Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders e-post: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt dato: 8/18/2015 Hva heter barnehagen?: Sande barnehage Barnehage (Privat) Stilling: Styrar, på vegne av Eigarstyret
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Dagens modell er uforutsigbar og urettferdig. Vi er ein stor barnehage i ein liten kommune, vi har dei siste åra fått ein til to millionar mindre enn det vil ville fått i ein nabokomune, fordi utrekningsgrunnlaga vert så ulike. Men vi som sit med ny barnehage og mange ungar og topedagogar pr avdeling kan ikkje klare å drive så mykje billigare enn nabokommunen. Vi flytta inn i nytt bygg eit halvt år før denne modellen vart innførd. (2010) i 2011 vart inntektene våre redusert med omlag ein millinon.. Våre ungar er like mykje verd, og har krav på same kvalitet som andre barn! Modellen vil føre til store forenklingar. Vi vil få tid til å drive med det vi helst vil, kompetansebygging og kvalitetssikring. Som styrar vil eg ut på golvet på avdeling, ut og møte ungane og sjå personalet i arbeid. No går kreftene til kontroll av kommunens rekneskap. Det er enrgilekkasje, og tek motivasjonen. Dagens modell legg og opp til eit dårleg samarbeid med kommunen, og misstillit. Eigarstyret misser motet i kampen med kronene. Foreldra burde og kunne ha forventningar om same tilbod hjå oss som i nabokommunen, der har private barnehagar Vigilo (det ville kosta oss ca 40 000 i året), medan vi hadde innkjøpsstopp frå nyttår.. Sande Barnehage ynskjer finansieringsmodellen nasjonal sats med lokal justering. Vi meinar dette er modellen som sektoren samla sett er klart best tent med for framtida. På bakgrunn av dei omfattande problema med dagens system for finansiering sidan 2011, finn vi det merkeleg og svært uheldig om utfallet av denne høyringa vert ei vidareføring av dagens kompliserte og svært ressurskrevjande system. I veldig mange kommunar har det vore mykje støy og konflikt knytta til tilskotsutrekningane, etter innføring av dagens kompliserte system i 2011. Denne høyringa er ein stor muligheit til å få på plass ein bærekraftig og framtidsretta modell for finansiering av private barnehagar. Dagens ressurskrevjande system må vekk! Men det krevs at heile sektoren grip denne muligheita med begge henda. Korleis skal vi ellers få slutt på dei konfliktdrivande og svært ressurskrevjande prosessane med berekning, kontroll og etterprøving av kommunale tilskot, i eit system som framleis vil kreve analyse av kommunale utgifter på barnehage- og bilagsnivå? Det er etter vårt syn ikkje mogleg å fjerne dei grunnleggande problema med dagens finansiering ved å vidareføre ein justert versjon av dagens system. Valet fell difor på forslaget til ny modell med nasjonal sats med lokal justering, som det er mange gode argument for. Her er nokre av dei viktigaste, etter vårt syn: Ein ny modell for finansiering legg til rette for framtidas satsing på kvalitet og innhald i barnehagar, som ei nasjonal norm for bemanning og pedagogtettleik Det vil vere meir rettferdig for born og foreldre. I dag betalar foreldre det same for ein barnehageplass over heile landet. Men, føresetnadane for å tilby barnehagar med høg kvalitet varierar svært mykje fordi tilskota er so ulike frå kommune til kommune Det vil bidra til å bevare det unike mangfaldet i barnehagesektoren fordi rammevilkår vert meir føreseielege og det vert enklare for den enkelte barnehage å kontrollere tilskotsutrekningane Forslaget til ny modell vil innebære ei enorm forenkling for kommunar og barnehagar som i dag brukar svært mykje ressursar på å handtere eit unødvendig komplisert regelverk. Dette vil frigjere ressursar som kan nyttast til innhald og kvalitetsutvikling
Sikre samanhengen mellom den kvaliteten politikarane i kommunen avgjer av barnehagane skal ha (bemanning og eventuelt andre faktorar) og tilskota Det går nærare 300.000 born i norske barnehagar. Om lag halvparten av desse går i ein av dei 3300 private barnehagane. Frå 2016 bør både dei og kommunane få ro og forutsigbarheit rundt tilskotsutrekningane 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Kapitalkostnaden utgjer ein så liten del av intektene at små justeringar ikkje vil få stort utslag på heilskapen. Då er det ikkje trong for å bruke mykje tid på dette i kvar kommune. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke
3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Nei Dette har vore ei av utfordringane i ulike kommunar, det er viktig at kravet om dokumentasjon vert opprettholdt om ein går for dagens modell, med endringar. 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen?
4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Barnehagane treng forutsigbarhet. Det er viktig å få laga budsjett tidleg 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Vet ikke
4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Dei fleste barnehagar har tradisjon for å ev flytte over eller berekne ungane som under tre før sommaren og over tre frå hausten. Dette vil då samsvare med tikskota. 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Nei Vi kan ikkje ha ulike overføringar i to år etter kommunesamanslåing. Dette må ev. jamnast ut ved å ta eit gjennomsnitt. Ein kan ikkje straffast i to år til for å ha budd i ein fattig kommune.. 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Dette er den ordninga som medfører minst byråkrati og vert mest forutsigbar og rettferdig 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Vet ikke
5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Nei 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Nei Dette bør jamnast ut. Stor ulikskap mellom kommunar som vert slegne saman bør ikkje vidareførast i to år! 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser?
7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Det er for lenge å vente med bemanningsnorm i 2020, den må seinast på plass i 2017. No er barnehagelærarane utdanna, og nokre slit med å finne jobb, la dei få jobbe i barnehage! Vi treng dei etterkvart som dei kjem ut! Å sikra god og lik kvalitet i alle barnehagar er ei av dei viktigaste oppgåvene i velferds-norge.