SAKSBEHANDLER Kari Vartdal Opsvik Inger Johanne Rystad VÅR REF. DERES REF. 09/00748-3 Ark. B - Bygninger 424 (Flakstad) Flakstad - No Nusfjord AS 8380 RAMBERG INNVALGSTELEFON +47 982 02 804 DERES DATO VÅR DATO 29.10.2010 TELEFAX +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no DEL AV GNR 40 BNR 1; RORBUER NR 40, 41/42, 46 OG 47/48 SAMT KRAFT- LYSVERK I NUSFJORD, FLAKSTAD KOMMUNE VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF. 22 Vi viser til Nordland fylkeskommunes fredningsforslag for del av gnr 40, bnr 1 i Nusfjord som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 15 og 19 jf. 22, freder Riksantikvaren del av gnr 40 bnr.1,i Nusfjord, Flakstad kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter 15 omfatter følgende bygninger: Rorbu nr 40 Dobbelt rorbu nr 41/42 Rorbu nr 46 Dobbelt rorbu nr 47/48 Kraft- lysverk i Elvhaugenområdet Bygningene er en del av gnr 40 bnr 1 i Nusfjord. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Fredningen etter 19 er vist på tilhørende kart. Postadresse: Besøksadresser: A:16248 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningens gate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsallmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf. 22940400
Oversiktskart over områdene og bygningene som fredes 2
3
4 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare rorbuene i Nusfjord som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på denne type bruksbygninger som mer enn noen annen type bygninger er en del av Lofotens identitet. I tillegg kommer rorbuenes eksplisitte autentisitet. Rorbuene vil ved fredning bli de første som blir beskyttet av kulturminneloven i Lofoten Det er videre vesentlig å ta vare på kulturhistorisk verdifulle uttrykk for bygningenes historiske utvikling. Denne utviklingen konkretiseres på en utmerket måte med de omtalte rorbuene. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget og rorbumiljøet som helhet. Når det gjelder kraft- lysverket dreier det seg om å ta vare på et monument som den gang var et stort skritt inn i fremtiden for et lite lokalsamfunn, og om en væreiers tro på og visjon om fremtiden i Nusfjord spesielt og for
5 Lofotsamfunnet generelt. Kraft- lysverket er et viktig teknisk kulturminne med både lokal -regional- og nasjonal verdi. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Fast inventar skal bevares som en integrert del av interiøre.t Formålet med fredningen av området rundt rorbuene, er å bevare virkningen av kulturminnene i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter av fiskevær med tusenårig historie slik det fremstår med både arkeologiske og nyere tids kulturminner. Formålet med fredningen av området rundt kraft- lysverket er å sikre fredningsobjektet som del av et miljø som er meningsbærende i sammenheng med omgivelsene, og for å beskytte eventuelle vitenskapelige interesser som knytter seg til objektet. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningene eller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5 3. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5) 4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og konstruksjoner, kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 6. Innenfor det fredete området, må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for
6 bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkes om dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Økonomiske tilskudd Det er anledning til å søke Nordland fylkeskommune om tilskudd til vedlikehold og istandsetting. Dersom det etter 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf 15a annet ledd. Nordland fylkeskommune kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad. Kort karakteristikk av kulturminnene Rorbuene er sannsynligvis bygget mellom 1888 og 1900. Arkitekter for bygningene har det ikke vært mulig å finne fram til, men byggherren var til enhver tid den fungerende væreier.
7 Bygningene har hele tiden hatt funksjon som rorbuer bortsett fra bu nr. 40, som i en periode på 1970/80-tallet fungerte som helårsbolig. I tillegg har rorbuene vært utleid i reiselivssammenheng siden 1970-tallet, men uten at noe er endret ved dem. Arkitektur og byggestil beskrives som tradisjonell for denne typen bygninger generelt, og for Lofotens fiskevær spesielt. Bygningene står delvis på stolper/stokkverk og delvis på fundamenter av stein. Nåværende planløsning er et ytterrom (bugangen) og et oppholdsrom (spise og soverom), selve bua. Denne planløsningen var vanlig på den tiden disse rorbuene ble oppført. Etter hvert kom det også et eget rom for egning av liner i forbindelse med det ytre rommet. Rorbuene har også spor av denne utviklingen. Kraft-lysverket ble bygget i 1908 og var nummer to i rekken som ble satt i drift i Lofoten. Det ble bygget omtrent samtidig som anlegget i Leirosen ved Svolvær ble tatt i bruk. Den første ble satt i drift lenger vest i Lofoten, på Sørvågen, i 1906 i forbindelse med drift av radioanlegget Røst-Sørvågen. Så vidt vites, var kun to anlegg i drift i hele Nord-Norge før disse: nemlig Hamn på Senja i forbindelse med drift av mikkelverket der (1882) og i Hammerfest (1891). Til sammenligning fikk Bodø sin første stasjon i 1909. Kraftstasjonen er et vitne om ønsket effektivisering av forretningsdriften, siden den ikke bare skaffet strøm til væreierens bolig, men også til drift av en vinsj og et lyspunkt på kaia, til lettelse for både fiskere og bryggearbeidere. Kraftstasjonen er derfor et viktig teknisk kulturminne av både lokal, regional og nasjonal betydning. Det er også lokalisert flere automatisk fredete arkeologiske kulturminner i området og det finnes tydelige rester etter båtstøer som vitner om at det har vært flere rorbuer i området dette vitner til sammen om mange hundre års kontinuitet som virksomt fiskevær, muligens så langt tilbake som fra rundt 400 e.kr. For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon. Riksantikvarens vurdering av kulturminnene. Begrunnelse for fredningsvedtaket. Rorbuene er vitnesbyrd om den standard denne type bygninger hadde på et gitt tidspunkt og også om hvordan standarden utviklet seg. Planløsningen med et ytre rom til utstyr og redskaper og ett rom med ovn, bord, benker og soveplasser som har vært gjeldende løsning i flere hundre år, er tydlig i rorbuene. Bygningsmessig utvikling når det gjelder planløsning kan også spores i rorbuene og er derfor et viktig vitnesbyrd om utvikling av byggemåten så vel som de hygieniske og sosiale forhold for fiskerne. De fire rorbuene er svært autentiske. Antall rorbuer i Lofoten og Vesterålen av samme kvalitet og bevaringsverdi er begrenset og det blir stadig færre av dem. I Lofoten finnes heller ikke rorbuer som er fredet. Den kulturhistoriske verdien forsterkes pga den autentisitet disse rorbuene har som enkeltbygg og som del av et fiskeværmiljø. Sammenhengen mellom det kulturhistoriske bygningsmiljøet og arkeologiske funn gir stedet en tidsmessig dybde som er meget verdifull når det gjelder fiskerihistorien. Det høye vedlikeholdsnivået rorbuene har, har også betydelig kulturhistorisk verdi.
8 Kraft-lysverket ble bygget i 1908 av daværende eier, og det produserte nok kraft til at væreierboligen fikk strøm samt at et lyspunkt og en vinsj kunne drives på kaien. Denne vinsjen var sannsynligvis til enorm lettelse for fiskerne som rodde i været. Kraftverket var det første i sitt område og er et eksempel på hvordan enkelte av de tidlige væreierne på mange måter var foregangsmenn i å ta i bruk datidens teknologiske nyvinninger. I forbindelse med Arkitekturvernåret i 1975, ble Nusfjord oppført på UNESCOs liste som ett av tre pilotprosjekter (ikke som verdensarvprosjekt) for bevaring av trehusbebyggelse. Rorbuene og kraft- lysverket, er en del av en større helhet som innehar stor verdi som kilde til og dokumentasjon av fiskets, fiskeværenes og væreiernes historie i Lofoten. Fredning av rorbuene og kraft-lysverket bidrar til at intensjonene fra Arkitekturvernåret 1975 blir videreført. De fire rorbuene eies av Nusfjord AS og inngår som del av et helhetlig fiskevær som er et populært turist-, ferie- og fritidsområde i Flakstad kommune. Rorbuene er godt vedlikeholdt, og har forholdsvis nylig gjennomgått omfattende reparasjons- og istandsettingsarbeid. Kraft-lysverket er i dårligere stand men ifølge eier vil nødvendige vedlikeholdsarbeider bli utført i nær framtid. Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar 1979 12 nr.1. Lokalisering og eiendomsforhold - Reguleringsmessig status Både rorbuene og kraft-lysverket ligger under gnr. 40 bnr.1 i Nusfjord, Flakstad kommune. Stedet eies av Nusfjord AS og står i Brønnøysundregisteret oppført som 710 private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper m.v.) med org. nr. 965 070 672. Forretningsadressen er Nusfjord AS, 8380 Ramberg og daglig leder er Jim Raymond Olaisen (opplysninger fra foretaksregisteret 28.07.2010). Etter oppstart av fredningssaken i juni 2004 ble det igangsatt reguleringsplanarbeid for området. Regleringsplanen ble vedtatt 27.04.2010. Det følger av denne at det bla. tillates oppført opp til 11 nye rorbuer i området. To av rorbuene tillates bygget i fredningsobjektenes umiddlbare nærhet, men utenfor områdefredningen etter 19. Bestemmelsene for robuene har følgende ordlyd: Rorbuene/sjøhusene skal gis en form som er tilpasset eksisterende bebyggelse i planområdet med hensyn til volum, form, fargesetting samt områdets egenart og historie. Før byggesøknad godkjennes skal det foreligge uttalelse fra regional kulturminnemyndighet. Kraft-lysverket i Elvhaugområdet er gitt vern gjennom pbl. 25. n r. 6, regulering til spesialområde bevaring.
9 Bakgrunn for fredningen Rorbuene er en viktig del av den nordnorske kulturarven knyttet til det tradisjonsrike Lofotfisket. Denne arven står i fare for å forsvinne grunnet modernisering i forbindelse med nye måter å bruke rorbuene på. Dette handler i vesentlig grad om tilpasning til turister, men mange rorbuer har også forsvunnet pga. manglende vedlikehold. Rorbuene er vitnesbyrd om den standard denne type bygninger hadde på et gitt tidspunkt. Planløsningen med ett rom til utstyr og redskaper og ett rom med bord, benker og soveplasser som har vært gjeldende løsning i flere hundre år, er tydelig. Tidligere var det åpen takstol og tømmervegger, men etter hvert ble rorbuene panelt utvendig og innvendig. Egning av line foregikk i sove/spiserommet i mange tilfeller fram til 2. verdenskrig, men egningen ble etter hvert flyttet til et eget avdelt rom. Denne utviklingen, som også kan spores i de fire rorbuene, er viktige vitnesbyrd om utviklingen innen byggeskikken men også av de hygieniske og sosiale forhold. De tradisjonelle navnene gitt til rorbuene, bærer med seg fortellinger om tilhørighet og sosialt liv. Bu nr. 41/42 kalles også Storbua, Alfredbua, Alfredhelnessbua og Dainsarbua. Byggingen av kraft- lysverket ble påbegynt i 1905 og fullført i 1908 av daværende eier. Kraft- lysverket er del av en større helhet og har stor verdi som kilde til dokumentasjon av fiskets, fiskeværenes og væreiernes historie i Lofoten. Stasjonen er derfor et viktig teknisk kulturminne og ledd i industriutviklingen på stedet. Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger Nordland fylkeskommune, i samsvar med kulturminneloven 22 nr.1, meddelte eieren og kommunen i brev av 10.06.2004 om oppstart av fredningssak av fire rorbuer og kraft-lysverket i Nusfjord, Flakstad kommune. Samtidig ble dette kunngjort i avisene Lofotposten og Avisa Nordland. Nordland fylkeskommune sendte, i samsvar med kulturminnelovens 22 nr 2, forslaget på høring til eier Nusfjord AS og til Flakstad kommune. Forslaget har likeledes vært lagt ut til offentlig høring i Flakstad kommune og Nordland fylkeskommune. Høringen er kunngjort i Norsk Lysningsblad, Lofot-tidende og Lofotposten. Som eier har Nusfjord AS vist interesse for fredningen av de fire rorbuene og det lille kraft lysverket og eier har ønsket fredningen gjennomført. I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal forslag om fredning legges frem for kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Flakstad kommune behandlet 26.01.2010 fredningssaken i kommunestyret, og i brev av 01.02.2010 ble vedtaket meddelt Nordland fylkeskommune. I vedtaket heter det at Flakstad kommune ikke har innvendinger mot fredningsforslaget. Fredningsforslaget er forelagt fylkesrådet i Nordland fylkeskommune til politisk behandling og fylkesrådets innstilling til vedtak er som følger: 1. Fylkesrådet vurderer det som viktig å bevare rorbuene i Nusfjord som et bygningshistorisk og kulturhistorisk vesentlig eksempel på denne type bruksbygninger knyttet til det tradisjonelle lofotfisket.
10 2. Fylkesrådet vurderer det også som viktig å bevare den gamle kraftstasjonen i Nusfjord som et eksempel på den meget tidlige industrialiseringen av næringsutviklingen knyttet til lofotfisket. 3. Fylkesrådet foreslår at Riksantikvaren med hjemmel i kml 15 og 19 freder fire rorbuer (nr, 40, 41/42, 46 og 47/48) i Vika, samt den gamle kraftstasjonen i Elvhaugområdet. Alle tilhørende gnr 40 bnr 1, i Nusfjord, Flakstad kommune. Fylkesrådet fattet 13.04.2010 vedtak i fylkesrådsak nr 047/10 iht. ovenfor nevnte innstilling. Nordland fylkeskommune oversendte forslaget om fredning av fire rorbuer og kraftlysverk i Nusfjord, Flakstad kommune, til Riksantikvaren i brev av 20.04.2010 Riksantikvarens bemerkninger til høringsuttalelsene Høringsuttalelser som er kommet i løpet av fredningsprosessen er behørig vurdert av Nordland fylkeskommune og på bakgrunn av fredningsprosessen og vurderinger som er gjort konkluderer fylkeskommunen med at de fire rorbuene, som er de mest autentiske rorbuene som er igjen i Lofoten, og kraft- lysverket er så verdifulle i kulturminne- og historisk sammenheng, at de oppfyller betingelsene for fredning etter kml 15. Fylkeskommunen finner videre at det er hjemmel for å frede det avsatte området rundt rorbuene og rundt kraftstasjonen i medhold av kml 19. I forbindelse med fredningssaken, har Riksantikvaren vært i kontakt med Nordland fylkeskommune og saksbehandler hos Riksantikvaren var på befaring i Nusfjord 17. juni 2010 sammen med en representant fra kulturminneavdelingen i Nordland fylkeskommune. Under befaringen ble det brakt på det rene at det ikke er gjort endringer i fredningens omfang, formål eller bestemmelser siden varsel om fredning ble meddelt i 2004. Riksantikvaren slutter seg til Nordland fylkeskommunes forslag om fredning, samt eierens, kommunens, fylkerådets og andre involverte parters støtte til fredning av fire rorbuer i Vika og kraft- lysverket i Elvstadområdet i Nusfjord, slik det er redegjort for i Nordlands fylkeskommunes forslag til og begrunnelse for fredning. Videre mener Riksantikvaren at de fire rorbuene og kraft- lysverket er kulturminner av nasjonal interesse. På denne bakgrunn finner Riksantikvaren det riktig å fatte fredningsvedtak for del av gnr 40 bnr 1, rorbuer nr 40, 41/42, 46 og 47/48 samt kraftlysverk i Nusfjord, Flakstad kommune. Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra fredningsvedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 29.
11 Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 5. Med hilsen Jørn Holme riksantikvar Ulf Holmene Vedlegg: Fredningsdokumentasjon Kopi til: Miljøverndepartementet, Kulturminneavdelingen, P.b. 8013 Dep, 0030 Oslo Nordland fylkeskommune, Kultur og miljøavdelingen, Fylkeshuset, 8048 Bodø Nordland fylkeskommune, fylkeskultursjefen, Fylkeshuset, 8048 Bodø Flakstad kommune, 8380 Ramberg