Hvorfor sprinkleranlegg, og hvem er sprinkler anlegget for? Hvilke forskrifter er det som regulerer et sprinkler anlegg? Hvem bestemmer at vi skal ha et sprinkler anlegg? «TEK 85», TEK 97, TEK 2007, TEK 10, TEK 17.. Kapitel 11. Sikkerhet ved brann.. Rømning, varsling og slukking = Driftstillatelse Lovverkets definerer at formålet med Brann- og eksplosjonsvernloven er å sørge for at personskader, brannskader og økonomiske tap blir minst mulig. Etableringen av et sprinkleranlegg er en kontrakt mellom Byggeier, og forsikringsselskap, samt at det blir et krav om at det har funksjon iht. byggets driftstillatelse. I et hvert bygg er sprinkler anlegget alltid en del av verdisikringen, og i mange situasjoner person sikringen. 1
EU-kontroll på bil Det er ditt ansvar som bileier å sørge for at bilen din er EU-kontrollert i tide. Målet med EU-kontrollen, eller periodisk kjøretøykontroll (PKK), er å gi en tryggere og mer miljøvennlig bilpark. 2
Hvem er ansvarlig for byggets sprinkleranlegg? Det er det samme som på bil. Byggeier er alltid ansvarlig for respektive bygg Hvem er byggeier? Styreformann Daglig leder Teknisk direktør Driftssjef Når det gjelder bilen, så er det bileieren. Litt lettere å forstå, men samme prinsipp, og samme konsekvens. Feil og mangler ved byggets sprinkleranlegg kan i verste fall straffes med bøter og i grove tilfeller, med fengsel. 3
Hvem utfører EU-kontroller? Kontrollen kan foretas hos verksteder/kontrollorganer godkjent av Statens vegvesen, blant annet bilverksteder og NAF teststasjoner. Her kan du finne et godkjent verksted/kontrollorgan som utfører EU-kontroll. Hvem utfører sprinkler FG kontrollen, og hvilke krav er det til deres kompetanse? 4
Sprinklerkravet er iht. NS-EN 12845 og utøvende sin grunnleggende kunnskap. Under ser vi kravet som var til de respektive. 5
6
Denne sprinklerventilen er fra 1988, og den har «aldri» vært åpnet. Service partner har fakturert hvert år. 7
8
Finn fem feil 9
Kreativ snekker 10
Så var det dette med avstand. 11
Dette er ikke bemerket av kontrolløren. Kanskje han behøver briller? 12
Nedføring i himling tørranlegg med standard sprinklerslange. Vi skriver avvik, og så kan jo BH skrive under på det. «Kan ikke det vet du». Dette er kontrollørens ansvar å påpeke. 13
Nedføring i himling med standard sprinklerslange. Bøyeradius? 14
Kunde plaget med mye feil alarmer. Årsak retarderingskammer var ikke montert. Løsning: Alarmutløp ble stengt. 15
Fantastisk opphengsløsning for sprinklerrør. Sprinklerrør henger over 4 meter fra tak. Aksialkreftene ikke hensynstatt. I ettertid er det forsøkt å supplere med noe klammer inn mot vegg. 16
Et sprinkleranlegg er et sikkerhetssystem som alltid skal og må fungere uansett! 17
En Bil skal alltid fungere, og den som skal kjøre en bil må ha førerkort. Den som skal føre motorvogn i Norge må ha gyldig norsk førerkort i vedkommende klasse, som angitt i kap. 3, eller gyldig utenlandsk førerkort som anerkjennes etter reglene. Det samme gjelder som vi nevnte over for den som skal prosjektere, montere, og kontrollere sprinkleranlegg. 18
En FG godkjent sprinkler kontrollør skal kjenne til reglene. For eksempel hva som skal sprinkles og hva som ikke skal sprinkles. Alle arealer skal i utgangspunktet sprinkles dersom brannstrategien angir dette, også skulte rom. Skjulte hulrom (over himling, oppforede gulv, scener etc.) skal sprinkler beskyttes når de inneholder brennbare materialer. Kabler er definert som brennbart når: Kabelbru med mer enn 15 ledninger inntil 250V. Kabelbru med 400V kabel. Treverk Sjekkes i hvert enkelt tilfelle/anlegg. Høyde på himling kan være inntil 80cm uten at den må oversprinkles hvis den ikke inneholder brennbare materialer. Er himlingen mere enn 80cm så skal hulrommet oversprinkles uansett om det er brennbare materialer eller ikke over himling. HELE AREALET SKAL OVERSPRINKLES. AREALER SOM IKKE SKAL OVERSPRINKLES MÅ VÆRE EGEN BRANNCELLE IHT. FAREKLASSE MOT SPRINKLEDE AREALER. DET ER IKKE TILLATT OG PUNKTSPRINKLE KABELBRUER ETC: 19
Kan man unngå å sprinkle noen arealer i ett fullsprinklet bygg? Iht. NS-EN 12845 pkt. 5.1.1 tillattes følgende unntak i en bygning: Mindre bad og toaletter (ikke garderober) av ikke-brennbart materialer og uten brennbart innhold Lukkede trapperom som utgjør egen branncelle (Boligsprinkling etter INSTA900-1 krever sprinkling i trapperom) Rom som beskyttes med andre automatiske slokkeanlegg Et helt teknisk rom var vel mer enn det pkt. 5.1.1 tillater. 20
Glykolanlegg I frostutsatte områder kan det installeres glykolfylt anlegg. Det er tillatt og montere 20 stk. sprinklerhoder på 1 glykolsentral. På en sprinklerventil kan det monteres inntil 5 stk. glykolkurser av 20 stk. sprinklerhoder totalt 100 stk. sprinklerhoder. Det å fylle et helt parkeringshus med Glykol, eller et helt fryseanlegg med Glykol er vel litt i overkant. Vi har noen av disse. 21
Glykolsentral/kurs med inntil 20 stk. sprinklerhoder Kravet til tilbakeslagsventilen er et omdiskutert tema. Kategori 2, 3, 4. Dette reguleres av NS1717, og særskilte regler hos kommunen. 22
Kondenspotte Normalt åpen Glykol «giftfri» ublandet helles inn her. Ventil normalt stengt Avtapping ved service. Ventil normalt stengt og plugget Vi skal ikke fylle vann her. 23
Festemateriell 24
Kreativ bruk av sprinklerslanger. Iht. NS-EN 12845 pkt. 17.1.4 skal slanger installeres iht. produsentens monteringsinstruks. Her har vi hengt opp slangen i himlingsstaget. 25
Hvor var det blitt av sprinkler hode? Jo der var det vist det lå jo over himling. Vi hadde bare ikke rukket å få de ned i himlingen. Ligget sånn i 5 år. Hele korridoren. Kontrolløren har gått der hvert år og godkjent. Ingeniøren som overtok på veiene av BH har godkjent. BL som fulgte opp underveis har godkjent 26
Kreativ klamring. Iht. NS-EN 12845 pkt. 17.2.3 skal minste bæreevne på klammer være 350 kg. Installeres iht. produsentens monteringsinstruks. 27
Kreativ løsning. Iht. NS-EN 12845 pkt. 12.1 skal avstanden mellom sprinklerhoder minimum være 2,0 m. 28
FESTEMATERIELL OG RØROPPHENG Ikke godkjent sprinklerklammer 29
Montering av sprinkleranlegg og sprinklerhoder Rør Det er ikke tillatt og anbore på undersiden av pilene. Dette for at smuss/avleiringer ikke skal komme ned i sprinklerhodene. 30
Eksempel på tilkobling for spyling/utlufting/avtapping. Avtapp/utlufting/ spylepunkt Tilførsel sprinkleranle Avtapp/utlufting/ spylepunkt Avtapp/utlufti g/ spylepunkt 31
Endringer av bygget sprinkleranlegg Enhver endring/omgjøring, utskifting av gamle rør og deler i forhold til den opprinnelige prosjekteringen i ett sprinkleranlegg skal dokumenteres. Større endringer skal byggemeldes iht. gjeldene TEK. Det vil si at foretas det endringer i forhold til den opprinnelige prosjekteringen på ett sprinkleranlegg så skal byggherre/eier motta tegninger over endringer og nye hydrauliske beregninger som viser at sprinkleranlegget er iht. fareklasse/bruk av bygget og NS- EN12845/INSTA900 eller andre standarder. 32
Alternativ 1.1 En ventil, eksisterende ring «beholdes» Her vurderer man flere løsninger på et anlegg som er feil dimmensjonert uten at det rives i sin helhet. Rød strek viser delene som uansett må være nye, mens gult viser hvor kun hovedledningens grener med tilhørende hoder må endres på grunn av mye feil. 33
Alternativ 1.2 En ventil, eksisterende ring «beholdes» Beregning: Beregning for området hvor 7 hoder er koblet på en DN32 for hver gren (tabell max 4) Vannmengde: 1191.4 l/m Trykk: 3.05 Bar Areal utløst: 147.6 m² (OH2 er 144 m²) Dette er innenfor den tilgjengelige kapasiteten, men da alle grenene (og dermed hodene) i dette området i tillegg er mer enn 4 meter fra hverandre, og flere steder har stor skjerming, må grenene uansett byttes. 34
Vedlikehold Dokumentasjon av vedlikehold skal være tilgjengelig for eier/bruker Våtanlegg skal ha service av kvalifisert personell 1 gang pr. år. NS-EN12845 sier hvert 3 år, men produsentene krever stort sett hvert år. Tørranlegg skal ha service av kvalifisert personell hver 6 måned iht. NS- EN12845. Driftspersonell skal foreta egensjekk av sprinkleranlegg 1 gang pr. uke der det leses av trykk for vann og luft under og over sprinklerventil, på vannforsyning og trykktanker. Alle stengeventiler sjekkes for korrekt stilling samtidig så skal det også foretas en alarmsjekk. Alle vannstander i private høydereservoarer, elver, kanaler, innsjøer og vanntanker medregnet pumpens evakueringstank og trykktanker. 35
Manglende og skadde klammer 36
Sprinklerhode skjermes iht. NS-EN 12845 pkt. 12.4.6. Sprinkler spredemønster hindres. 37
Konflikt mellom sprinklerrør og andre tekniske installasjoner. Kabelbro ligger helt inntil sprinklerrør. 38
Ikke undersprinklet trapp. Iht. NS-EN 12845 pkt. 12.4.10 skal plattformer og kanaler etc. som er bredere enn 1,0 meter undersprinkles. 39
Sprinklerhode skjermes iht. NS-EN 12845 pkt. 12.4.6. Sprinkler spredemønster hindres av brannvarsler. 40
Manglende klamring og himling montert i sprinklerrør. Iht. NSEN 12845 pkt. 17.2.2 er klamring detaljregulert. Alle klammer skal være godkjent for sprinkler. 41
Feil verktøy og feil rille dybder 42
Sprinklerhode skjermes iht. NS-EN 12845 pkt. 12.4.6. 43
Ikke undersprinklet ventilasjonskanal. Iht. NS-EN 12845 pkt. 12.4.10 skal plattformer og kanaler etc. som er bredere enn 1,0 meter undersprinkles. 44
Men her er kanal undersprinklet, men er hengt opp i 1,0 mm blikk-kanal 45
Våtsprinklerhode montert i fasade på Geilo. -20 grader dagen dette bildet ble tatt. 46
Lampe skjermer sprinklerhode. 47
Vaskemaskinslange montert på sprinkleranlegg som fleksibel sprinklerslange 48
Bruk av uegnet rørmateriale med stort lekkasje potensiale. «Pressfitings» 49
Slik så det ut etter at leietakeren selv hadde pusset opp lokalet sitt «billig» 50
Slik kan en sprinklersentral se ut, og dette koster det samme. 51