S TØ E N M AS S E TAK S TØ YU TR E D NI N G

Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Støyutredning 201 7-0 5-1 5 S TØ E N M AS S E TAK S TØ YU TR E D NI N G

2 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G Oppdragsnr.: 1350018235 Oppdragsnavn : Støen massetak - Støyutredning Dokument nr. : C - r ap - 001 Filnavn : C - rap - 001 Støen massetak - Støyutredning Revisjon 00 Dato 201 7-05 - 15 Utarbeidet av Vegard Wøllo Kontrollert av Kristian Wien Godkjent av Vegard Wøllo Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder R ambø ll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO - 0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.n o Rambøll

STØYU TRE DNING 3 ( 26 ) IN N H OLD 1. SAM M EN DRAG......... 5 2. IN N LEDNIN G......... 6 3. DEFINISJON ER......... 7 4. M YN DIGH ETSKRAV........ 8 4.1 Forurensningsforskriften...... 8 4.2 Kriterier for soneinndeling, T - 1442...... 9 5. BEREGNIN GSM ETODE OG GRUN N LAG...... 10 5.1 Driftstider og støykilder...... 10 5.2 Grunnlag for beregninger av veitrafikkstøy...... 11 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere..... 12 5.4 Impulslyder......... 13 6. RESULTATER......... 14 6.1 Uten tiltak......... 14 6.1.1 Drift mandag - fredag........ 14 6. 1.2 Drift lørdag......... 17 6.2 Reduserte driftstider........ 18 6.2.1 Redusert drift mandag - fredag...... 19 6.2.2 Redusert drift lørdag....... 20 6.3 Veitrafikkstøy......... 21 6.3.1 Dagens trafikk......... 21 6.3.2 Trafikk inkludert transport til/fra pukkverk...... 22 7. VURDERIN G OG OPPSUM M ERIN G...... 23 7.1 Generelt......... 23 7.2 Støy fra utt aksområdet...... 23 7.3 Generelle avbøtende støytiltak...... 23 7.3.1 Uten reduserte driftstider...... 23 7.3.2 Med reduserte driftstider...... 23 7.4 Støy fra veitrafikk......... 24 8. APPEN DIKS A......... 25 8.1 Miljø......... 25 8.2 Støy en kort innføring...... 25 FIGU R OVERSIKT Figur 1: Oversiktskart over uttaksområde...... 6 Figur 2: Oversikt over dagens ÅDT for Eina Med og uten nyskapt tungtrafikk......... 11 Figur 3: Støysonekart L den for drift mandag - fredag....... 14 Figur 4: Støysonekart L e for drift mandag - fredag....... 15 Figur 5: Støysonekart L n for drift mandag - fredag....... 16 Figur 6: Støysonekart L den for drift lørdag....... 17 Figur 7: Støysonekart L den for boliger for drift mandag - fredag.... 19 Figur 8: Støysonekart L e for drift mandag - fredag. Ekvivalent støynivå i tidsrommet kl. 19-23.......... 19 Rambø ll

4 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G Figur 9: Støysonekart L n for drift mandag - fredag. Ekviva lent støynivå i tidsrommet kl. 23-07.......... 20 Figur 10: Støysonekart L den for boliger for drift lørdag.... 20 Figur 11: Støysonekart L den for veitrafikk. Dagens situasjon.... 21 Figur 12: Støysonekart L den for veitrafikk. Situasjon med nyskapt tungtransport fra uttaksområdet....... 22 TABE LLOVERSIKT Tabell 1: Definisjoner brukt i rapporten...... 7 Tabell 2: Forurensningsforskriften kap 30 - Grenseverdier for støy. Med 5 db skjerping......... 8 Tabell 3: Kriterier for soneinndeling fra T - 1442. Alle tall i db, frittfeltsverdier. 9 Tabell 4: Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget.......... 10 Tabell 5: Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget.... 12 Tabell 6: Maskiner med reduserte driftstider...... 18 Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt....... 25 VE DLEGG Vedlegg 1: Støysonekart L den for drift mandag - fredag Vedlegg 2: Støysonekart L e for drift mandag - fredag Vedlegg 3: Stø ysonekart L n for drift mandag - fredag Vedlegg 4: Støysonekart L den for drift lørdag Vedlegg 5: Støysonekart L den for redusert drift mandag - fredag Vedlegg 6: Støysonekart L e for redusert drift mandag - fredag Vedlegg 7: Støysonekart L n for redusert drift mandag - fredag Vedlegg 8: Støysonekart L den for redusert drift lørdag Vedlegg 9: Støysonekart L den for nåværende veitrafikk Vedlegg 10: Støysonekart L den for veitrafikk med tungtrafikk til og fra uttaksområdet Rambøll

STØYU TRE DNING 5 ( 26 ) 1. SAM M E N D RAG Denne rapporten omhandler forhold knyttet til støyutbredelse fra virksomhet i Støen m assetak i Vestre Toten kommune i Oppland. Rapporten og beregninger er utført i henhold til grenseverdier i T - 1442 /forurensningsforskriften kap. 30. Følgende er behandlet i rapporten: - Beregningsparametere og støykilde som danner grunnlag for overordnede beregninger - Vurderinger av beregningsgrunnlag og grenseverdier - Beregninger for hele området av aktivitet i ukedager: L den, L e og L n - Beregninger for hele området av aktivite t på lørdager: L den - Vurderinger og beregninger av avbøtende tiltak i form av reduserte driftstider - Overordnet beregning av veitrafikkstøy for dagens situasjon med og uten økt tungtrafikkandel på veinettet som følge av transport fra uttaksområdet Driften som er lagt til grunn i følgende tidsrom vil ikke gi overskridelser av grenseverdiene : - Mandag - fredag: Knuseverk: kl. 07-19. Hjullastere og gravemaskin: kl. 06-22 - Lørdager: Alle maskiner kl. 07-1 2 - Søndager/helligdager: Ikke drift Rambø ll

6 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G 2. IN N LE D NIN G Rambøll har på oppdrag fra Lemminkäinen Norge AS gjort en støyutredning av aktivitet ved Støen m assetak i Vestre Toten kommune. Dette er utført i forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for utvidelse av området. Støyutredningen gir en beskrivelse av de ulike forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til hvilke aktiviteter og hvilket driftsmønster som kan forventes i tillegg til de ulike innstillingene som bl ir benyttet i beregningsparamet e r ne. S tøyutredning en er gjennomført med utgangspunkt i T - 1442/201 6, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» og forurensningsforskriften kap. 30. Figur 1 : Oversiktskart over uttaksområde Rambøll

STØYU TRE DNING 7 ( 26 ) 3. D E FINISJON E R Tabell 1 : Definisjoner brukt i rapporten L den A - veid ekvivalent støynivå for dag - kveld - natt (day - evening - night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L e (L evening ) A - veiet ekvivalentnivå for den 4 timers kveldsperioden fra 19-23. L n ( L night ) A - veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra 23-07 som er definert i EUs rammedirektiv for støy. For grenseverdier gitt i retningslinje eller forskrift kan ulike midlingstider gjelde. L p,aeq,t Et mål på det gjennomsnittlige A - veide nivået for vari erende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. lydnivå, altså et L AFmax A - veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast p å 125 ms Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. at mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A - veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Impulslyd Impulslyd er kortvarige, støtvise l ydtrykk med varighet på under 1 sekund. Det er definert tre underkategorier av impulslyd, og for vurdering av antall impulslydhend elser fra industri er det hendelser som faller inn under kategorien highly impulsive sound som skal telles med. Highly im pulsive sound: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/ - bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell eller lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter. Rambø ll

8 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G 4. M YN DIGH E TSKRAV 4.1 Forurensningsforskriften Et massetaks/steinbrudds bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger og fritidsboliger skal ikke overskride følgende grenser angitt i tabell 2, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade. Det er tatt utgangspunkt i at massetak/steinbrudd skal regnes som industri med impulslyder, videre forklart i kapittel 5.4. Grenseverdiene i tabellen nedenfor inkluderer 5 db skjerpelse som følge av impulslydkarakteristikk (ekvivalent, kontinuerlig støynivå som frittfeltsverdier målt eller beregnet ved nærmeste b oligbebyggelse). Tabell 2 : Forurensningsforskriften kap 30 - Grenseverdier for støy. Med 5 db skjerping Mandag - fredag Kveld mandag - fredag Lørdag Søn - /helligdager Natt (kl.23-07) Natt (kl. 23-07) 5 0 L den 45 L evening 45 L den 40 L den 40 L night 55 L AFmax L den er det ekvivalente støynivået for dag - kveld - natt (day - evening - night) med 5 db og 10 db ekstra tillegg for henholdsvis kveld (19-23) og natt (23-07). L AFmax er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av produkter. Støy fra bygg - og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er ikke omfattet av grensene. Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i 30-7 (jf. 30-8 Støy fra sprengninger). Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl. 0700-1600. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. Rambøll

STØYU TRE DNING 9 ( 26 ) 4.2 Kriterier for soneinndeling, T - 1442 Retningslinjen T - 1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan - og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyf ølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støyn ivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 3. Tabell 3 : Kriterier for soneinndeling fra T - 1442. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Øvrig industri Uten impulslyd: L den 55 db L evening 50 db Med impulslyd: L den 50 db L evening 45 db Uten impulslyd: lørdag: L den 50 db søndag: L den 45 db Med impulslyd: lørdag: L den 45 db søndag: L den 40 db L night L AF,max 45 db 60 db Uten impulslyd: L den L evening 65 db 60 db Med impulslyd: L den L evening 60 db 55 db Uten impulslyd: lørdag: L den 60 db søndag: L den 55 db Med impulslyd: lørdag: L den 55 db søndag: L den 50 db L night L AF,max 55 db 80 db L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser pe r natt over grenseverdien. Støygrensene gitt i T - 1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghe t, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. Midlingstid for ekvivalentnivåer beregnes i kategorien «øvrig industri» som døgnmiddelverdier og ikke årsmiddelverdier på grunn av variasjon i driftsmønster. Det beregnes årsmiddelverdier ved helkontinuerlig drift. For «øvrig industri» skal det legges til grunn den «verste dagen». I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den en kelte kilde. Retningslinjen T - 1442 kapittel 3.2.3 sier at dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i områder som er utsatt for støy fra flere kilder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier enn angitt i tabell 2. Dette er for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalte nivåer. D ersom støysonene fra veitrafikk/ jernbane overlapper med støysonene fra steinbruddet støyfølsom bebyggelse, kan det være aktuelt foreta en ny vurdering med str engere grenseverdier. ved Rambø ll

10 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G 5. B E RE GNIN GSM E TOD E OG GRU N N LAG 5.1 Driftstider og støykilder Tabellen nedenfor viser en oversikt over maskiner so m benyttes i uttaksområdet, i tillegg til ønskede driftstider som benyttes som utgangspunkt. Beregningene er utført for verste driftstilfelle, der maskinene i tabellen nedenfor går samtidig. Tabell 4 : Oversikt over maskiner med driftstider benyttet i beregningsgrunnlaget. Kildetype Effektnivå Driftstid, man - L w A fre Driftstid, lørdag Utnyttelsesgrad Grovknuser, f.eks Metso LT 110 120 dba Kl. 06:00-22:00 Kl. 07:00-15:00 70 % av driftstid Finknuser, f.eks Sandvik RM 4800 115 dba Kl. 06:00-22:00 Kl. 07:00-15:00 70 % av driftstid Gravemaskin, f.eks Volvo 480 113 dba Kl. 06:00-22:00 Kl. 07:00-15:00 100 % av driftstid Hjullaster, f.eks Volvo 180 - tilknyttet grovknuser 113 dba Kl. 06:00-22:00 Kl. 07:00-15:00 100 % av driftstid Hjullaster, f.eks Volvo 180 - tilknyttet finknuser 113 dba Kl. 06:00-22:00 Kl. 07:00-15:00 100 % av driftstid Lydeffektnivåer er basert på data fra «M - 128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» som gir generelle nivåer for lydkilder som benyttes når mer presise data ikke finnes. U tnyttelsgrader (effektiv drift innenfor driftstiden) og driftstider er oppgitt av oppdragsgiver, og beskriver den reelle driften i området. Dette vil kunne avvike noe fra vedtatte driftstider oppgitt i kommune - og reguleringsplaner. Beregningsresultatene må vurderes som typiske lydnivå for en gitt situasjon (verste/mest støyende dag). Lydnivået vi l imidlertid kunne variere fra dag til dag, avhengig av driftsmønsteret. Likeså vil meteorologiske forhold kunne påvirke resultatet. Dette gjelder spesielt i stor avstand fra støykilden. Rambøll

STØYU TRE DNING 11 ( 26 ) 5.2 Grunnlag for beregninger av veitrafikks tøy Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. Trafikkdata som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i figuren under, og er utarbeidet av Rambøll, avdeling Lillehammer. Prosentvis fordeling av ÅDT over døgnet for veiene er hentet fra M - 128, der det er benyttet fordeling for riksvei ( 74 % på dag (kl. 07-19), 15 % på kveld (kl. 19-23), 10 % på natt (kl. 23-07)). Gjeldende fartsgrenser er hentet fra N VDB. Figur 2 : Oversikt over dagens ÅDT for Eina Med og uten nyskapt tungtrafikk I figuren er dagens trafikk vist med svarte tall og trafikk inkludert nyskapt transport pukkverket i blått. Prosenttallene angir andel t unge biler. til/fra Rambø ll

12 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse for støy fra uttaksområdet er beregnet i henhold til Nordisk beregningsmetode for beregning av industristøy. For beregninger av veitrafikkstøy er Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1 benyttet. For alle beregninger gjelder 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er beregnet med 3. ordens refleksjoner. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Sound PLAN v. 7. 4. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 5. Tabell 5 : Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap støyskjermer bygninger, 1 db Søkeavstand 1000 m Beregningshøyde, støysonekart 4 m Oppløsning, støysonekart 10 x 10 m Det er for den enkelte kilde vurdert om den skal implementeres som en arealkilde eller en punktkilde. En punktkilde vil gi høyere utgangsnivåer fra punktet men støyforplantningen fokuseres rundt det punktet hvor støykilden er lagt inn. En arealkilde forde les utover et større område, noe som gir noe lavere støynivå, men påvirker et større område. K nuseverk er modellert som punktkilde 4 m over bakken, og gravemaskin er modellert som punktkilde 2 m over bakken. H jullaster e er lagt inn som arealkilder 2 m over bakken. 1 «Road Traffic Noise Nordic Prediction Method», TemaNord 1996:525, Nordic Council of Ministers, Copenhagen 1996 Rambøll

STØYUTREDNING 13 ( 26 ) 5.4 Impulslyder For industri med impulslyd gjelder strengere g renseverdier når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Ved vurderingen av om impulslydhendelser opptrer hyppigere enn 10 ganger pr time, skal det i utgangspunktet bare regnes med impulser av typen highly impuls ive sound eller sterkere jfr. definisjon av impulslyd i ISO 1996-1: 2003 2 : S terk impulslydkilde («highly impulsive sound») er e nhver kilde med sterkt impulsiv ka rakteristikk og høy grad av forstyrrelse. I følge M - 128 1 kan t ype n impulser som skal regnes med være: Slag ved containerhåndtering Ryggevarslere Pigghammer Pele - og spuntslager Andre skarpe slag som bufferstøt, hammerslag, fliskutter som håndterer grovt virke, metall eller grovt trevirke som slippes mot hardt underlag ved lossing, og tilsvarende. Videre står det i retningslinjen T - 1442 at eksempler på slike impulser er: Skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og p e ling, p igging, bruk av presslufthammer/ - bor eller andre lyder med tilsvarende kar a kteristikker og påtrengende karakter. Vi har dermed valgt å ta med denne korreksjonen da aktiviteten forbundet med steinbrudd kan regnes å ha mer enn 10 impulslydhendelser i timen. Hvis impulslyd - skjerpingen skal fravikes må dette vurderes på stedet ved å analysere hyppigheten og tydeligheten av impulslyder. 2 M - 128, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014 Rambø ll

14 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G 6. RE SU LTATE R Alle figurene i dette kapittelet finnes også som vedlegg, der flere detaljer er inkludert. Alle støysonekart er vist med beregningshøyde 4 m over terreng. Det er benyttet grenseverdier for øvrig industri (T - 1442) med 5 db skjerping for impulslyd i alle støysonekart. Grenseverdiene i forurensningsforskriften tilsvar er grenseverdiene for gul sone i T - 1442. Figurene i dette kapittelet viser fasadenivåer som kan forventes for støyfølsomme bygg i området. Nivåene er maksimalt nivå av L den uavhengig av etasje, slik at det kan være ulik beregningshøyde for de ulike punktene. Det er kun vist fasadenivåer for nærliggende be byggelse dersom støynivået er høyere eller lik grenseverdien for det aktuelle støysonekartet. 6.1 Uten tiltak Støysonekartene i dette avsnittet er beregnet med driftstidene i Tabell 4. 6.1.1 Drift mandag - fredag Figur 3 : Støysonekart L den for drift man dag - fredag. Figur 3 viser støysonekart L den for drift mandag - fredag der grenseverdier for boliger iht. T - 1442/forurensningsforskriften er benyttet: Gul sone L den 50 db og rød sone L den 60 db. Rambøll

STØYU TRE DNING 15 ( 26 ) Figuren viser at ca. 7 boliger i området vil få støynivåe r som overskrider Overskridelsene ligger da på ca. 1-2 db. grenseverdiene. Figur 4 : Støysonekart L e for drift mandag - fredag. Figur 4 viser støysonekart L e for drift mandag - fredag der grenseverdier for boliger iht. T - 1442/forurensningsforskriften er benyttet: Gul sone L e 45 db og rød sone L e 55 db. Støysonekartet viser ekvivalent støynivå i tidsrommet kl. 19-23. Figuren viser at ca. 13 boliger i området vil få støynivåer som overskrider grenseverdiene med mellom ca. 1-4 db. Rambø ll

16 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G Figur 5 : Støysonekart L n for drift mandag - fredag. Figur 5 viser støysonekart L e for drift mandag - fredag der grenseverdier for boliger iht. T - 1442/forurensningsforskriften er benyttet: Gul sone L n 45 db og rød sone L n 55 db. Støysonekartet viser ekvivalent støynivå i tidsrom met kl. 23-07. Dette viser at ingen boliger vil få overskridelser av denne grenseverdien. Rambøll

STØYU TRE DNING 17 ( 26 ) 6.1.2 Drift lørdag Figur 6 : Støysonekart L den for drift lørdag. Figur 6 viser støysonekart L den for drift lørdag der grenseverdier for boliger iht. T - 1442/forurensningsforskriften er benyttet: Gul sone L den 45 db og rød sone L den 55 db. Figuren viser at ca. 6 boliger i området vil få støynivåer som overskrider grenseverdiene med ca. 1 db. Rambø ll

18 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G 6.2 Reduserte driftstider Det er gjort beregninger av støy fra uttaksområdet med reduserte driftstider listet opp i tabellen under. Dette medfører at ingen nærliggende boliger vil få overskridelser av grenseverdiene. Dette medfører at knuseverkene bare kan være i drift mellom kl. 07-19 mandag - fredag, mens gravemaskinen og de to hjullasterne kan ha drift kl. 06-22. På lørdager må alle maskinene redusere driften til mellom kl. 07-12 (5 timer), eller en annen tidsperiode mellom kl. 07-19, så lenge det bare er drift i 5 timer. Tabell 6 : M askiner med reduserte driftstider Kildetype Driftstid, man - fre Driftstid, lørdag Grovknuser, f.eks Metso LT 110 Finknuser, f.eks Sandvik RM 4800 Gravemaskin, f.eks Volvo 480 Hjullaster, f.eks Volvo 180 - tilknyttet grovknuser Hjullaster, f.eks Volvo 180 - tilknyttet finknuser Kl. 07 : 00-19 : 00 Kl. 07: 00-12 : 00 Kl. 07 : 00-19 : 00 Kl. 07: 00-12 : 00 Kl. 06 : 00-22 : 00 Kl. 07: 00-12 : 00 Kl. 06 : 00-22 : 00 Kl. 07: 00-12 : 00 Kl. 06 : 00-22 : 00 Kl. 07: 00-12 : 00 Rambøll

STØYUTREDNING 19 ( 26 ) 6.2.1 Redusert d rift mandag - fredag Figur 7 : Støysonekart L den for boliger for drift mandag - fredag. Figur 8 : Støysonekart L e for drift mandag - fredag. Ekvivalent støynivå i tidsrommet kl. 19-23. Rambø ll

20 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G Figur 9 : Støysonekart L n for drift mandag - fredag. Ekvivalent støynivå i tidsrommet kl. 23-07. 6.2.2 Redusert d rift lørdag Figur 10 : Støysonekart L den for boliger for drift lørdag. Rambøll

STØYU TRE DNING 21 ( 26 ) 6.3 Veitrafikkstøy Figurene i dette kapittelet viser støysonekart for veitrafikk med og uten transport fra uttaksområdet. Beregningene viser at økningen i andel tunge kjøretøy ikke medfører en vesentlig økning (mer enn 3 db) av støynivået noen steder. 6.3.1 Dagens trafikk Figu r 11 : Støysonekart L den for veitrafikk. Dagens situasjon. Rambø ll

22 - ( 26 ) STØYUTREDNING 6.3.2 Trafikk inkludert transport til/fra pukkverk Figur 12 : Støysonekart L den for veitrafikk. Situasjon med nyskapt tung transport fra uttaksområdet. Rambøll

STØYUTREDNING 23 ( 26 ) 7. VURD ERIN G OG OPPSUM M ERIN G 7.1 Generelt Det bemerkes at det er noe usikkerhet i beregningene. Dette er i hovedsak knyttet til følgende faktorer : Plassering av maskinparken Beregning av støynivå ut i fra ettallsverdi (lydeffektnivå oppgitt kun ved 500 Hz og ikke ved hele frekvensspekteret), da mer presis e kildedata ikke foreligger Støysonekart er beregnet med en oppløsning på 10 x 10 m Det er i denne støyutredningen lagt til grunn reelle driftstider og utnyttelsgrader oppgitt av oppdragsgiver. Resultatene i denne rapporten forutsetter at det er oppdragsgivers driftstider og utnyttelsesgrader som brukes. 7.2 Støy fra uttaksområdet 7.3 Generelle avbøtende støy tiltak Massetak må generelt legges i tilstrekkelig stor avstand eller godt naturlig skjermet fra støyømfintlige formål. Område for mer permanent drift bør reguleres, slik at det fastsettes endelige grenser for bruddets utstrekning og tilstre kkelig sikringssone mellom endelig bruddkant og eksisterende, framtidig bebyggelse. Generelt er mulige avbøtende tiltak for støy fra slik virksomhet: 1. Skjerming ved hjelp av støyskjermer/voller rundt de aktuelle industriområdene 2. Lokal skjerming ved utsatt e boliger/boligområder 3. Redusere driftstider 4. Gjøre tiltak på selve støykildene/maskinene bygge inn de faste installasjonene som f.eks. knuseverkene, og borutstyr kan være av støysvak type (hydraulisk) og eventuelt med senkebor. Ved bordrift utsatte stede r, kan det eventuelt brukes flyttbare skjermer for å begrense støyen. Det bemerkes også at jo mer masse som graves ut jo mer vil terrenget skjerme for støyen. 7.3.1 Uten reduserte driftstider Det er gjort beregning av verste drift situasjon, der alle maskinene går samtidig. Beregningene er også gjort med nåværende uttaksområde. Støykildene er plassert i indre halvdel av uttaksområdet (med unntak av hjullasterne som beveger seg i større deler av området). Knuseverkene og gravemaskinen er plass ert nær bruddkantene, noe som medfører en stor skjermingseffekt. Til tross for dette vil det med drift mellom kl. 6-22 mandag - fredag og mellom kl. 7-15 på lørdag være o verskridelser for boliger på andre siden av Einavatnet for L den mandag - fredag, L e mandag - fredag og L den lørdag. 7.3.2 Med reduserte driftstider Det enkleste avbøtende tiltaket for støyende virksomheter i uttaksområdet er å redusere driftstidene. Drift i steinbruddet som oppgitt i tabell 4 vil ikke gi overskridelser av grenseverdiene i T - 1442/Forur ensningsforskriften. Dette forutsetter at de mest støyende maskinene fortsetter Rambø ll

24 - ( 26 ) STØYU TRED NIN G med drift i nne i uttaksgrop en nær fjellskjæringer terrenget., slik at støyen blir naturlig skjermet av Merk at det nåværende terrenget det er gjort beregninger i vil være den verste situasjonen, og at støysituasjonen vil forbedres med tiden ettersom områ det utvides vekk fra bebyggelse. Dette medfører også at støykildene vil i enda større grad bli naturlig skjermet av uttaksområdet. 7.4 Støy fra veitrafikk Det anbefales generelt i M - 128 at retningslinjen T - 1442 legges til grunn ved alle endringer av virksomhet hvor støynivået endres merkbart ( mer enn 3,0 d B) ved støyfølsom bebyggelse (boliger o.l.), og nivået samtidig overskrider retningslinjens anbefalte grenser. Beregningene v iser at det er mindre enn 3 db økning av støynivåer fra veitrafikk en vesentlig økning) som følge av økt tungtrafikk. i området (ikke Det vil for uttaksområdet etter reduserte driftstider heller ikke være noen støyfølsomme bygninger med overlappende støy soner fra jernbane/veitrafikk. Sumstøyvurderinger vil da ikke være relevant her. Rambøll

STØYU TRE DNING 25 ( 26 ) 8. AP PE N DIKS A 8.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 3. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts - og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra ve i trafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ung t menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i l ydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. D ette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retn ingslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 3 h ttp://www.miljodirektoratet.no/no/tem a/stoy/ Rambø ll

26 ( 26 ) S TØ YU TR E D NI N G VE D L E G G VE D L E G G 1 : STØ YSO N E K ART L D E N F O R D RI F T M AN D AG - F RE D AG VE D L E G G 2 : STØ YSO N E K ART L E F OR D RI F T M AN D AG - F RE D AG VE D L E G G 3 : STØ YSO N E K ART L N F O R D RI F T M AN D AG - F RE D AG VE D L E G G 4 : STØ YSO N E K ART L D E N F O R D RI F T LØ RD AG VE D L E G G 5 : STØ YSO N E K ART L D E N F O R RE D U SE RT D RI F T M AN D AG - F RE D AG VE D L E G G 6 : STØ YSO N E K ART L E F OR RE D U SE RT D RI F T M AN D AG - F RE D AG VE D L E G G 7 : STØ YSO N E K ART L N F O R RE D U SE RT D RI F T M AN D AG - F RE D AG VE D L E G G 8 : STØ YSO N E K ART L D E N F O R RE D U SE RT D RI F T LØ RD AG VE D L E G G 9 : STØ YSO N E K ART L D E N F O R NÅVÆRE N D E VEI TRAFI K K VE D L E G G 10 : STØ YSO N E KART L D E N F O R VEI TRAFIK K M E D TU N G T RAFI KK TI L O G F RA U T TAK SO M RÅD E T Rambø ll

Støen massetak - Støysonekart L den - Drift man-fre Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 1 Dato: 10.05.2017 Beregningsparametre: 50 Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Pukkverk 52 Driftstid alle maskiner: kl. 06-22 51 52 52 51 51 Tegn og symboler: Høydelinje Annen bebyggelse Boliger Vei Støyskjerm Vei Jernbane Knuseverk/gravemaskin Hjullastere Vann Støynivå L den db(a): 50 <= < 60 60 <= Skala 1 :4800 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Støen massetak - Støysonekart L e - Drift man-fre Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 2 Dato: 10.05.2017 45 46 48 46 47 Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L e Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Pukkverk 49 Driftstid alle maskiner: kl. 06-22 48 49 49 49 48 Tegn og symboler: Høydelinje Annen bebyggelse Boliger Vei Støyskjerm Vei Jernbane Knuseverk/gravemaskin Hjullastere Vann Støynivå L e db(a): 45 <= < 55 55 <= 45 45 Skala 1 :4800 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Støen massetak - Støysonekart L n - Drift man-fre Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 3 Dato: 10.05.2017 Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L n Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Pukkverk Driftstid alle maskiner: kl. 06-22 Tegn og symboler: Høydelinje Annen bebyggelse Boliger Vei Støyskjerm Vei Jernbane Knuseverk/gravemaskin Hjullastere Vann Støynivå L n db(a): 45 <= < 55 55 <= Skala 1 :4800 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Støen massetak - Støysonekart L den - Drift lørdag Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 4 Dato: 10.05.2017 Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Pukkverk 46 Driftstid alle maskiner: kl. 07-15 45 46 46 45 45 Tegn og symboler: Høydelinje Annen bebyggelse Boliger Vei Støyskjerm Vei Jernbane Knuseverk/gravemaskin Hjullastere Vann Støynivå L den db(a): 45 <= < 55 55 <= Skala 1 :4800 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Støen massetak - Støysonekart L den - Reduserte driftstider man-fre Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 5 Dato: 10.05.2017 Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Pukkverk Driftstid knuseverk: kl. 07-19 Driftstid hjullastere, gravemaskin: kl. 06-22 Tegn og symboler: Høydelinje Annen bebyggelse Boliger Vei Støyskjerm Vei Jernbane Knuseverk/gravemaskin Hjullastere Vann Støynivå L den db(a): 50 <= < 60 60 <= Skala 1 :4800 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Støen massetak - Støysonekart L e - Reduserte driftstider man-fre Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 6 Dato: 10.05.2017 Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L e Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Pukkverk Driftstid knuseverk: kl. 07-19 Driftstid hjullastere, gravemaskin: kl. 06-22 Tegn og symboler: Høydelinje Annen bebyggelse Boliger Vei Støyskjerm Vei Jernbane Knuseverk/gravemaskin Hjullastere Vann Støynivå L e db(a): 45 <= < 55 55 <= Skala 1 :4800 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Støen massetak - Støysonekart L n - Reduserte driftstider man-fre Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 7 Dato: 10.05.2017 Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L n Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Pukkverk Driftstider knuserverk: kl. 07-19 Driftstider hjullastere, gravemaskin: kl. 06-19 Tegn og symboler: Høydelinje Annen bebyggelse Boliger Vei Støyskjerm Vei Jernbane Knuseverk/gravemaskin Hjullastere Vann Støynivå L n db(a): 45 <= < 55 55 <= Skala 1 :4800 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Støen massetak - Støysonekart L den - Redusert drift lørdag Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 8 Dato: 10.05.2017 Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Pukkverk Driftstid alle maskiner: kl. 07-12 Tegn og symboler: Høydelinje Annen bebyggelse Boliger Vei Støyskjerm Vei Jernbane Knuseverk/gravemaskin Hjullastere Vann Støynivå L den db(a): 45 <= < 55 55 <= Skala 1 :4800 0 20 40 80 120 160 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Støen massetak - Støysonekart L den for veitrafikk - Nåværende situasjon Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 9 Dato: 10.05.2017 Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Veitrafikk Tegn og symboler: Høydelinje Bygninger Vei Vann Støynivå L den db(a): 55 <= < 65 65 <= Skala 1 :1 2000 0 50 100 200 300 400 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00

Støen massetak - Støysonekart L den for veitrafikk - Fremtidig situasjon Oppdragsnummer: 1350018235 Vedlegg 1 0 Dato: 10.05.2017 Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Oppløsning støysonekart: 10 m x 10 m Støykilde: Veitrafikk Tegn og symboler: Høydelinje Bygninger Vei Vann Støynivå L den db(a): 55 <= < 65 65 <= Skala 1 :1 2000 0 50 100 200 300 400 m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: 22 51 80 00