HAGA VEST STØYUTREDNING

Transkript

1 O ppdragsgiver Øster Hus Tomter AS Rapporttype Støyutredning HAGA VEST STØYUTREDNING

2 2-(13) ST ØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Haga Vest Dokument nr.: c-rap-01 Filnavn: C-rap-001 Haga Vest Støyutredning Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Eirik Kristensen Kontrollert av Vegard Wøllo Godkjent av Eirik Kristensen Beskrivelse 1. utgave Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder H offs veien 4 P b 4 27 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (13) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING DEFINISJONE R MYNDIGHETSKRA V Vurderinger av flystøy BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Støysonekart fra veitrafikk - 4 m beregningshøyde Punktberegninger på fasader fra veitrafikk Støysonekart fra veitrafikk - 1,7 m beregningshøyde Effekt av innregulert støyskjerm langs RV Flystøy Oppsummering APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 6 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 5 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A -veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 7 Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart m Vedlegg 2: Punktberegninger 2040 Vedlegg 3: Støysonekart ,7 m Vedlegg 4: Støysonerkart 1,7 m og punktberegninger med støyskjerm langs Rv

4 4-(13) ST ØYUTREDNING 1. SAMMENDRAG Planområdet Haga vest er i rød og gul sone fra veitrafikkstøy og i gul sone fra flystøy. Bebyggelsen er planlagt med blant annet lavblokker i vest som vil fungere som effektive skjermer mot veitrafikkstøy for de bakenforliggende områdene. Disse blokkene som ligger nærmest veien vil også være de mest støyutsatte. Rapporten viser til avbøtende tiltak som skal til for å tilfredsstille T Det er gjort en overordnet vurdering av flystøy og grensene i T-1442 er skjerpet med 3 db for å ta hensyn til sumstøy. Beregninger viser at støyskjerm langs kommende Transportkorridor Vest vil ha god effekt for planområdet, og sikre uteoppholdsarealer på bakkenivå i gul sone særlig sør i feltet. Tiltak på fasader og balkonger må gjennomføres på lavblokker nær vei i vest for å sikre innendørsnivåer og støy på balkonger iht. T-1442 og NS INNLEDNING På oppdrag fra Øster Hus Tomter AS har s seksjon for akustikk utført en støyutredning av området Haga vest i Sola Kommune. Utredningen tar utgangspunkt i miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging, T Flystøy fra Sola flyplass er hensyntatt i denne rapporten, men ikke beregnet. Området ligger like ved RV 509, som skal erstattes av firefeltsvei (transportkorridor vest). Beregninger er gjort for en prognostisert situasjon i 2040.

5 STØYUTREDNING 5 (13) 3. DEFINISJONER Tabell 1 Def inisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. 4. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (M- 128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175.

6 6 - ( 13 ) S TØ YUTRE DNIN G L O VVERK F O RSKRI F T VEI LE D ERE STAND ARD E R Plan - og bygningsloven E R TEK Teknisk forskrift [ TEK97, TEK07, TEK10] RE TNINGSLI NJ E Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan - og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er eg net til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for u tendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Fly 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra N S 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder.

7 STØYUTREDNING 7 (13) Tabell 3 Lydklasser f or boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal f or dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser f or boliger. Høyeste grenseverdier f or innendørs A -veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,aeq,24h (db) L p,afmax (db) natt, kl L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 4.1 Vurderinger av flystøy Veilederen til T-1442, M-128, anbefaler å skjerpe grenseverdiene med 3 db i områder utsatt for støy fra flere kilder. Dette vil si at man ikke beregner støy fra flytrafikk, men gjør beregningene for veitrafikk som vanlig, men skjerper grenseverdiene med 3 db. I vurderinger av tiltak mot veitrafikkstøy er det da viktig å ta hensyn til at disse tiltakene ikke nødvendigvis vil ha effekt mot flystøy, og selv om et område blir skjermet til å være ute av gul sone for veitrafikk, kan området

8 8-(13) ST ØYUTREDNING fremdeles være i gul sone fra flytrafikk selv om dette ikke vises på støysonekartet for veitrafikkstøy. I denne rapporten er grensene for veitrafikkstøy skjerpet med 3 db. 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. I henhold til retningslinjene skal det beregnes støy for prognosesituasjon år frem i tid. Nasjonal transportplan (NTP) angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,0 %. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Tabell 5. Trafikkdata for Tanangerveien er estimert til i år 2040, med en antatt fartsgrense på 80 km/t ved planområdet. Disse tallene er basert Statens vegvesens planprogram for transportkorridor vest datert Trafikk på Bergjevegen er basert på beregninger foretatt av Andre trafikktall er hentet fra NVDB og framskrevet til år Tabell 5 Traf ikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget. 1 Veilinje Strekning ÅDT 2015 ÅDT 2040 Andel Tunge (%) RV509 Tanangervegen Farts- begrensning 60 (nå) 80 (2040) KV1280 Bergjevegen (500) Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Planlagt bebyggelse er inntegnet på grunnlag av situasjonsplan fra datert og 3D-modell Kommende transportkorridor vest er tegnet inn på grunnlag av 3D trådmodell fra Norconsult. 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for v eitrafikkstøy 2. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy 1 Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. 2 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

9 STØYUTREDNING 9 (13) Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyder, bygninger 1 db 1000 m 1,7 m og 4 m 5 x 5 m 2,4 m + 2,8 m pr. etasje 6. RESULTATER 6.1 Støysonekart fra veitrafikk - 4 m beregningshøyde Støysonekart fra veitrafikkstøy 4 meter over terreng er vist i vedlegg 1. Den vestlige delen av planområdet er i rød støysone. Gul sone (L den > 52 db) brer seg innover mellom bygningene, og det vil være særlig stor utbredelse av støy i sør. Lavblokkene nær veien i vest fungerer som effektive skjermer for området i øst. 6.2 Punktberegninger på fasader fra veitrafikk Vedlegg 2 viser punktberegninger på fasader fra støy fra veitrafikk. Kun bygninger som har overskridende nivåer (L den > 52 db) vises i kartet. Lavblokkene i vest vil ha fasadenivåer mellom 60 og 68 db på vestvendt fasade mot vei. Dette utløser fravik fra NS For å sikre tilfredsstillende innendørsnivåer iht. tabell 4 må det tas hensyn til utendørs støynivå både i prosjektering av fasadekonstruksjoner og vinduer. For å sikre stille side for lavblokkene må

10 10-(13) ST ØYUTREDNING boenheter være gjennomgående og ha rom til støyfølsomt bruksformål mot øst. Balkonger plassert mot vest må da innglasses helt for å skjermes fra veitrafikkstøy Dette vil også sikre skjerming av støy fra flytrafikk på balkonger. Enkelte bygninger i sør og nord vil også ha overskridende nivåer fra veitrafikk på fasader. Her må det også sikres stille side og innendørs lydnivåer iht. NS Dette ved å prosjektere fasader og anlegge gjennomgående boenheter. 6.3 Støysonekart fra veitrafikk - 1,7 m beregningshøyde Vedlegg 3 viser støy på uteoppholdsarealer på bakkenivå i 1,7 meters høyde over terreng. Det vil være rød sone vest for lavblokkene og en relativt stor utbredelse av gul sone i sør. Trafikk på Bergjevegen i nord vil også bidra til at det vil være gul sone nord for rekkehusene her. Som en konsekvens av at bygningsmassene i vest fungerer som skjermer, vil store deler av gårdsrommet i planområdet ha tilfredsstillende støynivåer. 6.4 Effekt av innregulert støyskjerm langs RV 509 Vedlegg 4 viser støy på uteoppholdsarealer på bakkenivå i 1,7 meters høyde og punkteberegninger på fasader i en situasjon med en 3 meter høy støyskjerm langs RV 509. Støysonekartet viser effekten av støyskjermen for veitrafikkstøy. Skjermen er regulert inn, og tegnet på grunnlag av detaljregulering for Rv. 509 Transportkorridor Vest, laget av Norconsult Skjermen er tegnet som sammenhengende skjerm forbi hele planområdet, med unntak av åpning for busslomme, hvor den er tegnet med overlapp for å hindre at støy slipper inn gjennom åpningen. Støyskjermen vil ha best effekt for de lavere etasjene, og mange boenheter i de øvre etasjene vil fremdeles ha overskridende fasadenivåer. I sør vil utbredelsen av gul sone begrenses nok til at hele området her er innenfor hvit sone. For planlagte uteoppholdsarealer mellom vei og lavblokker i vest, vil støynivået fremdeles være i konflikt med T-1442, men de vil nå ligge i gul sone i stedet for rød. Dersom man utfører tiltak mot veitrafikkstøy på uteoppholdsarealer og oppnår støynivåer fra veitrafikk som tilfredsstiller grenseverdiene, vil uteoppholdsarealene fremdeles være i gul sone fra flystøy, som gjør at grenseverdiene ikke er tilfredsstilt. Dette kan ivaretas med tiltak beskrevet i neste avsnitt. 6.5 Flystøy Hele planområdet ligger i ytterkant av gul sone fra flystøy. Tiltak for å sikre stille uteoppholdsarealervil være å bygge tak over slike arealer på bakkenivå, bygge inn balkonger i glass eller lignende tiltak som skjermer for flystøy ovenfra. I videre planleggingsfase bør det tas særlig hensyn til flystøy i områder som også ligger i støysonene fra veitrafikk. For å sikre tilfredsstillende innendørsnivåer iht. tabell 4 utendørs støynivå fra flytrafikk også hensyntas i prosjektering av fasader og tak. 6.6 Oppsummering Planområdet Haga Vest ligger delvis i gul/rød sone fra veitrafikk og i gul sone fra flytrafikk. Lavblokker nærmest veien vil være de mest støyutsatte da de ligger i gul/rød støysone fra

11 STØYUTREDNING 11 (13) veitrafikk. For å ta hensyn til veitrafikkstøy forutsettes det for disse blokkene gjennomgående planløsninger, innglassing av balkonger mot vest og gode lydisolerende fasader og vinduer mot vei. Regulert støyskjerm langs Rv. 509 vil ha god effekt for støy på bakkenivå og i de nederste etasjene på lavblokkene, men strekker ikke til for å skjerme lekearealer og uteoppholdsare aler vest for lavblokkene fra veitrafikkstøy. Dersom alle uteoppholdsarealer på bakkenivå og balkonger også skal ha støynivåer fra flystøy under grenseverdien for gul sone, må det også gjøres skjermingstiltak i form av overbygde tak.

12 12-(13) ST ØYUTREDNING 7. APPENDIKS A 7.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 3. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 7.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd ef f ekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 3

13 STØYUTREDNING 13 (13) VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART M VEDLEGG 2: PUNKTBEREGNINGER 2040 VEDLEGG 3: STØYSONEKART ,7 M VEDLEGG 4: STØYSONERKART 1,7 M OG PUNKTBEREGNINGER MED STØYSKJERM LANGS RV Ramboll

14 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Haga Vest 2040 Veitrafikkstøy 4 m over terreng, iht. T-1442 Bygg i planområde Veg Ikke-støyfølsom bebyggelse Eksisterende bebyggelse Støynivå Lden db(a) 52 <= < <= Vedlegg 1 Målestokk 1: m

15 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Haga Vest 2040 Fasadenivåer iht. T-1442 Bygg i planområde Veg Ikke-støyfølsom bebyggelse Eksisterende bebyggelse Etg/Lden/Leq Støynivå db(a) 52 <= < <= Vedlegg 2 Målestokk 1: m

16 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Haga Vest 2040 Veitrafikkstøy 1,7 m over terreng, iht. T-1442 Bygg i planområde Veg Ikke-støyfølsom bebyggelse Eksisterende bebyggelse Støynivå Lden db(a) 52 <= < <= Vedlegg 3 Målestokk 1: m

17 Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax: Haga Vest 2040 Veitrafikkstøy 1,7 m over terreng, med regulert støyskjerm. Bygg i planområde Veg Ikke-støyfølsom bebyggelse Eksisterende bebyggelse Etg/Lden/Leq Støyskjerm Støynivå Lden db(a) 52 <= < <= Vedlegg 4 Målestokk 1: m