ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN BEVILLINGSPOLITIKK 2008 2012 RANA KOMMUNE 1 av 14
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning side 1 1.1 Revisjon av alkoholloven i 2005 - og de viktigste endringen side 1 2. Målsetting for norsk alkoholpolitikk side 2 2.1 Utviklingen av alkoholomsetningen i Norge side 2 2.2 Utviklingen av alkoholomsetningen i Rana side 3 3. Mål for Rana kommunes alkoholpolitikk side 3 3.1 Virkemidler side 4 3.2 Kjennetegn ved bevillingspolitikken i Rana side 4 4. Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk for Rana kommune side 5 4.1 Bevillingsperiode side 5 4.2 Salg av øl, vin og brennevin med lavere alkoholprosent enn 4,76 i lukket forpakning side 5 4.3 Skjenkebevillinger side 5 4.3.1 Alminnelig skjenkebevilling side 5 4.3.2 Ambulerende skjenkebevilling side 6 4.3.3 Skjenkebevilling for en enkelt anledning side 6 4.3.4 Uteservering side 6 4.4 Skjenketid for skjenkesteder øl, vin og brennevin side 7 4.4.1 Utvidet skjenketid kriterier side 7 4.5 Bevillingsgebyrene side 7 4.6 Kontroll side 8 4.6.1 Alkoholkontrollutvalg side 8 4.6.2 Reaksjonsformer ved brudd på alkohollovens bestemmelser side 8 4.6.3 Utviklingsarbeid med kontrollvirksomheten er kommunens satsningsområde i perioden 2004 2008. side 8 4.7 Behandling av salgs- og skjenkebevillinger delegasjoner side 9 4.8 Klageadgang side 10 4.9 Saksbehandling av søknader om salgs- og skjenkebevillinger side 10 Referanser side 10 2 av 14
VEDLEGG 1. Instruks for kontrollører 2. Instruks for Rana Kommunes Alkoholkontrollutvalg Rana Kommunes retningslinjer for sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold til alkoholloven. 3 av 14
1. INNLEDNING Stortinget vedtok ved revideringen av alkoholloven i 1997 å pålegge kommunene å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jfr. alkoholloven 1-7 d. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1.januar 1998. Dette er den tredje bevillingsperioden hvor Rana Kommune utarbeider alkoholpolitisk handlingsplan. Denne planen er en revisjon av retningslinjene for Rana kommunes bevillingspolitikk vedtatt av kommunestyret 24.05.2004 og endringer vedtatt 19.06.2006 og 06.02.2007. Det er gjort tilpasninger i forhold til de lovendringer som kom i 2005. Denne alkoholpolitiske handlingsplanen er begrenset til kun å omhandle retningslinjer for bevillingspolitikken i Rana. Rana kommune skal ved sin Alkoholpolitiske Handlingsplan innrette tiltak for å begrense skadevirkningene av alkoholbruk. I alkoholpolitikken er det flere legitime og til dels kryssende interesser. Blant disse er hensynet til sosial- og helseinteressene, hensynet til næringsinteresser og til at alkohol skal være tilgjengelig. Helheten taler for at alle disse hensynene skal ivaretas, men det har likevel vært tradisjon for i dette landet at helse- og sosialpolitiske interesser har vært svært viktige i forhold til å forebygge de problemer som bruk og misbruk av rusmidler altfor ofte fører med seg. Det er viktig å holde fast ved at ikke alle livsproblemer kan eller bør være et offentlig ansvar. Dette innebærer at grensene mellom offentlig og personlig ansvar må vurderes fortløpende, og at det er viktig å finne balansen mellom individets ansvar og valgfrihet, og fellesskapets behov for forebygging og fremme av folkehelsen. 1.1 REVISJON AV ALKOHOLLOVEN I 2005 DE VIKTIGSTE ENDRINGENE Nytt register over bevillingshavere sentralt bevillingsregister på internett. Kommunene vedlikeholder og oppdaterer opplysningene. Presisering av reklameforbudet. Alkohollovens begrensninger for adgangen til å delegere avgjørelser om tildeling av bevilling og om tiden for salg og skjenking, er opphevet. Kommunen er gitt uttrykkelig hjemmel til, ved behov, å kreve at bevillingssøker fremlegger finansieringsplan og drifts- og likviditetsbudsjetter. Det er lovhjemlet plikt for styrer og stedfortreder til å legimitere seg overfor bevillingsmyndighetens kontrollører. Kommunalt alkoholkontrollutvalg ikke lenger pålagt. Det er gitt en uttrykkelig bestemmelse om bevillingshavers plikt til å sørge for at personer som er åpenbart rusmiddelpåvirket forlater skjenkestedet. 4 av 14
Krav om interkontrollsystem for bevillingshavere. Nytt system for inndeling av alkoholholdig drikk. Nye bevillingsgebyr for salg og skjenking. 2. MÅLSETTING FOR NORSK ALKOHOLPOLITIKK Det overordna målet med norsk alkoholpolitikk er i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, og å redusere totalkonsumet av alkohol. Norsk alkoholpolitikk har derfor som et hovedmål å holde forbruket av alkohol på et lavt nivå, selv om de internasjonale rammebetingelsene for norsk alkoholpolitikk stadig endres, og blant annet har EØS-avtalen skapt et press på norsk alkoholpolitikk og lovverk. 2.1 UTVIKLINGEN AV ALKOHOLOMSETNINGEN I NORGE Omsetningen av øl vin og brennevin pr. innbygger i Norge ligger vesentlig lavere enn de fleste andre europeiske land. Den samlede alkoholomsetningen i Norge er lavest i Europa. I Norge antas det uregistrerte forbruket å være relativt stort, anslagsvis 25 30 % av totalforbruket. Brennevinsomsetningen har fra 1980 vist en sterk nedgang, mens derimot vinomsetningen har steget. Siden 1992 har omsetningen av brennevin pr. voksen innbygger vært lavere enn noen gang siden alkoholstatistikkens begynnelse i 1851, bortsett fra forbundstiden og enkelte år under siste verdenskrig. Vinomsetningen var i 1995 for første gang siden forbundstiden høyere enn brennevinsomsetningen, regnet i ren alkohol pr. innbygger. Ølomsetningen steg også kontinuerlig fra like etter krigen og fram til midten av 70-tallet. Utviklingen flatet da ut og ølomsetningen var nokså stabil fra 1980 årene og fram til 2005. Etter at sterkøl bare ble tillatt solgt over betjent disk fra 1.7.1990 og deretter bare i Vinmonopolets utsalg fra 1.3.1993 har salget gått kraftig tilbake. Også omsetningen av lettøl har gått en del tilbake siden 1990. Dette gjør at middels sterkt øl har dominert mer og mer. Alkoholholdige fruktdrikker (rusbrus) har økt noe fra de ble introdusert på det norske markedet i 1996, men utgjør frem til 2002 mens de ble omsatt gjennom vinmonopolet en meget liten del av det samlede alkoholforbruket. Fra 1.1.2003 trådte en lovendring i alkoholloven i kraft for å oppfylle EFTAdomstolens dom, den såkalte rusbrus-dommen. Dette medførte en likebehandling av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent, slik at rusbrus og øl blir solgt på samme vilkår. Statistikken viser at fra 1996 2003 at rusbrusen som ble omsatt på Vinmonopolet utgjorde halvparten av nivået av omsatt brennevin. I 2003 etter EFTA dommen tredobles omsetningen av rusbrus i dagligvarebutikker, og fra 2004 halveres omsetningen fra 2003 nivå. Mens antallet vinmonopolutsalg har steget har antallet salgssteder for øl gått ned siden 1987. Dette skyldes ikke at kommunen er blitt mer restriktive når det 5 av 14
gjelder å gi bevilling, men at antallet dagligvarehandlere i landet stadig har sunket som følge av strukturendringer i handelen. Antallet skjenkesteder har steget sterkt i de senere år. Samtidig har det skjedd en forskyvning i retning av at en stadig større andel av skjenkestedene har fått bevilling til også å skjenke sterkere alkoholtyper. 2.2 UTVIKLINGEN I ALKOHOLOMSETNINGEN I RANA Kommunestyret vedtok for skjenkeperiode 2000 2004 at det skulle selges øl i dagligvarebutikker fra 1.7.2001. Dermed var år 2000 det siste hele året hvor det var salg av øl i et oppmyket ølmonopol dvs. 2 utsalg i sentrum og et utsalg på Storforshei og butikksalg i Utskarpen. Omsetningen av øl dette året var på 442.000 liter. Fra 1.7.2001 fikk dagligvarebutikkene i Rana bevilling for salg av øl. Det er pr. tiden 16 virksomheter som har salgsbevilling for øl. Den antatte ølomsetningen for 2007 er av utsalgene stipulert til 940.000 liter. For 2002 var ølomsetningen 876.000 liter. Så fra ølsalg fra et oppmyket ølmonopol til et kolonialbutikksalg har omsetningen av øl i overkant av fordoblet seg. I restaurantnæringen har omsetningen av både øl, vin og brennevin økt i perioden 2004 2007. Den totale innrapporterte omsetningen for øl økte i perioden fra 146.000 liter til 200.000 liter, vin fra 17.700 liter til 22.000 liter og brennevin fra 9.700 liter til 11.600 liter. Det er bare omsetningen for de kommunale bevillingene som her omtales. I tillegg kommer Vinmonopolets omsetning, lovlig innført alkohol, turistimport, privat vinlegging, uregistrert omsetning, heimebrenning, smugling m.v. 3. MÅL FOR RANA KOMMUNES ALKOHOLPOLITIKK Rana kommunes hovedmål vil være å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Målsettingen med bevillingspolitikken er ellers å bidra til at salgs- og skjenkestedene gis stabile og forutsigbare rammevilkår og å hindre illojal konkurranse. Kommunen skal praktisere loven, regelverket og den alkoholpolitiske handlingsplanen slik at saksbehandlingen blir forutsigbar og at prinsippet om likebehandling ivaretas. Dersom det er motsetninger mellom alkoholpolitiske målsetninger og andre interesser skal alkoholpolitiske mål gå foran. Rana kommune skal ved utløpet av hver bevillingsperiode drøfte alkohol- og bevillingspolitikken generelt og revidere alkoholpolitisk handlingsplan. Rana kommune skal utvikle samarbeidet og dialogen med skjenke- og salgsnæringen. Rana kommune skal i perioden fortsatt satse på og videreutvikle kontrollvirksomheten slik at kommunen får en kvalitativt bedre kontroll og oversikt over næringen. Kontrollvirksomheten skal gjøres mer målrettet, og sanksjonene ved overtredelser skjerpes. Det er en målsetting å bruke alkoholpolitikken aktivt for å redusere bruken av vold i Ranasamfunnet. 6 av 14
Det satses mer på forebyggende arbeid for å hindre ulovlig og uønsket bruk av alkohol og andre rusmidler. Det satses mer på hjelpe- og behandlingstilbudet til personer som har mistet kontrollen over sitt bruk av alkohol. Rana kommune skal utvikle og støtte alkoholfrie, attraktive aktiviteter og fritidstilbud for ungdom, og involvere barn og unge i forebyggende arbeid. 3.1 VIRKEMIDLER Flere faktorer som har innvirkninger på rusmiddelsituasjonen i Rana, ligger utenfor kommunens muligheter for påvirkning. Dette gjelder eksempelvis internasjonale og nasjonale forbrukstrender, lovgiving, nasjonal politikk, Norges forhold til EU, illegal virksomhet knyttet til rusmidler m.v. Det står likevel igjen betydelige muligheter for påvirkning og styring fra kommunens side. Kommunens fremste virkemiddel for å nå de alkoholpolitiske mål vil være bevillingspolitikken. 3.2 KJENNETEGN VED BEVILLINGSPOLITIKKEN I RANA Rana kommune har lagt seg på en bevillingspolitikk siste periode der det er alkohollovens minimumskrav i all hovedsak som er grunnlaget for kommunens politikk. Rana kommune bruker ikke den friheten alkoholloven gir til å innskrenke eks. bevillinger eller ha lokale ordninger / tilpassninger. Rana kommune har ikke satt tak på antall bevillinger, dvs hvor mange bevillinger man skal maksimalt skal ha i Rana kommune. Oppfyller en bevillingssøker alkohollovens minimumskrav vil en bevilling bli gitt. Bevillingspolitikken ble i de to foregående bevillingsperioder betydelig liberalisert gjennom: Salg av øl i dagligvarebutikk. Alkohollovens maksimaltid for salg av øl i butikk. Alkohollovens normalskjenketider for skjenkesteder med nesten maksimalskjenketider i helgene. Skjenketiden for uteservering ble utvidet til lik skjenketid som inne. Det ble vedtatt å tillate brennevinsservering på uteareal. Det har fra år til år vært en vekst i antall skjenkebevillinger, fra 1998 med 22 skjenkebevillinger til 2003 med 33 skjenkebevillinger. Pr. desember 2007 er det 31 skjenkebevillinger hvorpå flere skjenkebevillinger inneholder flere skjenkesteder. Siste skjenke- og salgsperiode har det blitt avdekket flere overtredelser av alkoholloven. Det at næringspolitiske interesser er vektlagt så vidt sterkt i Rana kommunens alkoholpolitikk kan gi negativt utslag alkoholpolitisk, ved at en situasjon med sterk konkurranse og ustabil bransje kan bidra til en situasjon der regelverket tøyes. 7 av 14
4 RETNINGSLINJER FOR SALG OG SKJENKING AV ALKOHOLHOLDIG DRIKK FOR RANA KOMMUNE 4.1 BEVILLINGSPERIODE a) Bevillingsperioden fastsettes til perioden 1.7.2008 til 30.6.2012. Etter denne tid fastsettes perioden for 4 år av gangen. b) Rana kommune har 6 ambulerende bevillinger for skjenking av øl, vin og brennevin til sluttede selskaper ved leilighetsvis bruk på steder som ikke har fast skjenkebevilling, eller kun har bevilling for skjenking av øl og vin. c) Skjenkebevilling kan dessuten gis for en bestemt anledning for arrangementer for opptil 14 dager. 4.2 SALG AV ØL, VIN OG BRENNEVIN MED LAVERE ALKOHOLPROSENT ENN 4,76 I LUKKET FORPAKNING a) Salg av øl, vin og brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent i lukket forpakning, kan fra 01.07.01 skje fra dagligvareforretninger, samt fra spesialforretninger for øl og mineralvann. Dette videreføres i perioden 2008 2012. b) Utsalgsstedet skal og kunne tilby et rimelig utvalg av alkoholsvake ølsorter c) Tidspunkt for salg og utlevering av øl følger Alkohollovens bestemmelser i 3.7, 1. og 2. avsnitt, slik at salg og utlevering tillates mellom 08.00 20.00 på hverdager og 08.00 18.00 dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg og utlevering av øl skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17.mai og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingvalg, kommunevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. d) Utsalgsstedet skal ha betjening som er fylt 18 år som skal ha ansvaret under hele prosessen ved salget ved kassen. e) Bevillingshaver er ansvarlig for at alkoholholdig drikk, som omfattes av bevillingen, ikke er tilgjengelig for salg og utlevering etter salgstidens slutt. Betaling kan skje etter dette tidspunktet dersom kunden har forsynt seg med ølet før salgstidens slutt. 4.3 SKJENKEBEVILLINGER Det kan innvilges følgende skjenkebevillinger i Rana kommune; a) Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volum% alkohol (øl) b) Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volum% alkohol (øl og vin) c) Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volum% alkohol. 4.3.1 Alminnelig skjenkebevilling Det skal som hovedregel ikke gis alminnelig skjenkebevilling til etablissementer som er: lokalisert i eller tett ved typiske boligområder eller utenfor områder som ikke er regulert til næringsformål. plassert i eller tett ved undervisningsbygg t.o.m videregående skole lokalisert i eller tett ved alkoholfrie fritidstilbud plassert i lokaler beregnet til idrett og mosjonsaktivitet 8 av 14
plassert i varehus eller kjøpesenter Etablissementene kan gis bevilling for lukkede selskap og enkelt anledning. Arrangement i lokaler beregnet til idrettsformål gis under ingen omstendighet bevilling når målgruppen er ungdom eller idrettsutøvere. Generelle kriterier: Likeartede virksomheter skal som utgangspunkt behandles mest mulig likt med henhold til bevillingsvilkår. Virksomhetene inndeles i følgende grupper og vurderes i utgangspunktet som følger i forhold til bevillingsspørsmål. a) Skjenkebevilling for øl, vin og brennevin kan gis til større hoteller og restauranter med tilhørende diskotek- evt nattklubbvirksomhet. b) Skjenkebevilling for øl, vin og brennevin kan gis til spisesteder / restauranter. Dette vurderes for hvert enkelt skjenkested utfra totalkonseptet, men det vil bli vektlagt at menyen er variert, servering ved bordene, eget kjøkken og at middag serveres om kvelden. c) Puber og barer kan gis skjenkebevilling for øl, vin og brennevin. d) Enklere serveringssteder kan gis skjenkebevilling for øl og vin. 4.3.2 Ambulerende skjenkebevilling Det kan innvilges ambulerende skjenkebevilling (maksimalt 6 samtidig) for øl, vin og brennevin til sluttede selskaper (jfr.alkohollovens definisjon av sluttede selskaper 4-5) Slike bevillinger gis vanligvis til selskapslokaler. Det er ikke noe krav om å innhente uttalelser fra politiet. 4.3.3 Skjenkebevilling for en enkelt anledning Det kan innvilges skjenkebevilling for brennevin, vin og øl til en enkelt anledning med opptil 14 dagers varighet. Arrangementer, festivaler o.l av ulik art og størrelse eksempelvis som dansearrangementer med forhåndspåmeldinger, skjenking ved teaterforestillinger, bryggedans, festivaler etc. 4.3.4 Uteservering Utendørs skjenking av øl, vin og brennevin kan tillates innenfor tydelig fysisk avgrensning i naturlig tilknytting til fast skjenkested, og ved skjenkebevilling til en enkelt anledning. Det skal foretas en helhetlig vurdering, der trafikk og ordensmessige hensyn vurderes, og uttalelser fra politi og teknisk etat innhentes. 9 av 14
4.4 SKJENKETID FOR SKJENKESTEDER ØL, VIN OG BRENNEVIN Normalskjenketider for øl, vin og brennevin følger Alkohollovens bestemmelser i 4.4, 1.avsnitt. a) Skjenketid for øl og vin kl. 08.00 - kl. 01.00 b) Skjenketid for brennevin kl. 13.00 - kl. 24.00 c) Skjenketid for uteserververing kan innvilges til kl. 02.30 Det forutsetter at skjenketiden inne er gitt til 02.30. Skjenketid generelt konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. 4.4.1 Utvidet skjenketid - kriterier a) Alminnelig skjenkebevilling (faste serveringssteder) kan innvilges utvidet skjenketid natt til lørdager og søndager til kl.02.30 (gjelder også følgende dager: natt til nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 3.påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 1. og 17.mai, 3. og 4.juledag. Barer og nattklubber kan innvilges utvidet skjenketid natt til øvrige ukedager til kl. 01.30 b) Ambulerende skjenkebevilling; sluttede selskaper kan innvilges utvidet skjenketid til kl. 02.30 c) Bevilling for en enkelt anledning kan innvilges utvidet skjenketid til 02.30. Unntak: Dette gjelder ikke for arrangement som avholdes i eller tett ved regulerte boligområder. 4.5 BEVILLINGSGEBYRENE a) Bevillingsgebyr ved ambulerende bevilling innkreves ikke b) Bevilling for en enkelt anledning kreves kr 250,- i bevillingsgebyr pr. gang c) Gebyr på kommunal salgsbevilling for øl og på kommunal bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for et år av gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gebyret skal betales etter følgende satser; Salg av øl: 0,17 kr pr. vareliter Skjenking av alkoholholdig drikk: 0,34 kr pr. vareliter øl 0,94 kr pr. vareliter vin 3,07 kr pr.vareliter brennevin Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1200 for salg og kr 3500 for skjenking. Gebyrene skal sikre kommunen en viss dekning for utgifter til søknadsbehandling og kontroll. 10 av 14
4.6 KONTROLL Kontrollvirksomheten med salg og skjenking av alkoholholdig drikk skjer etter alkohollovens bestemmelser og av engasjerte kontrollører. Det er egen instruks for kontrollørene. Det opprettes et alkoholkontrollutvalg selv om ikke dette lenger er pålagt gjennom alkoholloven.. 4.6.1 Alkoholkontrollutvalg Det kommunale kontrollutvalg består av en representant fra: Helse- og sosialetaten Mo i Rana Politistasjon NHO - Reiseliv, Lokallag Rana Rana Næringsforening Leder / nestleder fra helse- og omsorgsutvalget Leder for utvalget er den politiske valgte representant. Rådmannen fastsetter sekretariatsordning. Alkoholkontrollutvalget skal: Gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Ha ansvar for utøvelsen av kontroll med kommunale skjenkebevillinger og salgsbevillinger og med skjenkebevilling gitt av departementet etter alkoholloven 5-3 første ledd. Skal følge den kommunale instruksen for kontrollutvalget. 4.6.2 Reaksjonsformer ved brudd på alkohollovens bestemmelser Det vises til Rana kommunes retningslinjer for sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av alkoholloven. 4.6.3 Utviklingsarbeid med kontrollvirksomheten er kommunens Satsningsområde også i perioden 2008-2012. Det skal i perioden 2008 2012 arbeides spesielt med å videreutvikle kontrollvirksomheten i sin helhet, slik at denne blir kvalitativt bedre og mer målrettet. Et satsningsområdene vil være å hindre: Skjenking til åpenbart rusmiddelpåvirkede personer. En målsetting vil være å få gevinst i forhold til voldsproblematikk. Salg av alkohol til mindreårige. En målsetting vil være å ha fokus på forhold utenfor inngangen til salgslokalene. 11 av 14
4.7 BEHANDLING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER DELEGASJONER a) Kommunestyret behandler: Alkoholpolitisk handlingsplan med tilhørende instrukser og retningslinjer, og reviderer denne ved utgangen av hver bevillingsperiode jfr. punkt 4.1.a i denne plan samt drøfter kommunens alkoholpolitikk generelt. Instruks for kontrollutvalget Instruks for kontrollører Retningslinjer for sanksjoner b) Helse- og omsorgsutvalget behandler: Tildeling av de alminnelige bevillinger i saker der det er merknader fra skatte- og avgiftsmyndigheter og / eller politi eller andre offentlige instanser som kan virke negative for vurdering av evt. bevilling til søkeren. Fastsettelse av tiden for salg- og skjenking for alminnelig bevilling der det er merknader fra skatte- og avgiftsmyndigheter og / eller politi eller andre offentlige instanser som kan virke negative for vurdering av evt. bevilling til søkeren. Omgjøring av bevillingen med fastsettelse av nye vilkår, som flytting til nye lokaler og endring av driftsform der det er merknader fra skatteog avgiftsmyndigheter og / eller politi eller andre offentlige instanser som kan virke negative for vurdering av evt. bevilling til søkeren. Klager etter alkohollovens 1-16 før de oversendes Fylkesmannen for endelig behandling. Varig inndragning av bevilling. c) Rådmannen behandler: Tildeling av alminnelig bevilling i saker der det ikke knytter seg merknader fra skatte- og avgiftsmyndigheter og / eller politi eller andre offentlige instanser. Sendes som referatsak til helse- og sosialutvalget. Fastsettelse av tiden for salg og skjenking for alminnelig bevilling i saker der det ikke knytter seg merknader fra skatte- og avgiftsmyndigheter og / eller politi eller andre offentlige instanser. Tildeling av ambulerende bevilling etter 4-5 og bevilling for en enkelt anledning etter 1-6 og som ikke er av prinsipiell betydning. Utvidelse av salgs/skjenkeareal ved alminnelig bevilling. Skifte av styrer og stedfortreder. Fastsettelse av bevillingsgebyr. Skriftlig advarsel og pålegg ved overtredelser jfr. pkt. 4.6.3 a. Inndragning av bevilling, som ikke er varig, ved brudd på alkohollov, eller bestemmelser i henhold til alkohollov. Inndragning av bevilling som ikke benyttes. 12 av 14
4.8 KLAGEADGANG Det er innført en begrenset klageadgang i alkohollovens 1-16. Kommunens enkeltvedtak etter 1-8 og kap. 3, 4 og 7 kan påklages til fylkesmannen, som kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rett organ og om det er blitt til på lovlig måte. Helse- og omsorgsutvalget behandler klager før de sendes Fylkesmannen for endelig behandling. 4.9 SAKSBEHANDLING AV SØKNADER OM SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER Kommunens nettbaserte søknadsskjemaer skal benyttes på www.rana.kommune@no Nødvendige vedlegg skal følge med Det skal foreligge utskrift fra arbeidstakerregisteret på styrer og stedfortreder Søker skal oppfylle vandelskrav Kommunen skal innhente uttalelse fra politi og sosialtjeneste Kommunen skal innhente uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Søkere på alminnelig skjenkebevilling skal være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven (bestått kunnskapsprøven). Gjelder både for styrer og stedfortreder. Fysisk eller juridiske personer som søker alminnelig skjenkebevilling må ha serveringsbevilling. Kunnskapsprøven i alkoholloven gjeldene salg- og/eller skjenking arrangeres en gang i måneden på Rana kommunes servicetorg. Søker på ambulerende skjenkebevilling skal være over 20 år og antas å overholde bevillingsvilkårene. Bekrefte at vedkommende kjenner til alkoholloven og dens forskrifter samt sørge for at medhjelpere får nødvendig opplæring. Søknader om ambulerende skjenkebevillinger skal fremmes minimum en uke før arrangementsdato. Søknader om enkelt anledning skal fremmes minimum 3 uker før arrangementsdato. Det å innføre frister for å få behandlet søknad om skjenkebevilling (ambulerende og enkelt anledning) er et praktisk behov som har oppstått både for kommunen og politiet pga. økt søknadsmengde. Både kommune og politi har blitt så vidt presset på saksbehandlingstiden at man har nådd en grense i forhold til det som er forsvarlig for å kunne få til riktige og forsvarlige vedtak. I tillegg er det et rettsikkerhetsaspekt for søker, for med disse fristene vil det være mulig å klagebehandle et evt. avslag før arrangementet. 13 av 14
REFERANSER Veiledende mal for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Sosial og Helsedepartementet 1999. Lov av 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Endringslov 2004-12- 17-86, endringslov 1997-05-16-28, endringslov 1995-06-23-42. Forskrift 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. Rusmidler i Norge. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) 2006. Rusmidler i Norge. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Statistikk 2006. Rønnaug Aaberg Andersen; Kommunale alkoholbevillinger politikk og saksbehandling, Kommuneforlaget 1997, 2. utgave 2002. Ragnar Hauge; Norsk alkohollovgivning gjennom 1000 år. Rusmiddeldirektoratet 1998. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003 2005. Delegasjonsreglement for Rana Kommune vedtatt av Kommunestyret 23.09.2003. Klagereglement vedtatt av kommunestyret 03.04.2006 Ot.prp. nr 86 (2003 2004) Statusrapport fra Helse og Omsorgsdepartementet okt. 2006; Rusmiddelsituasjonen i Norge Sosial og Helsedirektoratet, mai 2007; Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren 14 av 14