175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området Torbjørn Hægeland, SSB Modell- og metodeutvalget, 13. november 212 1 Folketallet i Norge Folketall 14 13 12 11 1 Høy nasjonal vekst (HHMH) 9 8 Middels nasjonal vekst (MMMM) 7 6 223 229 5 4 3 1942 1975 37 år 212 Lav nasjonal vekst (LLML) 2 1 1822 68 år 189 52 år 33 år 1-12 år? 2 1
Årlig befolkningsvekst 7 6 5 4 3 2 1 197 1972 Innvandringsoverskudd Fødelsoverskudd 1974 1976 1978 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Modell for framskriving av befolkningen i Norge (BEFINN) Hele landet - ikke kommuner og fylker Alder og kjønn Innvandrere og deres barn født i Norge Landbakgrunn (1) Vesteuropeiske land samt USA, Canada, Australia og New Zealand (2) EU-land i Øst-Europa (3) Resten av verden () Øvrige befolkning: Personer som ikke er innvandrere eller født i Norge av innvandrerforeldre Botid Forutsetninger om bruttoinnvandring, ikke om nettoinnvandring 28 21 3 4 2
BEFREG Modell for regional framskriving av befolkningen Befolkningen etter kjønn, alder (...119 år) og kommune Framskrives ett år om gangen fra 1. januar, på grunnlag av overlevelsessannsynligheter, utflyttinger og innflyttinger, og fødsler blant kvinner 15-49 år Kohort-komponentmodell for 18 prognoseregioner, inkl bydeler i Oslo Deretter nedbryting til kommuner Forutsetninger om: Fruktbarhet (barnetall per kvinne) Dødelighet (levealder) Innenlands flyttemønster Inn- og utvandring Bare demografiske variable Men innvandringen framover estimeres ved hjelp av en økonomisk modell Tre eller fire alternativer for hver komponent: Lav, Middels og Høy Samt Konstant (for levealder) og (flyttinger og migrasjon) 5 Inn- og utvandring 196-211 8 7 Innvandring 6 5 4 3 Utvandring 2 1 Nettoinnvandring 196 197 198 199 2 21-1 6 3
Nettoinnvandring fra tre grupper av land 7 Innvandringsgrunn 199-211 3 25 2 Arbeid Familie Flukt Utdanning 15 1 5 199 1995 2 25 21 8 4
Betydningen av politiske vedtak for innvandringen til Norge 9 Innvandring til Norge (brutto) 8 7 Strengere familiegjenforening 6 5 4 Innvandringsstopp Mer liberale asylregler Schengen Romania og Bulgaria 3 2 1 1951 1954 1957 196 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 199 1993 1996 EØS-avtalen 1999 22 25 28 EU utvides østover 211 9 Hva er en innvandrer? Innvandring: Enhver flytting til Norge med intensjon om å bo her i minst ½ år Registrert i Det sentrale folkeregister Personnummer Innvandrer: Før 1994: Utenlandsk statsborgerskap 1994: Innvandrer = person født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre Innvandrerbefolkningen = Førstegenerasjonsinnvandrere + annengenerasjonsinnvandrere 2: Annengenerasjonsinnvandrere Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre 28: Førstegenerasjonsinnvandrere Innvandrere Innvandrerbefolkningen Innvandrere + norskfødte med innvandrerforeldre Utgått i SSB Innvandrerbefolkningen Etterkommere Første- og annengenerasjonsinnvandrere Vestlige og ikke-vestlig Brukes ikke av SSB Etnisk norsk Helnorsk 1 5
Norges befolkning 1.1.212 etter eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland Begge foreldre født i Norge Selv født i Norge Én forelder født i Norge Ingen foreldre født i Norge Selv født i utlandet Begge Én forelder foreldre født i født i Norge Norge Ingen foreldre født i Norge Alle fire besteforeldre født i Norge 3 88 978 26 524 234 33 285 686 11 3 941 718 Tre besteforeldre født i Norge 123 478 24 566 283 2 396 531 16 151 27 To besteforeldre født i Norge 8 373 178 55 1 986 417 28 513 428 218 222 Én besteforelder født i Norge 393 8 348 2 237 6 2 387 63 14 1 Adoptivbarn mm I alt Ingen besteforeldre født i Norge 383 4 858 18 438 4 244 546 732 66 659 Befolkning i alt 4 13 65 242 81 113 178 36 18 32 361 547 817 4 985 87 Barnebarn Født i Norge med innvandrerforeldre Innvandrere Øvrig befolkning: 4 33 77 11 Modell for beregning av innvandringen Forskjeller i inntektsnivå Arbeidsledighet Brohodeeffekt Befolkningsutvikling i senderland 12 6
Modell ln(i t ) = c o + c 1 ln(i t-1 ) + c 2 ln (Y t-1 ) + c 3 U t-1 + c 4 O t-1 + c 5 B t-1 + c 6 D t + e t, der I t er innvandringsraten fra en landgruppe til Norge i år t (andel av befolkningen i det aktuelle området som innvandrer til Norge) c i er ukjente parametre som må estimeres I t-1 er innvandring fra det aktuelle området året før Y t-1 er relativ BNP per innbygger i år t-1 U t-1 er arbeidsledighetsraten i Norge i år t-1 O t-1 er arbeidsledighetsraten i det aktuelle området i år t-1 B t-1 er antall innvandrere fra det aktuelle området som allerede bor i Norge i år t-1 dividert på Norges folketall i år t-1 (brohodeeffekten) D t er dummy-variable som fanger opp spesielle begivenheter eller regelendringer i år t e t er et stokastisk feilledd som antas å være normalfordelt 13 Tre landgrupper 1 2 3 1 14 7
15 Tre alternativer for den økonomiske utviklingen mot 21 Mellomalternativet (hovedalternativet) Inntektsnivået i Norge nærmer seg OECD-nivå ettersom oljeinntektene minker, og blir liggende 1 prosent over. Høyalternativet Avstanden i inntektsnivå mellom Norge og resten av verden fortsetter å være like stor fram til 21 som den er i dag Lavalternativet Norges inntektsnivå kommer helt ned på OECD-nivået, og verdens fattige land vokser raskere enn de rike landene 16 8
Relativ inntektsforskjell 11 Inntektsforskjeller Forholdet mellom inntektsnivået i Norge og de tre landgruppene 1 9 8 7 Landgruppe 3, observert H M 6 L 5 4 Landgruppe 2, observert H 3 M L 2 1 Landgruppe 1, observert H M L 197 199 21 23 25 27 29 17 Innvandring fra tre landgrupper Landgruppe 1 (vestlige land) 3 25 2 15 1 5 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Landgruppe 2 (EU-land i Øst-Europa) 35 3 25 2 15 1 5 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Landgruppe 3 (resten av verden) 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 18 9
Innvandring i alt Framskrevet: 211 tynne streker 212 tykke streker 19 Utvandring i alt Framskrevet: 211 tynne streker 212 tykke streker 2 1
Nettoinnvandring i alt 21 Tidligere framskrivninger og fasiten Nettoinnvandring 6 5 4 3 2 1 199 1995 2 25 21 215 22 225 23 235 24-1 22 11
Innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og resten av befolkningen 23 Videre planer Disaggegering av landgrupper? Sverige, Polen, Baltikum? Demografi i avgiverland? Mer om brohodeeffekter BNI versus BNP? Høy- og lavalternativer for mer enn inntekt? Modellen bør ikke bli for komplisert Ikke inkludert Krig og konflikter, klimaendringer Politikkendringer Situasjon i andre potensielle mottakerland 24 12
Et mer fleksibelt arbeidsmarked og en mer fleksibel økonomi? Mange overrasket over at lønns- og prisveksten ikke var sterkere under høykonjunkturen før finanskrisen. Arbeidstilbudet responderte raskt på relativt store etterspørselsendringer - dette dempet lønnspresset. En stor del av det økte arbeidstilbudet kom fra arbeidsinnvandring, særlig fra nye EU-land i Øst-Europa. Nettoinnvandringen utgjør årlig rundt 7 prosent av et normalt fødselskull. Norsk arbeidskraft mer konkurranseutsatt, og arbeidsinnvandringen har sannsynligvis virket disiplinerende på lønnsdannelsen. Riktignok har det vært høy reallønnsvekst i Norge i tiden etter EØS-utvidelsen i 24, men den har likevel vært lavere enn hva man erfaringsmessig kunne forvente når sysselsettingen vokser mye. Uten krav om like lønns- og arbeidsvilkår og allmenngjøring av tariffavtaler kunne tilstrømmingen av arbeidskraft vært enda høyere og lønnsveksten lavere. 25 Som del av et større, europeisk arbeidsmarked kan det bli mer krevende å holde ledigheten lav og yrkesdeltakingen høy gjennom aktiv stabiliseringspolitikk Økt etterspørsel etter arbeidskraft kan i større grad enn tidligere bli dekket av innvandring Vi vet lite om hvorvidt arbeidstilbudet vil justere seg like fleksibelt nedover om veksten i norsk etterspørsel avtar Fallende nettoinnvandring (rett) etter finanskrisen, Erfaringene med et fritt arbeidsmarked i Norden tyder på at relative arbeidsmarkedsutsikter betyr mye endres. Mobilitet i Norden handler om flyttinger mellom land som i utgangspunktet er svært like med hensyn til språk, kultur, økonomisk organisering og velferdsordninger. For de som har kommet fra andre land kan det økonomisk være mer attraktivt å bli i Norge, selv uten arbeid Nettonnvandringen kan derfor komme til å falle langt mindre i en norsk nedgangskonjunktur enn den øker i en oppgangskonjunktur 26 13
Innvandring i makromodellene Endogenisering av arbeidsinnvandring Under arbeid Varianter av modellen brukt i befolkningsframskrivninger Lønnsrelasjoner som tar hensyn til arbeidsinnvandring 27 14