Ulobas årsrapport 2011

Ulobas årsrapport 2011 Denne utgaven av ULOBAs årsrapport 2010 er laget med tanke på fungere best mulig i forhold til leselist og syntetisk tale. Gå med høyrepil et par steg inn i linja på den artikkelen du vil lese. Trykk Enter for å gå rett til artikkelen. Bruk Alt + venstrepil for å gå tilbake til innholdsfortegnelsen. Kontakt ULOBA om du ønsker denne årsrapporten i DAISY-format. Innhold Uloba fylte 20 år i 2011... 3 Parade-rekord... 3 Kommunal interesse... 4 Nådde vi målene med jubileet?... 4 Arbeidet for rettighetsfesting av BPA... 4 Helsedirektoratet skrev utredning... 4 Begrensninger... 4 Usikker fremdrift... 5 Vestregionen... 5 Tjenestekonsesjon... 5 Spørreundersøkelse... 6 Driftskontoen... 6 Frihetsverktøy... 7 Ulobas solidaritetsfond... 7 Skatt... 7 Avsetning i regnskapet for 2011 til ubetalt overtid 2008-2011... 8 Styrets beretning 2011... 8 Utvikling i Uloba BA i 2011:... 8 Aktiviteter i 2011:... 9 Medlemskap i virke... 9 Innføring av digitale timelister... 9 Arbeidstilsynet... 9 Uloba i media... 10 ENIL European Network on Independent Living... 10 Nordisk Independent Living-samarbeid... 10 Solidaritetsarbeid... 11 Datterselskap i Uloba-konsernet... 11 Freedom express AS... 11

Assistanse eiendom AS... 11 Tollbugata 106 (tidligere Assistanse Nye eiendommer AS)... 11 Assistanse Nye eiendommer AS... 11 Bryt Lenkene AS er avviklet... 11 ULOBAs styre... 12 Andelseiere og abonnenter per 31. desember 2011:... 12 Fylkesoversikt, andelseiere:... 13 Kontraktskommuner per 31. 12.2011... 13 Ansatte... 19 Ansatte 1992-2011:... 19 HMS-arbeid... 20 Arbeidsmiljø... 20 Sykefravær blant administrativt ansatte... 20 Miljøforurensning... 20 Likestilling... 21 Medlemskap... 21 Økonomisk resultat... 21 Omsetningsutvikling... 21 Fond og egenkapital... 22 Styrets signaturer:... 24 Regnskap 2011... 25 Resultatregnskap 2011... 25 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2011... 36 REGNSKAPSPRINSIPPER... 36 Konsolideringsprinsipper... 37 Salgsinntekter... 37 Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld... 37 Anleggsmidler/Langsiktig gjeld... 37 Datterselskap... 37 Fordringer... 37 Skatt... 38 Pensjonsforpliktelser... 38 Leasing... 38 NOTE 1 VARIGE DRIFTSMIDLER... 38

NOTE 2 AKSJER DATTERSELSKAP:... 41 NOTE 3 FORDRINGER OG GJELD:... 43 NOTE 4 BETALINGSMIDLER:... 46 NOTE 5 ANDELSKAPITAL... 48 NOTE 6 ANNEN EGENKAPITAL... 49 NOTE 7 RESERVEFOND... 50 NOTE 8 SKATT... 51 NOTE 9 LØNNSKOSTNAD... 55 NOTE 10 PENSJON... 57 NOTE 11 GITTE GAVER, TILSKUDD... 57 NOTE 12 SOLIDARITETSFOND... 58 NOTE 13 ANNEN KORTSIKTIG GJELD... 59 Uloba fylte 20 år i 2011 20 år er gått siden fem gründere etablerte Uloba inspirert av Independent Living-bevegelsen. Independent Living er betegnelsen på en internasjonal bevegelse og ideologi som arbeider for at funksjonshemmede skal ha de samme rettigheter, muligheter og kontroll over eget liv som andre mennesker. Ulobas BPA er verktøyet som lar funksjonshemmede tre ut av rollen som passive mottakere, og inn i rollen som ansvarlige, likeverdige borgere. I jubileumsåret var det flere enn 900 som benyttet dette Uloba-verktøyet i Norge. Mange av oss møttes for å feire Uloba-jubileet i juni. Målet med å ha en såpass stor og synlig jubileumsfeiring var å vise at Uloba er en viktig samfunnsaktør som gir et unikt bidrag til samfunnsutviklingen. Vi ville synliggjøre Uloba for beslutningstakere og allmennheten og samtidig styrke fellesskapsfølelsen i Uloba. Kort sagt ville vi være stolte, sterke og synlige. Parade-rekord Derfor arrangerte vi BPA-seminar, politisk verksted, jubileumsshow og festmiddag i Oslo samme helg som den årvisse Stolthetsparaden, og jubileumsturné til ni byer rundt i landet på høsten. I Stolthetsparaden 18. juni var Ulobas partnere i Mitt Liv-alliansen, Norges Handikapforbund og Norsk Forbund for Utviklingshemmede, for første gang med som arrangører og ikke bare som deltakere. Paraden fikk rekordstor deltakelse: 1270 personer. Også assistenter som ikke var på jobb, ble invitert og gikk under egne paroler.paraden gikk fra Universitetsplassen til Oslo Spektrum, hvor jubileumsshowet samlet 2640 tilskuere. Showet ble også sendt på TV2 samme kveld og hadde 150.000 seere. 20 minutter av det drøyt tre kvarter lange TV-showet var reportasjer og informasjon om Uloba og BPA.

BPA-seminaret og det politiske verkstedet dagene før paraden hadde til sammen drøyt 200 deltakere. General-forsamlingen, som også ble arrangert i jubileumsuka, hadde rekordhøy deltakelse, med 122 stemmeberettigede andelseiere til stede. Kommunal interesse Programmet disse dagene påvirket også innholdet i Ulobas jubileumsturné i oktober og november. Vi besøkte Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Gardermoen og fikk orientert nærmere 300 ansatte fra 108 kommuner om ideen og innholdet i BPA. 122 av Ulobas andelseiere deltok på fag-seminarene, og som i Oslo inviterte vi på middag på kvelden. Tilbakemeldingene viste at andelseierne satte stor pris på at Uloba reiste og arrangerte samlinger også utenfor Oslo og Drammen. Nådde vi målene med jubileet? Deltakersuksessen er i hvert fall udiskutabel; vi styrket kontakten med og mellom andelseiere, og kommunale beslutningstakere ble bedre kjent med oss og det verktøyet vi tilbyr. De mange gulkledde paradedeltakerne på Karl Johans gate gjorde oss dessuten godt synlige i Oslos bybilde. I tillegg til den verdifulle sendetiden på TV2 om kvelden lørdag 18. juni fikk vi nyhetsinnslag på TV2 om vinneren av Stolthetsprisen, Stine Machlar. P4 sendte fra Stolthetsparaden, og daglig leder Vibeke Marøy Melstrøm ble intervjuet i P4, P1 og Radio Norge. Jubileet fikk dessuten omtale i flere aviser, og jubileumsturneen resulterte i radioinnslag på NRKs distriktssendinger i Trøndelag og Rogaland. Kort oppsummert: Vi kan være stolte av en sterk innsats som gjorde oss godt synlige i 2012. Arbeidet for rettighetsfesting av BPA I 2011 trodde vi at vi skulle komme mye nærmere en lovfestet individuell rett til Borgerstyrt personlig assistanse. Stortinget ga nemlig regjeringen pålegg i juni om å rettighetsfeste BPA for enkelte grupper av funksjonshemmede, og ba samtidig regjeringen om raskt å definere disse gruppene. Helsedirektoratet skrev utredning Helse- og omsorgsdepartementet ba videre Helsedirektoratet om å foreslå kriterier for rettighetsfesting. I forarbeidet til sin utredning inviterte Helsedirektoratet blant andre Uloba til en dialogkonferanse i september. Direktoratet ønsket innspill om hvem som har store behov for personlig assistanse, som det het i bestillingen, og hvordan BPA kunne avgrenses for å holdes innenfor dagens økonomiske rammer. Uloba ser BPA som et verktøy for likestilling og samfunnsdeltakelse. Derfor fokuserte Uloba på at de som skal lede egen assistanse må være aktive, enten i studier, familie, organisasjonsliv eller arbeidsliv. Uloba likestiller her varig tilrettelagt arbeid med ordinært arbeid. Dessuten la vi vekt på retten til BPA for dem som ikke kan lede sin egen assistanse. Begrensninger I utredningsforslaget har Helsedirektoratet utarbeidet fire alternative sett med kriterier. Til felles har de at retten til BPA ikke skal gjelde på natta, og ikke for mer enn en assistent samtidig. Alle alternativene har dessuten et forslag om øvre aldersgrense for BPA.

I alternativet som Helsedirektoratet mener følger rådene fra Uloba og andre organisasjoner best, er ikke definisjonen av store behov knyttet til antall assistansetimer. Det er heller ikke noe krav om å lede assistanseordningen selv, og kravet om aktivitetsnivå kan oppfylles ved at man forsørger barn eller deltar i samfunnslivet. Imidlertid mener Helsedirektoratet at kostnadene vil bli en utfordring med dette settet av kriterier. Andre alternativer er ulike kombinasjoner av krav om å være i arbeid eller utdanning, et bestemt antall timer eller ukedager med assistansebehov og å lede assistansen selv. Usikker fremdrift Uloba frykter at BPAs egenart ikke ligger til grunn for vurderingene Helsedirektoratet har gjort, og at rettighets-festingen dermed kan bomme på målgruppa. Den politiske behandlingen av Helsedirektoratets utredning vil munne ut i et høringsforslag fra Helseog omsorgsdepartementet. Ved årsskiftet var det ennå usikkert når dette høringsforslaget vil være klart. Dermed vet vi heller ikke hvor lang tid det tar før Stortinget får saken til behandling, når BPA kan bli en individuell rettighet og hvordan denne rettigheten vil se ut. Meningen med BPA er at funksjonshemmede selv sitter med ledelsen over og kompetansen på sitt eget liv, og ikke blir overstyrt av tjenestetilbydere og annet personell. Vestregionen I 2011 mistet vi 181 andelseiere i 14 kommuner på Østlandet. Men hva verre er; våre andelseiere mistet sin Borgerstyrte personlige assistanse slik Uloba la den til rette. Dette skjedde i de kommunene i Vestfold, Buskerud og Akershus som utgjør kommunesamarbeidet Vestregionen. Tjenestekonsesjon I februar la Vestregionen ut BPA på tjenestekonsesjon, for å gi flere aktører muligheten til å bli BPAtilretteleggere iregionen. Dette var Uloba positive til, i og med at det ville gi innbyggerne større valgfrihet knyttet til BPA. Uloba var selvfølgelig blant aktørene som søkte konsesjon, og vi oppfylte konsesjonsvilkårene. Men Vestregionens konsesjonsgrunnlag avvek sterkt fra prinsippene for BPA, slik det blant annet er beskrevet i Odelstingsproposisjon 8 (1999-2000). Å akseptere dette konsesjonsgrunnlaget ville for Uloba være å motarbeide vår egen ideologi. Vi kunne derfor ikke gå inn som en av BPA-aktørene. BPA, slik Vestregionen tilbyr det, er noe annet enn det verktøyet funksjonshemmede selv har skapt for likestilling,frihet og samfunnsdeltakelse. Funksjonshemmedes lederrolle og fleksibiliteten i ordningen er nedvurdert. Derfor skrev Uloba blant annet dette til Vestregionen i forbindelse med at vi trakk oss som konsesjonssøker: Vi håper at Vestregionen lager et nytt konsesjonsgrunnlag for BPA. Et slikt nytt konsesjonsgrunnlag må ta opp i seg forslag til nasjonale kvalitetskrav til BPA, forslag til ny norsk standard for BPA og de intensjoner og prinsipper som Stortinget har vedtatt for BPA. Anskaffelsesportalen Doffin vektlegger ( ) bruk av Norsk standard ved BPA-anskaffelser. Når Vestregionen har dette på plass, er Uloba igjen

klare til å kunne tilby funksjonshemmede innbyggere i Vestregionen BPA-verktøyet slik det er ment å være, nemlig at det skaper frihet for funksjons-hemmede. Vestregionen har ikke valgt å tilpasse seg Norsk standard for BPA etter at den tok til å gjelde 1. august. Spørreundersøkelse For arbeidslederne innebar endringene at de fikk eller snart kom til å få nye BPA-tilretteleggere å forholde seg til. Gjennom en spørreundersøkelse ville Uloba finne ut hvordan de opplevde denne prosessen. Hovedfunnene fra undersøkelsen viser at omleggingsprosessen har vært en stor belastning for arbeidslederne - så vel som for assistentene. Undersøkelsen avdekker at arbeidslederne er svært misfornøyd med hvordan kommunene har håndtert omleggingsprosessen. Selv om Uloba jevnt over får et godt skussmål fra arbeidslederne, pekes det på flere områder der organisasjonen kunne gjort en bedre jobb. Disse tilbakemeldingene vil Uloba ta med seg i senere prosesser med konsesjonsutlysninger av BPA. Uloba har forsøkt å bidra til en smidig overgang for både arbeidsledere og assistenter, blant annet ved å sørge for at reglene om virksomhetsoverdragelse ble lagt til grunn ved overføring av ordningene til ny arbeidsgiver. Her har både hovedorganisasjonen Virke og Fagforbundet vært gode støttespillere. Vi har også stilt våre rådgivere til disposisjon for våre andelseiere og assistenter, og åpnet for å fortsette andelseierskapet etter overgangen til ny BPA-tilrettelegger. De som har gjort det, har fått muligheten til å videreføre tilgjengelige midler på driftskontoen. Overgangsprosessen har for flere kommuner tatt lengre tid enn planlagt, så ved årsskiftet hadde ennå ikke alle kommunene sagt opp sine avtaler med Uloba. Driftskontoen Lønn til assistenter er ikke den eneste kostnaden i en BPA-ordning. Derfor har Uloba en driftskonto tilknyttet hver enkelt BPA-avtale. En BPA-ordning kan på mange måter sammenlignes med en liten bedrift. «Bedriftsleder» blir i dette tilfellet den vi til daglig kaller arbeidsleder. Arbeidslederen er ikke selv ansatt og mottar ikke lønn, men er delegert ansvaret for daglig drift av BPA-ordningen. Som i enhver annen bedrift har man både administrasjonsutgifter, lønns-kostnader og andre personalkostnader. I tillegg til assistentenes lønn må det også finnes midler til kontorutstyr og rekvisita, telefon og porto, til opplæring osv. Da BPA ble lovfestet var det en av forutsetningene at assistansen skulle være knyttet til personen og ikke til bopel. Assistanse skal altså kunne brukes både i og utenfor hjemmet. Da vil det også naturligvis kunne påløpe utgifter til reise, diett, inngangspenger med mer. Arbeidsleder må selv dekke sine egne kostnader, men merkostnaden som følger av at man også må ha med seg en assistent, må selvfølgelig dekkes gjennom BPA-ordningen. Dersom arbeidsleder skulle pålegges å dekke denne type utgifter selv, ville det være det samme som å skattlegge funksjonsnedsettelse. I praksis vil det innebære at funksjons-hemmedes mulighet til å bruke BPA-ordningen slik lovgivers intensjon har vært, vil bli et spørsmål om arbeidsleders private økonomi. Den som har assistanse, må selvsagt betale sine egne fritidsaktiviteter og vurdere hva han eller hun har råd til av teaterforestillinger,

fotballandskamper etc. Men det ville være uriktig å gjøre disse aktivitetene dobbelt så dyre gjennom assistansebehovet. Frihetsverktøy I Uloba får arbeidsledere dekket disse kostnadene gjennom driftskontoen. På driftskontoen får hver arbeidsleder til disposisjon inntil fem prosent av det kommunen betaler Uloba for hans eller hennes BPA-ordning. Andre BPA-tilretteleggere vektlegger denne delen av BPA-kostnaden ulikt. Ulobas ordning er basert på 20 års erfaring i hvor viktig disse økonomiske midlene er, og reglene for hvordan man kan bruke driftskontoen er utarbeidet slik at også den blir et verktøy for å oppnå våre mål om frihet og samfunnsdeltakelse. Ulobas solidaritetsfond Ulobas visjon er «En verden der mennesker med assistansebehov har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer». Solidaritetsfondet virkeliggjør Ulobas verdier, som nettopp er «Solidaritet», i tillegg til «likeverd», «ansvarlighet» og «engasjement». Dette har vært førende ved opprettelsen av Solidaritetsfondet, med hovedvekt på opplysning, opplæring og utvikling av BPA i Norge. I retningslinjene heter det at fondsmidlene bl.a. kan dekke opplæring av ansatte og andelseiere i Uloba, dekke annonseutgifter i ordninger med lite midler på driftskonto, kostnader i forbindelse med informasjon om Uloba og BPA, samt forskning og utvikling i tråd med Independent Living-bevegelsen. Ulobas styre kan godkjenne bruk av fondsmidler til andre tiltak som vurderes å falle inn under målformuleringen. Fondet har gjort det mulig å gjennomføre påvirkning både internt og eksternt, og har vært finansiert ved overskudd fra andelseiernes driftskonto. Skatt Uloba tok i 2010 initiativet til fornyet vurdering hos skattemyndighetene vedrørende fortsatt skattefritak. I løpet av 2011 har spørsmålet om Ulobas eventuelle skatteplikt blitt diskutert med myndighetene. Skattemyndighetene har hevdet at Uloba BA har «erverv til formål», mens Uloba hevder at det er en stor misforståelse og feiltolkning av vår virksomhet. I forbindelse med at skattemyndighetene for 2010 ba Uloba BA om å sende inn selvangivelse/ligningspapirer for første gang, ble selskapet lignet for 8,5 mill kroner i skatt. Denne ligningen ble påklaget i 2011, men Skatteetaten har i brev av 13.03.2012 opprettholdt påstanden om skatteplikt for Uloba. På denne bakgrunnen er regnskapet for 2011 omgjort med tanke på beregning av skatt for morselskapet Uloba BA, samt at sammenlignbare tall for 2010 er endret.

Avsetning i regnskapet for 2011 til ubetalt overtid 2008-2011 Arbeidstilsynets gjennomgang av Ulobas rutiner for utbetaling av overtid medførte at det ble gitt et pålegg om å endre praksis for når overtidsgodtgjørelse skal utbetales. Frem til nå har Uloba hatt en overtidsgrense på 11 timer, fordi loven ga åpning for dette når arbeidet inneholder passive perioder. Arbeidstilsynet har nå pålagt oss å ha en overtidsgrense på 9 timer. Dette retter vi oss selvsagt etter. Uloba innførte derfor overtidsbetaling for sammenhengende arbeid utover 9 timer fra 1. november 2011. I den forbindelse har Uloba varslet alle som har hatt arbeid som assistent hos en av Ulobas arbeidsledere i perioden november 2008 til oktober 2011 om dette. Etter at kravene om utbetaling av overtid i denne perioden er gjennomgått, har Uloba beregnet at dette vil medføre en kostnad på i overkant av 8 millioner kroner, når sosiale kostnader inkluderes. Disse 8 millionene er penger som norske kommuner allerede har fått refundert i form av ubrukte lønnsmidler for perioden 2008 2011. Uloba har imidlertid tatt ansvar for dette, og tar derfor denne kostnaden i sitt regnskap for 2011. Styrets beretning 2011 Utvikling i Uloba BA i 2011: 949 andelseiere (929 i 2010). 480 abonnenter (457 i 2010). 160 kontraktskommuner/bydeler (160 i 2010). 82 årsverk i administrasjonen (77 i 2010). 6291 personer mottok lønn og/eller feriepenger (6135 i 2010). 1234 årsverk for personlige assistenter (1187 i 2010). 93 arbeidsledere gjennomførte ULOBAs lederutviklingskurs trinn 1 14 arbeidsledere gjennomførte ULOBAs lederutviklingskurs trinn 2. 327 arbeidsledere deltok på de 36 lederfora som ble arrangert over hele landet.

Aktiviteter i 2011: Medlemskap i virke Uloba er blitt medlem i hovedorganisasjonen Virke, som før het Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon. Medlemskapet bunner i et ønske om kompetanseutvikling i organisasjonen og et behov for en profesjonell samarbeidspartner på arbeidsgiveransvaret. I 2011 har Virke bistått oss i kontakten med kommunene i Vest-regionen, som åpnet for flere BPA-aktører gjennom en konsesjonsordning. Virke har også begynt arbeidet med en ny, spesialtilpasset tariffavtale for BPA, gjennom kontakt med Fagforbundet. Innføring av digitale timelister Vårt arbeid med innføring av digitale timelister/arbeidsplaner ble organisert som et prosjekt i 2011. Digitale timelister øker sikkerheten for at assistentene får riktig lønn til riktig tid. Registreringsarbeidet blir enklere for Uloba-administrasjonen, og alle parter slipper å være usikre på om listene kommer frem når de skal. En kanskje viktigere endring med digitale timelister er at assistentene ikke lenger kan arbeide i strid med arbeidstidsbestemmelsene. Timelistene fanger opp hvis timetallet pr. dag eller pr. uke er høyere enn det som er tillatt ifølge arbeidsmiljøloven, eller med for kort hviletid mellom arbeidsøktene. Systemet fanger også opp assistenter som jobber for flere arbeidsledere, og ser alle arbeidsforholdene i sammenheng. Arbeidslederne godkjenner sine assistenters timelister og sender dem til Uloba, slik de gjorde med timelister på papir. Virke har vært en god samarbeidspartner i utarbeidelsen av timelistesystemet. Amende har stått for programutviklingen for digitale timelister, i samarbeid med Uloba. Digitale timelister/arbeidsplaner er også et nyttig arbeidslederverktøy, og vi har brukt mye tid og ressurser på å gjøre dette verktøyet universelt utformet. Dette er et absolutt krav i Uloba. Overgangen til digitale timelister skjer 4. mars 2012. Arbeidstilsynet I august hadde Arbeidstilsynet møte med Uloba. Dette var et lenge planlagt besøk, men innholdet ble noe påvirket av medieoppslag i månedsskiftet juni/juli, med kritisk søkelys på Ulobas oppfølging av sine assistenter.møtet resulterte i følgende konkrete pålegg: Opprette bedriftshelsetjeneste. Forbedre arbeidsmiljøutvalget. Styrke verneombudsordningen for assistentene. Legge om deler av vårt systematiske HMS-arbeid. Endre arbeidstids- og overtidsbestemmelsene.

Arbeidstilsynet ga Uloba frister for hvert av disse påleggene i løpet av våren 2012. Uloba startet straks omleggingsarbeidet med intensjon om å overholde fristen, og har også her hatt nytte av samarbeidet med Virke. Uloba i media Prosessen i Vestregionen, der BPA ble satt ut på konsesjon, har gitt en del medieomtale. Hovedvekten av nyhetsartikler og kommentarer har stått i lokalavisene i de delene av Vestfold, Buskerud og Akershus som er med i kommunesamarbeidet. Både den politiske behandlingen og misnøyen blant funksjonshemmede som har fått endret sine BPA-ordninger har fått oppmerksomhet. Ulobas 20-årsjubileum fikk god oppmerksomhet både i radio og TV, blant annet ved at TV2 sendte jubileumsshowet på lørdagskvelden 18. juni. Stolthetsprisen og høstens jubileumsturné fikk også medieomtale. Gjennom flere artikler på sommeren og høsten satte Dagbladet et kritisk søkelys på arbeidsforholdene til Ulobas assistenter, og på Arbeidstilsynets undersøkelse av Uloba. VG trykket en stor artikkel før jul om Ulobas økonomi. ENIL European Network on Independent Living Uloba er en sentral aktør og medlem i ENIL. ENIL er et europeisk nettverk med Independent Livingorganisasjoner og individuelle aktivister som medlemmer. ENIL arbeider blant annet for personlig assistanse og mot institusjoner. Uloba har blitt en sterk og tydelig rollemodell i IL-bevegelsen. Ulobas daglige leder, Vibeke Marøy Melstrøm, sitter som co-president sammen med Kapka Panayotova fra Bulgaria. Bente Skansgård, politisk rådgiver i Uloba,sitter i ENILs rådgiverpanel. I februar deltok ENIL-medlemmer på et BPA-kurs som Uloba arrangerte. Uloba var dessuten vertskap for ENILs styremøte i juni. Møtet ble holdt i Oslo i forbindelse med jubileumsfeiringen og Stolthetsparaden, hvor ENIL-styret deltok. Annethvert år arrangerer ENIL Freedom Drive i Strasbourg. I september 2011 samlet Freedom Drive cirka 250 personer, de fleste funksjonshemmede fra ulike europeiske land, til marsj mot EUparlamentet. Parlamentarikerne fikk overlevert Freedom Drive 2011 Demands, en liste med ni krav for å bedre funksjonshemmedes vilkår i Europa. Vibeke Marøy Melstrøm og flere kolleger deltok på Freedom Drive 2011. Nordisk Independent Living-samarbeid ENIL har delt Europa inn i fire regioner. Norden og Baltikum er aktive i region Nord-Europa. Uloba har etter 20 år mye å bidra med som peers (likemenn). Utenom Uloba består den nordlige ENIL-regionen av JAG (Jämlikhet Assistans Gemenskap, Sverige), Independent Living Institute, Kynnys Ry (Finland), STIL (Stiftarna av Independent Living) i Sverige, Foreningen JAG (Norge) og Apeirons (Latvia, støttemedlem). Ulobas Bente Skansgård er fortsatt med i styret til Independent Living Institute (ILI), Stockholm, der Adolf Ratzka med medarbeidere utvikler IL-filosofien. Se www.assistanskoll.se og www.independentliving.org.

Solidaritetsarbeid Uloba støtter UHG, en interesseorganisasjon for og av funksjonshemmede i Guinea, Vest-Afrika. UHG er produktive med blant annet opplæring slik at funksjonshemmede skal kunne bli økonomisk uavhengig gjennom arbeid. Uloba blir løpende oppdatert og er imponert over det arbeidet som gjøres der, av og for funksjonshemmede i beste IL-tradisjon. Uloba støtter også ENIL, Menneskerettsalliansen og Amnesty økonomisk. Datterselskap i Uloba-konsernet Uloba BA har i dag datterselskapene Freedom Express AS, Assistanse Eiendom AS, Assistanse Nye Eiendommer AS og Tollbugata 106 AS. Alle datterselskapene er opprettet for å dekke Ulobas egne behov og støtte opp under Ulobas formål. Virksomhetene er skilt ut som egne heleide AS, for å unngå sammenblanding av vanlig næringsvirksomhet med Ulobas ideelle formål og status. Freedom express AS Freedom Express er primært opprettet for å dekke Ulobas eget transportbehov. Uloba har inngått avtaler med selskapet som sikrer prioritet. Freedom Express har i dag tre busser av ulik størrelse, og tilbyr unik tilgjengelighet, sikkerhet og komfort for funksjonshemmede (www.freedomexpress.no). Assistanse eiendom AS Dette selskapet forvalter og leier ut eksisterende eiendomsmasse til morselskapet. Siden Uloba skal være en arbeidsplass for alle, og funksjonshemmede favoriseres ved ansettelser, stiller vi usedvanlig store krav til universell utforming av lokalene våre og til parkeringsareal. Det er i praksis ikke mulig i dag å finne lokaler i Drammensområdet som tilfredsstiller våre krav, og utleiere/eiere er i liten grad innstilt på å imøtekomme våre krav, da disse ikke anses å være interessante kommersielt sett. Den enkleste, sikreste og på sikt rimeligste løsningen for Uloba er derfor å eie lokalene selv. Tollbugata 106 (tidligere Assistanse Nye eiendommer AS) Dette selskapet ble etablert i forbindelse med utarbeidelsen av en reguleringsplan for å muliggjøre en utvidelse av eksisterende kontorlokaler i Tollbugata. Siden Uloba nå planlegger med sikte på å flytte hele virksomheten fra Tollbugata, vil dette selskapet trolig bli avviklet. Assistanse Nye eiendommer AS Dette selskapet er opprettet for å dekke Ulobas fremtidige eiendomsbehov. Et Uloba i vekst trenger større areal og bedre tilrettelagte lokaler enn det vi har i dag. De nye lokalene skal være et funksjonelt bygg med hovedvekt på Ulobas egne behov og med sterk vekt på tilgjengelighet gjennom universell utforming. Videre skal det settes strenge miljøkrav til løsningene. Det er kjøpt en tomt på Gulskogen i Drammen. Tomten er regulert til næringsformål og ligger nær det fremtidige trafikknutepunktet ved Gulskogen jernbanestasjon. Bryt Lenkene AS er avviklet Bryt Lenkene AS ble avviklet i 2011. Selskapet utga tidligere bladet Selvsagt, det første norske magasinet basertpå Independent Living-ideologien. Selvsagt vil for fremtiden utgis av Uloba selv.

ULOBAs styre Ulobas styre valgt på generalforsamlingen 17. juni 2011 Styreleder: Jan Kåre Stura Styremedlemmer: Karin Dørstad, Eiliv Mæhle Liljevik, Henrik Mæland, Bente Skansgård,Mari Storstein, Tone Skavhaugen 1. varamedlem: Ann Kristin Krokan 2. varamedlem: Thomas Ulven 3. varamedlem: Gunnbjørn Gulliksen ULOBAs styre besto av fire kvinner og tre menn. Styret har avholdt 9 styremøter i 2011. 62 saker ble behandlet. Andelseiere og abonnenter per 31. desember 2011: Andelseiere: 949 (2010: 929) Abonnenter: 480 (2010: 457) 1992: Abonnenter: 0. Andelseiere: 30. 1993: Abonnenter: 0. Andelseiere: 32. 1994: Abonnenter: 5. Andelseiere: 40. 1995: Abonnenter: 10. Andelseiere: 40. 1996: Abonnenter: 20. Andelseiere: 45. 1997: Abonnenter: 15. Andelseiere: 50. 1998: Abonnenter: 50. Andelseiere: 80. 1999: Abonnenter: 115. Andelseiere: 100. 2000: Abonnenter: 125. Andelseiere: 170. 2001: Abonnenter: 180. Andelseiere: 210. 2002: Abonnenter: 190. Andelseiere: 280. 2003: Abonnenter: 205. Andelseiere: 350. 2004: Abonnenter: 250. Andelseiere: 450. 2005: Abonnenter: 320. Andelseiere: 505. 2007: Abonnenter: 417. Andelseiere: 601. 2008: Abonnenter: 496. Andelseiere: 712.

2009: Abonnenter: 447. Andelseiere: 915. 2010: Abonnenter: 457. Andelseiere: 929. 2011: Abonnenter: 480. Andelseiere: 949 Fylkesoversikt, andelseiere: Akershus 2011: 166. 2010: 167. Aust-Agder 2011: 7. 2010: 8. Buskerud 2011: 80. 2010: 82. Finnmark 2011: 2. 2010: 2. Hedmark 2011: 39. 2010: 36. Hordaland 2011: 112. 2010: 114. Møre og Romsdal 2011: 39. 2010: 36. Nordland 2011: 15. 2010: 16. Nord-Trøndelag 2011: 10. 2010: 11. Oppland 2011: 39. 2010: 34. Oslo 2011: 149. 2010: 135. Rogaland 2011: 25. 2010: 25. Sogn og Fjordane 2011: 14. 2010: 12. Sør-Trøndelag 2011: 80. 2010: 82. Telemark 2011: 36. 2010: 35. Troms 2011: 38. 2010: 38. Vest-Agder 2011: 6. 2010: 7. Vestfold 2011: 34. 2010: 35. Østfold 2011: 58. 2010: 54. SUM 2011: 949. 2010: 929. Kontraktskommuner per 31. 12.2011 Nye kommuner i 2011 er merket med *

Alvdal. Andebu. Arendal. Asker. Askøy. Aure. Aurskog Høland. Averøy. Bamble.* Bergen. Bremanger. Brønnøy. Bærum. Bømlo.* Drammen. Dønna. Eid. Eide (Møre og Romsdal). Eidsberg. Eidskog.* Elverum. Evje og Hornes. Fjell. Flekkefjord. Flora. Flå. Fredrikstad.

Froland. Førde. Gausdal. Giske. Gjesdal. Gjøvik. Gloppen. Gol. Gran. Hadsel. Halden. Hamar. Hareid. Harstad. Haugesund. Hemsedal.* Hitra. Herøy. Hol (Buskerud). Hurum. Jevnaker. Karlsøy. Karmøy. Klepp. Klæbu. Kongsvinger.

Krødsherad. Kvinesdal. Kvæfjord. Lardal. Lebesby. Lenvik. Lier. Lierne. Lillehammer. Lindås. Lunner. Lyngdal. Lørenskog. Malvik. Marker.* Mandal. Meldal.* Melhus. Midsund. Modum. Molde. Moss. Nedre Eiker. Nes (Buskerud). Nittedal. Nord-Aurdal. Norddal.

Nordre Land. Nøtterøy. Odda. Oppegård. Os (Hordaland). Oslo (14 bydeler). Porsgrunn. Randaberg. Rana. Re. Ringsaker. Rissa.* Rygge. Rælingen. Røros. Røyken. Råde. Stjørdal. Sande (Vestfold). Sandefjord. Sandnes. Sarpsborg. Skedsmo. Ski. Skien. Skiptvedt. Sortland.

Sogndal. Spydeberg. Stavanger. Steinkjer. Stord. Stryn. Sula. Sunndal. Svelvik. Sykkylven. Sømna. Sør-Varanger. Tingvoll. Tinn. Tjøme. Tranøy. Tromsø. Trondheim. Ullensaker. Ulstein. Vefsn. Verran. Vestby. Vestnes. Vestre Toten. Vevelstad.* Volda.

Voss. Værøy. Vågan. Våler (Hedmark). Våler (Østfold). Ørsta. Østre Toten. Øvre Eiker. Øygarden. Ål. Ålesund. Årdal. Ås. Ansatte Det ble sendt ut til sammen 6291 lønns- og trekkoppgaver for 2011. Dette representerer det antall personer som i løpet av året har mottatt lønn og/eller feriepenger fra Uloba. Per 31. desember var 92 (2010: 86) personer ansatt i administrasjonen fordelt på 82 (2010: 77) årsverk. Ansatte 1992-2011: 1992: 6. 1993: 50. 1994: 100. 1995: 50. 1996: 200. 1997: 350. 1998: 500. 1999: 800. 2000: 1300

2001: 1500 2002: 2000 2003: 2500 2004: 2900 2005: 3100 2006: 3475 2007: 4278 2008: 5029 2009: 5714 2010: 6135 2011: 6291 HMS-arbeid Arbeidsmiljø Det har vært avholdt to møter i Arbeidsmiljøutvalget i 2011. Uloba har i 2011 tilsluttet seg en bedriftshelsetjeneste, MediPluss AS. MediPluss AS skal blant annet bistå Uloba i å etablere en mer formell vernetjeneste for assistenter første halvår 2012 etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Det ble i 2011 ikke gjennomført noen klimaundersøkelse. Planen er å gjennomføre ny klimaundersøkelse høsten 2012. Sykefravær blant administrativt ansatte Det totale sykefravær for 2011 var 11,7 %. Dette er en nedgang fra 2010 på 1,14 % og det laveste sykefraværet i Uloba siden 2007. Sykefraværet i administrasjonen er fortsatt høyt sammenlignet med landet for øvrig, men fraværsprosenten de siste 3 år går i riktig retning. 1. juli 2011 ble arbeidsgivere pålagt tettere oppfølging av sykemeldte, og Uloba har håndtert dette gjennom nye rutiner og opplæring av alle med personalansvar.målet med oppfølgingen er hele tiden å kunne tilrettelegge på best mulig måte slik at den sykmeldte raskest mulig skal kunne komme tilbake i ordinært arbeid. Kartlegging fastslår at kun en liten del av sykefraværet er jobbrelatert. Miljøforurensning Styret er ikke kjent med forhold ved Ulobas virksomhet som kan medføre vesentlig påvirkning av det ytre miljøet.avfall fra kontoret i Drammen kildesorteres. Brukte tonerkassetter og blekkpatroner samles inn for resirkulering.