Rapport Juni 2013. Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

Rapport Juni 2013 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

Tittel: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Bioforsk, juni 2013 Lise Gunn Skretteberg, Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi Børge Holen, Bioforsk Plantehelse, Seksjon Pesticidkjemi Marit Lilleby Kvarme, Mattilsynet, Tilsynsavdelingen, Seksjon for planter og vegetabilsk mat Birgitte Lyrån, Mattilsynet, Tilsynsavdelingen, Seksjon for planter og vegetabilsk mat Forsidefoto: Lise Gunn Skretteberg Illustrasjonsfoto: Lise Gunn Skretteberg og Sven Roar Odenmark Utførlige resultater og beskrivelse av overvåkingsprogrammet er gitt i tidligere publiserte rapporter (se SNTrapportene; nr 6-1990, nr 1-1993, nr 14-1994, nr 8-1996, nr 1-1998, nr 5-1999, nr 3-2000, nr 7-2001, nr. 7 2002, 2-2003 og Mattilsynets rapporter; desember 2004, mai 2005, juni 2006, august 2007, juli 2008, juni 2009, juni 2010, juni 2011 og juli 2012). Rapportene fra og med 2007 er tilgjengelig på internett; www.mattilsynet.no 2 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

SAMMENDRAG Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Denne rapporten presenterer resultater fra overvåkingsprogrammet for plantevernmiddelrester av prøver tatt ut i kalenderåret 2012. Hensikten med overvåkingsprogrammet er hovedsakelig å sikre at forbruker ikke utsette for rester av plantevernmidler som kan være helsefarlig. Videre skal overvåkingen sikre at næringsmiddelvirksomhetene etterlever regelverket slik at plantevernmiddelrestene ikke overskrider gjeldende grenseverdi (MRL - Maximum Residue Levels). I 2012 ble det analysert 1415 prøver av ferske, fryste eller prosesserte matvarer i overvåkingsprogrammet, 10 prøver for analyse av kvartære ammoniumforbindelser og 75 prøver i forbindelse med importkontroll av visse næringsmidler med vegetabilsk opprinnelse 1. Vareslagene som velges ut til analyse styres av en nasjonal treårsplan samt av EUs koordinerte overvåkingsprogram. Målet er at prøveuttaket skal gjenspeile det norske kostholdet. I alt 111 forskjellige vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat, animalske produkter og korn/ris fra 66 forskjellig land ble analysert i 2012. Av de 1415 prøvene var 65 % importerte og 35 % norskproduserte næringsmidler. Alle prøver av vegetabilsk opprinnelse ble analysert med to store multimetoder, der det ble søkt etter rester av 315 forskjellige virksomme stoffer fra plantevernmidler inkludert noen nedbrytningsprodukter. I tillegg ble enkelte av prøvene analysert med metoder der det søkes kun etter ett eller noen få plantevernmidler. Det ble påvist rester av totalt 164 ulike plantevernmidler og nedbrytningsprodukter. En overskridelse er definert som et funn høyere enn grenseverdi etter fratrekk av analyseusikkerhet. Alle funn over grenseverdiene følges opp, og Mattilsynet utfører toksikologisk vurdering av alle overskridelsene. Oppfølging av en overskridelse varierer i forhold til hva som er funnet. Mattilsynets tiltak kan f.eks. være at det tas en ny prøve på neste parti, at partiet blir stoppet for videre omsetting, partiet trekkes tilbake fra omsetningsleddet eller at det påpekes plikt til å følge regelverket. Analyseresultatene fra samtlige prøver i 2012 viser at det i 26 prøver (1,8 %) ble påvist funn av plantevernmidler over grenseverdi. Av disse ble 21 prøver (1,5 %) regnet som overskridelse etter fratrekk fra analyseusikkerheten. Hele 20 av 26 prøver med funn over grenseverdi var prøver importert fra land utenfor EU. Tabell 1 viser de ni siste årenes resultater fra overvåkingen (funn over grenseverdiene i %) fordelt på norskproduserte varer og importerte varer. I 2012 ble det påvist 0,4 % prøver med rester over grenseverdi i norskproduserte produkter, men ingen av disse påvisningene ble regnet som overskridelse etter fratrekk fra analyseusikkerheten. Det ble påvist rester over grenseverdi i 2,6 % av de importerte produktene, og 2,3 % overskred grenseverdien etter fratrekk av analysesikkerheten. Tabell 1. Undersøkte prøver i overvåkingsprogrammet fra 2004 til 2012. Tabellen viser andel (pr. %) prøver med påviste rester av plantevernmidler over gjeldende grenseverdi (uten fratrekk av analyseusikkerheten). 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Norsk 0,1 0,6 0,9 0,5 0 0 0 0 0,4 Import 1,9 4,2 6,8 3,2 4,6 1,2 2,2 3,2 2,6 Mattilsynet publiserer fortløpende overskridelser på http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/liste_over_ov erskridelser_for_plantevernmidler.1052 Prøveuttaket i overvåkingen omfattet tilfeldige stikkprøver av frisk frukt, grønnsaker og animalske varer, totalt 1168 prøver. Av disse prøvene ble det påvist plantevernmiddelrester i 55 % av prøvene og 1,9 % viste rester over grenseverdi. Av 77 analyserte prøver av korn, hvetemel og ris var 83 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler, mens 1 prøve av ris (1,3 %) hadde funn over gjeldende grenseverdi. Det ble analysert 88 prøver av økologiske produkter; 55 import og 33 norske. Det ble påvist rester av et plantevernmiddel i en økologisk slangeagurk fra Spania. I prøver av barnemat (36 prøver) og i prøver av animalsk opprinnelse (30 prøver) ble det ikke påvist rester av plantevernmidler. I 2012 ble det sendt til sammen sju RASFF-meldinger fra Norge, angående mulig helsefarlige funn av plantevernmiddelrester i importerte produkter. Tre av disse av disse meldingene var fra overvåkingsprogrammet og fire var på risikoprodukter tatt ut ved importkontroll, hvor produktene var stanset for omsetning. I overvåkingsprogrammet ble det også utført åtte rettede kontroller i 2012. Det ble mistenkt ulovlig bruk av plantevernmidler i seks norske 1 http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/import_av_mat/kommersiell_import_av_mat/import_av_ikke_animalske_risikopro dukter/ 3 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

prøver. Mattilsynet fulgte opp de aktuelle produsentene, hvorav to tilfeller ble bekreftet å være ulovlig bruk, ett tilfelle ble avkreftet, mens for de resterende tre tilfellene lot ikke mistanken seg hverken bekrefte eller avkrefte. Funn over grenseverdi i produkter omfattet av særskilt importkontroll (import av risikoprodukter) samt prøvene for analyse av kvartære ammoniumforbindelser er ikke en del av den generelle overvåkingen, og omtales i egne kapitler. I alt ble 75 prøver tatt ut i forbindelse med særskilt importkontroll. Det ble påvist rester over grenseverdi i 11 prøver (14,7 %) fra importkontrollen, og syv av disse (9,3 %) ble ansett som prøver med overskridelser etter fratrekk fra analyseusikkerheten. Alle partier etter dette regelverket blir sperret til dokumentkontroll er ferdigstilt og analysesvar foreligger. Soppmidlene boskalid og imazalil ble oftest påvist i overvåkingen i 2012. Hvilke stoffer som oftest blir påvist avhenger selvsagt av hvilke vareslag som blir analysert. Det påvises ofte mer enn ett virksomt stoff fra plantevernmidler i en prøve. I 439 prøver ble det påvist rester av mer enn ett stoff. Norge deltok i et Nordisk prosjekt kalt «superfood and berries» i 2012. 20 prøver ble tatt ut til dette prosjektet. I tillegg ble det tatt ut 20 prøver av rosiner, som en oppfølging fra tidligere prosjekter. Når prossesseringsfaktoren ble tatt i betraktning ble det ikke påvist funn over grenseverdi i rosinprøvene. Resultatene fra det nordiske prosjektet vil bli sammenstilt med resultater fra de andre nordiske land og publiseres separat. Resultatene fra 2012 viser generelt liten variasjon fra tidligere år. 4 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

SUMMARY The Norwegian Food Safety Authority is the responsible authority for the monitoring of pesticide residues in food in Norway in order to ensure compliance of food regard to the maximum residue level (MRLs) for pesticides. This report presents the results of this monitoring during the calendar year 2012. A total of 1415 samples (65 % imported and 35 % domestic produced) of fresh, frozen or processed food were analysed in the pesticide residue monitoring programme. The sampling includes products which are important in the Norwegian diet, but more sporadic products are included as well. The samples came from 66 different countries and included 111 different commodities. Beside the 1415 samples in the monitoring programme, 10 samples were analysed for quaternary ammonium compounds (QAC) and 75 samples according to the EU regulation 669/2009 (official controls on imports of certain feed and food of non-animal origin and amending decision) were analysed for pesticide residues. Every sample, except samples of animal origin, were analysed by two multimethods and covered 315 different pesticides including some metabolites and breakdown products. Some samples were also analysed by single residue methods. A total of 140 different pesticides and metabolites were found in 2012. Exceeding s are defined as findings above EU harmonized maximum residue levels (MRLs) after subtraction of the analytical uncertainty. Every sample that exceeded the EU harmonized maximum residue levels (MRLs) were toxicological evaluated by the Norwegian Food Safety Authority. In total, 38 pesticides in 26 samples (1.8 % of the samples) had findings above the MRLs (all imported samples). 21 samples (1.5 %) exceeded the MRLs after subtraction of the analytical uncertainty. Table 2 gives the number above MRLs in percentage from the last nine years. The table shows that 0.4 % of domestic products had findings above the MRLs in 2012, but none of these exceeded the MRLs. In imported products 2.6 % had finding above the MRL and 2.3 % of the imported samples exceeded the MRLs after subtraction of the analytical uncertainty. Norway sent three RASFF notifications according to the pesticide monitoring programme 2012. Table 2. Analysed samples in the Norwegian monitoring programme from 2004 to 2012. The table give number of samples above the MRLs (in %). 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Domestic 0.1 0.6 0.9 0.5 0 0 0 0 0.4 Imported 1.9 4.2 6.8 3.2 4.6 1.2 2.2 3.2 2.6 Norwegian Food Safety Authority publishes exceeding s of MRL on Internet: http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/liste_o ver_overskridelser_for_plantevernmidler.1052 The ordinary random sampling had a total number of 1168 samples. Residues were found in 55 % of the samples, and residues above the MRLs were found in 1.9 %. A total of 77 samples of cereals grains and rice were analysed. Most of the samples (83 %) contained no residues, but one sample of rice from India exceeded the MRLs (with isoprothiolane). Organic produced samples (88 samples) were also analysed: 55 imported and 33 domestic samples. An organic produced cucumber from Spain had one detectable residue. None of the samples of baby food (36 samples) or of animal origin (30 samples) contained detectable residues. In 2012 Norway participate in the Nordic project superfood and berries. None of the 20 samples had finding above the MRLs. A total of 20 samples of raisins were also analysed. Boscalid and imazalil had highest range of detection in 2012. With regard to multiple residues in the same sample, residues of two or more pesticides were found in 439 samples. There were eight follow-up samples in 2012. Norway sent three notifications to the European Commission according to the rapid alert system for food and feed (RASFF) concerning high amount of pesticide residues in fruits or vegetables. In domestically produced samples, five samples were suspected illegal use of pesticides not allowed for use in Norway. Norwegian food safety authority did follow up these cases. Import control samples (669/2009) and samples for analyse of quaternary ammonium compounds are not included in monitoring statistic because it is based on a different regulation than monitoring control. In a total of 75 samples, there were findings above the MRLs in 11 samples. All samples under this regulation are stopped until accepted documents and analyses results are shown. It was sent four RASFF notifications from Norway on pesticide residues from these samples in 2012. Compared to previous years, only small variations are shown and 2012 results are rather stable. 5 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

FORORD Denne rapporten presenterer resultater fra Mattilsynets overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler, 2012. Resultatene fra rutineovervåkingen er et hjelpemiddel både for myndighetene og bransjen for å treffe effektive tiltak som kan redusere inntaket av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Rester av plantevernmiddelrester i næringsmidler er blitt kontrollert i Norge siden 1977. Ved siden av overvåkingsprogrammet vil prøver analysert i forbindelse med særskilt importkontroll av bestemte prøver av vegetabilsk opprinnelse beskrives i eget kapitel i denne nasjonale rapporten. I 2012 ble alle EU og EØS land oppfordret til å analysere noen prøver av kvartære ammoniumforbindelser. Også disse prøvene vil bli beskrevet i eget kapitel. Det er mange som har bidratt med innsats og engasjement i overvåkingsprogrammet. Inspektører fra flere av Mattilsynets distriktskontor tar årlig ut i overkant av 1400 prøver av næringsmidler for analyse av plantevernmiddelrester. Prøver av importert matkorn er tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS. Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi, er ansvarlig for analyser av prøvene, de veileder og koordinerer prøveuttaket, analyserer størstedelen av prøvene og utarbeider i samarbeid med Mattilsynet uttaksplaner samt utarbeidelse av rapporter. Prøver av animalsk opprinnelse analyseres ved Norges Veterinærhøgskole. Mattilsynets hovedkontor, seksjon planter og vegetabilsk mat, er ansvarlig for overvåkingen for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Takk til alle de ca. 50 personene som var involvert for å overvåke rester av plantevernmidler i næringsmidler i 2012! 6 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

Innhold... 1 Sammendrag... 3 Summary... 5 Forord... 6 Ordliste... 9 Innledning... 10 Formål... 10 Gjennomføring... 11 Prøveuttak... 11 Varespekter og prøveutvalg... 11 Oppfølging ved funn... 11 Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter... 12 Grenseverdier for rester av plantevernmidler... 14 Beskrivelse, resultater og vurdering... 16 Overvåkingsprogrammet 2012... 16 Resultater fra samtlige prøver tilknyttet overvåkingsprogrammet... 16 Oftest påviste plantevernmiddelrester... 16 Forekomst av flere rester i en prøve... 17 Funn over grenseverdi... 18 Resultater fra stikkprøver av fersk frukt, bær, grønnsaker og animalske produkter... 19 Resultater fra analyser av fersk frukt og bær sammenliknet med resultater fra grønnsaker og urter... 20 Analyser av olje og kaffebønner... 21 Analyser av animalske produkter... 22 Analyser av matkorn og ris... 22 Analyser av økologiske prøver... 22 Analyser av barnemat og barnegrøt... 22 Analyser av prosjekter - «superfood and berries» og rosiner... 23 Beredskapsanalyser... 24 Importkontroll av vegetabilske næringsmidler... 26 Kvartære ammoniumforbindelser (QAC)... 27 Konklusjon... 28 Vedlegg... 29 Vedlegg 1 - Oversikt over ansvarlige for prøveuttak og antall prøver som ble tatt ut i 2012... 29 Vedlegg 2 - prøver av næringsmidler til analyse av rester av plantevernmidler fra forskjellige land.. 30 Vedlegg 3A Søkespekter og funn rapportert for frukt, grønnsaker, korn og ris... 31 Vedlegg 3B - Søkespekter for smør... 40 Vedlegg 3C Søkespekter for egg... 42 Vedlegg 3D Søkespekter for barnemat... 44 Vedlegg 4 Resultater fra undersøkelser av frukt, grønnsaker, te, animalske produkter, matkorn og ris sortert på vareslag.... 52 7 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

Vedlegg 5 Resultater fra undersøkelser av økologiske produkter... 96 Vedlegg 6 Oversikt over type barnemat tatt ut i 2012... 98 Vedlegg 7 Oversikt over funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi i forbindelse med forordning (EF) nr. 669/2009 grensekontroll.... 99 8 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

ORDLISTE Ord, navn, forkortelse ADI Akutt referansedose (ARfD) EFSA GAP Grenseverdi (MRL) Kvantifiseringsgrense (LOQ) Metabolitt Multimetode Overvåkingsprogram Overskridelse Plantevernmiddel Preparat RASFF Restdefinisjon Forklaring ADI = Akseptabelt daglig inntak. ADI er den mengden av et stoff som en person kan innta hver dag gjennom hele livet uten fare for helserisiko. ADIverdien oppgis i milligram/kilo kroppsvekt/dag ARfD er en beregnet akutt referansedose for mennesker. ARfD er lik den høyeste mengden av ett stoff i mg/kg kroppsvekt som en konsument kan innta under en begrenset tidsperiode (normalt ett måltid eller opp til ett døgn) uten helserisiko. EFSA er EUs organ for mattrygghet. EFSA = European Food Safety Authority. Internasjonal standard som ivaretar krav til matvaresikkerhet, miljøvern, fiskevelferd og helse, samt sikkerhet og velferd for de ansatte. GAP = God landbrukspraksis (Good Agricultural Practices). Høyeste tillatte nivå av plantevernmiddelrester i næringsmidler. MRL = Maximum residue level. Den laveste nivå som kan bestemmes ved en validert analysemetode med en bestemt nøyaktighet og presisjon. LOQ = Limit of quantification. Nedbrytningsstoffer. I denne rapporten er de omtalte metabolittene nedbrytningsprodukter av plantevernmidler. Metode der det analyseres for mange stoffer samtidig. Mattilsynet gjennomfører hvert år ulike overvåkings- og kartleggingsprogram. Hovedmålet med dette er å holde oversikt over utvalgte område som Mattilsynet har ansvar for. Overvåking av plantevernmiddelrester i mat er ett eksempel på et. Overskridelse er funn høyere enn grenseverdi etter fratrekk av analyseusikkerhet. Et plantevernmiddel er et stoff eller et preparat, herunder biologisk preparat eller organisme, som blir utgitt for å kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere. De inneholder virksomme stoffer som har en spesifikk effekt mot en eller flere skadegjørere. Et plantevernmiddel (preparat) kan inneholde flere forskjellige virksomme stoffer. Det ferdige salgsprodukt bestående av virksomme stoffer, løsningsmidler, fyllstoffer etc. EUs rapporteringssystem for helsefarlige funn i matvarer. RASFF = Rapid Alert System for Food and Feed. På enkelte stoffer settes grenseverdi på summen av flere nedbrytingsstoffer. Restdefinisjonen angir hvilke stoffer som inngår i en bestemt sum. 9 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

INNLEDNING I løpet av en vekstsesong vil det vokse opp ugras og være angrep av skadegjørere (bakterier, sopp og insekter). Dette kan føre til omfattende skader på produktene, som igjen gir dårligere kvalitet, og tap av avling. Bruk av plantevernmidler kan være med å begrense dette. Godkjent bruk av plantevernmidler kan føre til plantevernmiddelrester i vegetabilske og animalske produkter, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdier som er fastsatt i forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (plantevernmiddelrestforskriften). God dyrkingsteknikk og bruk av alternative bekjempingsmetoder vil være med å redusere behovet for plantevernmidler. Ofte vil det likevel være et behov for å sprøyte, og det kan også være nødvendig å måtte gjenta behandlingene. Ensidig bruk av en del plantevernmidler vil øke faren for resistens, slik at plantevernmidlene helt eller delvis mister sin virkning. For å motvirke dette har det de siste årene blitt økt fokus på å veksle mellom ulike preparater. Selv om dette vil medføre rester av flere ulike virkestoffer fra plantevernmidler, er ikke dette ensbetydende med at det sprøytes mer. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler omfatter et utvalg av næringsmidler omsatt på det norske markedet. Programmet er organisert med et tilnærmet landsdekkende prøveuttak av norskproduserte og importerte produkter. Uttaket avspeiler forbruksmønsteret i norsk kosthold, kombinert med et forholdsmessig høyere uttak av vareslag der det erfaringsmessig påvises høye rester og overskridelser. Denne dreiningen av prøveuttaket mot mulige problemområder, medfører at prøvene som inngår i overvåkingsprogrammet ikke er representative for norsk matvareforsyning. Dette, kombinert med at man hvert år i tillegg inkluderer spesielle varegrupper som prosjekter i overvåkingsprogrammet, gjør at man ikke direkte kan sammenligne resultater mellom ulike år. Det er produsenter/importører av næringsmidler som har ansvaret for at matvarer som selges tilfredsstiller de krav som er fastsatt i norsk regelverk. Det offentlige fører tilsyn med at regelverket etterleves, og at det omsettes helsemessig trygge matvarer. Norge er pliktet som EØS-land til å utføre offentlig kontroll med næringsmidler som konsumeres jfr. kontrollforskriften (forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr). Forskrift om plantevernmiddelrester, som implementerer EU forordning (EF) nr. 396/2005, spesifiserer kravet om overvåking av rester av plantevernmidler i næringsmidler og krever årlig nasjonal rapport som beskriver overvåkingen. Norge bidrar også i EUs årlige koordinerte overvåkingsprogram. I tillegg rapporterer Norge resultater fra både nasjonalt og EU-koordinert program til EU. Resultatene fra alle EU land publiseres årlig og er tilgjengelig via internett på EUs hjemmeside: http://ec.europa.eu/food/fvo/specialreports/pesticides_index_en.htm og fra EFSAs hjemmeside: http://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/pesticides.htm Formål Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har følgende funksjoner: o å bidra til at forbrukere ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare o å føre tilsyn med at gjeldende grenseverdier overholdes, og ved behov iverksette tiltak o å avdekke problemområder som krever økt oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene o å framskaffe resultater for å beregne inntak av plantevernmiddelrester o å framskaffe dokumentasjon til bruk ved utvikling av regelverk o å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge o å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i økologisk produksjon 10 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

GJENNOMFØRING Prøveuttak Prøvene til overvåkingsprogrammet ble tatt ut av inspektører tilknyttet 22 av Mattilsynets distriktskontor (jf. vedlegg 1). Prøvene er tatt ut i henhold til plantevernmiddelrestforskriften som henviser til EU-direktiv 2002/63/EF om prøvetaking ved offisiell kontroll av rester av plantevernmidler i og på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse. Prøver av importerte næringsmidler ble hovedsakelig tatt ut hos import- og engrosleddet, men også hos detaljister (torg- og butikksalg). Prøveuttaket av norske vegetabilske og animalske produkter var konsentrert til geografiske områder med betydelig lokal produksjon og omsetning. Norske produkter ble tatt ut på lager, ved pakkerier og hos detaljhandel. Prøver av importert matkorn ble tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS ved lossing. Animalske prøver ble tatt ut på slakteri (fjørfe samt lever av svin eller storfe). Den største delen av uttaket i overvåkingsprogrammet er stikkprøver. Stikkprøvene er basert på tilfeldig prøveuttak. Allikevel er ikke stikkprøveuttaket helt tilfeldig da det ofte tas flere prøver fra land eller av varer hvor det tidligere har vært funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi. Beredskapsanalyser tas ut etter vurdering av Mattilsynet etter tidligere funn over grenseverdi. I tillegg tas det hvert år ut tilfeldige prøver til definerte prosjekter. Varespekter og prøveutvalg Årlig uttaksplan bygger på nasjonal treårsplan. Valg av vareslag er hovedsakelig konsentrert om vareslag som anses viktigst i det norske kostholdet, men stikkprøver av sjeldnere konsumerte næringsmidler inkluderes også i overvåkingen. Videre deltar Norge hvert år i EUs koordinerte overvåkingsprogram hvor utvalgte produkter blir analysert for rester av bestemte plantevernmidler. Disse prøvene inngår som en del av den nasjonale overvåkingen. I 2012 hadde EU fokus på følgende produkter: aubergine, bananer, blomkål/brokkoli, spisedruer, appelsinjuice, erter (uten belg), paprika, hvete, oliven olje, smør, egg (fra høns) samt prosessert kornbasert barnemat. Disse prøvene ble tatt ut i henhold til EU forordning (EF) nr. 1274/2011 om et koordinert flerårig felles kontrollprogram for 2012, 2013 og 2014. Hvert år inkluderes prosjekter (nasjonale eller nordiske) inn i den generelle overvåkingen. Prosjektenes fokusområder vil være varierende fra år til år. I 2012 deltok Norge i det nordiske prosjektet «Superfood and berries». Det ble i 2012 totalt tatt ut 1415 prøver i overvåkingsprogrammet. I tillegg ble det analysert totalt 10 prøver av sitrusfrukter, urter, kjernefrukt og store tropiske frukter med søk etter kvartære ammoniumforbindelser. Ca. 111 ulike vareslag fra 66 forskjellig land ble analysert i 2012. Av de 1415 prøvene var 65 % importerte og 35 % norskproduserte næringsmidler. Av de ordinære stikkprøvene svarte norskproduserte produkter for 36 % av prøveuttaket av fersk frukt, grønnsaker og animalske produkter (se fig. 5A). Av de importerte prøvene var 51 % dyrket i EU-land, flest fra Spania. Når det gjelder land utenom EU var de fleste prøvene fra Brasil. Prøveuttak fordelt på opprinnelsesland for alle prøvene fra 2012 er gitt i vedlegg 2. Oppfølging ved funn Mattilsynet vurderer alle funn av plantevernmiddelrester over grenseverdiene i forhold til analyseusikkerhet og om funnet kan være helsefarlig for forbruker. Dersom det er påvist funn av flere stoffer i samme prøve, tas dette med i vurderingen av helsefaren der det er relevant, ettersom flere stoffer i samme stoffgruppe kan ha lik virkningsmekanisme (f.eks. organofosfater). At et funn er vurdert å kunne medføre helsefare betyr ikke nødvendigvis at helseeffekter vil utløses hos forbruker, men at sikkerhetsmarginene for dette er redusert. De fleste overskridelser er små og skyldes som oftest at grenseverdien er satt til stoffenes analytiske kvantifiseringsgrense. Når grenseverdiene er satt lavt, skyldes dette ofte at stoffet ikke har blitt vurdert for bruk i kulturen/produktet. Det er krav om at alle plantevernmidler bl.a. skal inneha dokumenterte restforsøk for bruk i bestemte kulturer. Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre helsefare, ved gjentatte funn over grenseverdiene eller ved mistanke om ulovlig bruk blir importører / grossister / produsenter pålagt krav om at samme type vare fra en og samme produsent ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra beredskapsanalyser. Som en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å rapportere helsefarlige funn i importerte og eksporterte næringsmidler til EU via meldesystemet RASFF. RASFF utveksler informasjonsmeldinger om helsefarlig mat og 11 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

fôr på det europeiske markedet mellom myndighetene i EU/EØS-landene. Systemet administreres av EUkommisjonen og forutsetter rask oppfølging i de land som er involvert. Gjelder meldinger produkter fra land utenfor EU følger Kommisjonen saken opp i forhold til produsentland. Mattilsynet vurderer informasjonsmeldingene ukentlig, og ved behov tas det ut prøver for analyse av plantevernmidler, så kalte beredskapsanalyser. Alle overskridelser av gjeldende grenseverdier offentliggjøres fortløpende på Mattilsynets nettsider: www.mattilsynet.no Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Alle prøver av vegetabilsk opprinnelse ble analysert ved Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi. De animalske prøvene ble analysert ved Norges Veterinærhøgskole (NVH). Begge laboratoriene er akkreditert. Søkespektrene jfr. vedleggene 3A, 3B, 3C og 3D angir hvilke plantevernmidler og nedbrytningsprodukter som kan bestemmes ved de anvendte analysemetodene. Stoffene er prioritert i forhold til om stoffene inngår i EUs koordinerte overvåkingsprogram, hvor mye de anvendes, giftighet og om de er påvist ved tilsvarende undersøkelser i andre land. Utvidelse og tilpasning av søkespekteret er en kontinuerlig prosess. Dette er påkrevd for å ha en effektiv overvåking av nye og ofte mer virksomme, men helse- og miljømessig tryggere stoffer. Samtidig må søkespekteret dekke tidligere brukte stoffer, da disse kan finnes i miljøet eller fortsatt kan bli brukt i deler av verden hvor det importeres vegetabilske produkter fra. 1 Ekstraksjon for multimetoder 2 Nytt GC-MS/MS instrument Bioforsk Plantehelse, seksjon Pesticidkjemi er referanselaboratorium for analyser av plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Laboratoriet arbeider kontinuerlig med å kvalitetssikre sitt arbeid i overvåking- og kontrollprogrammet. Dette gjøres blant annet ved å utvikle, effektivisere og akkreditere metoder som benyttes til overvåkingen. Et nytt instrument, GC- MS/MS, ble tatt i bruk i 2012. Den ene multimetoden utføres på dette instrumentet. Som ett ledd i kvalitetssikringen analyseres regelmessig prøver som er tilsatt kjent mengde plantevernmiddel. Laboratoriet deltar også årlig på flere sammenlignende laboratorieprøvinger (ringtester), samt at representanter fra laboratoriet deltar i internasjonale arbeidsgrupper. Siden 1997 er antall stoffer det har blitt søkt etter ca. tredoblet. Når en søker etter flere stoffer pr. prøve enn tidligere, økes muligheten for å påvise rester i hver prøve. Med forbedrede metoder blir kvantifiseringsgrensene lavere og gir økt mulighet til å påvise flere rester. prøver er halvert i samme tidsperioden (se figur 1). Ved sammenlikning av antall påviste rester fra år til år, er det vesentlig å ta hensyn til antallet av stoffer det er søkt etter de forskjellige årene, samt at kvantifiseringsgrensene er mer nøyaktig ved at de er litt lavere. 3 Tolking av analyseresultater 12 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

3500 350 3000 300 2500 250 prøver 2000 1500 1000 200 150 100 stoff 500 prøver stoffer 50 0 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 1: Utvikling i prøveantall og søkespekter i perioden fra 1997 til 2012 I overvåkingsprogrammet benyttes to store multimetoder som tilsammen bestemmer rester av 315 forskjellige plantevernmidler inkludert noen nedbrytningsprodukter. Alle prøver av vegetabilsk opprinnelse analyseres ved disse to metodene. I tillegg benyttes spesialmetoder på noen av prøvene. I spesialmetodene søkes det kun etter ett eller noen få plantevernmidler / nedbrytningsprodukter som ikke er inkludert i multimetodene, og disse metodene benyttes kun på utvalgte prøver. I 2012 ble i alt 357 virksomme stoffer, nedbrytningsstoffer og restdefinisjoner av plantevernmidler analysert, kvantifisert og utregnet ved bruk av multi og/eller single metoder. Alle funn av plantevernmidler over stoffenes analytiske kvantifiseringsgrense (LOQ) er rapportert. Denne grensen ligger på 0,01 mg/kg for de fleste stoffer. De fleste funn som påvises over LOQ har konsentrasjon som er langt under fastsatt og vurdert grenseverdi (MRL). Norges Veterinærhøgskole (NVH) har i 2012 analysert prøver av smør og egg for overvåkingsprogrammet for plantevernmiddelrester i næringsmidler. Fordi ulikt prøvemateriale gir ulike kvantifiseringsgrenser, er metodene delt opp i forhold til dette. Vedlegg 3 gir oversikt over søkespektrene, antall prøver som er analysert i rapporteringsperioden og hvor mange ganger stoffene er påvist. Søkespektrene er delt opp i fire grupper i forhold til prøvematerialene: A) Frukt og grønnsaker, B) Smør, C) Egg og D) Barnemat. Se vedlegg 3A-3D. Fra en homogenisert samleprøve tas det ut to laboratorieprøver (A- og B-prøve). A-prøven benyttes til screening. Dersom det blir påvist rester over grenseverdi, analyseres ekstraktet av A-prøven på nytt samt at B-prøven analyseres sammen med en referanseprøve. Alle analyseresultater blir verifisert ved bruk av massespektrometer. I 2012-overvåkingen ble det utført i alt 3216 analyser samt 90 analyser på prøver av animalsk opprinnelse. Tabell 3 gir oversikt over metoder som er benyttet i overvåkingsprogrammet. Tabell 3: Analysemetoder benyttet i overvåkingsprogrammet i 2012 Metode Navn Metode Navn 21 GC/MS VERIFIKASJON 92 ETEFON 39 LC/MS KLORMEKVAT 93 GC-MS/MS MULTIMETODE 43 LC-MS/MS DIKVAT/PARAKVAT BRO BROMID ION UNDERLEVERANDØR 49 GLYFOSAT/AMPA I VEGETABILSK MAT NVH NVH KLORERTE P. EGG 52 LC/MS DITIANON NVH KLORERTE P. -MELK 84 DITIOKARBAMATER NVH ORGANOFOSFORP. EGG 85 GC-MS MULTIMETODE NVH ORGANOFOSFORP. -MELK 86 LC-MS/MS MULTIMETODE NVH PYRETROIDER EGG 88 LC-MS/MS-MULTIMETODE 2 NVH PYRETROIDER MELK 90 LC-MS/MS metode for sure herbicide År 13 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

GRENSEVERDIER FOR RESTER AV PLANTEVERNMIDLER Grenseverdier (MRL, Maximum Residue Limits) er det høyeste nivået av plantevernmiddelrester som er tillatt i mat og fôr. Forskjellige grenseverdier settes for ulike plantevernmiddelrester og for ulike produkter. Dette innebærer at grenseverdien for samme plantevernmiddel kan være forskjellig for to ulike næringsmidler, for eksempel eple og appelsin. Grenseverdier som settes er vedtatt av EUs stående komite for plantevernmiddelrester (Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesitcide residues). Verdiene som fastsettes er basert på EUs mattrygghetsorgans (EFSA, European Food Safety Authority) vurderinger, og det stilles omfattende krav til dokumentasjon når det skal fastsettes grenseverdier for plantevernmiddelrester i bestemte produkter. Ved fastsettelse av grenseverdier tas det utgangspunkt i rester som vil forekomme ved riktig bruk av plantevernmidlet. Riktig bruk av et plantevernmiddel og god landbrukspraksis (GAP) ved dyrking gir god effekt og langt lavere konsentrasjoner av rester i produktene enn det som kan gi helsefare. Ved fastsettelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler for ulike produkter tas det også hensyn til kroniske effekter som følge av totaleksponering. Grenseverdiene er ikke fastsatt med utgangspunkt i helsefare, men de må alltid være akseptable ut fra en samlet vurdering av helsefare for konsumentene slik at konsum ikke gir overskridelse av ADI eller ARfD. Kravene for å sette en grenseverdi er internasjonalt harmonisert. Kort oppsummert kreves følgende dokumentasjon: Metabolismestudier Metabolismestudier kreves utført på planter (frukt og bær, grønnsaker og korn) og på husdyr til humant konsum. Studiene gir blant annet viktig informasjon om hvordan plantevernmiddelet transporteres og brytes ned i planten. Dette gir grunnlag for å vurdere hvilke nedbrytningsprodukter som det skal analyseres for, og hvilke nedbrytningsprodukter som inkluderes sammen med morstoffet og som det blir satt grenseverdi for. Analysemetoder Det er krav om at det skal utvikles gode analysemetoder for å kunne måle rester av plantevernmiddel og dets nedbrytningsprodukter i planter og animalske produkter til humant konsum. Feltforsøk for å bestemme rester Dette er omfattende arbeid som utføres over flere år. Europa deles i soner og det utføres vanligvis åtte feltforsøk på ulike områder i hver sone. Målet er å studere nedbrytningen av plantevernmidler under ulike klimatiske forhold samt bestemme restnivå av stoffet og eventuelle relevante nedbrytningsprodukter. Forsøkene utføres i henhold til god agronomisk praksis (GAP) som innebærer blant annet at et plantevernmiddel skal brukes på en måte som gir best mulig effekt mot skadegjørerne og lavest mulig restnivå. Dette restnivået danner grunnlaget for fastsettelse av grenseverdi. Det benyttes robuste statistiske metoder i beregning av grenseverdien. Opptaksstudier i etterfølgende kulturer Slike studier utføres med henblikk på å bestemme om etterfølgende kulturer tar opp eventuelle rester fra jorden etter tidligere bruk av plantevernmidler. Studier på bearbeidede produkter Det utføres også forsøk for å se på effekten av de ulike bearbeidingsmetoder som benyttes i industriell sammenheng som koking, hermetisering og pressing og hvordan dette påvirker nedbrytingen av plantevernmiddelet. Inntaksberegninger Etter at det er fastsatt grenseverdier basert på forsøk som er nevnt 4 Feltforsøk ovenfor, utføres inntaks beregninger der grenseverdiene for de ulike matvarer kombineres med forbruksdata. Inntaket av plantevernmiddel og dets relevante nedbrytningsprodukter sammenlignes med fastsatte verdier for helse, det vil si verdier for «akseptabel daglig inntak» (ADI) og «akutt referansedose» (ARfD). For en slik beregning benyttes det modeller utviklet av EFSA. Dersom beregningen viser uakseptabel risiko, vil grenseverdien forkastes og plantevernmidlet nektes godkjenning. Det blir fastsatt forskjellige grenseverdier for ulike plantevernmidler i ett produkt, og for samme plantevernmiddel i ulike produkter. Grenseverdiene er satt med stor sikkerhetsmargin i forhold til mulig helseeffekter. En overskridelse er derfor ikke ensbetydende med helsefare, men er snarere en indikasjon på gal bruk i forhold til de strenge reguleringene som gjelder. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelige dokumentasjon eller antall restanalyseforsøk av god kvalitet, blir grenseverdien satt ved stoffets analytiske kvantifiseringsgrense (0,01 0,05 mg/kg). Barnemat skal ikke inneholde rester av plantevernmidler som overstiger en grenseverdi på 0,01 mg/kg (kvantifiseringsgrensen for de fleste analysemetodene). Grenseverdien gjelder for hvert enkelt plantevernmiddel med unntak av noen få plantevernmidler nevnt i vedlegg 6 til forskrift 18. oktober 2002 nr. 1185 om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. 14 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

Det norske regelverket er harmonisert med EUs grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Grenseverdiene til de forskjellige vareslag og plantevernmidler er derfor de samme i Norge som innen EU. Norsk nettside over grenseverdier: http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/grenseverdier _for_plantevernmidler_i_mat.1051. Det vil forekomme et etterslep i Norge når EU endrer sine grenseverdier, ettersom alle nye forskrifter skal godkjennes innen EØS før de trer i kraft i Norge. På nettsidene til EU-kommisjonen er det et søkeverktøy for å finne EUs grenseverdier av plantevernmidler i næringsmidler: http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/index.cfm 15 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

BESKRIVELSE, RESULTATER OG VURDERING Overvåkingsprogrammet 2012 Resultatene oppgis i Rester over grenseverdi, Rester lik/under/uten grenseverdi og Ingen påviste rester. Alle resultatene oppgis uten fratrekk av analyseusikkerhet. Diagrammer og utregninger er laget i forhold til dette. Ved forvaltningsmessige oppfølging trekker Mattilsynet fra en analyseusikkerhet på resultatene, unntatt for barnemat og funn i økologiske produkter. Dette kan gi utfall for hvilken oppfølging funnet vil få videre. Dersom analyseresultatet fortsatt ligger over grenseverdien etter fratrekk for analyseusikkerheten, defineres det som en overskridelse og Mattilsynet følger opp importør/produsent. Vedlegg 4 gir en oversikt over alle prøver og funn i overvåkningen i 2012. Resultater fra samtlige prøver tilknyttet overvåkingsprogrammet Av de totalt 1415 prøvene av friske, fryste eller bearbeidede næringsmidler av både vegetabilsk og animalsk opprinnelse som ble analysert i 2012, ble det påvist funn over grenseverdi i 1,8 % av prøvene (Se figur 2), henholdsvis 0,4 % (2 prøver) i norskproduserte varer og 2,6 % i (24 prøver) importerte varer. Totalt var over halvparten av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler (51,9 %). I 2012 ble rester av plantevernmidler påvist 418 ganger i norske produkter (fordelt på 156 prøver), mens det i importerte produkter var 1271 påvisninger (fordelt på 525 prøver). Det ble påvist rester over analytisk kvantifiseringsgrense i 48,1 % av prøvene (totalt), henholdsvis 31,9 % i norskprodusert og 56,7 % i importerte varer. 1415 prøver 489 prøver 926 prøver Figur 2: Resultatoversikt fra undersøkelser av samtlige prøver tilknyttet overvåkingsprogrammet i 2012. Av prøvemateriale med mer enn 20 prøveuttak per år er det prosentvis oftest påvist funn i klementiner og papaya. Jordbær og kirsebær er noen av produktene hvor det oftest er påvist plantevernmiddelrester i norskdyrkede produkter. Oftest påviste plantevernmiddelrester Totalt ble soppmidlene boskalid og imazalil oftest påvist i overvåkingen i 2012. Blant de importerte produktene, ble soppmidlene imazalil og tiabendasol oftest påvist. Det ble påvist 136 forskjellige stoffer i de importerte prøvene. I norsk produserte eller prosesserte produkter ble boskalid og fenheksamid oftest påvist, og det ble totalt påvist 32 forskjellige stoffer. Se figur 3 for mer informasjon om hvilke virksomme stoffer og nedbrytningsprodukter som oftest ble påvist i 2012. 16 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

Boskalid (s) 63 86 Imazalil (s) 134 2 Tiabendazol (s) 98 Fludioksonil (s) 45 44 Fenheksamid (s) 30 51 Pyraklostrobin (s) 40 40 Import Azoksystrobin (s) 58 20 Norsk Cyprodinil (s) 20 46 Klorpyrifos (i) 57 Imidakloprid (i) 51 5 0 20 40 60 80 100 120 140 160 prøver Figur 3: Virkestoffer fra plantevernmidler som hyppigst ble påvist i overvåkingen i 2012. Forekomst av flere rester i en prøve Det er ikke uvanlig at det påvises flere enn ett virksomt stoff fra plantevernmidler i en prøve. Ved funn over grenseverdiene vurderer Mattilsynet også helsefarlige kombinasjonseffekter. Mattilsynet tar hensyn til type stoff og om det er funn av flere stoffer som kan ha samvirkende effekter. Problemstillingen om kombinasjonseffekter er imidlertid kompleks, og det arbeides internasjonalt med beregningsmetoder for dette. I 439 prøver, av både norske og importerte produkter, ble det påvist rester av mer enn ett virkestoff. Det var 191 prøver med rester av to forskjellige stoffer. I en prøve av basilikum fra Vietnam ble det påvist 19 forskjellige pesticider, nedbrytningsprodukter og metabolitter (restdefinisjon er også talt med). For informasjon om oppfølging av denne prøven, se neste kapittel «Funn over grenseverdi». Etter analyse av en prøve med bladselleri fra Malaysia ble det påvist 12 forskjellige virkestoffer fra plantevernmidler, og en rosinprøve fra Tyrkia viste rester av 11 stoffer. Av norske produkter var det to prøver med rester av åtte forskjellige virkestoffer i samme prøve. Begge prøvene var av jordbær. Figur 4 viser en oversikt over antall prøver som har funn av ett eller flere virksomme stoffer fra plantevernmidler i samme prøve. påviste stoffer 19 12 11 10 8 7 6 5 4 3 2 1 1 1 2 3 4 6 24 40 63 104 191 242 0 50 100 150 200 250 300 prøver Figur 4: Fordeling av antall forskjellige stoffer påvist pr. prøve i overvåkingsprogrammet i 2012. 17 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

Funn over grenseverdi I overvåkningsprogrammet ble det i 2012 påvist totalt 38 funn over grenseverdien, fordelt på 26 prøver (1,8 %). Åtte av de 38 påvisningene regnes ikke som overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerheten. Totalt var det 21 prøver (1,5 %) med overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerheten. Hele 20 av 26 prøver med funn over grenseverdi var importert fra land utenfor EU (tredjeland), og samtlige av disse var overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerheten. Fra EU var det tre prøver fra Italia og en prøve fra Spania som hadde påvist funn over grenseverdi. To norske prøver hadde funn over grenseverdi men etter fratrekk av analyseusikkerheten var de ikke overskridelser. To av de 26 prøvene med funn over grenseverdi var beredskapsprøver, hvorav en av dem hadde overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerheten. Tabell 4 gir en oversikt over hvilke prøvematerialer og hvilke plantevernmiddelrester som ble påvist over grenseverdiene i overvåkingen i 2012. Funn som ligger på eller under grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten er markert med stjerne. Tabell 4: Funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi i overvåkingen av næringsmidler 2012 Funn MRL Vareslag Land Plantevernmiddel prøver mg/kg mg/kg 1 Aubergine India Acefat 0,046 0,02 1 Aubergine Tyrkia Fluopyram 0,037 0,01 1 Basilikum Vietnam Akrinatrin 0,12 0,05 Fosalon 1,8 0,05 Karbendazim og benomyl 1,8 0,1 Klortalonil 16 5 Propikonazol 0,12 0,05 Tiofanatmetyl 0,11* 0,1 Triadimefon og triadimenol 5 0,1 1 Bladpersille Italia Mepanipyrim 0,025 0,01 1 Bladpersille Italia Mepanipyrim 0,031 0,01 1 Bladselleri** Malaysia Amitraz 0,18 0,05 Karbofuran 0,21 0,02 1 Bønner med belg Kenya Dimetoat 0,064 0,02 1 Bønner med belg Laos Dimetoat 0,97 0,02 Karbofuran 0,094 0,02 Metalaksyl og metalaks 0,16 0,05 1 Erter med belg Kenya Dimetoat 0,03* 0,02 1 Erter med belg** Kenya Dimetoat 0,022* 0,02 1 Estragon Norge Imidakloprid 2,9* 2 1 Kirsebær Norge Fention 0,018* 0,01 1 Kirsebær USA Fenpropatrin 0,35 0,01 1 Kirsebær USA Fenpropatrin 0,28 0,01 1 Koriander Israel Malation 0,57 0,02 Metamidofos 0,052 0,01 1 Litchi Thailand Orto-fenylfenol (2-fenylfenol) 0,14 0,05 1 Mynte Vietnam Triadimefon og triadimenol 0,22 0,1 1 Paprika Tyrkia Acetamiprid 0,4* 0,3 1 Pasjonsfrukt Colombia Karbendazim og benomyl 0,17* 0,1 Procymidon 0,095 0,02 Pyrimetanil 0,058* 0,05 1 Rambutan Vietnam Dimetoat 0,051 0,02 1 Rambutan Vietnam Klorpyrifos 0,27 0,05 18 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

prøver Vareslag Land Plantevernmiddel Funn mg/kg MRL mg/kg 1 Ris India Isoprotiolan 0,16 0,01 1 Ruccola Italia Dimetomorf 29 10 1 Selleripersille Malaysia Karbaryl 1,1 0,05 1 Stangselleri Spania Linuron 0,47 0,1 1 Tamarillo Colombia Dimetoat 0,049 0,02 * Analyseresultatet ligger over grenseverdien før fratrekk av analyseusikkerheten. ** Prøver tatt ut som rettet kontroll /prøver til beredskapsanalyser Samtlige prøver hvor det har blitt påvist funn over grenseverdi er blitt vurdert av Mattilsynet. Produsentene og importørene ble kontaktet og fulgt opp av Mattilsynets distriktskontoret i henhold til interne retningslinjer. Ved overskridelser ble mengden av plantevernmiddel som var påvist vurdert i forhold til eventuelle umiddelbare helseeffekter etter inntak av produktet. Det største antall funn per prøve var 19 stoffer i en prøve av basilikum fra Vietnam. Denne prøven skilte seg ut på flere måter ettersom syv av påvisningene var over grenseverdi, og seks av disse ble ansett som overskridelse etter fratrekk fra analyseusikkerheten. I helsevurderingen av prøvens funn, ble kombinasjonseffekter av azoler tatt med i vurderingen. Det ble tatt ut en ny prøve ved import av samme type vare, fra samme eksportør (beredskapsanalyse). Fra januar 2013 kom denne type produkter inn på listen over produkter EU/EØS land skal føre særskil kontroll med. I dag skal 20 % av alle forsendelser av denne type vare kontrolleres ved import. Det ble påvist rester over grenseverdi i to norskproduserte produkter. Dette var av fention i moreller (søtkirsebær) og imidakloprid i estragon. Ingen av disse påvisningene ble regnet som overskridelse etter fratrekk fra analyseusikkerheten, men funnene førte til mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler. I 2012 ble det sendt tre RASFF-meldinger fra Norge angående akutt helsefarlige funn av plantevernmidler i overvåkingsprogrammet. Produktene det ble sendt melding på var tamarillo fra Colombia (RASFF nr. 2012.0743), bønner med belg fra Laos (RASFF nr. 2012.1670) og bladselleri fra Malaysia (RASFF nr. 2012.1716). Bladselleri fra Malaysia ble tatt ut som en beredskapsprøve på grunn av stoffene som ble påvist ved et tidligere prøveuttak. For å sammenligne antall prøver med funn i 2012 (26 prøver / 1,8 %) med tidligere år, ble det påvist rester over grenseverdi i 30 av totalt 1471 prøver (2 %) i 2011, og 22 av 1492 prøver i 2010 (1,5 %). Små variasjoner fra år til år ansees for å være normalt da påviste funn over grenseverdi kan avhenge av mange faktorer, som for eksempel prøveuttaket, analysesøkespekter og bestemmelsesgrenser for analysemetodene samt at regelverket endres fra år til år. Mistanke om ulovlig bruk i Norge Et plantevernmiddel er kun tillat å bruke på de produkter det er godkjent for. Dersom et plantevernmiddel påvises i et produkt der midlet ikke er tillatt, anses dette som ulovlig bruk. Ved mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler i vegetabilske produkter i Norge vurderer Mattilsynet om det kan være aktuelt med uanmeldt inspeksjon. Det sendes alltid brev til produsenten hvor det informeres om ulovlig bruk samt at journaler og informasjon om hendelsen etterspørres. Mattilsynet vurderer videre tiltak i hvert enkelt tilfelle. Det ble påvist rester av plantevernmidler som gav grunnlag for mistanke om ulovlig bruk i Norge i seks prøver i 2012. Mistankene gjaldt funn av cyprodinil og fludioksynil i bringebær, fention i moreller (søtkirsebær), to funn av linuron i gulrot, funn av imidaklopridi i estragon samt imidakloprid i kruspersille. Etter oppfølging fra Mattilsynets distriktskontor ble det bekreftet at funnene av linuron i gulrot var ulovlig bruk i henhold til plantevernmiddelets etikett. En mistanke ble avkreftet (bringebær), mens for de øvrige tilfellene ga ikke oppklaringsarbeidet tilstrekkelig dokumentasjon til å verken avkrefte eller bekrefte. Resultater fra stikkprøver av fersk frukt, bær, grønnsaker og animalske produkter I den ordinære stikkprøveovervåkingen av næringsmidler (prosjekter, barnemat og korn er holdt utenfor) ble det tatt ut 1168 prøver. Av disse var 36 % norske produkter, mens 64 % var importert. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 55,1 % av prøvene mot 50,3 % av prøvene i 2011 og 53,9 % av prøvene i 2010. 1,9 % av prøvene viste funn av rester av plantevernmidler over gjeldende grenseverdi (se fig. 5A). I norske produkter ble det påvist rester over grenseverdi i 0,5 % i 2012, mens i de importerte prøvene ble det påvist rester over grenseverdi i 2,7 % av prøvene. Rester av plantevernmidler ble oftere påvist i importerte produkter enn i norske produkter. 19 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012

Figur 5A: Resultatoversikt fra undersøkelser av frisk frukt, grønnsaker og animalske produkter i 2012 Mengden prøver av varer importert fra EU-land (51 %) og varer importert fra tredjeland (49 %) er omtrent lik, se fordelingen i figur 5B. Som de senere årene ble det også i 2012 påvist flere funn over grenseverdiene i prøver fra tredjeland (4,4 %) enn prøver fra EU-land (1,0 %). Denne trenden fremkommer også i EFSAs årsrapport (se link til denne rapporten under «Innledning»). Figur 5B: Resultatoversikt og forskjeller mellom EU-land og 3.land for næringsmidler i 2012. Resultater fra analyser av fersk frukt og bær sammenliknet med resultater fra grønnsaker og urter I overvåkingen 2012 ble det i alt analysert 625 stikkprøver av frukt- og bærprøver. Totalt ble det påvist rester av plantevernmidler i 74,4 % av frukt og bær prøvene, hvorav 1,6 % viste funn over grenseverdi (se figur 6). Det ble påvist rester i 70,7 % av prøvene av norsk frukt og bær, og i 75,3 % i prøvene av importert frukt og bær. Videre ble det påvist rester over grenseverdi i 0,7 % av de norskprodusert frukt- og bærprøvene (en prøve), mens det ble påvist rester over grenseverdi i 1,9 % i de importerte prøver. For mer informasjon om funn i jordbær henvises det til rapporten «Rester av plantevernmidler i jordbær 2009-2011» 2, som ble gitt ut juli 2012 av Mattilsynet og Bioforsk. 2 http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00080/rapport Rester_av_p_80925a.pdf 20 Mattilsynet Bioforsk Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2012