Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser



Like dokumenter
Aldring av passiv brannbeskyttelse

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design.

Brannlaster fra olje- og gassbranner

Håndtering av ASV-svekkelser i gassløftbrønner. Steffen S Kristiansen & Frank L. Firing ESRA seminar 15. november 2017 Statoil ASA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Barrierer. med eksempler relatert til konstruksjoner, marine systemer og aldring og levetidsforlengelse

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Historikk. 2 av 40. Utkast Utkast til rapport for Ptil kommentarer. Endelig VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE PROSJEKTNR VERSJON

BRANNSLOKKING. Ragnar Wighus SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium as

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE

Hydrocarbon leak on the Gudrun platform Februar 2015

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

SAUDA SØNNÅ HØY - LØPEHJULSHAVARI

Eksplosjonsbeskyttelse ved Dr. Kees van Wingerden GexCon AS Bergen

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar

Risikoanalyse som beslutningsverktøy

Ny revisjon av Norsok S-001. T&P ANT HMST ST Sr. fagleder sikkerhetsteknologi Frank L. Firing

Inspeksjonsvennlig brannbeskyttelse

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

2 Miljørisiko ved Heidruns eksisterende transportløsning

Regelverk og Designmetoder

Håndtering av usikkerhet og kunnskapsstyrke

Brann og dens luner. Ragnar Wighus. SINTEF NBL as. SINTEF NBL as

Risikoanalyser og barrierer

ISO Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

Hvordan oppnå forbedret risikobasert beslutningsunderlag i prosjekter?

Ivaretakelse av teknisk integritet ved levetidsforlengelse. Hans Urdahl 5. november 2009

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Risikokonturer - bakgrunn og anvendelser

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Hvordan ivaretas og vektlegges hensynet til ytre miljø i risikoanalyser? Tore Sagvolden, Scandpower AS

Overtrykkssikring av innløps-arrangement på Snorre B

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Hvorfor isolasjon og hvorfor er vi opptatt av KUI. Krav i regelverket og erfaring fra tilsyn

Hvorfor utføre pålitelighetsanalyser for skråningsstabilitet? Maj Gøril G. Bæverfjord SINTEF Byggforsk

Begrensning av konsekvensene av gasseksplosjoner

Miljøløsninger for Romerike

Brann i tunneler. Claus K. Larsen/Reidar Kompen. Tunnel og betongseksjonen. - Branner utvikling over tid - Avskalling - Bjørvikatunnelen

Sevesokonferansen 2019

Begrenset Fortrolig. T-2 Sandra Gustafsson. Deltakere i revisjonslaget Sandra Gustafsson, Liv Ranveig Nilsen Rundell, Lars Geir Bjørheim 9.11.

TermoRens as. Prosjekt Gudrun. Erfarings rapport, reingjøring med Termorens produktet.

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen Petter Vabø TA Struktur

Bruker vi ressursene der det nytter? Eksempler fra risikoanalyser i ulike bransjer. Inge Alme Teknisk Direktør Scandpower 10.

Metode for å estimere lekkasjefrekvens i risikoanalyser basert på tilstanden til operasjonelle og organisatoriske forhold

Begrenset Fortrolig. Per Endresen. Jorun Bjørvik, Espen Landro, Arne Johan Thorsen, Per Endresen

Teknologiens plass i et helhetlig perspektiv på sikker og effektiv sjøtransport

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil Patrick Decosemaeker, Total

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv. Olstad Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Ove Hundseid

Kompetent utførelse - den beste forsikring for kvalitet. Men hva med KUI. Andrew Greig. Ztrong Partner AS

Muligheter for storskala eksperimentell bistand ved risikovurdering

Oversikt over ulike typer brannbeskyttelse. anvendelsesområder

Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003

Usikkerhet til aktivitetsdata og karbonfaktor for brenngass- og fakkelgassmålesystemer Del I

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Eivind Sande. Deltakere i revisjonslaget Geir Erik Frafjord, Espen Landro og Eivind Sande 10.6.

Materialvalg for in-line instrumenter. Forfatter: Roar Stormoen / KROHNE Norway AS

Begrenset Fortrolig. Oppgaveleder Ove Hundseid. Eirik Duesten, Sandra Gustafsson, Ove Hundseid

Måleavvik og sporbarhet

Storulykketilsyn og tilsyn med teknisk sikkerhet på Kårstø Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås

Classification: Statoil internal. Krav til måleutstyr i forbindelse med E-drift. v/ Bjørn Ullebust, Statoil ASA

NOROK STANDARD R UTGAVE AUGUST 2012

MÅLERAPPORT. Krav til etterklangstid er hentet fra NS8175:2012 kap. 17 der kravet til etterklangstid i store idrettshaller er satt til 3 sek.

Grønne energikommuner Hva kan vi bidra med?

God desinfeksjonspraksis

HMS-utfordringer i Nordområdene Sammendrag fra arbeidsseminar Selbusjøen

TR0151, Specification for single phase WHRU and exhaust system

Brannlaster, store branner, virkning av brannbekjempelse

Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften).

Begrenset Fortrolig. Odd Tjelta

Algoritmer - definisjon

Kontroll av luft I væskefylte Systemer

Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk. VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012

Vurdering av samordnet kraftforsyning

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Ptil seminar aldring og levetidsforlengelse

Konstruksjons seminar 2008

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse Plandirektør Johan Selmer, NSB

Naturdata Nordområdene

Risikoanalyse Brann Noen aspekter

Behovsstyrt ventilasjon Forskjellige reguleringsprinsipper

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

MAT1030 Diskret Matematikk

Transkript:

Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser BRANN- OG EKSPLOSJONSSKRING I PETROLEUMSVIRKSOHETEN Asmund Huser, DNV ENERGY 14. Mars 2007, Haugesund

Hovedpunkter Brannen beskrives av maksimal dose mottatt Ny probabilistisk metode finner risiko drivere og rett brannlast på rett sted Kombinert med CFD kan metoden optimalisere design: - ESD, nedblåsning - PBB optimalisering på rør og struktur - Arrangement av Brann/Eksplosjons skiller Slide 2

Innhold Formål/bakgrunn Plass i design prosessen Hovedpunkter i ny prosedyre for probabilistisk brannanalyse Hva er nytt når resultater sammenliknes? Eksempler fra analyser av tiltak Sammendrag Slide 3

Hvorfor probabilistisk Optimalisere bruk av passiv brannbeskyttelse Konsistent, kvantitativ metode Brann og eksplosjons risikoer presenteres på samme format Store branner kan gi meget høye strålingslaster Slide 4

Confined fires målinger, Fase 2, 1998 Slide 5

Bakgrunn Standarder og koder foreskriver kun deterministiske brannlaster - For eksempel: Jet branner > 2 kg/s, bruk 350 kw/m2 inntil 0.1 kg/s - Gjennomsnittlig maksimalverdi er ofte konservativt bestemt Utvikling av NORSOK Z013 prosedyre for eksplosjonslast i 1997 Startet utvikling av probabilistisk prosedyre for brannlast i 2001 for Statoil - Undersøkelse av hvilke effekter som er viktige - Utvikle en framgangsmåte - Prøve ut prosedyren på en plattform FABIG Newsletter 44 fra 2005 beskriver prosedyren ExpressFire program utviklet 2006 PFPro utviklet 2007 Slide 6

Plass i design prosessen Definisjon og analyse av mulige brannscenarier Probabilistisk brannlast analyse benyttes til å finne design last for branner Design lasten benyttes til å dimensjonere tiltak med sammenbrudd analyser: - Fakkel - PBB på rør og utstyr - PBB på struktur QRA gir risikonivå med en gitt design Forbedringsprosess Detaljert Design last spesifikasjon og installering Slide 7

Plass i design prosessen Start Probabilistisk DAL last og sammenbrudd analyser Ja Er design mulig QRA Bruker design fra Probabilistisk analyse Nei Design forbedring Ja Er total risk akseptabel Stopp Nei Slide 8

Flyt diagram for probabilistisk prosedyre Start Konsekvenser KFX Etablere scenarier Frekvenser LEAK Del 1: Probabilistisk Analyse gir DAL brann Modifiser flare Exceedence kurve ExpressFire Modifiser PFP Ja sammenbrudd av rør, PFPro og strukur, FAHTS/USFOS Fortsatt eskalering? Stop Nei Del 2: Loop gir design av flare og PBB Slide 9

Hovedpunkt fra analysen KFX gir maksimal brannlast over tid på verste sted - Tar hensyn til brannens dynamikk - Flammenes plassering og retning Dette vises med eksempel fra Statoil modul North Slide 10

Stor jetbrann, 50 kg/s; Flammer utenfor W Horizontal view Ved modul åpningen Nær senter av modul Lekkasje N Up Side view Slide 11

25 kg/s, luft kontrollert W Horizontal view N Up Side view Slide 12

10 kg/s; luft kontollert W Horizontal view N Up Side view Slide 13

5 kg/s; brensel/luft kontrollert W Horizontal view N Up Side view Slide 14

1.5 kg/s; brensel kontrollert W Horizontal view N Up Side view Slide 15

0.5 kg/s; brensel kontrollert W Horizontal view N Up Side view Slide 16

De to verste punktene 7.0E+02 Qmax_L1 Flux 6.0E+02 5.0E+02 Ved modul åpningen Qmax_L2 Nær senter av Qmax_L3 modul Qmax_L4 Qmax_L5 Q (kw/m2) 4.0E+02 3.0E+02 2.0E+02 1.0E+02 0.0E+00 0 1 2 3 4 5 Tbar (-) Areal = dose Dimensjonsløs tid Slide 17

ExpressFire gir exceedence kurve Dosen integreres for alle punkter i modulen Maksimal dose på verste sted beregnes for hvert scenario Lekkasjeprofil beregnes for hvert scenario Monte Carlo rutine - 4 lekkasje plasseringer/segmenter - 6 lekkasje retninger - 9 lekkasje rater Slide 18

Resultat fra ExpressFire 1.E-03 Exceedance curves Freqyency (1/year) 1.E-04 1.E-05 Total M14 Gascase1, Location 1 Gascase 1, Location 2 Gascase 2, Location 1 Gascase 2, Location 2 1.E-06 0 50 100 150 200 250 300 350 400 DAL = 120 MJ/m2 Heat dose (MJ/m2) Slide 19

DAL last, to beskrivelser 350 300 Linearly Lineært decreasong avtagende flux Constant Konstant flux flux Q (kw/m2) 250 200 150 100 50 0 Areal = 120 MJ/m2 0 60 120 180 240 300 360 420 480 540 600 660 720 780 Time (s) Slide 20

Maksimal gjennomsnittlig varmeflux Qbar (kw/m2) 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 small medium Large Case nr: j01s j01e j01d j02n j02w j02d j03n j03s All cases in total volume j03d p01 Total volume Slide 21

Sammenlikning av eskalerings sannsynligheter med QRA Probability of Escalation 1 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 ExpressFire TRA98 QRA 0 Small Medium Large Small Medium Large Gascase 1 Gascase 2 ExpressFire 0.26 0.45 0.00060 0.12 0.63 0.021 QRA TRA98 0.680 0 0 0.681 0.680 0 Slide 22

Hva er nytt fra probabilistisk brannanalyse Gir som regel kortere brannvarigheter (8 mot 15 min) - Pga brannen velges ut fra aksept kriterium - Store branner med veldig lav frekvens velges bort Gir realistiske flux historier (ofte avtagende) Gir ofte lavere brannlast for små branner (160 mot 250 kw/m2) Slide 23

Eksempler fra beregning av tiltak Slide 24

Rør kollaps analyse eksempel Bruker DAL brann fra probabilistisk brannanalyse PFPro beregner temperatur og styrke i rør under påvirkning av brann - Leser tilstander fra HYSYS - Effekt av nedblåsning gir trykkprofil - Transient brannlast Resultat fra PFPro er temperatur i rørvegg og rest styrke og stress Effekt av 15 og 10 min nedblåsning er undersøkt Slide 25

Trykkprofil 100 90 Pressure (barg) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 15 min nedblåsning 10 min nedblåsning 0 60 120 180 240 300 360 420 480 540 600 660 720 780 840 900 Time (s) Slide 26

Brannlast 300 250 15 min nedblåsning 10 min nedblåsning Strålingsflux (kw/m2) 200 150 100 50 0 0 60 120 180 240 300 360 420 480 540 600 660 720 780 840 900 Tid (s) Slide 27

15 min nedblåsning 600 Kapasitet og belastning (N/mm2) 500 400 300 200 100 UTS Strength VM Stress 0 0 60 120 180 240 300 360 420 480 540 600 660 720 780 840 900 Tid (s) Slide 28

10 min nedblåsning 600 Kapasitet og belastning (N/mm2) 500 400 300 200 100 UTS Strength VM Stress 0 0 60 120 180 240 300 360 420 480 540 600 660 720 780 840 900 Tid (s) Slide 29

Risiko for brann og eksplosjon kombinert NORSOK Z013 analyse gir exceedence plot for eksplosjoner Ny probabilistisk brann analyse gir exceedence plot for branner Kombinert plot gir bedre grunnlag for å bestemme tiltak Forbedre mot brann: - Kortere nedblåsningstid - Mer PFP - Brannvegger Forbedre mot eksplosjon - Raskere ESD - Bedre gassdeteksjon - Bedre ventilasjon Slide 30

Kombinert risikoplot, brann og eksplosjoner Log lin plot Akkumulert sansynlighet (per år) 1.E-03 Brann Eksplosjon 1.E-04 1.E-05 1.E-06 0 0.5 1 1.5 2 2.5 3 Grad av brudd på hovedsikkerhetsfunksjon (1=brudd) Slide 31

Sammendrag CFD og probabilistisk tilnærming gir en mer realistisk brannlast enn tradisjonelle metoder - Kortere varighet - Ofte lavere strålingsnivå for små branner Transient brannlast viktig i sammenbrudd analyser ExpressFire gir exceedence plot for branner - Maksimal dosen beskriver brannens størrelse med ett tall - Konsistent, kvantitativ måte å finne brannlast på Risiko for eksplosjoner og branner kan nå sammenliknes basert på det samme detaljerte grunnlag - Lettere fatte beslutninger om hvor tiltak settes inn - Spesielt for brannvegg arrangement ExpressFire gir mer nøyaktige eskalerings sannsynligheter til QRA Slide 32

Slide 33