Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser



Like dokumenter
Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Retningslinjer for prøvetaking og laboratoriediagnostikk ved aktuelle sjukdommer hos gris

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

SERTIFIKAT av TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)

GRISEFINE LUNGER. Din hjelp er uvurderlig. Takk for at du ønsker å bidra til innsamlingsarbeidet i «Grisefine lunger».

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

NRRs karantenereglement

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

RETNINGSLINJER FOR BEKJEMPELSE AV PARATUBERKULOSE HOS STORFE

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Vinterens virusvarianter Hva visste vi? Hva vet vi? Regionmøte HSØ 5.mars 2018 Avdeling for smittevern, OUS Per Bjark

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

Bekjempelsessonen for lokalitetene Gamskjæran og Æsøya avgrenses som følger:

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012

Status prøvetaking resultat

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

BoVIlIS BoVIPaSt RSP Vet. e N PN eum o NIVakSINe for alle. Drektige kyr. Unge kalver

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Årlige inspeksjoner generelt og av stamfiskanlegg spesielt

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2015

Småfe og varslingsplikt

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Florselect vet. 300 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til storfe og gris. Hver ml inneholder: Virkestoff(er): Florfenikol 300 mg

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Oppfølging av meslingetilfeller

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Smittefritt oppdrett

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Undervisning om Hepatitt

Sjukdom som årsak til lammetap

Saneringsnytt nr

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013

Sporbarhet og merking

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

Kunngjort 31. august 2017 kl PDF-versjon 6. september 2017

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV PD-FORSKRIFTEN

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Forbudet gjelder ikke for utsett av laksefisk fra anlegg utenfor bekjempelsessonen i ventemerd ved slakteriet.

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar til desember 2016

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet desember 2017

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Transkript:

luftveislide Laboratoriediagnostikk ved luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 1 av 5 Storfe Forekomsten av luftveisinfeksjoner hos storfe ser ut til å øke ved overgang til større besetninger. Luftveisinfeksjoner forårsaker store økonomiske tap og har betydelige dyrevelferdsmessige konsekvenser. Etiologien ved pneumoni hos kalv og ungdyr er sammensatt. Flere infeksiøse agens har en avgjørende rolle i samspill med vert-, miljø- og driftsforhold. Både ved besetningsutbrudd og ved vedvarende problemer med pneumoni (enzootisk pneumoni) i besetninger forårsaker luftveisvirus ofte en primæreinfeksjon, noe som gir grunnlag for utvikling av sekundære bakterieinfeksjoner. I Danmark har man også funnet bakterier som primærinfeksjon ved pneumoni i flere dyr i samme besetning. Bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV) BRSV regnes som en hovedårsak til smittsom hoste, både ved enzootisk pneumoni og ved utbrudd som smitter mellom besetninger. I besetninger hvor BRSV sirkulerer, vil alvorlig klinisk sjukdom særlig ramme yngre dyr fordi eldre dyr kan være delvis immune fra tidligere infeksjoner. I besetninger hvor dyra har liten eller ingen immunitet, vil pneumoni kunne ramme dyr i alle aldre. Klinisk sjukdom forårsaket av BRSV observeres først og fremst i vinterhalvåret. Reinfeksjon av besetninger skjer ofte, sannsynligvis også i sommerhalvåret og da ofte uten at alvorlige sjukdomstegn blir registrert. Bovint coronavirus (BCoV) Prevalensen av antistoffer mot BCoV i Norge er høy. BCoV replikerer både i luftveis- og tarmepitel og kan gi klinisk luftveissjukdom, alene eller samtidig med diaréutbrudd. Sammenlignet med BRSV synes BCoV mer sjelden å være årsak til luftveisepidemier. BCoV kan forårsake vinterdysenteri hos voksne dyr, og blir mer sjelden påvist i forbindelse med kalvediaré. Parainfluensavirus 3 (PIV-3) PIV-3 er alminnelig forekommende i de fleste storfebesetninger. Betydningen av PIV-3 som årsak til klinisk sjukdom, er usikker. Det antas at betydningen av både BCoV og PIV-3 er størst i besetninger med samtidige infeksjoner med BRSV. Aktuelle bakterier Pasteurella multocida og Trueperella (Arcanobacterium) pyogenes isoleres ofte, Mannheimia (Pasteurella) haemolytica av og til, mens Histophilus somni påvises mer sjelden. Disse bakteriene, som normalt er følsomme for penicillin, kan alle være tilstede i øvre luftveier hos klinisk friske dyr eller i miljøet. Sekundærinfeksjoner med ett eller flere agens i lungene kan forverre sjukdomssituasjonen og medføre en dårligere prognose. Andre agens Bovint herpesvirus type 1 (BHV-1), bovint virusdiarévirus (BVDV) og Mycoplasma bovis (ikke diagnostisk tilbud for M. bovis i Norge), som er viktige i mange land, regnes ikke å ha betydning i Norge. Forekomst og betydning av lungeorm hos storfe (Dictyocaulus viviparus) er lite kartlagt, men parasitten påvises av og til i innsendt materiale. Parasitten kan ramme alle dyr som spiser gras med infektive larver (L3). Første-års-beitere i områder med mye nedbør er spesielt utsatt for smitte med påfølgende klinisk sjukdom, vesentlig om høsten og vinteren.

luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 2 av 5 Prøvemateriale og prøvetaking Ved mistanke om A- eller B-sjukdom skal alltid Mattilsynet kontaktes umiddelbart og før eventuell prøvetaking. Undersøkelse for luftveisvirus kan gjøres direkte ved påvisning av virusets nukleinsyre (PCR-teknikk) eller indirekte ved undersøkelse for antistoff i serum (parprøver). Formålet med undersøkelsen vil ofte være å stille en besetningsdiagnose. For å stille en mest mulig sikker besetningsdiagnose anbefaler vi å teste flere dyr i egnet alder, helst 5. Påvisning av virus Til virologisk undersøkelse for BRSV og BCoV med PCR benyttes fortrinnsvis nesesvaber tatt tidlig i sjukdomsforløpet. Bronkoalveolær skyllevæske, trakeal skyllevæske, eller ferskt organmateriale (f.eks. lunger) fra selvdøde eller avlivede dyr kan også benyttes. Ved utbrudd med både luftveissymptomer og diaré kan man også sende inn avføring som testes for BCoV med PCR. Til svabring av nesehule bør man bruke Universal Transport Medium-kit beregnet for virus, chlamydia, mykoplasma og ureaplasma (kan f.eks. bestilles fra Copan; http://www.copanusa.com/index.php/products/utm-virus-collection/), eller en kunstfibersvaber Flocked swab som tas over på virustransportmedium som kan rekvireres fra nærmeste Veterinærinstitutt. Ved prøvetaking av flere dyr fra en besetning, kan nesesvabere fra inntil 3 dyr plasseres i samme rør med virus transportmedium. Gratis prøvetakingsutstyr og ferdig frankerte og adresserte innsendingskonvolutter for «Luftveispakke viruspåvisning storfe» (3 eller 6 dyr) kan rekvireres fra Veterinærinstituttet. For bestilling av utstyr og prislister, se: http://www.vetinst.no/proevetaking-ogdiagnostikk/prislister. Gel- og kullsvabere kan ikke brukes til virusundersøkelse og bruk av bomullssvaber vil svekke muligheten for å påvise virus. Svaberprøver skal sendes avkjølt, men ikke fryses. Sjansen for å påvise virus er størst i prøver tatt i begynnelsen av en infeksjon. Påvisning av antistoff Til serologisk undersøkelse benyttes 5-10 ml fullblod (rød kork) og eventuelt parprøver (blodprøver tatt fra samme individ) med 2-4 ukers mellomrom. Hensikten med parprøver er å undersøke om et dyr har serokonvertert (gått fra antistoff negativ til antistoffpositiv) eller hatt en økning i mengde antistoff. Fullblodprøver bør beveges minst mulig etter prøveuttak og stå noen timer i romtemperatur før det settes i kjøleskap ved 4 C. Ved oppbevaring utover ei uke må prøven sentrifugeres og serum fryses (for eksempel ved innsending av parprøver). For fremstilling av serum kreves ca. 1300 G i 10 min., tilsvarende ca. 2800 rpm. dersom sentrifugeradius er 15 cm. Man kan også sende inn prøvene fra hvert av de to prøvetakingene separat. Man må da opplyse på rekvisisjonsskjema at det vil bli innsendt parprøver fra de samme dyra fordi en eventuell stigning i mengde antistoff er lettere å fange opp hvis prøver og parprøver analyseres på samme ELISA-plate på laboratoriet. Påvisning av bakterier Til bakteriologisk undersøkelse må man benytte organmateriale, bronkoalveolære- eller trakeale skylleprøver. Ved feltobduksjon kan en sende inn en eller begge lungehalvdeler for undersøkelse, eller en kan svabre patologiske prosesser og sende inn svabere på transportmedium (kullmedium). Prøvetakingen skal gjøres på ferskt materiale. Det er lite aktuelt å analysere nesesvaber for bakterier fordi potensielt patogene luftveisbakterier ofte forekommer i neseslimhinnen hos friske dyr og fordi visse patogene bakterier, for eksempel Histophilus somni, sjelden isoleres fra neseslimhinne. Sannsynligheten for å påvise bakterier er størst seint i sjukdomsforløpet. Påvisning av lungeorm egg/larver

luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 3 av 5 Avføringsprøve med tanke på lungeormegg/-larver kan sendes til respektive regionale Veterinærinstitutt og VI Oslo. Undersøkelse av flere dyr, helst 5, gir mer informasjon og anbefales generelt. Prøvemengde fra hvert dyr må være minst 5 gram (helst 10 gram). Obduksjon og laboratorieundersøkelse Ved obduksjonen blir det foretatt en makroskopisk vurdering av luftveiene (nesehule, sinus, larynx, trachea og lunger). Det blir tatt prøver til histologisk undersøkelse fra områder med patologiske forandringer. Ved påvisning av forandringer som indikerer bakteriell infeksjon, blir det aktuelle området undersøkt bakteriologisk. Ved påvisning av forandringer som indikerer virusinfeksjon, blir det vurdert om materialet er egnet for PCR-undersøkelse. Det er aktuelt med virologiske (PCR) eller serologiske undersøke av andre dyr i slike besetninger. Ved mistanke om lungeorm tas det utstryk til direkte mikroskopering. Lungeorm påvises også i histologiske preparater. Anbefalte undersøke og vurdering av laboratoriefunn PCR-undersøkelse av nesesvaber, bronkoalveolære- og trakeale skylleprøver eller lunger for luftveisvirus egner seg for dyr i alle aldre. Et positivt PCR-resultat tyder på en aktiv virusutskillelse, mens et negativt resultat kan bety at sjukdommen har en annen årsak eller at man har gjort prøvetakingsfeil. Serologisk undersøkelse av parprøver for BRSV, PIV-3 og BCoV egner seg best for kalver eldre enn 3 mnd. Fra denne alder vil parprøver uttatt i tidlig sykdomsfase og 2-4 uker seinere gi en god indikasjon på om prøvetatte dyr nylig har vært eksponert for ett eller flere virus. Påvisning av antistoff i serum Påvisning av antistoff mot et agens i serumprøver betyr ikke at agenset nødvendigvis er involvert i sykdommen. Tilstedeværende antistoff i en prøve kan i tillegg til aktiv/nylig gjennomgått infeksjon skyldes en tidligere gjennomgått infeksjon, vaksinasjon mot BRSV og PIV-3 eller, hos kalver yngre enn 5 mnd., maternalt overførte antistoff. Maternale antistoff har en halveringstid på 20-30 dager, og hos unge kalver kan et normalt fall i antistoff-mengde mellom to prøver maskere en stigning i antistoffnivået fremkalt av aktiv infeksjon. Ved å øke tidsintervallet mellom prøve og parprøve (opp mot 4 uker) øker sannsynligheten for å identifisere en titerstigning også hos unge dyr. Behovet for et langt intervall mellom prøvene er større jo yngre dyret er. Kalver eldre enn 3 måneder Ved besetningsutbrudd hos dyr eldre enn 3 mnd. anbefales parprøver fra 5 dyr undersøkt serologisk for BRSV, PIV-3 og BCoV (luftveispakke, antistoff ELISA. http://www.vetinst.no/proevetaking-og-diagnostikk/prislister). Verdien av prøveresultatene øker med antall individer som blir undersøkt. Det er viktig at 1. blodprøve tas tidlig i infeksjonsforløpet. I en binge med sjuke dyr, prøvetar man også noen av de friske dyra som med stor sannsynlighet er smitta eller vil bli smitta hvis luftveisvirus er årsak. Som alternativ, eller i tillegg til serologiske undersøke, kan man sende inn nesesvaber, bronkoalveolære- eller trakeale skylleprøver eller organmateriale, som undersøkes for BRSV og eventuelt også BCoV med PCR. Det er viktig å ta prøve tidlig i sjukdomsforløpet. Dyra som er sjukest, har som regel kommet for langt i sjukdomsutviklingen til at de er egnet for påvisning av virus. Kalver yngre enn 3 måneder Ved utbrudd av luftveissjukdom på kalver yngre enn 3 mnd. anbefales generelt nesesvaber (evt. bronkoalveolære- eller trakeale skylleprøver eller organmateriale) for påvisning av BRSV eller BCoV. Parprøver som undersøkes for antistoffer mot BRSV, PIV-3 og BCoV

luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 4 av 5 kan også for denne aldergruppa gi verdifull informasjon aleine eller i kombinasjon med PCRundersøkelse. I besetninger med tidligere eller gjentatte luftveisproblemer kan resultatene være vanskelig å tolke fordi kalvene kan ha høye nivåer av maternale antistoffer. Her er det viktig at intervallet mellom parprøvene er minst 3-4 uker. Ved utbrudd i besetninger som ikke har registrert alvorlig luftveissjukdom på mange år, er det mindre sannsynlig at kalver har mottatt maternale antistoffer, og parprøver vil oftest gi god informasjon om sirkulerende virus for dyr i alle aldersgrupper. Innsending av døde dyr eller organer kan gi verdifull informasjon. Storfebesetninger med langvarige/tilbakevennende problemer med luftveisinfeksjoner I problembesetninger har man erfaringsmessig flere runder med utbruddsliknende tilstander om vinteren i tillegg til at enkelte kalver kan hoste gjennom hele sesongen. I slike besetninger sirkulerer ofte både BRSV, BCoV og PIV-3. Sekundære bakterielle infeksjoner kan forverre det kliniske bildet og bakteriologisk dyrking bør foretas i problembesetninger. Hvis man bare ønsker å finne ut om BRSV (evt. også PIV-3 og BCoV) har vært tilstede i besetningen, trengs kun en enkel blodprøve fra 5 dyr. For at ikke maternale antistoffer skal vanskeliggjøre tolking av resultatene, bør kalver som prøvetas være over 5 mnd., men under ett år slik at man kan si noe om forekomsten av luftveisvirus i besetningen det siste året. I tillegg til å bekrefte at man har et pneumoniproblem bør man undersøke om bakenforliggende problemer som navlebetenne, diaré, lave nivåer av IgG og underfôring kan være en del av problemet. Obduksjon av avlivede eller sjøldøde dyr vil her kunne være et viktig bidrag til å oppklare sjukdomsproblemene. En slik kartlegging bør alltid gjøres hvis man vurderer å benytte vaksinasjon som ett av flere forebyggende tiltak. Resultatene av laboratorieundersøke må alltid vurderes i forhold til anamnesen, dyrets alder, andre mikrobiologiske funn, patologiske forandringer, miljø, driftsforhold, fôring, råmjølkstilgang osv. Tolkningen av positive antistofftiter for BCoV eller påvist antigen er problematisk siden dette virus også kan infisere tarm og forårsake diaré i flere aldersgrupper. Tabell 1. De mest aktuelle undersøkelsene ved obduksjon av storfe med luftveislide 1) Histologi Bakteriologi 2) Parasittologi (avføring) Antigen påvisning 2) Lunge Annet etter vurdering Generell bakteriologisk undersøkelse Dictyocaulus viviparus 3) BRSV (PCR) BCoV (PCR) 1) Enhetsprisene ved obduksjon dekker undersøkelsene det er indikasjon for å gjøre unntatt PCR. 2) På indikasjon basert på obduksjonsfunn og histologiske funn. 3) Høst og vinter ved indikasjon basert på obduksjonsfunn og histologiske funn. Tabell 2. De mest aktuelle laboratorieundersøkelsene ved innsendte prøver av storfe med luftveislide. Bakteriologi (lunge/svaber/skylleprøve) Serologi 1) Antigen påvisning (svaber/skylleprøve/lunge) Generell bakteriologisk undersøkelse BRSV 2) BCoV PIV-3 1) Luftveispakke antistoff ELISA BRSV/BCoV/PIV3 for inntil 5 dyr. 2) Luftveispakke antistoff ELISA BRSV for inntil 5 dyr. 3) BRSV-PCR-pakke for inntil 3 eller 6 dyr. BRSV (PCR) 3) BCoV (PCR)

luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 5 av 5 Aktuelle metoder som benyttes i diagnostikken. NUMMER NAMN ME02_152 Bakterier, resistensbestemmelse Inngår ved dyrking Agardiffusjon, lapper ME07_206 Bovint coronavirus PCR for nesesvaber, avføring og lunge, per prøve ME06_005 Bovint herpesvirus-1 (IBR/IPV) B-sjukdom Antistoff ELISA ME07_207 Bovint respiratorisk synsytialvirus PCR for nesesvaber, skylleveske og lunge, prøver fra inntil 3 eller 6 dyr ME06_009 Bovint respiratorisk synsytialvirus Antistoff ELISA, inklusive parprøver fra inntil 5 dyr ME07_007 Bovint virusdiarévirus B-sjukdom PCR for EDTA-blod eller fullblod ME03_042 Bovint virusdiarévirus B-sjukdom Antigen-/antistoffELISA ME02_005 Generell bakteriologisk undersøkelse Inngår ved obduksjon Aaerob og anaerob dyrking ME01_002 Histologi (lunge, annet etter vurdering) Inngår ved obduksjon ME Luftveispakke, antistoff ELISA BRSV, BCoV og PIV-3, inklusive parprøver fra inntil 5 dyr ME01_0001 Obduksjon/organundersøkelse ME04_008 Parasittlarver (lungeorm) i avføring Inngår ved obduksjon Baermann oppsett ME06_222 Parainfluensavirus 3 Antistoff ELISA, inklusive parprøver, prøver fra inntil 5 dyr