ØSTRE TOTEN KOMMUNE Postboks 24 2851 LENA Vår ref.: 201705292-8 Lillehammer, 26. januar 2018 Deres ref.: Utsending av rapport fra arkeologisk registrering av to byggeområder i Nordlia, kommuneplanens arealdel, gnr 125/1; 124/6,7,8, Østre Toten kommune Vi viser til deres brev av 31.7.2017, møte i regionalt planforum og tidligere kontakt med deres Kirsten Andersen og med Sissel Røste Strømsjordet i Rambøll. Herved oversendes rapport fra arkeologisk registrering av de to byggeområdene i Nordlia. Forholdet til automatisk fredete kulturminner Som det framgår av rapporten, ble det ikke påvist synlige automatisk fredete kulturminner. Vi anser derfor undersøkelsesplikten for oppfylt i de områdene som ikke er dyrkamark, jf. Kulturminneloven 9. Noen av de berørte jordene (dyrkamark) har potensial for fornminner, som ikke er synlige på markoverflaten. Dersom det blir aktuelt å regulere disse områdene, vil vi vurdere om det er behov for arkeologiske registreringer i dyrka mark. Forholdet til kulturminner fra nyere tid og Pilegrimsleden Pilegrimsleden går igjennom område 1. Det er viktig å sikre denne som turveg gjennom området i kommuneplanen og framtidig reguleringsplan. Vi kjenner ikke til regionalt verneverdige kulturminner som blir berørt av de to byggeområdene. Godkjent signert Postadresse: Besøksadresse: Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Irene Skauen Sandodden 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: 2000 09 50018 Telefon: Org. nr: 961382335 E-post: postmottak@oppland.org E-post: irene.skauen.sandodden@oppland.org
Figur 1 kart som viser de to byggeområdene, Pilegrimsleden og kulturminner i Askeladden. Faktura for arbeid gjort i 2017 ble utsendt før jul. Faktura for årets etterarbeid vil bli sendt ut i etterkant av denne uttalelse. Vi takker for samarbeidet! Med hilsen Kristin Loe Kjelstad Fylkeskonservator Irene Skauen Sandodden Konservator/arkeolog Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Vedlegg: Regionalenheten, Gunhild Haugum, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER RAMBØLL NORGE AS AVD LILLEHAMMER, Postboks 427 Skøyen, 0213 OSLO Befaringsrapport - Arkeologisk registrering av to byggeområder i Nordlia i kommuneplanens arealdel for Østre Toten, gnr 125 bnr 1, gnr 124 bnr 4; 6; 7; 8.
Kulturarv GNR/BNR. 125/1, 124/4; 6; 7; 8. KOMMUNE-/FYLKESNR. 0528 FYLKE Oppland KOMMUNE Østre Toten FORNMINNE-/SEFRAKNR. GJELDER Befaringsrapport - Arkeologisk registrering av to byggeområder i Nordlia i kommuneplanens arealdel for Østre Toten, gnr 125 bnr 1, gnr 124 bnr 4; 6; 7; 8. INNBER./RAPPORT/REG. VED Unni Tveiten Grøtberg VÅR REF.: 201705292-7 DATO 24. januar 2018 1. Sammendrag Oppland fylkeskommune v /kulturarvenheten gjennomførte 7.-9. august 2017 en arkeologisk registrering i forbindelse med nye byggeområder i Nordlia i kommuneplanens arealdel, Østre Toten kommune. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner, men det kan være potensiale for slike i dyrket mark innenfor området. 2. Bakgrunn Bakgrunnen for registreringen er forslag til nye byggeområder i Nordlia, i Østre Totens kommuneplan. 3. Område Det var to forskjellige byggeområder som skulle registreres. De blir her omtalt som område 1 og område 2. Se kart bakerst i rapporten. 3.1 Område 1 Skogsområde i øst: Den nordlige delen besto av ei hogstflate som begynte å bli noen år gammel. Hogstflata var nå bevokst med grantrær og løvtrær som var rundt to meter høye samt tett bringebærkratt. Det var umulig å se noe som helst på bakken i dette området. Litt lenger sør var det gammel skog med mange gamle vindfall. Skogen var her så tett at det ikke gikk å få inn GPS-signaler. Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Unni Tveiten Grøtberg 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: 2000 09 50018 Telefon: Org. nr: 961382335 E-post: postmottak@oppland.org E-post: Unni.Tveiten.Grotberg@oppland.org
Midt i dette området var det en liten steinstreng samt noen uregelmessige ansamlinger med steiner, ikke langt fra bekkefaret som går NØ-SV gjennom området. Det kan se ut til at en traktorvei/kjerrevei har krysset bekkefaret i dette området. Steinene kan ha sammenheng med denne. Strukturene er etterreformatoriske. De lot seg ikke måle inn pga. manglende gps-signaler. Figur 1: Igjengrodd hogstflate øst i område 1, sett mot N. Foto: U.T.Grøtberg 7.8.2017. Skogsområdet i vest: Den sørvestligste delen hadde tett gammel granskog, men åpen skogbunn uten særlig undervegetasjon. Her lå det ei stor røys som så ut til å være ei nyere tids tipprøys som har sammenheng med den dyrka marka rett utenfor planområdet i vest. Røysa har gått ut av bruk. Det lå også ei mindre røys (etterreformatorisk) rett nord for det trekantede jordet innenfor planområdet. Denne kan ha sammenheng med dette jordet. Det gikk dessverre ikke å måle inn røysene, fordi skogen var for tett til å få inn GPS-signaler. I store deler av området var vegetasjonen tett og det var vanskelig å orientere seg her, men inntrykket var at potensialet for automatisk fredete kulturminner ikke var så stort i dette området. Skogsområdet langs Mjøsa: Her er det en knekk i terrenget, som gjør at det ligger en slags plattform langs Mjøsa, en del høyere enn selve vannet. Pilegrimsleden er lagt på denne plattformen. Ned til Mjøsa er det veldig bratt, og strandlinja er kun tilgjengelig helt nordvest i planområdet, hvor det er laget en vei i nyere tid, og via en lang trapp og brygge helt nordøst i området, hvor det ligger ei hytte helt i vannkanten. Vannstanden var såpass høy under registreringen at det ikke gikk å følge strandlinja. 2
Figur 2: Bilde til venstre viser Pilegrimsleden gjennom område 1 sett mot NV. Bilde til høyre viser hytta og trappa nede ved vannet helt nordøst i område 1, sett mot NØ. Foto: U.T.Grøtberg 7.8.2017. Figur 3: Det var tett vegetasjon ovenfor Pilegrimsleden enkelt steder. Her sett fra Pilegrimsleden mot SV. Foto: U.T.Grøtberg 7.8.2017. 3.2 Område 2 Dette området ble overflatebefart, samtidig som enkelte mulig strukturer som var synlige i LIDARdataene skulle sjekkes. Punktene viste seg å være rotvelter og naturlige forsenkninger i et område som blir brukt til lek. Midt i dette området, i den nordre kanten, lå det ei lita hytte og diverse strukturer som ble brukt til lek, trolig av den lokale barnehagen. Området var tett bevokst, kupert og med et fuktig bekkedrag. Det kunne til tider være vanskelig å få oversikt, men området ga ikke inntrykk av at potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner var særlig høyt. 3
Figur 4: Bildene viser tett vegetasjon og gamle vindfall i område 2. Foto: U.T.Grøtberg 7.8.2017. Rett utenfor området ved det nordvestligste hjørnet, var det ei tuft, en vegstump og et par rydningsrøyser, men disse så ut til å være av nyere dato. 4. Metode En kombinasjon av overflateregistrering og prøvestikking ble brukt i varierende grad for å kunne påvise kulturminner. Overflateregistrering vil si at det blir gått systematisk i terrenget for å lokalisere eventuelle kulturminner som er synlige på markoverflaten. Metoden gjør at man kan finne kulturminner som for eksempel kullgroper, slagghauger, gravhauger, røyser, kullmiler, fangstgroper og lignende. For å finne lokaliteter fra steinbrukende tid er prøvestikking en vanlig metode. Prøvestikkene graves som ruter på ca 30cm x 30cm / 40cm x 40cm, og graves godt ned i undergrunnen eller til grunnfjell/berg. Stikket bør gå så godt ned i undergrunnen at man er sikker på at det ikke er flere funn. Et positivt prøvestikk kan inneholde funn av slått/bearbeidet flint, kvarts, kvartsitt, skifer, horn, bein, skjørbrent stein, kull, kulturlag osv. Massen tørrsolles eller vannsolles i bøttelag for å påvise eventuelle funn. 5. Registreringen Planområdet ble registrert august 2017 av Unni Tveiten Grøtberg, som var feltleder og rapportansvarlig. Været var fint de to første dagene, men den tredje dagen var det kraftig regn. Men været hadde ikke innvirkning på gjennomføringen eller resultatet av registreringen. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det var enkelte nyere tids kulturminner innenfor og rett utenfor planområdet i form av tuft, rydningsrøyser og vegstubb. Disse ble ikke målt inn da det var for tett skog til å få inn gps-signaler. 4
5.1 Prøvestikking Det ble gravd 8 prøvestikk fordelt på to områder. Prøvestikk 1-6 ble gravd på en naturlig terrasse litt ovenfor Mjøsa, mens prøvestikk 7-8 ble gravd helt nede ved vannkanten. Prøvestikkene er beskrevet ovenfra og ned. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete objekter eller strukturer i prøvestikkene. Skogen var for tett til å få inn GPS-signaler, så prøvestikkene ble tegnet manuelt inn på kart. Alle prøvestikkene ble tørrsollet. Område for prøvestikk 1-6: Disse prøvestikkene ble gravd på ei flate mellom pilegrimsleden og den bratte skråningen ned mot Mjøsa. Det går ei slik hylle langs Mjøsa gjennom hele planområdet, men det er ikke noe lett å komme seg ned til selve vannet. Her var de tett gammel skog og løs skogbunn (brunjordsprofil). Figur 5: Til venstre ses området for prøvestikk 1-6 mot NNV, mens til høyre ses området for prøvestikk 7-8 mot NV. Foto: U.T.Grøtberg 8.8.2017. Område for prøvestikk 7-8: Prøvestikkene ble gravd på ei smal flat stripe mellom vannet og den bratte skråningen opp fra Mjøsa. Det kunne se ut til at det øverste laget med masser var fjernet og at området var litt planert, kanskje i forbindelse med at det en gang i tida var laget en enkel traktorvei på skrå ned skråningen i dette området. 5
Nr.: Beskrivelse: Foto: PS 1 40x40cm 25cm løs brunjord 20cm brun silt og steiner 5-10cm med store steiner i bunnen PS1 sett mot SV. Foto: U.T.Grøtberg 8.8.2017. PS 2 35x35cm 23cm løs brunjord 15cm brun silt og steiner Steiner i bunnen PS2 sett mot SSV. Foto: U.T.Grøtberg 8.8.2017. PS 3 35x35cm 15cm løs brunjord 10cm brun silt og steiner Stor stein i bunnen av prøvestikket PS3 sett mot SV. Foto: U.T.Grøtberg 8.8.2017. PS 4 30x30cm 15cm løs brunjord 12cm brun silt og steiner Stor stein og grov rot i bunnen av prøvestikket PS4 sett mot SV. Foto: U.T.Grøtberg 8.8.2017. PS 5 35x35cm 20cm løs brunjord 5cm brun silt og steiner Stor stein i bunnen av prøvestikket PS5 sett mot SV. Foto: U.T.Grøtberg 8.8.2017. 6
PS 6 35x35cm 25cm løs brunjord 20cm brun silt og steiner Steiner i bunnen av prøvestikket PS6 sett mot SV. Foto: U.T.Grøtberg 8.8.2017. PS 7 30x30cm 10cm torv 20cm grå sand og vannrullet stein PS7 sett mot SSV. Foto: U.T.Grøtberg 8.8.2017. PS 8 30x30cm 5cm torv 10cm grå sand og vannrullet stein Det lå en gammel gjerdestolpe i prøvestikket PS8 sett mot NV. Foto: U.T.Grøtberg 8.8.2017. 5.2 Sjaktevurdering Innenfor område 1 var det tre områder med dyrket mark. Her ble potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner vurdert. På de to minste jordene ble potensialet vurdert til å være middels, mens det på det største jordet ble vurdert til å være middels til stedvis høyt. Se oversiktskart bakerst i rapporten. Figur 6: Det trekantede jordet lengst vest i område 1, sett mot NNV. Foto: U.T.Grøtberg 9.8.2017. 7
Figur 7: Bildet til venstre viser det største jordet, sett mot N, mens bildet til høyre viser det lille rektangulære jordet lengst sørøst i område 1, sett mot NNV. Foto: U.T.Grøtberg 9.8.2017. Figur 8: Midt ute på det største jordet står det et gammelt uthus, sett mot SØ. Foto: U.T.Grøtberg 7.8.2017. 8
6. Konklusjon 7.-9. august 2017 gjennomførte Oppland fylkeskommune v /kulturarvenheten en arkeologisk registrering i forbindelse med nye byggeområder i Nordlia i kommuneplanens arealdel, Østre Toten kommune. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner, men det kan være potensiale for slike i dyrket mark innenfor området. Lillehammer 24.1.2018 U.T.Grøtberg 9
7. Kartvedlegg Figur 9: Oversiktskart som viser de to byggeområdene samt vurdering av potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark. 10
Figur 10: Oversiktskart over de to områdene hvor det ble prøvestukket. 11
Figur 11: Detaljkart over prøvestikk 1-6. 12
Figur 12: Detaljkart over prøvestikk 7-8. 13