STØYUTREDNING GAMLE RIKSVEI

Like dokumenter
FV 64 BRUHANGEN- KÅRVÅG STØYUTREDNING

FV. 152 MÅNA - GISLERUD STØYUTREDNING

STRANDVEGEN 7, NAMSOS STØYUTREDNING

SOLBERG BOLIGOMRÅDE STØYUTREDNING

SMEDGATA 16 STØYUTREDNING

SKOGLUND ØST / RYDLAND STØYUTREDNING

STØYUTREDNING GRÅÅSEN

KOKSTAD ØST STØYUTREDNING

ÅSGÅRD SKOLE STØYUTREDNING

ÅLEDALSLINJA STØYBEREGNINGER

GARNES UNGDOMSSKOLE STØYUTREDNING

DYNGE 66 STØYUTREDNING

FV 86 GRUNNREIS-ELVELUND STØYUTREDNING

NYE SKI VGS STØYUTREDNING

BUSKERUDVEIEN STØYUTREDNING

Oppdragsgiver. Trygve Rud STØYVURDERING RUD VEST, SPIKKESTAD

STÅLVERKSVEIEN 1 STØYUTREDNING

KU VEDLEGG 11, LYSTLUNDEN NORD STØYUTREDNING

ASLAKVEIEN STØYUTREDNING

E39 LØNSET-HJELSET STØYUTREDNING

DAMSGÅRD SKOLE STØYUTREDNING

SJØGATA STØYUTREDNING

ROLLAND SKOLE STØYUTREDNING

NOTAT. Notat vedrørende støy i Svebergmarka B7 1. Innledning

ØSTRE PORSGRUNN KIRKE STØYUTREDNING

BRÅTEN BEGBY F2 STØYUTREDNING

BRATSBERG- MASSEDEPONI STØYUTREDNING

Oppdragsgiver I.K.LYKKE AS. Rapporttype. Støyutredning. Dato LUND STØYUTREDNING

Beregninger med støyskjerm, justering av bebyggelse og gangfelt

Oppdragsgiver. Røyken Eiendomsutvikling AS STØYVURDERING KJELLERÅSEN BOLIGOMRÅDE

RØYKEN SVØMMEHALL STØYUTREDNING

HOVINVEIEN 45 STØYUTREDNING

Støyutredning. Herbergåsen næringspark

TOFTE SKOLE STØYUTREDNING

PINAVEGEN 6, NAMSOS STØYUTREDNING

SANDNES ØVRE STØYUTREDNING

BOTNGÅRD STØYUTREDNING

REGULERINGSPLAN LIEBAKK STØYUTREDNING

KLÆBU SENTRUM REGULERINGSPLAN STØYUTREDNING

EPLEHAGEN BARNEHAGE STØYRAPPORT

REGULERINGSPLAN SKISTUA 4 STØYVURDERING

NEDRE PRINSDALSVEI STØYANALYSE

KVARTAL 261 STØYUTREDNING

KU KAMBO STØYUTREDNING

TEGLVERKSBYEN B4 STØYUTREDNING

KROHNSMINDE IDRETTSPLASS, BERGEN STØYUTREDNING

REMA 1000 VINTERBRO STØYUTREDNING

REGULERINGSPLAN FOR GSV LANGS FV 179 HAUERSETER-NORDKISA STØYUTREDNING

STØYUTREDNING KVARTAL 44 - ST. JOSEPHS HOSPITAL

MJØNDALEN STADION STØYUTREDNING

OMRÅDEREGULERING VEISTEN I FORSET STØYUTREDNING

STORVIKA STJØRDAL STØYUTREDNING

GRAVDALSBERGET STØYUTREDNING

OMRÅDEPLAN BOLIGOMRÅDE MIDTFJELL STØYUTREDNING

GRAVDALSBERGET STØYUTREDNING

RUSTAD SKOLE STØYUTREDNING

SLEIPNER MOTOR STØYUTREDNING

MASSEDEPONI SØRBORGEN STØYUTREDNING

SANDBAKKVEGEN 4 BOLIGER STØYUTREDNING

VESTLIA BOLIGOMRÅDE FÅBERG STØYUTREDNING

MØLLEBAKKEN 19 STØYUTREDNING

TRAFIKKVURDERING SPAR FARRISEIDET STØYUTREDNING

E 39 VIK-JULBØEN STØY

REPPE- MASSEDEPONI STØYUTREDNING

VAN D U G B AK K E N S TØ YU TR E D NI N G

DETALJREGULERING SVEND HAUGS GATE STØYUTREDNING

BOTNGÅRD PARK STØYUTREDNING

Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: E6 Biri - Vingrom Dokument nr.: c-rap-01 c-rap-01 støyutredning.docx

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

FV. 152 MÅNA - GISLERUD STØYUTREDNING

NORDBY GÅRD STØYUTREDNING

KREUTZGATE 2 STØYUTREDNING

VESTRE UTLEIRA STØYUTREDNING

KVARTAL 15 STØYUTREDNING

IDD SKOLE STØYUTREDNING

GN R.45 BN R.1608 BATTE RI VEI EN N EDRE EI ER KOMMUN E

GRANÅS ØST STØYUTREDNING

LØVOLDGÅRDEN/ TOLLBUGATA 9 STØYUTREDNING

MØLLEBAKKEN 36, STØYUTREDNING

OMRÅDEPLAN STYKKENE STØYUTREDNING

REPPEVE GEN STØ YU TR EDNI N G

KOKSTAD ØST STØYUTREDNING

LILLEBY B6-1 STØYUTREDNING

FV. 834 RUNDKJØRING MÆLEN STØYUTREDNING

SKI LSØ VEI EN BNR/ GNR 205/454 STØ YU TR EDNI NG

FLATÅSEN NORDRE STØYUTREDNING

SPIKKESTAD NORD DELOMRÅDE B4 OG B6 STØYVURDERING

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

M O R S TO N G VEI E N 46, S LI TU S TØ YU TR E D NI N G

HANABORG HOLDEPLASS STØYBEREGNING

FALCHEVEIEN 2 STØYUTREDNING

KVENVIKMOEN KONTROLLSTASJON STØYUTREDNING

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

KVALVIKODDEN, STØYUTREDNING

NOTAT. Notat vedrørende støy i Granås vest 1. Innledning

E39 VOLDA FURENE STØYUTREDNING

ØVRE KLOKKERHAUGEN STEINBRUDD STØYUTREDNING

HAGA VEST STØYUTREDNING

E 39 VIK-JULBØEN STØY

KLAVENES REGULERINGSPLAN STØYUTREDNING

Transkript:

Oppdragsgiver Lissos Eiendom AS Rapporttype Støyutredning 2018-02-23 STØYUTREDNING GAMLE RIKSVEI 104-106

2 (14) GAMLE RIKSVEI 104-106 Oppdragsnr.: 1350020581 Oppdragsnavn: Gamle Riksvei 104-106 - støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001-Støyutredning Solbergelva.docx Revisjon 00 Dato 2018-02-23 Utarbeidet av Kristian Wien Kontrollert av Eirik Kristensen Godkjent av Kristian Wien Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Rambøll

GAMLE RIKSVEI 104-106 3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 4 2. INNLEDNING... 4 3. DEFINISJONER... 5 4. MYNDIGHETSKRAV... 5 4.1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)... 6 4.2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 7 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 8 5.1 Trafikkdata... 8 5.2 Beregningsmetode og inngangsparametere... 8 Veitrafikkk... 8 6. RESULTATER... 10 6.1 Trafikkstøy... 10 Støysonekart... 10 Fasadenivåer... 11 7. VURDERING... 12 7.1 Stille side... 12 7.2 Lydforhold på fasader og uteoppholdsarealer... 12 7.3 Innendørs lydforhold... 12 8. APPENDIKS A... 13 8.1 Miljø... 13 8.2 Støy en kort innføring... 13 FIGUROVERSIKT Figur 1 Situasjonskart... 4 Figur 2 - Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 Figur 3: Støysonekart (L den) med beregningshøyde 4 meter... 10 Figur 4: Fasadenivåer (L den)... 11 TABELLOVERSIKT Tabell 1 - Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdi.... 6 Tabell 3 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 7 Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå L p,aeqt og L p,afmax... 7 Tabell 5 - Nøkkeltall for beregningene (veitrafikk)... 8 Tabell 6 - Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 7 - Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 13 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart 4m Vedlegg 2: Fasadenivåer Ramboll

4 (14) GAMLE RIKSVEI 104-106 1. SAMMENDRAG Det reguleres nye boliger ved Solbergelva i nedre Eiker kommune. Denne støyutredningen viser avvik fra retningslinjene i T-1442 med hensyn til trafikkstøy: Boligen vil bli liggende i gul støysone på fasader mot vest, sør og øst. Uteoppholdsarealer/balkonger som ligger mot sør vil få støynivåer på opptil L den 61 db. 2. INNLEDNING Rambøll har på oppdrag fra Lissos Eiendom AS utført en støyutredning i forbindelse med regulering av nye boliger ved Solbergelva i Nedre Eiker kommune. Støyutredningen er gjennomført etter gjeldende regelverk og tar utgangspunkt i T-1442, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» og NS 8175, «Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper». Det er gjort beregninger av støy fra veitrafikk. Figur 1 Situasjonskart Rambøll

GAMLE RIKSVEI 104-106 5 3. DEFINISJONER Tabell 1 - Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L p, AFmax Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. Maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. 4. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper". Klasse C i standarden anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (M- 128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger i forhold til utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. Ramboll

6 (14) GAMLE RIKSVEI 104-106 LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK07, TEK10, TEK17] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Inneklima og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 - Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 4.1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdi. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs Utendørs støynivå Utendørs støynivå støynivå i i nattperioden kl. nattperioden kl. 23-07 23-07 Vei Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db Rambøll

GAMLE RIKSVEI 104-106 7 Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder Lden, Lp,AFmax,95, Lp,Asmax,95, Lp,Aimax, Ln (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. 4.2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå Lp,AeqT og Lp,AFmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder Lp,Aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder Lp,AFmax (db) natt, kl. 23-07 45 Maksimalt lydtrykknivå vil være gjeldene når det er ti eller flere hendelser om natten som overskrider grenseverdien. Dette inntreffer ikke i dette tilfellet, og maksimalkravet er dermed ikke dimensjonerende. Ramboll

8 (14) GAMLE RIKSVEI 104-106 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Trafikkdata Nasjonal vegdatabank har ikke trafikkdata for veier i nærheten av boligprosjektet, så det er gjort en vurdering av trafikkavdelingen internt i Rambøll. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene er gjengitt i Tabell 5. Relevant veistrekning, Gamle Riksvei, er lagt inn med tilhørende informasjon om ÅDT (Årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og skiltet hastighet på strekningen. Det er ikke gjort framskriving av trafikktallet til et fremtidig prognoseår ettersom Gamle Riksvei går i et allerede rimelig utbygd boligområde, samt at det er noe usikkerhet ved trafikktallet. Prosentvis fordeling av ÅDT over døgnet er hentet fra M-128, der det er benyttet fordeling for byvei (84 % på dag (kl. 07-19), 10 % på kveld (kl. 19-23), 6 % på natt (kl. 23-07)). Tabell 5 - Nøkkeltall for beregningene (veitrafikk) Vegtrasé ÅDT 2018 Tungtrafikk Skiltet fartsgrense km/t Gamle Riksvei 7500 5 % 40 5.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Veitrafikkk Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Beregningene er utført med SoundPLAN v. 7.4. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000. Rambøll

GAMLE RIKSVEI 104-106 9 Tabell 6 - Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 3 db 3000 m 4 m 5 x5 m De beregnede verdiene er gitt som L den, det vil si det ekvivalente støynivå for dag-kveld-natt med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Beregningshøyden er satt til 4 meter over terreng. Ramboll

10 (14) GAMLE RIKSVEI 104-106 6. RESULTATER Figurene i dette kapittelet viser støysonekart og fasadenivåer for planlagt boligbygg ved Gamle Riksvei 104-106, iht. T-1442. Figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert. 6.1 Trafikkstøy Støysonekart Figur 3: Støysonekart (Lden) med beregningshøyde 4 meter Figur 3 viser støysonekart med beregningshøyde 4 m over terreng. Her ser vi at det planlagte bygget ligger i gul sone på hele sørlig fasade og delvis østre og vestre. Nordlig fasade er utenfor støysoner. Rambøll

GAMLE RIKSVEI 104-106 11 Fasadenivåer Figur 4: Fasadenivåer (Lden) Figur 4 viser fasadenivåer på sørlig fasade som er vendt mot gamle Riksvei. Nivåer er vist etasjevis. Her ser vi at alle punktmålingene viser nivåer over nedre grenseverdi, L den 55 db. Balkonger som er vendt denne veien er dermed nødt til å skjermes for tilfredsstille kravet til uteoppholdsareal i T-1442. Ramboll

12 (14) GAMLE RIKSVEI 104-106 7. VURDERING Når det skal etableres ny støyfølsom bebyggelse i gul sone bør følgende forhold bør innfris iht. T- 1442: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Støyutredningen viser at det er avvik fra retningslinjene: Boligen vil bli liggende i gul støysone. Fasade mot sør vil ha støy som overskrider grenseverdiene i tabell 3, T-1442 Uteoppholdsarealer/balkonger som ligger mot sør vil få støynivåer på opptil L den 61 db. 7.1 Stille side Beregningene viser at fasader mot sør vil få støynivåer over nedre grenseverdi, L den 55 db. Retningslinjene gir rom for avvik i slike situasjoner, men legger vekt på at avvik kan kompenseres ved å legge soverom mot stille side (støynivå < Lden 55 db). Dersom leilighetene er gjennomgående, vil de ha stille side mot nord. Det bør derfor tilstrebes å ha soverom mot denne siden. 7.2 Lydforhold på fasader og uteoppholdsarealer Balkonger på fasade mot sør vil bli liggende i gul sone uten skjermingstiltak. Det mest realistiske tiltaket vil trolig være å skjerme hver enkelt balkong i stedet for å sette opp støyskjerm langs bilveien. Det er ikke gjort detaljerte vurderinger av høyder på balkongskjerm, men ved nivåer rundt L den 60-61 db må man regne med en skjermhøyde på minst 1,5 meter og absorbenter i underkant av balkongen over, og muligens full innglassing for noen balkonger. Dette må detaljeres nærmere. 7.3 Innendørs lydforhold Lydnivået ved fasader er bestemmende for innendørs lydnivå. Byggeforskriften henviser til NS 8175:2012. Denne standarden setter krav til både døgnekvivalent- og maksimalt lydnivå innendørs. Disse grenseverdiene er henholdsvis L p,aeq,24h 30 db og L p,af,max 45 db (se tabell 4). Ettersom det per nå ikke foreligger innendørs plantegninger, anbefales det å gjøre mer detaljerte beregninger når dette er klart. En overordnet vurdering tilsier at innendørs lydforhold vil tilfredsstilles med en fasade i henhold til TEK10/17, men det bør spesifiseres vinduskrav for hver fasade. Rambøll

GAMLE RIKSVEI 104-106 13 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 - Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå 2 http://www.klif.no/no/tema/stoy/ Ramboll

14 (14) GAMLE RIKSVEI 104-106 VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART 4M VEDLEGG 2: FASADENIVÅER Rambøll

Gamle Riksvei 102, Solbergelva Vedlegg 1 - Støysonekart 4 m, ÅDT 7500 Dato: 16.02.2018 Oppdragsnummer: 1350020581 Egenskap Refleksjoner: Støysonekart Punktberegninger Refleksjonstap Beregningshøyde Oppløsning Etasjehøyde Støykilde Beregningsår Verdi - 1 3 1 db (bygninger) 4 meter 5 x 5 m 3 m vei 2018 L den db(a) 55 <= <65 65 <= Tegn og symboler Planlagt boligbygg Andre bygninger veg Terreng Målestokk 1:1000 0 5 10 20 30 40 50 m

Gamle Riksvei 102, Solbergelva Vedlegg 2 - fasadenivåer Dato: 14.02.2018 Oppdragsnummer: 1350020581 Egenskap Refleksjoner: Støysonekart Punktberegninger Refleksjonstap Beregningshøyde Oppløsning Etasjehøyde Støykilde Beregningsår Verdi - 1 3 1 db (bygninger) Etasjevis --- 3 m vei 2018 L den db(a) 55 <= <65 65 <= Tegn og symboler Fasadenivå (Lden) Målestokk 1:1800 0 10 20 40 60 80 100 m