VESAR avfallsselskapet i Vestfold

Transkript

1 Fylkesmannen i Vestfold P.b VESAR avfallsselskapet i Vestfold 3103 TONSBERG Vår ref. Deres ref. Dato: 13/327-1/FE-/AG Søknad om tillatelse til drift av biogassanlegg på Rygg i Tønsberg kommune INNLEDNING Vi søker om å etablere et biogassanlegg på Rygg i Tønsberg. Et anlegg som er en nyetablering og det er med det ennå ikke startet byggingen av et anlegg. For å kunne drifte et slikt anlegge er det behov for tillatelse etter forurensningsloven. Vedlagt følger utfylt søknadsskjema med vedlegg. Til orientering er det i vedleggsoversikten angitt hvilket punkt i søknaden det enkelte vedlegg er knyttet til. SAMMENDRAGAV SØKNADEN Å utnytte matavfall, næringsavfall og husdyrgjødsel til produksjon av biogass og biogjødsel, og deretter bruke biogassen som drivstoff i kjøretøy er god ressursutnytting og gir et meget godt klimagassregnskap. Et biogassanlegg for våtorganisk avfall fra Vestfold og Grenland er det største kollektive klimatiltaket i Vestfold til nå. Det søkes om å etablere et biogassanlegg på Rygg (Taranrød) i Tønsberg kommune. Dette på området der Norsk Biogassubstrat AS (NBS) er lokalisert i dag. Anlegget til NBS vil med det bli lagt ned. Biogassanlegget vil benytte bygget til NBS etter en fullstendig ombygging av eksiterende bygg. Biogassanlegget søkes om å kunne motta tonn matavfall. Det planlegges dessuten å kunne motta tonn flytende husdyrgjødsel til bruk som spedevann, væske som skal gjøre matavfallet flytende. Matavfallet vil bli levert med forskjellige typer biler. Disse vil kjøre inn i et bygg med en sluseinnretning som skal hindre utslipp av luktstoffer til omgivelsene. Store deler av virksomheten som innebærer en forbehandling, vil skje innendørs. Bygget for levering av matavfall og forbehandling, vil etableres med et kraftig ventilasjonsanlegg der utslippsluften ledes gjennom et luftrenseanlegg med høy rensegrad av luktgasser. Dette skal sikre at luft som slippes ut fra bygget skal ha et innhold av luktgasser som ikke skal gi luktulemper for omkringliggende naboer. Varene / råstoffet, matavfall og husdyrgjødsel, vil bli behandlet i en samlet prosess der to råtnetanker på til sammen m3 inngår. I disse tankene vil råstoffet bli brutt ned ved hjelp av mikroorganismer. Tankene er gass og væsketette noe som gjør at det ikke skal slippes ut forurenset VestfoldAvfallog RessursAS Telefon E-post:[email protected] Bankgiro Adresse:Kjellengveien 2, 3125 Tonsberg Telefaks Internett: Foretaksregisteret: MVA

2 vann eller luktgasser. Produkter som dannes i prosessen er biogass (metan) og biogjødsel. Biogassen skal ledes i gassrør til naturgassnettet som allerede er etablert i Tønsberg. Biogjødsel skal kjøres fra anlegge i tette tankvogner til gårdsbruk hvor det skal benyttes som gjødsel på jordbruksarealer. BEDRIFTSINFORMASJON Navn Vesar AS Beliggenhet for Taranrødveien 97, SEM biogassanlegget Postadresse Kjellengveien 2, 3125 Tønsberg e-postadresse [email protected] Kommune og fylke Tønsberg i Vestfold fylke Org nr Gbnr 34 / 18 og 21 NACE-kode sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning Kategori for virksomheten 5.2 Anlegg for disponering av ufarlig avfall NOSE (?) Antall ansatte Anslår 6 KONTAKTPERSON Navn Andreas Gillund Tittel Daglig leder Telefon e-post [email protected] LOKALAVISER Navn Adresse Tønsbergs Blad Postboks 33, 3101 Tønsberg Lokalavisen Tønsberg Postboks 185, 3101 Tønsberg LISTEOVERSÆRLIGBERØRTEOGAKTUELLEHØRINGSPARTER Taranrødveien vel v/ Tormod Thorvaldsen, Taranrødveien 104, 3171 Sem Jarberg og Omegn Vel v/ Peter Wood Moe, Ramnesveien 576, 3175 Ramnes Tønsberg kommune, postboks 2410, 3104 Tønsberg Advokatfirma Vinghøg & Co, postboks 57, 3101 Tønsberg Psykiatrien i Vestfold Avd. Granli, Pb. 2084, 3101 Tønsberg Lars Låhne, Taranrødveien 66, 3171 Sem, Marit Harkinn Kvitberg, Taranrødveien 88, 3171 Sem Liv Merete Løvseth, Taranrødveien 32, 3171 Sem Fred ingmar Løke, Taranrødveien 58, 3171 Sem Mette Moen Stålerød, Taranrødveien 64A, 3171 Sem Kjell Jensen, Taranrødveien 31, 3171 Sem Ole Olsen, Hesbyveien 15, 3171 Sem Yngve Johansen Gotti, Hesbyveien 35, 3171 Sem Gunnar Løke, Taranrødveien, Sem Stein Olav Fjell, Taranrødveien 46, 3171 Sem Per Kristian Sveistrup, Taranrødveien 60, 3171 Sem Marianne Sætren, Taranrødveien 94, 3171 Sem Side 2 of 3

3 Thor Johan Stålerød, Bekkevar, 3171 Sem Liv og Ragnar Taranrød, Taranrødveien 98, 3171 Sem Bjørg Fanebost, Hesbyveien 18, 3171 Sem Solfrid Helene Sandbekk, Taranrødveien 38, 3171 Sem Reidar Smidsrød, Ramnesveien 168 A, 3171 Sem Andrè Revaa, Taranrødveien 112, 3171 Sem Jon Ole Sundby, Taranrødveien 7, 3171 Sem Odd Inge Bergan, Hesbyveien 14, 3171 Sem Anne Katrine Bekkemyr, Holmenkollveien 74A, 0784 Oslo Øivind Andreassen, Nedre Vargvei 14, 3124 Tønsberg Else Berit Moen, Hulveien 22, 3160 Stokke Arne Jonny Karlsson, Fredheimveien 12 B, 1087 Oslo Roar Westrum Gulli, Hoksrødveien 14, 3158 Andebu Hilde Elisabeth Storli, Støylsdalen 355, 3891 Hødalsmo Tønsberg kommune v/kommuneoverlegen, Pb. 2410, 3104 Tønsberg Mattilsynet, Felles postmottak, postboks 383, 2380 Brumunddal Lorena C Zimmermann og Sindre N Zimmermann Hansen, Taranrødveien 49, 3171 Sem Naturvernforbundet i Tønsbergdistriktet Med vennlig hils ga..15 ar AVFALLSSELSKAPET I VESTFOLD Side 3 of 3

4 Fylkesmarmen i Vestfold Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til fmvepostmottakwylkesmannen.no eller i postgang. Dersom dere benytter post ber vi om at kart eller andre vedlegg med format større enn A4 vedlegges i minst 7 eksemplarer. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn Gateadresse Postadresse Postnr.,-sted Kontaktperson Vestfold Avfall og RessursAS Kjellengveien 2 Kjellengveien Tønsberg Andreas Gillund Telefon(sentralbord) Telefon(kontaktperson) Kommunenr Kommune Tønsberg 1.3 Bransjenr Foretaksnr Bedriftsnr. 1.5 Søknaden gjelder: [Z]NyetableringE Endreteutslippsforhold Endretproduksjon IIIAvfallsdisponering LIAnnet,spesifiser: 1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. Anslått Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) 1.8 Ansatte: Antallpersoner 1.9 Driftstid: Timerpr. døgndøgn dag 0 dag Søkesom Anslår 6 Søkesom pr. år 2. Lokalisering

5 2 2.1 Gårdsnr Bruksnr KartvedleggMålestokk :2000/A4 2.2 UTM-angivelse: Sonebelte 1 Diverse kart UTM-koordinater Nord-sør Øst-vest 2.4 Er terrengbeskrivelse vedlagt? MJa rinei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse Avstand til nærmeste bolig ca 100 m ca 430 m Type bebyggelse Type bolig Industri Enebolig 2.6 Er det fastsatt sikringssone? Ja n Nei Fastsatt av 2.7 Er området regulert til industri? Ja [Z] Nei LI Annet 2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter Bil; renovasjonsbiler, containerbiler mm Er redegjørelse angående transport vedlagt? JaZ Neifi 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt [Z] Nei fl 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn) Biogass Biogjødsel I dag Søkes om GWh / år tonn / år 3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: skal gis i vedlegg. 3.3 Oversikt over innsatsstoffer: skal gis i vedlegg.

6 3 3.4 Energikilder/-forbruk: Energikilde Energiforbruk (MJ/år) I dag Søkes om Elektrisk kraft 2,3 GWh Deponigass (metan) 2,8 GWh Evt bioenergi - flis Uavklart 3.5 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller [Z] Ja, beskrivelse vedlagt Nei avfall vurdert? 3.6 Miljømessige vurderinger av produksjonen: skal gis i vedlegg. 4. Utslipp til vann 4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde Utslippsted Ikke utslipp av prosessavløpsvann. Lukket prosess der vann som oppstår brukes i prosessen. Se vedlegg 6, gjelder bl.a. søknaden pkt Utslippsdyp Avløpsstrøm (m3/h) I dag Søkes om I dag Søkes om PH Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Utslippskomponenter Mengde (kg) pr. døgnkonsentrasjon (mg/1) I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig' Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gjelmomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode)

7 4 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelsevedlagt Nei 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjonvedlagt Nei Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjonvedlagt Nei 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning vurdert? LI Ja, beskrivelsevedlagt Nei 4.5 Kjølevann: Utslippssted Ikke relevant I dag Søkesom I dag Søkesom Utslippsdyp Temperaturøkning( C) Vannstrøm(m3/h) Tilsetningskjemikalier Nærmerebeskrivelseav eventuelletilsetningskjemikalier:skalgis i vedlegg. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? LI Ja, beskrivelsevedlagt[z] Nei LI Ja, beskrivelsevedlagt[z] Nei 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunaltnett El Lokaltvassdrag Direktetil vassdrage e vedlegg 6 Hovedvassdrag Direktetil sjø LI Vannføring: min. normal maks. Lokaltfjordområde Eventueltterskeldyp Nærmerebeskrivelseav resipientforholdvedlagt? Effektav bedriftensutslippi resipienten? Hovedfjord Størstedyp E Ja 111Nei LI Ja El Nei LI Beskrivelsevedlagt Følgende skal dere besvare i vedlegg (effekt av bedriftens utslipp i resipienten): Hvilken vannforekomst er resipient og hvilket vannområde tilhører vannforekomsten? Hva er økologisk tilstand og kjemisk tilstand i vannforekomsten? Hvilke kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av bedriftens utslipp? Kan bedriftens utslipp føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten? Evt. hvordan? Hvordan kan bedriftens utslipp påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand innen 2015/2021?

8 5 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Kommunalt nett E] Direkte til resipient III Resipient Rensemetode Alt sanitæravløpsvann går inn i biogassanlegget Mulighet for tilknytning til kommunalt nett.. Ikke pr i dag og anses i dag ikke aktuelt / behov for 5. Utslipp til luft 5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde Utslippssted Biogassanlegget med forbehandlingstrinn, oppgradering av biogass. Rygg utråtning, I dagsøkes om Utslippshøyde over bakken 0 11 Avgasstrøm (Nm3/h) Utslippshøyde over tak 0 2 Avgasstemperatur ( C) I dagsøkes om Uavklart Uavklart Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? [Z] Ja, beskrivelse vedlagt El Nei Utslippskomponenter Se vedlegg 7 Mengde (kg) pr. time Konsentrasjon (mg/nm3) I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) 5.2 Vil støtutslipp forekomme? El Ja, beskrivelse vedlagt E Nei 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? 13 Ja, resultater vedlagt [S] Nei 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og [Z] Ja, beskrivelse vedlagt virkning vurdert? III Nei

9 6 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Brenselforbruk/Brensel/fyringsolje kapasitet(type) Utslippskomponenter pr. døgn Mengde (kg) I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om Konsentrasjon (mg/nm3) I dag Søkes om Se 3.4 Deponiga ss Se 3.4 Evt biobrense i (skogsflis) Bl.a.0O2, H20, S02, NO2 CO2, H20, NOx Utslippshøyde over bakken Utslippshøyde over tak I dag Søkes om Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Z Nei 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? E Ja, beskrivelse vedlagt [Z]Nei 5.7 Diffuse utslipp: Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time I dag Søkes om Forbehandlingslinje Luktkomponenter ingen ikke kvantifiserbar 5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse Ja, beskrivelse vedlagt Nei utslipp? 5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt Nei 6. Avfall 6.1 Avfallstyper og -mengder: Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet I dag Søkes om Se vedlegg 11

10 7 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg. 6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens [Z]Ja, beskrivelse vedlagt E Nei produksjon? 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/depo- E Ja, beskrivelse vedlagt El Nei nering av avfall? Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for forurensning/ulemper i omgivelsene? Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense forurensningene/ulempene? [Z]Ja, beskrivelse vedlagte [Z] Ja, beskrivelse vedlagtnei Nei 7.Støy 7.1 St kilder: Støykilder som forårsaker ekstern støy Se vedlegg om støy, gjelder hele søknadens pkt 7. Pr. døgn Varighet av støy Støykildens karakter Pr. uke 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet (kartref.) nr. Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Målt/ I dag Søkes om beregnet 7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt Nei 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg. 8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp

11 8.1 Vurderingav risiko: skal gis i vedlegg. 8

12 9 8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak: Ja Nei Tiltak Lagringstanker Ab. LII Kum /ring av betong for deler av volumet, se vedlegg 3 Overfylling/overløp Lj Bla. kum / ring av betong for deler av volumet, se vedlegg 3 Lekkasjer til kjølevannsnett 12 Ikke aktuelt Lekkasjer til grunnen fra Nettet for prosessavløp går internt i bygget avløpsnett Gasslekkasjer LII Elektronisk overvåking Utfall av renseanlegg LII Serviceavtale, rutine for ettersyn, alarm, elektronisk / automatisk overvåking, styringssystem. 8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? ElJa Nei Beredskapsplanen er: Vedlagt Oversendt SFT tidligere Internkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? ElJa [Z]Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? E Ja E Nei [Z] Vil bli foretatt Utkast til måleprogram: skal vedlegges. Underskrift

13 10

14 Vedleggsoversikt Nr. Innhold Antall sider 1 Kart (ref søknadens pkt 2.2, 2.4) 5 2 Redegjørelse angående transport (ref søknadens pkt 2.8) 2 2b Vurdering av lokaliseringsalternativer ut fra miljøhensyn (ref søknadens pkt 2.9) 1 3 Produksjonsbekrivelse og miljømessige vurderinger av produksjonen (ref 10 søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) 4 Oversikt over innsatsstoffer (ref søknadens pkt 3.3, 6.3) 1 Energisparetiltak med betydning for utslipp (ref søknadens pkt 3.5) 1 6 Vannhåndtering (ref søknadens pkt 4.8) 5 7 Utslipp til luft med rensing av prosessgasser (ref søknadens pkt 5.1, 5.4) 2 8 Sammensetting av brenselstyper (ref søknadens pkt 5.5) 1 9 Tiltak mot diffuse utslipp til luft (ref søknadens pkt 5.8) 2 10 Spredning av utslipp til luft - lukt (ref søknadens pkt 5.9, 5.10) Avfall (ref søknadens pkt 6.1, 6.2) 1 12 Støy (ref søknadens pkt 7.1, 7.4) 5 13 Forebyggende tiltak med risikovurderinger (ref søknadens pkt 8.1) Internkontroll (ref søknadens pkt 9.1) 1 15 Overvåking - måleprogram (ref søknadens pkt 9.2) 2

15 Vedlegg nr: 1 (Ref søknadens pkt 2.2, 2.4) Kart med terrengmodell Lokalisering av omsøkte biogassanlegg på Rygg industriområde ved Sem i Tønsberg kommune Figur 1. Lokalisering av biogassanlegget på Rygg ved Sem i Tønsberg kommune. Anlegget er angitt med rød pil. 1

16 Vedlegg nr: 1 (Ref søknadens pkt 2.2, 2.4) Figur 2. Lokalisering av biogassanlegget på Rygg angitt med rød pil. 2

17 Vedlegg nr: 1 (Ref søknadens pkt 2.2, 2.4) Prosjekt: Søknad biogassanleggpå Ryggi Tønsberg Kart - reguleringsplan i'mogassanigio, hvinnindsst '' 1 4 Figur 3. Kart for foreslått reguleringsplan. 3

18 Vedlegg nr: 1 (Ref søknadens pkt 2.2, 2.4) Terrengmodell Figur 4. Terrengmodell av området der biogassanlegget skal lokaliseres. Aniegget vil altså ligge på området der Norsk Biogassubstrat (NBS) er lokalisert i dag og erstatte NBS ved å bygge opp et helt nytt anlegg. Kilde: Rapport fra Molab av

19 - Vedlegg nr 1. (Ref søknadens pkt 22) Målestokk 1:2000

20 Vedlegg nr: 2 (Ref søknadens pkt 2.8) Redegjørelse angående transport Det er sett på transportomfanget til og fra anlegget ut fra visse antakelser. Antall transporter fremgår av tabellene under. Transport inn til anlegget innsatsfaktorer Fraksjon Mengde, tonn Tonn/bil Biler pr år Privathusholdningsmatrester renovasjonsbil levert med Privathusholdningsmatrester levert av container bil med henger Storhusholdningsmatrester og lignende levert av containerbil med henger* Husdyrgjødsel levert med tankvogner Totalt *Legger til grunn containerbil med henger selv om mindre enheter kan forekomme Transport ut fra anlegget - biogjødsel og reject Fraksjon Mengde, tonn Tonn/bil Biler pr år Biogjødsel Reject - avfall Totalt Samlet transport ut og inn fra anlegget Det vil bli benyttet samme tankvogn til transport av husdyrgjødsel inn til anlegget og flytende biogjødsel ut fra anlegget. Det betyr altså at bil som transporterer husdyrgjødsel inn vil ta med seg biogjødsel tilbake. Samlet transport inn til anlegget blir med det: biler / år ved maksimal belastning for anlegget. Vi nevner for øvrig at biogassanlegget vil erstatte transporten til og fra Norsk Biogassubstrat AS som har hatt tillatelse til å motta tonn matavfall pr år. Det er dessuten å bemerke at renovasjonsbiler kjører inn til området på Rygg pr år i dag for omlasting av matavfall med tilhørende uttransport med trailere til Sverige for produksjon av biogass og biogjødsel. 1

21 Vedlegg nr: 2 (Ref søknadens pkt 2.8) Distribusjon av biogass ut fra anlegget Oppgradert biogass vil for øvrig bli transportert i gassrørnett ut av området inn på nettet til Skagerak Naturgass AS i Tønsberg området. 2

22 Vedlegg nr: 2b (Ref søknadens pkt 2.9) Vurdering av lokaliseringsalternativer I forarbeidet til den nå vedtatte etableringen av et biogassanlegg på Rygg, er det gjort vurderinger av flere mulige lokaliseringer av et biogassanlegg i Vestfold. I en forstudie ble lokalisering vurdert ut i fra transportbehov inn med råstoff og transport ut med produkter, i første rekke biogjødsel. Alternativene var Grinda i Larvik, Nordre Foss i Holmestrand og Rygg i Tønsberg. Dette ble utført som en GIS-analyse, noe som er videreført i østfoldsforsknings arbeid med å optimalisere prosjektets klimanytte- og verdikjedeøkonomi. Det ble også gjort vurderinger av å benytte råtnetanker ved eksisterende renseanlegg (Lillevik og Enga), men disse hadde ikke tilstrekkelig kapasitet eller utvidelsesmuligheter. Prosjektet Biogass i Vestfold har anbefalt at et anlegg for produksjon av biogass legges til Rygg Industriområde. Området ble valgt ut fra følgende forutsetninger: Det er store landbruksarealer i umiddelbar nærhet som kan motta uavvannet biorest som gjødseltilskudd. Dette vil redusere behovet for kostbar behandling av biorest. Det er kort avstand til husdyrprodusenter som kan levere blautgjødsel til anlegget for biogassproduksjon. De samme husdyrprodusentene vil kunne motta biorest etter biogassproduksjon. Eksisterende virksomheter på området er alle innenfor avfalls/ressursgjenvinning og det er potensiell synergi med disse i drift av anlegget. Det er blant annet omlastingsstasjon for husholdningsavfall fra store deler av Vestfold, for videretransport til behandlingsanlegg. Denne prosessen gjøres overflødig for matavfallets del. Lokalt i Tønsberg er det videre gjort vurdering av alternativene Rygg og Freste. Freste var mindre aktuell da det var trafikale utfordringer i forhold til Bispeveien, og at området tidligere var avslått som reguleringsformål Næring. De trafikale forholdene ved inn- og utkjøring til anlegget er tatt hånd om i reguleringsplanarbeidet med tilhørende konsekvensutredning. 1

23 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) Produksjonsbeskrivelse og miljømessig vurdering av produksjonen Biogass Vestfold Grenlands produksjonsanlegg skal bygges og driftes som et mesofilt biogassanlegg etter modell fra Svensk Biogas AB sitt anlegg i Linkøping. Anlegget er skjematisk illustrert i eget flytskjema i figur 1. Vi kan dele anlegget i 10 elementer: Mottakssluse (2 stk) Mottakstank for husdyrgjødsel Mottaksbunker med kran (2 linjer) Forbehandling (2 linjer) Blandetank (buffertank) hygiensiering Hygieniseringstanker (3 tanker) Utråtning (2 råtnetanker) Biogjødsellager våtgjødsel (2 tanker) Biogjødsellager tørrgjødsel (høyt fosforinnhold) med dekanter Gassoppgradering med fakkel De 10 elementene beskrives nærmere i det påfølgende sammen med en miljømessig vurdering. For øvrig er miljømessige forhold også beskrevet i andre vedlegg enn dette. Blandetank/hygienisering 1000 m % TS. Gassoppgradering Egen luktsone Mottaksalure 1 Forbehandkng ;undertn;kk, bundentrikk) Kran ektr~"" 1==1==1 gorbehandling Mottaksbunker 1 Kran r-i2 50 Råtnetank m3 Il 4 bars trykk på gassflens, Skagerak Naturgass i!i=i=1=1 Hygien,seringtanker L M_frorbehandlin Garanti for 70 grader holdelid 1 brne ' IwwwWW~I [ Mottaks- Luktrenseanlegg Råtnetank 2 [Siheet.1671 bunker 2 Mottakes,use 2 (undertrykk) /./ Torrrejpdsei hckft fsturinnho'd 6000 m3 t Gassfakkel // 1./ Automatis'k port sestem koblet mot Gags Gass kraftig ventileringsf Hytende husdyr gjødsel m3 Bro gjødsel ml Bio gjedsel ml BIOGASS VESTFOLD-GRENIAND FORPROSJEKT Lade losse plass med punkt avsug til luktrenseanlegg AG FIrTS,ELIA_ Eri 1.;NIELINKGP rk. VERS:Orl 2, Figur 1. Flytskjema for prosessen slik den er planlagt etablert. 1

24 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) Biogassanlegget etableres på en industritomt, og vil utnytte den eksisterende betongbygningen til Norsk Biogassubstrat (NBS) som grunnlag for et moderne, miljø og kostnadseffektivt biogassanlegg. Anlegget til NBS vil bli fullstendig renovert før nytt anlegg settes i drift. Det innebærer bl.a. at det vil sikres at bygget er tett slik at en unngår ukontrollerte diffuse utslipp. Av ovennevnte elementer vil følgende bli plassert i et lukket bygg, betongbygningen: Mottakssluse (2 stk) Mottaksbunker med kran (2 linjer) Forbehandling (2 linjer) Hygienseringstanker (3 tanker) Biogjødsellager tørrgjødsel (høyt fosforinnhold) med dekanter Bygget vil altså ha mottakssluser adskilt fra andre deler av bygget (egne lukkede seksjoner) med porter som styres automatisk. Mottaksbunker med forbehandling, vil plasseres i en egen lukket seksjon i bygget. En egen seksjon vil gi god kontroll på lukt i bygget. Bygget vil for øvrig bestå av en stor sammenhengende hall. Bygget vil dessuten bli utstyrt med et omfattende ventilasjonsanlegg med tilhørende luftrenseanlegg. Ventilasjonen ved mottakssluse og forbehandlingen vil være ekstra kraftig. Dette slik at en har kontroll på prosessluft ut fra bygget. Et luftutslipp som vil bli renset til et så lavt luktgassnivå som mulig (ca 95 % rensegrad) gjennom luftrenseaniegget. Hele bygget vil ha betonggulv med sluk, der vann samles opp og går tilbake til produksjonen som spedevann. Det er ikke utslipp av vann fra aktivitet i bygget. Betonggulvet er tett og skaper en barriere mot underliggende grunn som forhindrer mulig forurensning av grunnen. Kverner og lignende, som skaper noe støy, står innendørs og anses ikke å skape sjenerende støy for omgivelsene basert på erfaring og støyberegninger fra tilsvarende anlegg. De resterende elementene vil bli plassert på utsiden av bygget: Mottak for husdyrgjødsel Buffertank knyttet til hygiensiering Utråtning (2 råtnetanker) Biogjødsellager våtgjødsel (2 tanker) Gassoppgradering med fakkel 2

25 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) 2 blande groper (mottaksbunker) med kran loft til prosessering 2*240 m3 4 å, Deponigassanlegg!- Tønsberg kommune. k-port Port akkel Buffer tank \\ s i -. Figur 2. Foreløpig skisse av et planlagt biogassanlegg på Rygg i Tønsberg. Mottakssluse Anlegget vil bli bygd med to mottakssluser. Disse vil bli bygd med hver sin port med innkjørsel fra østsiden av bygget, se figur 2. Hver av mottaksslusene vil være en lukket enhet som har 2 porter, en port mot yttervegg og en port midt i bygget mot mottaksbunker. Se figur 1 og 2. Når en bil som skal levere varer ankommer, vil begge portene være lukket. Luften i slusen er skiftet ut og holder en lav konsentrasjon av luktgasser. Den ytre porten vil så bli åpnet og bil kjører inn. Ytre port lukkes så. Først da kan den indre porten åpnes. Varer tippes så inn i mottaksbunker. Deretter lukkes indre port. Eventuelt spill av varer fjernes eller spyles vekk. Bil blir stående i mottaksslusen med begge porter lukket i en periode. Dette slik at luften herfra, som har blitt tilført luktkomponenter, blir renset ved at eget ventilasjonsanlegg trekker luften ut via et luftrenseanlegg. (0mtales i eget vedlegg.) Når luften er tilstrekkelig utskiftet / renset, kan ytre port åpnes. Ytre port lukkes straks bil har kjørt ut. Regimet for åpning og lukking av porter vil være automatisert gjennom eget styringssystem. Dette skal bl.a. sikre at ytre port ikke åpnes før indre port er lukket og at luft i slusen er renset før ytre port åpnes. Mottaksslusene er utstyrt med sluk / rister i betonggulvene. Gulv vil ha fall inn i bygget slik at det unngås at forurenset vann kan renne ut porten. Betonggulvet er tett og vil gjøre at grunnen under bygget ikke blir forurenset. Biler kan stå i mottaksslusene for rengjøring når portene er lukket. Vann 3

26 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) går til sluk, som i sin tur ledes inn i produksjonsprosessen og blir en del av spedevannet. Det slippes med det ikke ut vann til eksternt avløpsnett, men håndteres internt i bygget / produksjonsprosessen. Mottakslusen vil bli rengjort jevnlig etter egne rutiner for å forhindre dannelse av luktstoffer i mottaksslusen. Det vil ikke være støy i mottaksslusen utover det som genereres av biler. Mottaksbunker med kran Varer tippes altså i en av de to mottaksbunkerne. Disse er tette og bygd av betong og rommer ca 240 m3hver. Volumet gjør det mulig å bufre / lagre ca 480 m3 matrester og annet våtorganisk avfall. Anlegget kan motta ulike typer varer. Kran, traverskran med klo, blander varene. Samme kran tilfører råstoff / varer til en forbehandlingslinje. Mottaksbunkeren er plassert i et eget rom i bygget som også rommer forbehandlingsanlegget. Dette rommet har et kraftig ventilasjonsanlegg koblet til et felles luftrenseanlegg for et samlet bygg som renser luften for luktstoffer før luft slippes ut av bygget. Hallen har sluk i betonggulvet. Vann som tilføres sluk ved vasking og lignende ledes inn i produksjonsprosessen og blir en del av spedevannet. Det slippes med det ikke ut vann til eksternt avløpsnett, men håndteres lokalt. Mottaksbunker og gulv rundt er bygd av betong og forhindrer forurensning av grunnen. Kranen avgir svak støy og anses ikke å gi støy som sjenerer omgivelsene. Dette med bakgrunn i erfaring fra tilsvarende løsning ved andre virksomheter. Mottak for husdyrgjødsel spedevann Det vil bli satt opp en mottakstank på ca m3 for flytende husdyrgjødsel på utsiden av bygget slik det fremgår av figur 1 og 2. Plasseringen av tanken vil være på et område som er asfaltert og hører til Tønsberg fyllplass. Husdyrgjødsel vil bli levert ved at leverandører kommer med tankbiler og kobler seg til losserør til tanken via en flens. Dette slik at det blir tett og ingen kommunikasjon ut til friluft for husdyrgjødsel. For å sikre at det ikke avgis lukt til omgivelsene vil det installeres punktavsug ved tilslutningspunkt for losserør. Punktavsuget kobles til ventilasjonsanlegget med luftrenseanlegg. Tanken vil være gass- og væsketett og vil med det ikke ha noe utslippspunkt verken til luft eller vann. Husdyrgjødsel pumpes fra tanken, via et tett rørnett, til forbehandlingen eller mottaksbunker. Husdyrgjødsel vil bli brukt som spedevann for å fortynne innkommet råstoff. Det dannes noe biogass i dette lageret. Gassen ledes til oppgraderingsanlegget for biogass i tette rør. 4

27 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) Området rundt tanken er asfaltert og overvann herfra ledes til sigevannssystemet til Tønsberg fyllplass og til kommunal avløpsledning. Tanken vil bli sikret mot påkjørsel. Det vil ikke være støy relatert til dette elementet i prosessen utover det kjøretøy forårsaker. Forbehandling Anlegget bygges opp med 2 linjer for forbehandling innendørs. Forbehandlingslinjen består av kvern, transportører, overbåndsmagneter og bioseparatorer (biosep). Råstoff tas med klo og kran fra mottaksbunker og slippes ned i forbehandlingslinjen som deler ned råstoffet til enheter som ikke overstiger en viss størrelse. Deretter fjernes det som ikke er våtorganisk i bioseparatorer. Tilnærmet alt av emballasje vil bli fjernet. Anlegget har vist seg å være svært robust ved at det kan motta bioavfall med stor grad av urenheter. Det er en svært liten andel råstoff som følger med emballasjen. Råvaren har etter forbehandling et tørrstoff som gjør den pumpbar. Emballasje som tas ut, ledes til containere som står inne i bygget. Metall som skilles ut, ved hjelp av en overbåndsmagnet, ledes til egen container og går til gjenvinning. Annet utsortert emballasje går til energigjenvinning. Det ses for øvrig på muligheten av å materialgjenvinne plast som skilles ut. Det er betonggulv i hele bygget. Dette forhindrer forurensning av grunnen. Vann som går til sluk i gulvet, i forbindelse med rengjøring, ledes inn i produksjonen. Forbehandlingslinjen er som nevnt plassert i et eget rom i bygget sammen med mottaksbunkeren, og har et kraftig ventilasjonsanlegg koblet til et luftrenseanlegg før luft slippes ut av bygget. Dette skal redusere risikoen for utslipp av luktstoffer til omgivelsene. Det er kvern og annet teknisk utstyr i bygget som kan gi noe støy. I og med at disse er plassert inne i et tett bygg, anser vi ikke at støy herfra vil gi sjenerende støy for omgivelsene. (Dette med bakgrunn i erfaring fra tilsvarende løsning ved andre virksomheter.) Blandetank (Hygienisering) Fra forbehandlingslinjen ledes det nå flytende og pumpbare råstoffet til et hygieniseringstrinnet via et lukket tett rørnett, der første trinn er en buffertank / blandetank på 1.000m3. (Se figur 1 og 2.) Her skjer det en miksing av forbehandlede varer og en viss oppvarming. Tanken er plassert ute på et 5

28 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) område med asfaltert flate. Rundt tanken er det plassert en betongkum / betongring som skal samle opp søl og forhindre påkjørsler som kan skade tanken. Dette skal redusere faren for forurensning av vann. Overvann fra områder ledes for øvrig til produksjonsprosessen. Med angitt innretning og ved at tanken er gass og væsketett anser vi risikoen som svært lav for at tanken skal gi forurensning til grunnen. Tanken er gasstett noe som gjør at det ikke skal være avgivelse av luktgasser fra tanken. Tanken etterses gjennom egne rutiner for å redusere faren for at det pågår utslipp ved lekkasjepunkter. Det er ikke elementer ved tanken som skaper støy. Hygieniseringstanker (Hygienisering) Det er plassert tre mindre gass- og væsketette hygieniseringstanker inne i produksjonshallen. Se figur 1 og 2. Varer blir tilført fra blandetanken via et tett rørnett. Her blir råstoffet varmet opp til 70 grader celsius. Hygieniseringstrinnet (3 mindre tanker) er altså plassert inne i hallen og har med det betonggulv. Eventuelle lekkasjer av flytende varer samles opp i sluk og vann ledes inn igjen i produksjonen. Tankene er gasstette og hallen der tankene står har ventilasjon, som leder luften ut via filter. Luktstoffer fjernes med det i luftrenseanlegget og aktiviteten skal ikke gi luktulemper for omgivelsene. Det er ikke vesentlig støy fra denne delen av prosessen. Utråtning Den hygieniserte varen ledes fra de tre hygiensieringstankene til de to råtnetankene via et tett rørnett. Råtnetankene er væske- og gasstette, og har et volum på m3 pr tank. Tankene er plassert ute. Råstoffet blir her brutt ned ved hjelp av mikroorganismer. Utråtningen skjer mesofilt (ca 37 C) i ett steg. Det skjer en kontinuerlig omrøring under prosessen. For riktig vanninnhold i råtnetanken må det tilsettes prosessvann / spedevann. Ved dette anlegget er det valgt å benytte bl.a. husdyrgjødsel med 5 % TS som utspedingsvann i prosessen. Dette vil gi en bedre og mer robust prosess i reaktoren med økt gassutbytte og en økt klimanytte med inntil 25-30%. 6

29 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) Oppholdstiden til varene i råtnetanken vil i snitt ligge på mellom 30 og 40 døgn. Gjennom denne prosessen vil vi få brutt ned det organiske materialet. Vekten og selvsagt volumet på materialet vil med det bli redusert, målt i TS. Gassen (biogass) som dannes, vil bli liggende i toppen av tanken. Råtnetanken fungerer med det også som et gasslager. Gassen som produseres vil ha en typisk kjemisk sammensetning, i volumprosent, som følger: Metan (biometan), CH4 65 % Karbondioksid, CO2 35 % Andre gasser (eksempelvis ammoniakk (NH3) ca 100 ppm (part < 1% per million) og hydrogensulfid (H2S) mellom 0 og 4000 ppm Gassen vil være mettet med vanndamp, mengden vil være avhengig av temperaturen. Sammensetningen vil påvirkes av råstoffet og vil med det kunne variere noe i innhold hva gjelder bl.a. "andre gasser". Tankene vil bli senket i terrenget og plassert på en såle av betong med en betongkum / ring av betong rundt som kan samle væske ved en eventuell lekkasje. Betongkummen vil dessuten sikre mot påkjørsel. Området for øvrig, ved tankene, er asfaltert. Overvann fra dette arealet og vann / væske fra betongkum rundt tanker vil bli ledet til produksjonsprosessen. Det skal ikke være direkte avløp eller spill av væske fra disse tankene. Med angitt innretning og ved at tanken er gass og væsketett anser vi risikoen som svært lav for at tankene skal gi forurensning til grunnen. Det skal ikke være utslipp av gass / luktstoffer. Det er sikkerhetsventiler tilknyttet gassrørnettet til denne delen av anlegget. Disse skal utstyres med kullfilter som fjerner luktgasser. I råtnetankene vil det bli felt ut tunge komponenter (sand, glass og lignende). Disse må fjernes med visse mellomrom, eks en gang pr år. Tankene må i den sammenheng "åpnes" og lukt kan forekomme i slike tilfeller. Vi vil suge ut luften i de tomme tankene og la luften gå gjennom luftrenseanlegget før tanken åpnes. Vi vil varsle naboer i slike sammenhenger og ha rutiner som sikrer rask jobb og frigjøring av så lite luktstoffer som mulig til omgivelsene. 7

30 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) Det er ikke støy fra denne delen av anlegget. Biogjødsellagervåtgjødsel Utråtnet materiale / produkt, som blir liggende i råtnetankene, betegner vi som biogjødsel. Biogjødsel overføres til et gass- og væsketett mellomlager for oppsamling av gass fra ettergjæring og videre transport av biogjødsel til lagertanker hos bøndene fortløpende. Biogjødsellageret for våtgjødsel vil bestå av 2 tanker å 2.500m3. Lagerankene vil bli plassert på en såle av betong. Området, der den er plassert, er innenfor området til Tønsberg Fyllplass. Vann fra dette arealet ledes til sigevannssystemet på deponiet og går med det til kommunalt nett. Det skal ikke være direkte avløp eller spill av væske fra disse tankene. Det skal heller ikke være utslipp av gass. Tankene vil bli sikret mot påkjørsel og med det redusere sannsynligheten for lekkasje. Det skjer en ettermodning av organisk materiale i tanken noe som gir biogass. Denne ledes i sin tur til gassoppgraderingsanlegget. Biogjødsel transporteres med tankvogner til gårdsbruk. Lasting av tankvogner skjer ved at disse kobles til et lasterør via en tett flens. Det blir en gass- og væsketett forbindelse ved lasting som skal forhindre utslipp av luktstoffer og søl av biogjødsel. For å sikre at det ikke avgis lukt til omgivelsene vil det installeres punktavsug ved tilslutningspunkt for lasterør. Løsningen for lasting gjør dessuten at det ikke skal foregå spill av væske under lasting. Eventuelt søl skal fjernes umiddelbart. Søl tas eksempelvis inn i produksjonen. Dette skal sikres gjennom egne rutiner. Det er sikkerhetsventiler tilknyttet gassrørnettet til denne delen av anlegget. Disse skal utstyres med kullfilter som fjerner luktgasser. Det er ikke støy fra denne delen av anlegget. Biogjødsellagertørrgjødsel(høyt fosforinnhold) med dekanter Normalt vil biogjødsel bli transportert ut bløtt dvs uten forutgående fjerning av væske. Det kan imidlertid være aktuelt å produsere særskilte kvaliteter av gjødsel til jordbruksområder med spesielle krav til innhold av næringssalter med tanke på å redusere forurensingen i aktuelle vassdrag. Deler av biogjødseltonnasjen kan i slike tilfeller bli ledet gjennom en dekanter som står inne i hallen. Dette vil skje ved at biogjødsel pumpes opp fra råtnetanken til dekanter. Dekanteren vil skille fast og flytende. Den faste delen lagres i eget lager inne i betongbygget. Lageret vil bygges inn og vil ha eget avsug av luft til lufterenseanlegget. Ved lasting av tørr biogjødsel kjører biler inn i bygget. Porter åpnes rett før en kjører inn og lukkes straks etter at bil har kommet inn. Tilsvarende når bil kjører ut. Porten, og åpning / lukking av denne, er styrt gjennom et eget styringssystem for porten som bl.a. skal forhindre at mer enn en port i bygget er åpen samtidig og at port åpnes og lukkes raskt. Henting av tørr biogjødsel er en aktivitet som skjer sjelden, anslagsvis en gang pr mnd. Biogjødsel kjøres ut til lanbruksarealer. Den våte delen fra dekanteringen pumpes til lager for våt biogjødsel. Væsken pumpes i tette rørledninger. Hallen der dette biogjødsellageret er plassert, har et ventilasjonsanlegg som skaper undertrykk bygget. Luften ledes til et luftrenseanlegg som fjerner luktstoffer. 8

31 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) Det er betonggulv i bygget noe som forhindrer forurensning til grunnen. Vann fra vasking og eventuelt søl av varer ledes til sluk som går tilbake til produksjonen. Det kan være noe støy fra dekanter, mindre pumper og hjullaster som benyttes for laste biogjødsel foruten fra bil som henter biogjødsel. All aktivitet skjer inne i lukket tett bygg og anses ikke å gi sjenerende støy til omgivelsene. Gassoppgradering med fakkel Gass (rågass) som blir til i råtnetankene, lagertanker for våt biogjødsel og i lagertank for husdyrgjødsel, må oppgraderes før den er salgbar i et kommersielt marked. Biogass som salgsprodukt må oppgraderes til min 97 vol. % metan for å kunne: benytte den til drivstoff i komprimert form til kjøretøy distribuere gassen i et gassrørnett eventuelt komprimere gassen for biltransport fram til kunder Oppgradert biogass vil bli levert inn på gassdistribusjonsnettet tilhørende Skagerak Naturgass AS i Tønsberg. Rørnettet til Skagerak Naturgass vil bli ført helt opp til biogassanlegget på Rygg. Det er med det ikke planlagt transport av gass med bil ut fra anlegget. Under rensingen av gassen vil det bli fjernet karbondioksid (CO2) og eventuelt hydrogensulfid (H25) / Nitrogendioksid (N2). Hydrogensulfid er en gass som har en karakteristikk lukt. Denne vil bli renset og slik at den ikke gir lukt til omgivelsene. Det vil være en fakkel koblet til anlegget av sikkerhetshensyn. Det vil bli satt krav til anlegget om at metantapet i oppgraderingsprosessen skal ligge under 0,1%. Det vil ikke være avgivelse av væsker som kan forurense vannfasen i området. Anlegget er dessuten lokalisert til deler av fyllplassområdet hvor sigevann går til kommunalt nett. Det skal ikke avgis støy fra anlegget som skal virke sjenerende på naboer. 9

32 Vedlegg nr: 3 (Ref søknadens pkt 3.2, 3.6, 6.4) Driftstid og åpningstider Anlegget vil bli drevet døgnkontinuerlig noe som er nødvendig for denne type anlegg som innbefatter biologiske prosesser. Anlegget vil normalt ha åpent for leveranser av innsatsfaktorer mellom klokken 0600 og klokken

33 Vedlegg nr: 4 (Ref søknadens pkt 3.3, 6.3) Oversikt over innsatsstoffer Råstoff Det vil etter planen bli mottatt følgende innsatsstoffer eller råstoff til biogassanlegget for utråtning: EALkode Avfallsstoff nummer Råstoff Mengde, tonn / år Matavfall fra privathusholdninger Flere aktuelle, nevner her: Matavfall fra storhusholdninger og annet våtorganisk avfall fra næringsvirksomheter Sum Andre innsatsstoffer - spedevann Anlegget mottar ovennevnte råstoff som ankommer med et relativt høyt tørrstoff og har behov for å bli vannet ut i prosessen. Her må det tilsettes vann. Det gir imidlertid mange prosessfordeler å benytte bløt husdyrgjødsel, gylle, som helt eller delvis erstatter vann. I tillegg utgjør dette et viktig tiltak for å redusere utslippet av klimagasser fra landbruket, og det gir en mer luktfri gjødselvare. Det planlegges å motta husdyrgjødsel til bruk som spedevann som angitt under: EALkode Avfallsstoff nummer Innsatsfaktor Mengde, tonn / år Husdyrgjødsel

34 Vedlegg nr: 5 (Ref søknadens pkt 3.5) Energiløsning og energisparetiltak med betydning for utslipp Biogassanlegget er planlagt til å benytte deponigass fra Tønsberg fyllplass til å dekke behovet for prosessenergi til i første rekke hygieniseringstrinnet og til råtnetankene. Anlegget har som mål å ta ut årlig 2,8 GWh i deponigass for bruk i hygieniserings- og råtneprosessen. Det forutsettes at deponigassanlegget er operativt og kan levere en slik energimengde. Det vil alternativt være aktuelt å etablere et biovarmeanlegg, med skogsflis som energibærer, for produksjon av energi til hygieniseringen og den mesofile prosessen i tankene. Det vil bli benyttet elektrisk kraft til drift av teknisk utstyr. Det er eksempelvis beregnet å bruke 2,3 GWh i strøm knyttet til oppgraderingsanlegget for biogass. Hele verdikjeden for produksjon av biogass er basert på energiøkonomisering og reduksjon av klimagassutslipp. Det foreløpig ikke lagt detaljerte planer for energisparing, men det er sett på løsninger for å utnytte varmen fra hygieniseringstrinnet til andre deler av prosessen. 1

35 Vedlegg nr: 6 (Ref søknadens pkt 4.8) Vannhåndtering Vi kan dele inn i 4 ulike typer vann: Prosessvann Overvann Gråvann Svartvann Disse omtales nærmere i det påfølgende: Prosessvann Alt av prosessvann går i et lukket system og har ikke utløpsledning ut fra anlegget. Overvann Anlegget er planlagt slik at overvann fra anlegget dels blir fanget opp og ledet inn produksjonen, dels til Taranrødbekken og dels til sigevannssystemet tilhørende Tønsberg Fyllplass. Et sigevannssystem som for øvrig går til kommunalt avløpsnett. Hvilke deler av overvannet som blir ledet inn i produksjonen og hvilke som går til Taranrødbekken fremgår av figur 1. Arealet som fanger opp overvann som ledes til bekk, inklusiv takoverflaten, anslås til maksimalt m2. I dag går for øvrig begge de merkede områdene i figur 1 til Taranrødbekken. Mengden vann til Taranrødbekken vil altså med angitte løsning bli redusert i forhold til i dag. All håndtering av råstoff / avfall skal skje innendørs. Det skal med det ikke foregå aktivitet som gjør at overvann / regnvann kommer i kontakt med råstoffet. Gulv i produksjonshallen heller inn i hallen og eventuelt forurenset vann herfra skal ikke komme ut på flaten som drenerer til Taranrødbekken. Vi anser med det at overvann til bekk ikke er forurenset. Blandetank og råtnetanker (se vedlegg 3) i området skal bygges med betongkum (betongring) rundt for å fange opp eventuelt spill og deler av et samlet volum ved lekkasje fra en tank. Vann som samles opp i betongkum ledes inn i produksjonen. Overvann hvor disse tankene skal plasseres samles dessuten opp og ledes inn i produksjonen. Vann som vil bli tilført sigevannssystemet på Tønsberg Fyllplass vil være regnvann. Regnvann vil ikke komme i kontakt med produkter / avfall. Det skal heller ikke være spill og søl fra aktivitet på det aktuelle arealet. Dersom det allikevel forekommer spill / søl skal dette tas opp umiddelbart. Arealet som drenerer til sigevannssystemet vil ikke bli større enn i dag, etter planen noe mindre. Mengden overvann til sigevannssystemet vil med det ikke bli større enn i dag, ventelig noe mindre. Se for øvrig vedlegg 3 for nærmere beskrivelse av aktivitet ved anlegget og miljøpåvirkning. 1

36 Vedlegg nr: 6 (Ref søknadens pkt 4.8) / Figur 1. Blått merket område vil være asfalterte flater, inklusiv takflater, der overvann og takvann ledes til Taranrødbekken. Fra området merket med grønt, vil overvann samles opp og ledes inn i produksjonen. Områder som i dag i sin helhet går til bekken. Påslippspunkt til Taranrødbekken Påslippspunktet for overvann til Taranrødbekken, er vist på kart i figur 2. Kum hvor overvannet ledes inn på bekkelukkingen fremgår av figur 3. Overvannet går til bekkelukking som i sin tur går under Tønsberg Fyliplass. Taranrødbekken har sitt utløp til Merkedamselva som er en del av Aulivassdraget. 2

37 Vedlegg nr: 6 (Ref søknadens pkt 4.8) Påslippspunkt av overvann fra anlegget. rj Il \ Figur 2. Påslippspunktet for overvannet som går til Taranrødbekken. Figur 3. Kum for påslipp for det overvannet som går til Taranrødbekken fra planlagt biogassanlegg. Det legges opp til å foreta prøvetaking av overvannet i kummen som fremgår av figur 3. Et eget prøvetakingsprogram vil bli utarbeidet. Vi legger opp til å gjøre en "screening analyse" første gang vi tar vannprøve. Vi vil altså favne vidt og ta med forbindelser som fremgår av liste over prioriterte stoffer, som Fylkesmannen viser til i tillatelser, inngår. Miljøtilstanden Taranrødbekken I rapport fra Asplan Viak av , "Reguleringsplan for biogassanlegg på Rygg Planbeskrivelse med KU", er miljøtilstanden til Taranrødbekken beskrevet: "Miljøtilstanden i Taranrødbekken ved innløpet til næringsområdet ved Taranrød og nedstrøms næringsområdet er vurdert ut fra "Klassifisering av miljøtilstand i ferskvann" (SFT97:4) og 3

38 Vedlegg nr: 6 (Ref søknadens pkt 4.8) "Klassifisering av miljøtilstand i vann - økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften" (Veileder 01:2009). Miljøtilstanden i Taranrødbekken ved innløpet til næringsområdet kan karakteriseres som "Meget dårlig" mht næringsstoffer P og N, som "Dårlig" mht organisk stoff (TOC), men som "God" mht BOF- 5. Også ut fra innhold av SSog Fe kan tilstanden karakteriseres som "Meget dårlig". Det er grunn til å anta at dette skyldes avrenning fra landbruksarealer. For tungmetallene kopper og bly kan tilstanden karakteriseres som "Meget sterkt forurenset" mens tilstanden for kadmium kan karakteriseres som "Markert forurenset". Bekken går i rør gjennom hele næringsområdet på Taranrød og tilføres overvann fra bedriftene. Miljøtilstanden i Taranrødbekken ved utløpet fra næringsområdet kan karakteriseres som "Meget dårlig" mht næringsstoffer P og N og organisk stoff (TOC og BOF). Også ut fra innhold av SSog Fe kan tilstanden karakteriseres som "Meget dårlig". For tungmetallene kopper, bly og kadmium kan tilstanden her karakteriseres som "Meget sterkt forurenset". Taranrødbekken får en dårligere miljøtilstand gjennom næringsområdet både mht næringsstoffer, organisk stoff, tungmetaller og olje. Tilførsel av rent overvann, for eksempel takvann, vil være gunstig for vannkvaliteten." Vanndirektivet og Aulivassdraget I henhold til vanndirektivet skal konsentrasjonene av de farligste stoffene i miljøet bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer og ned mot null for menneskeskapte stoffer. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at "vannforekomstene som minimum skal ha god økologisk og god kjemiske tilstand". I kommuneplanene for , Tønsberg kommune, er det en målsetting at Aulivassdraget skal ha en vannkvalitet som egner seg for landbruksvanning, friluftsliv, rekreasjon og fiske. Det tilsier en fosforkonsentrasjon under 11 pg/i. Tønsberg kommune har utover dette ikke definert spesifikke miljømål for vannressursene i området. Påvirkning av bekken Slik vi har planlagt driften ved anlegget, skal bekken ikke bli tilført forurensing. Med det vil ikke kvalitetselementer i vannforskriften bli påvirket. Utslippet vil heller ikke forringe økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten. Mål for vannforekomsten vil således ikke bli påvirket negativt. Gråvann Alt vann fra vasker, dusjer og lignende går inn i prosessen. Det er med det ingen utløpsledning av gråvann. Svartvann Vann fra toalett ledes til tett tank og derfra inn i produksjonsprosessen. Det er med det ingen utløpsledning av svartvann. Dersom Tønsberg kommune legger avløpsledning til området, vil vi vurdere å lede svartvann til det kommunale nettet. Annet I betongbygget/produksjonsbygget, der store deler av produksjonen foregår, er det betonggulv over det hele. Dette skal redusere risikoen for forurensing til vann og grunn. Alle avløpsrør internt i bygget ledes til en lukket prosess hvor vannet inngår som en del av prosessvannet. Dersom det skulle bli søl og spill ute vil det bli lagt opp til rutiner som tar opp dette. Videre vil det lages en beredskapsplan som skal bidra til å redusere omfanget av forurensning mest mulig. 4

39 Vedlegg nr: 6 (Ref søknadens pkt 4.8) Takvann fra omkringliggende virksomheter Vann fra tak i fra enkelte virksomheter i området, ledes i dag til overvann og til Taranrødbekken. For å redusere den hydrauliske belastningen på bekkelukkingen (Taranrødbekken) nevner vi at vi kan legge til rette for å bruke takvann inn i vår produksjon. 5

40 Vedlegg nr: 7 (Ref søknadens pkt 5.1, 5.4) Utslipp til luft med rensing av prosessavgasser I vedlegg 3 beskriver vi hvordan luften fra bygningen og andre anleggselementer vil bli håndtert. Utslippspunkter Generelt vil alle utslippspunkter bli koblet til luftrenseanlegget via et ventilasjonsanlegg. Punktene for utslipp er nærmere beskrevet her. Anlegget produserer ikke prosessavgasser som verken i kjemisk forbindelse eller i konsentrasjon er giftige eller representerer noen helsefare. Produksjonshallen Bygningen vil ha ett punktutslipp. Dette er utluft fra ventilasjonsanlegget som går via et luftrenseanlegg. Ut over dette kan pipe tilhørende kjelen være et punktutslipp. En kjel som benytter deponigass som energibærer. Alternativt benyttes skogsflis som brensel i en biokjel (biobrenselanlegg). Produksjonshallen vil ha porter, der det kan forekomme utslipp ved åpning og lukking. Det er planlagt 2 porter ved mottakssluse som åpnes flere ganger om dagen. En port er planlagt ved den del av anlegget der det foregår forbehandling. Denne åpnes anslagsvis 1 gang i uken. En siste port finner vi lenger syd i bygget. Denne antas åpnet 1 gang pr måned. Bygget der portene står, har altså et ventilasjonsanlegg som er koblet til et luftrenseanlegg. Luft som slipper ut via portene vil ha en lav konsentrasjon av luktgasser som følge av sensorovervåking, gode rutiner og omfattende utbytting av luft i hallen. Ventilasjonsanlegget skaper dessuten et undertrykk som gjør at mindre luft slipper ut via portene. Mottakstank for husdyrgjødsel og lager for våt biogjødsel Innkjøring av husdyrgjødsel og utkjøring av biogjødsel skal skje i tankbil, med overføring i rør til tette tanker. Det kan allikevel tenkes at noe utslipp til luft kan forkomme ved losserør for husdyrgjødsel og lasterør for våt biogjødsel. For å sikre at det ikke avgis lukt til omgivelsene, vil det bli installert punktavsug ved tilslutningspunkt for losse- / lasterør og ved lufteluke på tankbilen. Punktavsuget kobles til ventilasjonsanlegget med luftrenseanlegg. Annet Oppgraderingsanlegget for biogass vil fjerne det som genereres av luktgasser i sammenheng med utråtningsprosessen. Dette kan være en luktgass som eksempelvis H2S.Luktstoffer vil bli fjernet i sin helhet og det vil ikke være utslipp av luktstoffer fra denne del av prosessen. Vi anser ikke dette som noe punktutslipp, men nevner allikevel dette her. Gasser som slippes ut prosessgasser vi vet naturlig nok ikke i dag hvilken detaljert kjemisk sammensetning luften i produksjonshallen vil få. Den delen av utslippet som anses vesentlig i denne sammenheng, er komponenter som kan gi lukt - luktgasser. Vi betegner prosessgasser som luktgasser. Rensing av luktgasser Utslippet av det som kan betegnes som prosessavgasser (luktgasser) fra ventilasjonsanlegget, vil bli renset via et luftrenseanlegg. Dette vil bli et anlegg der en kombinerer kullfilter og scrubber. Rensegraden mhp luktstoffer er forventet å ligge på 95 %. Med bakgrunn i kjennskap fra andre 1

41 Vedlegg nr: 7 (Ref søknadens pkt 5.1, 5.4) tilsvarende anlegg, vil dette gi et utslipp, som ligger godt under de grenser for luktimmisjon som har vært vanlig å sette til slike virksomheter. Det vil bli lagt opp til overkapasitet ved luktrenseanlegget, noe som bl.a. skal sikre at anlegget har kapasitet til å motta større luftmengder ved behov. 2

42 Vedlegg nr: 8 (Ref søknadens pkt 5.5) Sammensetting av brenselstyper Se vedlegg 5. 1

43 Vedlegg nr: 9 (Ref søknadens pkt 5.8) Tiltak mot diffuse utslipp til luft Diffuse utslipp er beskrevet i vedlegg 3. Det er i vedlegg 7 beskrevet utslippet av prosessgasser og rensing av disse. I vedlegg 10 er forventet betydning av utslippene for omkringliggende naboer mhp lukt beskrevet. Tiltak er vurdert med bakgrunn i foreløpige risikovurderinger som fremgår av vedlegg 13. I skjema for risikovurderinger fremgår kortfattet beskrivelse av tiltak for å begrense dannelsen og utslippet av luktgasser. De mest sentrale tiltakene mot diffuse utslipp av luktstoffer med utgangspunkt i hvor disse kan slippe ut er ført opp tabellen under. (Tiltak er også dels satt opp i tabell i vedlegg 10 under driftsplan.) Diffuse utslipp hvor disse Tiltak for å begrense utslippet av luktstoffer og mulige negative effekter for naboer eventuelt forventes Porter ved mottaksslusene Ventilasjonsanlegg. Utskifting av luft i sluse før biler kan kjøre inn/ ut. Luft fra ventilasjonsanlegg til effektivt luftrenseanlegg. Ventilasjonsanlegg skaper et visst undertrykk som gjør at mindre luft slipper ut ved åpning av port. Styring av porter slik at port ut av bygget ikke kan åpnes før indre port ved mottaksbunker er lukket og luft i slusen er tilstrekkelig ren for luktstoffer. Automatisk styring av åpning og lukking. Rengjøring av mottakssluse og biler ved behov. Port syd for mottaksslusen Ventilasjonsanlegg som skifter ut mye av luften i produksjonshallen. Dette gir lave ved produksjonshall. (Se figur konsentrasjoner av bl.a. luktkomponenter i hallen. Luft ut fra ventilasjonsanlegget går 1.) ut via luftrenseanlegg. Ventilasjonsanlegg skaper et visst undertrykk som gjør at mindre luft slipper ut ved åpning av port. Automatisk styring av porter slik at port ut av bygget ikke kan åpnes før andre er lukket og åpnes/lukkes raskt. Kun en port åpen samtidig. Port lengst syd i bygget. (Se Ventilasjonsanlegg som skifter ut mye av luften i produksjonshallen. Dette gir lave figur 1.) konsentrasjoner av bl.a. luktkomponenter i hallen. Luft ut fra ventilasjonsanlegget går ut via luftrenseanlegg. Ventilasjonsanlegg skaper et visst undertrykk som gjør at mindre luft slipper ut ved åpning av port. Automatisk styring av porter slik at port ut av bygget ikke kan åpnes før andre er lukket og åpnes/lukkes raskt. Kun en port åpen samtidig. Biogjødsellager våt Gasstett lager. Punktavsug ved tilslutningspunkt for lasterør, koblet til luftrenseanlegg. Husdyrgjødsellager Gasstett lager. Punktavsug ved tilslutningspunkt for losserør, koblet til luftrenseanlegg. Tabell 1. ; 2 blande groper (mottaksbunker) med kran laft til prrrcocc.,ng 2240 m3 ' \ \ %Deponigassanleggt.1"on,b ergkomune. m Part 1b \ Befier k \t a Figur 1. Gule piler angir porter (utvendige) og mulige diffuse utslipp via disse. (Se for øvrig vedlegg 3, figur 2.) 1

44 Vedlegg nr: 9 (Ref søknadens pkt 5.8) Andre tiltak med betydning for effekt av diffuse utslipp Produksjonsbygget vil bli fullstendig renovert og tettet før det tas i bruk. I det ligger også trykktesting av bygget. Trykktesting av bygget for å avdekke eventuelle skjulte lekkasjepunkter vil også bli gjort gjentatte ganger rutinemessig for å påse at bygget fortsatt er tett etter at driften er satt i gang. Kontrollmålinger for å sjekke ut kvaliteten på luften som slipper ut via diffuse utslippunkter. Dette for å korrigere tiltak som har betydning for konsentrasjonen av luktstoffer i luften. Herunder justere luftmengden som suges ut av bygget ved hjelp av ventilasjonsanlegget og med det påvirke renheten på luften inne i bygget og hva som kan slippe ut. Mottakskontroll vil etableres for å sikre at kun avfall som er tillatt blir levert. Med det vil vi ventelig unngå å motta særskilt luktgenererende avfall. Det vil etableres rutiner for rengjøring, som har betydning for luktdannelsen inne. Rutine for å etterse at det ikke er søl og spill ute. Rutiner til sjåfører for leveranse og henting av varer. 2

45 Vedlegg nr: 10 (Ref søknadens pkt 5.9, 5.10) Spredning av utslipp til luft - lukt Risikovurdering av lukt Vi har gjennomført en enkel risikovurdering av virksomheten mhp lukt ved å bruke en risikomatrise. Denne følger av vedlegg 13.1 likhet med risikovurdering innen andre felt, vil slike vurderinger være en kontinuerlig prosess. Det er for øvrig utfordrende å lage slike vurderinger når anlegget ennå ikke er bygd eller satt i drift. Utslipp av luktstoffer - luktnivå Ut fra antatte utslipp fra punktkilder og diffuse kilder, er det gjennomført en beregning av hvilket luktnivå (luktimmisjon) som kan forventes hos omkringliggende naboer. Det er i rapport fra purenviro på oppdrag fra Vesar datert , beregnet at luktimmisjonen hos nærmeste beboelseshus vil ligge under 0,2ouE/m3. (Grense i en tillatelse forventes for øvrig å bli satt til 1 oue/m3.) Resultatet fremgår av figur 1. Samlet rapport fra purenviro av (utskrift / revidert ) følger med dette vedlegget. Fig 9 Reed luktimmisjon i nærmeste nabolag Figur 1. Luktimmisjonsberegninger som viser en luktimmisjon ved nærmeste bolighus på under 0,2 oue/m3. Kilde: Rapport fra purenviro av (Utskrift /revidert ). 1

46 Vedlegg nr: 10 (Ref søknadens pkt 5.9, 5.10) Konsekvenserfor lukt ved nedleggelseav NorskBiogassubstratog etablering av et biogassanlegg Norsk Biogassubstrat (NBS) vil legges ned ved etablering av et biogassanlegg, slik at luktnivået i området vil bli vesentlig lavere enn hva det er fra virksomheten tilhørende NBS i dag. NBS har hatt en luktimmisjon på grensen satt av Fylkesmannen altså på ca 5 LEDK/m3.Når anlegget tilhørende NBS legger ned, kommer altså biogassanlegget vi her søker om og utslipp av luktstoffer fra dette, ikke som et tillegg til utslippet fra NBS, men mer til erstatning for utslippet fra NBS. Noe som, målt i luktenheter, vil bety en betydelig reduksjon fra dagens luktnivå. Figur 2 illustrerer totalt luktutslipp fra Rygg industriområde ved en situasjon dersom biogassanlegget hadde blitt etablert i tillegg til Norsk Biogassubsrat og situasjonen slik den vil bli når biogassanlegget etablerers samtidig som Norsk Biogassubstrat legges ned. Det som faktisk vil skje er altså at Norsk Biogassubstrat legges ned og erstattes av et nytt biogassanlegg. Vi gjør oppmerksom på at tallene som fremkommer her bygger på en rapport fra "purenviro" laget for "12K" datert Totalt luktutslipp Totalt luktutslipp 6DOOO , 3WOO 1 0 I 2C &000 30O00 2C Figur Utzhpp benyttet i opprinnehge bere-gmiger Fgur ' 2 Figur 2. Kilde: Purenviro rapport av , "Spredningsberegning for lukt ved samlokalisering av 12K og Norsk Biogassubstrat". Totalt luktutslipp (oue/s) fra fire virksomheter på Rygg er angitt. Altså utslipp (emisjonen) fra der anlegget til det enkelte anlegg ligger. Med utgangspunkt i luktutslippet beregnes altså lukt til omgivelsene (immisjonen) som måles i oue/m3 eller LEDK/m3.De to figurene fra Purenvirorapporten viser endringen i luktutslippet ved at Norsk Biogassubstrat legges ned som luktkilde for Rygg området. Det fremgår av figuren at beregningene viser at biogassanlegget vil være den enkeltstående luktkilden som bidrar minst i området. 0 tindum NorskNorsk0iegass955,: biogasssubstrat glenrrrinwng rensing tindurn Norsk Norsk Biodass ein b:ogasswbstra: gr.ennvinnng rensuig Li!zpp de.r.r.ornnorzk Bioga1;:vb.±at zarrfoka;ilerez rred 2R biojazz^.. 2

47 Vedlegg nr: 10 (Ref søknadens pkt 5.9, 5.10) Skissertil driftsplan, lukthåndteringsplanog kommunikasjonsplan Med bl.a risikovurderingen som bakteppe, har vi i tråd med Veileder fra Klif om "Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven" laget en foreløpig utgave av følgende begrenset til lukt som ramme: Driftsplan Lukthåndteringsplan Kommunikasjonsplan Disse er laget skissemessig i det vi ikke finner å lage detaljerte planer på dette stadiet før anlegget etableres og før vi har satt en driftsorganisasjon. 3

48 Vedlegg nr: 10 (Ref søknadens pkt 5.9, 5.10) Driftsplan En driftsplan setter rammen for driften av virksomheten og kan derfor dekke hele driftsområdet. I denne sammenheng er det utelukkende fokus på det som er relevant for lukt og vil være av foreløpig karakter. Det understrekes med det at målsettinger med mer først vil bli mer konkrete når anlegget etableres. Målsetting En foreløpig formulert målsetting er at luktimmisjonen fra anlegget ikke skal på noe tidspunkt være høyere enn 1 oue/m3 ved nærmeste beboelseshus. Forventet råvareomsetting Vi har i eget vedlegg ført opp innsatsfaktorer. Med det som bakgrunn, vil vi i snitt over året motta følgende fordelt på 250 dager: tonn matavfall fra privathusholdninger pr dag - 80 tonn matrester og annet våtorganisk avfall fra næringsvirksomheter pr dag tonn husdyrgjødsel pr dag Det vil dessuten bli omsatt rundt 400 tonn biogjødsel pr dag, med utgangspunkt i 250 omsettingsdager over året. Varer inn og ut av anlegget vil fordele seg relativt jevnt ut over året slik at det ikke vil bli markerte topper. Forventet luktrisiko Luktrisiko kan sies å være vurdert gjennom risikovurderingen se vedlegg 13. Det meste av virksomheten, driften, som representerer en luktrisiko foregår inne i produksjonshallen. Forhold som meteorologi spiller i så måte mindre rolle. Ved lasting og lossing ute, vil det skje ved tett prosesser ved bruk av laste- og losserør der tilslutning mellom bil og lager skjer via en tett flens. Det vil dessuten være et punktavsug ved laste- eller losserør. Forhold som meteorologi spiller også her mindre rolle. Tiltak i forhold til lukt ved normal planlagt drift Det er i egne vedlegg omtalt tiltak mot diffuse utslipp til luft og rensing av prosessavgasser. I tabellen under har vi forsøkt å samle tiltakene så langt. Tiltak fremgår dessuten av risikomatrisen. Tiltak nr Beskrivelse av tiltak Samle prosessaktivitet som anses mest luktskapende i et tett bygg, produksjonshall, med porter. Mottakssluser i egen seksjon. Forbehandling og mottaksbunker i egen seksjon. Etablere ventilasjonsanlegg som skaper undertrykk i bygget. Koble utluft fra ventilasjonsanlegget til luftrenseanlegg med riktig avkasthøyde. Etablere egen mottakssluse der luften i mottasslusen har et lavt innhold av luktstoffer når port ut åpnes. Etablere rutiner og teknisk utstyr som sikrer at mottaksslusen virker etter hensikten. Etablere rutiner som sikrer at porter ikke blir stående åpne. Etablere rutiner som sikrer at ikke flere porter står åpne samtidig. Styringssystemer som sikrer dette. Registrering av åpnings- og lukketider for porter. Etablere rutiner og kontrollordninger som sikrer godt renhold i alle deler av virksomheten. 4

49 Vedlegg nr: 10 (Ref søknadens pkt 5.9, 5.10) Punktavsug ved losse- og lasterør for husdyrgjødsel og biogjødsel (våt). Serviceavtale for ventilasjonsanlegg. Serviceavtale for luftrenseanlegg. Rutiner for daglig ettersyn av luftrenseanlegg og ventilasjonsanlegg. Serviceavtale for porter og daglig ettersyn av disse. Ventilasjonsanlegg ved biogjødsellager for avvannet biogjødsel med tilkobling til luftrenseanlegg. Gjennomføre hyppige luktprøver med beregninger i oppstart av anlegget for å få nødvendige erfaringer. Ettersynsrutiner av gassrørnett. Egne lasterutiner for avvannet biogjødsel og losserutiner for husdyrgjødsel. Mottakskontroll av råvarer Rutine for stans av mottak av råvarer. Vedlikeholdsrutiner av teknisk utstyr. Kontrollpunkter i forhold til lukt og definision av avvik Følgende anses i dag som mest relevante kontrollpunkter med avviksbeskrivelse: Kontrollpunkt Mottakssluse og lukttilstand før åpning av port ut. Særskilt oppnevnt personell tester lukten daglig. Avvik Anses det å være for mye lukt registreres avvik med tilhørende tiltak. (Luktnivået defineres seinere.) Utsug av ventilasjonsluft. Registrere mengde luft Går luftmengden under en gitt grense som som suges ut og undertrykket. defineres seinere registreres avvik og tiltak. Luftrenseanlegget for luftutkast. Avvik ved for høyt luktnivå som defineres seinere. Tilhørende tiltak. Det må etableres nødvendige beredskapsplaner, varslingsrutiner og øvelser i tilknytning til dette. Lukt som styringsparameter Lukt vil være en viktig styringsparameter for driften. Dette vil bli innarbeidet i styringssystemet for virksomheten. God drift skal sikre gode forhold for omgivelsene. I den sammenheng vil vi legge vekt på å finne frem til det riktige tekniske ustyret, riktige driftsrutinene og kompetent personell. 5

50 Vedlegg nr: 10 (Ref søknadens pkt 5.9, 5.10) Lukthåndteringsplan Hva kan gå galt? Vi har i risikovurderingen, i vedlegg 13, angitt hva vi i dag anser som hendelser som kan føre til utslipp av luktgasser. Hva som kan gjøres av tiltak er trukket frem i risikomatrisen og i bl.a. driftsplanen. Tiltak ved avvik fra ordinær drift Dersom det skjer avvik fra ordinær drift, vil tiltak bestå i (foreløpig): Prosessendringer eller stans i prosessering Konsekvensreduserende tiltak. Som eksempel umiddelbare midlertidige tiltak som tetting av porter med pressenning eller liknende dersom port kjøres i stykker eller ikke lar seg lukke. Emisjonsreduserende tiltak. Som eksempel øke utskiftingen av luft i produksjonshallen noe som forutsetter overkapasitet også på luftrenseanlegget. Juster produksjonsvolumet. Som eksempelvis å stanse alt mottak av varer Tiltak ved avvik fra ordinær drift, vil være risikovurdert der de på forhånd er identifisert. øvelser For å sikre at vi kan gjennomføre tiltak som skal gjennomføres ved avvik fra ordinær drift, og andre forhold som står beskrevet i beredskapsplanen, vil det gjennomføres øvelser etter en nærmere fastsatt plan. 6

51 Vedlegg nr: 10 (Ref søknadens pkt 5.9, 5.10) Kommunikasjonsplan Det er viktig for virksomheten å ha god kommunikasjon med våre ansatte, naboer og andre utenfor vår egen virksomhet. En plan for intern og ekstern kommunikasjon, vil være et nødvendig hjelpemiddel for virksomheten og vil bli nærmere utarbeidet. Det vil under etableringen av virksomheten, bli laget en egen kommunikasjonsplan med tidsplan og det vil bli satt av nødvendige ressurser. Intern kommunikasion Vi skal bygge opp rutiner som sikrer at alle ansatte får informasjon om og forståelsen av alle forhold som påvirker lukt. Dette skal gjøre at alle ser viktigheten av å gjennomføre rutiner og tiltak som sikrer et lavest mulig utslipp av luktstoffer. Herunder ligger god intern kommunikasjon om korrigerende tiltak dersom uønskede forhold oppstår. Her vil det være viktig å få frem betydningen av rask handling. Luktmessige forhold skal være en viktig styringsparameter for en samlet virksomhet. Ekstern kommunikasjon Eksterne aktører vil være våre naboer, offentlige myndigheter og andre som kan bli berørt eller har interesse av vår virksomhet. Vi har ønske om å finne frem til en god måte å informere vår naboer om vår virksomhet løpende. Dette ut fra hva naboene selv ønsker og har behov for. Det er dessuten et ønske fra vår side å få innspill og synspunkter tilbake fra de som bor eller oppholder seg rundt virksomheten. Herunder registrering av lukt. En kommunikasjonsplan vil inneholde et viktig element om informasjon til forurensingsmyndighet og allmennheten. 7

52 p r, nviro Vesar nosliflor Vesar AS [ )ato For fltei Aage Grimsland TI11()1 REP A4 LUKTUTREDNING FOR BIOGASSANLEGG 12K Rygg næringsområde Tønsberg Stikkof (I Modellering, emisjonsfaktorer, spredningsberegninger. Sammendrag: Purenviro har på oppdrag fra Vesar vurdert konsekvensen av et evt. nytt biogassanlegg på Rygg mht lukt. Vi har beregnet luktimmisjon i nærmiljøet på bakgrunn av foreløpige planer for et slikt anlegg. Konklusjon: Biogassanlegget etableres med et godt fungerende luftrenseanlegg, og de diffuse utslippene minimeres. Luktimmisjon hos nærmeste næringsvirksomhet vil ligge under forventet konsesjonsgrense på 1 oue/m3. Nærmeste beboelseshus vil ligge under 0,2 oue/m3 Dette krever en god lukthåndteringsplan og en kontinuerlig oppfølging og forbedring av forhold som påvirker luktutslipp.

53 pur nviro INNHOLD 1 Innledning: Om oppdraget Om Rygg næringsområde 3 2 Lukt og luktkilder ved nytt biogassanlegg Lukt Utfordringer Luktelementer nytt biogassanlegg Spredningsberegninger 5 3 Vurdering av fremtidige utslipp Kartlegging av planer Råstoffmengder Luktkilder 6 4 Lukt til omgivelsene Diffuse utslipp Punktutslipp (renset utslipp via skorstein) Reelle samlede utslipp etter rensing. 9 5 Sammendrag / Konklusjon 10 6 Referanser 10 Luktutredning Rygg Side 2 Utsknft:

54 pur nviro 1 Innledning: 1.1 Om oppdraget Purenviro AS er engasjert av Vesar for å beregne luktspredning for et planlagt biogassanlegg på Rygg næringsområde i Tønsberg. Utredningen bygger på et planlagt biogassanlegg plassert i bygningene som i dag benyttes av Norsk biogassubstrat. Utredningen skal redegjøre for luktbelastning i omgivelsene fra drift av anlegget og ved transport inn / ut. Det skal gjennomføres spredningsberegninger som viser luktkonsentrasjoner i omgivelsene etter utbygging av anlegget. Utredningen tar kun for seg et nytt biogassanlegg, uten hensyn til eksisterende luktkilder i området. Vi understreker imidlertid at NBS sin virksomhet legges ned når biogassanlegget etableres. NBS som luktkilde vil da opphøre. 1.2 Om Rygg næringsområde Rygg næringsområde ligger på nordsiden av E-18, ca 2,8 km i luftlinje fra Sem sentrum. Planområdet er på om lag 50 daa og ligger i direkte tilknytning til Tønsberg fyllplass. Det er allerede flere luktkilder ved Rygg næringsområde, hvor det i dag er 6 virksomheter har tillatelse etter forurensningsloven. Dette er en del av de miljøbelastningene som styres av utslippstillatelsene som forvaltes av Fylkesmannen i Vestfold. Her er gjeldende praksis at bedriftene har maksimumskonsentrasjon for lukt på 5LE/m3 innenfor nærliggende bolig- og institusjonsområde. Dette beregnes etter den danske veiledningen nr 4/1985 fra Miljøstyrelsen. Taranrod fyllplass E-18 Sem c \ \ 1\ I \ I / / /1 \\,, ---- \ / ' ',,.../ \ \ \ \ 1 / \ 'N 'I.N k \ \,3:)noptsubstrat\ \ \ i \ \ i z \ \ / q., \ \ i å \ \ / / 1..! s. Veolia \ \, Gienvinnings. staajon \ \ \ \..."- j, I i I.- -- j Fig.1 Beliggenhet Rygg Næringsområde Fig. 2 Planområde Luktutredning Rygg Side 3 Utskrift:

55 purenviro Det nye biogassanlegget vil bli lokalisert til samme område / bebyggelse som Norsk biogassubstrat benytter i dag. Det forutsetter at denne virksomheten nedlegges. Tiltaket vil ligge i omtrent samme avstand til omkringliggende boliger/bebyggelse som Norsk biogassubstrat. Avstanden til nærmeste boliger i nord er ca 430 m i luftlinje, avstanden til Granli, som omfatter sykehusfunksjoner innenfor spesialisthelsetjenesten, er ca 1250m og avstanden til bolighus vest for Taranrødveien (Taranrødveien 58-70) er ca 1100m i luftlinje. De:rnigass 730ffl Fig. 3 Avstand til nærmeste naboer Fig. 4 Skisse over planlagt anlegg 2 Lukt og luktkilder ved nytt biogassanlegg 2.1 Lukt Spredningsplott som vises i forbindelse med spredningsberegninger viser midlede verdier over tid. Fra 2013 har det kommet en ny luktveileder i Norge, hvor verdiene beregnes som timemidlede i stedet for minuttmidlede som tidligere. Nye konsesjonsgrenser forventes å bli 1 eller 2 oue. 2.2 Utfordringer Råvarene og prosessen i et biogassanlegg representerer kraftige luktkilder, som kan belaste nærområdet i betydelig grad hvis ikke tiltak gjennomføres. I tillegg vil biogassen inneholde luktkomponenter som kan medføre luktulemper dersom ubehandlet biogass lekker ut til omgivelsene. Luktutredning Rygg Side 4 Utskrift:

56 pur nviro 2.3 Luktelementer nytt biogassanlegg I prinsipp omfatter anlegget et mottaksanlegg med ulike bearbeidelsessystemer, råtnetanker for produksjon av gass og administrasjonsbygg. Anlegget omfatter også oppgraderingsanlegg for biogass og produkttanker for biogjødsel. Det vil bli transport inn og ut fra anlegg med råvarer og ferdigvarer Et slikt anlegg kan utformes på ulike måter avhengig av hva som skal behandles, men det er i utgangspunktet snakk om behandling av følgende råstoff fraksjoner: Matavfall fra husholdninger Matavfall fra storhusholdninger ol. Husdyrgjødsel 2.4 Spredningsberegninger Det er benyttet spredningsberegninger for å modellere konsekvensen av de forskjellige luktkildene. Vi har benyttet AERMOD for US-EPA for beregning av. Modellen tilsvarer OML som tidligere har blitt benyttet ved studier på Rygg. Terrengdata er hentet fra SRTM databasen. Bygningenes plassering og størrelse har normalt stor innvirkning på hvordan på hvordan lukten sprer seg. For å simulere effekten av bygninger er det benytte en modell som gir input til Aermod. V incl wse, lieguency disttibution of 11.4 weed.1s 1, , c Fig. 4 Bygninger er hensyntatt i beregningene Fig. 5 Vindrose Værdata for modelleringen er hentet fra Blindern. Disse dataene avviker litt fra de lokale forholdene. Dette kan påvirke resultatene, men sannsynligvis er effekten svært liten. Alle spredningsplott er vist som maksimal månedlig 99% timesfraktil, etter den nye luktveilederen. LuktutrednirtgRygg Side 5 Utskrift:

57 purenviro 3 Vurdering av fremtidige utslipp 3.1 Kartlegging av planer Basert på input fra COWI, Asplan Viak og Vesar har vi beregnet fremtidig luktutslipp. Da det ikke foreligger komplette planer / tegninger av bygninger og prosess, har vi estimert enkelte av luktbidragene med følgende forutsetninger: Anlegget bygges ved bruk av eksisterende bygninger fra Norsk biogassubstrat. Dette bygget vil rehabiliteres Bygget får to mottakssluserfor transport inn/ut. Ventilasjon fra slusene går til luftrenseanlegg Port for ukentlig utkjøring av reject Eget renseanleggfor utluft. Antar at luftmengden er ca m3/h. Antar at det benyttes lukket renseanlegg med rensegrad på lukt på 95 %. Avkast fra renseanleggvia rør / skorstein med høyde på 11m. 3.2 Råstoffmengder I våre beregninger har vi tatt hensyn til at følgende råstoff fraksjoner skal behandles: Matavfall fra husholdninger: tonn/år Matavfall fra storhushold ol.: tonn/år Husdyrgjødsel: tonn/år 3.3 Luktkilder Vi har lagt følgende dimensjonerende tall til grunn for våre beregninger av luktutslipp fra et nytt biogassanlegg: Luktkilde [4] [5]] [7] Emisjon Benevning Mottak matavfall 9301 oue/s Mottak husdyrgjødsel 382 oue/s Avfallsbunker matavfall oue/s Tank husdyrgjødsel 513 oue/s Forbehandlin9avfall 9301 oue/s Avvanning i prosess 514 oue/s Rejekt utkjøring gjennom port 1111 oue/s Behandling, intemtransport 6944 oue/s Utkjøring av tørr biogjødsel og ubeskrevne kilder 6665 oue/s Lagring av våt biogjødsel 405 oue/s Råtnetanker 0 oue/s Oppgradering 0 PUNKTUTSLIPP BYGG / PROSESS oue/s Luktkilde [6] [9] [10] Emisjon Benevning Diffuse utslipp fra transport inn/ut 88 oue/s Diffuse utslipp fra bygg 72 oue/s SAMLEDE DIFFUSE UTSLIPP 160 oue/s Luktutredning Rygg Side 6 Utskrift:

58 purenviro 4 Lukt til omgivelsene Ved etablering av et nytt biogassanlegg vil det bli utfordringer med lukt til omgivelsene. Dette kan imidlertid begrenses ved hjelp av god planlegging og moderne renseteknologi. Det er fra Vesar sin side lagt til grunn etablering av et renseanlegg med ca 95 % rensegrad. Samlet utslipp består av diffuse utslipp samt rensede utslipp. 4.1 Diffuse utslipp Diffuse utslipp (porter, vinduer og biler) vil ikke bli renset, så det er viktig å holde disse så lave som mulig. Vi har forutsatt at biler holdes rene, og at porter og vinduer til vanlig holdes lukket, slik at diffuse utslipp i utgangspunktet er lave. Disse vil allikevel utgjøre et utslipp på ca 0,2-0,4 oue/m3 hos nærmeste næringsbygg. Nærmeste beboelseshus vil ligge under 0,2 oue/m3 Fig. 7 Luktspredning fra diffuse utslipp oue/m3 Luktutredning Rygg Side 7 Utskrift:

59 purenviro 4.2 Punktutslipp (renset utslipp via skorstein) Dersom vi ser bort fra diffuse utslipp som er beskrevet i 4.1, vil det være mulig å samle alle luftstrømmertil et luftrenseaniegg. Vi har forutsatt at all luft samles og renses med en rensegrad på 95 % før det slippes ut av et 11 m høyt avkast. Dette vil utgjøre et utslipp på ca 0,2-0,4 oue/m3hos nærmeste næringsbygg. Nærmeste beboelseshusvil ligge under 0,2 oue/m3 Nærmeste nabohus oue/m3 Fig. 8 Luktspredning fra renset punktutslipp Luktutredning Rygg Side 8 Utskrift:

60 pur nviro 4.3 Reelle samlede utslipp etter rensing. Den reelle luktimmisjon i nærområdet kommer dels fra diffuse utslipp og dels fra renset punktutslipp. Dersom punktutslippet renses som beskrevet i 4.2, og diffuse utslipp holdes på et nivå som beskrevet i 4.1, vil luktbelastningen i nærområde være lav. Som vi ser av vedlagte spredningsplott vil luktimmisjon ligge på ca 0,2-0,8 oue/m3hos nærmeste næringsbygg. Nærmeste beboelseshus vil ligge under 0,2 oue/m3 OUEIrt13 Fig. 9 Reell luktimmisjon i nærmeste nabolag Luktutredning Rygg Side 9 Utsknft:

61 pur, nviro 5 Sammendrag I Konklusjon Purenviro har på oppdrag fra Vesar vurdert konsekvensen av et evt. nytt biogassanlegg på Rygg mht lukt. Vi har beregnet luktimmisjon i nærmiljøet på bakgrunn av foreløpige planer for et slikt anlegg. Biogassanlegget etableres med et godt fungerende luftrenseanlegg, og de diffuse utslippene minimeres. Luktimmisjon hos nærmeste næringsvirksomhet vil ligge under forventet konsesjonsgrense på 1 oue/m3. Nærmeste beboelseshus vil ligge under 0,2 oue/m3 Dette krever en god lukthåndteringsplan og en kontinuerlig oppfølging og forbedring av forhold som påvirker luktutslipp. 6 Referanser Preferred/Recommended Models, TTN, US-EPA, prefrec.htm Shuttle Radar Topography Mission (SRTM), Building Profile Input Program for PRIME, related.htm#bpipprm Emission Factor and Emission Estimation Tools, McGinley et al, Odor Threshold Emission Factors for Common WWTP Processes, Water Environment Federation / Air & Waste Management Association Specialty Conference: Odors and Air Emissions 2008 Phoenix, AZ: 6-9 April 2008 Netherlands Emission Guidelines for Air, InfoMil publication, September 2004 Edeogu et al, Odour emission rates from manure treatment/storage systems, Water Science and Technology Vol 44 No 9 pp BREF, Waste treatment Industries, August 2006 Technical Guidance Note IPPC H4, Horizontal Guidance for Odour Part 2 Assessment and Control, Environment Agency, 2002 Technical Guidance Note IPPC H4, Horizontal Guidance for Odour Part 1 Regulation and Permitting, Environment Agency, 2002 LuktutredningRygg Side 10 Utskrift:

62 Vedlegg nr: 11 (Ref søknadens pkt 6.1, 6.2) Avfall Virksomheten vil motta et råstoff som har opprinnelse i avfallsprodukter. Vi gjenvinner disse og produserer nye produkter; biogass og biogjødsel. Gjennom forbehandlingsprosessen skilles det ut metaller og et restavfallsprodukt bestående av i hovedsakelig emballasje av plast og papir. Metaller, EAL kode , leveres til materialgjenvinning Restavfallet, EAL kode , er planlagt levert til energigjenvinning. Det ses for øvrig på mulighet for å kunne utnytte deler av plasten, som skilles ut i restavfallet, til materialgjenvinning. Det er vanskelig å anslå mengder av avfall som vil bli generert på dette stadiet, men erfaringstall skulle tilsi en mengde avfall, restavfall og metaller, på til sammen under tonn /år ved mottak av mengder som angitt på årstonn matrester fra husholdning og storhusholdning. Det ses på tiltak for å redusere mengden restavfall og metaller i innkommet avfall. Her er vi avhengig av en god dialog med kunder. 1

63 Vedlegg nr: 12 (Ref søknadens pkt 7.1, 7.4) Støyberegninger med tiltak og tilhørende kostnader Det er gjennomført støyberegninger for et biogassanlegg i sammenheng med arbeidet med reguleringsplan for et biogassanlegg på Rygg med konsekvensutredning (KU). Vi har her valgt å legge inn aktuell omtale av støy fra dette arbeidet. Kilde er kapitel 9 i rapport fra Asplan Viak av , "Reguleringsplan for biogassanlegg på Rygg Planbeskrivelse med KU". "9.2 Støy Det er gjort lite kartlegging av støy fra biogassanlegg tidligere. Produsenter av biogassanlegg og eiere av biogassanlegg generelt mener at støy fra biogassanlegg normalt ikke utgjør et problem. Det er funnet to tidligere støyutredninger for biogassanlegg i Norge, utført av Asplan Viak og Sweco Grøner, disse er brukt som supplement for vurderingen. Hovedkonklusjonen fra begge disse utredningene er at støy tilknyttet selve driften av biogassanlegget ikke utgjør noen vesentlig støybelastning for omgivelsene. Støykildene tilknyttet et biogassanlegg avgir vesentlig mindre støy enn mange andre typer industri, eksempelvis pukkverk, metallgjenvinning, etc. Støykilder tilknyttet biogassanlegg kan være kjøle- og ventilasjonsvifter, hjullastere og tippestøy/støy i forbindelse med håndtering av containere. Sistnevnte avgir minimalt bidrag til ekvivalent støynivå, men er den dominerende kilden for impulsstøy/slagstøy og dermed bestemmende for maksimalnivåer. En del av de støyende aktivitetene vil foregå inne i selve industribygningen, eksempelvis støy fra sentrifuger, tipping av avfall som mht. lukt ikke kan tippes utendørs, osv. Vel så aktuell problemstilling ved oppføring av biogassanlegg er konsekvensen av økt vegtrafikkstøy som følge av økt antall tunge kjøretøy på eksisterende veg, jf Ved oppføring av biogassanlegget blir avstanden til nærmeste nabo i nord meter. Terrenget mellom planområdet for biogassanlegget og nærmeste nabo i nord, i kombinasjon med oppføring av ny bygningsmasse på planområdet, medfører en delvis skjermet driftssituasjon ved biogassanlegget. Beregninger er utført uten ny bygningsmasse og eventuell skjermingseffekt dette vil gi er følgelig ikke tatt med. En kan si at forutsetningene er konservative. Videre er støykildene plassert i nordlig del av planområdet, dvs, i den delen av planområdet som ligger nærmest støyutsatte naboer i nord. Antatt dominerende støykilde for biogassanlegget er hjullaster med hovedsakelig arbeidsområde utendørs. Hjullasteren antas å være i drift i gjennomsnitt 60 % av driftsperiodene pr. arbeidsdag, dvs. 7 timer i dagperioden (kl ), ca. 2 timer i kveldsperioden (kl ), osv. Andre støykilder med kontinuerlig drift (kjøle- og ventilasjonsvifter, innendørs sentrifuger og driftsutstyr) vil avgi et vesentlig lavere støynivå sammenlignet med hjullaster. Følgelig vil disse støykildene ha minimal innvirkning for avgitt ekvivalent støynivå fra biogassanlegget. Støy som oppstår ved bruk av hjullaster, «maskerer» støy fra øvrige mindre støyende kilder. Tidligere utførte målinger for tippestøy i forbindelse med håndtering av containere er lagt til grunn for kartlegging av utbredelsen av maksimalt støynivå ved slik aktivitet. I beregningsmodellene for ekvivalent støynivå i periodene forutsettes håndtering av containere utført i 10 % av driftsperiodene Ekvivalent støynivå Figur 25 viser beregnet ekvivalent støynivå fra biogassanlegget med driftstidene ovenfor lagt til grunn. Beregningsresultatet viser god margin til grenseverdien ved mest støyutsatte nabo i nord. I 1

64 Vedlegg nr: 12 (Ref søknadens pkt 7.1, 7.4) periodene dag/kveld/natt er marginen henholdsvis 13, 8 og 3 db mellom beregnet støy og grenseverdien gitt i tabell 3. A-veid døgnmidlet ekvivalentnivå ligger under grenseverdien med 6 db. 1373:13 51/ , :1 574(1., i C5,1443? :31, i.5741r Q-, Figur 25:Beregning av støy fra dominerende støykilder tilhømnde biogassanlegget. Støykotene er beregnet som frittfeltsverdier (LpAeqT) i 4 meter høyde over terreng. Gul støykote = 55 db, Turkis støykote = 50 db, lilla støykote = 45 db. StrIl deia Impulsstøy Støy fra containerhåndtering skiller seg fra annen støy fra anlegget og karakteriseres av slag og smell. Det er gjennomført en separat vurdering av støy fra containerhåndtering som forventes å oppstå ved levering og behandling av avfall på anlegget. En del av denne aktiviteten vil foregå innendørs og følgelig være helt eller delvis skjermet av bygningskroppen avhengig av om porter er åpne eller lukket. Da det forventes at slik støy også vil oppstå uskjermet utendørs er det denne situasjonen som er interessant mht. maksimalnivå og følgelig denne situasjonen som er beregnet og vurdert. Grunnlaget for beregning av maksimalnivå ved containerhåndtering baserer seg på tidligere utførte målinger/erfaringsdata fra Asplan Viak sin støydatabase. Krav til maksimalt støynivå gjelder i nattperioden der det er mer enn 10 hendelser i løpet av perioden. 2

65 Vedlegg nr: 12 (Ref søknadens pkt 7.1, 7.4) Støysonekart for maksimalt støynivå og punktberegning av maksimalt støynivå ved mest støyutsatte nabo i nord, 4 meter beregningshøyde, er vist i figur 26. Det fremgår av beregningen at containerhåndtering i nattperioden medfører overskridelse av kravet og følgelig ikke kan legges til denne perioden uten videre tiltak. Dersom slik type aktivitet er aktuelt utendørs i nattperioden må det innføres støyreduserende tiltak som sikrer at kravet til maksimalt støynivå overholdes ? ) Surn MetksurictIniv. clba Figur 26: Beregning av summert maksimalverdi fra containerhåndtering og hjullaster i drift samtidig, minst gunstig situasjon. Containerhåndtering er den største bidragsyter for maksimalnivået, men bruk av hjullaster i åpent landskap gir også et merkbart bidrag. Støykoten maksimalnivå (L5AF) er beregnet i 4 meter høyde over terreng, vist med rød linje. 3

66 Vedlegg nr: 12 (Ref søknadens pkt 7.1, 7.4) Sumstøy Akustikk-konsult AS har tidligere vært engasjert av Norsk Biogassubstrat AS (NBS AS) og Veolia Miljø Gjenvinning AS for å beregne/måle avgitt støy fra bedriftene og gjøre en vurdering opp mot gjeldende grenseverdier. Rapporter er datert henholdsvis 19. desember 2008 og 25. mars Det fremgår ved gjennomgang av tidligere utførte beregninger, målinger og vurderinger at alle de tre industrivirksomhetene i området driftes på en tilfredsstillende måte mht. støy, gitte konsesjoner for støyutslipp lagt til grunn. Det vises til tabell a) nedenfor, logaritmisk summering av støynivå fra to ulike støykilder. Når differansen mellom avgitt gjennomsnittlig støynivå fra dominerende støykilde og øvrige mindre støyende aktiviteter/støykilder blir stor gir logaritmisk summering av støynivåene liten økning i total gjennomsnittlig støybelastning (LDEN). Difference between the two noise levels (db) Add this correction to the higher noise level (db) , , Tabell a: Logaritmisk summering av støynivå fra to forskjellige støykilder. Beregningsresultatene fra denne rapporten, sammenlignet med tidligere utførte beregninger/målinger og vurderinger av Akustikk-konsult AS, viser at det er Veolia Miljø Gjenvinning AS som er den dominerende støykilden for nærmeste nabo til biogassanlegget (nabo i nord). Sammenligning av ekvivalent støybidrag fra bedriftene gir en differanse på ca 5 db. Videre sammenligning viser at differansen mellom avgitt ekvivalent støynivå mellom Veolia Miljø Gjenvinning AS og Norsk Biogassubstrat AS er ca. 10 db. Rapporten fra Akustikk-konsult AS konkluderer med at Veolia Miljø Gjenvinning AS har god margin til grenseverdien for støy ved mest støyutsatte naboer. Ved logaritmisk summering av bidrag fra Norsk biogassubstrat AS, Veolia Miljø Gjenvinning AS og biogassanlegget gir dette en korreksjon på + 1,6 4

67 Vedlegg nr: 12 (Ref søknadens pkt 7.1, 7.4) db. Samlet viser tidligere resultater og vurderinger, supplert med resultatene fra denne rapporten at støyutslippet fra industrivirksomheten på Rygg til støyutsatte naboer fortsatt vil være tilfredsstillende etter oppføring av biogassanlegg." Støyreduserendetiltak med kostnader Det er også sett på støyreduserende tiltak. Disse er satt opp her: Støysvak hjullaster / truck. Teknisk utstyr med lavt støyutslipp Forbehandlingsanlegg med kvern og lignende er lokalisert inne i produksjonsbygningen Transport til og fra anlegget legges til dagtid Containere håndteres innendørs Det er ikke sett på kostnader ved det enkelte tiltak. Tiltakene vil bli en del av den samlede investeringen ved anlegget og kostnadene er derfor ikke valgt synliggjort her. Vi opplyser for øvrig om at vi har satt støykrav til teknisk utstyr i anbudspapirer vi har sendt ut i sammenheng med bygging av nytt anlegg. Støy skal utendørs, målt ved tomtegrense, garanters ikke å overstige 55 db(a) mellom kl mandag til fredag. Utover dette skal støy ikke overstige 50 db(a). Dette gjelder altså støy målt ved anlegget. Understreker at dette ikke er støy målt hos våre naboer som er beregnet langt lavere. Her viser vi til beregningene vi har omtalt tidlig i dette vedlegget. Naboklager- støy Anlegget er en nyetablering, slik at det ikke foreligger naboklager. (Dette som oppfølging av et punkt i søknadsskjemaet.) 5

68 Vedlegg nr: 13 (Ref søknadens pkt 8.1) Forebyggende tiltak med risikovurderinger Vi har gjennomført en risikovurdering av planlagt anlegg med drift slik vi vurderer det i dag, se tabellene som følger av dette vedlegget. Dette med hensyn på påvirkning av ytre miljø. Vi har valgt å skille på fire hovedområder innen ytre miljø: Luft Vann og grunn Støy Avfa II Det fremgår av vedlagte risikovurderinger en rekke tiltak vi ser for oss å gjennomføre. Mange av disse blir lagt inn som en del av utformingen av anlegget. Det vil si hvordan vi skal lage selve produksjonshallen med porter og annet teknisk utstyr. Automatiske styringssystemer er en viktig del av teknisk utrustning. Dessuten blir det viktig å lage rutiner som skal sikre at ulempene mhp ytre miljø blir så små som mulig. Disse vil naturlig nok først bli utformet i sammenheng med etablering av anlegget. 1

69 VESAR Vestfold Avfall og Resstirs AS Foreløpig risikovurderinger relatert til fare for: Forurensning av ytre miljø - Luft (Lukt) - Vann og grunn - Støy - Avfall Versjon av 16.september 2013

70 Tema: Ytre miljø - Luft (lukt) Konsekvens=K flere Hendelse skjedd Katastrofal Har i Risiko= Tiltak/Prosedyre R Mer enn en (1) port åpen av gangen Rutiner som skal sikre at kun en port er åpen av gangen. Ventilasjonsanlegg med luftrensing. Nyrisikovurdering s K R En (1) port åpen Vetilasjonsanlegg med luftrensing. Rutiner ved mottakssluse.styringssystemer. Port ved mottak ødelegges Ventilasjonsanlegg. Rutiner. Serviceavtale. Tette midlertidig med pressening. Port i produksjonshall ødelegges Ventilasjonsanlegg. Rutiner. Serviceavtale. Tette midlertidig med pressening. Port ut fra mottaksluse går opp før Alarm, og styringssystem som sikrer port til mottaksbunker har gått ned at port ikke kan gå opp ut fra sluse før port til mottakssjakt har gått ned og luft skiftet ut. Ettersyn av 4 i av 4

71 Tema: Ytre miljø - Luft (lukt) Hendelse flere skjedd Har Sannsynlighet=S ul Tu -0-0 Konsekvens=K To.,,,>..t2 2..I. ". Tu -o - 2 = c. ca.': G., 4., CC Ca Risiko= Tiltak/Prosedyre Port blir stående åpen for lenge Atomatisk lukking av port og Port ut fra mottaksluse går opp før luft i mottakssluse har blitt skiftet ut, i tilstrekkelig tid. Luft i mottakssluse er ikke luktsvak nok før port ut fra mottakssluse går opp R overvåkingskamerea til betjent kontrollrom Alarm, og styringssystem som sikrer at port ikke kan gå opp før luft har blitt skiftet ut tilstrekkelig lenge. (Defineres seinere.) Serviceavtale. Ettersyn Rutinemessig regsitrering av lukt i Ny risikovurdering s K R i 4 4 i 3 3 mottakssluse. i 3 3 Vifte til ventilasjon stanser Serviceavtale på vifte. Reduserer mottaket og åpning av porter i en periode. Luftrenseanlegget havarerer Serviceavtale. Daglig ettersyn. Stans i mottak av varer. i 2 2 i av 4

72 Tema: Ytre miljø - Luft (lukt) Sannsynlighet=S Konsekvens=K flere -o skjedd Katastrofal Hendelse Utslipp via sprekker eller lignende i bygget. Har Risiko= Tiltak/Prosedyre R Ventilasjonsanlegg. Undertrykk. Trykktesting av bygg. Ny risikovurdering S K R Søl av matrester inne Rutiner for rengjøring Ikke planlagt stans i forbehandlingsanlegget Vedlikeholdsrutiner. Luktlekkasje ved lossing av husdyrgjødsel Punktavsug tilkoblet luftrensing. Mottak av råstoff med spesielle Mottakskontroll luktegenskaper Lekkasje fra biler som laster eller 2 2 losser Traverskran stanser 2 2 Hygieniseringstrinn faller ut 2 2 Søl av biogjødsel En råtnetank faller ut i To råtnetanker faller ut Driftsinstruks i av 4

73 Tema: Ytre miljø - Luft (lukt) flere Sannsyn ighet=s skjedd 11 "0 Konsekvens=K >.11.0 Q.) s 'Gs s CCI 2 aj -cs _E - 13 C CU 4- v.) cu Katastrofal cu Hendelse Gassoppgraderingsanlegget havarerer Har Risiko= Tiltak/Prosedyre R Ny risiko- vurdering s K R Lekkasje på rågassledning Rutine for ettersyn. Automatisk overvåking. Alarm. i 3 3 Fjerning av utfelte materialer i 4 råtnetanker Lekkasje på deponigassledning/flens Lasting av tørr biogjødsel "fosfor" Skjer sjelden. Rutine for arbeidet som gjør at det utføres raskt Rutine for ettersyn. Automatisk overvåking. Alarm. I Lasting inne Akseptkriterier Lav risiko: 1-4. Risikoreduserende tiltak ikke påkrevd. Middels risiko: 5-9. Risikoreduserende tiltak skal vurderes. Høy risiko: Risikoreduserende tiltak skal iverksettes. 4 av 4

74 Tema: Ytre miljø - vann og grunn Sannsynlighet=5 Konsekvens=K Hendelse Søl av råstoff ute fra biler ved leveranse. flere Høy MiddelsLav - - Lav - sannsynlig Høy skjedd lite Meget Mindre gengerskjedd - Katastrofal Betydelig Neglisjerbar Ny Risiko- Har Tenkelig vurdering Har Veldig Risiko=R Tiltak/Prosedyre S K R Prosedyrer. Spill av drivstoff fra biler Lekkasje fra biogassreaktor svakhet i konstruksjonen Lekkasje fra biogassreaktor, grunnet pga påkjørsel Ring / kum av betong rundt tankene i 3 3 Lekkasje fra biogjødsellagere grunnet svakhet i konstruksjonen Lekkasje fra biogjødsellagere grunnet påkjørsel Søl av biogjødsel ved henting av biogjødsel Lekkasje på rørnett for væske / flytende varer Akseptkriterier Lav risiko: 1-4. Risikoreduserende tiltak ikke påkrevd. Middels risiko: 5-9. Risikoreduserende tiltak skal vurderes. Høy risiko: Risikoreduserende tiltak skal iverksettes Ring / kum av betong rundt tankene 1 3 Prosedyre. 4 Rutiner for ettersyn og vedlikehold. i av 1

75 Tema: Ytre miljø - støy Hendelse Høy flere- skjedd ganger Har Kjøring med truck eller lignende inne 4 Sannsynlighet ci) -o -o. to Konsekvens 7,5 >..DA 11., s Tv 1:3 1 ro ro CCJ Y - 13 = c u Ny risiko- :2- cu., vl OJ Z vurdering Risiko Tiltak/Prosedyre s K R 1 4 Kjøring med truck eller lignende ute Støysvake maskiner Transport til og fra anlegget fra kl til Transport til og fra anlegget mellom kl og Transport til og fra anlegget mellom kl 22 og Kverning og lignende av råvarer og 4 annet ved produksjonsprosessen innendørs. Lasting av biogjødsel 4 Trekke container som ikke har "smurte" hjul innendørs Åpningstider 4 Åpningstider 1 4 Prosessen skjer innendørs og er med det skjermet. Støysvakt utsyr Foregår så vidt sjelden at vi ikke har vurdert behov for tiltak. Evt smøre hjul av 2

76 Trekke container som ikke har236evt smøre hjul "smurte" hjul utendørs Oppgradering av gass.224støysvakt utstyr 22 4 Akseptkriterier Lav risiko: 1-4. Risikoreduserende tiltak ikke påkrevd. Middels risiko: 5-9. Risikoreduserende tiltak skal vurderes. Høy risiko: Risikoreduserende tiltak skal iverksettes. 2 av 2

77 Tema: Ytre miljø - Avfall flere skjedd Sannsyn ighet=s Konsekvens=K (0 G l DO ) Cei CO Hendelse Mottak av farlig avfall - feil leveranse Mottak av annet avfall som ikke er lov å motta - feil leveranse Har ba Ny risikovurdering Risiko=R Tiltak/Prosedyre s K R Lage prosedyre rutine Lage prosedyre rutine Flyveavfall - emballasjeavfall Lage prosedyre rutine. (Gir redusert omfang) Søl av råvarer ute Lage prosedyre rutine. (Gir redusert omfang) Lagring av containere med Lage prosedyre rutine. Lagres inne. restavfall i i i 1 1 Akseptkriterier Lav risiko: 1-4. Risikoreduserende tiltak ikke påkrevd. Middels risiko: 5-9. Risikoreduserende tiltak skal vurderes. Høy risiko: Risikoreduserende tiltak skal iverksettes. 1 av 1

78 Vedlegg nr: 14 (Ref søknadens pkt 9.1) Internkontrollsystem Internkontrollsystem er ikke tatt i bruk. Dette med bakgrunn i at anlegget ikke er etablert. 1Ksystem vil bli utarbeidet i tråd med gjeldende forskrift,når anlegget etableres og personell er ansatt. 1

79 Vedlegg nr: 15 (Ref søknadens pkt 9.2) Måleprogram Det legges opp til måling av mulig utslipp til vann, støy og luft (lukt). Et foreløpig måleprogram skisseres her. Måleprogram innen de tre områdene vil bli nærmere beskrevet når anlegget etableres. Grunnlag for måleprogram vil være risikovurderinger som vil bli mer spesifikt utarbeidet på etableringstidspunktet for anlegget. Vann Det vil bli laget et eget prøvetakingsprogram for overvannet fra anlegget. Vi har foreløpig kommet til at følgende parametere anses aktuelle: Surhetsgrad Ledningsevnen Suspendert stoff Total organisk karbon Total Nitrogen Ammonium Nitrogen Total Fosfor Oljeforbindelser Kadmium BOF Ved første prøvetaking og analyse vil det bli foretatt analyse av alle stoffer som inngår i liste over prioriterte stoffer som Fylkesmannen viser til i tillatelser. Valg av prøvetakingspunkt Det er kun et direkte utløpspunkt for overflatevann. Vannet ledes til bekkelukking under Tønsberg Fyllplass. Det skal tas vannprøver ved ett prøvetakingspunkt som vist på kart, figur 1. 1

80 Vedlegg nr: 15 (Ref søknadens pkt 9.2) Prøvetakingspunkt Figur 1. Prøvetakingspunkt for overvann fra anlegget. Antall prøver og når Det vil bli tatt ut 1 prøve 2 ganger årlig. I det vann tilføres nettet kun i nedbørsperioder, vil det bli tatt prøver i slike situasjoner. Det skal tas prøver en gang om våren og en gang på høsten. Gjennomføring av prøvetaking med analyse Analyser vil bli foretatt ved akkreditert laboratorium. Alle prøver vil bli tatt etter akkreditert metode. Støy Det er foreløpig gjennomført støyberegninger av antatt driftssituasjon. (Se vedlegg 12.) Når anlegget er etablert vil støymålinger /-beregninger bli gjort. Ytterligere målinger vil bli utført ved behov når endringer av betydning settes i verk. Luft - lukt Utslipp til luft av luktstoffer vil være en viktig styringsparameter og vil bli fulgt opp fortløpende. Luktmåling vil bli utført når anlegget er etablert og i drift. Oppfølgingen utslipp til luft vil innebære utarbeidelse av en egen driftsplan rettet mot lukt og lukthåndteringsplan der måleprogram inngår. Det legges opp til å foreta relativt hyppige målinger med beregninger av lukt spesielt i en innkjøringsfase. Hyppighet vil bli nærmere definert etter driftsstart. Det inngår også et ønske om en tett dialog med naboer. Grunnlag for utarbeidelse av et konkret måleprogram for lukt vil være veileder TA 3019 / 2013 om "Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven." 2