Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene. Nico Keilman Økonomisk institutt UiO

Like dokumenter
Demografisk analyse. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Demografisk analyse 3 Dødelighet

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2017

Demografisk analyse 4

Demografisk analyse 4

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Demografisk analyse 2 Fruktbarhet

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2015

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Demografisk analyse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2017

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2016

Framskriving av antall innvandrere

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. Demografi videregående i-land ECON 3720/4720. Januar 2014

Metode - Repetisjon. Nico Keilman. I-lands demografi ECON Januar 2010

Definisjon: I en BEFOLKNINGSPROGNOSE forsøker en å basere seg på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder vekstfaktorene "FORECAST"

Befolkningsstruktur. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER ECON 1730

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Dødelighet og dødelighetstabell

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Dødelighet og dødelighetstabell

Demografisk utvikling generelt

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Dødelighet og dødelighetstabell

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2015

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Standardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Materiale og metode... 5 Resultater... 7

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2018

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Analyse medlemsmassen NBF

Slik framskriver SSB befolkningen i kommunene. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Demografisk utvikling generelt

Forutsetninger for befolkningsframskrivingen Helge Brunborg og Inger Texmon

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Svenn-Erik Mamelund og Jens-Kristian Borgan

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Demografisk analyse 2 Dødelighet

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Flere aleneboende, men faure venneløse

Demografisk utvikling generelt

Hvorfor har innvandrernes fruktbarhet falt? Norsk demografisk forening April 2018 Marianne Tønnessen

2. Familie og samliv. Familie og samliv. Kvinner og menn i Norge 2000

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

Stiftelse for helsetjenesteforskning

1. Aleneboendes demografi

Norges befolkning i Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen. Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling

Husholdninger i framtiden: Sterk økning i antall aleneboende

Framskriving av innvandrere

Eldrebølge lge eller tsunami?

Befolkningsutviklingen 1

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014

Konsekvenser av innvandring

Alderspensjoner 2. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Dødelighet og dødelighetstabell

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2016

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

EKTESKAP, FØDSLER OG VANDRINGER I NORGE MARRIAGES, BIRTHS AND MIGRATIONS IN NORWAY

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg

Konsekvenser av familiepolitikk

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

Handlings- og økonomiplan

Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Konsekvenser av innvandring

Befolkningsframskrivning : Nasjonale resultater

Transkript:

Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene Nico Keilman Økonomisk institutt UiO nico.keilman@econ.uio.no Norsk Selskap for Aldersforskning, Oslo, 13. februar 2018

Husholdningsframskriving 2002-2032 (Alho and Keilman J R Stat Soc A, 2010) Projected number of private households, Norway Millioner 3 2.5 2 1-p hh 1.5 1 ektepar&barn 0.5 0 2002 2007 2012 2017 2022 2027 2032 COH0 COH+ MAR0 MAR+ SIN0 SIN+ OTHR sambopar&barn Gjennomsnittstørrelse faller fra 2.2 p/hh i 2002 til 2.0 p/hh i 2032 pga flere aleneboende og færre par med hjemmeboende barn

Et overraskende resultat: Eldre har større sjanse for å bo med partner i 2032, mindre sannsynlig å bo alene Befolkning 80+. Andel som bor med partner (%) 2002 2032 Women 15 26 Men 54 77

Andel kvinner som bor med partner, etter alder, 2002-2032 Proportion of women living with a partner 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 2002 2007 2012 0,5 2017 0,4 2022 0,3 0,2 2027 2032 0,1 0,0 0-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+

Andel menn som bor med partner, etter alder, 2002-2032 Proportion of men living with a partner 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 2002 2007 2012 2017 2022 2027 2032 0,1 0,0 0-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+

Mulige forklaringer Allerede synlig i startbefolkningen i 2002 (kohorteffekt) Direkte konsekvens av forutsetninger for årene 2002-2032 - dødelighet etter hh status - pardannelse/-oppløsning - inn / ut av eldreinstitusjoner? Følsomhetsanalyser og kontrafaktiske framskrivinger (Keilman & Christiansen E J Pop 2010)

Kohorteffekt: andel som bor med partner (%) Sex & age 2002 2032 %p increase over 30 years Sex & cohort in 2032 %p increase over 30 years Following age groups Following birth cohorts M 80-84 M 85-89 W 80-84 W 85-89 61.8 76.0 14.2 M 1948-52 47.0 73.5 26.5 M 1943-47 21.9 37.9 16.0 W 1948-52 9.6 21.5 11.9 W 1943-47 -1.0-5.0-36.9-49.3

Andel med partner i aktuelle kohorter var høy allerede i 2002 Mulig forklaring Kohorter født på 1930- og 1940-tallet har større andeler gifte enn både tidligere og senere kohorter: giftet seg på 1950- og 1960-tallet Tidligere: økonomisk krise 1930-tallet & 2. verdenskrig Senere: utsatte ekteskap, ikke helt kompensert av samboerskap Men data problemer

Andel gifte menn, fødselskullene 1890-99 til 1970-79, etter alder Shares in marital status "married", men by birth cohort, selected age groups 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 Kilde: SSB 1970-79 1960-69 1950-59 1940-49 1930-39 1920-29 1910-19 1900-09 1890-99 birth cohorts age groups 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79

Andel gifte kvinner, fødselskullene 1890-99 til 1970-79, etter alder Shares in marital status "married", women by birth cohort, selected age groups 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0 Kilde: SSB 1970-79 1960-69 1950-59 1940-49 1930-39 1920-29 1910-19 1900-09 1890-99 birth cohorts NB: sivilstatus gift bor sammen med ektefelle age groups 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79

Sivilstatus samlivsstatus Share of cohabitants who are legally married, Norway 2001 0.30 0.20 0.10 0.00 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-59 80+ age group Kilde: SSB 20-30% av alle samboere i visse aldersgrupper er gift (sannsynligvis separert) tall fra FoB 2001

Divorced/separated persons, breakdown by household position, Norway 2001 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-59 80+ othr sin+ sin0 mar coh age Kilde: SSB 20-30% av alle med sivilstatus «skilt» eller «separert» er samboere (COH)

Hvordan påvirker dødelighet (m/k) sjansen for å bo sammen med partner (k/m)? mortality sex gap (W - M) - women's mortality rates - surplus of women - chances of women to live with partner + men's mortality rates + + chances of men to live with partner

Male/female differency in life expectancy at birth and sex ratio among 80+ 8 3.0 6 2.5 4 e0 sex gap (W-M) - scale left 2.0 2 1.5 sex ratio 80+(W/M) - scale right 0 1.0 1861-1865 1871-1875 1881-1885 1891-1895 1901-1905 1911-1915 1921-1925 1931-1935 1941-1945 1951-1955 1961-1965 1971-1975 1981-1985 1991-1995 2001-2005 Kilde: SSB

En mulig forklaring for kvinner: overskudd av eldre kvinner reduseres 2002: 2.0 k/m 80+ 2017: 1.6 2032: 1.4 Er det flere faktorer?

Simuleringer 2002-2032 Framskriving (fasit): - fødsler, døde, netto innvandring som i SSBs offisielle framskriving - husholdningsendringer som i 1997-2002 (Levekårsunders.) - konstant kapasitet institusjoner for eldre Mange følsomhetsberegninger med varierende antakelser for - dødelighet - pardannelse - paroppløsning - innlegging i institusjon (fra par) - utskriving fra institusjon (til par) Også en beregning med «rektangulær» befolkningspyramide 2002

Simuleringene viste Startbefolkning og redusert overskudd av eldre kvinner har viktig effekt for kvinners økte sjanse å bo med partner i 2032 Fire endringskomponenter har viktig effekt for menn - dødelighet og paroppløsning for begge kjønn - inn og ut av institusjon for menn

Forsøkte å falsifisere effekten for menn En samtidig endring på 41 prosent i ratene for disse fire komponenter nøytraliserer effekten for menn: dødsrater for menn 41 % lavere dødsrater for kvinner 41 % høyere rater for paroppløsning begge kjønn 41 % høyere rater for opptak i institusjon for menn 41 % høyere utskrivingsrater fra institusjons for menn 41 % lavere resulterer i konstant andel menn 80+ med partner (54%) Jamfør økning på 23.5 %p i opprinnelig simulering: fra 54.0% i 2002 til 77.5% i 2032

Isolerte effekter av 41% rate-endring på endring i % menn 80+ med partner: Dødsrate menn/kvinner 41 % lavere/høyere: Par-oppløsningsrater 41 % høyere: Opptaksrater for menn 41 % høyere: Utskrivingsrater for menn 41 % lavere: +13.1%p + 5.3%p + 0.3%p + 4.2%p Sum: + 22.9%p Framskrivingen: Liten interaksjonseffekt + 23.5%p

Konklusjoner: hva forklarer økende andel eldre med partner i framtiden? Trend allerede til stede i startbefolkningen (2002), særlig for kvinner Lavere kvinne-overskudd 80+ i framtiden bidrar for kvinner Trend for menn forklares ved en kombinasjon av faktorer: dødelighet, paroppløsning, utskriving fra institusjon tilbake til privat hh (partner) Av disse er dødelighet viktigst, forklarer minst halve effekten Trenger urealistiske rate-endringer for å nøytralisere effekten for menn

Husholdningsframskrivingen fra 2010 viste altså : Norske eldre bor i framtiden sannsynligvis oftere med en partner, og sjeldnere alene Derimot Antall eldre som bor alene kommer til å øke (+31% for kvinner, +23% for menn), men ikke så fort som alle eldre (+46% for kvinner, +135% for menn)

Nyere framskrivinger? Ny husholdningsframskriving for Norge 2011-2041 Tok utgangspunkt i husholdningsstruktur 2011 (FoB) Husholdningsdynamikk som i 2010, fra SSBs husholdningsegister Fruktbarhet, dødelighet og innvandring fram til 2041 som i SSBs befolkningsprognose fra 2013 (Keilman 2015, se http://mopact.group.shef.ac.uk/research-posts/householdforecasts/ ) Hvis husholdningsdynamikken ikke endrer seg

0-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+ 0-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+ Andel kvinner og menn som bor med partner, etter alder, 2011-20141 MAR & COH, women MAR & COH, men 1.0 1.0 0.8 0.8 0.6 2011 0.6 2011 0.4 2021 2031 0.4 2021 2031 0.2 2041 0.2 2041 0.0 0.0 har eldre (80+) menn og kvinner større sjanse for å bo med partner i 2031 enn nå. Sjansen ser ut til å stabilisere seg (kvinner) eller falle (men) etter 2031. Men fortsatt sterk økning i antall eldre som bor alene

Antall aleneboende menn (venstre) og kvinner (høyre) alder 80+, 2011-2041, i tusen røde prikker representerer 80% prognoseintervaller 200 200 180 180 160 160 140 140 120 120 100 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 2011 2021 2031 2041 0 2011 2021 2031 2041

Derfor Norske eldre bor i framtiden (til rundt 2031) sannsynligvis oftere med en partner, og sjeldnere alene Effekten er svakere, eller forsvinner, etter ca. 2031 To forklaringer - Kohortene født på 1930- og 40-tallet giftet seg oftere enn både elder og yngre kohorter - Konvergens i dødelighet for menn og kvinner (bl. a. røyking)

26 2016: 12% 2016: andel dagligrøykere 16-74 år er 12% (kvinner 11%, menn 13%, se https://www.ssb.no/helse/statistikker/royk )