Årsrapport Livmorhalsprogrammet

Årsrapport 2016 Livmorhalsprogrammet

Årsrapporten er utarbeidet av: Gry Baadstrand Skare, Tone Bjørge og Ameli Tropé. Ansvarlig utgiver: Kreftregisteret. Institutt for populasjonsbasert kreftforskning. Oslo. Produksjon: Kreftregisteret Design: Gunther Zerener Kopiering med kildehenvisning er tillatt. Årsrapporten er også tilgjengelig i elektronisk utgave på www.kreftregisteret.no Utgitt september 2018. 1

Innhold Målsetting... 5 HPV-test som primærscreening... 7 HPV-test som sekundærscreening (triage)... 8 Rådgivningsgruppe... 8 Metode... 8 Databasene (registrene)... 8 Indikatorer... 9 Resultater... 10 1. Aktivitet... 10 1.1. Aldersfordeling av kvinner i Norge, 2013 2016....10 1.2. Antall registrerte prøver og behandlinger, 2011 2016....10 1.3. Antall utsendte brev 2012 2016...11 1.4. Dekningsgrad...12 1.4.1. Dekningsgrad etter alder, 2007 2016, i prosent...13 1.4.2. Dekningsgrad etter aldersgrupper og fylke - 3,5 år i 2016 og i perioden 2012 2016...13 1.5. Oppmøte etter påminnelser...16 1.5.1. Oppmøte etter første påminnelse, 2015...16 1.6. Oppmøte etter tidligere unormale eller uegnete prøver...18 1.6.2. Oppmøte til ny prøve etter uegnet resultat...19 1.6.3. Oppmøte histologi kontroll....20 1.7. Oppmøte etter purrebrev etter unormal/uegnet screeningprøve...21 1.7.2 Oppmøte etter brev om manglede kontrollprøve etter uegnet resultat...22 1.7.3 Manglende oppfølging av alvorlig cytologisk diagnose...23 1.8. Forbruk av tester...23 1.8.1. Antall screening prøver per kvinne, 2014 2016....24 1.8.2. HPV-tester antall, alder og andel positive tester 2010 2016...25 2. Effektivitet -testvaliditet... 27 2.1. Samsvar mellom morfologisk diagnose ved screening celleprøve og alvorligste histologiske diagnose innen 12 måneder etter celleprøven....27 2.2. Samsvar mellom histologiske diagnoser ved utredning og behandling i 2016...29 2.3. Relasjon mellom tidligere livmorhalsprøve og livmorhalskreft...31 2

3. Diagnostikk og behandling... 33 3.1. Livmorhalsprøve etter morfologi. Kvinner med cytologiprøve etter alvorligste morfologi, 2016...33 3.2. Kvinner med histologi etter alvorligste morfologi, 2016...35 3.3. Antall skjema, behandlinger, koniseringer, gjennomsnittlig og median alder (ved behandling) fra CIN-registeret...35 3.3.4.Type behandling 2011 2016...37 3.3.2. Behandlinger etter behandlingstype og reseksjonskanter, 2016, prosent...37 4. Laboratorieresultater 2016... 38 4.1. Cytologi...38 4.2. Histologi...39 4.3. HPV-resultater...40 4.4. Laboratorie audit...42 Audit:...42 Laboratorienavn og forkortelser...44 3

Forord Målet med denne årsrapporten er å belyse Livmorhalsprogrammets funksjon ved hjelp av kjerneindikatorer. Disse indikatorene er blant annet egnet til å oppdage utfordringer i screeningprosessen, slik at målrettede tiltak kan settes inn på et tidlig stadium. Utredningsindikatorer og endepunktsindikatorer, som forekomst og dødelighet, kan sammenlignes med andre lands tall og slik kan erfaringer utveksles. Det er viktig å avdekke svake punkter i et screeningprogram for å finne forbedringsområder og sikre høy kvalitet. Som et av de første landene i verden, startet Norge i 2015 å implementere HPV-test som primærscreening i fire fylker, istedenfor tradisjonell cytologi i screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Evaluering av implementeringen er publisert i en egen rapport. Fra 2016 er det nytt at årsrapporten kobler HPV og cytologi, og dette har ført til at den har tatt lenger tid å produsere. I årsrapporten for 2016 sees en betydelig økning i antall koniseringer sammenlignet med det som er dokumentert i tidligere rapporter. En del av økningen er reell, og en del kan forklares med at tidligere rapporter kun har beregnet behandlinger ut fra kliniske behandlingsskjemaer (CIN-skjemaer). For noen år siden ble det klart at det var en betydelig underrapportering av antall koniseringer utført i Norge på CIN-skjemaene. De siste årene har vi derfor sammenholdt innrapporterte data på CIN skjema med andre data innrapportert til Kreftregisteret. Årets tall på over 6 400 koniseringer årlig, er derfor betraktelig høyere enn estimatene vi hadde i 2011 2014. Vi vil takke Gry Baadstrand Skare, som hvert år lager en svært detaljert årsrapport som kan benyttes til å forbedre alle deler av screeningprogrammet. Målet til Livmorhalsprogrammet er å påvirke alle aktører i screeningprogrammet til å bruke rapporten i større grad enn tidligere som et hjelpemiddel for kontinuerlig fokus på god kvalitetssikring og høye kvalitetsmål på utredning og behandling av celleforandringer i Livmorhalsprogrammet. Med takk til alle som jobber for forebygging av livmorhalskreft i Norge og med håp om at rapporten kan være et hjelpemiddel for fremtidige forbedringer. Oslo, september 2018 Giske Ursin MD PhD Direktør Ameli Tropé MD PhD Leder, Livmorhalsprogrammet 4

Innledning Livmorhalskreft som kreftform er unik med tanke på mulighetene for forebygging. Vedvarende infeksjoner i livmorhalsen med høyrisiko humant papillomavirus (hrhpv) er årsaken til 99 % av alle tilfeller av livmorhalskreft. Progresjon fra benigne til maligne celler er i de fleste tilfellene en langvarig prosess, og fra smitte med hrhpv til utvikling av kreft tar det stort sett minimum 10 15 år og 20 25 år i gjennomsnitt. Denne langsomme utviklingen, gjennom flere pre-maligne trinn, gjør livmorhalskreft til en krefttype som kan forebygges gjennom screening. Screening for forstadier og effektiv behandling av disse kan gi en nedgang i insidensen og dødeligheten av denne kreftformen med over 80 %. Slike resultater krever et godt organisert screeningprogram med integrert kvalitetssikring. Formålet med rapporten er å beskrive screeningprogrammet og rapportere på utvalgte kjerneindikatorer. Indikatorene er valgt med tanke på å rapportere ulike aspekter av screeningaktiviteten, men også for å kunne identifisere avvik så tidlig som mulig. Indikatorene bygger på erfaringer fra egen virksomhet og på anbefalinger fra International Agency for Research on Cancer (IARC). Sammenlignbarhet mellom screeningprogram i ulike land er en viktig målsetting, og samordnet rapportering av indikatorer er også et sentralt tema innen nettverket for nordiske screeningprogram. Resultatene vises for aldersgruppen 25 69 år ( screeningalder ), som er målgruppen for programmet, men også for aldersgrupper over og under screeningalder fordi det er ønskelig å presentere hele omfanget av virksomheten i Livmorhalsprogrammet. Vi presenterer resultater i 5 års aldersgrupper der dette er naturlig. Bakgrunn Målsetting Livmorhalsprogrammet ble etablert som et landsomfattende, forebyggende helsetilbud i 1995. Ved oppstart var den overordnede målsettingen å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft med 50 % i forhold til 1990 94 nivået, oppnå en dekningsgrad på 80 %, og ikke øke prøvevolumet utover 1994 nivået. I 2016 var den aldersstandardiserte insidensen (den europeiske standard-befolkningen) av livmorhalskreft 12,3 per 100 000 kvinner per år, dvs 13 % lavere enn i perioden 1990 1994 (12,7), før det organiserte screeningprogrammet ble etablert. Dette er en økning i insidens i forhold til tidligere år og må ses i sammenheng med at antall kvinner som har tatt prøve har økt betydelig. Dødeligheten i 2016 var 2,2 per 100 000 kvinner per år, 68 % lavere enn i perioden 1990 1994 (3,8). Norge ligger på gjennomsnittet for de nordiske landene i dødelighet, mens insidensen er noe høyere. Det finnes også tegn på at bakgrunnsrisikoen fortsatt er økende i befolkningen, slik at en økt satsing på forebyggende tiltak er nødvendig for å forhindre en gradvis tilbakegang til et høyere nivå av forekomst i deler av, eller hele befolkingen under risiko. I målgruppen for Livmorhalsprogrammet, kvinner 25 69 år, var dekningsgraden av screening innen 3,5 år 69 % i 2016. En svak synkende trend har vært observert siden 2004 og dette utgjør en betydelig utfordring. Det kan nå se ut som om trenden er snudd, særlig blant de yngste kvinnene. 5

Antall prøver og påminnelser, 1995 2016, i screeningalder Datakilde: Cytologiregisteret Figuren viser antall prøver og utsendte påminnelser til kvinner i screeningalder fra oppstart av programmet i 1995 fram til 2016. Det er store variasjoner i antall brev per år. Dette skyldes at man ved nasjonal oppstart i 1995 1996 sendte påminnelser til alle kvinner i løpet av to år, i stedet for tre år, og at man ikke sendte ut andre påminnelse før alle hadde fått en påminnelse. Denne variasjonen gjenspeiles i antall prøver per år. Det synes som om kvinner i økende grad venter på brev før de bestiller time. I 2016 hadde 19 % av kvinnene mottatt et påminnelsesbrev i forkant av at de tok prøve. Prøvetallet har vært synkende, men det var en betydelig økning (10 %) i 2015 som kan relateres til økt oppmøte generelt, men også mange utsendte påminnelser i 2014. I 2016 falt antall prøver med 9 %. Det har likevel vært en økning på 13 % fra 2012 til 2016. Årsaken til den store økningen i antall brev i 2014 er at vi da endret rutinene fra å sende ut brev tre år og to måneder etter siste prøve til å sende ut brevene to måneder før det var gått tre år siden siste prøve eller brev. Dekningsgrad (3,5 år) etter aldersgrupper, 1994 2016 Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPV registeret Figuren viser dekningsgraden (se metodekapittelet for definisjon av dekningsgrad), for norske kvinner fra Livmorhalsprogrammets start og fram til i dag. Den lilla linjen viser dekningsgrad for alle kvinner som er i målgruppen, dvs i alderen 25 69, men deltakelsen varierer mye for de ulike alderskohortene. Det har vært en betydelig økning i dekningsgraden for aldersgruppen 55 69 år (grønn linje) fram til 2004, deretter har man 6

sett en nedgang. For aldersgruppen 25 39 år (blå linje) har det vært en betydelig nedgang fram til 2012, men med en økende trend de siste fire årene. Flere avisartikler og TV-innslag i 2013 16 og «Sjekkdegkampanjen» i 2015 og 2016 om manglende oppmøte blant yngre kvinner, har sannsynligvis vært medvirkende årsaker til en økning i dekningsgraden i alle aldersgrupper i denne perioden. Livmorhalsprogrammet har også vært synlig gjennom innføring av HPV-screening, lansering av Facebookside (Kreftsjekken), og pilotstudier for økt oppmøte der hjemmetest og invitasjoner med tid og sted har blitt utprøvd. I denne rapporten har vi benyttet den europeiske standardbefolkningen for alderstandardisering. Tallene er derfor høyere enn i tidligere rapporter der vi benyttet verdens standardbefolkning. Livmorhalskreft: Antall krefttilfeller, alderstandardisert insidensrate (Europeisk(E)), antall døde og alderstandardisert mortalitet (E) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall krefttilfeller# 292 297 309 293 313 283 353 382 341 Alderstandardisert insidensrate (E) per 100 000 kvinner 11,2 11,6 12,0 11,3 11,9 10,7 13,3 14,1 12,4 Andel i stadium 1 25 69 år (%) 50,8 59,6 56,6 68,6 59,7 57,3 66,1 78,6 57,3 Andel i stadium 1A, 25 69 år (%)* 19,7 20,2 14,6 19,1 12,1 17,0 17,6 5,7 22,6 Antall døde 93 73 78 66 68 75 63 80 95 Alderstandardisertmortalitet (E) per 100.000 kvinner 2,2 1,7 1,7 1,5 1,5 1,8 1,4 1,7 2,1 Datakilde: Kreftregisteret, FHI og Nordcan # Antall tilfeller, ikke antall kvinner, dette tallet er derfor høyere enn det som publiseres i Cancer in Norway *Det mangler mange kliniske meldinger, slik at andelen i stadium 1A er usikker og muligens for lav. Myndighetene har fram til nå anbefalt en livmorhalsprøve med cytologisk vurdering hvert tredje år for kvinner fra 25 til 69 år. I 2015 innførte Stavanger universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og St.Olavs hospital HPV-basert screening for halvparten av kvinnene i aldersgruppen 34 69 år i de fire fylkene Rogaland, Hordaland, Sør- og Nord-Trøndelag. Basert på erfaringer fra fire prøvefylker bestemte Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2017 at HPV-test skal benyttes som primær screeningtest for alle kvinner mellom 34 og 69 år som deltar i Livmorhalsprogrammet, og screeningintervallet økes for denne gruppen fra tre til fem år. Livmorhalsprogrammet bygger på forutsetningen om at kvinnene selv tar initiativ til å oppsøke lege for livmorhalsprøve. Når det nærmer seg tre år etter siste registrerte cytologi eller fem år siden siste HPV-test, sendes en påminnelse, og ytterligere en påminnelse etter ett år dersom det fremdeles ikke er registrert en ny prøve. En betingelse for at systemet med påminnelser skal fungere, er at alle livmorhalsprøver, positive og negative, rapporteres til og registreres i Kreftregisteret. Kvinnene kan reservere seg mot lagring av personopplysninger knyttet til negative screeningprøver. Kvinner kan også reservere seg mot å motta påminnelsesbrev fra Livmorhalsprogrammet. Livmorhalsprøver tas av lege, som regel allmennpraktiker eller gynekolog. I noen kommuner tar også jordmødre prøver. Væskebasert prøvetaking er anbefalt prosedyre i Norge, og er et absolutt krav ved overgang til HPVscreening. Noen prøvetakere benytter fortsatt konvensjonell prøvetaking (Papanicolaou test), men vil slutte med dette i løpet av kort tid. Prøvene rekvireres ved at legen fyller ut en remisse, og de undersøkes ved ett av 17 patologiske og ved tre mikrobiologiske laboratorier. Alle laboratorier og leger, offentlige og private, har lovmessig meldeplikt av prøveresultatene til Kreftregisteret. Resultater for alle prøver som tas som ledd i utredning, behandling og oppfølging etter behandling, overføres til Kreftregisteret fra laboratoriene. Gynekologer fyller dessuten ut særskilte skjema for utredning og behandling av forstadier til livmorhalskreft (CIN-skjema). HPV-test som primærscreening HPV-screening innføres for alle kvinner mellom 34 69 år fra april 2018 i Rogaland og Hordaland og fra juli i Trøndelag. Implementering av HPV-screening starter i resten av Norge i 2019 og skal være fullført innen utgangen av 2021. Implementeringen vil skje randomisert og gradvis for å ha mulighet for fortløpende justeringer av prosessen, samtidig som laboratoriene får tid til å tilpasse seg forandringene. En forventet økning i antall biopsier og koniseringer vil også bli lettere å håndtere for gynekologene ved en gradvis innføring av HPV-test i primærscreening når økningen fordeles over flere år. I denne rapporten viser vi antall HPV-tester samlet og skiller ikke mellom primær HPV-test eller HPV-test i triage. For mer detaljerte resultater vedrørende HPV-screening henviser vi til egne rapporter. 7

HPV-test som sekundærscreening (triage) Livmorhalsprogrammet anbefaler cytologisk vurdering av livmorhalsprøven som primær screeningmetode for kvinner i alderen 25 33 år, og for kvinner mellom 34 69 år i en overgangsperiode i de regionene som fortsatt ikke har startet med HPV-screening for de eldste kvinnene. HPV-test blir benyttet som triage-test ved lavgradige celleforandringer (ASC-US/LSIL). Se nettsiden for flytdiagram https://www.kreftregisteret.no/livmorhals. Disse retningslinjene er gitt i forskrift og manifestert i et særskilt takstsystem. Betingelsene for refusjon ved HPV-testing i sekundærscreening er formulert i takstteksten som angir at taksten kun kan kreves ved sekundærscreening (triage), og kun etter cytologisk diagnose ASC-US eller LSIL eller ved uegnet cytologi i aldersgruppen 25 69 år. Fra januar 2009 ble indikasjonen endret til å gjelde sekundærscreening etter cytologi (heretter kalt indekscytologi) som viser ASC-US og LSIL, og kun for bruk av HPV-tester som er CE-merket. Fra januar 2012 ble kravene for takstrefusjon for HPV-tester skjerpet ytterligere. Testen må nå være klinisk validert, påvise minst 12 høyrisiko HPV-typer, og ha en sensitivitet og en spesifisitet som tilsvarer eller overstiger Hybrid Capture II https://www.kreftregisteret.no/screening/livmorhalsprogrammet/helsepersonell/nasjonale-retningslinjer-og-rapporteringer/ Krav-til-HPV-tester-som-gir-takstrefusjon/. I 2014 ble det også åpnet for å benytte HPV-test på klinisk indikasjon, for eksempel som kontroll etter konisering. Rådgivningsgruppe Rådgivningsgruppen har som oppgave å utarbeide og oppdatere en Kvalitetsmanual, gi råd om innføring og/eller endring av nye rutiner/teknologi/tester og sikre tilstrekkelig kvalitetssikring av alle ledd i Livmorhalsprogrammet, vurdere skriftlig informasjon til brukere og rekvirenter, samt overvåke om resultatene i Livmorhalsprogrammet er i tråd med hovedmålsettingen: «redusere insidens og dødelighet av livmorhalskreft gjennom et systematisk, kvalitetssikret, populasjonsbasert screeningprogram for kvinner i screeningalder». Fra september 2009 er det også opprettet en styringsgruppe hvor viktige endringer må behandles og forankres. https://helsedirektoratet.no/kreft/screening-for-kreft#styringsgruppen--for-livmorhalsprogrammet Metode Databasene (registrene) Resultater fra alle livmorhalsprøver meldes til ulike databaser (registre) i Kreftregisteret. Ved negative funn kan den enkelte reservere seg mot at personopplysninger blir registret permanent i Kreftregisteret. De innmeldte opplysningene samles i særskilte registre. Cytologiregisteret ble etablert november 1991. I tillegg registreres utrednings- og behandlingsdata for prekankrøse lidelser i CIN-registeret, etablert januar 1997. Histologiregisteret inneholder opplysninger om alle histologiske prøver fra livmorhalsen tatt fra januar 2002. I tillegg registreres all HPV-testing i HPV-testregisteret, som ble etablert i juli 2005. Alle registrene inneholder personlig identifikasjon, kommunenummer ved registrering, morfologi eller testresultat, topografi og dato for prøvetaking og/eller dato for når laboratoriet har besvart prøven. CIN-registeret inkluderer dessuten opplysninger om eventuell tidligere behandling for livmorhalslesjoner, cytologisk diagnose som danner utgangspunkt for utredning og behandling, og data fra utredninger (resultater fra biopsier og/eller cervikal abrasio) og behandling (vesentlig koniseringer). Komplikasjoner i forbindelse med behandling og status for reseksjonskanter på konisater registreres også i CIN-registeret. HPV-testregisteret inneholder opplysninger om hvilken type HPV-test som er benyttet, testresultater (positiv eller negativ) og spesifikke resultater dersom det er foretatt genotyping. Data i Kreftregisteret kan etter søknad kobles med andre sentrale registre som for eksempel Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret. Det juridiske grunnlaget for innsamling, lagring og utlevering av dataene i registrene er nedfelt i Kreftregisterforskriften (https://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ho/ ho-20011221-1477.html&dep=alle&titt=kreftregisterforskriften&). 8

Indikatorer International agency for reseach on cancer (IARC)1 har i European guidelines, second edition, definert tre hovedgrupper resultatindikatorer: dekningsgrad, screeningstestens effektivitet og diagnostikk og behandling, som kan benyttes til å overvåke screeningprosessen og til å justere avvik på et tidlig stadium. Indikatorene og kategoriene slik de er definert ved IARC, er langt på vei egnet til å illustrere virksomheten også i Livmorhalsprogrammet. Indikatorene skal gjenspeile ulike sider av screeningprosessen som har betydning for og innvirkning på effekten av screeningen. Den første gruppen indikatorer reflekterer Livmorhalsprogrammets aktivitet. Den sentrale indikatoren, dekningsgrad etter 3,5 år, angir hvor stor andel av målgruppen som faktisk screenes innenfor det anbefalte screeningintervallet. I gruppen inngår dessuten befolkningsgrunnlag, antall tester og prøver, brevutsendelser, oppmøte og forbruk av tester. Vi presenterer dekningsgrad etter 3,5 år som er vanlig internasjonalt, for å presentere programmet med 3 års anbefalt intervall mellom prøvene. Vi viser 5- og 10 års dekningsgrad for å gi et mål på hvor mange som faller helt utenfor programmet. Livmorhalsprøve defineres som en celleprøve som kan undersøkes cytologisk (dvs. i mikroskop) og/eller med HPV-test. I denne rapporten benytter vi betegnelsen livmorhalsprøve når undersøkelsesmetoden ikke er avgjørende for resultatene, cytologisk og/eller HPV-test der det er aktuelt. Den andre gruppen indikatorer beskriver screeningtestenes effektivitet (validitet) ved å anskueliggjøre samsvar mellom morfologisk diagnose ved cytologisk og histologisk prøve, mellom histologisk diagnose ved utredning og behandling, mellom cytologisk diagnose og senere livmorhalskreft og andelen kvinner som blir diagnostisert med CIN2+ av antall screenede. Vi har delt livmorhalsprøvene i tre grupper; screeningtest, triage test og prøve etter histologisk undersøkelse. I screeningtestgruppen er primær HPV-test inkludert fra 2015. Cytologi-HPV-resultatene samlet er presentert etter dette der det har vært mulig. En screeningtest er definert som en test der det ikke er unormale prøver inntil 2 år tidligere, eller er koniserte inntil 5 år tidligere. I senere rapporter vil vi benytte «ikke konisert» inntil 10 år tidligere (det har ikke vært mulig i denne rapporten). Hvis en kvinne har flere normale prøver etter hverandre er alle definert som screeningtester selv om intervallet mellom prøvene er kort (eventuelt ned til måneder). Den tredje gruppen indikatorer omfatter diagnostikk og behandling, og gir oversikt over cytologiske prøver gruppert etter morfologisk diagnose, biopsier og konisater gruppert etter histologisk diagnose, kvinner med histologisk diagnose differensiert etter alvorlighetsgrad, resultater for koniseringer og noen data fra CIN-registeret. I tillegg har Livmorhalsprogrammet valgt en fjerde gruppe med indikatorer som gir oversikt over laboratorieresultater, det vil si den diagnostiske virksomheten i alle laboratoriene som Livmorhalsprogrammet samarbeider med og som utreder premaligne og maligne lesjoner i livmorhalsen. Nytt i årets rapport er auditresultater fra laboratoriene. Denne rapporten inkluderer vaksineoppfølging, det vil si at vi undersøker om kvinner som har fått vaksine har utviklet forstadier til eller livmorhalskreft. 1Arbyn M, et al. (2010), European Guidelines for Quality Assurance in Cervical Cancer Screening. Second edition--summary document. Annals of oncology : official journal of the European Society for Medical Oncology 21(3):448-58 doi:10.1093/annonc/mdp471 9

Resultater 1. Aktivitet 1.1. Aldersfordeling av kvinner i Norge, 2013 2016. Tabell 1.1 viser oversikt over antall kvinner registrert i Folkeregisteret i perioden 2013 2016. I 2013 var det 1,45 millioner kvinner i screeningalder og i 2016 var tallet 1,49. Det tilsvarer en økning med 36 000 kvinner (2,5 %) fra 2013 til 2016. Tabell 1.1: Oversikt over antall kvinner registrert i Folkeregisteret i perioden 2013 2016 Kvinner 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 25 69 år 1 395 009 1 414 992 1 434 810 1 453 607 1 469 642 1 483 552 1 492 744 0 15 år 480 762 482 163 483 746 484 919 486 105 486 925 487 269 16 19 år 157 877 157 881 158 767 159 276 159 343 159 446 159 566 20 24 år 156 763 162 243 165 558 166 815 167 257 166 015 165 743 25 29 år 154 261 157 834 162 561 168 357 173 546 178 175 180 859 30 34 år 156 786 159 003 162 699 165 373 167 907 169 946 172 234 35 39 år 173 902 170 840 167 657 166 344 165 215 165 634 167 065 40 44 år 179 727 181 858 183 150 182 249 181 192 179 503 176 108 45 49 år 166 258 170 066 173 930 177 676 180 774 182 590 184 418 50 54 år 157 085 157 553 158 951 160 829 163 707 167 144 170 752 55 59 år 147 453 150 838 152 429 153 835 155 254 156 037 156 456 60 64 år 144 766 141 462 140 634 141 388 142 764 144 666 148 103 65 69 år 114 771 125 538 132 799 137 556 139 283 139 857 136 749 70 74 år 86 441 88 034 91 332 95 421 101 758 108 641 118 995 75 79 år 72 770 72 174 72 068 73 808 76 146 78 606 80 077 80 84 år 64 879 64 041 63 755 62 385 61 543 60 623 60 266 85+ 77 445 77 872 77 333 77 417 77 370 77 368 77 355 Totalt 2 459 456 2 486 999 2 515 367 2 541 622 2 566 978 2 588 874 2 609 187 Datakilde: Folkeregisteret. 1.2. Antall registrerte prøver og behandlinger, 2011 2016. Tabell 1.2 gir en oversikt over antall prøver, cytologi, HPV-tester og histologi, registrert i de ulike registerne tilknyttet Livmorhalsprogrammet i perioden 2011 2016. I tillegg er antall registrerte CIN-skjema og koniseringer inkludert. Innrapporteringen av CIN-skjema er ikke komplett. Koniseringer registret i Histologiregisteret og i Kreftregisterets Insidensdatabase, er derfor inkludert for at antall koniseringer skal være mest mulig oppdatert. Cytologi uten ID angir prøver fra kvinner uten permanent fødselsnummer. Mulige årsaker til manglende permanent fødselsnummer er at kvinnen har reservert seg mot lagring av personopplysninger, prøven er fra en kvinne som har eller har hatt midlertidig opphold i Norge, eller at kvinnen ikke er mulig å identifisere basert på de opplysningene som har kommet fra laboratoriet og prøvetaker. 10

I 2014 og 2015 var det mye presseomtale av Livmorhalsprogrammet, og tabell 1.2 viser en økning i totalt antall prøver i 2015 og 2016. Fra 2015 er det en kraftig økning i antall HPV-tester, mens antall cytologier er noe lavere enn tidligere år. Det skyldes oppstart av HPV-screening i fire prøvefylker. I 2012 var det det laveste registrerte antall cytologiprøver for perioden. Dette skyldes trolig at mange tok prøve i 2011 i forbindelse med utsendelse av informasjonsbrevet fra Livmorhalsprogrammet høsten 2011 til 1,5 millioner kvinner. I 2013 var det registrert 6 000 koniseringer når vi sammenlignet Kreftregisterets databaser med NPR. NPR dekket 75 %, mens CIN-registeret 44 %, Histologi-registeret 51 % og Insidensdatabasen 40 %. Dette beskrives ytterligere under 3.3. Tabell 1.2: Antall registrerte prøver og skjema i Livmorhalsprogrammet i perioden 2011 2016 Totalt antall cytologi Cytologi med ID # HPV-test Totalt antall Cytologi og HPV-tester Histologi CIN-skjema Behandligsskjema Antall koniseringer 2011 439 490 438 379 10 001 449 491 24 333 3 160 3 719 2012 403 357 402 746 11 309 414 666 24 062 3 284 4 006 2013 421 885 420 304 13 255 435 140 24 975 3 393 4 199 2014 458 257 457 157 25 112 483 369 28 452 3 558 4 475 2015 439 508 438 761 64 321 503 829 34 392 4 630 6 000 2016 431 620 431 164 86 875 518 495 37 968 4 645 6 489 #Cytologi med ID angir prøver i Cytologiregisteret hos kvinner som har permanent fødselsnummer Datakilde: cytologiregisteret, HPV-testregisteret, Histologiregisteret, CIN-registeret og Insidensdatabasen. 1.3. Antall utsendte brev 2012 2016 Definisjoner Livmorhalsprogrammet sender ut mange ulike typer brev til kvinner i screeningalder. Under er de ulike brevene listet opp med en kort forklaring på formålet med brevet. Informasjon til 25-åringer: Brev sendes til alle kvinner det året de fyller 25 med informasjon om Livmorhalsprogrammet og invitasjon til å delta i programmet. Første påminnelse: Brev til kvinner i screeningalder som ikke er registrert med livmorhalsprøve siste tre år. Brev sendes ikke til kvinner som har reservert seg mot å motta brev fra Kreftregisteret. Fram til 2014 ble påminnelsene sendt i 37. måned (3 år og 2 måneder) etter siste registrerte prøve eller påminnelse. Fra 2014 er dette endret til 2 år og 10 måneder. Denne forskyvningen er også en sannsynlig årsak til økningen i antall brev og prøver i 2014. Andre påminnelse: Brev til kvinner som ikke er registrert med livmorhalsprøve 12 måneder etter første påminnelse. Negativt svarbrev HPV: Brev sendes til kvinner som har deltatt i implementering av HPV-test som screeningtest og som har negativt svar på prøven. Cytologikontroll: Brev til kvinner i alle aldersgrupper dersom det ikke er registrert nytt prøveresultat (cytologi, histologi og/eller HPV-test) etter tidligere registrert cytologisk prøve med diagnose ASC-US og LSIL. Anbefalt tid for ny prøve er 6 12 måneder, se flytdiagram med nasjonale retningslinjer. https://www.kreftregisteret. no/livmorhals. Fra 2012 ble det også sendt ut brev etter tidligere ASC-US/LSIL hvor ny prøve viste normal cytologi og HPV-testen var positiv og det ikke var tatt ny prøve deretter (prøve nummer 3). Brevet sendes 6 måneder etter anbefalt tid, dvs. 12 18 måneder etter livmorhalsprøve. Uegnet prøve: Brev til kvinner i alle aldersgrupper med uegnet prøve dersom det ikke er registrert ny cytologi, histologi og/eller HPV-test innen tre måneder. Brev sendes 6 måneder etter anbefalt tid, det vil si 9 måneder etter at uegnet livmorhalsprøve er tatt. 11

Histologikontroll: Brev som sendes til patologiavdelinger som har anbefalt oppfølging med histologi, dersom en slik histologisk prøve (eventuelt ny cytologi og/eller HPV-test) ikke er registrert etter 6 måneder. Fra 2013 sendes det ut brev etter seks måneder. Ved behov sendes eventuelt også brev til legen som har tatt prøven. Hvis vi ikke har mottatt svar fra lege eller at legen har forsøkt å kalle inn kvinnen, men at hun ikke har møtt, sendes brev til kvinnen 6 måneder etter at brevet er sendt til legen. Alle brevtekstene finnes på: https://www.kreftregisteret.no/livmorhals. Unødvendig sendte brev: Brev som er sendt til kvinner som har tatt prøve, men der laboratoriet ikke har overført resultatene til Kreftregisteret. Årsaken er først og fremst forsinkelser pga. endring av datalaboratoriesystemer. Tabell 1.3 oppsummer antall og type brev som Livmorhalsprogrammet har sendt ut i perioden 2013 2016. Det er en økning i antall første og andre påminnelse som sendes ut, og det relateres til at stadig flere kvinner venter til de mottar første påminnelse før de bestiller time hos lege. Dette kan skyldes at påminnelsesbrevet sendes 2 år og 10 måneder etter siste registrerte normal prøve, og ikke 3 år som var rutinen før 2014. Dette er en utvikling Livmorhalsprogrammet foretrekker, da vi ikke ønsker at kvinnene skal ta prøve oftere enn anbefalt. Vi observerer dessuten enkelte topper i antall påminnelser, og dette kan forklares ved tidligere avvik i utsendelsesrutinene. Andelen av befolkningen som mottar første påminnelse hvert år varierer mellom 16 og 19 %. For treårsperioden 2014 2016 har 65 % av gjennomsnittbefolkningen mottatt første påminnelse. 25-åringer mottar et eget brev som inviterer dem til å delta i Livmorhalsprogrammet. Brevet sendes ut en gang i året til alle som fyller 25 år det året. Det har vært en økning i brev etter uegnede prøver, noe som skyldes en økning i uegnede prøver ved laboratorier som bruker ThinPrep væskebasert cytologi, mens laboratorier som bruker SurePath har en reduksjon i antall uegnede prøver. Økningen i brev med behov for cytologikontroll skyldes at vi fra 2012 også sender ut brev ved normal cytologi og samtidig positiv HPV-test. Fra 2015 fikk kvinner med negativ (normal) HPV-test i HPV-screening tilsendt brev, men fra 1. juli 2018 blir denne rutinen avsluttet. Tabell 1.3: Antall og type utsendte brev, 2013 2016 År 25- åringer Første påminnelse Første påminnelse HPV-armen Andel av befolkningen med påminnelse Andre påminnelse Andre påminnelse HPV-armen Negativ svarbrev HPV Cytologi kontroll Uegnet kontroll Histologi kontroll Total 1. og 2. påminnelse 2013 33 492 282 794 0 18,5 117 236 0 2 714 3 890 606 440 751 400 030 2014 34 468 407 455 1 555 16,3 144 502 0 2 988 4 698 601 596 283 551 957 Unødvendig sendte brev 2015 34 849 252 630 26 767 18,8 205 959 19 489 22621 2 686 5 363 838 571 221 504 845 2 322 2016 34 211 249 356 29 467 18,7 115 352 12 242 29 878 1 339 3 408 801 476 054 406 417 618 2014 2016* 967 230 65,3 *Første påminnelse inkludert HPV Datakilde: SSB, Cytologiregisteret, Histologiregisteret. 1.4. Dekningsgrad Dekningsgrad beregnes ut fra befolkningsgrunnlaget, minus de som har hatt gynekologisk kreft eller har reservert seg mot brev. De fleste av disse har fjernet livmorhalsen av annen årsak. Som nevnt forutsetter det norske Livmorhalsprogrammet i sin oppbygning at kvinnene selv tar kontakt med lege, og at det sendes påminnelser dersom det ikke er registrert ny livmorhalsprøve etter anbefalt tidsperiode. Av den grunn defineres dekningsgraden etter antall kvinner som har tatt minst én prøve i løpet av en periode. Vi rapporterer dekningsgrad over 3,5 år. Vi viser i tillegg dekningsgrad 5 år etter andre påminnelsen og 10 års intervall som en tilnærming for andelen kvinner som deltar i programmet. Ved overgang til HPV-screening vil dekningsgraden for denne gruppen beregnes etter 5,5 år. Beregningene tar utgangspunkt i alle kvinner som er registrert i Folkeregisteret per 31.12. i slutten av perioden, og deretter undersøkes det om disse kvinnene har registrert minst en livmorhalsprøve 3,5 år, 5 eller 10 år tidligere. 3,5 års dekningsgrad beskriver andelen kvinner som har tatt minst én prøve siste 3,5 år. 5 års dekningsgrad beskriver andelen kvinner som har tatt minst én prøve siste 5 år. 10 års dekningsgrad beskriver andelen kvinner som har tatt minst én prøve siste 10 år. 12

1.4.1. Dekningsgrad etter alder, 2007 2016, i prosent Tabell 1.4.1 viser at dekningsgraden over 3,5 år er 69 % (2013 2015). Dekningsgraden over 5 år og 10 år er 74 % og 83 %. 10 års dekningsgrad gir også en indikasjon av hvor mange som faller helt utenfor programmet. Det er 17 % som ikke har tatt prøve siste 10 år i aldersgruppen 25 69 år. Det har vært en økning i dekningsgraden de siste årene, særlig hos kvinner i alderen 25 34. I aldergruppen 25 29 har den økt fra 53 % i 2013 til 62 % i 2016, men dekningsgraden ligger fremdeles langt under anbefalte 80 %. Tabell 1.4.1: Dekningsgrad etter alder, 2007 2016 Aldersgruppe 3,5 år 5 år 10 år 2013 2016 2012 2016 2007 2016 25 69 68,6 74,4 82,9 25 34 64,9 69,3 74,1 35 69 69,8 76,0 85,8 0 15 -- -- -- 16 19 1,4 1,4 1,4 20 24 16,8 18,1 19,1 25 29 61,5 64,4 67,6 30 34 68,5 74,4 81,0 35 39 70,4 77,1 85,8 40 44 71,9 78,8 88,2 45 49 71,7 78,5 88,3 50 54 70,7 77,1 87,3 55 59 68,9 74,7 85,1 60 64 67,5 72,9 82,8 65 69 65,4 70,8 80,7 70 74 40,8 54,1 76,6 75 79 18,8 25,7 59,5 80 84 9,5 13,8 32,6 85+ 3,4 5,4 15,4 Datakilde: Cytologiregisteret. 1.4.2. Dekningsgrad etter aldersgrupper og fylke - 3,5 år i 2016 og i perioden 2012 2016 Figur 1.4.2 viser 3,5 år dekningsgrad for 2016 etter fylker og aldersgrupper ((A) 25 34 år, (B) 35 69 år, og (C) 25 69 år). Den svarte streken viser landsgjennomsnittet (henholdsvis 65, 70 og 69 %), mens den røde streken viser målet på 80 % dekningsgrad. Sogn og Fjordane og Finnmark har en meget lav dekningsgrad i aldersgruppen 25 34 år (begge 60 %), mens Oppland har den høyeste dekningsgraden i denne gruppen med 68 %. I gruppen 34 69 år har Rogaland høyest (73 %), mens Finnmark har lavest (65 %) dekningsgrad. Etter at disse figurene ble presentert i 2015 er det satt inn særlig tiltak mot Sogn og Fjordane og Finnmark, med Facebook-annonser og presseoppslag rettet mot disse fylkene. Dekningsgraden i fylkene har økt med henholdsvis 2 og 3 % fra 2015 til 2016 i aldersgruppen 25 34, men økningen i hele landet er på 4 %, så fylkene ligger fortsatt bak resten av Norge. 13

Figur 1.4.2 Dekningsgrad etter fylke A B C Rød strek er minimumsmål (80 %) for dekningsgraden Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPVregisteret. 14

Tabell 1.4.2 Dekningsgrad etter fylke 25 34 35 69 25 69 2012 2013 2014 2015 2016 2012 2013 2014 2015 2016 2012 2013 2014 2015 2016 Østfold 60,8 60,4 60,4 61,9 64,1 68,4 68,0 67,7 68,6 68,6 66,8 66,4 66,2 67,2 67,7 Akershus 59,7 59,6 60,4 62,5 64,4 71,1 70,7 70,9 71,3 71,9 68,5 68,3 68,7 69,4 70,3 Oslo 54,8 56,3 58,5 61,8 65,9 65,7 65,5 65,9 66,6 67,7 61,9 62,3 63,3 64,9 67,1 Hedmark 58,2 59,2 60,3 62,0 64,4 66,8 66,1 66,3 67,1 67,9 65,2 64,8 65,2 66,2 67,3 Oppland 61,3 61,4 62,6 65,0 67,8 68,4 68,0 68,3 69,0 70,8 67,1 66,7 67,2 68,2 69,6 Buskerud 59,8 60,3 61,0 62,5 65,4 68,5 68,2 67,8 68,2 69,5 66,6 66,4 66,3 66,9 68,6 Vestfold 60,8 61,1 62,6 64,1 65,1 67,7 66,9 67,1 68,0 69,0 66,2 65,7 66,2 67,2 68,2 Telemark 62,1 62,1 62,7 63,8 66,0 69,0 68,1 67,9 68,1 68,7 67,7 67,0 66,9 67,2 68,2 Aust-Agder 59,9 60,4 61,6 64,5 67,4 68,5 68,4 68,6 69,9 71,1 66,7 66,7 67,1 68,7 70,3 Vest-Agder 60,5 60,3 61,3 63,7 67,0 71,8 71,2 71,3 71,8 72,5 69,1 68,6 68,9 69,9 71,2 Rogaland 59,3 60,0 61,7 63,1 67,2 71,6 71,1 70,8 71,6 72,8 68,2 68,1 68,4 69,3 71,3 Hordaland 56,2 57,1 58,7 61,2 65,4 68,5 68,6 68,4 67,3 70,7 65,3 65,6 65,9 65,9 69,3 Sogn og Fjordane 55,6 56,2 56,6 57,2 60,0 66,7 66,5 65,9 66,2 66,9 64,4 64,4 64,0 64,2 65,5 Møre og Romsdal 57,1 57,3 58,1 60,9 63,5 67,7 66,8 66,6 68,6 68,0 65,4 64,7 64,8 66,8 67,0 Sør-Trøndelag 58,4 58,8 59,6 63,3 66,4 68,0 67,5 67,6 67,7 70,2 65,6 65,3 65,5 66,8 69,2 Nord-Trøndelag 59,3 59,5 61,6 64,2 65,3 67,1 66,4 66,4 71,9 68,9 65,6 65,0 65,5 69,9 68,2 Nordland 59,5 58,7 59,7 62,0 65,6 69,6 68,7 68,7 69,8 71,5 67,6 66,7 66,8 67,8 70,2 Troms 56,6 57,4 58,8 63,4 64,0 67,9 67,4 67,4 69,6 69,9 65,3 65,1 65,4 68,0 68,5 Finnmark 52,7 52,9 53,6 55,1 60,3 62,2 62,4 62,6 63,2 64,9 60,2 60,4 60,6 61,4 63,8 Hele landet 58,1 58,6 59,9 62,5 65,4 68,6 68,1 68,1 69,0 69,9 66,0 65,8 66,1 67,4 68,8 Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPVregisteret. Rød farge: fylke med høyest dekningsgrad Blå farge: fylke med lavest dekningsgrad Tabellen viser at Finnmark har lavest dekningsgrad i alle aldergrupper og år, bortsett fra i gruppen 25 34 i 2016. Høyest har Telemark og Vest-Agder i de tidlige årene. Oppland har høyest i 2015 og 2016 i alderen 25 34, mens HPV-prøvefylkene har høyeste i dekningsgrad i 2015 og 2016. 15

1.5. Oppmøte etter påminnelser Årsrapport 2016. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 1.5.1. Oppmøte etter første påminnelse, 2015 Tabell 1.5.1 viser antall kvinner med første påminnelse i 2015 og andelen i prosent som har møtt til enten cytologiprøve, HPV-test eller histologi innen ett år. Alder er angitt som alder ved år for påminnelse (per 31.12). Første påminnelse ble i 2015 sendt til kvinner i screeningalder som ikke var registrert med livmorhalsprøve i løpet av det anbefalte intervallet på tre år. Tabellen viser at etter første påminnelse, som ble sendt ca. 34 måneder etter siste registrerte livmorhalsrøve, møtte 35 % til en eller annen form for test (cytologi, HPV-test eller histologisk prøve) 1 6 måneder etter at brevet ble sendt, og 46 % har tatt prøver innen ett år. Mønsteret for oppmøte varierer med alder, lavest i gruppen 25 29 (37 %) og høyest i gruppen 60 64 (51 %). Tabell 1.5.1: Antall kvinner som har mottatt første påminnelse i 2015 og prosent-andel som har møtt til cytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 og 12 måneder 2015 Aldersgruppe Antall (#) 1 6 måneder (%) 1 12 måneder (%) Samlet 279 396 34,7 45,8 25 69 279 396 34,7 45,8 0 14 0 - - 15 19 0 - - 20 24 0 - - 25 29 43 757 24,2 36,6 30 34 30 177 29,3 41,6 35 39 30 980 32,1 44,0 40 44 33 335 34,4 46,3 45 49 32 860 36,8 47,7 50 54 29 573 38,8 49,5 55 59 28 330 40,6 50,4 60 64 25 820 42,0 51,3 65 69 24 564 41,8 50,1 70 74 0 - - 75 79 0 - - 80 84 0 - - 85+ 0 - - Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret. Oppmøtet har de siste årene ligget i underkant av 50 % innen 12 måneder. Figur 1.5.1: Oppmøte etter første påminnelse i 2005 2015 Figur 1.5.1 viser oppmøte 25 69 år fra 2005 til 2015. 12 måneders oppmøte varierer mellom 40 50 %. 16

1.5.2. Oppmøte etter andre påminnelse, 2015 Tabell 1.5.2 viser antall kvinner som har mottatt andre påminnelse i 2015 og prosent-andel møtt til cytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 og 12 måneder. Alder er angitt som alder ved år for påminnelse (per 31.12). I 2015 møtte 20 % av kvinnene til en eller annen form for test (livmorhalscytologi, HPV-test eller histologisk prøve) 1 6 måneder etter at andre påminnelse ble sendt, og 27 % hadde registrert prøve innen ett år. Om lag halvparten av dem som fikk første påminnelse, mottar også en andre påminnelse. Utsendelse av andre påminnelse fører til at ytterligere 20 % av kvinnene som har fått første påminnelse, møter. Tabell 1.5.2: Antall kvinner som har mottatt andre påminnelse i 2015 og prosent-andel møtt til cytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 og 12 måneder 2015 Aldersgruppe Antall (%) 1 6 måneder (%) 1 12 måneder (%) Samlet 243 205 19,8 27,8 25 69 243 205 19,8 27,8 0 14 0 - - 15 19 0 - - 20 24 0 - - 25 29 22 208 19,0 29,5 30 34 32 505 20,2 30,1 35 39 28 532 21,4 31,1 40 44 29 868 21,7 31,1 45 49 29 899 21,5 30,1 50 54 27 462 20,3 27,7 55 59 25 525 18,5 25,0 60 64 23 667 18,0 23,3 65 69 23 539 15,9 20,1 70 74 0 - - 75 79 0 - - 80 84 0 - - 85+ 0 - - Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret. Oppmøtet har de siste årene ligget i underkant av 30 % innen 12 måneder. Figur 1.5.2: Oppmøte etter andre påminnelse 2005 2015 Figur 1.5.2 viser oppmøte for andre påminnelse 25 69 år fra 2005 til 2015. 12 måneders oppmøte har variert, men ligger mellom 25 30 % de siste årene. 17

1.6. Oppmøte etter tidligere unormale eller uegnete prøver Kvinner som får et unormalt eller uegnet prøveresultat på den primære screeningtesten sin, skal ta ny prøve, enten HPV-test, cytologisk- eller histologisk prøve. Tabell 1.6.1 oppmøte etter at screeningprøven viste lavgradige cytologiske celleforandringer. Tabellen viser at oppmøte etter primær ASC-US og HPV positive / LSIL med eller uten HPV-test, er 31,5 % i aldersgruppen 25 69 år. Det vil si at de har en oppfølgingsprøve, med livmorhalscytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 måneder i 2015. Etter 12 måneder er andelen 74,8 %. Tabell 1.6.1: Oppmøte etter primær (screening) prøve som trenger cytologi og HPV-test kontroll av ASC-US og LSIL, antall og prosent 2015* Aldersgruppe Antall 1 6 måneder 1 12 måneder Samlet 11 980 30,3 73,4 25 69 9 914 31,6 74,8 0 15 16 19 208 17,3 63,0 20 24 1 685 24,7 67,2 25 29 2 966 28,0 74,5 30 34 1 729 30,7 74,7 35 39 1 300 34,8 75,2 40 44 1 214 36,2 75,6 45 49 1 002 31,1 76,1 50 54 710 29,9 72,1 55 59 440 33,4 74,1 60 64 311 34,7 73,0 65 69 242 40,5 79,3 70 74 98 29,6 74,5 75 79 55 25,5 61,8 80 84 17 23,5 47,1 85+ 3 66,7 66,7 * kun inkludert de som skal ha oppfølging i henhold til algoritmen fra 1. juli 2014. Figur 1.6.1: Oppmøte etter ASC-US eller LSIL og HPV-positive Figuren viser oppmøte etter ASC-US og LSIL fra 2005 til 2015. Det er en nedgang i 2014 som sannsynligvis skyldes at HPVtesten i juli 2014 ble utført på primærscreening-prøven (reflekstest) i stedet for utsatt triage. Hvis HPV-testen er normal skal kvinnen først komme tilbake til ny prøve om tre år. Fra 2015 er HPVtestresultatet tatt med for å beskrive oppmøtet, og vi ser en betydelige økning fra 2014, men også økning fra 2013. 18

1.6.2. Oppmøte til ny prøve etter uegnet resultat Tabell 1.6.2 viser at 59 % av prøvene i aldersgruppen 25 69 år som hadde cytologisk diagnose uegnet/uegnet HPV-test, har latt seg teste med livmorhalscytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 måneder i 2015. Etter 12 måneder er andelen 73 %. I 2015 ble anbefalt tid til ny prøve endret fra 6 måneder til 1 3 måneder, dette fører også til at Kreftregisteret sender brev til kvinnene dersom det ikke foreligger anbefalt oppfølgingsprøve 9 måneder etter datoen primærcytologi ble besvart fra laboratoriet. Dette ble endret fra 12 måneder i 2015 og kan derfor ha ført til en økning fra 69 til 72 % etter 12 måneder, sammenlignet med 2014. Tabell 1.6.2. Oppmøte etter Uegnet primær cytologi 2015, antall og prosent 2015 Aldersgruppe Antall 1 6 måneder 1 12 måneder Samlet 15 997 57,7 71,7 25 69 14 801 58,7 72,6 0 14 15 19 72 29,2 41,7 20 24 671 44,0 61,7 25 29 2 439 54,4 70,5 30 34 2 218 51,9 67,4 35 39 1 992 55,1 70,5 40 44 2 133 58,3 72,8 45 49 1 863 60,9 74,4 50 54 1 382 63,7 76,4 55 59 1 078 66,3 77,6 60 64 892 64,8 74,3 65 69 804 69,4 79,4 70 74 289 57,4 68,5 75 79 93 43,0 57,0 80 84 45 31,1 51,1 85+ 26 34,6 34,6 Datakilde: Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret Figur 1.6.2. Oppmøte etter Uegnet primær cytologi: Figuren viser oppmøte etter uegnet prøve fra 2005 til 2015. Det er en ytterligere økning i oppmøte fra 2014 til 2015, særlig innen 6 måneder, og dette skyldes trolig at retningslinjene ble endret til ny prøve om 3 måneder i stedet for 6 måneder i 2015. 19

1.6.3. Oppmøte histologi kontroll. Tabell 1.6.3 viser at oppmøte for prøvetaking (histologi eller cytologiprøve) etter indekscytologi som viste AGUS, ACIS, HSIL, ASC-H og kreft innen 6 måneder, er 90 % i 2015 i aldersgruppen 25 69 år. Innen 12 måneder er andelen 96 %. Årsaken til oppgangen kan være at vi i 2015 har definert primær prøve på en annen måte, blant annet fjernet prøver som er tatt inntil 5 år etter konisering, se metode. Tabell 1.6.3 Oppmøte etter ASC-H+ 2015, antall og prosent 2015 Aldersgruppe Antall 1 6 måneder 1 12 måneder Samlet 5 181 88,9 95,2 25 69 4 698 89,7 95,8 0 15 16 19 10 70,0 80,0 20 24 357 89,1 96,9 25 29 1 261 91,6 97,9 30 34 932 92,9 97,4 35 39 656 89,6 95,7 40 44 610 88,4 95,9 45 49 452 87,2 93,4 50 54 291 89,3 95,9 55 59 201 82,1 89,6 60 64 167 81,4 88,6 65 69 128 85,9 89,8 70 74 54 72,2 77,8 75 79 27 63,0 77,8 80 84 15 53,3 53,3 85+ 20 30,0 35,0 Datakilde: Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret. Figur 1.6.1.3 oppmøte etter ASC-H+ fra 2005 til 2015 Kreftregisteret sender brev til laboratoriene og eventuelt deretter til lege (vanligvis etter en måned) som har tatt prøven dersom det ikke foreligger anbefalt oppfølgingsprøve 6 måneder etter datoen indekscytologi ble besvart, se tabell 1.3. og 1.7.3. Hvis vi ikke mottar kontrollprøve, eller lege gir en årsak til at prøven ikke blir tatt, sender vi brev til kvinnen. 20

1.7. Oppmøte etter purrebrev etter unormal/uegnet screeningprøve Kvinner som ikke har møtt innen 12 måneder etter screeningprøve som trenger oppfølging, får tilsendt brev. Tidspunktet i alle tabellene er det året brevet ble sendt, for eksempel, om kvinnen hadde unormal eller uegnet screeningprøve i 2014, og har ikke møtt innen 12 måneder til oppfølgingsprøve som anbefalt, så sender Livmorhalsprogrammet et purrebrev i 2015. Vi venter så ytterligere 6 og 12 måneder for å se om det er kommet inn en prøve. 67 % i aldersgruppen 25 69 har møtt innen 12 måneder og har de siste årene ligget på samme nivå. Tabell 1.7.1: Oppmøte etter brev om manglede sekundærscreeningprøve, antall og prosent Oppmøte etter brev etter ASC-US/LSIL cytologisk prøve 2015 Aldersgruppe Antall 1 6 måneder 1 12 måneder Samlet 2 686 58,5 67,7 25 69 2 187 58,6 67,3 0 15 0 - - 16 19 26 38,5 61,5 20 24 412 59,9 71,6 25 29 620 61,1 69,5 30 34 386 57,2 68,1 35 39 279 58,4 67,0 40 44 304 59,9 66,8 45 49 237 53,2 62,4 50 54 162 56,2 64,8 55 59 92 67,4 77,2 60 64 58 58,6 63,8 65 69 49 49,0 57,1 70 74 29 62,1 62,1 75 79 13 46,2 61,5 80 84 10 50,5 50,0 85+ 9 44,4 55,6 Figur 1.7.1: Oppmøte etter brev om manglede sekundærscreeningprøve 2005 2015 Oppmøte etter purrebrev etter unormal screeningprøve over tid, viser en tendens til dårligere oppmøte de siste årene. 21

1.7.2 Oppmøte etter brev om manglede kontrollprøve etter uegnet resultat Tabell 1.7.2: Oppmøte etter brev om manglede kontrollprøve etter uegnet resultat, antall og prosent Oppmøte etter brev etter Uegnet cytologisk prøve 2015 Aldersgruppe Antall 1 6 måneder. 1 12 måneder. Samlet 4 884 45,7 56,5 25 69 4 435 46,6 57,9 0 14 0 15 19 30 23,3 26,7 20 24 267 34,8 44,6 25 29 813 43,8 57,1 30 34 872 42,7 57,2 35 39 713 45,7 56,1 40 44 709 45,4 55,8 45 49 623 45,7 58,3 50 54 372 51,6 57,8 55 59 270 54,1 62,6 60 64 237 51,9 60,3 65 69 209 55,5 61,7 70 74 104 49,0 52,9 75 79 54 37,0 38,9 80 84 31 41,9 41,9 85+ 20 25,0 25,0 Figur 1.7.2: Oppmøte etter brev om manglede kontrollprøve etter uegnet resultat, 2005 2015 Oppmøte etter purrebrev etter uegnet screeningprøve over tid, viser en tendens til dårligere oppmøte de siste årene. 22

1.7.3 Manglende oppfølging av alvorlig cytologisk diagnose Livmorhalsprogrammet sender brev til laboratorier når oppfølging etter alvorlig cytologisk diagnose mangler. Brev sendes til laboratoriet etter 6 måneder, deretter eventuelt til lege, og eventuelt til kvinnen om det fremdeles ikke er tatt prøve 6 måneder etter at brevet er sendt til legen. 60 % hadde tatt histologi etter purring av laboratoriet og eventuelt lege og kvinne. I 87 (11 %) tilfeller er det ikke tatt prøve og vi har ikke mottatt tilbakemelding fra lege. 27 % har bare tatt cytologi som oppfølging og i 1,0 % av tilfellene har legen forsøkt å innkalle kvinnen, men hun har ikke møtt, enten fordi hun ikke ønsker det, eller fordi innkallingen ikke er kommet fram. Tabell 1.7.3: Resultater av brev til laboratorier/behandlende lege sendt i 2016 Oppfølging av brev om prøve som trenger histologi LAB Lege Kvinne Total Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent OK 282 82,9 170 43,3 29 42,6 481 60,0 Forsøkt innkalt, ikke prøve enda Glipp i innkallingen, ikke prøve enda 0 0,0 8 2,0 0 0 8 1,1 0 0,0 5 1,3 0 0 5 0,6 Kun cytologi tatt 58 17,1 143 36,4 15 22,1 216 27,0 Ønsker ikke behandling 0 0,0 4 1,8 0 0,0 0,5 Ikke tatt prøve 0 0,0 63 16,0 24 24 87 10,9 Totalt 340 100,0 393 100,0 65 100,0 801 100,0 Datakilde: Histologiregisteret, Cytologiregisteret. 1.8. Forbruk av tester Figur 1.8 viser andel kvinner 25 69 år som tar 1, 2, 3 og 4 prøver eller flere i en screeningperiode. Andelen med kun 1 prøve er steget fra 65 % i 1995 1997 til 81 % i 2014 2016. Andelen kvinner som har 2, 3 eller 4 prøver eller mer har sunket henholdsvis 8, 5 og 3 % Figur 1.8: Forbruk av screeningprøver 23

1.8.1. Antall screening prøver per kvinne, 2014 2016. Tabell 1.8.1 viser antall prøver som hver kvinne har tatt, både absolutt antall og prosentfordeling av alle kvinner og av alle kvinner som har registrert prøve. Antall kvinner uten prøve er beregnet som differansen mellom gjennomsnittsbefolkningen i perioden og antall kvinner som har en registrert screeningprøve. En screeningprøve er definert som at det ikke er positive prøver inntil 2 år tidligere. I denne rapporten er dessuten prøver registret inntil 5 år etter konisering ekskludert fra screeningprøver. I perioden var det 1,5 millioner kvinner i screeningalder. 284 229 tok ingen prøve, 1 196 777 tok en eller flere prøver. Tallene kan ikke sammenlignes med tidligere perioder siden definisjonen er endret. I kolonnene i midten er antall prøver beregnet i forhold til totalt antall kvinner, og i kolonnene til høyre er antall prøver per kvinne beregnet i forhold til antall kvinner med en eller flere prøver. Tabell 1.8.1: Antall prøver som hver kvinne har tatt, både absolutt antall kvinner og prosentfordeling av alle kvinner og av alle kvinner som har registrert prøve. Resultatene er delt i aldersgrupper, 16 24 år, 25 69 år og 70+ Antall kvinner Prosent av alle kvinner Prosent av kvinner som har prøve 16 24 70+ 25 69 I alt 16 24 70+ 25 69 I alt 16 24 70+ 25 69 I alt Ingen prøve 247 835 273 899 284 229 805 963 84,5 84,0 19,2 38,4 1 prøve 45 517 52 133 1 196 777 1 294 427 15,5 16,0 80,8 61,6 86,9 79,8 80,5 80,7 2 prøver 5 900 10 995 242 073 258 968 2,0 3,4 16,3 12,3 11,3 16,8 16,3 16,1 3 prøver 816 1 959 40 972 43 747 0,3 0,6 2,8 2,1 1,6 3,0 2,8 2,7 4 prøver 123 187 5 644 5 954 0,0 0,1 0,4 0,3 0,2 0,3 0,4 0,4 5 prøver 17 33 963 1 013 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 6 prøver 3 7 229 239 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7 prøver 1 0 74 75 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8 prøver 0 0 28 28 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9 prøver 0 0 9 9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10 prøver 0 0 2 2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall kvinner 293 352 326 032 1 481 006 2 100 390 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Datakilde: Folkeregisteret og Cytologiregisteret. 24

1.8.2. HPV-tester antall, alder og andel positive tester 2010 2016 Det er nå 14 laboratorier som utfører HPV-tester. I 2016 varierte antallet tester per laboratorium mellom 518 og 19 510. Se tabell 4.3.1 under 4.3 for resultater per laboratorium. Det er omtrent en dobling i antall HPV-tester fra 2013 til 2014 (Tabell 1.8.2.1). Dette skyldes dels at man fra 1. juli 2014 gikk over til reflekstesting med HPV etter ASC-US og LSIL i stedet for utsatt triage med HPV, og dels at det tidligere har vært et underbruk av HPV-tester under den tidligere algoritmen. I 2015 gikk man over til HPV som primærtest for halvparten av kvinnene i aldersgruppen 34 69 år i fire fylker (Det tilsva rer 34 758 kvinner). Dette er årsaken til den betydelige økningen i antall prøver i 2015 og 2016. Kvinner under 25 år skulle i utgangspunktet ikke tatt HPV-test. Antall i denne aldersgruppen som har tatt test i denne perioden har falt fra 846 i 2006 til 162 i 2013, men økte til 645 i 2014 og økte ytterligere til 1027 i 2015 og 1835 i 2016, og utgjør nå henholdsvis 1,2-2,5-1,6 og 2,1 prosent av alle HPV-testene (Tabell 1.8.2.2). Omlag 1 % av prøvene er hos kvinner over 70 år. De har en positivitetsrate på 25 %, som ikke kan sammenlignes med aldergruppen 25 69 år siden det er også er inkludert kvinner med primær HPV-test. Tabell 1.8.2.1: Antall prøver analysert ved bruk av ulike HPV-test plattformer År DigeneHybrid Capture II (HCII) PreTect HPV- Proofer Amplicor HPV- test Cobas4800 HPV Abbott RealTime High Risk HPV Andre tester 2010 4 070 2 669 2 573 1 0 481 9 792 2011 4 431 3 384 1 182 665 0 1 9 963 2012 5 539 877 565 4 435 0 0 11 417 2013 6 572 115 0 6 640 185 0 13 523 2014 6 215 2 0 19 096 795 0 26 108 2015 291 7 0 60 577 3 514 0 64 389 2016 0 4 0 79 696 7 685 3 87 388 Total Tabell 1.8.2.2 Fordeling av prosentandel HPV-tester etter alder ÅR 16 24 70+ 25 69 Antall 2010 1,9 0,6 97,5 9 792 2011 1,7 0,5 97,8 9 963 2012 1,9 0,7 97,5 11 417 2013 1,2 0,7 98,1 13 523 2014 2,5 1,1 96,4 26 108 2015 1,6 0,8 97,6 64 389 2016 2,1 1,1 97,0 87 388 25

Figur 1.8.2.2: Andel positive HPV-tester etter aldersgrupper i 2016 HPV-test i triage skal i henhold til algoritmen benyttes ved ASC-US og LSIL, dette gjelder i 27 og 7 %. HPV primær skal ha cytologi ved positivt HPV-resultat. 23 % av de med negativ HPV-test har normal cytologi. En del av disse skulle nok ifølge algoritmen ikke hatt HPV-test. Dette varierer meget mellom laboratoriene fra 27 til 86 %, noe som gir grunn til bekymring. Se 4.3.4 for fordeling. 1.8.2.3 Cytologi resultat ved samtidig HPV-test i 2016 Hovedmorfologi Negativ Positiv Uegnet* Totalt Andel cytologi Normal 10 815 3 758 29 14 602 22,8 Uegnet 1 302 326 3 1631 2,5 ASC-US 7 229 6 005 15 13 249 20,7 LSIL 239 1 187 0 1 426 2,2 ASC-H 994 3 919 5 4 918 7,7 HSIL 105 879 1 985 1,5 AGUS/ACIS 72 123 1 196 0,3 Kreft/ metastase 7 12 0 19 0,0 Ikke cytologi* 26 579 1292 53 27 924 43,6 Total 47 087 16 832 101 63 996 100,0 Datakilde: Cytologi og HPV-testregisteret. * Metastaser, corpus og endometroid adenocarinom på celleprøven. Antall tester er lavere enn totaltallet og skyldes at her er det bare tatt med de kvinnene som har fødselsnummer. 26

2. Effektivitet -testvaliditet 2.1. Samsvar mellom morfologisk diagnose ved screening celleprøve og alvorligste histologiske diagnose innen 12 måneder etter celleprøven. Cytologi og/eller HPV i 2015 Screeningprøve er tatt i 2015 og alvorligste påfølgende inntil 12 måneder etter screeningprøven. Hvis en kvinne har flere livmorhalsprøver uten påfølgende histologi, er alle screeningprøver tatt med i tabellen under kolonnen totalt antall cyt.. De røde tallene i tabellen viser andel CIN3, alle cytologi og eller HPV resultater. Prøver med HPV-negativ resultat og prøver med normal cytologi har histologisk prøve innen 12 måneder, med henholdsvis 1,4 og 1,7 %. CIN3: 0,3 og 1,2 %. Krefttilfeller: 0,3 og 0,5 % Ved sammenligning av ASC-US og LSIL er CIN3 forholdsvis lik uavhengig om de er HPV positive eller ikke. Høyeste andel CIN3 finner vi ved HSIL med 74,7 %. 27

Tabell 2.1 Samsvar mellom morfologisk diagnose ved screening celleprøve og alvorligste histologiske diagnose innen 12 måneder etter celleprøven Totalt Cytologi Totalt antall cyt Antall med hist prosent med hist Normal Uegnet Benign Sann.mali CIN1 CIN2 CIN3 Irr.syl.epitel/ACIS SCC ACC Metastase/andre krefttyper HPV_negativ 25 193 351 1,4 Antall 89 10 246 1 2 0 1 0 0 1 1 Histologi % 25,4 2,8 70,1 0,3 0,6 0,0 0,3 0,0 0,0 0,3 0,3 HPV_positiv 19 7 36,8 Antall 3 0 0 0 1 1 2 0 0 0 0 % 42,9 0,0 0,0 0,0 14,3 14,3 28,6 0,0 0,0 0,0 0,0 HPV_uegnet 42 2 4,8 Antall 0 0 2 0 0 0 0 0 0 0 0 % 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Normal/benign 349 794 5884 1,7 Antall 1952 207 3464 13 92 22 69 20 8 21 16 Normal/benign HPV positiv Normal/benign HPV negativ Normal/benign HPV uegnet % 33,2 3,5 58,9 0,2 1,6 0,4 1,2 0,3 0,1 0,4 0,3 1 532 338 22,1 Antall 101 1 66 3 88 26 42 6 2 3 0 % 29,9 0,3 19,5 0,9 26,0 7,7 12,4 1,8 0,6 0,9 0,0 5 020 113 2,3 Antall 34 7 58 0 8 4 2 0 0 0 0 % 30,1 6,2 51,3 0,0 7,1 3,5 1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 5 0 0,0 Antall 34 7 58 0 8 4 2 0 0 0 0 % Uegnet 15 063 518 3,4 Antall 120 12 306 1 29 11 31 3 2 2 1 % 23,2 2,3 59,1 0,2 5,6 2,1 6,0 0,6 0,4 0,4 0,2 Uegnet og HPV positiv 161 69 42,9 Antall 10 0 11 1 20 13 12 2 0 0 0 % 14,5 0,0 15,9 1,4 29,0 18,8 17,4 2,9 0,0 0,0 0,0 Uegnet og HPV negativ 773 24 3,1 Antall 8 1 15 0 0 0 0 0 0 0 0 % 33,3 4,2 62,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ASC-US 4 784 899 18,8 Antall 203 5 148 5 174 50 281 23 8 2 0 % 22,6 0,6 16,5 0,6 19,4 5,6 31,3 2,6 0,9 0,2 0,0 ASC-US og HPV positiv 3 168 1609 50,8 Antall 350 11 244 21 411 123 401 38 10 0 0 % 21,8 0,7 15,2 1,3 25,5 7,6 24,9 2,4 0,6 0,0 0,0 ASC-US og HPV negativ 5 300 173 3,3 Antall 56 1 87 4 15 4 4 1 0 0 1 % 32,4 0,6 50,3 2,3 8,7 2,3 2,3 0,6 0,0 0,0 0,6 ASC-US og HPV uegnet 5 0 0,0 Antall 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 % LSIL 1 411 357 25,3 Antall 70 0 48 3 108 31 91 6 0 0 0 % 19,6 0,0 13,4 0,8 30,3 8,7 25,5 1,7 0,0 0,0 0,0 LSIL og HPV positiv 2 024 1066 52,7 Antall 212 2 76 6 370 123 254 21 0 1 1 % 19,9 0,2 7,1 0,6 34,7 11,5 23,8 2,0 0,0 0,1 0,1 LSIL og HPV negativ 593 49 8,3 Antall 13 1 15 0 18 1 1 0 0 0 0 % 26,5 2,0 30,6 0,0 36,7 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 LSIL og HPV uegnet 3 1 33,3 Antall 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 0,0 0,0 ASC-H 1 617 1437 88,9 Antall 208 2 181 20 158 121 691 36 13 5 2 % 14,5 0,1 12,6 1,4 11,0 8,4 48,1 2,5 0,9 0,3 0,1 ASC-H og HPV-pos 533 463 86,9 Antall 45 0 36 2 82 66 212 15 4 1 0 % 9,7 0,0 7,8 0,4 17,7 14,3 45,8 3,2 0,9 0,2 0,0 ASC-H og HPV-neg 68 62 91,2 Antall 23 1 15 1 13 2 5 1 0 1 0 % 37,1 1,6 24,2 1,6 21,0 3,2 8,1 1,6 0,0 1,6 0,0 AGUS/ACIS 509 431 84,7 Antall 151 4 122 4 30 13 45 49 3 3 7 % 35,0 0,9 28,3 0,9 7,0 3,0 10,4 11,4 0,7 0,7 1,6 AGUS/ACIS og HPV-pos 65 59 90,8 Antall 10 0 8 0 7 6 12 15 0 1 0 % 16,9 0,0 13,6 0,0 11,9 10,2 20,3 25,4 0,0 1,7 0,0 AGUS/ACIS og HPV-neg 37 29 78,4 Antall 12 0 6 0 9 1 0 1 0 0 0 % 41,4 0,0 20,7 0,0 31,0 3,4 0,0 3,4 0,0 0,0 0,0 HSIL 1 988 1862 93,7 Antall 81 2 48 10 78 123 1391 65 50 9 5 % 4,4 0,1 2,6 0,5 4,2 6,6 74,7 3,5 2,7 0,5 0,3 HSIL og HPV-pos 309 283 91,6 Antall 14 0 12 4 17 40 180 6 8 2 0 % 4,9 0,0 4,2 1,4 6,0 14,1 63,6 2,1 2,8 0,7 0,0 HSIL og HPV-neg 9 9 100,0 Antall 1 0 1 0 0 3 4 0 0 0 0 % 11,1 0,0 11,1 0,0 0,0 33,3 44,4 0,0 0,0 0,0 0,0 SCC/ACC 32 21 65,6 Antall 1 0 1 0 0 0 9 2 3 2 3 % 4,8 0,0 4,8 0,0 0,0 0,0 42,9 9,5 14,3 9,5 14,3 SCC/ACC og HPV-pos 7 6 85,7 Antall 0 0 0 0 0 0 0 1 5 0 0 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,7 83,3 0,0 0,0 SCC/ACC og HPV-neg 2 2 100,0 Antall 0 0 1 0 0 0 0 1 0 0 0 Metastase/andre krefttyper % 0,0 0,0 50,0 0,0 0,0 0,0 0,0 50,0 0,0 0,0 0,0 16 7 43,8 Antall 1 0 1 0 0 0 0 0 2 2 1 % 14,3 0,0 14,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 28,6 28,6 14,3 Total 420 082 16131 3,8 Antall 3768 267 5218 99 1730 784 3741 312 118 56 38 Datakilde: Cytologi- og histologiregisteret.

2.2. Samsvar mellom histologiske diagnoser ved utredning og behandling i 2016 Tabell 2.2 viser resultater for histologiske preparater etter behandling sammenlignet med resultater fra histologiske prøver ved forutgående utredning. Totalt antall behandlinger som gir histologisk preparat, vises i kolonnen helt til høyre merket Totalt antall behandlinger. Totalt antall utredninger som gir histologisk preparat og som fører til en eller annen form for behandling er gitt i raden merket Totalt antall utredninger under hver alderskategori. I beregningene inngår den alvorligste morfologidiagnosen for histologisk preparat ved utredning som er registrert i CIN-registerert. Det er denne som sammenlignes med histologisk preparat fra behandlingen der dette forekommer. Tabellen viser samsvar mellom histologisk diagnose ved utredning og behandling etter stigende aldersgrupper. For CIN3 var resultatene henholdsvis 78, 80 og 69 %. Det var ikke samsvar, dvs. biopsi viste CIN3 og behandlingen var normal, i henholdsvis 3, 5 og 23 %. I screeninggruppen viste det seg at 78 biopsier diagnostisert med CIN2 og 141 med CIN3 etter utredning, ble diagnostisert med normal histologi i behandlingspreparatet (henholdsvis 8 og 5 %). Omvendt viste det seg i samme gruppe at av biopsier tatt under utredning som hadde normal histologi og som uvisst av hvilken årsak likevel ble behandlet fikk 13 diagnosen CIN2 og 39 diagnosen CIN3 på behandlingspreparatet (10 og 25 % av de med normal biopsi). 29

Tabell 2.2: Samsvar mellom histologiske diagnoser ved utredning og behandling. Enheten i tabellen er kvinner Histologi utredning Normal Benign Sann. malign 16 24 Histologi behandling CIN1 CIN2 CIN3 SCC Irr.syl.epitel/ ACIS ACC Ukjent/ uegnet/ ikke utført Totalt antall behandlinger Normal 1 0 0 0 0 0 0 1 Benign 2 0 0 0 0 0 0 2 CIN1 1 0 1 0 1 0 6 9 CIN2 3 1 8 29 27 1 4 73 CIN3 5 0 8 14 116 4 1 148 SCC 1 0 0 0 1 6 0 8 Irr.syl.epitel/ACIS 0 0 0 0 1 0 0 1 Ikke tatt 13 1 17 43 146 11 11 242 Total utredninger 25 69 29 5 1 13 13 33 0 0 0 0 121 Normal/Benign 5 8 0 7 0 6 0 0 0 0 36 Sann.maling 10 5 0 13 8 37 0 4 0 4 78 CIN1 11 7 2 38 24 29 0 0 0 0 169 CIN2 78 17 2 96 357 403 1 6 1 7 966 CIN3 141 33 8 60 163 2 088 78 42 3 45 2624 SCC 0 0 0 0 0 1 7 0 0 0 8 Irr.syl.epitel/ACIS 9 3 2 4 6 20 0 78 9 87 133 ACC 0 0 0 0 0 2 0 2 3 5 7 Ukjent/uegnet 7 1 0 5 3 17 1 2 0 2 36 Ikke tatt 39 18 0 29 27 70 1 10 0 10 194 Total utredninger 329 97 15 265 601 2706 88 144 16 160 4372 70+ Normal 1 0 0 0 1 0 2 Benign 0 1 0 0 0 0 1 Sann.malign 0 0 0 1 0 0 1 CIN1 0 0 0 0 1 1 2 CIN2 0 0 0 0 3 0 3 CIN3 3 0 0 1 9 0 13 Uegent/ukjent 0 0 1 0 1 0 2 Ikke tatt 2 0 1 0 4 0 7 Total 6 1 2 2 19 1 31 Datakilde: CIN-registeret. Årsrapport 2016. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 30

2.3. Relasjon mellom tidligere livmorhalsprøve og livmorhalskreft Figur 2.3 viser andelen kvinner med livmorhalskreft der det er registrert livmorhalsprøve i tidsrommet 10, og 3,5 år og inntil 6 måneder før diagnosetidspunktet. Livmorhalsprøver tatt i perioden 0 6 måneder før diagnose, er definert som diagnostisk prøve. I screeningalder hadde 48 % tatt livmorhalsprøve inntil 3,5 år før kreftdiagnose. Videre hadde 76 % tatt prøve 10 år før diagnose. For kvinner i screeningalder varierer andelen som ikke hadde tatt prøve med alder, og er lavest hos kvinnene i aldersgruppen 55 69 år der bare 35,5 % hadde registrert en prøve i perioden 3,5 år før kreftdiagnosen. Figur 2.3. Andel av livmorhalskreft diagnostisert i 2016 med livmorhalsprøver tatt 3,5 og 10 år før diagnose Kolonnene merket alle aldre inkluderer også kvinner under 25 år Datakilde: Insidensdatabasen og Cytologiregisteret 31

Tabell 2.3.2 viser andel tilfeller med livmorhalskreft der det foreligger livmorhalsprøve 3,5 og 10 år før diagnose, og dernest hvor mange av disse prøvene som var normale. I screeningalder i 2016 var 39 % av prøvene som ble tatt 3,5 år forut for diagnose normale. Det har falt fra henholdsvis 62 og 54 % i 2014 og 2015. For samme aldersgruppe var andelen normale livmorhalsprøver tatt 10 år i forkant av diagnosen 58 %. Tabell 2.3.2: Antall tilfeller av livmorhalskreft i 2016, antall kvinner med prøve og andel normale livmorhalsprøver hos de som har prøve Antall tilfeller av livmorhals kreft i 2016 Antall kvinner Antall kvinner med prøver Antall kvinner Andel med prøver Cytologi tatt 3,5 år før diagnose Antall kvinner med normale prøver Andel* Antall kvinner med prøver Antall kvinner Andel med prøver Cytologi tatt 10 år før diagnose Antall kvinner med normale prøver 25 69 år 288 142 49,3 78 39,4 198 68,8 115 58,1-24 år 13 2 15,4 0 0,0 3 23,1 1 33,3 25 39 år 108 60 55,6 33 38,8 85 78,7 46 54,1 40 54 år 108 53 49,1 29 38,2 76 70,4 39 51,3 55 69 år 72 29 40,3 16 43,2 37 51,4 21 56,8 70+ år 43 7 16,3 4 30,8 13 30,2 8 61,5 Alle aldre 344 151 43,9 82 38,3 214 62,2 106 49,5 Datakilde: Insidensdatabasen og Cytologiregisteret. * Andelen kvinner med normale prøver av kvinner som har tatt prøve. Andel* 2.4. Antall og andel kvinner diagnostisert med CIN2+ av antall screenede, 2016 Tabell 2.4 viser antall og prosent av kvinner med histologisk diagnose CIN2+, CIN3+ og livmorhalskreft per totalt antall screenede (med livmorhalsprøve) i 2016. Alvorligste histologi (dvs. histologi med alvorligst diagnose) per kvinne i perioden er valgt dersom det foreligger flere prøver (biopsier og konisater). Tabell 2.4: Antall og prosentandel kvinner med histologisk diagnose CIN2+, CIN3+ og livmorhalskreft per totalt antall screenede (med livmorhalsprøve) i 2016 16 24 år 70+ år 25 69 år Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent CIN2+ 534 3,34 91 0,50 6067 1,60 CIN3+ 399 2,50 81 0,45 5047 1,33 Kreft 13 0,08 45 0,25 308 0,08 Antall screenede 15 990 18 111 379 462 Datakilde: Cytologiregisteret, CIN-registeret, Histologiregisteret, Insidensdatabasen. 32

3. Diagnostikk og behandling 3.1. Livmorhalsprøve etter morfologi. Kvinner med cytologiprøve etter alvorligste morfologi, 2016 Screeningprøve (cytologiprøve/hpv som primær test) klassifiseres av prøvene før, ingen unormal prøve 2 år før prøven og heller ikke konisert inntil 5 år før prøven). Triageprøve (dvs. forrige prøve innen 2 år) skal etter morfologien følges opp med ny cytologi og eventuelt HPV-test. Fra 2016 har vi kombinert cytologi og HPV-test resultat der dette var mulig. HPV-test som primær screeningprøver er inkludert i tabell 3.1.1. Tabell 3.1.1: Morfologi ved screeningprøver, 2016 Total 16 24 70+ 34 69 HPV primær 25 69 cytologi primær Morfologi/testresultat Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent HPV_neg 29 350 7,1 1 0,0 43 0,2 28 581 86,0 639 0,2 HPV_pos 79 0,0 3 0,0 4 0,0 28 0,1 44 0,0 HPV_uegnet 53 0,0 0 0,0 0 0,0 44 0,1 9 0,0 Uegnet 13 860 3,4 753 4,7 512 2,8 4 0,0 12 580 3,6 Uegnet og HPV-pos 217 0,1 12 0,1 0 0,0 89 0,3 116 0,0 Uegnet og HPV-neg 726 0,2 16 0,1 12 0,1 109 0,3 588 0,2 Uegnet og HPV-uegnet 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 Benign 333 750 80,7 12 332 77,1 16 907 93,4 18 0,1 304 235 87,9 Benign og HPV-pos 2 400 0,6 67 0,4 15 0,1 1 214 3,7 1 100 0,3 Benign og HPV-neg 8 667 2,1 135 0,8 195 1,1 888 2,7 7 442 2,1 Benign og uegnet HPV 21 0,0 0,0 0,0 2 0,0 19 0,0 ASC-US 2 573 0,6 1 251 7,8 109 0,6 0 0,0 1 204 0,3 ASC-US og HPV-pos 4 991 1,2 180 1,1 19 0,1 510 1,5 4 278 1,2 ASC-US og HPV-neg 7 598 1,8 87 0,5 128 0,7 1 088 3,3 6 289 1,8 ASC-US og HPV-uegnet 36 0,0 2 0,0 1 0,0 1 0,0 32 0,0 LSIL 896 0,2 678 4,2 5 0,0 0 0,0 209 0,1 LSIL og HPV-pos 2 705 0,7 139 0,9 12 0,1 282 0,8 2 270 0,7 LSIL og HPV-neg 695 0,2 11 0,1 7 0,0 90 0,3 586 0,2 LSIL og HPV-uegnet 3 0,0 1 0,0 0 0,0 0 0,0 2 0,0 ASC-H 1 410 0,3 141 0,9 38 0,2 1 0,0 1 229 0,4 ASC-H og HPV-pos 816 0,2 52 0,3 11 0,1 114 0,3 638 0,2 ASC-H og HPV-neg 95 0,0 0 0,0 9 0,0 6 0,0 80 0,0 ASC-H og HPV-uegnet 1 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 1 0,0 AGUS/ACIS 478 0,1 12 0,1 41 0,2 0 0,0 425 0,1 AGUS/ACIS og HPV-pos 87 0,0 1 0,0 0 0,0 21 0,1 65 0,0 AGUS/ACIS og HPV-neg 58 0,0 0 0,0 1 0,0 6 0,0 51 0,0 HSIL 1 894 0,5 102 0,6 23 0,1 0 0,0 1 768 0,5 HSIL og HPV-pos 446 0,1 13 0,1 4 0,0 124 0,4 304 0,1 HSIL og HPV-neg 13 0,0 0 0,0 1 0,0 0 0,0 12 0,0 SCC/ACC 22 0,0 0 0,0 8 0,0 0 0,0 14 0,0 SCC/ACC og HPV-pos 5 0,0 1 0,0 1 0,0 3 0,0 0 0,0 SCC/ACC og HPV-neg 3 0,0 0 0,0 1 0,0 1 0,0 1 0,0 Metastase/andre cancere 12 0,0 0 0,0 4 0,0 1 0,0 7 0,0 Totalt 413 485 100,0 15 990 100,0 18 111 100,0 33 225 100,0 346 237 100,0 Datakilde: Cytologiregisteret og HPV-registeret 33

3.1.2 Morfologi ved triage prøver, 2016 Total 16 24 70+ 34 69 HPV primær 25 69 cytologi primær Morfologi/testresultat Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 HPV_pos 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 HPV_uegnet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Uegnet 1 198 4,1 111 4,5 25 3,2 1 1,1 1 061 4,1 Uegnet og HPV-pos 309 1,1 28 1,1 5 0,6 3 3,3 273 1,1 Uegnet og HPV-neg 1 050 3,6 28 1,1 17 2,1 10 11,1 995 3,9 Uegnet og HPV-uegnet 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Benign 15 411 53,1 1 054 43,1 592 74,7 3 3,3 13 762 53,5 Benign og HPV-pos 1 563 5,4 81 3,3 23 2,9 14 15,6 1 445 5,6 Benign og HPV-neg 3 274 11,3 77 3,1 50 6,3 27 30,0 3 120 12,1 Benign og uegnet HPV 8 0,0 1 0,0 0 0,0 0,0 7 0,0 ASC-US 669 2,3 427 17,4 13 1,6 1 1,1 228 0,9 ASC-US og HPV-pos 1 619 5,6 121 4,9 12 1,5 10 11,1 1 476 5,7 ASC-US og HPV-neg 1 176 4,1 25 1,0 18 2,3 15 16,7 1 118 4,3 ASC-US og HPV-uegnet 7 0,0 2 0,1 0 0,0 0,0 5 0,0 LSIL 338 1,2 253 10,3 3 0,4 0,0 82 0,3 LSIL og HPV-pos 963 3,3 86 3,5 12 1,5 1 1,1 864 3,4 LSIL og HPV-neg 193 0,7 11 0,4 6 0,8 1 1,1 175 0,7 LSIL og HPV-uegnet 1 0,0 0,0 0,0 0,0 1 0,0 ASC-H 242 0,8 52 2,1 3 0,4 0,0 187 0,7 ASC-H og HPV-pos 394 1,4 32 1,3 0 0,0 0,0 362 1,4 ASC-H og HPV-neg 42 0,1 2 0,1 4 0,5 0,0 36 0,1 ASC-H og HPV-uegnet 1 0,0 0,0 0,0 0,0 1 0,0 AGUS/ACIS 41 0,1 2 0,1 1 0,1 0,0 38 0,1 AGUS/ACIS og HPV-pos 39 0,1 2 0,1 1 0,1 2 2,2 34 0,1 AGUS/ACIS og HPV-neg 15 0,1 0 0,0 3 0,4 1 1,1 11 0,0 HSIL 244 0,8 43 1,8 2 0,3 0,0 199 0,8 HSIL og HPV-pos 227 0,8 10 0,4 2 0,3 1 1,1 214 0,8 HSIL og HPV-neg 8 0,0 0 0,0 0 0,0 0,0 8 0,0 SCC/ACC 2 0,0 0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,0 Metastase/andre cancere 2 0,0 0 0,0 1 0,1 0,0 1 0,0 Totalt 29 036 100,0 2 448 100,0 793 100,0 90 100,0 25 705 100,0 Datakilde: Cytologiregisteret og HPV-registeret 34

3.2. Kvinner med histologi etter alvorligste morfologi, 2016 Histologitilfellene registreres ved å sammenligne databasene for CIN-registeret, Histologi-registeret og Kreftregisterets Insidensdatabase. Tabell 3.2 viser alle kvinner som har ett eller flere histologiresultater i 2016 fordelt etter alvorligste morfologiske diagnose. CIN2, CIN3 og ACIS er definert som ett tilfelle dersom alle histologiske prøver med nevnte diagnoser følges av to normale cytologisprøver i en periode på 9 14 måneder, eller dersom det er gått to år etter forrige histologi. Definisjonene tar utgangspunkt i første histologi for tilfellet. Tabell 3.2: Kvinner som har ett eller flere histologiresultater i 2016 fordelt etter alvorligste morfologiske diagnose. Totalt 16 24 70+ 25 69 Morfologi Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Benign 6 493 25,0 173 13,5 691 43,8 5 628 24,4 Benign uten atypi 3 764 14,5 117 9,1 392 24,9 3 255 14,1 Polypper 3 938 15,2 26 2,0 222 14,1 3 690 16,0 Uegnet 681 2,6 19 1,5 94 6,0 568 2,5 Usikker benign malign 182 0,7 9 0,7 10 0,6 163 0,7 CIN1 3 283 12,7 317 24,8 42 2,7 2 924 12,7 CIN2 1 165 4,5 135 10,5 10 0,6 1 020 4,4 CIN3 4 881 18,8 362 28,3 32 2,0 4 487 19,4 Irregulært sylinderepitel 872 3,4 84 6,6 13 0,8 775 3,4 ACIS 280 1,1 24 1,9 4 0,3 252 1,1 Kreft 366 1,4 13 1,0 45 2,9 308 1,3 Metastase 44 0,2 1 0,1 22 1,4 21 0,1 Total 25 949 100,0 1 280 100,0 1 577 100,0 23 091 100,0 Datakilde: Histologiregisteret, CIN-registeret, Insidensdatabasen. 3.3. Antall skjema, behandlinger, koniseringer, gjennomsnittlig og median alder (ved behandling) fra CIN-registeret Tabell 3.3.1 viser antall koniserte i perioden 2010 til 2016 for ulike aldersgrupperinger. Tabell 3.3.2 viser gjennomsnittlig alder (tilsvarer mean alder ) og median alder. Begge er høyere når Histologi-registeret og Insidensdatabasen er inkludert i beregningene av antall koniserte, men i begge beregningene er alderen synkende fra 2010 til 2016. Dette skyldes sannsynligvis at dekningsgraden i de yngre aldergruppene har økt betydelig de siste årene. Dessuten har HPV som primær prøve ført til at en del tilfeller er diagnostisert tidligere enn ved vanlig cytologiprøve. Tabell 3.3.1: Antall koniserte Antall koniserte HIST CIN og IB År 16 24 70+ 25 69 Total Antall koniserte på CIN-skjema 2010 216 79 3 449 3 744 2 405 2011 224 74 3 421 3 719 2 763 2012 233 62 3 711 4 006 3 010 2013 256 80 3 863 4 199 3 084 2014 259 96 4 120 4 475 3 192 2015 345 92 5 563 6 000 4 211 2016 404 95 5 990 6 489 4 414 Datakilde: Cytologiregisteret, CIN-registeret, Histologiregisteret, Insidensdatabasen (IB). 35

Tabell 3.3.2. Alder ved konisering Alder ved koniserte HIST CIN og IB Alder ved konisering CIN-skjema År Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median 2010 38,0 36 37,0 35 2011 38,1 36 37,1 35 2012 37,9 36 37,0 35 2013 37,5 35 36,8 34 2014 37,5 35 36,4 34 2015 36,9 34 36,2 33 2016 36,8 34 36,1 33 Datakilde: tologiregisteret, CIN-registeret, Histologiregisteret, Insidensdatabasen. Tabell 3.3.3 viser prosent koniseringer hos screenede kvinner. Det er en økning fra 1,4 i 2011 til 2,5 % i 2016 for kvinner 16 24 år. Det er ingen endring i alderen over 70, mens det i screeningalder er en økning fra 1,0 til 1,6 % fra 2011 til 2016. Økningen i antall og prosent skyldes delvis en reell økning, delvis at gynekologer i større grad melder koniseringer som er utført, og delvis at laboratoriene i større grad bruker riktig SNOMEDkode for konisering ved rapportering til Kreftregisteret. Tabell: 3.3.3 Antall og prosent per screenede kvinne 2011 2016 16 24 70+ 25 69 Antall koniserte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 2011 224 1,4 74 0,5 3 421 1,0 2012 233 1,5 62 0,4 3 711 1,1 2013 256 1,7 80 0,5 3 863 1,1 2014 259 1,8 96 0,6 4 120 1,0 2015 345 2,4 92 0,5 5 563 1,4 2016 404 2,5 95 0,5 5 990 1,6 Antall screenede 2011 15 449 15 191 348 238 2012 15 369 15 019 348 467 2013 15 019 15 857 366 869 2014 14 223 16 600 404 134 2015 14 476 17 418 410 348 2016 15 990 18 111 379 462 Datakilde: Cytologiregisteret, CIN-registeret, Histologiregisteret, Insidensdatabasen (IB). 36

3.3.4.Type behandling 2011 2016 Tabell 3.3.4 viser behandlingstyper registret i CIN-registeret. Slynge er den vanligste behandlingsmetoden, og det finnes flere metoder som er veldig sjeldent i bruk og/eller meldt. Tabell 3.3.4: Behandlingstyper benyttet i Norge i perioden 2011 2016 Behandligsår Behandlingtype 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Slynge 2 170 2 677 2 286 2 105 2 474 2 458 Slynge og vaporisering. 4 337 460 953 1 248 Slynge og utskrap 4 15 100 155 299 345 Diatermikniv/nål 287 240 259 327 333 234 Diatermikniv/nål og vaporisering.. 6 4 7 46 Diatermikniv/nål og utskrap 1 1 22 22 31 9 Laserkonisering 276 60 58 83 88 59 Laserkonisering og vaporisering... 15 14 6 Laserkonisering og utskrap.. 1 5 1 2 Knivkonisering 26 13 11 15 11 4 Knivkonisering og vaporisering.. 1.. 2 Knivkonisering og utskrap.. 3 1. 1 Hysterektomi 43 43 34 32 37 46 Vaporisering 10 10 3 8 6 25 Annen behandling 21 10 10 1 1 3 Totalt 2 838 3 073 3 131 3 233 4 255 4 488 Datakilde: CIN-registeret. Diagnoseåret er året for første biopsi, hvis det ikke er tatt biopsi settes diagnoseåret til behandlingsåret. 3.3.2. Behandlinger etter behandlingstype og reseksjonskanter, 2016, prosent Tabell 3.3.2 viser at andelen med frie reseksjonskanter på behandlingspreparater i 2016 var 67,2 %. Høyest andel frie reseksjonskanter er det ved slynge- og utskrapsbehandling samtidig, med 75,3 %. Tabell 3.3.2: Behandling etter behandlingstype og reseksjonskanter i 2016. Data er oppgitt som prosentandel i forhold til totalt antall behandlinger Behandlingtype Frie Øvre/nedre ikke frie Nedre ikke frie Øvre ikke frie Kan ikke evalueres Uoppgitt/ ukjent Benign histologi Slynge 59,8 5,0 7,6 9,8 7,5 0,7 9,7 2 456 Slynge og vaporisering 57,5 3,4 7,8 12,5 7,0 0,5 11,4 1 248 Slynge og utskrap 75,3 2,9 4,9 7,0 6,1 0,0 3,8 344 Diatermikniv/nål 64,5 8,5 6,0 6,8 7,3 0,4 6,4 234 Diatermikniv/nål og vaporisering 52,2 0,0 0,0 21,7 8,7 0,0 17,4 46 Diatermikniv/nål og utskrap 66,7 0,0 22,2 0,0 11,1 0,0 0,0 9 Laserkonisering 64,4 5,1 6,8 11,9 5,1 1,7 5,1 59 Laserkonisering og vaporisering 50,0 0,0 16,7 33,3 0,0 0,0 0,0 6 Laserkonisering og utskrap 50,0 0,0 0,0 50,0 0,0 0,0 0,0 2 Knivkonisering 75,0 25,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4 Knivkonisering og vaporisering 50,0 0,0 50,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2 Hysterektomi 78,3 0,0 6,5 0,0 4,3 0,0 10,9 46 Annen behandlig 33,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 66,7 3 Vaporisering 52,0 0,0 8,0 4,0 0,0 4,0 32,0 25 Total 60,7 4,5 7,3 10,2 7,1 0,6 9,7 4 484 Total uten benign histologi 67,2 4,9 8,1 11,3 7,9 0,6 4 050 Datakilde: CIN-registeret. 37 Antall

4. Laboratorieresultater 2016 4.1. Cytologi Det ble totalt analysert 439 494 prøver ved 18 laboratorier i 2016. 4 laboratorier besvarte færre enn 15 000 prøver, som er det anbefalte minste antallet i Kvalitetsmanualen av 2005/2011.. Vi har slått sammen diagnoser som har færre enn 500 prøver per år. Det medførte at til sammen 275 prøver ble gruppert sammen og disse prøvene hadde følgende diagnoser: ACIS, kreft og Metastaser og ble kalt resterende etter grupperingen. Tabell 4.1.1 viser laboratorier med under (blå) og over (rød) to standardavvik av de mest benyttede morfologiske diagnosene ved livmorhalscytologi. En mulig årsak til de relativt store variasjonene kan være at noen laboratorier ikke analyserer cytologiske prøver som blir tatt som rutinescreening, men har en relativt høy andel prøver med patologi, mens andre i liten grad analyserer prøver fra gynekologiske avdelinger (merket med G). Tabell 4.1.1: Livmorhalscytologi, morfologiske diagnoser per laboratorium, 2016, fordeling Laboratorium Normal Normal 110 Normal 120 Uegnet ASC-US LSIL ASC-H HSIL AGUS Resterende diagnoser* OUS 76,0 3,52 2,97 6,06 6,63 1,31 1,74 1,27 0,34 0,14 x Fürst 84,9 2,29 3,43 3,25 4,23 0,81 0,55 0,48 0,06 0,02 G HUS 67,5 8,78 1,87 10,73 5,57 2,90 0,93 1,46 0,20 0,09 St. Olav 80,5 1,52 1,84 3,07 8,11 1,42 1,78 1,21 0,44 0,06 Molde 78,0 8,06 0,14 8,94 2,44 0,77 0,39 1,03 0,20 0,06 x Unilabs 76,7 6,04 2,39 5,55 6,66 1,05 0,92 0,51 0,12 0,01 G Østfold 82,8 4,96 0,84 1,44 6,08 1,49 0,95 1,06 0,29 0,07 UNN 74,9 3,12 1,85 7,52 5,40 4,68 1,24 1,02 0,21 0,06 Telemark 79,9 4,79 1,03 5,23 4,47 2,56 0,69 0,99 0,28 0,05 x Innlandet, Lillehammer 87,6 3,52 0,01 1,34 4,62 1,20 0,77 0,67 0,23 0,05 Vestre Viken 82,5 5,46 0,14 0,43 6,98 2,22 0,96 0,98 0,12 0,16 Ålesund 87,0 3,65 1,50 1,10 4,15 1,23 0,62 0,65 0,05 0,03 x Nordland 79,7 8,15 0,16 5,18 3,07 1,48 1,45 0,63 0,14 0,05 SUS 75,6 7,56 0,56 5,22 5,51 2,87 0,81 1,38 0,48 0,05 Sørlandet 82,7 4,90 2,99 3,39 3,73 0,89 0,58 0,75 0,06 0,01 AHUS 88,6 4,43 0,02 0,66 2,82 1,60 0,74 0,98 0,09 0,09 Vestfold 82,3 3,76 0,38 3,13 6,61 1,61 1,06 0,95 0,17 0,03 Total 80,8 4,62 1,66 4,14 5,07 1,74 0,89 0,90 0,18 0,06 Antall 357773 20479 7341 18321 22454 7725 3950 3968 794 249 *Resterende cytologiske resultater inkluderer ACIS, kreft og metastaser Merknad: G=laboratoriet er ikke knyttet til gynekologisk avdeling, X=Laboratoriet undersøker færre enn 15 000 prøver per år. Merknad 38

4.2. Histologi 19 laboratorier undersøkte histologiske preparater fra livmorhals i 2016. Antall prøver fra det enkelte laboratorium varierer fra 485 til 4 947, de fleste diagnostiserer mellom 1 000 og 2 000 prøver. Tabell 4.2: Histologi-resultater fra laboratorier som undersøker histologi-preparat fra livmorhals. Tabellene viser laboratorier med under (blå) og over (rød) to standardavvik av de mest benyttede histologidiagnosene (Ikke vist for diagnoser som har færre enn 500 prøver per år). Tabell 4.2 Histologi resultater Laboratorium Normal Benign Uegnet San. Malign Dysplasi UNS/In situ UNS CIN1 CIN2 CIN3 SCC Irr./lett/moderat dysplasi i sylinderepitelet ACIS ACC Andre krefttyper/ metastser OUS 16,8 20,0 3,7 0,6 0,0 1,1 2,5 36,0 9,4 0,4 3,2 3,6 2,6 2 022 Fûrst 30,2 30,5 3,9 1,2 0,2 9,1 1,1 22,5 0,4 0,1 0,7 0,1 0,1 3 496 HUS 33,8 17,8 4,2 0,2 1,1 11,7 7,1 21,1 1,2 0,2 1,2 0,3 0,2 4 947 St.Olav 10,1 31,6 2,1 4,0 0,7 13,6 9,9 24,3 1,6 0,0 1,3 0,6 0,3 3 429 Molde 26,4 21,6 6,2 1,2 0,2 2,7 6,2 30,7 2,3 0,0 1,0 1,2 0,2 485 Unilabs 15,2 44,7 2,2 0,2 0,2 9,3 7,8 19,7 0,0 0,2 0,5 0,1 0,0 1 262 Østfold 21,2 25,5 2,2 0,1 0,2 11,4 10,0 25,3 1,2 0,3 1,5 0,7 0,3 1 526 UNN 19,5 22,6 1,2 0,1 0,1 27,2 18,8 8,3 0,8 0,1 0,5 0,6 0,3 3 291 Telemark 22,2 31,8 1,5 0,9 0,0 11,0 12,5 17,2 0,5 1,2 0,7 0,4 0,2 1 123 Innlandet, Lillehammer 29,5 30,3 1,6 1,4 1,2 5,3 5,9 22,1 1,4 0,1 0,8 0,3 0,2 1 840 Vestre Viken 37,2 23,6 1,6 0,2 0,0 6,8 9,5 18,2 0,8 0,1 1,4 0,4 0,2 2 485 Ålesund 24,0 29,8 2,0 0,3 0,2 6,3 6,6 28,6 0,9 0,0 0,9 0,2 0,3 651 Nordland 12,3 28,7 4,3 0,2 0,0 14,4 15,7 23,3 0,5 0,1 0,2 0,2 0,2 1 273 SUS 45,5 18,5 3,3 0,1 0,2 7,6 3,2 19,7 0,5 0,1 1,0 0,1 0,1 3 481 Sørlandet 24,0 25,4 3,6 0,2 1,1 7,4 1,4 33,7 1,1 0,2 1,4 0,2 0,5 1 680 AHUS 28,4 23,5 0,7 0,2 0,3 7,7 7,1 29,0 0,9 0,0 1,7 0,2 0,2 2 151 Vestfold 30,6 20,1 1,5 0,8 1,3 15,7 9,2 19,2 0,5 0,1 0,9 0,2 0,0 1 405 Førde 11,6 33,8 3,7 0,4 0,4 15,9 11,4 21,4 0,5 0,2 0,4 0,4 0,2 571 Haugesund 30,5 15,4 12,5 0,0 0,4 3,6 4,7 30,7 0,8 0,0 0,6 0,6 0,2 850 Gjennomsnitt 26,6 25,0 2,9 0,7 0,5 10,8 7,7 22,4 1,3 0,2 1,1 0,5 0,3 Antall 10 081 9 478 1 116 280 173 4 093 2 924 8 509 506 62 422 197 127 37 968 Antall 39

4.3. HPV-resultater Det er 14 laboratorier som nå utfører HPV-tester. Tabell 4.3.1 viser både primære og sekundære HPV-tester. Bare ett laboratorium benytter Abott RealTime High Risk HPV, mens de resterende benytter Cobas 4800 HPV. Tabell 4.3.1: Antall prøver og type test per laboratorium Årsrapport 2016. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Laboratorium Cobas 4800 HPV Abott RealTime High Risk HPV Total OUS 4 020 0 4 020 Fürst 0 7 695 7 695 HUS 19 524 0 19 524 St.Olav 13 594 0 13 594 Molde 518 0 518 Unilabs 2 641 0 2 641 Østfold 2 635 1 2 636 UNN 6 842 0 6 842 Ålesund* 764 0 768 Nordland 3 593 0 3 593 SUS 14 294 0 14 294 Sørlandet 1 727 0 1 727 AHUS 5 654 0 5 654 Vestfold 4 007 0 4 007 Total 79 813 7 696 87 513 * 4 HPV-testen PreTect HPV-Proofer er benyttet for fi re tester fra Ålesund. Figur 4.3.2 viser andel HPV-tester som er analysert utenfor aldersgruppen 25 69 år. De tre laboratoriene som har startet med HPV-screening er markert i rødt. De aller fleste testene utføres etter retningslinjene i aldersgruppen 25 69 år, men det er noen variasjoner mellom laboratoriene. Nordland har, som i 2015, undersøkt over 10 % utenfor aldersgruppen Figur 4.3.2 Andel HPV-tester utenfor aldersgruppen 25 69 år per laboratorium. Datakilde: HPV registeret Det er en variasjon på andel positivitet mellom 17 og 54 % (Figur 4.3.3). Dette skyldes type HPV-test og at HUS, St. Olav og SUS har startet med HPV som primærtest. Det er også variasjon mellom de som benytter samme test, for eksempel Nordland og Molde i 2015 med henholdsvis 28 og 54 % positive tester. Årsaken til at Nordland har lav andel med HPV positive kan være at de benytter HPV-test i større grad enn f.eks. Molde ved normale cytologier. 40

Figur 4.3.3: Andel HPV-positive tester per laboratorium Datakilde: HPV registeret Ved normal cytologi skal det i utgangspunktet kun benyttes HPV-test etter konisering. Av figur 4.3.4 synes det som om disse retningslinjene følges i ulik grad blant laboratoriene og varierer mellom laboratoriene fra 27 % i Vestfold til 86 % i Molde og Ålesund. Figur 4.3.4. Andel av de HPV-negative som har samtidige normal cytologi per laboratorium Datakilde: Cytologi-HPV registeret 41

4.4. Laboratorie audit Fra og med krefttilfellene i 2013 har Kreftregisteret hvert år sendt audit til laboratoriene. Diagnostisk audit anbefales for å øke forståelsen om årsaker til utvikling av kreft i målgruppen for screening, og støtte kontinuerlig faglig opplæring og kvalitet i alle ledd. Revurdering av det opprinnelige prøveresultat og anbefalt oppfølging kan gi grunnlag for eventuelle modifiseringer i diagnostiske kriterier. Laboratoriene mottok remissenummerne til kvinner med kreft de siste 5 årene før diagnosen: Cytologiresultatene: Normal, uegnet, ASC-US og LSIL Histologiresultatene: Normal, benign, uegnet og usikker benign/malign, Det er så få tilfeller av histologiprøver at dette ikke blir presentert i denne rapporten. Det ble også sendt med en protokoll for hvordan man anbefalte at auditen burde gjennomføres. Ikke alle laboratoriene fulgte anbefalingene i protokollen slik at resultatene ikke kan sammenlignes. I denne rapporten presenteres bare andel prøver per 10 000 prøver av den aktuelle diagnosen i 5-årsperioden prøven er hentet fra. Tabell 4.4.1: Antall tilfeller og prøver pr år: År Krefttilfeller Antall kvinner med cytologi Andel kvinner med cytologi Antall cytologi prøver Antall prøver pr kvinne 2013 282 139 49,3 264 1 6 2014 357 194 54,3 362 1 7 2015 382 180 47,1 308 1 6 Audit: Her presenteres bare antall prøver med ulike prøveresultater pr 10 00 prøver (gjennomsnitt de siste 5 år) per laboratorium. Andel prøver per 10 000 er henholdsvis 1,3-1,7 og 1,4 per år. For laboratoriene varierer det fra 0,2 til 4,0. For normale prøver varierer det 1,4-1,3 og 1,1. per år og for laboratoriene fra 0,2 til 2,6. Tabell 4.4.2: Antall og andel (pr. 10 000) etter laboratorium, 2013 Lab navn Antall Total normal +uegnet +ASC-US-LSIL Normal OUS 14 1,9 2,1 Fürst 53 1,4 1,4 HUS 21 1,2 1,3 St.Olav 12 0,7 0,8 Molde 2 0,5 0,5 Unilabs 25 2,1 2,2 Østfold 18 1,8 2,0 UNN 22 1,8 2,0 Telemark 12 1,6 1,7 Innlandet 10 1,4 1,5 VestreViken 14 1,1 1,2 Ålesund 4 0,8 0,9 Nordland 13 1,5 1,7 SUS 15 1,0 1,2 Sørlandet 5 0,5 0,5 AHUS 6 0,4 0,4 SiV 18 2,1 2,3 Total 264 1,3 1,4 * Resultatet for uegnet, ASC-US/LSIL er ikke tilgjengelig separat for 2013 42

Tabell 4.4.3: Antall og andel (pr. 10 000) etter laboratorium, 2014 Lab navn Antall Total normal +uegnet+asc-us-lsil Normal Uegnet ASC-US/LSIL OUS 29 4,0 2,6 18,9 20,7 Fürst 100 2,5 1,8 8,4 39,4 HUS 28 1,5 1,1 6,6 4,7 St.Olav 14 0,9 0,9 1,1 0,0 Molde 4 1,0 0,5 22,4 0,0 Unilabs 32 3,0 1,9 24,6 22,0 Østfold 21 2,0 1,2 7,1 10,0 UNN 35 2,8 1,6 6,4 13,3 Telemark 11 1,5 1,5 0,0 2,7 Innlandet 11 1,5 1,6 0,0 0,0 VestreViken 12 0,9 0,7 0,0 4,5 Ålesund 5 1,0 0,7 0,0 6,7 Nordland 7 0,8 0,8 0,0 2,6 SUS 15 1,0 1,0 1,9 0,0 Sørlandet 12 1,1 0,9 1,6 5,5 AHUS 11 0,7 0,8 0,0 0,0 SiV 15 1,7 1,2 5,3 5,4 Total 362 1,7 1,3 4,9 8,0 Tabell 4.4.4: Antall og andel (pr. 10 000) etter laboratorium, 2015 Lab navn Antall Total normal +uegnet +ASC-USlsil Normal Uegnet ASC-US/LSIL OUS 20 2,8 2,6 2,9 6,0 Fürst 81 2,0 1,5 6,7 19,8 HUS 33 1,8 1,3 3,4 8,3 St.Olav 15 0,9 0,6 5,6 0,9 Molde 8 2,1 1,9 0,0 12,3 Unilabs 29 2,9 2,2 5,1 15,7 Østfold 16 1,5 1,2 1,6 6,3 UNN 12 0,9 0,7 0,0 3,4 Telemark 8 1,1 0,9 4,3 2,6 Innlandet 12 1,6 1,3 0,0 12,0 VestreViken 7 0,6 0,4 5,3 0,0 Ålesund 1 0,2 0,0 0,0 3,1 Nordland 15 1,7 1,7 3,8 0,0 SUS 13 0,9 0,8 1,0 1,9 Sørlandet 9 0,8 0,3 4,5 7,3 AHUS 15 1,0 0,9 3,0 1,9 SiV 14 1,5 0,9 0,0 8,3 Total 308 1,4 1,1 3,3 5,8 Ny rutine for Audit fra 2018: Lokal Audit: Vil muligens endres noe, men laboratoriene vil fortsatt se på all historikk. Sentral Audit: Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Torill Sauer (AHUS), Sveinung Sørbye (UNN), Jannicke Berland (SUS), Mette Kristin Pedersen (AHUS), Kristin Ebeltoft (OUS) og Gry Baadstrand Skare (KREG). Gruppen vil se på «siste» prøve før kreftdiagnose. Gruppen har ennå ikke laget retningslinjer for arbeidet. Det arbeides med å utarbeide en ny protokoll, med delvis nasjonal audit for krefttilfeller fra 2016. 43

Laboratorienavn og forkortelser Laboratorie navn Oslo universitetssykehus OUS Fûrst medisinske laboratorium (LFP) Fûrst (LFP) Haukeland universitetssjukehus Haukeland (HUS) St. Olav Hospital St.Olav Molde sjukehus Molde Unilabs Laboratoriemedisin avd Patologi Unilabs Sykehuset Østfold Østfold Universitetssykehuset Nord-Norge UNN Sykehuset Telemark Telemark Sykehuset Innlandet Innlandet Vestre Viken HF Vestre Viken Ålesund sjukehus Ålesund Nordlandssykehuset Nordland Stavanger universitetssjukehus SUS Sørlandet sykehus Sørlandet Akershus universitetssykehus AHUS Sykehuset Vestfold Vestfold Førde sentralsjukehus Førde Haugesund Sjukehus Haugesund Forkortelse 44

50

Kreftregisteret Institutt for populasjonsbasert kreftforskning Postadresse Postboks 5313 Majorstuen 0304 OSLO Kontoradresse: Ullernchausseen 64 0379 Oslo Telefon: 22 45 13 00 Telefaks: 22 45 13 70 E-post: livmorhals@kreftregisteret.no Internett: www.kreftregisteret.no/livmorhals