Hvert hetteglass inneholder 10 ml injeksjonsvæske, tilsvarende 1000 Enheter.

1. LEGEMIDLETS NAVN Apidra 100 Enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder 100 Enheter insulin glulisin (tilsvarende 3,49 mg). Hvert hetteglass inneholder 10 ml injeksjonsvæske, tilsvarende 1000 Enheter. Insulin glulisin er fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi i Escherichia coli. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass. Klar, fargeløs, vandig oppløsning. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Til behandling av voksne, ungdom og barn fra 6 år med diabetes mellitus som krever behandling med insulin. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Styrken til dette preparatet er angitt i enheter. Disse enhetene er spesielle for Apidra og er ikke det samme som IE eller enhetene som angir styrken til andre insulinanaloger (se pkt. 5.1). Apidra skal gis i kombinasjon med et insulin med middels eller lang virketid eller en basal insulinanalog og kan brukes sammen med perorale antidiabetika. Dosen skal tilpasses individuelt. Spesielle pasientgrupper Nedsatt nyrefunksjon Generelt blir insulin glulisins farmakokinetiske egenskaper opprettholdt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Insulinbehovet kan imidlertid være redusert ved nedsatt nyrefunksjon (se pkt 5.2). Nedsatt leverfunksjon De farmakokinetiske egenskapene til insulin glulisin er ikke undersøkt hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon, kan insulinbehovet være redusert grunnet glukoneogenesens kapasitet samt redusert insulinmetabolisme. Eldre Begrensede farmakokinetiske data er tilgjengelig hos eldre pasienter med diabetes mellitus. Svekket nyrefunksjon kan føre til nedsatt insulinbehov. Pediatrisk populasjon 1

Det finnes ikke tilstrekkelig klinisk informasjon om bruk av Apidra hos barn under 6 år. Administrering Intravenøs bruk Apidra kan administreres intravenøst. Intravenøs insulinbehandling må utføres av helsepersonell. Apidra må ikke blandes med glukose eller Ringer-oppløsning eller noen andre insuliner. Subkutan bruk Apidra skal gis ved subkutan injeksjon, kort tid (0-15 min) før eller rett etter måltid, eller ved kontinuerlig subkutan pumpeinfusjon. Apidra skal gis subkutant i bukhuleveggen, lår eller overarm eller ved kontinuerlig infusjon i bukhuleveggen. Injeksjons- og infusjonssted skal roteres innen et gitt injeksjonsområde (bukhulevegg, lår eller overarm) fra den ene injeksjonen til den neste. Absorbsjonsraten og dermed også effektstart og -varighet kan bli påvirket av injeksjonsstedet, trening og andre variabler. Absorpsjonen vil være noe raskere ved subkutan injeksjon i bukhuleveggen enn ved bruk av andre injeksjonssteder (se pkt. 5.2). Det er viktig å passe på at insulin glulisin ikke injiseres i en blodåre. Injeksjonsstedet skal ikke masseres etter injeksjon. Pasienten må læres opp i riktig injeksjonsteknikk. Ved bruk i en subkutan insulin infusjonspumpe, må Apidra ikke blandes med oppløsningsmidler eller annen insulin. Blanding med insuliner Ved subkutan injeksjon må Apidra ikke blandes med andre legemidler, unntatt NPH humaninsulin. For mer informasjon om håndtering, se pkt 6.6. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. Hypoglykemi. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Pasienter som bytter til en annen type eller et annet merke insulin, skal ha grundig medisinsk oppfølging. Forandring i styrke, merke (tilvirker), type (vanlig, nøytralt protamin Hagedorn [NPH], lente, langtidsvirkende, etc.), opprinnelse (animalsk, human, human insulinanalog) og/eller produksjonsmetode kan resultere i behov for dosejustering. Ved kombinasjonsbehandling med perorale antidiabetika kan det også være nødvendig å endre dosen av sistnevnte. For lav dosering eller behandlingsstopp, spesielt hos insulinavhengige diabetikere, kan medføre hyperglykemi og diabetisk ketoacidose; potensielt dødelige tilstander. Starttidspunkt for hypoglykemi avhenger av virkningsprofilen for insulinet som brukes og kan derfor forandre seg når behandlingsopplegget endres. Situasjoner som kan endre eller nedsette de tidlige varselssymptomene på hypoglykemi, er f.eks. pasienter som har hatt diabetes lenge, intensivert insulinterapi, diabetisk nervesykdom, bruk av legemidler slik som betablokkere eller etter overgang fra insulin av animalsk opprinnelse til humaninsulin. 2

Det kan også være behov for dosejustering hos pasienter som utøver økt fysisk aktivitet eller har endret måltidsrutinene sine. Hypoglykemi kan inntreffe raskere ved bruk av hurtigvirkende insulinanaloger sammenlignet med oppløselig humaninsulin. Ubehandlet hypo- eller hyperglykemi kan medføre tap av bevissthet, koma eller død. Insulinbehovet kan endres ved sykdom eller følelsesmessige forstyrrelser. Det har forekommet tilfeller av feilmedisinering, der andre insuliner, særlig langtidsvirkende insuliner, er blitt injisert ved en feil i stedet for insulin glulisin. Insulinetiketten må alltid kontrolleres før hver injeksjon, for å unngå administrasjon av feil insulintype. Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol (23 mg) natrium per dose, dvs. i praksis natriumfritt. Apidra inneholder metakresol, som kan forårsake allergiske reaksjoner. Samtidig bruk av Apidra og pioglitazon Tilfeller av hjertesvikt har blitt rapportert ved samtidig bruk av pioglitazon og insulin, spesielt hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt. Dette bør tas i betraktning dersom samtidig behandling med pioglitazon og Apidra vurderes. Hvis denne kombinasjonen brukes, bør pasienten observeres med hensyn til symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem. Pioglitazon bør seponeres dersom forverrelse av hjerteproblemer oppstår. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Farmakokinetiske interaksjonsstudier er ikke utført. Basert på empirisk kunnskap fra lignende legemidler, er det liten sannsynlighet for at klinisk relevante farmakokinetiske interaksjoner av denne type oppstår. En rekke substanser påvirker glukosemetabolismen og kan nødvendiggjøre dosejustering av insulin glulisin samt nøye oppfølging. Substanser som kan forsterke den blodsukkersenkende effekten og gi økt risiko for hypoglykemi, omfatter perorale antidiabetika, ACE-hemmere, disopyramid, fibrater, fluoksetin, monoaminoksidasehemmere (MAOI), pentoksyfyllin, propoksyfen, salisylater og antibiotika av typen sulfonamider. Stoffer som kan redusere den blodsukkersenkende effekten omfatter kortikosteroider, danazol, diazoksid, diuretika, glukagon, isoniazid, fenotiazinderivater, somatropin, sympatomimetika (f.eks. adrenalin, salbutamol, terbutalin), thyreoideahormoner, østrogener, progesteroner (i f.eks. p-piller), proteasehemmere og atypiske antipsykotisk midler (f.eks. olanzapin og klozapin). Betablokkere, klonidin, litiumsalter eller alkohol kan enten øke eller nedsette insulinets blodglukosesenkende effekt. Pentamidin kan forårsake hypoglykemi som noen ganger kan etterfølges av hyperglykemi. I tillegg kan tegn på adrenerg motregulering bli redusert eller utebli ved samtidig inntak av sympatolytiske farmaka slik som betablokkere, klonidin, guanetidin og reserpin. 4.6 Graviditet og amming Graviditet Det er ikke tilstrekkelig data på bruk av insulin glulisin hos gravide. 3

Reproduksjonsstudier i dyr har ikke avdekket forskjell mellom insulin glulisin og humaninsulin når det gjelder graviditet, utvikling av foster eller barnets utvikling under eller etter fødselen (se pkt. 5.3). Forsiktighet skal utvises ved forskrivning til gravide kvinner. Blodsukkeret må følges nøye. Det er svært viktig at pasienter med allerede eksisterende diabetes eller svangerskapsdiabetes opprettholder en god metabolsk kontroll under graviditeten. Insulinbehovet kan minke i første trimester og øker vanligvis i andre og tredje trimester. Umiddelbart etter fødselen synker insulinbehovet raskt. Amming Det er ukjent om insulin glulisin går over i morsmelk, men insulin går vanligvis ikke over i morsmelk og absorberes ikke ved peroral administrering. Ammende kvinner kan ha behov for justering av insulindose og matinntak. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Konsentrasjons- og reaksjonsevnen kan svekkes som følge av hypoglykemi eller hyperglykemi eller som f.eks. følge av nedsatt syn. Dette kan innebære en risiko i situasjoner der slike evner er spesielt viktig (f.eks. ved bilkjøring eller betjening av maskiner). Pasienter bør rådes til å ta forhåndsregler for å unngå hypoglykemi under bilkjøring. Dette er spesielt viktig ved nedsatt eller manglende evne til å registrere varselsymptomer på hypoglykemi, eller ved hyppige tilfeller av hypoglykemi. I slike tilfeller bør en vurdere om bilkjøring er tilrådelig. 4.8 Bivirkninger Hypoglykemi, den hyppigste bivirkningen ved insulinbehandling, kan oppstå dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. De følgende relaterte bivirkningene fra kliniske studier er listet opp etter systemorganklasse og etter fallende forekomst (svært vanlige: 1/10; vanlige: 1/100 til 1/10; mindre vanlige: 1/1.000 til 1/100; sjeldne: 1/10.000 til 1/1.000; svært sjeldne: 1/10.000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad. MedDRA Organklassesystem Svært vanlige Vanlige Mindre vanlige Sjeldne Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Hud- og underhudssykdommer Generelle lidelser og reaksjoner på injeksjonsstedet Hypoglykemi Reaksjoner på injeksjonsstedet. Lokale hypersensitivitetsreaksjoner Systemiske hypersensitivitetsreaksjoner Lipodystrofi 4

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Symptomer på hypoglykemi opptrer vanligvis plutselig. Disse kan være kaldsvette, kald og blek hud, tretthet, nervøsitet eller skjelvinger, engstelse, uvanlig tretthet eller svakhet, forvirring, konsentrasjonsvansker, søvnighet, økt sult, synsforstyrrelser, hodepine, kvalme og hjertebank. Hypoglykemi kan bli alvorlig og føre til bevisstløshet og/eller kramper og kan resultere i kortvarig eller permanent nedsettelse av hjernefunksjonen eller død. Hud og underhudssykdommer Lokale hypersensitivitetsreaksjoner (rødme, hevelse og kløe på injeksjonsstedet) kan opptre under behandling med insulin. Disse reaksjonene er vanligvis forbigående og vanligvis forsvinner de under fortsatt behandling. Lipodystrofi kan opptre på injeksjonsstedet på grunn av manglende rotasjon av injeksjonsstedet innen et område. Generelle lidelser og reaksjoner på injeksjonsstedet Systemiske hypersensitivitetsreaksjoner kan være urtikaria, press for brystet, dyspné, allergisk dermatitt og kløe. Alvorlige tilfeller av generell allergi, inkludert anafylaktisk reaksjon kan være livstruende. 4.9 Overdosering Hypoglykemi kan opptre som et resultat av for høy insulinaktivitet sett i forhold til matinntak og energiforbruk. Der er ingen spesifikke data vedrørende overdosering av insulin glulisin. Hypoglykemi kan imidlertid ha flere stadier: Milde hypoglykemiske episoder kan behandles ved å gi glukose eller søte matvarer peroralt. Det anbefales derfor at diabetikeren alltid bærer med seg noen sukkerbiter, drops, kjeks eller søt fruktjuice. Alvorlige hypoglykemiske episoder, der pasienten har blitt bevisstløs, kan behandles med intramuskulær / subkutan glukagon (0,5 mg til 1 mg) av personer som har fått korrekt opplæring eller konsentrert intravenøs glukose gitt av helsepersonell. Glukose må også gis intravenøst dersom pasienten ikke responderer på glukagon innenfor 10 til 15 minutter. Når pasienten er kommet til bevissthet, er det anbefalt å gi karbohydrater peroralt for å hindre tilbakefall. Etter en injeksjon med glukagon, skal pasienten overvåkes på sykehus for å utrede årsaken til den alvorlige hypoglykemien og forebygge lignende episoder. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Insuliner og analoger til injeksjon, hurtigvirkende. ATC-kode: A10AB06 Insulin glulisin er en rekombinant humaninsulin-analog som er ekvipotent med vanlig humaninsulin. Insulin glulisin har en raskere innsettende effekt og kortere varighet enn vanlig humaninsulin. Insulin og insulinanalogers pirmæraktivitet, insulin glulisin inkludert, er regulering av glukosemetabolismen. Insuliner senker blodglukosenivået ved å stimulere glukoseopptaket perifert, spesielt i muskler og fett og ved å hemme glukoseproduksjon i lever. Insulin hemmer lipolyse i fettcellene, hemmer proteolyse og fremmer proteinsyntesen. 5

Studier i friske frivillige og diabetikere viste at insulin glulisins effekt inntrer raskere og varer kortere enn vanlig humaninsulin ved subkutan administrering. Når insulin glulisin injiseres subkutant, vil den glukosenedsettende aktiviteten begynne innen 10 20 minutter. Etter intravenøs administrasjon ble det observert raskere inntreden og kortere varighet av effekten, samt en høyere maksimumsrespons, sammenlignet med subkutan administrasjon. Insulin glulisins glukosenedsettende aktivitet er ekvipotent med vanlig humaninsulin ved intravenøs administrering. En enhet insulin glulisin har samme glukosenedsettende aktivitet som 1 enhet vanlig humaninsulin. Doseproporsjonalitet I en studie med 18 menn med diabetes mellitus type 1 i alderen 21 til 50 år, viste insulin glulisin en glukosenedsettende effekt som var proporsjonal med dosen i terapeutisk relevant doseområde 0,075 0,15 Enheter/kg, mens ved 0,3 Enheter/kg eller høyere var økningen i glukosenedsettende effekt mindre enn doseproporsjonal, på samme måte som humaninsulin. Effekten av insulin glulisin innsetter omtrent dobbelt så raskt som vanlig humaninsulin, og den glukosenedsettende effekten er borte omtrent to timer tidligere enn med vanlig humaninsulin. En fase-i-studie på pasienter med diabetes mellitus type 1 evaluerte den glukosenedsettende profilen for insulin glulisin og vanlig humaninsulin. 0,15 Enheter/kg ble administrert subkutant ved forskjellige tidspunkt i forbindelse med et 15-minutters standardmåltid. Data indikerte at insulin glulisin gitt 2 minutter før måltidet gir lignende postprandial glykemisk kontroll som vanlig humaninsulin gitt 30 minutter før måltidet. Insulin glulisin gitt 2 minutter før måltidet ga bedre postprandial kontroll enn vanlig humaninsulin gitt 2 minutter før måltidet. Insulin glulisin gitt 15 minutter etter måltidets begynnelse ga lignende glykemisk kontroll som humaninsulin gitt 2 minutter før måltidet (se figur 1). 220 220 220 200 200 200 BLODGLUKOSE - mg/dl 180 160 140 120 100 80 GLULISIN - før HUMANINSULIN - 30 min 60-1 0 1 2 3 4 5 6 7 TID - timer BLODGLUKOSE - mg/dl 180 160 140 120 100 80 GLULISIN - før HUMANINSULIN - før 60-1 0 1 2 3 4 5 6 7 TID - timer BLODGLUKOSE - mg/dl 180 160 140 120 100 80 GLULISIN - etter HUMANINSULIN - før 60-1 0 1 2 3 4 5 6 7 TID - timer Figur 1: Gjennomsnittlig glukosenedsettende effekt over 6 timer i pasienter med diabetes mellitus type 1. Insulin glulisin gitt 2 minutter (GLULISINE før) før måltidets begynnelse sammenlignet med humaninsulin gitt 30 minutter (HUMANINSULIN 30 min) før måltidets begynnelse (figur 1A) og sammenlignet med vanlig humaninsulin gitt 2 minutter (HUMANINSULIN før) før måltidet (figur 1B). Insulin glulisin gitt 15 minutter (GLULISINE etter) etter måltidets begynnelse sammenlignet med vanlig humaninsulin gitt 2 minutter (HUMANINSULIN før) før måltidets begynnelse (figur 1C). På x-aksen er 0 (pil) begynnelsen på det 15 minutter lange måltidet. Fedme Figur 1A Figur 1B Figur 1C En fase-i-studie med insulin glulisin, lispro og vanlig humaninsulin i en overvektig populasjon har vist at insulin glulisin opprettholder sine hurtigvirkende egenskaper i denne befolkningsgruppen. I denne studien ble tid før 20 % av total AUC og AUC (0-2 timer), som representerer den tidlige glukosenedsettende effekten, henholdsvis 114 minutter og 427 mg/kg for insulin glulisin, 121 minutter og 354 mg/kg for lispro og 150 minutter og 197 mg/kg for vanlig humaninsulin (se figur 2). 6

GLUKOSEFORBRUKSHASTIGHET mg/kg/min 12 10 8 6 4 2 Figur 2: Glukoseforbrukshastighet (GIR) etter 0,3 Enheter/kg subkutan insulin glulisin (GLULISIN) eller insulin lispro (LISPRO) eller vanlig humaninsulin (HUMANINSULIN) i en overvektig populasjon. En annen fase I-studie med insulin glulisin og insulin lispro i en ikke-diabetisk populasjon på 80 pasienter med stor spredning av body mass index, BMI (18-46 kg/m 2 ), viste at den raskt innsettende effekten overveiende opprettholdes over et vidt spekter av BMI, mens total glukosenedsettende effekt reduseres med økende overvekt. Gjennomsnittlig total GIR AUC fra 0-1 time var 102 75 mg/kg og 158 100 mg/kg med henholdsvis 0,2 og 0,4 Enheter/kg insulin glulisin, og 83,1 72,8 mg/kg og 112,3 70,8 mg/kg med henholdsvis 0,2 og 0,4 Enheter/kg insulin lispro. En fase I-studie med 18 overvektige pasienter med type 2-diabetes mellitus (BMI mellom 35 og 40 kg/m 2 ) med insulin glulisin og insulin lispro 90 % KI:0,81, 0,95 (p=<0,01) har vist at insulin glulisin effektivt kontrollerer post-prandiale glukoseøkninger gjennom døgnet. Kliniske studier GLULISIN LISPRO HUMANINSULIN 0 0 2 4 6 8 10 TID - timer Type 1 diabetes mellitus-voksne I en 26 ukers fase-iii-studie der insulin glulisin ble sammenlignet med insulin lispro, begge injisert subkutant kort tid (0-15 minutter) før et måltid i pasienter med type 1 diabetes mellitus som brukte insulin glargin som basalinsulin, var insulin glulisin sammenlignbart med insulin lispro når det gjaldt glykemisk kontroll reflektert ved endringer i glukosylert hemoglobin (HbA 1c -ekvivalens) fra baseline til endepunktet. Sammenlignbare selv-monitorerte blodglukoseverdier ble observert. Ingen økning i basalinsulin var nødvendig med insulin glulisin i motsetning til med insulin lispro. En 12-ukers fase-iii-studie i pasienter med diabetes mellitus type 1 som fikk insulin glargin som basalterapi, indikerer at insulin glulisin gitt rett etter måltid gir tilsvarende effekt som insulin glulisin gitt 0-15 minutter før måltid eller vanlig insulin gitt 30-45 minutter før måltid. Type 1 diabetes mellitus-barn I en 26 ukers fase-iii-studie ble insulin glulisine sammenlignet med insulin lispro, begge injisert subkutant kort tid (0-15 minutter) før et måltid hos barn (4-5 år: n=9; 6-7 år: n=32 og 8-11 år: n=149) og ungdom (12-17 år: n=382) med type 1 diabetes mellitus som brukte insulin glargin eller NPHinsulin som basalinsulin. Insulin glulisin var sammenlignbar med insulin lispro når det gjaldt glykemisk kontroll, reflektert ved endringer i glukosylert hemoglobin (GHb uttrykt som HbA 1c - ekvivalens) fra baseline til endepunktet og ved selv-monitorerte blodglukoseverdier. Det finnes ikke tilstrekkelig klinisk informasjon om bruk av Apidra hos barn under 6 år. Type 2 diabetes mellitus-voksne En 26 ukers fase-iii-studie fulgt av en 26 ukers sikkerhetsstudie ble utført for å sammenligne insulin glulisin (gitt 0-15 minutter før måltid) med vanlig humaninsulin (gitt 30-45 minutter før måltid) injisert subkutant i pasienter med diabetes mellitus type 2 som også brukte NPH-insulin som 7

basalinsulin. Pasientenes gjennomsnittlige body mass index (BMI) var 34,55 kg/m 2. Insulin glulisin var sammenlignbar med vanlig humaninsulin for glykosylert hemoglobin (HbA 1c ) endringer fra baseline til 6 måneders endepunktet (-0,46 % for insulin glulisin og 0,30 % for vanlig humaninsulin, p=0,0029) og fra baseline til 12 måneders endepunkt (-0,23 % for insulin glulisine og 0,13 % for vanlig humaninsulin, forskjellen var ikke signifikant. I denne studien blandet de fleste pasientene (79 %) korttidsvirkende insulin med NPH-insulin umiddelbart før injeksjon, og 58 % av pasientene brukte perorale antidiabetika ved randomisering og ble bedt om å fortsette med samme dose av disse. Rase og kjønn I kontrollerte kliniske studier utført i voksne, har insulin glulisin ikke vist forskjeller i sikkerhet og effekt ved subgruppeanalyser basert på rase og kjønn. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper I insulin glulisin har erstatningen av humaninsulinets aminosyre asparagin i posisjon B3 med lysin og lysin i posisjon B29 med glutaminsyre medført raskere absorpsjon. I en studie med 18 menn med diabetes mellitus type 1 i alderen 21 til 50 år, utviste insulin glulisin doseproporsjonalitet ved tidlig, maksimal og total eksponering i doseområdet 0,075 0,4 Enheter/kg. Absorpsjon og biotilgjengelighet Farmakokinetisk profil hos friske frivillige og diabetikere (type 1 eller 2) har vist at insulin glulisin absorberes omtrent dobbelt så raskt og gir en maksimal konsentrasjon dobbelt så høy som vanlig humaninsulin. I en studie hos pasienter med type 1 diabetes mellitus, der dosen var 0,15 Enheter/kg subkutant, var T max for insulin glulisin 55 minutter og C max 82 ± 1,3 Enheter/ml sammenlignet med T max på 82 minutter og C max på 46 ± 1,3 Enheter/ml for vanlig humaninsulin. Insulin glulisins gjennomsnittlige residenstid var kortere (98 minutter) enn for vanlig humaninsulin (161 minutter) (se figur 3). INSULINKONSENTRASJION - µu/ml 80 60 40 20 0 GLULISIN MIDDELS LANGTIDSVIRKENDE INSULIN HUMAN INSULIN 0 1 2 3 4 5 6 TID - timer Figur 3: Farmakokinetisk profil for insulin glulisin og vanlig humaninsulin i pasienter med type 1 diabetes mellitus etter en dose på 0,15 Enheter/kg. I en studie hos pasienter med type 2 diabetes mellitus etter subkutan administrering av 0,2 Enheter/kg insulin glulisin, var C max 91 Enheter/ml med interkvartil avstand fra 78 til 104 Enheter/ml. Når insulin glulisin ble injisert subkutant i henholdsvis bukhulevegg, overarm og lår, var konsentrasjon-tids-profilene tilsvarende med en noe raskere absorpsjon ved administrering i bukhuleveggen sammenlignet med lår. Absorpsjon fra overarm var en mellomting (se pkt. 4.2). Insulin glulisins absolutte biotilgjengelighet (70 %) var tilsvarende mellom injeksjonsstedene og hadde lav 8

intravariabilitet (11 %CV). Admistrasjon av insulin glulisin som intravenøs bolusdose resulterte i en høyere systemisk eksponering, sammenlignet med subkutan injeksjon, med C max omtrent 40 ganger høyere. Fedme En annen fase I-studie med insulin glulisin og insulin lispro i en ikke-diabetisk populasjon på 80 pasienter med stor spredning av body mass index, BMI (18-46 kg/m 2 ) har vist at rask absorpsjon og total eksponering vanligvis opprettholdes over et vidt spekter av BMI. Tidspunktet hvor 10 % av total insulin-eksponering ble nådd var omtrent 5-6 minutter tidligere med insulin glulisin. Distribusjon og eliminasjon Distribusjon og eliminasjon av insulin glulisin og vanlig humaninsulin er etter intravenøs administrasjon tilsvarende med distribusjonsvolum på henholdsvis 13 l og 22 l og halveringstider på henholdsvis 13 og 18 minutter. Administrert subkutant elimineres insulin glulisin raskere enn vanlig humaninsulin med en tilsynelatende halveringstid på 42 minutter sammenlignet med 86 minutter. I analyse av flere studier med insulin glulisin i enten friske frivillige eller pasienter med type 1 eller type 2 diabetes mellitus, var tilsynelatende halveringstiden fra 37 til 75 minutter (interkvartil avstand). Insulin glulisin har lav bindingsgrad til plasmaproteiner, på nivå med humaninsulin. Spesielle pasientgrupper Nedsatt nyrefunksjon I en klinisk studie på ikke-diabetikere med stor intervariabel nyrefunksjon (CrCl > 80 ml/min, 30-50 ml/min, < 30 ml/min), ble insulin glulisins farmakokinetiske egenskaper stort sett opprettholdt. Insulinbehovet kan imidlertid bli redusert i nærvær av nedsatt nyrefunksjon. Nedsatt leverfunksjon De farmakokinetiske egenskapene er ikke undersøkt i pasienter med nedsatt leverfunksjon. Eldre Meget begrensede farmakokinetiske data er tilgjengelig fra eldre pasienter med diabetes mellitus. Barn og ungdom De farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper til insulin glulisin ble undersøkt hos barn (7-11 år) og ungdom (12-16 år) med type 1 diabetes mellitus. Insulin glulisin ble raskt absorbert i begge aldersgrupper med lignende T max og C max som hos voksne (se pkt. 4.2). Administrert umiddelbart før et testmåltid, viste insulin glulisin bedre kontroll etter måltidet enn vanlig humaninsulin, som vist hos voksne (se pkt. 5.1). Glukoseekskursjonen (AUC 0-6t) var 641 mg x t/dl for insulin glulisin og 801 mg x t/dl for regulær humaninsulin. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data avdekket ingen toksisitet, annet enn de som relateres til den blodglukosenedsettende farmakodynamiske aktiviteten (hypoglykemi), forskjellig fra vanlig humaninsulin eller av klinisk betydning for mennesker. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer 9

m-kresol natriumklorid trometamol polysorbat 20 konsentrert hydroklorsyre natriumhydroksid vann til injeksjonsvæske 6.2 Uforlikeligheter Subkutan bruk Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, bør dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler enn NPH humaninsulin. Ved bruk av insulininfusjonspumpe må Apidra ikke blandes med andre produkter. Intravenøs bruk Apidra ble funnet å være inkompatibel med Glukose 5 % oppløsning og Ringer-oppløsning, og må derfor ikke brukes med disse oppløsningsvæskene. Bruk av andre oppløsninger er ikke undersøkt. 6.3 Holdbarhet 2 år. Holdbarhet etter anbrudd: Preparatet kan oppbevares i inntil 4 uker ved høyst 25 C, beskyttet fra direkte varme og lys. Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Det anbefales at dato for anbrudd noteres på etiketten. Holdbarhet ved intravenøs bruk Insulin glulisin til intravenøs bruk ved konsentrasjonen 1 Enhet/ml er stabil mellom 15 C og 25 C i 48 timer (se pkt 6.6). 6.4 Oppbevaringsbetingelser Før anbrudd: Oppbevares i kjøleskap (2 C 8 C). Må ikke fryses. Plasser ikke Apidra ved fryseboksen eller fryseelementer. Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Etter anbrudd: For oppbevaringsbetingelser, se pkt. 6.3. 6.5 Emballasje (type og innhold) 10 ml oppløsning i hetteglass (type I fargeløst glass) med en propp (flenset aluminiumskapsel, elastomer klorobutylgummi) og polypropylen avrivbart lokk. Pakninger på 1, 2, 4 og 5 hetteglass er tilgjengelig. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering 10

Subkutan bruk Apidra hetteglass er beregnet til bruk sammen med insulinsprøyter med tilhørende enhetsskala og til insulinpumpesystemer (se pkt. 4.2). Undersøk hetteglasset før bruk. Det må kun brukes dersom oppløsningen er klar, fargeløs og uten synlige partikler. Da Apidra er en oppløsning, er rysting av hetteglasset før bruk ikke nødvendig. Insulinetiketten må alltid kontrolleres før hver injeksjon, for å unngå administrasjon av feil insulintype (se pkt. 4.4). Blanding med insuliner Nå blandet med NPH humaninsulin, skal Apidra trekkes opp i sprøyten først. Injeksjonen skal gis umiddelbart etter blanding, da det ikke finnes data på blandinger tilberedet signifikant lang tid før injeksjonen. Kontinuerlig subkutan pumpeinfusjon Apidra kan brukes til kontinuerlig subkutan insulin infusjon (CSII) i pumpesystemer beregnet på insulininfusjon i kombinasjon med passende katetere og beholdere. Pasienter som bruker CSII må få grundig opplæring i bruken av pumpesystemet. Infusjonssettet og beholderen skal byttes hver 48. time ved hjelp av aseptisk teknikk. Pasienter som får Apidra via CSII må ha alternativ insulin tilgjengelig dersom pumpesystemet skulle svikte. Intravenøs bruk Apidra skal brukes i en konsentrasjon på 1 Enhet/ml insulin glulisin i infusjonssystemer med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) til infusjon, med eller uten 40 mmol/l kaliumklorid. Det skal brukes koekstrudert polyolefin/polyamid-plast infusjonsposer, med en dedikert infusjonslinje. Insulin glulisin til intravenøs bruk i en konsentrajon på 1 Enhet/ml er stabil ved romtemperatur i 48 timer. Etter fortynning til intravenøs bruk skal oppløsningen inspiseres visuelt for partikler før administrasjon. Den må kun brukes om den er klar og fargeløs, og ikke hvis den er grumset eller inneholder synlige partikler. Apidra ble funnet å være inkompatibel med Glukose 5 % oppløsning og Ringer-oppløsning, og må derfor ikke brukes med disse oppløsningsvæskene. Bruk av andre oppløsninger er ikke undersøkt. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Sanofi-Aventis Deutschland GmbH, D-65926 Frankfurt am Main, Tyskland. 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) EU/1/04/285/001/NO-004/NO 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE 11

Dato for første markedsføringstillatelse: 27. september 2004 Dato for siste fornyelse: 20. august 2009 10. OPPDATERINGSDATO 24. januar 2011 Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/ 12

1. LEGEMIDLETS NAVN Apidra 100 Enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder 100 Enheter (tilsvarende 3,49 mg). Hver sylinderampulle inneholder 3 ml, injeksjonsvæske, tilsvarende 300 Enheter. Insulin glulisin er fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi i Escherichia coli. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle. Klar, fargeløs, vandig oppløsning. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Til behandling av voksne, ungdom og barn fra 6 år med diabetes mellitus som krever behandling med insulin. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Styrken til dette preparatet er angitt i enheter. Disse enhetene er spesielle for Apidra og er ikke det samme som IE eller enhetene som angir styrken til andre insulinanaloger (se pkt. 5.1). Apidra skal gis i kombinasjon med et insulin med middels eller lang virketid eller en basal insulinanalog og kan brukes sammen med perorale antidiabetika. Dosen skal tilpasses individuelt. Spesielle pasientgrupper Nedsatt nyrefunksjon Generelt blir insulin glulisins farmakokinetiske egenskaper oppretthold hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Insulinbehovet kan imidlertid være redusert ved nedsatt nyrefunksjon (se pkt 5.2). Nedsatt leverfunksjon De farmakokinetiske egenskapene til insulin glulisin er ikke undersøkt i pasienter med nedsatt leverfunksjon. Hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon, kan insulinbehovet være redusert grunnet glukoneogenesens kapasitet samt redusert insulinmetabolisme. Eldre Begrensede farmakokinetiske data er tilgjengelig hos eldre pasienter med diabetes mellitus. Svekket nyrefunksjon kan føre til nedsatt insulinbehov. Pediatrisk populasjon Det finnes ikke tilstrekkelig klinisk informasjon om bruk av Apidra hos barn under 6 år. 13

Administrering Apidra skal gis ved subkutan injeksjon, kort tid (0-15 min) før eller rett etter måltid, eller ved kontinuerlig subkutan pumpeinfusjon. Apidra skal gis subkutant i bukhuleveggen, lår eller overarm eller ved kontinuerlig infusjon i bukhuleveggen. Injeksjons- og infusjonssted skal roteres innen et gitt injeksjonsområde (bukhulevegg, lår eller overarm) fra den ene injeksjonen til den neste. Absorbsjonsraten og dermed også effektstart og -varighet kan bli påvirket av injeksjonsstedet, trening og andre variabler. Absorpsjonen vil være noe raskere ved subkutan injeksjon i bukhuleveggen enn ved bruk av andre injeksjonssteder (se pkt. 5.2). Det er viktig å passe på at insulin glulisin ikke injiseres i en blodåre. Injeksjonsstedet skal ikke masseres etter injeksjon. Pasienten må læres opp i riktig injeksjonsteknikk. Blanding med insuliner Ved subkutan injeksjon må Apidra ikke blandes med andre legemidler, unntatt NPH humaninsulin. For mer informasjon om håndtering, se pkt 6.6. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. Hypoglykemi. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Pasienter som bytter til en annen type eller et annet merke insulin, skal ha grundig medisinsk oppfølging. Forandring i styrke, merke (tilvirker), type (vanlig, nøytralt protamin Hagedorn [NPH], lente, langtidsvirkende, etc.), opprinnelse (animalsk, human, human insulinanalog) og/eller produksjonsmetode kan resultere i behov for dosejustering. Ved kombinasjonsbehandling med perorale antidiabetika kan det også være nødvendig å endre dosen av sistnevnte. For lav dosering eller behandlingsstopp, spesielt hos insulinavhengige diabetikere, kan medføre hyperglykemi og diabetisk ketoacidose; potensielt dødelige tilstander. Hypoglykemi Starttidspunkt for hypoglykemi avhenger av virkningsprofilen for insulinet som brukes og kan derfor forandre seg når behandlingsopplegget endres. Situasjoner som kan endre eller nedsette de tidlige varselssymptomene på hypoglykemi, er f.eks. pasienter som har hatt diabetes lenge, intensivert insulinterapi, diabetisk nervesykdom, bruk av legemidler slik som betablokkere eller etter overgang fra insulin av animalsk opprinnelse til humaninsulin. Det kan også være behov for dosejustering hos pasienter som utøver økt fysisk aktivitet eller har endret måltidsrutinene sine. Hypoglykemi kan inntreffe raskere ved bruk av hurtigvirkende insulinanaloger sammenlignet med oppløselig humaninsulin. Ubehandlet hypo- eller hyperglykemi kan medføre tap av bevissthet, koma eller død. Insulinbehovet kan endres ved sykdom eller følelsesmessige forstyrrelser. Penner til bruk med Apidra sylinderampuller 14

Apidra sylinderampuller skal kun brukes med følgende penner: OptiPen, ClikSTAR, Tactipen og Autopen 24. Da doseringsnøyaktighet bare er vist med disse pennene skal andre flergangspenner ikke brukes. Det har forekommet tilfeller av feilmedisinering, der andre insuliner, særlig langtidsvirkende insuliner, er blitt injisert ved en feil i stedet for insulin glulisin. Insulinetiketten må alltid kontrolleres før hver injeksjon, for å unngå administrasjon av feil insulintype. Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol (23 mg) natrium per dose, dvs. i praksis natriumfritt. Apidra inneholder metakresol, som kan forårsake allergiske reaksjoner. Samtidig bruk av Apidra og pioglitazon Tilfeller av hjertesvikt har blitt rapportert ved samtidig bruk av pioglitazon og insulin, spesielt hos pasienter med risikofaktorer for å utvikle hjertesvikt. Dette bør tas i betraktning dersom samtidig behandling med pioglitazon og Apidra vurderes. Hvis denne kombinasjonen brukes, bør pasienten observeres med hensyn til symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem. Pioglitazon bør seponeres dersom forverrelse av hjerteproblemer oppstår. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Studier på farmakokinetiske interaksjoner mellom legemidler er ikke utført. Basert på empirisk kunnskap fra lignende legemidler, er det liten sannsynlighet for at klinisk relevante farmakokinetiske interaksjoner av denne type oppstår. En rekke substanser påvirker glukosemetabolismen og kan nødvendiggjøre dosejustering av insulin glulisin samt nøye oppfølging. Substanser som kan forsterke den blodsukkersenkende effekten og gi økt risiko for hypoglykemi, omfatter perorale antidiabetika, ACE-hemmere, disopyramid, fibrater, fluoksetin, monoaminoksidasehemmere (MAOI), pentoksyfyllin, propoksyfen, salisylater og antibiotika av typen sulfonamider. Stoffer som kan redusere den blodsukkersenkende effekten omfatter kortikosteroider, danazol, diazoksid, diuretika, glukagon, isoniazid, fenotiazinderivater, somatropin, sympatomimetika (f.eks. adrenalin, salbutamol, terbutalin), thyreoideahormoner, østrogener, progesteroner (i f.eks. p-piller), proteasehemmere og atypiske antipsykotiske midler (f.eks. olanzapin og klozapin). Betablokkere, klonidin, litiumsalter eller alkohol kan enten øke eller nedsette insulinets blodglukosesenkende effekt. Pentamidin kan forårsake hypoglykemi som noen ganger kan etterfølges av hyperglykemi. I tillegg kan tegn på adrenerg motregulering bli redusert eller utebli ved samtidig inntak av sympatolytiske farmaka slik som betablokkere, klonidin, guanetidin og reserpin. 4.6 Graviditet og amming Graviditet Det er ikke tilstrekkelig data på bruk av insulin glulisin hos gravide. Reproduksjonsstudier i dyr har ikke avdekket forskjell mellom insulin glulisin og humaninsulin når det gjelder graviditet, utvikling av foster eller barnets utvikling under eller etter fødselen (se pkt. 5.3). Forsiktighet skal utvises ved forskrivning til gravide kvinner. Blodsukkeret må følges nøye. 15

Det er svært viktig at pasienter med allerede eksisterende diabetes eller svangerskapsdiabetes opprettholder en god metabolsk kontroll under graviditeten. Insulinbehovet kan minke i første trimester og øker vanligvis i andre og tredje trimester. Umiddelbart etter fødselen synker insulinbehovet raskt. Amming Det er ukjent om insulin glulisin går over i morsmelk, men insulin går vanligvis ikke over i morsmelk og absorberes ikke ved peroral administrering. Ammende kvinner kan ha behov for justering av insulindose og matinntak. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner Konsentrasjons- og reaksjonsevnen kan svekkes som følge av hypoglykemi eller hyperglykemi eller som f.eks. følge av nedsatt syn. Dette kan innebære en risiko i situasjoner der slike evner er spesielt viktig (f.eks. ved bilkjøring eller betjening av maskiner). Pasienter skal rådes til å ta forhåndsregler for å unngå hypoglykemi under bilkjøring. Dette er spesielt viktig ved nedsatt eller manglende evne til å registrere varselsymptomer på hypoglykemi, eller ved hyppige tilfeller av hypoglykemi. I slike tilfeller bør en vurdere om bilkjøring er tilrådelig. 4.8 Bivirkninger Hypoglykemi, den hyppigste bivirkningen ved insulinbehandling, kan oppstå dersom insulindosen er for høy i forhold til insulinbehovet. De følgende relaterte bivirkningene fra kliniske studier er listet opp etter systemorganklasse og etter fallende forekomst (svært vanlige: 1/10; vanlige: 1/100 til 1/10; mindre vanlige: 1/1.000 til, 1/100; sjeldne: 1/10.000 til 1/1.000; svært sjeldne: 1/10.000, ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad. MedDRA Organklassesystem Svært vanlige Vanlige Mindre vanlige Sjeldne Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Hud- og underhudssykdommer Generelle lidelser og reaksjoner på injeksjonsstedet Hypoglykemi Reaksjoner på injeksjonsstedet. Lokale hypersensitivitetsreaksjoner Systemiske hypersensitivitetsreaksjoner Lipodystrofi Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer Symptomer på hypoglykemi opptrer vanligvis plutselig. Disse kan være kaldsvette, kald og blek hud, tretthet, nervøsitet eller skjelvinger, engstelse, uvanlig tretthet eller svakhet, forvirring, konsentrasjonsvansker, søvnighet, økt sult, synsforstyrrelser, hodepine, kvalme og hjertebank. Hypoglykemi kan bli alvorlig og føre til bevisstløshet og/eller kramper og kan resultere i kortvarig eller permanent nedsettelse av hjernefunksjonen eller død. 16

Hud og underhudssykdommer Lokale hypersensitivitetsreaksjoner (rødme, hevelse og kløe på injeksjonsstedet) kan opptre under behandling med insulin. Disse reaksjonene er vanligvis forbigående og vanligvis forsvinner de under fortsatt behandling. Lipodystrofi kan opptre på injeksjonsstedet på grunn av manglende rotasjon av injeksjonsstedet innen et område. Generelle lidelser og reaksjoner på injeksjonsstedet Systemiske hypersensitivitetsreaksjoner kan være urtikaria, press for brystet, dyspné, allergisk dermatitt og kløe. Alvorlige tilfeller av generell allergi, inkludert anafylaktisk reaksjon kan være livstruende. 4.9 Overdosering Hypoglykemi kan opptre som et resultat av for høy insulinaktivitet sett i forhold til matinntak og energiforbruk. Der er ingen spesifikke data vedrørende overdosering av insulin glulisin. Hypoglykemi kan imidlertid ha flere stadier: Milde hypoglykemiske episoder kan behandles ved å gi glukose eller søte matvarer peroralt. Det anbefales derfor at diabetikeren alltid bærer med seg noen sukkerbiter, drops, kjeks eller søt fruktjuice. Alvorlige hypoglykemiske episoder, der pasienten har blitt bevisstløs, kan behandles med intramuskulær / subkutan glukagon (0,5 mg til 1 mg) av personer som har fått korrekt opplæring eller konsentrert intravenøs glukose gitt av helsepersonell. Glukose må også gis intravenøst dersom pasienten ikke responderer på glukagon innenfor 10 til 15 minutter. Når pasienten er kommet til bevissthet, er det anbefalt å gi karbohydrater peroralt for å hindre tilbakefall. Etter en injeksjon med glukagon, skal pasienten overvåkes på sykehus for å utrede årsaken til den alvorlige hypoglykemien og forebygge lignende episoder. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Insuliner og analoger til injeksjon, hurtigvirkende. ATC-kode: A10AB06 Insulin glulisin er en rekombinant humaninsulin-analog som er ekvipotent med vanlig humaninsulin. Insulin glulisin har en raskere innsettende effekt og kortere varighet enn vanlig humaninsulin. Insulin og insulinanalogers pirmæraktivitet, insulin glulisin inkludert, er regulering av glukosemetabolismen. Insuliner senker blodglukosenivået ved å stimulere glukoseopptaket perifert, spesielt i muskler og fett og ved å hemme glukoseproduksjon i lever. Insulin hemmer lipolyse i fettcellene, hemmer proteolyse og fremmer proteinsyntesen. Studier i friske frivillige og diabetikere viste at insulin glulisins effekt inntrer raskere og varer kortere enn vanlig humaninsulin ved subkutan administrering. Når insulin glulisin injiseres subkutant, vil den glukosenedsettende aktiviteten begynne innen 10 20 minutter. Insulin glulisins glukosenedsettende aktivitet er ekvipotent med vanlig humaninsulin ved intravenøs administrering. En enhet insulin glulisin har samme glukosenedsettende aktivitet som 1 enhet vanlig humaninsulin. Doseproporsjonalitet 17

I en studie med 18 menn med diabetes mellitus type 1 i alderen 21 til 50 år, viste insulin glulisin en glukosenedsettende effekt som var proporsjonal med dosen i terapeutisk relevant doseområde 0,075 0,15 Enheter/kg, mens ved 0,3 Enheter/kg eller høyere var økningen i glukosenedsettende effekt mindre enn doseproporsjonal, på samme måte som humaninsulin. Effekten av insulin glulisin innsetter omtrent dobbelt så raskt som vanlig humaninsulin, og den glukosenedsettende effekten er borte omtrent to timer tidligere enn med vanlig humaninsulin. En fase-i-studie på pasienter med diabetes mellitus type 1 evaluerte den glukosenedsettende profilen for insulin glulisin og vanlig humaninsulin. 0,15 Enheter/kg ble administrert subkutant ved forskjellige tidspunkt i forbindelse med et 15-minutters standardmåltid. Data indikerte at insulin glulisin gitt 2 minutter før måltidet gir lignende postprandial glykemisk kontroll som vanlig humaninsulin gitt 30 minutter før måltidet. Insulin glulisin gitt 2 minutter før måltidet ga bedre postprandial kontroll enn vanlig humaninsulin gitt 2 minutter før måltidet. Insulin glulisin gitt 15 minutter etter måltidets begynnelse ga lignende glykemisk kontroll som humaninsulin gitt 2 minutter før måltidet (se figur 1). 220 220 220 200 200 200 BLODGLUKOSE - mg/dl 180 160 140 120 100 80 GLULISIN - før HUMANINSULIN - 30 min 60-1 0 1 2 3 4 5 6 7 TID - timer BLODGLUKOSE - mg/dl 180 160 140 120 100 80 GLULISIN - før HUMANINSULIN - før 60-1 0 1 2 3 4 5 6 7 TID - timer BLODGLUKOSE - mg/dl 180 160 140 120 100 80 GLULISIN - etter HUMANINSULIN - før 60-1 0 1 2 3 4 5 6 7 TID - timer Figur 1: Gjennomsnittlig glukosenedsettende effekt over 6 timer i pasienter med diabetes mellitus type 1. Insulin glulisin gitt 2 minutter (GLULISINE før) før måltidets begynnelse sammenlignet med humaninsulin gitt 30 minutter (HUMANINSULIN 30 min) før måltidets begynnelse (figur 1A) og sammenlignet med vanlig humaninsulin gitt 2 minutter ( HUMANINSULIN før) før måltidet (figur 1B). Insulin glulisin gitt 15 minutter (GLULISINE etter) etter måltidets begynnelse sammenlignet med vanlig humaninsulin gitt 2 minutter (HUMANINSULIN før) før måltidets begynnelse (figur 1C). På x-aksen er 0 (pil) begynnelsen på det 15 minutter lange måltidet. Fedme Figur 1A Figur 1B Figur 1C En fase-i-studie med insulin glulisin, lispro og vanlig humaninsulin i en overvektig populasjon har vist at insulin glulisin opprettholder sine hurtigvirkende egenskaper i denne befolkningsgruppen. I denne studien ble tid før 20 % av total AUC og AUC (0-2 timer), som representerer den tidlige glukosenedsettende effekten, henholdsvis 114 minutter og 427 mg/kg for insulin glulisin, 121 minutter og 354 mg/kg for lispro og 150 minutter og 197 mg/kg for vanlig humaninsulin (se figur 2). 18

GLUKOSEFORBRUKSHASTIGHET mg/kg/min 12 10 8 6 4 2 GLULISIN LISPRO HUMANINSULIN 0 0 2 4 6 8 10 TID - timer Figur 2: Glukoseforbrukshastighet (GIR) etter 0,3 Enheter/kg subkutan insulin glulisin (GLULISIN) eller insulin lispro (LISPRO) eller vanlig humaninsulin (HUMANINSULIN) i en overvektig populasjon. En annen fase I-studie med insulin glulisin og insulin lispro i en ikke-diabetisk populasjon på 80 pasienter med stor spredning av body mass index, BMI (18-46 kg/m 2 ), viste at den raskt innsettende effekten overveiende opprettholdes over et vidt spekter av BMI, mens total glukosenedsettende effekt reduseres med økende overvekt. Gjennomsnittlig total GIR AUC fra 0-1 time var 102 75 mg/kg og 158 100 mg/kg med henholdsvis 0,2 og 0,4 Enheter/kg insulin glulisin, og 83,1 72,8 mg/kg og 112,3 70,8 mg/kg med henholdsvis 0,2 og 0,4 Enheter/kg insulin lispro. En fase I-studie med 18 overvektige pasienter med diabetes mellitus type 2 (BMI mellom 35 og 40 kg/m 2 ) med insulin glulisin og insulin lispro 90 % KI:0,81, 0,95 (p=<0,01) har vist at insulin glulisin effektivt kontrollerer post-prandiale glukoseøkninger gjennom døgnet. Kliniske studier Type 1 diabetes mellitus-voksne I en 26 ukers fase-iii-studie der insulin glulisin ble sammenlignet med insulin lispro, begge injisert subkutant kort tid (0-15 minutter) før et måltid i pasienter med type 1 diabetes mellitus som brukte insulin glargin som basalinsulin, var insulin glulisin sammenlignbart med insulin lispro når det gjaldt glykemisk kontroll reflektert ved endringer i glukosylert hemoglobin (HbA 1c -ekvivalens) fra baseline til endepunktet. Sammenlignbare selv-monitorerte blodglukoseverdier ble observert. Ingen økning i basalinsulin var nødvendig med insulin glulisin i motsetning til med insulin lispro. En 12-ukers fase-iii-studie i pasienter med diabetes mellitus type 1 som fikk insulin glargin som basalterapi, indikerer at insulin glulisin gitt rett etter måltid gir tilsvarende effekt som insulin glulisin gitt 0-15 minutter før måltid eller vanlig insulin gitt 30-45 minutter før måltid. Type 1 diabetes mellitus-barn I en 26 ukers fase-iii-studie ble insulin glulisine sammenlignet med insulin lispro, begge injisert subkutant kort tid (0-15 minutter) før et måltid hos barn (4-5 år: n=9; 6-7 år: n=32 og 8-11 år: n=149) og ungdom (12-17 år: n=382) med type 1 diabetes mellitus som brukte insulin glargin eller NPHinsulin som basalinsulin. Insulin glulisin var sammenlignbar med insulin lispro når det gjaldt glykemisk kontroll, reflektert ved endringer i glukosylert hemoglobin (GHb uttrykt som HbA 1c - ekvivalens) fra baseline til endepunktet og ved selv-monitorerte blodglukoseverdier. 19

Det finnes ikke tilstrekkelig klinisk informasjon om bruk av Apidra hos barn under 6 år. Type 2 diabetes mellitus-voksne En 26 ukers fase-iii-studie fulgt av en 26 ukers sikkerhetsstudie ble utført for å sammenligne insulin glulisin (gitt 0-15 minutter før måltid) med vanlig humaninsulin (gitt 30-45 minutter før måltid) injisert subkutant i pasienter med diabetes mellitus type 2 som også brukte NPH-insulin som basalinsulin. Pasientenes gjennomsnittlige body mass index (BMI) var 34,55 kg/m 2. Insulin glulisin var sammenlignbar med vanlig humaninsulin for glykosylert hemoglobin (HbA 1c ) endringer fra baseline til 6 måneders endepunktet (-0,46 % forinsulin glulisin og 0,30 % for vanlig humaninsulin, p=0,0029) og fra baseline til 12 måneders endepunkt (-0,23 % for insulin glulisine og 0,13 % for vanlig humaninsulin, forskjellen var ikke signifikant.. I denne studien blandet de fleste pasientene (79 %) korttidsvirkende insulin med NPH-insulin umiddelbart før injeksjon, og 58 % av pasientene brukte perorale antidiabetika ved randomisering og ble bedt om å fortsette med samme dose av disse. Rase og kjønn I kontrollerte kliniske studier utført i voksne, har insulin glulisin ikke vist forskjeller i sikkerhet og effekt ved subgruppeanalyser basert på rase og kjønn. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper I insulin glulisin har erstatningen av humaninsulinets aminosyre asparagin i posisjon B3 med lysin og lysin i posisjon B29 med glutaminsyre medført raskere absorpsjon. I en studie med 18 menn med diabetes mellitus type 1 i alderen 21 til 50 år, utviste insulin glulisin doseproporsjonalitet ved tidlig, maksimal og total eksponering i doseområdet 0,075 0,4 Enheter/kg. Absorpsjon og biotilgjengelighet Farmakokinetisk profil hos friske frivillige og diabetikere (type 1 eller 2) har vist at insulin glulisin absorberes omtrent dobbelt så raskt og gir en maksimal konsentrasjon dobbelt så høy som vanlig humaninsulin. I en studie hos pasienter med type 1 diabetes mellitus, der dosen var 0,15 IEnheter/kg subkutant, var T max for insulin glulisin 55 minutter og C max 82 ± Enheter/ml sammenlignet med T max på 82 minutter og C max på 46 ± Enheter/ml for vanlig humaninsulin. Insulin glulisins gjennomsnittlige residenstid var kortere (98 minutter) enn for vanlig humaninsulin (161 minutter) (se figur 3). INSULINKONSENTRASJION - µu/ml 80 60 40 20 0 GLULISIN MIDDELS LANGTIDSVIRKENDE INSULIN HUMAN INSULIN 0 1 2 3 4 5 6 TID - timer Figur 3: Farmakokinetisk profil for insulin glulisin og vanlig humaninsulin i pasienter med type 1 diabetes mellitus etter en dose på 0,15 Enheter/kg. 20

I en studie hos pasienter med type 2 diabetes mellitus etter subkutan administrering av 0,2 Enheter/kg insulin glulisin, var C max 91 Enheter/ml med interkvartil avstand fra 78 til 104 Enheter/ml. Når insulin glulisin ble injisert subkutant i henholdsvis bukhulevegg, overarm og lår, var konsentrasjon-tids-profilene tilsvarende med en noe raskere absorpsjon ved administrering i bukhuleveggen sammenlignet med lår. Absorpsjon fra overarm var en mellomting (se pkt. 4.2). Insulin glulisins absolutte biotilgjengelighet (70 %) var tilsvarende mellom injeksjonsstedene og hadde lav intravariabilitet (11 %CV). Admistrasjon av insulin glulisin som intravenøs bolusdose resulterte i en høyere systemisk eksponering, sammenlignet med subkutan injeksjon, med C max omtrent 40 ganger høyere. Fedme En annen fase I-studie med insulin glulisin og insulin lispro i en ikke-diabetisk populasjon på 80 pasienter med stor spredning av body mass index, BMI (18-46 kg/m 2 ) har vist at rask absorpsjon og total eksponering vanligvis opprettholdes over et vidt spekter av BMI. Tidspunktet hvor 10 % av total insulin-eksponering ble nådd var omtrent 5-6 minutter tidligere med insulin glulisin. Distribusjon og eliminasjon Distribusjon og eliminasjon av insulin glulisin og vanlig humaninsulin er etter intravenøs administrasjon tilsvarende med distribusjonsvolum på henholdsvis 13 l og 22 l og halveringstider på henholdsvis 13 og 18 minutter. Administrert subkutant elimineres insulin glulisin raskere enn vanlig humaninsulin med en tilsynelatende halveringstid på 42 minutter sammenlignet med 86 minutter. I analyse av flere studier med insulin glulisin i enten friske frivillige eller pasienter med type 1 eller type 2 diabetes mellitus, var tilsynelatende halveringstiden fra 37 til 75 minutter (interkvartil avstand). Insulin glulisin har lav bindingsgrad til plasmaproteiner, på nivå med humaninsulin. Spesielle pasientgrupper Nedsatt nyrefunksjon I en klinisk studie på ikke-diabetikere med stor intervariabel nyrefunksjon (CrCl > 80 ml/min, 30-50 ml/min, < 30 ml/min), ble insulin glulisins farmakokinetiske egenskaper stort sett opprettholdt. Insulinbehovet kan imidlertid bli redusert i nærvær av nedsatt nyrefunksjon. Nedsatt leverfunksjon De farmakokinetiske egenskapene er ikke undersøkt i pasienter med nedsatt leverfunksjon. Eldre Meget begrensede farmakokinetiske data er tilgjengelig fra eldre pasienter med diabetes mellitus.. Barn og ungdom De farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper til insulin glulisin ble undersøkt hos barn (7-11 år) og ungdom (12-16 år) med type 1 diabetes mellitus. Insulin glulisin ble raskt absorbert i begge aldersgrupper med lignende T max og C max som hos voksne (se pkt. 4.2). Administrert umiddelbart før et testmåltid, viste insulin glulisin bedre kontroll etter måltidet enn vanlig humaninsulin, som vist hos voksne (se pkt. 5.1). Glukoseekskursjonen (AUC 0-6t) var 641 mg x t/dl for insulin glulisin og 801 mg x t/dl for regulær humaninsulin. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata 21