Servicekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.05.2012 27823/2012 2012/419 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Eldrerådet 04.06.2012 12/10 Ruspolitisk råd 05.06.2012 12/32 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske retningslinjer bevillingspolitikk 2012-2016 1. Sammendrag Lov om omsetning av alkoholholdig drikk pålegger kommunene å utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske handlingsplanen skal inngå. Ved bystyrets behandling av rusmiddelpolitisk handlingsplan 2008 2011 ble det vedtatt å rullere de delene av planen som omhandler forebygging og brukerbehandling etter to år, i 2010. Planperioden 2011 2016 ble foreslått ut fra ønsket om igjen å få bevillingspolitikken inn i planen ved neste rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan. Kommunale salgs- og skjenkebevillinger kan gis for 4 år av gangen, med opphør senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. alkoholloven 1-6. De alkoholpolitiske retningslinjene skal vedtas av bystyret før bevillingene kan fornyes. I alkoholloven 1-6, siste avsnitt, heter det at Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, dog ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden. Det betyr at alle kommunale salgsog skjenkebevillinger må fornyes innen utgangen av september 2012. Dette dokumentet omhandler forslag til retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Bodø kommune i bevillingsperioden 1.7.2012 til 30.6.2016, samt forslag til sanksjoner ved overtredelse av alkoholloven og andre lover som har nær sammenheng med denne. Side 22
2. Saksopplysninger 2.1 Sentrale betraktninger i forhold til kommunens plan for salgs - og skjenkebevillinger Innledning Det er liten faglig uenighet om at noen av de viktigste forebyggende tiltakene i forhold til rusmiddelproblematikk hos voksne, er kontrollpolitiske virkemidler. Kommunenes praksis ved søknad om bevilling og regulering av salgs og skjenkebestemmelsene er på denne måten et av de viktigste virkemidlene for å begrense alkoholrelaterte skader. Alkoholpolitisk handlingsplan bør utdype kommunens rolle som helsepolitisk aktør i forebygging av alkoholskader og vise hvilke vurderinger som ligger til grunn for bevillingspolitikken. Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft 01.01.2012. Kommunen skal etter denne loven bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Denne loven sammen med alkoholloven er et viktig redskap for å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkohol medfører. (Helsedirektoratet, rundskriv til landets kommuner 24.01.2012). Alkohol i Norge Alkoholbruken har økt jevnt i Norge de senere årene. På landsbasis er antallet skjenkesteder tredoblet fra 1980 til 2010. Som vi ser av tabellen under har forbruket av ren alkohol pr. norsk person økt fra 3,6 liter i 1970 til 5,1 liter i 2009. Andre kjente utviklingstrekk er at kvinner har økt sitt alkoholforbruk i større grad enn menn, jenter har økt sitt alkoholforbruk mer enn gutter. Vi vet også at kvinner tåler alkohol dårligere enn menn. Unge får raskere skalder av alkoholbruk enn voksne, og eldre over 65 år tåler alkohol dårligere enn yngre voksne. Vinkonsumet øker, mens det registreres en nedgang på øl og brennevin. Tabellen er hentet fra SIRUS (Statens Institutt for Rusmiddelforskning, 2011) Side 23
Tidligere var det som nevnt beskrevet elendighetsgrunner til alkoholbruk (Eilert Sundt1850). Alkoholbruk i dag knyttes ofte til glede, opplevelse, fellesskap, beroligende middel, sovemiddel og for å dempe depresjon og frynsete nerver. Alkohol fremstilles ofte som medisin for de syke, for eksempel konjakk og rødvin. De mest eleverte og de mest elendige drikker mest. Alkoholforbruket øker mest i aldersgruppen 40 60 år, mest for kvinner. Kvinners alkoholbruk har akselerert de siste årene, ved oppheving av sosiale normer. Avvik dras mot sykdom i et humant samfunn og stoffet gjøres om til medisin i likhet med metadon og subutex (Sverre Nesvåg, KORFOR 2012). Samfunnsmessig utvikling med økt urbanisering, der flere vil bo i byer, tilsier økt utvikling av individualistiske og modernistiske verdier tilknyttet økt alkoholbruk. I motsetning står tradisjonelle kollektivistiske verdier som henger sammen med lavt alkoholforbruk, ruralt bosettingsmønster og sterk normstyring. Økt utdanningsnivå generelt i befolkningen tilsier forventet høyere alkoholkonsum. Begge de sistnevnte faktorene forventes å slå kraftigst ut for kvinner med tilhørende problemutvikling helsemessig og sosialt. Systemets hjelpeevne forventes å være lav, men felles innsats kan gi stor gevinst (Britt Slagsvold, NOVA). Gårdagens syn på alkoholmisbruk som en konsekvens av dårlige levekår og fattigdom er for det meste forlatt. En finner at når velstanden og kjøpekraften øker, øker også ofte forbruket av alkohol. Forbruket har også økt i land med store sosiale problemer, som deler av østblokklandene. Forbruket av vin har økt mest i Norge, og her har den velutdannede og ressurssterke middelklassen gått foran. Når forbruket øker, øker problemene. Alkoholen vever seg inn over alt, derfor er den vårt viktigste rusmiddel (Willy Pedersen 2012, forebygging.no). Unge og alkohol Unge 15 25 år er spesielt sårbare for alkoholskader. Tidlig debut med alkohol kan gi nevronal omstrukturering, som gir dårligere styring av impulser for å drikke alkohol og dårligere prognose ved utvikling av avhengighet. Drikking kan gi dopamintopper, som frigjøres i senter for tilknytning (i likhet med amming og sosialisering), og som fører til trang til å drikke. (Jon Johnsen, Blakstad Vestre Viken HF). Side 24
Når det gjelder graviditet og alkohol oppgir 40 % av gravide at de drikker alkohol. Bodø er en av pilotene i Modellkommuneforsøket og implementerte tidlig screeningverktøy for å avdekke rus i svangerskap og depresjon i barseltid, der fastlegene er sentrale, også i oppfølging av familiene. En har også oppnådd tettere dialog mellom fastlegetjenesten, den kommunale psykiatritjenesten og familiesentrene rundt oppfølgingen av barn som pårørende. (Modellkommuneforsøket) Det foregår mye alkoholforebyggende arbeid blant barn og unge i idrettslag, i lokalsamfunn og mellom foreldregrupper. Mye av det vi har gjort i skoleverket har ikke hatt så god effekt. Det bør sjekkes mer med forskingen om hva som virker, og gode tiltak bør videreutvikles. (Willy Pedersen 2012, forebygging.no) Det er kjent at beruselse er vanligere blant unge mennesker enn i andre aldersgrupper (KORFOR Stavanger Universitetssjukehus). Beruselse øker risikoen for voldsepisoder samt uønsket seksuell oppmerksomhet og overgrep. I russetiden vet vi at alkoholbruk er en sentral del av diverse ritualer og feiringer. Det har vært diskutert å flytte eksamensperioden for å unngå at russefeiringen skal gå for mye ut over karakterene. Studentpopulasjonen er en viktig gruppe av unge, der alkoholkonsum har stort fokus i forhold til studentuker og andre sosiale arrangementer. Det er kjent at forbruket av alkohol øker med økende utdanningsnivå i befolkningen. Eldre og alkohol Eldrebefolkningen øker. I Norge vil hver 5. nordmann om et par tiår være over 65 år, og antallet ventes å stige til hver 4. nordmann i 2050. Økningen skyldes forlenget levealder og lavere fødselstall. Barna født rett etter 2. verdenskrig benevnes som født under en «babyboom», og er nå blitt pensjonister. De har et annet levesett enn tidligere generasjoner, og har et mer alkoholpositivt syn enn for eksempel sine foreldre. Det er grunn til å tro at antall risikokonsumenter vil øke blant den eldre befolkningen i framtida. Alkohol er i dag mer tilgjengelig enn tidligere. De eldre har bedre økonomi, arbeider og lever lenger enn for noen tiår tilbake. Pensjonisttilværelsen vil for mange være en overgang til mer frihet, fritid og rekreasjon med muligheter for reiser og tid med venner og familie. Den vil også for mange bety et tap av rutiner i hverdagen, sosial isolasjon og ensomhet. Personer over 65 år står for det høyeste forbruket av både reseptfrie og reseptpliktige legemidler. Eldre over 70 år bruker mange ulike typer legemidler. Spesielt benytter mange kvinner psykoaktive midler som i stor grad påvirker helsen ved samtidig bruk av alkohol. Tilsynelatende uskyldige ikke-reseptbelagte medikamenter kan i sammenheng med alkohol få en sterkere sedativ effekt, og øke risikoen for ulykker og skader både i hjemmet og i trafikken. Norske undersøkelser viser en høy forekomst av alkohol og andre psykoaktive substanser hos eldre pasienter som er innlagt på sykehus med akutte skader. Omtrent hver 3. eldre hjemmeboende faller minst en gang årlig. Nedsatt bevegelighet, dårligere syn, flere kroniske Side 25
lidelser og bruk av flere legemidler er viktige risikofaktorer spesielt for eldre over 80 år, i tillegg til eventuell alkoholbruk. Eldre kvinner i dag drikker mer enn sine forgjengere. Kvinner med moderat alkoholforbruk reduserer bruken med alderen, mens antallet kvinner med et stort alkoholforbruk er stabilt. Menn viser en motsatt tendens, de drikker jevnlig moderat, men antall stordrikkere avtar med alderen. Problematisk alkoholbruk blant eldre omtales ofte som et skjult eller ikke-eksisterende problem. Mange eldre unngår å snakke om sitt alkoholproblem på grunn av skam og skyldfølelse, eller på grunn av for liten kunnskap om hvilken risiko samtidig bruk av alkohol og legemidler kan medføre. Alkoholbruk hos eldre skjules ofte av symptomer på annen sykdom, eller av skader og plager blant annet fra fallulykker, søvnløshet, kognitiv svikt etc. En sentral framtidig oppgave vil være å finne hvilke strategier fagfelt og tjenesteapparat bør benytte seg av for mest effektivt å kunne fange opp de hjemmeboende eldre som drikker alkohol og har et stort forbruk av legemidler. De eldres alkoholbruk må komme på den politiske agendaen, og de eldres helse må i framtida inkluderes i det nasjonale og kommunale planverket. (Forebygging.no;Eldre, alkohol og legemiddelbruk. En kunnskapsoppsummering Rune Frydenlund, Kompetansesenter- rus, Oslo Kommune) Aktuelle alkoholpolitiske virkemidler Det viktigste rusmiddelet Vi vet at alkohol og vold er vevet sammen på en rekke måter. Det gjelder ikke alle, vi finner også såkalt «blind vold», men sjeldnere enn vi skulle tro. Volden rammer tvert i mot presist og målrettet: Til bestemte tider, i bestemte områder av våre byer, mot ungdommer med bestemt atferd. Vi kan dessuten supplere: Når et helt lokalsamfunn er preget av alkohol og utflytende grenser, vil det vanskeligere kunne ta ansvar, følge med, passe på. Alkohol er vårt vanligste rusmiddel. De fleste bruker alkohol, den veves inn i fest og feiring. Bruk av alkohol er en av våre mest effektive markører av overgangen fra barn til voksen status. Stadig færre røyker, bruken av cannabis har flatet ut, alkohol troner stadig klarere på tronen som vårt viktigste rusmiddel. Stadig flere vil også si at det er det farligste. Det har nylig vært en interessant feide i to av topptidsskriftene i forskningsverdenen. Professor David Nutt, den britiske regjeringens tidligere rådgiver på russpørsmål, ledet en gruppe forskere som utviklet det de kalte «en rasjonell skala for rusmidlers skader» i The Lancet ett av de definitive medisinske prestisjetidsskriftene. Den første artikkelen kom i 2007, en oppfølger kom i 2010. En rekke faktorer tas i betraktning, og fellestrekket er at de legale rusmidlene alkohol og tobakk - kommer svært høyt opp på skadelista. Et hovedpoeng er at det dessuten knapt er noen sammenheng mellom lovgiving og grad av skade. Noen av de illegale rusmidlene ligger lavt på lista. I artikkelen fra 2010 lages det en samleskåre for skader som går fra 0 til 100. Alkohol er klart på topp (med en skåre på 72), foran heroin (55), crack (54), tobakk (26), og cannabis (20) (Willy Pedersen, forebygging.no) Helsedirektoratet oppfordrer ved sitt rundskriv 11/8137 kommunene til å bruke folkehelseloven aktivt for å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkohol medfører, og tydeliggjøre forebyggingsperspektivet i aktuelle kommunale planer. De kontrollpolitiske virkemidlene ved regulering av salgs og skjenkebestemmelser, får en stor Side 26
del av æren for at Norge ligger såpass bra an i forhold til totalforbruk og alkoholrelaterte skader i europeisk sammenheng. I rundskrivet bes kommunene om å være bevisst på følgende forhold: å vurdere tak for skjenkebevillinger, skjenkestedets beliggenhet i forhold til idrettsplasser, skoler, ungdomshus, osv., type virksomhet som gis bevilling, uteservering, aldersgrenser (20 år), vilkår (ordensvakter, bordservering), kontrollhensyn, næringspolitiske hensyn, ikke alkoholskjenking på ungdomsklubber, idrettsarrangementer, og lignende, bevilling for enkeltanledninger, maks antall ambulerende bevillinger, eller andre lokale hensyn. 2.2 Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol - bevillingspolitikk Innledning Helsedirektoratet har i rundskriv til landets kommunestyrer datert 24.1.12, ønsket å rette kommunenes oppmerksomhet mot viktige folkehelsehensyn som bør vektlegges ved vurderinger i søknad om salgs- og skjenkebevilling. Kommunene skal etter Lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft 1.januar 2012, bruke alle sine sektorer til å fremme folkehelse. Kommunenes forvaltning av alkoholloven er et viktig område i denne sammenhengen. Kommunene kan stille vilkår, fastsette lokale salgs- og skjenketider, er ansvarlig for kontrollen med bevillingene og sanksjoner ved brudd på regelverket. Kommunen forvalter dermed noen av de viktigste virkemidlene som påvirker totalkonsum og drikkemønster, noe som er direkte knyttet til helserisiko og skadeomfang. Helsedirektoratet sier videre at alkoholpolitisk handlingsplan bør utdype kommunens rolle som helsepolitisk aktør i forebygging av alkoholskader i Norge og vise hvilke vurderinger som ligger til grunn for bevillingspolitikken. Slike vurderinger er også i tråd med folkehelseloven som legger føringer for det systematiske folkehelsearbeidet. God forvaltning på lokalt nivå er tiltak som kan bidra til å fremme folkehelsen. Rådmannen har i forbindelse med utarbeidelsen av forslag til nye alkoholpolitiske retningslinjer vært i dialog bl.a. med politiet og talsperson for skjenkenæringen i kommunen gjennom referansegruppe for arbeid med bevillingspolitikk. Utviklingen i Bodø kommune i bevillingsperioden 2008-2012 Salg Pr. 1.1 2012 var det totale antall salgsbevillinger 44, og er samme antall som pr. 1.1.2008. Macks Ølbryggeri AS melder om en omsetning til dagligvarebutikkene på 220.450 liter i 2011, mens Ringnes AS viser en omsetning på 1 288 375 liter. Til sammen har disse bryggeriene levert 1 508 825 liter øl til Bodøs dagligvarebutikker. Tilsvarende tall for 2007 var 1 535 993 liter. Forskning og statistikk viser at økt tilgjengelighet gir økt forbruk (SIRUS). For å begrense tilgjengeligheten har man to muligheter, det ene er å gå tilbake til private ølutsalg, og det andre er innskrenkning i salgstidene. Imidlertid ser omsetning av øl i butikk ut til å ha flatet ut, og faktisk hatt en liten nedgang. Det foreslås derfor ingen innskrenking av salgstidene i dagligvarebutikkene. Side 27
Skjenking Tall fra Macks Ølbryggeri AS og Ringnes AS viser at i 2011 leverte disse to bryggeriene 510 960 liter til restauranter mot 799.555 i 2007. Tallene viser en stor nedgang i salg av øl til restaurantene. Talsperson fra skjenkenæringen antyder at nedgang i ølsalg fra utesteder han har kjennskap til, kan være på ca. 30 %. Pr.1.1.2012 var det totale antall skjenkebevillinger 86, noe som er samme antall som pr. 1.1.2008. Pr. 1.1.2004 hadde Bodø 92 skjenkesteder. Det har ikke vært økning på antall skjenkesteder på mange år, og det foreslås derfor ikke å sette tak for antall skjenkesteder i Bodø kommune. Side 28
3. Vurderinger 3.1 Gjennomgang av gjeldende regelverk og forslag til nye retningslinjer Bystyret fattet den 24.4.2008 under sak 08/56 slikt vedtak: Målsetting: Bevillingspolitikken i Bodø kommune skal være i samsvar med alkohollovens formål, og bidra til at salgs- og skjenkestedene gis stabile og forutsigbare rammevilkår. Målsettingen foreslås endret til: Bevillingspolitikken i Bodø kommune skal være i samsvar med alkohollovens formål, og skal lokalt innrettes slik at den bidrar til at formålet realiseres. Målet med bevillingspolitikken er ellers å bidra til at salgs- og skjenkestedene gis stabile og forutsigbare rammevilkår og å hindre illojal konkurranse. Folkehelseperspektivet skal vektlegges ved behandlingen av bevillingssaker. Kontrolltiltak med et adekvat reaksjonsmønster skal være et sentralt virkemiddel for å sikre at salg og skjenking av bevillingspliktig alkohol skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk og skal dessuten bidra til ryddige bransjeforhold. Gjennom programmet Ansvarlig Alkoholhåndtering skal kommune, politi og skjenkenæring samarbeide for å skape en tryggere by og et tryggere uteliv ved å unngå overskjenking og skjenking til mindreårige, og dermed minske rusrelatert vold gjennom å fremme ansvarsfull servering av alkohol. Bodø kommune vil gjennom deltakelse i programmet bidra til strukturert samarbeid mellom kommune, politi og skjenkenæring kvalitetssikring og videreutvikling av skjenkekontrollen å avholde kurs for bevillingsinnehavere og ansatte i næringen I gjennomgang av gjeldende regelverk og forslag til nye retningslinjer, vektlegges Helsedirektoratets henstilling til kommunene om forhold som bør vurderes ved behandling av søknader om tildeling eller fornyelse av skjenkebevillinger. (Helsedirektoratets rundskriv til landets kommunestyrer, datert 24.1.12.) På de følgende sidene tar en for seg de enkelte punktene i gjeldende regelverk. Side 29
Salg av alkoholholdig drikk Gjeldende regelverk 1 Salgstidene for øl og annen alkoholholdig drikk med inntil 4,76 volumprosent alkohol fastsettes til kl 09:00 20:00 på hverdager, og til kl 18:00 på lørdager og dager før helligdag. På søn- og helligdager, 1. og 17. mai, samt valgdager kan salg av øl og rusbrus ikke finne sted 2 Det gis tillatelse til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i dagligvarebutikkene. 3 Kontrollen med salgsstedene skal økes. 4 Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er brakt i orden, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. 5 Det forutsettes at virksomheten har tilfredsstillende internkontrollrutiner, og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Før bevillingen tas i bruk skal bevillingshaver sende inn a. kopi av innmelding av alle ansatte i arbeidsgiverregistret b. kopi av arbeidskontrakter for alle ansatte c. kopi av yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Forslag til nye retningslinjer Foreslås uendret med denne tilføyelsen: I perioden 3 virkedager før 1.mai til og med 16.mai er det ikke tillatt å selge øl og rusbrus i flaske. Dette har sin bakgrunn i at i forbindelse med russefeiring og feiring av 17.mai har det vært problemer med knust glass i gater og parker. Politiet har i noen år henstilt til salgsstedene om ikke å selge øl og rusbrus i flasker i denne perioden, noe som har hatt god effekt. Det er derfor et ønske at ordningen blir formelt vedtatt i kommunens retningslinjer. Forslag til tilføyelse til pkt.2: Dersom det ikke foreligger særlige grunner for det skal det ikke gis salgsbevilling til dagligvarebutikker som kombinerer driften med gatekjøkkenvirksomhet, som er lokalisert i umiddelbar nærhet til skoleanlegg eller i områder for barn og unges fritidsaktiviteter. Bakgrunnen for forslaget er å skjerme barn og unge fra alkoholkonsum, og å tilpasse bestemmelsen for salg til bestemmelsen om skjenking pkt.7. Side 30
Skjenking Gjeldende retningslinjer 1 I skjenkesteder som har bevilling for skjenking av brennevin kan det gis tillatelse til skjenking av øl med alkoholinnhold over 4,7 volumprosent. 2 De som får skjenkebevilling tillates å skjenke til kl 03:00 alle ukedager. Skjenkestedet skal stenge en halv time etter at skjenkingen har opphørt. Forslag til nye retningslinjer Utgår, da dette punktet ikke lenger er aktuelt. Skjenking av øl, vin og brennevin kan skje til kl.02.00 alle dager. Skjenkestedene skal stenge en halvtime etter at skjenkingen har opphørt. At reduksjon av tilgjengelighet reduserer konsumet av alkohol er et uomtvistelig faktum dokumentert i sammenholdt forskning (Magne Nylenna, kunnskapssenteret.no). Rådmannen foreslår å redusere skjenke- og åpningstiden med en time alle ukedager. Bakgrunnen for dette er forsøk gjennomført i flere norske byer i perioden juni 2008 2012. Statens senter for rusmiddelforskning (SIRUS) har samlet forskning på området, og utarbeidet flere rapporter. De har bl.a. sett på skjenketider opp mot antall voldsepisoder på sen kveld/ natt, og konkluderer med at det finnes en klar sammenheng mellom endringer i skjenketid og antall voldstilfeller. I undersøkelsen The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities ble skjenketiden vurdert mot antall voldsepisoder i 18 norske byer. Undersøkelsen konkluderer med at innskrenkninger i skjenketiden har en positiv effekt på vold og bråk i bybildet nattestid. Den siste tids medieoppslag om voldsepisoder i Bodø gjør at man ser det nødvendig å ta grep for å skape en tryggere by. Det har vært en bred enighet i referansegruppa om at en reduksjon av skjenketiden er ønsket. Imidlertid frykter talsperson for skjenkenæringen reduksjon av omsetning og uheldige følger av dette. Forskning SIRUS har gjort, konkluderer med at en reduksjon i skjenketiden på en time reduserer gjennomsnittlig omsetning pr. skjenkested mellom 9 og 12 %. Kun 7 av de 30 største byene og 53 av 429 norske kommuner har skjenketid til 03.00 (SIRUS). Side 31
3 Skjenking av øl og vin kan skje fra kl 06:00. Skjenking av brennevin kan skje fra kl 13:00. 4 Det innføres ikke tak på antall bevillinger. Det gis ikke tillatelse til utvidelse av antall skjenkebevillinger i Glasshuset utenom senterets åpningstid. 5 Det gis tillatelse til utendørs skjenking av brennevin. 6 Det gis ikke bevilling for skjenking av brennevin i skjenkesteder som retter seg mot ungdom, og der aldersgrensen er 18 år. Skjenketiden for øl/ vin (gruppe 1 og 2) er fra kl.09.00. Skjenketiden for brennevin (gruppe 3) er fra kl. 13.00. Skjenkesteder med bevilling for all alkoholholdig drikk skal ha en aldersgrense på 20 år. I de tilfeller der skjenkesteder ønsker å gi et tilbud til ungdom fra 18 år, skal det skje på faste dager og i faste lokaler, og det skal nedfelles i bevillingsdokumentet. Når det gis tillatelse til arrangement med 18-årsgrense er det en forutsetning at brennevin fjernes fra sortimentet og barhyllene. En slik tillatelse kan ikke gis i ukedagene. Endringer i driftskonseptet må ikke iverksettes før bevillingsmyndighetenes godkjennelse foreligger. Skjenking kan bare skje i henhold til gitt bevilling. Forslaget har sin bakgrunn i at enkelte skjenkesteder med bevilling for all alkoholholdig drikk, har innført en ordning med åpent for 18-åringer enkelte dager i uken. Man fjerner da all alkoholvare fra 22 % fra barhyllene. Skjenkingen utøves dermed ikke i henhold til den bevilling som er gitt. Melding fra skjenkenæringen er at man ønsker å gi et tilbud til 18-åringene, men at det ikke lar seg gjøre å drive et rent 18- årssted, da man tjener for lite på denne kundegruppen. For å imøtekomme ønsket om å gi 18-åringene et tilbud, kan det etter søknad gis en slik tillatelse, som skal nedfelles i bevillingsdokumentet. Det er ikke ønskelig at man har åpent for skjenking av 18-åringer i ukedagene, da det her er snakk om skoleungdom. Side 32
7 Dersom det ikke foreligger særlige grunner for det skal det ikke gis skjenkebevilling til spisesteder som kombinerer driften med gatekjøkkenvirksomhet, på publikumsarealer under idrettsarrangementer og på virksomheter som er lokalisert i områder for barn og unges fritidsaktiviteter. 8 Det kan gis ambulerende skjenkebevilling i kombinerte anlegg for skole/idrett/kultur. 9 Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er bragt i orden, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. 10 Det forutsettes at virksomheten har tilfredsstillende internkontrollrutiner, og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Før bevillingen kan tas i bruk skal bevillingshaver sende inn a. kopi av innmelding av alle ansatte i arbeidstakerregisteret b. kopi av arbeidskontrakter for alle ansatte c. kopi av yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Dersom det ikke foreligger særlige grunner for det, skal det ikke gis skjenkebevilling til nye serveringssteder som er lokalisert i/tett ved boligområder eller boligkomplekser er innrettet mot motortrafikanter, f.eks. veikroer er lokalisert i umiddelbar nærhet til skoleanlegg er lokalisert i områder for barn og unges fritidsaktiviteter er lokalisert i/ tett ved alkoholfrie fritidstilbud er plassert i lokaler for idretts- og mosjonsaktivitet er plassert i varehus/ kjøpesenter kombinerer driften med gatekjøkkenvirksomhet Det gis ikke skjenkebevilling på publikumsarealer under idrettsarrangementer. Alkoholfrie soner. Spisesteder som er plassert i varehus og kjøpesenter omsetter svært lite alkohol. Flere kommuner gir ikke skjenkebevilling til spisesteder som er plassert i varehus/ kjøpesenter, men definerer disse som alkoholfrie soner. Det kan i særlige tilfelle gis ambulerende skjenkebevilling i kombinerte anlegg for skole/ idrett/kultur. Side 33
11 Alle virksomheter som får bevilling plikter å bedrive opplæring av egne ansatte om skjenkebestemmelser og alkoholloven. Ansatte som har dørvakt/verts-ansvar skal kurses spesielt, inkludert hvordan håndtere berusede personer, forebygge og håndtere potensielt farlige situasjoner. Det skal dokumenteres at slik kursing finner sted. Alle virksomheter som får bevilling plikter å bedrive opplæring av egne ansatte om skjenkebestemmelser og alkoholloven. I tillegg er det en forutsetning for skjenkebevillingen at personalet som skjenker alkohol gjennomgår program for Ansvarlig alkoholhåndtering. Alle styrere og stedfortredere på utesteder med nattåpent må gjennomgå kursopplegg for Ansvarlig alkoholhåndtering innen utgangen av 2012, og alle som serverer alkohol må ha gjennomgått kursopplegget i løpet av 2013. Nyansatte må etter 2013 gjennomgå kursopplegget i løpet av de første 6 mnd. etter ansettelse. Endringen skjer på grunnlag av Bodø kommunes deltakelse i programmet Ansvarlig Alkoholhåndtering. 12 Arrangementer som får bevilling til skjenking på store områder (f.eks konserter og festivaler) vil bli underlagt særskilt skjerpet kontroll. 13 Alkoholfrie soner skjerming av personer under 18 år På arenaer for fritidsaktivitet, f.eks. bowlinghaller og tilsvarende, gis det ikke alminneligskjenkebevilling i tidsrom hvor de nevnte gruppene oppsøker arenaene. Det settes som vilkår at et skjenkested ikke fritt kan iverksette arrangement beregnet for unge under18 år, som for eksempel alkoholfrie diskotek og lignende. Dersom forholdene ligger til rette for det, kan det likevel gis tillatelse til alkoholfrie arrangement i skjenkesteder, beregnet på aldersgruppen fra 15 til og med 17 år, på nærmere angitte kvelder innenfor tidsrammen fra kl. 1800 23.00. Utesteder som vil gjennomføre arrangement for ungdom under 18 år må søke om spesiell tillatelse til dette for hvert slikt arrangement. Side 34
14 Forebygging av lydkonflikter Skjenkesteder der det spilles høy musikk skal ta hensyn til at beboere i nærheten sikres nattero mellom kl. 23.00 og 07.00. I tvilstilfeller plikter bevillingshaver å bekoste nødvendig måling for å få kartlagt reelt lydnivå. Musikk, sang eller lignende, formidlet via høyttalere/ forsterkere, tillates som hovedregel ikke i utendørs skjenkeareal etter kl.23.00. Akustisk musikk kan tillates etter søknad. Forslaget har sin bakgrunn i klager på støy etter nyåpning av utestedet Avenue i Tollbugata. Det etableres stadig nye leilighetskomplekser i sentrumsområdet og problemer med musikkstøy vil kunne oppstå oftere. Side 35
3.2 Retningslinjer for reaksjonsformer ved overtredelse av bestemmelser i alkohollovgivningen Rådmannen foreslår et prikkbelastningssystem hvor det med bakgrunn i kontrollrapporter gis prikkbelastninger i forhold til type overtredelse. Det foreslås også at det gis prikkbelastninger som følge av politiets avviksrapporter. Hensikten med et prikkbelastningssystem er å få en tettere og mer systematisk oppfølging av virksomheter som har brudd på alkohollovgivningen. Bergen kommune innførte systemet i 2004 og viderefører det. Stavanger kommune har prøvd ut et slikt system siden 2008, og erfaringene viser at systemet er et hensiktsmessig virkemiddel for å redusere antall overtredelser av alkohollovens bestemmelser. Etter at Stavanger innførte systemet erfarer de en nedgang på 20 % av antall overtredelser. Stavanger viderefører sitt system, og en rekke andre kommuner har tatt i bruk eller vil ta i bruk systemet. F.eks. vil Tromsø kommune innføre prikkbelastningssystemet for perioden 2012 2016, etter ønske fra byrådet. Det foreslås at ordningen med prikkbelastning skal evalueres innen to år, dvs. juni 2014. Prikkbelastning Brudd på alkoholloven eller dens forskrifter inndeles i 3 grupper. Listen er ikke uttømmende. REAKSJONSFORMER VED BRUDD PÅ ALKOHOLLOVENS BESTEMMELSER Gjeldende Mindre alvorlige brudd: Ingen alkoholfrie alternativer Mangler ved skjenkekart Brudd på reklamebestemmelsene Brudd på internkontrollbestemmelsene Ved mindre alvorlige brudd reageres det med skriftlig advarsel. Administrasjonen gis fullmakt til å gi skriftlig advarsel. Ved gjentatte advarsler inndras bevillingen for et tidsrom av 1 7 dager. Ved vurdering av inndragningens lengde legges det vekt på antallet overtredelser. Forslag: Mindre alvorlige brudd 1 prikk, f.eks. a) Manglende alkoholfrie og/eller alkoholsvake alternativer b) Mangler ved skjenkekart c) Brudd på reklamebestemmelsene d) Brudd på bestemmelsene om internkontroll e) Salg av alkoholholdig drikk med rabatt Side 36
Alvorlige brudd: Medbrakt alkohol nytes i salgs- eller skjenkelokale Utskjenket alkohol tas med ut av skjenkelokalet Fortsatt alkoholservering ved bord der åpenbart beruset person ikke er vist ut. Manglende innsendelse av omsetningsoppgave Manglende innbetaling av bevillingsgebyr Ved alvorlige brudd reageres det med skriftlig advarsel ved 1. gangs overtredelse. Administrasjonen gis fullmakt til å gi skriftlig advarsel. Ved gjentatte overtredelser inndras bevillingen for et tidsrom av 1 uke til 3 måneder. Ved vurdering av inndragningens lengde legges det vekt på antallet overtredelser. Svært alvorlige brudd: Skjenking/salg utover tillatt skjenke-/salgstid. Salgs-/skjenketiden er å betrakte som absolutt Salg/skjenking til eller av personer som ikke oppfyller alderskravene Skjenking/salg til åpenbart beruset person Åpenbart beruset person gis adgang til skjenkested eller blir ikke bortvist før skjenkekontrollen gjør oppmerksom på det. Narkotikaomsetning i salgs-/skjenkested Melding fra politimyndighet skal danne grunnlag for inndragningen Vesentlige og gjentatte brudd på skatte-, regnskaps- og avgiftslovgivningen Melding fra politi eller skattemyndighet skal danne grunnlag for inndragningen Alvorlige brudd 2 til 4 prikker, f.eks. a) Medbrakt alkoholholdig drikk nytes i salgs- eller skjenkelokalet b) Alkoholholdig drikk tas med utenfor godkjent skjenkeareal c) Åpenbart beruset person oppholder seg på skjenkestedet og vises ikke ut før kontrollør har gjort oppmerksom på forholdet d) Fortsatt alkoholservering ved bord der åpenbart beruset person ikke er vist ut e) Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket f) Omsetning i andre lokaler enn de bevillingen gjelder for g) Manglende søknad om endring av styrer/stedfortreder ved utskifting h) Brudd på de generelle regler om opplæring av vakter og ansatte som arbeider med servering av alkohol i) Manglende eller utilstrekkelig vakthold der dette er påkrevd Svært alvorlige brudd 5 til 8 prikker, f.eks. a) Skjenking/salg utover tillatt skjenketid/salgstid b) Skjenking/salg til åpenbart beruset person c) Skjenking/salg til eller av personer som ikke oppfyller alderskravene d) Kontrollørene blir forsøkt hindret under utøvelse av kontrollvirksomheten e) Narkotikaomsetning i salgs- eller skjenkelokalet Ved svært alvorlige brudd kan det reageres med inndragning uten at det er gitt skriftlig advarsel. Inndragning kan skje for et tidsrom av 3 måneder til resten av bevillingsperioden. Side 37
Ved første gangs overtredelse inndras bevillingen for et tidsrom av 3 måneder. Ved annen gangs overtredelse inndras bevillingen for et tidsrom av 1 år. Ved gjentatte overtredelser inndras bevillingen for resten av bevillingsperioden. Prikkbelastning og eventuell inndragning av bevillingen Tildeling av inntil 7 prikker kan medføre at det gis administrativ advarsel. Ved tildeling av 8 prikker eller mer skal bevillingen inndras. - Første gangs overtredelse fører til inndragning av bevillingen i inntil 2 uker. - Andre gangs overtredelse fører til inndragning av bevillingen i inntil 1 måned. - Tredje gangs overtredelse fører til inndragning av bevillingen i inntil 3 måneder. Ved oppsummering av prikkbelastninger er det overtredelser i løpet av 12 måneder forut for den siste hendelsen som legges til grunn. Etter en inndragningsperiode starter bevillingshaver på nytt uten prikkbelastning. Bevillingshavers tidligere praktisering av bevillingen kan imidlertid få betydning ved søknad om fornyelse av bevillingen. Dersom én gjest/kunde forårsaker brudd på flere bestemmelser i alkohollovgivningen samtidig, belastes alle overtredelsene med prikker, men likevel slik at den mest alvorlige overtredelsen tillegges størst vekt ved vurderingen av sanksjonsnivå. En bevilling kan inndras for resten av bevillingsperioden ved gjentatte, svært alvorlige brudd på alkoholloven med tilhørende forskrifter. Andre forhold som kan medføre inndragning av bevillingen Vesentlige brudd på skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen fører til inndragning av bevillingen i en periode på minimum 3 måneder allerede ved første gangs overtredelse. Ved manglende oppfyllelse av vandelskravets innhold kan bevillingen inndras. Det samme gjelder for gjentatt diskriminering ved salgs- eller skjenkestedet. Manglende innsendelse av omsetningsoppgave eller manglende betaling av bevillingsgebyr, kan medføre at bevillingen inndras til oppgave er mottatt eller gebyr betalt. Listen er ikke uttømmende da ethvert brudd på alkoholloven med tilhørende forskrifter kan være grunnlag for inndragning. Det er også adgang til å inndra bevillingen ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål. Side 38
Klageadgang Bodø bystyre gir rådmannen fullmakt til å ilegge administrative advarsler i form av inntil 7 prikkbelastninger. Slike administrative avgjørelser er ikke å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, og er dermed ikke underlagt klageadgang. Det delegeres til Bodø formannskap å fatte vedtak om tildeling av 8 prikker eller mer og inndragning av bevilling. Vedtak om inndragning av bevilling utgjør et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan følgelig påklages til Fylkesmannen. Side 39
Forslag til innstilling A. Det vedtas slik målsetting: Bevillingspolitikken i Bodø kommune skal være i samsvar med alkohollovens formål, og skal lokalt innrettes slik at den bidrar til at formålet realiseres. Målet med bevillingspolitikken er ellers å bidra til at salgs- og skjenkestedene gis stabile og forutsigbare rammevilkår og å hindre illojal konkurranse. Folkehelseperspektivet skal vektlegges ved behandlingen av bevillingssaker. Kontrolltiltak med et adekvat reaksjonsmønster skal være et sentralt virkemiddel for å sikre at salg og skjenking av bevillingspliktig alkohol skjer i samsvar med gjeldende lovog regelverk og skal dessuten bidra til ryddige bransjeforhold. Gjennom programmet Ansvarlig Alkoholhåndtering skal kommune, politi og skjenkenæring samarbeide for å skape en tryggere by og et tryggere uteliv ved å unngå overskjenking og skjenking til mindreårige, og dermed minske rusrelatert vold gjennom å fremme ansvarsfull servering av alkohol. Bodø kommune vil gjennom deltakelse i programmet bidra til strukturert samarbeid mellom kommune, politi og skjenkenæring kvalitetssikring og videreutvikling av skjenkekontrollen å avholde kurs for bevillingsinnehavere og ansatte i næringen Det vedtas slike retningslinjer for alkoholomsetning i bevillingsperioden 1.7.2012 30.6.2016: B. Salg av alkoholholdig drikk 1. Salgstidene for øl og annen alkoholholdig drikk med inntil 4,76 volumprosent alkohol fastsettes til kl 09:00 20:00 på hverdager, og til kl 18:00 på lørdager og dager før helligdag. På søn- og helligdager, 1. og 17. mai, samt valgdager kan salg av øl og rusbrus ikke finne sted. I perioden 3 virkedager før 1.mai til og med 16.mai er det ikke tillatt å selge øl og rusbrus i flaske. 2. Det gis tillatelse til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i dagligvarebutikkene. Dersom det ikke foreligger særlige grunner for det skal det ikke gis salgsbevilling til dagligvarebutikker som kombinerer driften med gatekjøkkenvirksomhet, som er lokalisert i umiddelbar nærhet til skoleanlegg, eller i områder for barn og unges fritidsaktiviteter. 3. Kontrollen med salgsstedene skal økes. 4. Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er brakt i orden, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. 5. Det forutsettes at virksomheten har tilfredsstillende internkontrollrutiner, og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Før bevillingen tas i bruk skal bevillingshaver sende inn a. kopi av innmelding av alle ansatte i arbeidsgiverregistret b. kopi av arbeidskontrakter for alle ansatte c. kopi av yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Side 40
C. Skjenking 1. Skjenking av øl, vin og brennevin kan skje til kl.02.00 alle dager. Skjenkestedene skal stenge en halvtime etter at skjenkingen har opphørt. 2. Skjenketiden for øl/ vin (gruppe 1 og 2) er fra kl.09.00. Skjenketiden for brennevin (gruppe 3) er fra kl. 13.00. 3. Det innføres ikke tak på antall bevillinger. Det gis ikke tillatelse til utvidelse av antall skjenkebevillinger i Glasshuset utenom senterets åpningstid. 4. Det gis tillatelse til utendørs skjenking av brennevin. 5. Skjenkesteder med bevilling for all alkoholholdig drikk skal ha en aldersgrense på 20 år. I de tilfeller der skjenkesteder ønsker å gi et tilbud til ungdom fra 18 år, skal det skje på faste dager og i faste lokaler, og det skal nedfelles i bevillingsdokumentet. Når det gis tillatelse til arrangement med 18-årsgrense er det en forutsetning at brennevin fjernes fra sortimentet og barhyllene. En slik tillatelse kan ikke gis i ukedagene. Endringer i driftskonseptet må ikke iverksettes før bevillingsmyndighetenes godkjennelse foreligger. Skjenking kan bare skje i henhold til gitt bevilling. 6. Dersom det ikke foreligger særlige grunner for det, skal det ikke gis skjenkebevilling til nye serveringssteder som er lokalisert i/tett ved boligområder eller boligkomplekser er innrettet mot motortrafikanter, f.eks. veikroer er lokalisert i umiddelbar nærhet til skoleanlegg er lokalisert i områder for barn og unges fritidsaktiviteter er lokalisert i/ tett ved alkoholfrie fritidstilbud er plassert i lokaler for idretts- og mosjonsaktivitet er plassert i varehus/ kjøpesenter kombinerer driften med gatekjøkkenvirksomhet Det gis ikke skjenkebevilling på publikumsarealer under idrettsarrangementer. 7. Det kan i særlige tilfelle gis ambulerende skjenkebevilling i kombinerte anlegg for skole/ idrett/kultur. 8. Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er bragt i orden, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. 9. Det forutsettes at virksomheten har tilfredsstillende internkontrollrutiner, og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Før bevillingen kan tas i bruk skal bevillingshaver sende inn a. kopi av innmelding av alle ansatte i arbeidstakerregisteret b. kopi av arbeidskontrakter for alle ansatte c. kopi av yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Side 41
10. Alle virksomheter som får bevilling plikter å bedrive opplæring av egne ansatte om skjenkebestemmelser og alkoholloven. I tillegg er det en forutsetning for skjenkebevillingen at personalet som skjenker alkohol gjennomgår program for Ansvarlig alkoholhåndtering. Alle styrere og stedfortredere på utesteder med nattåpent må gjennomgå kursopplegg for Ansvarlig alkoholhåndtering innen utgangen av 2012, og alle som serverer alkohol må ha gjennomgått kursopplegget i løpet av 2013. Nyansatte må etter 2013 gjennomgå kursopplegget i løpet av de første 6 mnd. etter ansettelse. 11. Arrangementer som får bevilling til skjenking på store områder (f.eks konserter og festivaler) vil bli underlagt særskilt skjerpet kontroll. 12. Alkoholfrie soner skjerming av personer under 18 år På arenaer for fritidsaktivitet, f.eks. bowlinghaller og tilsvarende, gis det ikke alminnelig skjenkebevilling i tidsrom hvor de nevnte gruppene oppsøker arenaene. Det settes som vilkår at et skjenkested ikke fritt kan iverksette arrangement beregnet for unge under18 år, som for eksempel alkoholfrie diskotek og lignende. Dersom forholdene ligger til rette for det, kan det likevel gis tillatelse til alkoholfrie arrangement i skjenkesteder, beregnet på aldersgruppen fra 15 til og med 17 år, på nærmere angitte kvelder innenfor tidsrammen fra kl. 1800 23.00. Utesteder som vil gjennomføre arrangement for ungdom under 18 år må søke om spesiell tillatelse til dette for hvert slikt arrangement. 13. Forebygging av lydkonflikter Skjenkesteder der det spilles høy musikk skal ta hensyn til at beboere i nærheten sikres nattero mellom kl. 23.00 og 07.00. I tvilstilfeller plikter bevillingshaver å bekoste nødvendig måling for å få kartlagt reelt lydnivå. Musikk, sang eller lignende, formidlet via høyttalere/ forsterkere, tillates som hovedregel ikke i utendørs skjenkeareal etter kl.23.00. Akustisk musikk kan tillates etter søknad. D. Retningslinjer for reaksjonsformer ved overtredelse av bestemmelser i alkohollovgivningen Prikkbelastning Brudd på alkoholloven eller dens forskrifter inndeles i 3 grupper. Listen er ikke uttømmende. 1 Mindre alvorlige brudd 1 prikk, f.eks. a) Manglende alkoholfrie og/eller alkoholsvake alternativer b) Mangler ved skjenkekart c) Brudd på reklamebestemmelsene d) Brudd på bestemmelsene om internkontroll e) Salg av alkoholholdig drikk med rabatt 2 Alvorlige brudd 2 til 4 prikker, f.eks. a) Medbrakt alkoholholdig drikk nytes i salgs- eller skjenkelokalet b) Alkoholholdig drikk tas med utenfor godkjent skjenkeareal c) Åpenbart beruset person oppholder seg på skjenkestedet og vises ikke ut før kontrollør har gjort oppmerksom på forholdet d) Fortsatt alkoholservering ved bord der åpenbart beruset person ikke er vist ut e) Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket f) Omsetning i andre lokaler enn de bevillingen gjelder for g) Manglende søknad om endring av styrer/stedfortreder ved utskifting Side 42
h) Brudd på de generelle regler om opplæring av vakter og ansatte som arbeider med servering av alkohol i) Manglende eller utilstrekkelig vakthold der dette er påkrevd 3 Svært alvorlige brudd 5 til 8 prikker, f.eks. a) Skjenking/salg utover tillatt skjenketid/salgstid b) Skjenking/salg til åpenbart beruset person c) Skjenking/salg til eller av personer som ikke oppfyller alderskravene d) Kontrollørene blir forsøkt hindret under utøvelse av kontrollvirksomheten e) Narkotikaomsetning i salgs- eller skjenkelokalet Prikkbelastning og eventuell inndragning av bevillingen Tildeling av inntil 7 prikker kan medføre at det gis administrativ advarsel. Prikkbelastning kan også gjøres på grunnlag av politiets avviksrapporter. Ved tildeling av 8 prikker eller mer skal bevillingen inndras. - Første gangs overtredelse fører til inndragning av bevillingen i inntil 2 uker. - Andre gangs overtredelse fører til inndragning av bevillingen i inntil 1 måned. - Tredje gangs overtredelse fører til inndragning av bevillingen i inntil 3 måneder. Ved oppsummering av prikkbelastninger er det overtredelser i løpet av 12 måneder forut for den siste hendelsen som legges til grunn. Etter en inndragningsperiode starter bevillingshaver på nytt uten prikkbelastning. Bevillingshavers tidligere praktisering av bevillingen kan imidlertid få betydning ved søknad om fornyelse av bevillingen. Dersom én gjest/kunde forårsaker brudd på flere bestemmelser i alkohollovgivningen samtidig, belastes alle overtredelsene med prikker, men likevel slik at den mest alvorlige overtredelsen tillegges størst vekt ved vurderingen av sanksjonsnivå. En bevilling kan inndras for resten av bevillingsperioden ved gjentatte, svært alvorlige brudd på alkoholloven med tilhørende forskrifter. Andre forhold som kan medføre inndragning av bevillingen Vesentlige brudd på skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen fører til inndragning av bevillingen i en periode på minimum 3 måneder allerede ved første gangs overtredelse. Ved manglende oppfyllelse av vandelskravets innhold kan bevillingen inndras. Det samme gjelder for gjentatt diskriminering ved salgs- eller skjenkestedet. Manglende innsendelse av omsetningsoppgave eller manglende betaling av bevillingsgebyr, kan medføre at bevillingen inndras til oppgave er mottatt eller gebyr betalt. Listen er ikke uttømmende da ethvert brudd på alkoholloven med tilhørende forskrifter kan være grunnlag for inndragning. Det er også adgang til å inndra bevillingen ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med alkohollovens formål. Side 43
Klageadgang Bodø bystyre gir rådmannen fullmakt til å ilegge administrative advarsler i form av inntil 7 prikkbelastninger. Slike administrative avgjørelser er ikke å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b, og er dermed ikke underlagt klageadgang. Det delegeres til Bodø formannskap å fatte vedtak om tildeling av 8 prikker eller mer og inndragning av bevilling. Vedtak om inndragning av bevilling utgjør et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan følgelig påklages til Fylkesmannen. Ordningen med prikkbelastning skal evalueres innen to år, dvs. juni 2014. Saksbehandler: Ellen S. Neeraas Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: 1. Lov og forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Alkoholloven 2. Skjenking og vold Oppsummering av norsk og internasjonal forskning, SIRUS.no (Statens Institutt for rusmiddelforskning) 3. The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities, SIRUS.no 4. Hvordan påvirker redusert skjenketid omsetningen i utelivsbransjen?, SIRUS.no 5. Innspill fra dialogmøte 20.3.2012 Side 44
Side 45