Program for Vest-Agder Arbeiderparti

Program for Vest-Agder Arbeiderparti Fylkestinget 2011-2015 1

Innhold Vi vil bruke mulighetene... 3 Levekår... 4 Utdanning... 6 Idrett og kultur... 8 Kommunikasjon og infrastruktur... 10 Miljø og klima... 12 Næringsutvikling... 14 Den moderne fylkeskommunen... 16 Fylkeskommunen løser viktige oppgaver... 18 vi vil bruke Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti, og vi bygger vår politikk på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Frihet fra fattigdom og undertrykkelse, og frihet til utfoldelse av skapende evner og muligheter. Like rettigheter og plikter for alle, og like muligheter uansett sosial bakgrunn, kjønn religion eller etnisk opprinnelse. Solidaritet med mennesker over hele verden, og med kommende generasjoner Arbeiderpartiet ønsker et samfunn som gir like muligheter til alle, uavhengig av hvem du er, hvor du bor eller i hvilken livssituasjon du befinner deg i. mulighetene I Vest-Agder er vi gode på å skape verdier. Men samtidig har vi store utfordringer sammenliknet med resten av landet i antall uføre, likestilling og livsstilsykdommer, for å nevne noe. Det er dette som med en fellesbetegnelse kalles for levekårsutfordringer. Fylkeskommunen har ansvar for mange områder som kan bidra til å bedre levekårene. Arbeiderpartiet vil bruke de muligheter fylkeskommunen har slik at alle som bor i Vest-Agder skal kunne si at de har et godt liv. I dette programmet beskriver vi for hvert kapittel dagens situasjon i Vest- Agder, hvilket samfunn vi ønsker oss og hva vi vil gjøre i de neste fire år for å oppnå dette. For Arbeiderpartiet er det derfor viktig at vi finansierer velferdssamfunnet i fellesskap slik at de som har mye deler med de som har lite. Derfor må vi også skape verdier. Det gjør vi best ved å satse på arbeid til alle, for det er slik det skapes de verdier vi trenger til å finansiere vår velferd. 2 3

Levekår Vest-Agder er et mangfoldig fylke. Her bor mennesker med bakgrunn fra mer enn 140 ulike nasjoner. Vi har et internasjonalt næringsliv og sterke historiske røtter i utlandet. Mangfoldet i vårt fylke er vår styrke. Men vi har noen utfordringer. Landsdelen og Vest-Agder har et har lavt utdanningsnivå sammenlignet med andre fylker. Vi har et høyt antall uføre spesielt blant kvinner og unge. Vi skårer lavest på likestillingsindeksen. Vi har høy arbeidsledighet blant ikke-etniske nordmenn og fylket har en utfordring med livsstilsykdommer som høyt antall krefttilfeller, hjertekarsykdommer og rusmisbruk. Vest-Agder Arbeiderpartiet har et mål om at alle som starter på en videregående utdanning skal fullføre slik at vi får flere fagarbeidere og at flere tar høyere utdanning. Vi har et mål om at antall uføre skal reduseres til landsgjennomsnittet, og helst lavere. Vi ønsker et fylke hvor kvinner og menn deltar på like vilkår i yrkesliv og samfunnsliv på lik linje med resten av landet og at den ressursen innvandrerbefolkningen utgjør utnyttes. Vi har et mål om at helsesituasjonen for befolkning forbedres, spesielt i forhold til de kritiske livstilssykdommene. Fylkeskommunen forsterker innsatsen i likestillingsarbeidet gjennom 10-års satsingen FRITT VALG. Forskningsaktiviteten og formidlingsarbeidet til kommunene bedres ved å ved å styrke Senter for Likestilling ved Universitetet i Agder. Det skal utarbeides statusrapport hvert år om utviklingen av levekårene i landsdelen slik at vi kan finne riktige tiltak for å bedre tilstanden. Det settes i gang et langsiktig levekårsprosjekt for landsdelen sammen med næringslivet, universitetet, Sørlandets Sykehus, kommuner og fylkeskommuner og statlige myndigheter. Det skal satses på forskning på både levekår og likestilling i landsdelen og støtte gode praktiske tiltak bygd på denne forskningen. Det opprettes en stilling som diskrimineringsombud i samarbeid med de ulike organisasjonene som berøres. Det offentlige må ta et mye større ansvar for språk- og arbeidstrening av deltakerne i introduksjonsprogrammet. Tannhelsetjenesten må gjøres bedre og nå flere. Folkehelsesatsingen skal gjøres sømløs mellom folkehelse, idrett, friluftsliv og kultur. Det utvikles et samarbeid mellom private og offentlige virksomheter for redusere antall personer som faller ut av arbeidslivet. Fylkeskommunen forsterker innsatsen med å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet 4 5

UTDANNING Det moderne samfunn er avhengig av god kompetanse, og de fleste videregående skolene i fylket har fått en opprusting som gjør at de fungerer godt som ramme rundt undervisningen. Ved Søgne, Mandal og Vennesla videregående skoler er det er satt i gang et arbeid med å lage forprosjekter for utbygging av disse skolene. Innholdet og undervisningskvaliteten er under stadig forbedring. Det legges mye vekt på lederkvalifisering og kompetanseoppbygging hos pedagogisk personale. De videregående skolene i Vest-Agder har mindre frafall enn i resten av landet, men det er utfordringer ved at de faglige resultatene er for dårlige, spesielt innen norsk og engelsk. Vi har et mål om at alle de videregående skolene i Vest-Agder har tilfredsstillende undervisningsforhold i fleksible skolebygg tilpasset varierte undervisningsmetoder. Vi vil ha offensive og profesjonelle skoleledere og kompetente og engasjerte lærere som evner å ha god dialog med elevene i samhandling og respekt. Vi har et klart mål om at antall elever som faller fra i utdanningsløpet reduseres betydelig og at antall elever som går over i høyere utdanning øker. Rådgiverutdanningen styrkes slik at de bedre kan medvirke til at elever tar riktige utdanningsvalg. Skolelederkompetansen styrkes ved systematisk lederutvikling. Søgne, Mandal og Vennesla videregående skoler bygges ut. Flere voksne får tilbud om videregående opplæring og at karrieresentrene settes i stand til å håndtere voksne som har opplæringsbehov og opplæringsrett. De videregående skolene stilles til disposisjon for desentralisert høyere utdanning. Det etableres en ressursbank av private og offentlige virksomheter med praksisplasser for å forebygge frafallet i videregående opplæring. Ordningen med praksiskandidater forsterkes. IKT-kompetansen og bruken av digitale verktøy i den videregående skolen i Vest-Agder styrkes. Det skapes god kontakt mellom næringsliv og videregående skole for blant annet å styrke realfagene. Det opprettes flere læreplasser i offentlig sektor i fylkeskommunens egen virksomhet, i kommunene, i helse og sosialsektoren og spesielt i Sørlandets Sykehus. Det opprettes et fond som skolene kan søke fra til studieturer og faglige prosjekter. Videreføre og styrke arbeidet med underveisvurdering og oppfølging av den enkelte elev. De videregående skoler i Vest-Agder tilbyr et bredt spekter av språkfag. Geografisk inntak opprettholdes, men inntakssoner gjennomgås slik at det blir et bedre samsvar mellom primærsøkere og elevplasser for hver skole. Det skal være et systematisk samarbeid med elevorganisasjonen. Elev- og lærlingombud gjøres permanent og utvides til 100% stilling. TAF helse og sosial utvides til flere skoler. Utvikle og styrke den sosialfaglige rådgivningen som et ledd i å forebygge frafall i videregående skole. 6 7

IDRETT OG KULTUR Vest-Agder har et rikt kulturliv. Det er en rekke festivaler og et mangfold av kulturopplevelser gjennom blant annet Ungdommens Kulturmønstring, den kulturelle skolesekken og den Kulturelle spaserstokken. Det har vært store investeringer i kulturbygg de siste årene. Det er bygget nye kulturhus i Lyngdal Kulturhus, Kilden Teater og Konserthus, Kulturhuset Buen, bibliotek- og kulturhuset i Vennesla og Kulturhuset Minne i Åseral. Kulturhus og idrettsbygg er under planlegging og oppføring i Flekkefjord, Kvinesdal og Kristiansand. Disse danner gode rammer rundt allsidige kulturaktiviteter. Utfordringen er å fylle alle disse nye byggene med kvalitativt godt innhold. Flere av festivalene har en anstrengt økonomi. Vi har også en utfordring i forhold til kunstneres behov for gode, rimelige og stabile arbeidsforhold i form av verksteder, atelierer og arenaer for visning og framføring. Idrettslivet i fylket spenner fra elitesatsninger som involverer store økonomiske ressurser til barne- ungdoms- og breddeidretten som i hovedsak hviler på stor dugnadsinnsats. Breddeidretten er en utjevnende kraft i samfunnet, ikke minst som en arena der etniske og ikke-etniske nordmenn møtes. Gode kulturopplevelser gir livskvalitet, inspirasjon, refleksjon og skaper samhørighet. Et godt kulturtilbud skaper attraktive lokalsamfunn. Vi har et mål om at dette erkjennes som et viktig bidrag for å skape et godt samfunn og en attraktiv landsdel. Vi har et mål om at barn og unge skal ha gode muligheter for utfoldelse i hele fylket, at vi har et mangfold av frivillige og at etniske minoriteter engasjerer seg på de ulike kulturarenaene både som utøvere og som publikum. Vi har et mål om at fylket har gode lokaltilpassede bibliotektjenester i hele fylket. Vi ønske at flere kunstnere bosetter seg i fylket, fordi disse har fått gode arbeidsvilkår både økonomisk og i form av gode arbeidsplasser - og at de bidrar som lærere og instruktører i kulturelle aktiviteter for barn og unge. De kulturelle arenaene fylles med innhold gjennom økte tilskudd til profesjonelle institusjoner. Antall kultur- og kunststipender økes. Det må arbeides for økt integrering, slik at befolkning med ikke-norsk bakgrunn også får nyte godt av kulturtiltakene. Nye interkulturelle aktiviteter må vurderes. Integrering av etniske minoriteter må også skje gjennom det frivillige arbeidet. Kulturminnene våre brukes i folkehelse- og friluftsaktiviteter. Sørnorsk Filmsenter styrkes slik at lokale produksjoner økes. Festivalmangfoldet i fylket støttes med økonomi og kompetanse. Det utvikles gode instruktører til det lokale kultur- og idrettslivet. Vi skal ha gode, lokaltilpassede bibliotektjenester i hele fylket. Stiftelsen Arkivets planer om utbygging gjennomføres, og at sentrale myndigheter bevilger nødvendige midler for å realisere prosjektet som kalles Større rom for menneskeverd. Universell utforming og tilrettelegging skal sikres slik at kulturlivet skal være tilgjengelig for alle, inkludert mennesker med nedsatt funksjonsevne. 8 9

KOMMUNIKASJON OG INFRASTRUKTUR Vest-Agder ligger sentralt til for trafikken til og fra Norge både for folk og gods. Det er gjort store forbedringer på hovedveien mot øst fra Kristiansand, men det er store utfordringer knyttet til resten av infrastrukturen i fylket. Et godt veinett er avgjørende for både bosetting og næringsliv. E-39 er hovedtrafikkåren gjennom Vest-Agder. Denne strekningen er en av de dårligste stamveistrekningene i Norge. Det samme er Rv 9 gjennom Setesdal, og resultatet er mange tragiske ulykker med dødsfall og alvorlige skader. Det er flere kilometer med grusvei enn det er asfalterte veier i fylket. Det er store behov for både investeringer og vedlikehold, men en utfordring å få gjennomslag i Nasjonal transportplan som legger føringer for slike fremtidige investeringer. Jernbanen og Kristiansand havn som landsdelshavn, er dårlig rustet til å overta mye av godstrafikken som går på vei. Kjevik Lufthavn er landsdelens hovedflyplass, men den har verken ønsket kapasitet eller publikumsforhold som er tilpasset dagens behov. Kollektivtransporten klarer ikke å dekke hele fylket på en tilfredsstillende måte med ordinære rutetilbud, og skaper store problemer for innbyggerne som rammes. Vest-Agder har etter hvert fått akseptabel bredbåndsdekning gjennom prosjektet det Digitale Agder, men mobiltelefondekningen i store deler av fylket er dårlig. Vi har et mål om at E-39 gjennom Vest- Agder har tidsmessig, trafikksikker standard med fire felt og midtdeler, og at det er gode og trafikksikre veier i alle deler av fylket. Vi har et mål om at en opprusting av havner og jernbanen slik at mer gods flyttes fra veien til båt og bane. Sørlandsbanen bør kobles sammen med Vestfoldbanen, slik at reisetida på strekningen Stavanger Oslo reduseres kraftig. Vi har et mål om at kollektivtransporten med buss er den mest effektive transportmåten i bynære og sentrale strøk av fylket og at de øvrige deler av fylket betjenes med fleksibel bestillingstransport som tjener innbyggerne godt - og et mål om en god bredbåndsdekning og mobiltelefondekning i hele Vest-Agder. Arbeidet med prioriteringer på Sørlandet i Nasjonal Transportplan intensiveres. Her ligger grunnlaget for framtidas nasjonale prioriteringer. Det skal bygges en fremtidsrettet firefelts E-39 med midtdeler gjennom hele Vest-Agder. En sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen kommer med i neste Norsk Transportplan. Mer gods flyttes fra vei til bane og sjø. Det bygges flere krysningsspor på Sørlandsbanen. Kjevik oppgraderes og antall avganger innenlands og utenlands økes. Det sikres tilstrekkelige planleggingsmidler for landsdelens prioriterte veiprosjekter. Vest-Agder får heldekkende mobildekning. Fylkeskommunen blir en bedre eier av veiene enn staten og at vedlikehold og investeringer på fylkesveiene styrkes, blant annet ved å øke antall asfalterte veier. Fylkeskommunen skal være en pådriver for økt trafikksikkerhet i hele fylket. Kollektivtransporten styrkes og prioriteres rundt de store sentra og byområder. Arbeidet med universell tilrettelegging i trafikkarbeidet styrkes. Kollektivordningen i Lister-regionen gjennomgås og bedres når Listerpakken er ferdigstilt. Ordningen med skoleskyss for elever i videregående skole gjennomgås. Kjevik knyttes sterkere til det ordinære kollektivtilbudet. 10 11

MILJØ OG KLIMA Fylket er rikt på vannkraftressurser og har stor produksjon av fornybar energi. Vår nærhet til kontinentet muliggjør kraftutveksling med utlandet som kan bidra til reduksjon av forurensende kraftproduksjon i Europa. Vi har gode forskningsmiljøer på UiA innen energi- og klimaforskning, og det er utarbeidet en felles klimaplan for begge fylker som er førende for arbeidet med klimautfordringene. Samtidig er klimaendringene en av vår tids største globale utfordringer. Men det er en utfordring å skape en felles erkjennelse av dette og dermed også aksept for nødvendige lokale tiltak i et globalt perspektiv. Lokalt i fylket har biltrafikken i de siste årene økt mer enn befolkningsøkningen. Kollektivandelen av transport er relativt god rundt Kristiansand, mens den synker utover i fylket. Store deler av kystsonen er utsatt for stort utbyggingspress og det utfordringer med å sikre arealer for allmennhetens behov for friluftsliv i strandsonen. Sur nedbør og krypsiv utgjør også et stort problem i vassdragene i Vest-Agder. Vi har et mål om at lokale og regionale folkevalgte spiller en viktig rolle i igangsetting av tiltak for å kutte klimautslipp lokalt og at det er en aksept for de klimautfordringene vi står overfor. Vi trenger fellesskapet for å sikre våre viktigste velferdsgoder. Ren luft, rent hav og tilgang til en natur i balanse. Vi har et mål om at kollektivtrafikken er styrket og bilbruken redusert som følge av gode areal og transportplaner for hele fylket og at dette har en positiv innvirkning på utslipp av klimagasser. Vi har et mål om at kommunene i fylket har utarbeidet egne klimaplaner og at energibruken er redusert i offentlige bygg. Fylkeskommunens virksomhet er Fyrtårnsertifisert og det benyttes lav- og nullutslippskjøretøy i våre transportbehov. Vi har et mål om at arealer i strandsonen er tilrettelagt for bruk for allmennheten i strandsonen og at friluftslovens bestemmelser er retningsgivende for fylkeskommunens arealforvaltning. Fylkeskommunen medvirker til å utarbeide areal- og transportplaner i Lister- og Lindesnes-regionen. Budsjettene for oppkjøp av arealer til friluftsformål økes. Det settes i gang arbeid med å etablere fyllestasjoner for naturgass til kollektivtransport og privatbiler. Arbeid med å miljøsertifisere egen virksomhet igangsettes snarest. Fylkeskommunen utfører lavenergitiltak i egne bygg. Vest-Agder fylkeskommunes virksomheter blir sertifisert som Miljøfyrtårn. Vest-Agder fylkeskommune blir Fairtrade-fylke (rettferdig handel). Kollektivtransport erstatter bil ved tjenestereiser innen fylket så langt det lar seg gjøre. Kommunene lager framtidsretta klimaplaner. Klimavennlig driftstoff benyttes i offentlig transport. Det legges til rette for at langt flere av innbyggerne i Vest-Agder får lettere adgang til frilufts- opplevelser og aktiviteter. Allemannsretten sikres. Nødvendig kalking av vassdragene må sikres. Allmennheten må sikres adgang til lakseførende elver. Forskning og tiltak vedrørende krypsiv må økes betydelig. Det må legges til rette for et betydelig antall nye båtplasser. 12 13

NÆRINGSUTVIKLING Vest-Agder er en ledende energi- og industriregion, og er landets fremste eksportfylke pr. innbygger. Vi har en stor leverandørindustri til oljesektoren i tillegg til viktig metallurgisk industri med lange tradisjoner i fylket. Bedriftene har etablert solide klyngesamarbeid med økonomisk bistand fra fylkeskommunen. Fylkeskommunene er blitt medeiere i Innovasjon Norge med 49 %, vi har fått regionale forskningsfond og fylket har flere år på rad vært på grundertoppen. Men vi har noen utfordringer: Krafttilgangen for industrien er en utfordring, i tillegg til tilgangen på innovasjonsmidler. Vi har en mangeartet reiselivsnæring som har slitt under mangel på koordinering. Landbruksnæringa sliter i fylket. Det legges ned for mange bruk og dette er en trussel for bosetting i store deler av indre Vest-Agder. Næringslivet etterspør også god infrastruktur, en god offentlig sektor og kvalifisert arbeidskraft. Det er en utfordring at det utenfor landsdelen er et inntrykk av at det er få interessante jobber for høyt utdannede personer og at det er vanskelig å finne jobb til begge når par flytter til Sørlandet. Vi har et mål om at Vest-Agder gjennom sin gode og stabile tilgang på fornybar energi fremdeles er det fylket som ligger fremst på eksportstatistikkene. Vi har et mål om at det skjer stor grad av knoppskyting fra de eksisterende bedriftene og at det fremdeles er stor gründeraktivitet og nyskaping i næringslivet. Vi har et mål om flere nyetableringer i landbruket, at ungdommen ønsker å ta over brukene og at det skjer en vitalisering av tidligere avfolkningstruede bygder. Vi har et mål om et aktivt samarbeid mellom bedrifter innen så vel tradisjonelle industrimiljøer, opplevelsesindustri og nye teknologimiljøer som bidrar til et fremtidsrettet virkemiddelapparat og forskningsmiljøer i landsdelen. Vi har et mål om at vi skal være kjent for mer enn kun et feriested. At fylkeskommunen skal være en aktiv eier i Innovasjon Norge. Det stimuleres til aktiv bruk av de Regionale Forskningsfondene. Det blir en bedre oppfølging av lokale gründere i etableringsfasen, med særskilt fokus på kvinnelige etablerere. Reiselivsnæringen i fylket styrkes slik at det utvikles turisme også på helårsbasis. Fylkeskommunen medvirker til opprettelsen av et Senter for opplevelsesnæringer ved UiA. Kulturinstitusjoner og attraksjoner som får offentlig støtte utvider eller endrer sine åpningstider slik at publikum lettere kan benytte seg av tilbudet. Det utarbeides en regional landbruksmelding for Agder som starten på en aktiv landbrukspolitikk. Næringslivet får bedre rammevilkår. FoU-samarbeidet og kompetanseutvikling mellom fylkeskommunen, universitet og næringslivet styrkes. Fylkeskommunen støtter forretningsideer som omhandler klimaprosjekter Listerregionens naturgitte fortrinn innenfor fornybar energi utnyttes, gjerne i et samarbeid med UiA. 14 15

DEN MODERNe FYLKESKOMMUNEN Fylkeskommunen rekrutterer godt, men har et for lite innslag av ikke-etniske nordmenn blant sine arbeidstakere. Det er relativt god kjønnsbalanse i virksomheten total, men enkelte skoler har en utfordring, spesielt der man har tradisjonelt mannsdominerte studieretninger. Fylkeskommunen har lavt sykefravær takket være godt arbeid som IA-bedrift og godt samarbeid med de ansattes organisasjoner. Fylkeskommunen har en utfordring med antallet deltidsstillinger. Av ca 1600 ansatte er nær 500 i deltidsstillinger, og flere av disse er ufrivillige deltidsansatte. Bevisstheten omkring en likestilt organisasjon er varierende og likestilling er ikke langt framme når saker legges fram til politisk behandling. Det er for liten deltakelse fra omverden når fylkeskommunale planer utarbeides til tross for gode intensjoner. Vi har et mål om at en offensiv arbeidsgiver- og rekrutteringsstrategi skal sørge for at fylkeskommunens administrasjon har et stort antall av ikke-etniske nordmenn ansatt i sin stab og at det er tilnærmet balanse når det gjelder kvinner og menn i leder-, mellomleder- og avdelingslederposisjon. Vi har et mål om at det primært tilbys heltidsstillinger og at ufrivillig deltid er fjernet og at deltid generelt er historie. Vi har et mål om at likestillingskonsekvensene har vært vurdert i all saksbehandling, selvfølgelig også i de sakene som legges fram til politisk behandling, og at det er lagt opp til brede medvirkningsprosesser når fylkeskommunen utarbeider nye handlingsplaner. Vi har et mål om at den positive utviklingen med nedgang i sykefraværet fortsetter. Fylkeskommunen skal ha en arbeidsgiver- og utdanningsstrategi som legger vekt på mangfold og integrering i forbindelse med rekruttering. Ufrivillig deltid skal vekk. Likestilling- og levekårsvurderinger skal være gjennomgående i all saksbehandling. Fylkeskommunen utøver meroffentlighet i forvaltningen og utvikler gode samhandlingsarenaer for deltakelse i planprosesser både for befolkning og frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen starter forsøk med e-demokrati og deltagelse gjennom nye teknologiske løsninger. Fylkeskommunens anbudspolitikk skal baseres på kontrakter som sikrer faglige rettigheter og hindrer sosial dumping. Det sikres bedre tilrettelegging for ansatte i offentlig sektor, som forebyggende faktor for nedsatt sykefravær. 16 17

FYLKESKOMMUNEN LØSER VIKTIGE OPPGAVER Fylkeskommunen skal løse store og viktige samfunnsoppgaver. Den har ansvar for driften av videregående opplæring, både i skole og for lærlinger i bedrift, for alle 2 060 km med riksveger og drift av kollektivtransport. Fylkeskommunen har ansvar for viktige miljøsaker, for vilt- og fiskeforvaltning, for arealdisponering og friluftsliv. Næringsutvikling i fylket er en annen stor oppgave, og fylkeskommunen har også et stort kulturengasjement som medeier i landsdelens viktigste kulturinstitusjoner, i kulturbygg i hele fylket og som støttespiller for frivilligheten, idrettsorganisasjoner og kulturarbeidere. Arbeiderpartiet vil bruke de mulighetene fylkeskommunen har slik at alle som bor i Vest-Agder skal kunne si de har et godt liv. Noen har en politikk for folk flest vi har en politikk for alle! I tillegg har fylkeskommunen et ansvar for folkehelsen, blant annet gjennom den offentlige tannhelsetjenesten med tannklinikker over hele fylket. 18 19

20 Besøk oss på internett: vest-agder.arbeiderparti.no