RAPPORT Geteknisk rapprt Stabilitetsberegninger g tiltak Kunde: Prsjekt: Prsjektnummer: 24354001 Skedsm g Gjerdrum Kmmuner Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll Dkumentnummer: RIG-RAP-02 Rev.: 1
Sammendrag: I frbindelse med detaljregulering fr gang- g sykkelvei fra Klampenbrg-eikvll er det utført grunnundersøkelser i planmrådet. Grunnundersøkelsene viser at grunnen hvedsakelig består av bløt til fast leire. Det er påvist sensitiv- g kvikkleire i flere av ravinedalene i planmrådet. Det har blitt uført stabilitetsberegninger av eksisterende g fremtidig stabilitet fr prsjektert gang- g sykkelvei. Beregningene viser at sikkerhet mt brudd er lav fr eksisterende stabilitet g at det må utføres tiltak fr å tilfredsstille gjeldende krav til sikkerhet fr nye tiltak. Tiltaket befinner seg i et mråde der det er berg tett i bakkant. Dette bidrar til at det ikke vil være nen prgressiv bruddutvikling bakver i terreng. Samtidig vil stigningen i terrenget vest fr dalen virke stabiliserende på skråningen. Dermed vurderes mrådet til å være stabilt g det vil kun være nødvendig å se på lkalstabiliteten. Prsjekterte mtfyllinger g utvidede vegfyllinger er nødvendige fr å ppfylle standardens krav til en sikkerhetsfaktr på 1,4. De må derfr vurderes sm en del av tiltaket. Tiltaket sm helhet er dermed vurdert å ha en stabiliserende effekt på skråningen, i tillegg til at berget i bakkant frhindrer utglidninger videre bakver. På bakgrunn av dette setter vi tiltakskategrien til å være K1. Nen steder bør det utføres supplerende grunnundersøkelser fr å kartlegge lagdeling i tpp av skråninger under eksisterende veg g prøvetakning. Det anbefales å ta prøver av tørrskrpeleira g leira fr å kjøre treaksialfrsøk i labratriet. Dette fr å kartlegge de virkelige friksjnsparameterne sm friksjnsvinkel g attraksjn/khesjn. Dette vil kunne gi mindre knservative g mer realistiske beregninger av eksisterende situasjn. Det anbefales gså å kartlegge terrengverflaten i ravinedaler med stre kampesteiner g ulendt terreng. Det er i denne rapprten gjrt flere knservative antakelser i lagdelingen. Å revurdere lagdeling g spesielt styrkeparametere fr tørrskrpeleira frventes å vise ne økning i beregnet sikkerhet fr stabilitet g igjen medføre at mfang av enkelte tiltak kan reduseres ne. Dette kan ha påvirkning på øknmien i prsjektet. Flmsituasjnen nedenfr gang- g sykkelveien må kartlegges. Det må utføres en vurdering m flm kan ha en innvirkning på stabiliteten i beregnede snitt. Rapprteringsstatus: Endelig Oversendelse fr kmmentar Utkast Utfrmet av: gn.: Kjersti arie Stensrud Kntrllert av: gn.: Vegard Søderhlm Prsjektleder: Prsjekteier: Anita yrmæl Revisjnshistrikk: 18.09.2017 Tiltakskategri g revidert snitt NOKSTE NOVESO 05.05.2017 Kmplett utgave av geteknisk rapprt NOEJO NOKSTE Rev. Dat Beskrivelse Utfrmet av Kntrllert av Swec Drammensveien 260 NO-0212 Osl, Telefn +47 67 12 80 00 www.swec.n Swec Nrge AS Org.nr: 967032271 vedkntr: Osl Kjersti arie Stensrud vilingeniør Geteknikk bil +47 928 14 706 Kjersti.marie.stensrud@swec.n
Innhldsfrtegnelse 1 Innledning... 5 2 Grunnfrhld g grunnlag fr materialparametere... 6 2.1 Utførte grunnundersøkelser g labratriefrsøk... 6 2.2 Spesialfrsøk prøvekvalitet... 7 2.3 Treaksialfrsøk... 7 2.3.1 Aktive treaksialfrsøk... 8 2.3.2 Passive treaksialfrsøk... 11 2.4 Krnfrdelingskurver... 12 2.5 Insitu undersøkelser, CPTU... 12 3 Registrering av kvikkleire g sprøbruddsmateriale... 13 4 Dimensjnerende materialparametere g lagdeling... 15 4.1 Tyngdetetthet masser... 15 4.2 Fasthetsparametere på effektivspenningsbasis.... 15 4.3 agdeling g Designprfil fr CU, Ravinedal 1 Prfil 70 150... 15 4.3.1 agdeling Snitt P122... 15 4.3.2 Designprfil Cu Ravinedal 1... 16 4.4 agdeling g Designprfil fr CU Ravinedal 2 Prfil 350-520... 16 4.4.1 agdeling Snitt P400... 16 4.4.2 Designprfil Cu Ravinedal 2... 17 4.5 agdeling g Designprfil fr CU Ravinedal 3 prfil 600-700... 19 4.5.1 agdeling Snitt P650... 19 4.5.2 Designprfil Cu Ravinedal 3... 20 4.6 agdeling g Designprfil fr CU Ravinedal 4... 22 4.6.1 agdeling Snitt 1040... 22 4.6.2 Grunnvannstand... 23 4.6.3 Designplt Cu Ravinedal 4... 24 4.7 agdeling g Designprfil fr CU Prfil 1260... 26 4.7.1 agdeling Snitt P1260... 26 4.7.2 Designplt Cu Prfil 1260... 27 4.8 agdeling g Designprfil fr CU Prfil 1400... 28 4.8.1 agdeling Snitt P1400... 28 4.8.2 Designprfil... 28 5 Stabilitetsberegninger... 28 5.1 Resultater... 29 5.2 Nødvendige tiltak... 29 RAPPORT SIDE 3 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
6 Videre anbefalinger... 30 6.1 Generelt... 30 6.1.1 Supplerende grunnundersøkelser... 30 6.1.2 Revurdering av dimensjnerende friksjnsparametere fr tørrskrpeleire... 30 6.1.3 Revurdering av designprfil g stabilitetsberegninger... 30 7 Referanser... 31 8 Vedlegg... 32 RAPPORT SIDE 4 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
1 Innledning Gjerdrum kmmune g Skedsm kmmune skal bygge gang- g sykkelvei mellm Klampenbrg g eikvll. Swec Nrge AS er engasjert sm rådgiver i prsjektet g skal levere teknisk detaljplan g reguleringsplan. I den frbindelse har Swec utført grunnundersøkelser langs traséen fr ny gangg sykkelvei. Det er i dag bygget gang- g sykkelvei fra Skedsmkrset til eikvll g fra Klampenbrg til Ask. Ny gang- g sykkelvei sm skal bygges skal være sammenhengende med de nevnte eksisterende gsveiene. Gang- g sykkelveien skal gå på vestsiden av fv. 120 g er beregnet å være ca. 2100 m. Planmrådet vises i Geteknisk datarapprt, ref[1]. Rapprten gir en ppsummering av utførte stabilitetsberegninger g en gjennmgang av aktuelle tiltak fr å ppnå tilfredsstillende stabilitet etter gjeldende regelverk. Tiltaket er i henhld til NVEveileder «kkerhet mt kvikkleireskred», nr 7, 2014, se referanse [3], plassert i tiltakskategri K1 Dette sm følge av tiltaksklasse K1. Frmålet med beregningene i denne rapprten var å kartlegge gjennmførbarhet, størrelse g utbredelse av tiltak. RAPPORT SIDE 5 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
2 Grunnfrhld g grunnlag fr materialparametere Gang- g sykkelveien skal gå på vestsiden av fv120. Ktehøyde på verflate i senterlinjen varierer mellm +182 g +163. Fylkesvei 120 går stedvis langsmed høye bergskjæringer g bratte skråninger øst fr veien. Bergskjæringene er både naturlige g utsprengte. Bergskjæringen g terrenget venfr er bratt g det er str høydefrskjell fra veien til tppen av eksebergfjellet sm ligger på rundt 300 mh. Deler av fv120 har vært rasutsatt fr steinsprang,men det skal ikke være behv fr ytterligere sikringstiltak. Terrenget vest g nrd fr veien består hvedsakelig av dyrket mark g skg på tykke avsetninger med løsmasser. Fire ravinedaler skjærer gjennm løsmasseavsetningene mellm prfil 0 g 1100. Fra prfil 1200 til 1800 går traséen langsmed et dalsøkk bestående av løsmasser. Terrengverflaten i t av de nrdligste ravinedalene g dalsøkk er meget ulendt g tildekket av str stein g blkk. Ved prfil 100 krysser traséen en bekk. Eksisterende bilvei er lagt ver bekken på en mfylt kulvert. Se datarapprt [1] fr løsmassekart fra NGU sm viser at løsmassene langs veien består av tykke havavsetninger. I 2008 gikk det et strt kvikkleireskred på Flatner ved prfil 850. Dette skredet kan sees på flyft, se datarapprt [1] eller flyft på nett, fr eksempel histriske kart på finn.n 2.1 Utførte grunnundersøkelser g labratriefrsøk Se datarapprt, ref. [1] fr utførte grunnundersøkelser g resultater fra labratriet. En versikt av utførte undersøkelser i labratriet finnes i Figur 1. Figur 1: Omfang av utførte grunnundersøkelser i labratriet [1]. RAPPORT SIDE 6 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
2.2 Spesialfrsøk prøvekvalitet Tabell 1: Prøvekvalitet i henhld til figur 2.21 i åndbk V220, «Geteknikk i vegbygging, ref[4]. Brhull Treaksialfrsøk Ødmeterfrsøk Dybde Kvalitet Dybde Kvalitet Δe/e 0 A4 8,3 Gd til bra eller dårlig ε vl Akseptabelt A9 4,4 Gd til bra Akseptabelt A14 8,35 eget dårlig Dårlig 10,4 Frstyrret A28 6,25 Dårlig Akseptabelt B14 CAUa 4,4 Gd til bra Gdt 4,3 B14 CAUp 6,5 Gd til bra eller dårlig Akseptabelt Prøven benyttet til Ødmeter i brehull A14 dybde = 10,4 m fremstår frstyrret. Dette da kurvene fr tøyning, defrmasjnsmdul g knslideringskeffisient ikke viser nen markante knekkpunkter/endring i kurvefrløp. Prøver fra venfrliggende sylinder er klassifisert med dårlig til meget dårlig kvalitet. Utførte Ødmeterfrsøk tyder på at leira ikke er verknslidert. 2.3 Treaksialfrsøk Det er utført 6 treaksialfrsøk på prøver fra brhull langsmed traséen. Det er str avstand mellm de frskjellige brhullene, men tlkning av fasthetsparametere på effektivspenningsbasis viser at leira ikke har stre variasjner i egenskaper langsmed traséen. Nen av prøvene viser str tøyning i bruddfasen på grunn av prøvefrstyrrelse. Dette må tas hensyn til ved valg av dimensjnerende parametere. RAPPORT SIDE 7 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
2.3.1 Aktive treaksialfrsøk En sammenstilling av spenningsstier fra aktive treaksialfrsøk er vist i Figur 2. Påtegnet Sf linje gir Sf =1, tanϕ =0,57 g ϕ=30. Attraksjn g khesjn er tlket til henhldsvis 10 g 5,7 kpa. Figur 2: Sammenstilling av treaksialfrsøk g Sf -linje. Tlket Skjærfasthet, Cu, fra treaksialfrsøkene er vist i designplt fr de frskjellige ravinedalene g mrådene i Figur 4, Figur 5, RAPPORT SIDE 8 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
Figur 6, RAPPORT SIDE 9 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
Figur 7 g Figur 8. RAPPORT SIDE 10 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
2.3.2 Passive treaksialfrsøk En sammenstilling av spenningsstier fra aktive treaksialfrsøk er vist i Figur 3. Figur 3: Sammenstilling av treaksialfrsøk g Sf -linje. RAPPORT SIDE 11 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
2.4 Krnfrdelingskurver Det er utført 12 krnfrdelingsanalyser fra frskjellige dybder langs traséen. Alle krnfrdelingene klassifiserer prøvene de er utført på sm leire. Se datarapprt fr krnfrdelingskurver, ref. [1]. 2.5 Insitu undersøkelser, CPTU Tlkningsmetde CPTU-snderinger i ravinedal 2 er tlket på pretrykksbasis i Cnrad. I Cnrad benyttes følgende ligning fr å tlke CuD: = ref. [1] vedlegg D igningen vist ver er hentet fra NIFS-Rapprt 77-2014, «Valg av karakteristisk CuA-prfil basert på felt g labratrieundersøkelser» [1] g angir CuA. I utregningen er denne krrigert med anbefalte ADP-faktrer, ref [2]. Knfaktr, er gitt av Bq i følgende ligning anbefalt av ulticnsult: = 1,8 + 7,25 ref. [1] vedlegg D Etter utregning av Cu verdier på pretrykksbasis gjøres en vurdering fr å finne Nkt-faktr sm gir tilsvarende verdier fr Cu. Denne Nkt-faktren angis i Cnrad fr å tegne pp Cu prfil. Innledende ble Cu prfil tegnet pp med en Nkt faktr =16,3, ne sm er knservativt. Disse prfilene er tegnet pp i designplttet, se figur Figur 5. På et senere tidspunkt ble Nkt faktren revidert g regnet ut slik beskrevet venfr. Denne revisjnen viste ne høyere verdier. Prsentvis frbedring er vist i Tabell 2 under. Designplttet ble ikke revidert med ny pptegning av CPTU med høyere verdier av Cu. Det er allikevel tatt hensyn til dette ved valg av designlinje. Tabell 2:Oversikt benyttede Nkt-faktrer ved tlkning av CPTU-snderinger. Brhull Nkt, første runde Nkt, andre runde A9 16,3 14,7 10,9% A13 16,3 15,2 7,2% A14 16,3 14,5 12,4% A17 16,3 15,4 5,8% A20 16,3 14,8 10,1% B4 16,3 14,5 12,5% A18A 16,3 B9A 16,3 Alle øvrige utførte CPTU-snderinger i prsjektet er tlket g tegnet pp med en Nkt faktr =16. De har derfr ikke blitt revidert ved hjelp av metde med gitt av Bq, slik beskrevet venfr g kan derfr regnes sm knservative verdier. 15 % reduksjn RAPPORT SIDE 12 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
Det er kun aktiv udrenert skjærstyrke, CuA, sm skal reduseres med 15 % fr sprøbruddsmaterialer g kvikkleire, ikke direkte g passiv udrenert styrke. I vårt pltt fr bestemmelse av design-linje har vi tegnet pp Cu-prfiler fra CPTU fr direkte fasthet g derfr ikke redusert disse verdiene. 3 Registrering av kvikkleire g sprøbruddsmateriale Da det er avdekket kvikkleire i grunnundersøkelsene, må tiltaket vurderes pp mt NVE sin veileder kerhet mt kvikkleireskred» ref [3]. Kravene til utredning g sikkerhet avhenger av tiltakskategrien. vilken tiltakskategri sm gjelder fr det enkelte tiltak er ppsummert i tabellene 5.1 g 5.2 i veilederen. I henhld til denne skal gang- g sykkelveier plasseres i K1 med mindre tiltaket har en negativt påvirkning på mrådestabiliteten. I så tilfelle må tiltaket plasseres i K2. Frskjellen på disse t tiltakskategriene er at en plassering i K2 innebærer en større mrådeutredning, stabilitetsberegninger, kartlegging av kvikkeleiresnen g en faregradsvurdering av denne. I henhld til NVE veileder «sikkerhet mt kvikkleireskred», ref. [3], plasseres tiltaket med ny gangg sykkelvei i tiltakskategri K1. I henhld til NVE-veileder «sikkerhet mt kvikkleireskred», ref [3], er sprøbruddsmateriale definert sm leire eller silt med mrørt skjærfasthet cu,r < 2 kpa g sensitivitet St > 15. Kvikkleire er definert sm leire eller silt med mrørt skjærfasthet cu,r < 0,5 kpa eller hvr treaksialfrsøk viser kntraktant bruddppførsel. Prsjekterte mtfyllinger g utvidede vegfyllinger er nødvendige fr å ppfylle standardens krav til en sikkerhetsfaktr på 1,4. De må derfr vurderes sm en del av tiltaket. Tiltaket sm helhet er dermed vurdert å ha en stabiliserende effekt på skråningen, i tillegg til at berget i bakkant frhindrer utglidninger videre bakver. På bakgrunn av dette setter vi tiltakskategrien til å være K1. Begrunnelsen er nærmere presentert i et eget ntat ref. [6] I det følgende punkter presenteres hvr sprøbrudds- g kvikkleire er registrert i arbeidet med denne rapprten. Ravinedal 2 Prøveserie A9 viser at leira fra 2 m dybde er kvikk. eira ned til 2 m dybde, ver kvikkleira, er klassifisert sm sprøbruddsmateriale. Prøveserie A14 viser kvikkleire fra 10 m dybde. Overkvikkleira har leira en mrørt skjærfasthet på 0,8 g 0,7 g sensitivitet på 11 g 13. Da CPTU-sndering g aktivt treaksialfrsøk i samme dybde viser markant høyere verdier antas det at prøvestykket benyttet var ne frstyrret g viste fr lave verdier fr umrørt skjærfasthet. Det vurderes derfr at leira verliggende kvikkleire i prøveserie A14 bør klassifiseres sm sprøbruddsmateriale. Ravinedal 3 CPTU-sndering i A17 viser økende respns i pretrykksparameteren Bq g avtagende sidefriksjn fra 5 m dybde. På 10 m dybde er Bq = 1 g sidefriksjnen tilnærmet lik 0. Dette antyder kvikkleire. Prøveserie A20 viser verken sprøbruddsmateriale eller kvikkleire. Prøveserie A18A påviser kvikkleire fra ca. 16-18 meters dybde, g sprøbruddleire i underkant av kvikkleirelaget. CPTU-sndering antyder det samme. Ravinedal 4 RAPPORT SIDE 13 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
Det er påvist sprøbruddsleire i prøveserie A28 fra 12 15 m dybde. Underliggende leire er middels sensitiv. Dette kan gså gjelde fra 10 til 16 m dybde da nen sylindere mangler her. CPTU-sndering i A28 viser en Bq på 0,75 g lav sidefriksjn i dette dybdeintervallet. CPTU-sndering i B9 viser en Bq=1 g sidefriksjn tilnærmet lik 0, ne sm kan indikere kvikkleire g/eller sensitive masser i dybdeintervall 8 til 16 m dybde. Dybdeintervallene fr sprøbruddsleire fr A28 g B9 ligger i kteintervall henhldsvis + 153,7 til +147,7 g +157,4 g +149,4. Prøveserie B9 påviser et kvikkleirelag mellm ca. 10 g 14 meters dybde. Nen av prøvene i dette laget var frstyrret. I underkant av kvikkleirelaget fantes sprøbruddmateriale fra ca. 15-16 m dybde. CPTU-sndering i B9A viser økende respns i pretrykksparameteren Bq g avtagende sidefriksjn fra 4 m dybde. På 12 m dybde er Bq = 0,9 g sidefriksjnen er tilnærmet knstant lik 0,2. Dette antyder sensitiv leire, muligens kvikkleire. ellm prfil 1200 g 1300 T CPTU-snderinger, B11 g B12 i dette mrådet antyder at den stedlige leira består av kvikkleire. enhldsvis fra 10 g 11 m dybde, kte +154,8 g +152,8. På 10 m dybde antyder CPTU-sndering i B12 at den stedlige leira er kvikk da Bq= 1 g sidefriksjnen er tilnærmet lik 0. Ttalsndering B12 bygger pp under denne antakelsen da brmtstanden avtar fra 10 m dybde. CPTU-sndering i B11 viser de samme tendensene fra 11 m dybde, men ikke like tydelig sm B12. ikeledes fr CPTU-sndering i A31 fra 12,5 m dybde. Over antatt kvikkleire på 10 m dybde viser CPTU-snderinger B11 g B12 et ca. 3 m tykt sjikt med høyere fasthet enn ver- g underliggende leire. Dette sjiktet starter på ca. kte + 156,8 i de t punktene. Dette kan være rasmasser. Et slikt lag finnes gså på 10 m dybde, på kte + 154,7, i brhull A31, basert på CPTU-sndering. Nrd fr prfil 1350 På 10 m dybde antyder CPTU-sndering i A38 at den stedlige leira er kvikk da Bq > 1 g sidefriksjnen er tilnærmet lik 0 fra 7-10 m g lik null på 10-15 m dybde. Prøveserie B14 et lite stykke unna viser ikke sprøbrudds- eller kvikkleire. Øvrige CPTU- snderinger antyder ikke kvikkleire. RAPPORT SIDE 14 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
4 Dimensjnerende materialparametere g lagdeling 4.1 Tyngdetetthet masser Tyngdetetthet benyttet i beregninger er vurdert i hvert beregningstilfelle med grunnlag i nærmeste prøveserie. Tyngdetetthet fr veifylling er basert på erfaringsverdier g prøver der dette er tatt av veifyllingen. Fr sprengstein er tyngdetetthet satt til 18 kn/m 3, basert på erfaringsverdier. I 3 av 5 beregninger avviker tyngetettheten fra dette. Tabell 3: Oversikt ver tyngdetetthet benyttet i beregninger. Tyngdetetthet benyttet i beregninger [kn/m 3 ] Prfil Veifylling masser leire leire Tørrskrpe Faste Sprøbrudds- Kvikk- Sprengstein eire snitt P122 18 20 20 18 20 P400 20 18 19,5 19 P650 19,5 20 18,5 19,5 19,5 P1040 19,5 20 18,5 20 20 P1260 19,5 20 18,5 19,5 19,5 Ravinedal 2, P400 Rutineundersøkelser av sylindere fra A9 g A14 viser en tyngdetetthet på mellm 17 g 20 kn/m 3. Tyngdetettheten avtar mt dyden. inkende tyngdetetthet sammenfaller gså med økende sensitivitet. 4.2 Fasthetsparametere på effektivspenningsbasis. Fr tørrskrpeleire er det benyttet anbefalt friksjnsvinkel på 30. Dette i henhld til NVE veileder, ref. [3]. Attraksjnen a er satt til 0. 4.3 agdeling g Designprfil fr C U, Ravinedal 1 Prfil 70 150 4.3.1 agdeling Snitt P122 FV120 krysser i dag tvers ver Ravinedal 1 på en utlagt fylling. En bekk sm pprinnelig gikk i bunn av ravinen er lagt i kulvert. Bekken g ravinedalen er rientert i retning sør mt nrd. Fyllingens nrdre skråningsft ved utløp av kulvert ligger på ca. kte + 165. Bringer i ravinedalens vestre skråning viser at berget ved utløpet til kulverten mest sannsynlig ligger på mellm kte + 164 g 160. Ved å studere alle bringer i ravinedal 1 kan det antas at bergverflaten faller av fra vest mt øst g ligger på mellm kte 163 g 165 ved utløp av kulvert. Snitt P122 er valgt ut da dette ligger på den siden av kulverten hvr berget faller av under eksisterende g fremtidig fylling fr gang- g sykkelveien. Det antas at ravinedalen vegfyllingen er fylt pp i har samme bredde under veifyllingen sm ppstrøms g nedstrøms fr veifyllingen. Det er antatt at veifyllingen er lagt rett på tørrskrpeleira i pprinnelig skråning. agdeling i snittet er basert på bringer i A1, A51, A3 g A4. De tre førstnevnte er utført i veifyllingen, mens A4 er tatt i skråningen ved siden av vegfyllingen. De tre ttalsnderingene utført i vegfyllingen RAPPORT SIDE 15 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
viser et fastere lag i tpp hvr det har blitt benyttet slag g spyling fr å kmme igjennm «skrpen». Dette skrpelaget i tppen består mest sannsynlig av veidekke g/eller veifylling g er ca. 1-1,5 m tykt. Underliggende dette tpplaget viser snderinger A51 g A1 at det finnes sjikt med lavere fasthet. CPTU-snderinger viser at dette sjiktet består av fast silt g leire til ca kte +166. Ttalsndering A3 viser et lag med fastemasser til ca. 5 m dybde, ca. kte + 167. Under 5 m dybde er brmtstanden meget høy g det er brukt slag g spyling fra 7 m dybde. Det er derfr i snitt 122 antatt et lag med fast leire, antakeligvis tørrskrpeleire ned til kte + 167, under senterlinjen av eksisterende bilvei. Det er vanskelig å skille mellm pprinnelig tørrskrpeleire g fylling, så det antas at deler av veifyllingen består av ppfylt tørrskrpeleire. den prøveserie i A4 viser leire med lavere fasthet under tørrskrpe (til ca. kte 166,5) er det lagt inn et tynt lag med leire gså under senterlinjen av eksisterende bilvei ned til ca. kte +165. Underliggende leirelaget er det lagt inn et lag med faste masser ver berg da ttalsnderinger A3 g A51 viser dette. agdelingen nedenfr veifyllingen er basert på snderinger g prøveserie i A4. Underkant av tørrskrpe er lagt til kte + 164, ca. 2,5 m dypere enn A4 viser da snittet er tatt i skråningen nedenfr A4. Underliggende tørrskrpeleire er det antatt leire til 0,5 m ver berg på kte + 160. 4.3.2 Designprfil C u Ravinedal 1 Figur 4: Designprfil benyttet fr Ravineskråning 1. 4.4 agdeling g Designprfil fr C U Ravinedal 2 Prfil 350-520 4.4.1 agdeling Snitt P400 Beregningssnitt P400 ble valgt da dette snittet går gjennm brhull A9 g vinkelrett på ny gs-fylling g eksisterende vei. Fylling fr ny gs-vei fremstår gså på det mektigste her. RAPPORT SIDE 16 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
øsmassemektighet i tpp av skråning er bestemt med grunnlag på bring B4 g B5. Disse bringene viser en løsmassemektighet på mer enn 17 m under senterlinjen av gs-vei. Det er derfr valgt å se brt ifra bring A8 sm viser mindre dybde til berg g kun fastere masser. Tpplag av tørrskrpeleire er satt til en mektighet på ca. 3 m, ca. til kte +169. Det er i beregningene ikke valgt å skille mellm fylling fra eksisterende bilvei g tørrskrpeleire fr å frenkle lagdelingen. Det er heller ikke utført vurderinger av sammensetning av eksisterende vegfylling. Nivå fr lagdeling mellm sprøbruddsmateriale g kvikkleire er bestemt med bakgrunn i CPTUsndering B4. I CPTU-snderingen er sidefriksjnen avtagende g tilnærmet null, samt kraftig økning i Bq fra g med 5 m dybde, ca. kte +167. Ttalsnderingene i B4 g B5 viser avtagende brmtstand en til t meter grunnere enn dette. I tpp av skråning er derfr følgende lagdeling benyttet: - Tørrskrpe til 3 m dybde, ca kte +169. - Sprøbruddsleire til 5 m dybde, ca. kte + 167. - Kvikkleire til berg - Berg på ca. 23 m dybde (kte + 150). I bunn av skråning er følgende lagdeling benyttet med utgangspunkt i prøveserie g snderinger fra A9: - Tørrskrpe til 0,5 m dybde - Sprøbruddsleire til 2 m dybde. - Kvikkleire til berg - Berg på mer enn 30 m dybde. ellm tpp g bunn er skråning er lagdelingen trukket pp mellm disse t punktene. 4.4.2 Designprfil C u Ravinedal 2 Designprfil benyttet er vist i Figur 5. Designprfilet gjelder fr løsmasser i hele mrådet fr ravinedal 2 fra kte +164 g dypere. Designprfilet ble utarbeidet ved først å pltte resultater fra labratriet, CPTU-snderinger g SANSEP-prfiler[5]. Først mt dybde fra terreng g deretter i ktenivå. Pltting i ktenivå viste gd krrelasjn mellm de frskjellige brpunktene. Designlinje ble derfr utarbeidet med kteavhengige Cu-verdier. Se vedlegg 35 fr pltting av resultater fra labratriet g CPTU mt dybde g ktenivå. Fr prfil P400 finnes leire i høyere sjikt. ellm Kte + 169 g + 164 er designprfil basert på CPTU B4. RAPPORT SIDE 17 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
Figur 5: Designprfil benyttet fr Ravineskråning 2. De ble valgt å legge designlinjen ne høyere enn rutineundersøkelser fra A9. Dette frdi prøvene ved utpressing av sylinderne fra A9 var mderat til kraftig frstyrret. Ved prøvefrstyrrelse gir prøvene lavere verdier enn reelt. Sylinder fra 4-5 m dybde i A9 hvr treaksialfrsøk er utført, var ne frstyrret etter åpning. Visuelt kunne man se at prøven var ne strukket. Allikevel ble det ppnådd akseptabel prøvekvalitet, se kapittel 2.2. Passiv skjærfasthet fra dette frsøket ligger størrelsesmessig i samme mrådet sm de direkte verdiene fra rutineundersøkelsene. Dette bekrefter at verdiene fra rutineundersøkelsene er fr lave. CPTU-snderingene samsvarer med at direkte styrke er høyere enn det rutineundersøkelsene viser. RAPPORT SIDE 18 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
4.5 agdeling g Designprfil fr C U Ravinedal 3 prfil 600-700 4.5.1 agdeling Snitt P650 agdeling i tpp av skråning er bestemt med grunnlag på bring A17 g A19. Ttalsndering g CPTU i A17 viser et tpplag mest sannsynlig bestående av veifylling ver tørrskrpe til 5 m dybde. Ttalsndering er bret gjennm stein til 1,5 m dybde. Ttalsndering A19 viser sammenlignbart brfrløp til 5-6 m dybde. Fra 6 8 m dybde er det benyttet spyling g slagbring, antakeligvis gjennm en str steinblkk. Underliggende tørrskrpe viser snderingene bløtere masser. Ttalsnderingene viser tendenser til at brmtstanden er avtagende i dette laget. CPTU-sndering A17 viser leire fra 5 m dybde med avtagende fasthet mt dybden. CPTU-sndering viser økende respns i pretrykksparameteren Bq g avtagende sidefriksjn fra 5 m dybde. På 10 m dybde er Bq = 1 g sidefriksjnen tilnærmet lik 0. Dette antyder sensitiv eller kvikkleire. A17 viser berg på 12,6 m dybde, A19 er bret til 15 m dybde uten å treffe på berg. Det er i beregningssnittet derfr valgt å sette dybde til berg dypere. I tpp av skråning er derfr følgende lagdeling benyttet: - Veifylling til 1,5 m dybde - Tørrskrpe fra 1,5 til 4,5 m dybde, ca til kte +167. - eire til berg. - Berg på 24,5 m dybde(kte + 147) under c-c gs-vei. - Berg på 31,5 m dybde(kte + 140) under A17 g A19. I bunn av skråning viser prøveserie A20 tørrskrpeleire til 2,5 m dybde. Piezmeter viser grunnvannstand på 1,5 m dybde. Under tørrskrpe viser prøveserien lite sensitiv leire. Ttalsndering g CPTU-sndering i A20 viser ikke avtagende br-/snderingsmtstand mt dybden. CPTU-sndering har gd respns i pretrykksparameteren mt dybden, men sidefriksjnen hlder seg jevnt på mellm 5 g 10 kpa. Dette antyder at massene ikke viser tendenser til sprøbruddeller kvikkleire. Vest fr tiltak viser prøveserie A18A tørrskrpeleire til 5 m dybde. Under tørrskrpe viser prøveserien lite sensitiv leire ned til 16 meter dybde. Prøveserien indikerer et kvikkleirelag på ca. 16-18 m dybde. Ned til 20 m finnes sprøbruddmateriale. I bunn av skråning er følgende lagdeling benyttet med utgangspunkt i prøveserie g snderinger fra A17, A20 g A18A: - Tørrskrpe til 2,5 m dybde - eire til 3 m dybde - Kvikkleire til berg - Berg på 24,5 m dybde(kte +137,5). ellm tpp g bunn av skråning er lagdelingen trukket pp mellm disse t punktene. Tykkelse på tørrskrpeleire er redusert nedenfr A20 da ttalsndering A21 viser mindre mektighet av fastere masser i tpp. Det er benyttet en 3D faktr på 2/100m = 0,02 i nedre del av prfilet, da terrenget er stigende på begge sider av prfillinja. RAPPORT SIDE 19 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
4.5.2 Designprfil C u Ravinedal 3 Designprfil benyttet er vist i Figur 6. Designprfilet gjelder fr løsmasser i hele mrådet fr ravinedal 3. Designprfilet ble utarbeidet ved først å pltte resultater fra labratriet, CPTU-snderinger g SANSEP-prfiler[5]. Først mt dybde fra terreng g deretter i ktenivå. Pltting mt dybde fra terreng viste gd krrelasjn mellm de frskjellige brpunktene. Designlinje ble derfr utarbeidet med dybdeavhengige Cu-verdier. Se vedlegg 4.1 fr pltting av resultater mt dybde g ktenivå. Der tørrskrpesjikt har tykkelse mindre enn 3 m, er det lagt inn en knstant Cu-verdi på 44 kpa i dybder mindre enn 3 m. RAPPORT SIDE 20 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
Figur 6: Designprfil fr ravinedal 3, dybdeavhengig Cu-prfil. RAPPORT SIDE 21 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
4.6 agdeling g Designprfil fr C U Ravinedal 4 4.6.1 agdeling Snitt 1040 agdeling i tpp av skråning er basert på bringer i A25 g A27. Ttalsnderinger i de t punktene viser et fastere lag i tpp hvr det har blitt benyttet slag g spyling fr å kmme igjennm «skrpen». Dette skrpelaget i tppen består mest sannsynlig av veidekke g/eller veifylling. Skrpelaget er mellm 0,5 2 m tykt. Under skrpelaget viser ttalsnderingene faste masser til ca. 2 m dybde sm mest sannsynlig er tørrskrpeleire. CPTU ene er påbegynt under dette tørrskrpelaget da det frstyrrer snderingen å bre igjennm. Ttalsndering A27 g A27A viser et nytt fast sjikt på mellm 4 g 9 m dybde hvr det er benyttet slag g spyling. Dette kan være kampestein i løsmassene. Det er mye str stein g blkk synlig i terrengverflaten i ravinedal 4 sm har rast ned fra fjellet øst fr fylkesveien. CPTU-sndering i A25 viser fast leire g silt mellm 2 g 4,5 m dybde. CPTU-snderingen er avsluttet i 4,5 m dybde mt stein. CPTU-sndering i A27 er startet i 10 m dybde etter å ha frbret gjennm faste masser. Det er derfr antatt et lag med fast leire underliggende tørrskrpeleira. Dette laget er antatt ned til kte + 160 eller ca. 8 m dybde i A25 g A27. Denne dybden er satt ne knservativt da CPTU-sndering A27 viser at dette laget frtsetter ned til ca. 12 m dybde, men det er valgt å hensyn ta at ttalsndering g CPTU-sndering i B9 viser bløtere leire fra 6 m dybde (ca. kte + 160). I bunn av skråningen er lagdelingen vurdert utifra bringer i A28. Dette frdi det ikke er utført bringer i selve ravinedalen da terrengverflaten her er dekket med str stein g blkk g dermed ufremkmmelig fr breriggen. I lagdelingen er det ikke hensyntatt at verflaten er tildekket med str stein, det er kun lagt inn tørrskrpeleire ver leire. Dette antas sm knservativt da blkkene bygger mye i høyden g antas å ha høyere densitet. Dette er faktrer sm påvirker stabilitet psitivt ved at det har en stabiliserende effekt i bunn av skråningen. Det anbefales uansett at det utføres en vurdering av reelt terrengnivå i bunn av ravineskråning 4 g lagdeling i øverste løsmassesjikt i detaljprsjekteringsfase. Tørrskrpeleira er antatt 2 m tykk i bunn av skråning, 1 m tynnere enn tørrskrpe påvist i A28. Det er antatt at tykkelse på tørrskrpeleira er tynnere i bunn av skråning enn i skråningsside. Piezmetere i A28 viser at grunnvannstanden står i ca. 1,2 m dybde, i kte + 162,5, midt i tørrskrpesjiktet i kte A28. Underliggende fast leire i skråningen g tørrskrpe nederst i skråningen er det fra g med kte +160 frutsatt leire ver berg i hele prfilet. Det er påvist sprøbruddsleire i prøveserie A28 fra 12 15 m dybde. Underliggende leire er middels sensitiv. Dette kan gjelde fra 10 til 16 m dybde da nen sylindere mangler her. CPTU-sndering i A28 viser en Bq på 0,75 g lav sidefriksjn i dette dybdeintervallet. CPTU-sndering i B9 viseren Bq=1 g sidefriksjn tilnærmet lik 0, ne sm kan indikere kvikkleire g/eller sensitive masser i dybdeintervall 8 til 16 m dybde. Dybdeintervallene fr sprøbruddsleire fr A28 g B9 ligger i kteintervall henhldsvis + 153,7 til +147,7 g +157,4 g +149,4. Det er derfr tegnet inn et sjikt med sprøbruddsleire fra kte + 157 ned til kte + 147,7. Prøveserie fra B9 viser siltig tørrskrpeleire ned til 5 m dybde. Derunder et lag med lite sensitiv leire ned til 10 m dybde. ellm ca. 10-14 m antyder prøveserien en meget sensitiv kvikkleire med mrørt skjærfasthet på 0,2. Prøveseriene fra dette laget er mulig frstyrret. Fra ca. 14 m ned til 16 m dybde befinner det seg et lag med sprøbruddsmateriale. Fra 16 m dybde ser det ut til å befinne seg lite sensitiv leire (st 8) ned til bredybde. Dybde til berg i tpp av skråning er bestemt ut ifra ttalsndering A27a. Denne er antatt bret til berg g stppet fr å unngå knekking av brstenger på skrånende berg. Dybde til berg i bunn av skråning er bestemt utifra ttalsndering B9. RAPPORT SIDE 22 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
I tpp av skråning er derfr følgende lagdeling benyttet: - Veifylling til 1 m dybde - Tørrskrpe fra 1 til 2 m dybde. - Fast leire fra 2 til 9 m dybde (kte + 160). - eire ver berg Sprøbruddsleire fra kte + 157 til 147,7. - Skrånende berg på kte + 145 I bunn av skråning er følgende lagdeling benyttet: 4.6.2 Grunnvannstand - Tørrskrpe til 2 m dybde. - eire ver berg Sprøbruddsleire fra kte + 157 til 147,7. - Berg på kte +140. Grunnvannstanden er lagt i underkant av tørrskrpeleira. Under veien blir dette på 2 m dybde, i skråningsverflaten ne grunnere. I bunn av skråningen blir dette på 2 m dybde. Det antas at et tykkere sjikt her er drenert på grunn av mye rasmasser. RAPPORT SIDE 23 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
4.6.3 Designplt C u Ravinedal 4 Figur 7: Designprfil benyttet fr Ravineskråning 4. Valgt designlinje, CuD, ligger høyere enn aktiv treaksialfrsøk i A28. Prøven viste dårlig prøvekvalitet g tlket CuA-verdi fra treaksialfrsøk anses derfr sm altfr knservativ. Rutineundersøkelser g CPTU- sndering i samme brehull bekrefter dette. CPTU-snderingene i alle brehullene ligger jevnt høyere enn rutineundersøkelsene i A28. Rutineundersøkelser pleier i utgangpunktet å vise RAPPORT SIDE 24 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
knservative verdier g når CPTU-snderingene viser høyere verdier er det lagt mer vekt på CPTUsnderinger. Denne vurderingen er utført ved valg av designlinje under kte +153. Etter at første utgave av denne rapprten ble skrevet, ble det gjrt supplerende grunnundersøkelser i prfilet. Det er tatt pp en prøveserie i B9, i tillegg til et nytt brpunkt B9A sm inkluderte ttalsndering g CPTU-snderingen. Resultatene er presentert i egen datarapprt fra undersøkelsene RIG-RAP-02. De supplerende undersøkelsene ga ikke verdier sm åpnet fr justering av lagdeling eller designprfil, g det er derfr ikke gjrt nye stabilitetsberegninger i snittet i frbindelse med revisjnen av rapprten. Beskrivelse av lagdeling g designprfil er dermed ikke endret i frhld til første utgave. RAPPORT SIDE 25 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
4.7 agdeling g Designprfil fr C U Prfil 1260 4.7.1 agdeling Snitt P1260 agdeling i tpp av skråning er hvedsakelig basert på ttalsndering g CPTU-sndering i A31. Ttalsnderingen viser et fastere lag i tpp hvr det har blitt benyttet slag g spyling fr å kmme igjennm «skrpen». Dette skrpelaget i tppen består mest sannsynlig av veidekke g/eller veifylling. Skrpelaget er ca. 2 m tykt. Underliggende skrpelaget viser CPTU-snderingen fast leire til ca. 12 m dybde sm mest sannsynlig er tørrskrpeleire. Det er allikevel i pptegning av snitt hensyntatt at ttalsnderinger g CPTU-snderinger i B11 g B12 viser mindre tykkelse med fastere masser i tpp. agdeling i bunn av skråningen er basert på CPTU-sndering g ttalsnderinger i B12. B12 viser tørrskrpeleire til 2 m dybde med underliggerliggende bløt til middels fast leire. På 10 m dybde antyder CPTU-sndering i B12 at den stedlige leira er kvikk da Bq= 1 g sidefriksjnen er tilnærmet lik 0. Ttalsndering B12 bygger pp under denne antakelsen da brmtstanden avtar fra 10 m dybde. CPTU-sndering i B11 viser de samme tendensene fra 11 m dybde, men ikke like tydelig sm B12. ikeledes fr CPTU-sndering i A31 fra 12,5 m dybde. Over antatt kvikkleire på 10 m dybde viser CPTU-snderinger B11 g B12 et ca. 3 m tykt sjikt med høyere fasthet enn ver- g underliggende leire. Dette sjiktet starter på ca. kte + 156,8 i de t punktene. Dette kan være rasmasser. Et slikt lag finnes gså på 10 m dybde, på kte + 154,7, i brhull A31, basert på CPTU-sndering. RAPPORT SIDE 26 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
4.7.2 Designplt C u Prfil 1260 Figur 8: Designpltt benyttet i beregninger fr snitt 1260. Det valgt å benytte en khesjn på 5 kpa fr tørrskrpeleira. Dette da det ikke er realistisk at bruddsirkelen går gjennm grunne sjikt med tørrskrpeleire g sprengstein. Uten khesjn viste beregningene en ppnådd sikkerhetsfaktr mindre enn 1 fr grunne glidesirkler sm gikk gjennm tørrskrpeleira. RAPPORT SIDE 27 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
4.8 agdeling g Designprfil fr C U Prfil 1400 4.8.1 agdeling Snitt P1400 agdeling i tpp av skråning er basert på ttalsndering i A38 g A40 g CPTU-sndering i A38. Ttalsnderingen viser et fastere lag i tpp hvr det har blitt benyttet slag g spyling fr å kmme igjennm «skrpen». Dette skrpelaget i tppen består mest sannsynlig av veidekke g/eller veifylling. Skrpelaget er ca. 1,5 m tykt. Underliggende skrpelaget viser CPTU-snderingen fast leire til ca. 5 m dybde sm mest sannsynlig er tørrskrpeleire. I pptegning av lagdeling er det derfr antatt leire fra 5 m dybde. Basert på CPTU-sndering er det antatt kvikkleire fra 7 m dybde. agdeling i bunn av skråningen er basert på CPTU-sndering g ttalsndering i B14. B14 viser tørrskrpeleire til 2 m dybde med underliggerliggende bløt leire. Ttalsnderingen viser berg på 21 m dybde. 4.8.2 Designprfil Designprfil fr beregning av P1400 ble valgt å ligge ne lavere enn vist i Figur 8. Følgende prfil er benyttet: Kte + 160 Kte +156 Kte +153 Kte +150 52 kpa 24 kpa 24 kpa 30 kpa Kte +140 60 kpa Dette er tilnærmet likt verdier fr CPTU-sndering A38 vist i Figur 8. Reduksjnen av skjærfasthetsverdier er utført da snderingene i mrådet rundt prfil 1400 viser ne lavere verdier enn øvrige snderinger benyttet fr å etablere designpltt i Figur 8. 5 Stabilitetsberegninger Det er utført stabilitetsberegninger på ttalspenningsbasis (ADP). Det anbefales å utføre effektivspenningsanalyser (a-j-basis) av skråningene i detaljprsjekteringsfasen. ensikten med stabilitetsberegningene er å vurdere m skråningsstabiliteten tilfredsstiller gjeldende regelverk. Gjeldende regelverk er statensvegvesens vegnrmal, Eurkde g NVE-retningslinjer. I henhld til NVE veileder «sikkerhet mt kvikkleireskred», ref. [3], plasseres tiltaket med ny gangg sykkelvei i tiltakskategri K1. Tiltaket befinner seg i et mråde der det er berg tett i bakkant. Dette bidrar til at det ikke vil være nen prgressiv bruddutvikling bakver i terreng. Samtidig vil stigningen i terrenget vest fr dalen virke stabiliserende på skråningen. Dermed vurderes mrådet til å være stabilt g det vil kun være nødvendig å se på lkalstabiliteten. Prsjekterte mtfyllinger g utvidede vegfyllinger er nødvendige fr å ppfylle standardens krav til en sikkerhetsfaktr på 1,4. De må derfr vurderes sm en del av tiltaket. Tiltaket sm helhet er dermed vurdert å ha en stabiliserende effekt på skråningen, i tillegg til at berget i bakkant frhindrer utglidninger videre bakver. På bakgrunn av dette settes tiltakskategrien til å være K1. Bruddet antas sm sprøtt/kntraktant, knsekvensklasse settes til CC1, g dermed vil nødvendig sikkerhetsfaktr være F 1,4, ref. [4]. Oversikt ver resultater er vist i kapittel 5.1. RAPPORT SIDE 28 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
5.1 Resultater Se Tabell 4 fr beregnede sikkerhetsfaktrer fr de frskjellige snittene. Det vurderes at beregnet sikkerhetsfaktrer fr grunne brudd ikke er realistiske g fr knservative. Det er ikke realistisk at bruddsirkelen går gjennm grunne sjikt med tørrskrpeleire g sprengstein. Dette skyldes at det er benyttet erfaringsbaserte knservative friksjnsparametere uten attraksjn fr tørrskrpe g sprengstein. I beregning av snitt 1260 er dette frsøkt krrigert fr ved å benytte en khesjn på 5 kpa i tillegg til erfaringsbasert friksjnsvinkel fr tørrskrpe. Tabell 4: Oversikt ver beregnede sikkerhetsfaktrer. Beregnet sikkerhetsfaktr Eksisterende situasjn GS-fylling ed tiltak Grunt brudd Dyptgående brudd Grunt brudd Dyptgående brudd Grunt brudd Dyptgående brudd Type brudd- -> Sted Snitt Ravinedal 1 P122 1.09 1.75 1.26/ 1.30 1,61 1,77 Ravinedal 2 P400 1.00 0.99 1.51 Ravinedal 3 P650 1.24 1.38 1,44 Ravinedal 4 P1040 1.15 1.07 1.41 P1260 1,01 1.26 1,17 1.32 1.46 P1400 1,21 1,21 1,47 Beregningene viser uansett at beregnet sikkerhetsfaktr ved dyptgående brudd gjennmgående er fr lav. Det må derfr utføres tiltak. 5.2 Nødvendige tiltak Nødvendige tiltak vil være å slake ut alle skråningene til gs-fylling til helning 1:2. Det er i tillegg i nen ravinedaler nødvendig å benytte mtfylling av sprengstein. I ravinedal 2 må det benyttes en større mtfylling med høyde pp til 3 m. Får å sikre stabiliteten under tåen til mtfyllingen må denne trappes av. Se vedlegg 3.4 fr illustrasjn av høyde på mtfylling. Snittet er vinkelrett på gang- g sykkelvei tvers ver ravinedalen. I vedlegg 3.5 er utbredelse g avtrapping av mtfyllingen vist. Dette snittet er tatt vinkelrett på gang- g sykkelveien til senter av ravinedalen fr så å gå langsmed ravinedalen i bunn av denne. Alternative tiltak kan være å kalksementstabilisere de stedlige massene, men dette kan anleggsteknisk være utfrdrende. I ravinedal 4 må det benyttes en mtfylling med str utstrekning, se vedlegg 5.4. Det anbefales i neste fase å kartlegge terrengverflaten i denne ravinedalen g revurdere stabilitetsberegningene fr muligens å kunne redusere tiltaket. Dette er nærmere mtalt i kapittel 6.1.3. I ravinedaler med mye kampestein i terrengverflaten g sjikt med rasmasser er det ikke mulig å kalksementstabilisere. Å benytte lette masser i gs-fyllingen sm tiltak istedenfr slakere skråninger vurderes sm lite hensiktsmessig da eksisterende stabilitet er fr lav. Det er ikke utført stabilitetsberegninger av fyllinger nrd fr prfil 1400. Det er allikevel vurdert at tiltak med å slake ut gs-fylling mellm prfil 1380-1450 er nødvendig. ikeledes mellm prfil 1500-1600. RAPPORT SIDE 29 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
Fyllinger mellm prfil 1380-1450 vil få utslag ver en bekk i dalbunn langsmed gs-veien. Bekken er delvis lagt i rør i dag. Det må påregnes at mer av bekken må legges i rør eller flyttes. Det er mest sannsynlig ikke mulig å legge m bekkeløpet da bekkedalen er trang. Ved å utføre supplerende grunnundersøkelser g treaksialfrsøk fr å revidere beregningsparametere fr tørrskrpeleira g leira kan det være mulig at skråningsutslaget til fyllingen kan reduseres. Inngrepet i bekken kan dermed kanskje reduseres. En versikt ver tiltakene g utbredelse av disse finnes i C-tegninger C01-C03. 6 Videre anbefalinger 6.1 Generelt Det bør utføres setningsberegninger i neste fase av prsjektet fr å vurdere m fyllingen fr gangg sykkelveien vil bli utsatt fr setninger. Det bør utføres innmålinger av terrenget i traséen, ravine- g bekkedalene fr å kartlegge m terrenget avviker fra kartgrunnlaget. I ravinedaler med mye kampestein i terrengverflaten må det gjøres en grundigere kartlegging av terrengverflate g hvr mye kampesteinene bygger. Dette kan ha str påvirkning på beregnet sikkerhetsfaktr. Neste fase vil gså kreve en gjennmførbarhetsstudie fr å ivareta stabilitet g sikkerhet i anleggsfase. Flmsituasjnen nedenfr gang- g sykkelveien må kartlegges. Skredet ved Flatner gård frårsaket en ppdemming av bekken sm medførte etablering av et tjern. Ved beregningsprfil 1050 strekker tiltak med mtfylling seg ned mt dette tjernet. Det må utføres en vurdering m flm kan ha en innvirkning på stabiliteten i beregnede snitt. Nrd fr prfil 1200 kan gså en vannstandsøkning sm følge av flm påvirke stabiliteten til fyllinger sm ligger langsmed bekkedalen. 6.1.1 Supplerende grunnundersøkelser Nen steder kan det vurderessupplerende grunnundersøkelser fr å kartlegge lagdeling i tpp av skråninger g eksisterende veg. Det er i denne rapprten gjrt flere knservative antakelser i lagdelingen. Dette kan ha påvirkning på øknmien i prsjekte ved at fyllingsmfanget kan reduseres. 6.1.2 Revurdering av dimensjnerende friksjnsparametere fr tørrskrpeleire Beregningene tyder på at å benytte anbefalte friksjnsparametere med friksjnsvinkel lik 30 g attraksjn/khesjn = 0 kn/m 3 er fr knservativt. I en senere fase kbør det vurderes å ta prøver av tørrskrpeleira fr å kjøre treaksialfrsøk i labratriet. Dette fr å kartlegge de virkelige friksjnsparameterne sm friksjnsvinkel g attraksjn/khesjn. Dette vil kunne gi mindre knservative g mer realistiske beregninger av eksisterende situasjn, spesielt med hensyn på de grunne skjærsirklene sm beregningene i denne rapprten viser. Dette kan ha påvirkning på øknmien i prsjektet.. 6.1.3 Revurdering av designprfil g stabilitetsberegninger an har underveis i prsjektet blitt ppmerksm på at designlinje på ttalspenningsbasis fr nen prfiler er litt fr knservativ. På grunn av fremdrift i prsjektet g at det kun er på RAPPORT SIDE 30 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
detaljreguleringsnivå er ikke revisjn av beregningene utført. Det har ikke blitt vurdert sm kritisk, da beregningene har avklart at byggingen er gjennmførbart med tiltak basert på knservativ designlinje. Ved å revidere beregningene i byggeplanfasen kan man muligens redusere tiltak ne. Beregningsprfil 400 Det er i pptegning av lagdeling antatt kvikkleire fra 5 m dybde i tpp av skråning, fra kte + 167. Dette er muligens ne knservativt da prøveserie A14 viser kvikkleire fra kte + 159. CPTUsndering i B4 viser Bq= 1 g sidefriksjn tilnærmet lik 0 fra 9 m dybde, ikke 5 m dybde. CPTUsndering B4 viser at Bq har en kraftig respns mellm 5 g 9 m dybde g sidefriksjnen avtar kraftig mellm 4 g 9 m dybde. Beregningsprfil 650 Det anbefales å gjennmgå beregningsprfil 650 fr å se på laginndelingen. Tykkelsen på kvikkleirelaget er satt til 24,5 m, g kan sannsynligvis nedjusteres. Det finnes ingen prøveserier fra mrådet, kun vest fr skråning i brepunkt A18A, g her finnes kvikkleire i dybdesjiktet 16-18 m. Beregningsprfilen anses derfr sm svært knservativ. Beregningsprfil 1040 I lagdelingen er det ikke hensyntatt at verflaten er tildekket med str stein, det er kun lagt inn tørrskrpeleire ver leire. Dette antas sm knservativt da blkkene bygger mye i høyden g antas å ha høyere densitet. Dette er faktrer sm påvirker stabilitet psitivt ved at det har en stabiliserende effekt i bunn av skråningen. Det anbefales uansett at det utføres en vurdering av reelt terrengnivå i bunn av ravineskråning 4 g lagdeling i øverste løsmassesjikt i detaljprsjekteringsfase. Beregningsprfil 1260 Det anbefales å gjennmgå designprfil i 1260 g justere pp skjærfastheten i tpp av skråning. Bringer i A31 g A36 viser høy fasthet g str brmtstand til henhldsvis 12 g 7 m dybde. Det bør gså vurderes m det skal etableres egne designprfil fr bunn g tpp av skråning. 7 Referanser [1] Rapprt RIG-RAP-01 Geteknisk datarapprt, 06.03.2017, Swec Nrge AS. [2] Rapprt 20081137-1 «Datarapprt Grunnundersøkelser, Skred ved Flatner gård», 12 mars 2008, Nrges Getekniske Institutt. [3] NVE, Veileder «sikkerhet mt kvikkleireskred, Vurdering av mrådestabilitet ved arealplanlegging g utbygging i mråder med kvikkleire g andre jrdarter med sprøbruddegenskaper», Nr. 7 2014. [4] åndbk V220, «Geteknikk i vegbygging», Nr. V220 i Statens vegvesens håndbkserie, juni 2014. [5] Rapprt «Valg av karakteristisk CuA-prfil basert på felt- g labratrieundersøkelser» rapprt nr. 77, 2014, Naturfareprsjektet Dp.6 Kvikkleire. RAPPORT SIDE 31 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc
8 Vedlegg Vedlegg 1 Oversikt Beregningssnitt g utbredelse tiltak Vedlegg 2 Designprfil g beregningspltt Ravinedal 1 Vedlegg 3 Designprfil g beregningspltt Ravinedal 2 Vedlegg 4 Designprfil g beregningspltt Ravinedal 3 Vedlegg 5 Designprfil g beregningspltt Ravinedal 4 Vedlegg 6 Designprfil g beregningspltt P1240 Vedlegg 7 Designprfil g beregningspltt P1400 Vedlegg 8 Tlkede CPTU-snderinger RAPPORT SIDE 32 AV 40 S:\Oppdrag\SKI\221\24354001 Detaljregulering fr ny gs-veg Klampenbrg - eikvll\08 Rapprter\01 Rapprter\RIG\Geteknisk rapprt\rig-rap-02 Geteknisk rapprt-rev1.dc