksutredningen inneholder også en ti-punkts handlingsplan. Tiltaksutredningen og handlingsplanen ble behandlet og vedtatt i Bergen bystyre 27. september 2017. I etterkant av bystyrebehandlingen er det dessverre oppdaget en feil i utslippsberegningene av PM 2.5 fra vedfyring. Feilen skyldes en koordinatforskyvning i den geografiske fordelingen av vedfyringsutslippene, noe som medførte at utslippene av PM 10 og PM 2.5 i Bergen sentrum og i Bergensdalen var for lave. Totalutslippene i hele modell-området var derimot korrekt. Som følge av denne feilen er det foretatt nye beregninger for PM 2.5 og PM 10. Resultatene av de nye beregningene presenteres her og det gis en beskrivelse av forskjeller mellom gamle og nye beregninger. Det redegjøres også for hvilken betydning dette har for hovedkonklusjonene i tiltaksutredningen som er lagt til grunn for Bystyrets vedtak. Oppsummering Med de nye beregningene endres ikke hovedkonklusjonene i tiltaksutredningen som er lagt til grunn for Bystyrets vedtak. Derimot viser resultatene en større effekt av vedtatt tiltakspakke på både PM 10- og PM 2.5 - konsentrasjonene enn det tidligere beregninger viste. Oppdatert luftsonekart gir større områder som ligger innenfor rød og gul sone enn tidligere beregninger viste. Deltaker i CIENS og Framsenteret/Associated to CIENS and the Fram Centre ISO-sertifisert etter/iso certified according to NS-EN ISO 9001/ISO 14001 NILU Norsk institutt for luftforskning Hovedkontor/Main Office: PO Box 100, NO-2027 KJELLER, Norway Tlf./Phone: +47 63 89 80 00/Fax: +47 63 89 80 NILU Norsk institutt for luftforskning Framsenteret / The Fram Centre PO Box 6606 Langnes, NO-9296 TROMSØ, Norway Tlf./Phone: +47 77 75 03 75 E-mail: nilu@nilu.no Internet: www.nilu.no Bank: 5102.05.19030 Foretaksnr./Enterprise no.: 941705561

2 1 Reviderte beregninger av kildebidrag og konsentrasjoner for PM 2.5 Med korrigerte vedfyringsutslipp blir bidragene fra de ulike kildene til PM 2.5 konsentrasjonen endret i forhold til tidligere beregninger, spesielt gjelder dette i Bergen sentrum. Figur 1 viser at vedfyringsbidraget er betydelig større ved begge målestasjonene i de nye beregningene. Dette gjør at effekten av tiltakspakken som omfatter forbud mot vedfyring med gamle vedovner fra 2021, gir betydelig større effekt på PM 2,5- konsentrasjonene enn det tidligere beregninger viste. a) Kildebidrag til PM2.5 med korrigerte vedfyringsutslipp b) Kildebidrag til PM2.5 med ukorrigerte vedfyringsutslipp Figur 1: Bidrag fra de ulike kildene til årsmiddelkonsentrasjonen for PM2,5 på målestasjonene Danmarksplass og Rådhuset med a) korrigerte vedfyringsutslipp og b) ukorrigerte vedfyringsutslipp. I Figur 2 vises beregnet konsentrasjon av PM 2.5 i Bergen sentrum for de tre scenariene som er vurdert når vedfyringsutslippene er korrigert og tilsvarende kart med ukorrigerte vedfyringsutslipp. Med korrigerte vedfyringsutslipp er konsentrasjonsnivåene betydelig høyere enn det tidligere beregninger viste. For alle de tre scenariene ligger likevel årsmiddelverdiene for PM 2.5 godt under grenseverdien på 15 µg/m 3 alle steder i Bergen kommune. I sentrumsnære områder viser de korrigerte beregningene at PM 2.5-nivåene ligger nær eller like over nasjonale mål og helsemyndighetenes anbefaling på 8 µg/m 3 både for dagens situasjon og for Referansesituasjonen 2021. Tilsvarende kart er vist for hele kommunen i vedlegg A. Med riktig fordeling av vedfyringsutslippene blir effekten av tiltakspakken større enn det tidligere beregninger viste. Spesielt gjelder dette områdene i sentrum av Bergen og i Bergensdalen hvor tiltakspakken gir en reduksjon i årsmiddelverdiene på cirka 10% med korrigert vedfyringsutslipp (Tabell 1), sammenlignet med 5% med ukorrigerte utslipp (jf. tabell 15 i Tiltaksutredningen). Med innføring av foreslått tiltakspakke vil de fleste områdene i Bergen forventes å ha årsmiddelverdier som ligger under nasjonale mål. De oppdaterte beregningene viser dermed at et forbud mot bruk av gamle vedovner fra 2021 vil være et viktig bidrag til å redusere PM 2.5 nivåene i Bergen sentrum. Forurensingsforskriften pålegger ikke kommunen tiltak rettet mot PM 2.5 da de årlige middelverdiene ligger langt under grenseverdiene. En reduksjon av nivåene vil derimot bidra til færre dager med døgnmidler over helsemyndighetenes anbefaling

3 a) Dagens situasjon 2015 - korrigert b) Dagens situasjon 2015 - ukorrigert c) Referansesituasjonen 2021- korrigert d) Referansesituasjonen 2021- ukorrigert e) Tiltak 2021- korrigert f) Tiltak 2021- ukorrigert Figur 2: Figurene til venstre viser beregnet årsmiddel for PM 2.5 (µg/m 3 ) for Dagens Situasjon 2015, Referansesituasjonen 2021 og Referansesituasjonen 2021 med tiltak med korrigert fordeling av vedfyringsutslippene. Figurene til høyre viser tilsvarende beregninger med feil i den geografiske fordelingen av vedfyringsutslippene.

Tabell 1: Beregnede årsmiddelverdier med korrigerte vedfyringsutslipp på steder hvor det foretas målinger av PM 2.5 med referansemålinger (R), samt steder hvor det foretas målinger med passive prøvetakere for NO 2 (P) for Referansesituasjonen 2021 uten tiltak og framtidig situasjon 2021 med tiltak. Kolonnen helt til høyre viser beregnet endring av årsmiddelverdien (i prosent). Målesteder Modell Referanse 2021 Modell 2021 med tiltak %vis reduksjon Danmarksplass målestasjon (R) 9,5 8,5-11 Rådhuset målestasjon (R) 7,7 6,9-10 Drosjeholdeplass, Danmarksplass (P) 9,7 8,7-10 Ny Krohnborg skole (P) 7,7 6,9-10 Nesttunvegen (P) 5,1 4,8-6 Midtun skole (P) 5,3 5-6 Fanavegen sør (P) 5,4 5,1-6 Grimseidvegen (P) 5,1 4,8-6 Mor Åses vei (P) 5,1 4,8-6 Dokken (P) 9,1 8,1-11 Strandkaiterminalen (P) 7,7 6,9-10 Åsane senter (P) 5,3 5-6 Øyrane torg (P) 4 3,9-3 Indre Arna barnehage (P) 3,8 3,7-3 Nattlandsfjellet (P) 4,3 4,1-5 Kristianborg barnehage (P) 7,9 7-11 4 2 Reviderte beregninger av kildebidrag og konsentrasjoner for PM 10 Med korrigerte vedfyringsutslipp blir bidragene fra de ulike kildene til PM 10 konsentrasjonen også endret i forhold til tidligere beregninger. Figur 3 viser at vedfyringsbidraget er betydelig større ved de to målestasjonene enn tidligere antatt. Dette gjør at effekten av tiltakspakken som omfatter forbud mot vedfyring med gamle vedovner fra 2021, gir betydelig større effekt også på PM 10- konsentrasjonene enn det tidligere beregninger viste.

5 a) Kildebidrag til PM10 med korrigerte vedfyringsutslipp b) Kildebidrag til PM10 med ukorrigerte vedfyringsutslipp Figur 3: Bidrag fra de ulike kildene til årsmiddelkonsentrasjonen for PM 2,5 på målestasjonene Danmarksplass og Rådhuset med a) korrigerte vedfyringsutslipp og b) ukorrigerte vedfyringsutslipp. I Figur 4 vises beregnet konsentrasjon av PM 10 for de tre scenariene som er vurdert når utslippene fra vedfyring er korrigert og tilsvarende kart med ukorrigerte vedfyringsutslipp. Fra figuren ser vi at med korrigerte vedfyringsutslipp er konsentrasjonsnivåene betydelig høyere enn for tilsvarende beregninger med feil i den romlige fordelingen av vedfyringsutslippene. For alle de tre scenariene vist ligger likevel årsmiddelverdiene for PM 10 godt under grenseverdien på 25 µg/m 3 alle steder i Bergen kommune, med unntak av rundt enkelte tunnelmunninger. De oppdaterte beregningene viser at nivåene også ligger under regjeringens nasjonale mål og helsemyndighetenes anbefaling for maksimalt årsmiddel av PM 10 på 20 µg/m 3 de aller fleste steder i kommunen. Med oppdaterte vedfyringsutslipp blir effekten av tiltakspakken større også for PM 10, Tabell 2. Spesielt gjelder dette områdene i sentrum av Bergen og i Bergensdalen hvor tiltakspakken gir en reduksjon i årsmiddelverdiene på cirka 6% med korrigerte vedfyringsutslipp, sammenlignet med cirka 3-4% med ukorrigerte utslipp (jf. tabell 15 i Tiltaksutredningen).

6 a) Dagens situasjon 2015 - korrigert b) Dagens situasjon 2015 - ukorrigert c) Referansesituasjonen 2021- korrigert d) Referansesituasjonen 2021- ukorrigert e) Tiltak 2021- korrigert f) Tiltak 2021- ukorrigert Figur 4: Figurene til venstre viser beregnet årsmiddel for PM 10 (µg/m 3 ) for Dagens Situasjon 2015, Referansesituasjonen 2021 og Referansesituasjonen 2021 med tiltak med korrigert fordeling av vedfyringsutslippene. Figurene til høyre viser tilsvarende beregninger med feil i den geografiske fordelingen av vedfyringsutslippene.

7 Tabell 2: Beregnede årsmiddelverdier med korrigerte vedfyringsutslipp på steder hvor det foretas målinger av PM 10 med referansemålinger (R), samt steder hvor det foretas målinger med passive prøvetakere for NO 2 (P) for Referansesituasjonen 2021 uten tiltak og framtidig situasjon 2021 med tiltak. Kolonnen helt til høyre viser beregnet endring av årsmiddelverdien (i prosent). Målesteder Modell Referanse 2021 Modell 2021 med tiltak %vis reduksjon Danmarksplass målestasjon (R) 20,1 18,8-6 Rådhuset målestasjon (R) 13,4 12,6-6 Drosjeholdeplass, Danmarksplass (P) 21,5 20,2-6 Ny Krohnborg skole (P) 13,5 12,7-6 Nesttunvegen (P) 11 10,6-4 Midtun skole (P) 12,7 12,2-4 Grimseidvegen (P) 13,3 12,7-5 Mor Åses vei (P) 10,9 10,5-4 Dokken (P) 15,3 14,2-7 Strandkaiterminalen (P) 13,3 12,5-6 Åsane senter (P) 15 14,2-5 Indre Arna barnehage (P) 9 8,9-1 Nattlandsfjellet (P) 9 8,8-2 Kristianborg barnehage (P) 15,2 14,2-7 Figur 5 viser den 31. høyeste døgnmiddelverdien for PM 10 i Bergen sentrum for de tre scenariene som er vurdert når utslippene fra vedfyring er korrigert (til venstre) og tilsvarende kart med ukorrigerte vedfyringsutslipp (til høyre). Oppdaterte beregninger viser høyere verdier enn tidligere beregninger, men fremdeles er det kun i områdene rundt tunnelmunningene i Bergen sentrum og Lyderhorntunnelen at det er fare for overskridelser av grenseverdiene for døgnmiddel av PM 10.

8 a) Dagens situasjon 2015 - korrigert b) Dagens situasjon 2015 - ukorrigert c) Referansesituasjonen 2021- korrigert d) Referansesituasjonen 2021- ukorrigert e) Tiltak 2021- korrigert f) Tiltak 2021 - ukorrigert Figur 5: Figurene til venstre viser 31. høyeste døgnmiddelkonsentrasjon for PM 10 (µg/m 3 ) for Dagens Situasjon 2015, Referansesituasjonen 2021 og Referansesituasjonen 2021 med tiltak med korrigert fordeling av vedfyringsutslippene. Figurene til høyre viser tilsvarende beregninger med feil i den geografiske fordelingen av vedfyringsutslippene.

3 Revidert luftsonekart Med korrigerte vedfyringsutslipp vil luftsonekartet endres siden soneinndelingene er avhengig av både vintermiddelverdien av NO 2 og antall døgn med døgnmiddelverdi av PM 10 over 35 µg/m 3. Figur 6 viser luftsonekartet for Bergen kommune basert på korrigerte og ukorrigerte PM 10 konsentrasjoner. Det er til dels store forskjeller i de to luftsonekartene og det er derfor viktig at Bergen kommune erstatter det opprinnelige luftsonekartet med nytt kart. 9 a) Luftsonekart med korrigerte vedfyringsutslipp b) Luftsonekart med ukorrigerte luftsonekart Figur 6: Figurene viser luftsonekartene med henholdsvis a) korrigerte og b) ukorrigerte vedfyringsutslipp. 4 Oppsummering Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen (NILU rapport 17/2017) ble ferdigstilt og oversendt Bergen kommune i juni 2017. Tiltaksutredningen og foreslått handlingsplan ble behandlet og vedtatt i Bergen bystyre 27. september 2017. I etterkant av bystyrebehandlingen er det dessverre oppdaget en feil i utslippsberegningene av PM 2.5 fra vedfyring. Feilen skyldes en koordinatforskyvning i fordelingen av vedfyringsutslippet og medførte at utslippene av PM 10 og PM 2.5 i Bergen sentrum og i Bergensdalen var for lave. Totalutslippene i hele området er derimot korrekte. Det er foretatt nye beregninger av PM 2.5 og PM 10 med korrigert plassering av vedfyringsutslippene. Resultatene fra de nye beregningene gir høyere konsentrasjoner av PM 2.5 og PM 10 i Bergen sentrum, men nivåene ligger fremdeles godt under grenseverdiene gitt i forurensningsforskriften for begge komponenter, med unntak av rundt enkelte tunnelmunninger for PM 10. Dette var også tilfelle med tidligere beregninger. Med de nye beregningene endres ikke hovedkonklusjonene i tiltaksutredningen som er lagt til grunn for Bystyrets vedtak. Derimot viser resultatene en større effekt av vedtatt tiltakspakke på både PM 10 og PM 2.5 konsentrasjonene enn det tidligere beregninger viste. Oppdatert luftsonekart gir større områder som ligger innenfor rød og gul sone enn tidligere beregninger viste.

I Nasjonalt beregningsverktøy (www.nbv-luftkvalitet.no) er de korrigerte vedfyringsutslippene benyttet og valideringsresultatene med oppdaterte vedfyringsutslipp er presentert i evalueringsrapporten til NBV (Tarrasón et al., 2017). 10 5 Referanser Tarrasón, L., Sousa Santos, G., Vo Thanh, D., Vogt, M., López-Aparicio, S., Denby, B., Tønnesen, D., Sundvor, I., Røen, H. V. og Høiskar, B. A. K. (2017). Air quality in Norwegian cities in 2015. Evaluation Report for NBV Main Results (NILU rapport, 21/2017). Kjeller: NILU. Høiskar, B. A. K., Sundvor, I., Johnsrud, M., Haug, T. W., Solli, H. (2017) Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bergen (NILU rapport, 15/2017). Kjeller: NILU.

11 Vedlegg A: Oppdaterte konsentrasjonskart for PM2.5 for hele Bergen kommune Figur 7: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 2.5 for Bergen kommune for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 8: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 2.5 for Bergen sentrum for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 9: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 2.5 for området rundt Åsane for a)dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke.

12 Figur 10: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 2.5 for Loddefjord for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 11: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 2.5 for området rundt Nesttun for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 12: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 2.5 for Arna for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke.

13 Vedlegg B: Oppdaterte konsentrasjonskart for PM10 for hele Bergen kommune Figur 13: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 10 for Bergen kommune for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 14: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 10 for Bergen sentrum for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 15: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 10 for området rundt Åsane for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke.

14 Figur 16: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 10 for Loddefjord for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 17: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 10 for området rundt Nesttun for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 18: Beregnet årsmiddelkonsentrasjon for PM 10 for Arna for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke.

15 Figur 19: Kartene viser den 31. høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen for PM 10 for Bergen kommune for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 20: Kartene viser den 31. høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen for PM 10 for Bergen sentrum for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 21: Kartene viser den 31. høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen for PM 10 for området rundt Åsane for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke.

16 Figur 22: Kartene viser den 31. høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen for PM 10 for Loddefjord for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 23: Kartene viser den 31. høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen for PM 10 for området rundt Nesttun for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke. Figur 24: Kartene viser den 31. høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen for PM 10 for Arna for a) Dagens situasjon 2015, b) Referansesituasjonen 2021 og c) Referansesituasjonen 2021 med tiltakspakke.