Fagleder sakkyndig virksomhet og sikkerhetskontrollorgan for personheis Leder / Styreformann KTF (KranTeknisk Forening) 26 års erfaring med kontroll av og opplæring på kraner og andre maskiner Tidligere Faglig leder og opplæringsleder i KIS AS Fast representant i Arbeidstilsynets fagforum Fast representant i kontrollrådet for heis (SNK 037) Fagrevisor, leder av fagråd og styreleder i Norsk Sertifisering AS Sakkyndig person etter Sjøfartsdirektoratets retningslinjer Foreleser på flere bransje kurs NS Fagdager mai 2016
Tema Hvilke krav skal vi stille til sjekklister og kontrollprosedyrer? Hvor detaljerte skal disse retningslinjene være? Dokumentasjon av sakkyndig kontroll i henhold til AT 703 kapittel 13 og kontroll av arbeidsutstyr som omfattes av AT 703 kap. 12.
Kontrolltyper: Førstegangs kontroll Montasje kontroll Periodisk kontroll Spesialkontroll
Kontrollområder: G1 mobilkran G2 tårnkran G3 portal-svingkran G4 traverskran G11/RX løfteredskap osv.
Krav til kontrolldokumentasjonen Må være lett å finne frem og bruke sikre enhetlig og effektiv utførelse av sakkyndig kontroll enkelt å dele informasjon, erfaring og krav mellom kontrollørene sikre tilstrekkelig og entydig informasjon uavhengig av kontrollør enkel å vedlikeholde og oppdatere ved utvidelser eller ved endringer i rammevilkår (forskrifter, standarder, interne forhold) lett å kommunisere til brukere, tilsynsmyndigheter, sertifiseringsorgan og andre som har eller vil kunne ha interesse i dokumentasjon. Må gi et pålitelig bilde av hva som er utført.
Strukturen For å kunne innfri kravene til kontrolldokumentasjon, bør det lages en struktur i flere nivåer med for eksempel: 1. Sjekklister 2. Prosedyre 3. Kontrollveiledning (Vedlegg) 4. Sluttrapport / Attest
1. Sjekkliste Sjekklisten skal være oversiktlig og den må sikre at alle relevante elementer i kontrollene er inkludert. Den skal være enkel å bruke for ulike kontrollører. Sjekklisten bør: ha felles referansepunkter med prosedyrene være tilrettelagt for bruk på flere plattformer (skjemaer, elektronisk) Være systematisk oppbygd uavhengig av kontrollområder (felles sjekkliste) eller være en mal (layout, innholdselementer, referansehenvisning) for etablering innenfor de ulike kontrollområdene kunne anvendes for førstegangskontroll, periodisk kontroll, montasjekontroll og forutsigbar spesialkontroll, herunder eierskifte, slitasje, alder, manglende vedlikehold
Sjekkliste 1. Sjekkliste Sjekklisten skal være oversiktlig og den må sikre at alle relevante elementer i kontrollene er inkludert. Den skal være enkel å bruke for ulike kontrollører. Sjekklisten bør: 120 punkter eller 17 punkter? 120 punkt? eller 17 punkt? Eller?
1. Sjekkliste 1. DOKUMENTASJON 1,1 Bruksanvisning 1,2 Siste kontr.rapport 1,3 Samsvarserklæring 1,4 Sertifikat form 3/ Bruksattest 1,5 Wiresertifikat form 5 1,6 Sertifikat enkelt komp. 1,7 Vedlikeholdsjournal 1,8 Vedlikeholdssystem 1,9 Levetids oppfølging 1,10 Spesial kontroll 1,11 Skjema for feilsøking 1,12 Byggtekn. dokumentasjon.
2. Prosedyre Prosedyre er å betrakte som en ufravikelig instruks for utførelse av kontrollen. Det blir da en dokumentert framgangsmåte for bruk av sjekklister. Det kan være en eller flere prosedyrer avhengig av kontrollområder og kontrolltyper. Det bør være en prosedyre for hvert kontrollområde basert på en felles mal. Hver prosedyre kan dekke flere kontrolltyper. Produsentens instruks for kontroll må alltid tas hensyn til.
2. Prosedyre 1. DOKUMENTASJON: 1.1 Kontroller at bruksanvisning er tilgjengelig for brukere.(norsk) 1.2 Kontroll av tidligere kontrollrapporter. Legg merke til tidligere mangler. 1.3 Kontroll av samsvarserklæring. (kraner tatt i bruk fra og med 1.1.1995 ). 1.4 Kontroll av sertifikat formular 3 / bruksattest. 1.5 Kontroll av wiresertifikat formular 5. 1.6 Kontroll av eventuelle undersertifikater på komponenter og ekstrautstyr. 1.7 Kontroller at kranen har en vedlikeholdsjournal og at denne er oppdatert. 1.8 Kontroller at kranen har et dokumentert vedlikeholdssystem som tilfredsstiller produsentens krav. 1.9 Kontroller at kranens levetid (DWP) ikke er oppbrukt og at levetiden følges opp. 1.10 Kontroll av dokumentasjon på utført spesialkontroll / generaloverhaling der hvor dette er relevant. 1.11 Kontroll av at de skjemaer som er nødvendig for reparasjon og feilsøking foreligger. 1.12 Kontroll av byggtekniske beregninger.
2. Prosedyre Skal prosedyren inneholde slitasje- /kassasjonskriterier?
2. Prosedyre Skal prosedyren inneholde beskrivelser av hvilke feil som gir sikkerhetsmangel /øvrig mangel (NC /RC), og til slutt bruksforbud?
3. Veiledning Veiledning er tilleggsinformasjon og en detaljering av prosedyren og kan foreligge i form av skjemaer, applikasjoner, bilder, illustrasjoner, flytdiagrammer eller presentasjoner for visualisering av innholdet. Veiledningen kan være en beskrivelse av fremgangsmåte /beste praksis ved aktuell kontroll (for eksempel. ståltau). Veiledningen kan være en opplisting av hvilke krav som gjelder dersom produktet er produsert iht. en spesiell standard. (for eksempel EN 15011 og tandemkjøring)(en 13889 sjakler) Prosedyren er en ufravikelig instruks mens veiledning kan beskrive elementer som normalt er gjeldende, men ikke alltid.
Forutsetninger for struktur og detaljgrad Strukturen og detaljgraden må være tilpasset virksomheten, herunder: Kompetansenivå hos kontrollører (opplæring oppfølging) Antall kontrollører, avdelinger og deres kompetanseområder Erfaringsgrunnlag gjennom antall kontrollerte enheter Utstyrsvariasjon i kontrollporteføljen Kontinuitet
Elektronisk løsning på dette Kontrollpunkt (Sjekkliste): 13.1 Hovedbryter Mer info. Prosedyre: Veiledning: Attest: 13.1 Hovedbryter: Kontroller hovedbryterens funksjon at den legger ut alle faser direkte ved ett enkelt håndgrep. Kontroller at hovedbryter er plassert godt synlig, lett tilgjengelig innenfor rekkevidde for kranbrukere og at den er tydelig merket. Låsbar se veiledning. Mer info. 13.1 Hovedbryter: NEK IEC 60204-1 beskriver lett tilgjengelig og være plassert mellom 0,6 og 1,9m over serviceplan. En maksimalhøyde på 1,7 m anbefales. Hovedregel iht. Maskinforskriften vedlegg 1 punkt 1.6.3 er at den skal være låsbar, unntak er beskrevet. 13.1 Hovedbryter: Må merkes.
Attest etter utført kontroll Til 8-7. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr Dersom det påtreffes feil og/eller mangler på arbeidsutstyret, skal sakkyndig virksomhet dokumentere feil og mangler ved en rapport, kontrollbok eller sjekkliste. Ut fra en vurdering av alvorlighetsgraden skal virksomheten angi tiltak for å utbedre arbeidsutstyret. Når feil og/eller mangler som har betydning for sikkerheten, er utbedret, skal sakkyndig virksomhet attestere for at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke til neste kontroll. Attesten bør utstedes i form av et sertifikat eller kontrollbok som skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og eventuelle andre sakkyndige virksomheter som måtte få befatning med utstyret.
Attest etter utført kontroll Forskrift om administrative ordninger, For. 1360, Best. nr. 706 8-7. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr Sakkyndig virksomhet skal dokumentere kontrollen og attestere at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret.
Attest etter utført kontroll Til 8-7. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr Den sakkyndige kontrollen skal være grundig og dokumentert ved attestasjon av den sakkyndige i kontrollbok eller sertifikat. Sakkyndig virksomhet skal attestere og utstede brukstillatelse eller bruksforbud. Attesten eller sertifikatet som utstedes, bør inneholde opplysninger om arbeidsutstyrets serie- eller typebetegnelse maksimal last og eventuelt maksimalt antall personer navnet på sakkyndig virksomhet navnet på den sakkyndiges kontrollør henvisning til sertifiseringsorganet som har sertifisert den sakkyndige virksomheten dato for utførelse av den sakkyndige kontrollen attestasjon for at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke angivelse av tidspunkt (år, måned) for neste ordinære sakkyndig kontroll (se forskrift om utførelse av arbeid 13-2 Tidspunkt for sakkyndig kontroll)
Forskrift om utførelse av arbeid Forskrift om utførelse av arbeid, For. 1357, Best. nr. 703 13-4. Dokumentasjon av sakkyndig kontroll Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbevares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myndighet på forlangende. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for sakkyndig virksomhet. Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte. Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsystem.
Til 8-7. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr Dersom det påtreffes feil og/eller mangler på arbeidsutstyret, skal sakkyndig virksomhet dokumentere feil og mangler ved en rapport, kontrollbok eller sjekkliste. Ut fra en vurdering av alvorlighetsgraden skal virksomheten angi tiltak for å utbedre arbeidsutstyret. Når feil og/eller mangler som har betydning for sikkerheten, er utbedret, skal sakkyndig virksomhet attestere for at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke til neste kontroll. Attesten bør utstedes i form av et sertifikat eller kontrollbok som skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og eventuelle andre sakkyndige virksomheter som måtte få befatning med utstyret.
Til 8-7. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr Dersom det påtreffes feil og/eller mangler på arbeidsutstyret, skal sakkyndig virksomhet dokumentere feil og mangler ved en rapport, kontrollbok eller sjekkliste. Ut fra en vurdering av alvorlighetsgraden skal virksomheten angi tiltak for å utbedre arbeidsutstyret. Når feil og/eller mangler som har betydning for sikkerheten, er utbedret, skal sakkyndig virksomhet attestere for at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke til neste kontroll. Attesten bør utstedes i form av et sertifikat eller kontrollbok som skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og eventuelle andre sakkyndige virksomheter som måtte få befatning med utstyret.
Til 8-7. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr Dersom det påtreffes feil og/eller mangler på arbeidsutstyret, skal sakkyndig virksomhet dokumentere feil og mangler ved en rapport, kontrollbok eller sjekkliste. Ut fra en vurdering av alvorlighetsgraden skal virksomheten angi tiltak for å utbedre arbeidsutstyret. Når feil og/eller mangler som har betydning for sikkerheten, er utbedret, skal sakkyndig virksomhet attestere for at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke til neste kontroll. Attesten bør utstedes i form av et sertifikat eller kontrollbok som skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og eventuelle andre sakkyndige virksomheter som måtte få befatning med utstyret.
Til 8-7. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr Dersom det påtreffes feil og/eller mangler på arbeidsutstyret, skal sakkyndig virksomhet dokumentere feil og mangler ved en rapport, kontrollbok eller sjekkliste. Ut fra en vurdering av alvorlighetsgraden skal virksomheten angi tiltak for å utbedre arbeidsutstyret. Når feil og/eller mangler som har betydning for sikkerheten, er utbedret, skal sakkyndig virksomhet attestere for at arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke til neste kontroll. Attesten bør utstedes i form av et sertifikat eller kontrollbok som skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og eventuelle andre sakkyndige virksomheter som måtte få befatning med utstyret.
Sakkyndig spesialkontroll Utføres når: Betydelig overbelastning Ulykke / hendelse Større reparasjoner Ombygging Høy alder Manglende vedlikehold
Inneholder: Sakkyndig spesialkontroll En beskrivelse av hvorfor spesialkontroll. En opplisting av hvilke elementer/komponenter som skal inngå i kontrollen. En beskrivelse av hvilke tiltak som skal utføres (handlingsplan). En beskrivelse av hva som er utført (bilder). En beskrivelse av hvilke funn som er gjort. En forklaring om opprettholdt eller forlenget DWP.
Til 8ller mangler Er dette bra? Eller? virksomheter som måtte få befatning med utstyret.
Spørsmål?
Takk for meg!