Bachelorstudium i Regnskap og revisjon

Transkript

1 10. mars 2015 Programplan Bachelorstudium i Regnskap og revisjon Bachelor Programme in Auditing and Accounting 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag Dato 17. mars 2014 Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Programplanen gjelder for kull

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 4 MÅLGRUPPE 4 OPPTAKSKRAV 5 LÆRINGSUTBYTTE 5 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING 6 Emneoversikt 7 Valg av studieretning (økonomi og administrasjon eller revisjonsfag) 7 Regler for studieprogresjon 7 STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER 8 ARBEIDSKRAV 8 VURDERING OG SENSUR 9 KRAV FOR Å BLI REGISTRERT REVISOR 10 ØVRIG INFORMASJON OG REGELVERK 10 Prosjektarbeid og gruppearbeid 10 Overflytting fra andre høgskoler 11 Fritak for emner/innpassing av tidligere utdanning 11 OVERSIKT OVER EMNER 13 EMNEPLANER, SEMESTER 1 15 Emneplan Forkurs i matematikk 15 Emneplan Finansregnskap med IKT 17 Emneplan Markedsføring og etikk 19 Emneplan Matematikk I 21 Emneplan Mikroøkonomi I 23 2

3 EMNEPLANER, SEMESTER 2 25 Emneplan Bedriftsøkonomi 25 Emneplan Organisasjonspsykologi 28 Emneplan Statistikk 30 Emneplan Makroøkonomi 32 EMNEPLANER, SEMESTER 3 34 Emneplan Investering og finansiering 34 Emneplan Organisasjonsteori 36 Emneplan Samfunnsvitenskapelig metode 38 Emneplan Videregående finansregnskap og regnskapsteori 40 EMNEPLANER, SEMESTER 4 43 Emneplan Økonomistyring 43 Emneplan Foretaksstrategi 45 Emneplan Rettslære 47 EMNEPLANER, SEMESTER 5 OG 6 49 Emneplan Kommunalt og statlig regnskap 49 Emneplan Revisjon 51 Emneplan Årsregnskap og god regnskapsskikk 54 Emneplan Skatte- og avgiftsrett 56 Emneplan Verdsettelse i regnskapet 59 3

4 Innledning Det 3-årige revisorstudiet utdanner revisorer så vel til private revisjonsselskap som til kommunal og statlig forvaltning. Behovet for revisorer har vært stadig voksende, og også i framtiden må man anta at det vil være et stort behov for denne yrkesgruppen. Fullført og bestått studium gir rett til tittelen Bachelor i regnskap og revisjon. Det særegne ved revisorstudiet er at det gir en yrkesutdanning samtidig med at det også er en meget god generell økonomisk utdanning som gjør kandidatene velegnet for mange typer stillinger innen offentlig og privat administrasjon. Revisorer benyttes til rådgivning innenfor skatt, økonomi og regnskap. Revisoryrket regnes som et yrke med meget høye kompetansekrav og også et yrke hvor det stilles store krav til redelighet. Fagområdene en revisor arbeider innenfor, er i stadig utvikling og det stilles derfor ekstra store krav til kontinuerlig faglig oppdatering. Hvem gjelder programplanen/emneplanene for Denne planen gjelder for kullet tatt inn i 1. år høsten Studenter som har hatt permisjon skal som hovedregel fullføre studiet etter den planen som gjelder for det kullet de gjenopptar studiet sammen med. Studenter som avla eksamen i enkelte emner før de gikk ut i permisjon, og som kommer tilbake til endret plan, må undersøke hvilke overgangsordninger som tilbys for at de skal få fullført sin bachelorgrad. Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer eller nødvendig pensumrevisjon. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen i emnet som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen. Unntak: Studieåret skal 3. år følge emneplanen for Kommunalt og statlig regnskap 5 sp som inngår i programplanen for Målgruppe Bachelorstudiet i regnskap og revisjon skal føre fram til registrert revisoreksamen. 3-årig revisorutdanning er en yrkesutdanning innenfor økonomi og regnskap. Den skal gi studentene en teoretisk og yrkesrettet utdanning slik at de kan arbeide som registrerte revisorer innenfor både privat og offentlig sektor, når øvrige krav er oppfylt. Se nærmere informasjon under avsnittet «Krav for å bli registrert revisor». Bachelorstudiet skal også danne grunnlag for opptak til mastergradsstudier i økonomi og administrasjon, samt til masterstudiet i revisjon. Studiet kvalifiserer bl.a. til å søke opptak til masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Emnesammensetningen i de to første årene er nokså lik de to første årene av bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, mens fagene i tredje år dekker de mer spesielle kunnskaper som er nødvendige for revisoryrket. Revisorstudiet er derfor både en generell økonomisk-administrativ utdanning og en spesialisering rettet mot utøvelsen av revisjonsfunksjonen. Mange av målene for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon vil også gjelde for revisorstudiet, men i tillegg kommer disse mer spesifikke målene for revisorstudiet: 4

5 Å gi studentene den teoretiske utdanning som en anser nødvendig for å utføre oppgaver som tilligger en registrert revisor Å kvalifisere for oppgaver av regnskaps- og revisjonsmessig art i den offentlige og private sektor av samfunnet Å kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i revisjon. Opptakskrav For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Undervisningen i matematikk bygger på R1/S1 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk, tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen. Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Kravet er at søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret, ikke ha generell studiekompetanse, dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis (inntil 2 av disse kan erstattes av ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller liknende) fra saksbehandling/administrasjon innen offentlig eller privat sektor, tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet, samt dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet som inngår i generell studiekompetanse eller tilsvarende. Læringsutbytte En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse. Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen regnskap og revisjon. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag. Kandidaten har kunnskap om fagets egenart og historie, samt fagets, revisors og regnskapsførers rolle i samfunnet. Kandidaten har kjennskap til ulike revisjonsbehov og revisjonsordninger i privat og offentlig sektor. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene. Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i finansiell revisjon, regnskap, skatt- og avgiftsrett og rettslære, kan kandidaten anvende analysemetoder, anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid anvende annen relevant kunnskap, og begrunne sine valg 5

6 Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskap og revisjon Kandidaten kan på revisjons- og regnskapsoppdrag identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser gjennom revisjonsberetning og annen rapportering. Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv. Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap. Etikk Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma. Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i bachelorstudiet i regnskap og revisjon. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen en selvstendig enhet på 2,5 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn. Studiets innhold og oppbygging Denne programplanen bygger på forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon vedtatt av Kunnskapsdepartementet 27. juni 2012, samt de nasjonale retningslinjene vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning. 6

7 Emneoversikt (antall studiepoeng er angitt i parentes) 1. år 2. år 3. år Høst Vår Høst Vår Høst Vår Finansregnskap m/ikt (7,5) Bedriftsøkonomi (7,5) Investering og finansiering (7,5) Økonomistyring (7,5) Revisjon (15) Markedsføring og etikk (7,5) Organisasjonspsykologi (7,5) Matematikk (7,5) Statistikk (7,5) Organisasjonsteori (7,5) Samfunnsvit. metode (7,5) Rettslære (7,5) Foretaksstrategi (7,5) Årsregnskap og god regnskapsskikk (15) Mikroøkonomi (7,5) Makroøkonomi (7,5) Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15) Skatte- og avgiftsrett (15) Verdsettelse i regnskapet (7,5) Kom. og statlig regnskap (7,5) Valg av studieretning (økonomi og administrasjon eller revisjonsfag) Det er felles opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og til bachelorstudiet i regnskap og revisjon, men innen 1. mars i første studieår må studentene velge hvilket av disse studiene de vil fortsette på. Det blir arrangert informasjonsmøte i god tid før fristen. Første studieår er felles for begge studiene. Andre studieår er også i hovedsak likt, bortsett fra at studentene som har valgt økonomi og administrasjon velger 15 studiepoeng valgemner, mens revisorstudentene har det obligatoriske regnskapsemnet Videregående finansregnskap og regnskapsteori. Fra og med 3. studieår skiller studiene seg vesentlig fra hverandre, og revisorstudentene konsentrerer seg om de sentrale revisjonsfagene som er Revisjon, Årsregnskap og god regnskapsskikk, Verdsettelse i regnskapet, Kommunalt og statlig regnskap og Skatte- og avgiftsrett. Regler for studieprogresjon Studiet er krevende og forutsetter at man er student på heltid. Det gis ikke tilbud om deltidsstudium. Studenter som ikke får fullført studiet på normert tid, kan på visse vilkår bruke ett år ekstra i henhold til reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I forskriften finner du også annen informasjon om studieretten, bl.a. når det gjelder tap av studierett. Vær spesielt oppmerksom på at studenter som mister studieretten fordi de har brukt tre forsøk ved eksamen, ikke har avlagt eksamen i løpet av det siste året eller har overskredet normert tid, må vente tre år for å kunne søke nytt opptak til studiet. Forskriften regulerer også mulighetene for å innvilges permisjon i studiet. 7

8 For å begynne i 2. studieår kan studenten etter ny/utsatt eksamen i august/september maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle to emner fra de to første årene for å få begynne i 3. år (unntatt Videregående finansregnskap og regnskapsteori som må være bestått). I motsatt fall må en vente med å fortsette i henholdsvis 2. eller 3. år, og man kan i så fall be om at plassen blir reservert til neste studieår, jf reglene om at man har inntil ett år ekstra til rådighet for å fullføre studiet. For studenter som får plassen reservert, er det en forutsetning at studenten innen studiestart neste studieår tilfredsstiller kravet. Så lenge en har studierett ved studiet, betaler en ikke eksamensvederlag for ny/utsatt eksamen, forbedring av karakterer eller andre enkelteksamener. Studiets arbeids- og undervisningsformer I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene. Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen, selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også erfaring med casebasert læring, og peer tutoring. Gjennom varierte arbeidsformer tilegner studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads studier. Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som en del av obligatoriske arbeidskrav. Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk. Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet. Arbeidskrav Arbeidskrav er knyttet opp mot eksamensretten, og dersom arbeidskravet ikke er godkjent får man ikke ta eksamen i emnet. Det kan være forprøve, prosjektarbeid eller annet. Eventuelle arbeidskrav vil være angitt i den enkelte emneplan, og det er viktig at studentene gjør seg kjent med disse så snart det enkelte emne starter. Arbeidskravets omfang fremgår av emneplanen. 8

9 Prosjektarbeid og andre arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i emnet. Dato/frist for levering mm opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om arbeidskrav viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon (deles ut ved studiestart), bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav. Vurdering og sensur Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som mest hensiktsmessig på emner med mange studenter, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter. Ekstern sensor brukes aktivt for kontroll av studieopplegg og til vurdering av eksamen. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg. Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Eksamensoppgavene utarbeides på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk. For regler om ny/utsatt eksamen, inkl forbedring av karakterer, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppmelding til ny/utsatt eksamen skal gjøres via studentweb innen fastsatte frister. Når det gjelder klage på karakter vises det til Lov om universiteter og høgskoler, samt til den praktiske prosedyren som er utarbeidet av høgskolen sentralt. Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen: Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat. Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter. Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett. Kalkulatoren skal ikke avgi lyd. Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv. Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på 9

10 eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk. Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider. Bruk av kilder/kildehenvisninger Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Høgskolen ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnet Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden nedfor finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene Studenter som er innvilget fritak for emnet Samfunnsvitenskapelig metode, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk. Krav for å bli registrert revisor Studenter som har bestått alle eksamener med E eller bedre får vitnemål. For å kunne bli registrert revisor, må imidlertid karakteren på eksamen i Revisjon, Årsregnskap og god regnskapsskikk, Rettslære og Skatte- og avgiftsrett være C eller bedre. Det stilles dessuten krav om tre års relevant praksis (fastsettes av Finanstilsynet). Videre kreves det, i henhold til revisorloven, at man har gjennomgått en praktisk prøve som dokumenterer at man er egnet til å påta seg revisjonsoppdrag. Søknad om godkjenning som registrert revisor avgjøres av Finanstilsynet. Øvrig informasjon og regelverk Prosjektarbeid og gruppearbeid Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. 10

11 Overflytting fra andre høgskoler Søkere som er studenter ved bachelorstudiet i regnskap og revisjon ved en annen offentlig høgskole, kan søke om direkte overflytting til vårt 3. år uten å søke via Samordna opptak. Det kreves at hele 1. og 2. år er bestått ved den høgskolen en er student ved. Dessuten må man ha bestått eksamen som tilsvarer Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) fra vårt 2. år. Studenter som ikke har dette emnet, men som har bestått eksamen i et videregående kurs innen Finansregnskap med årsoppgjør kan gis dispensasjon til å starte direkte i 3. år etter individuell vurdering. Emnet Videregående finansregnskap og regnskapsteori må likevel bestås før det kan utstedes vitnemål. Det vil også bli vurdert hvorvidt studenten mangler ett eller flere av følgende emner: Rettslære, Foretaksstrategi og/eller Samfunnsvitenskapelig metode. Disse emnene må være bestått for at vi skal kunne utstede vitnemål. For studenter som mangler noen av disse emnene, må det vurderes individuelt om det blir for arbeidskrevende å ta disse samtidig med 3. år. I så fall må man starte i 2. år og ta emnene man mangler først, og så starte i 3. år neste studieår. Studenter som mangler noen av emnene i vårt 2. år, men gis anledning til å starte direkte i 3. år, må være oppmerksom på at det kan oppstå timeplan- og eksamensplankollisjoner mellom emner fra 2. og 3. år. Det er også mulig å søke overflytting direkte til vårt 2. år dersom man har bestått hele 1. år av samme studium ved en annen offentlig høgskole. Ofte er studieløpet ved de ulike høgskolene svært ulikt lagt opp innenfor de to første studieårene, og det er derfor viktig å være klar over at de emner man ikke har bestått i henhold til vårt 1. år, må tas parallelt med vårt 2. år. Studenter som innvilges overflytting til 2. år, opplever derfor ofte kollisjoner både i forhold til undervisning og eksamensdatoer når de skal ta emner fra to årstrinn parallelt. Vi fraråder derfor å søke overflytting til 2. år om man ikke kommer fra et studium med emner på 7,5 studiepoeng og man har hatt de samme emnene som inngår i vårt 1. studieår. Søkere som ikke er studenter ved tilsvarende studium ved en annen offentlig høgskole i Norge, må søke opptak til 1. år på ordinært vis via Samordna opptak. Deretter må det søkes fritak/innpassing for de emner man har tatt tidligere. For mer informasjon om overflytting vises det til våre nettsider. Fritak for emner/innpassing av tidligere utdanning Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en ønsker fritak for gjennom hele studiet. For å kunne starte direkte i 2. år, kreves det at studenten mangler maksimalt ett emne fra vårt 1. år etter at fritaksbehandlingen er foretatt. Tilsvarende kreves det at studenten etter fritaksbehandlingen mangler maksimalt to emner fra våre to første studieår for å kunne starte direkte i 3. år. Det tillates ikke at man mangler Videregående finansregnskap og regnskapsteori. Dersom man ikke tilfredsstiller kravene for å starte i 2. eller 3. år er det på grunn av progresjonsbestemmelsene heller ikke anledning til å ta enkeltemner fra disse årstrinnene. Det gjøres også oppmerksom på at visse emner i 2. og 3. år bygger på emner tidligere i studieløpet, slik at studenter som er kvalifisert for å starte i 2. eller 3. år og mangler emner, kan risikere å mangle forkunnskaper. De kan også risikere at de ikke får ta eksamen i enkelte emner i henholdsvis 2. eller 3. år som følge av at de ikke oppfyller forkunnskapskrav. Både anbefalte forkunnskaper og forkunnskapskrav for å ta eksamen vil fremgå av emneplanene. 11

12 Det tas forbehold om at det er ledige plasser i henholdsvis 2. eller 3. år for at studenter som tilfredsstiller kravene, får starte direkte på dette årstrinnet. Studenter med vitnemål fra en annen norsk institusjon (siviløkonom-, diplomøkonom/ bachelorgrad i øk. og adm. eller høgskolekandidatutdanning i øk. og adm.) kan søke om en generell innpassing av de to første årene. Disse trenger ikke å ha dekket hvert enkeltemne på vårt 1. og 2. år, men det vurderes likevel om de mangler visse emner fra vårt 2. år som gjør at de ikke får starte i 3. år. Se nærmere informasjon om hvilke emner dette gjelder under avsnittet Overflytting fra andre høgskoler. Se heftet Viktig studieadministrativ informasjon for mer informasjon i forbindelse med fritak (deles ut ved studiestart). Vitnemål Høgskolens bachelorforskrift krever blant annet at minimum 60 studiepoeng av studiet må være avlagt ved Høgskolen i Oslo og Akershus for at vi skal kunne tildele en bachelorgrad. For studenter som allerede har en annen bachelorgrad fra Høgskolen i Oslo og Akershus, må det minimum tas 60 nye studiepoeng for at vi kan utstede en bachelorgrad i regnskap og revisjon. Annen informasjon Det vises spesielt til Lov om universiteter og høgskoler og til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som det er viktig at alle studenter gjør seg kjent med. Disse og annet regelverk finner du på høgskolens nettsider. I tillegg viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon. Dette deles ut til alle nye studenter ved studiestart, og det omfatter en del presiseringer rundt forhold hvor det ofte oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene. Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Fronter (vårt elektroniske kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. Vær oppmerksom på at e-post sendes til studentmail og ikke til privat mail. Studenten er selv ansvarlig for til enhver tid å holde seg á jour med den informasjon som blir gitt. En student som ikke overholder en frist, vil normalt ikke få sin sak behandlet. Ved sykdom eller annet fravær må derfor studenten sørge for å ta kontakt med informasjonssenteret slik at eventuelle frister overholdes, samt ta kontakt med medstudenter som kan opplyse om informasjon som er gitt/delt ut. 12

13 Oversikt over emner EMNENAVN Studiepoeng Status Semester 1 Forkurs Matematikk Ingen Valgfritt Preliminary Course in Mathematics Finansregnskap med IKT 7,5 Obligatorisk Financial Accounting and ICT Mikroøkonomi I 7,5 Obligatorisk Microeconomics I Matematikk 7,5 Obligatorisk Mathematics I Markedsføring og etikk 7,5 Obligatorisk Marketing and Ethics Semester 2 Bedriftsøkonomi 7,5 Obligatorisk Managerial Accounting I Makroøkonomi 7,5 Obligatorisk Macroeconomics Statistikk 7,5 Obligatorisk Statistics Organisasjonspsykologi 7,5 Obligatorisk Organisational Behaviour Semester 3 Investering og finansiering 7,5 Obligatorisk Investment and Finance Organisasjonsteori 7,5 Obligatorisk Organisation Theory Samfunnsvitenskapelig metode 7,5 Obligatorisk Research Methods for Social Sciences Videregående finansregnskap og regnskapsteori 15 Obligatorisk Advanced Financial Accounting and Accounting Theory Semester 4 Økonomistyring 7,5 Obligatorisk Introduction to Managerial Accounting Rettslære 7,5 Obligatorisk Law Foretaksstrategi 7,5 Obligatorisk Business Strategy Semester 5 og 6 Kommunalt og statlig regnskap 7,5 Obligatorisk Municipal and Govermental Accounting principles Revisjon 15 Obligatorisk Auditing Årsregnskap og god regnskapsskikk 15 Obligatorisk Annual Report and Accounts. GAAP Skatte- og avgiftsrett Tax Legislation 15 Obligatorisk 13

14 Verdsettelse i regnskapet Valuation of the Accounts 7,5 Obligatorisk 14

15 Emneplaner, semester 1 Emneplan Forkurs i matematikk Emnekode og emnenavn ØAFK1000 Forkurs matematikk Engelsk emnenavn ØAFK1000 Preliminary Course in Mathematics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng ---- Semester (studieår) 1. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Forkurset er et frivillig innføringskurs for studenter som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i matematikk fra videregående skole eller som trenger oppfrisking i faget. Målet er å forberede studentene til det obligatoriske kurset i matematikk. Kurset gir ingen studiepoeng og har ikke eksamen. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Kunnskaper i algebra og funksjonslære tilsvarende generell studiekompetanse Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskaper i elementær algebra og funksjonslære. Ferdigheter Studenten kan regneregler for reelle tall, brøkregning, faktorisering regne med røtter og potenser løse enkle likninger, likningssystemer, irrasjonale likninger og ulikheter litt mengdelære, tallverdi koordinatsystem, rette linjer, sirkler enkel analyse av polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner og asymptoter derivere polynomfunksjoner Arbeids- og undervisningsformer Ca. 21 timer forelesninger i starten av høstsemesteret. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. 15

16 Arbeidskrav Ingen Vurdering Ingen Pensum Bjørnestad, Harald, Ulf Henning Olsson, Svein Søyland og Frank Tolcsiner Matematikk for økonomi og samfunnsfag. 8. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Oppgavesamling 16

17 Emneplan Finansregnskap med IKT Emnekode og emnenavn ØABED1000 Finansregnskap med IKT Engelsk emnenavn ØABED1000 Financial Accounting and ICT Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 1. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Gjennom dette emnet oppøver studentene kunnskaper og evner innenfor finansregnskap og IKT slik at de selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal de videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kjennskap til hvorfor regnskap er nødvendig kjennskap til bilagsføring og regnskapsavslutning grunnleggende kjennskap til relevant lovverk og forskrifter i forbindelse med regnskapsføring kjennskap til standard kontoplan kjennskap til behovet for regnskapsanalyse og hvordan dette gjøres kjennskap til innholdet i en kontantstrømanalyse kjennskap til elektronisk tekstbehandling kjennskap til nytten økonomer har ved bruk av regneark kjennskap til presentasjonsverktøy Ferdigheter Studenten kan foreta enkel bilagsføring og avslutte et regnskap komme fram til endelig saldobalanse for vanlige kontoer med standard kontonummer, og med den som utgangspunkt sette opp et resultatregnskap og en balanse. lese og forstå innholdet i en kontantstrømanalyse bokføre de mest vanlige transaksjoner foreta periodiseringsposteringer i forbindelse med en periodeavslutning forklare sammenhenger mellom transaksjoner og deres påvirkning på resultat og balanse foreta årsoppgjør med enkle årsoppgjørsposteringer og disponering av overskudd i aksjeselskaper stille opp gruppert resultat og balanse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser behandle sentrale regnskapsmessige måle- og vurderingsproblemer analysere en kontantstrømoppstilling gjennomføre tilrettelegging og korrigering av regnskapstall for analyseformål beregne sentrale nøkkeltall i forbindelse med en regnskapsanalyse og gjøre en vurdering av en bedrifts lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet 17

18 Generell kompetanse Studenten kan formidle fagstoff skriftlig i tråd med gjeldende krav til bruk av topptekst, bunntekst, sidenummerering, samt innkopiering av bilder og elementer fra regneark, og bruk av stiler. Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i plenumsforelesninger. IKT-timer blir avholdt i plenum både med og uten datamaskintilgang. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Arbeidskrav Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 4 timer i slutten av semesteret. Eksamen gjennomføres på skolen ved bruk av PC. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil delta i utformingen av eksamensoppgaven. Besvarelsene blir sensurert av to interne sensorer. Pensum Sending, Aage: Grunnleggende regnskap, 4. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. Diverse materiell utlagt på emnesiden. 18

19 Emneplan Markedsføring og etikk Emnekode og emnenavn ØAADM1000 Markedsføring og etikk Engelsk emnenavn ØAADM1000 Marketing and Ethics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 1. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Studentene får en innføring i markedsføring og etikk. Målet er å gi studentene innsikt i og forståelse for markedsføring, virkemidlene i markedsføring og etikk, og dermed gjøre dem i stand til å delta i arbeidet med markedsføring. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har bred kunnskap om markedsføring og bruk av de ulike virkemidlene i markedsføring, som produkt, pris, distribusjon og promotering kunnskaper om omgivelser, økonomiske systemer og markeder, strategi, kjøpsadferd og markedssegmentering kunnskaper om etiske og moralske problemstillinger, samfunnsansvar, og om juridiske rammebetingelser kunnskaper om de sentrale tankeretningene innen moralfilosofien, herunder pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og nærhetsetikk Ferdigheter Studenten kan bruke sentrale markedsføringsverktøy, og gjennom dette arbeidet kunne gjøre reflekterte analyser og valg anvende markedsplanen med vekt på sammenhengen mellom de ulike virkemidlene i markedsføring identifisere og klassifisere etiske relevante verdier (mål) og handlemåter (midler) i lys av ulike moralteorier anvende og integrere relevante modeller og analyser fra andre relevante fag. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, diskusjon av dagsaktuelle problemstillinger, oppgaveløsning og innlevering av studentarbeider. Studentene forventes å arbeide med utdelte øvingsoppgaver. Arbeidskrav Studentene må ha godkjent opp til 4 innleveringsoppgaver på tilsammen 20 sider for å gå opp til eksamen. Oppgavene utføres som gruppearbeid, og dersom oppgavene ikke blir godkjent, gis det mulighet for å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om 19

20 innleveringsfrister. Vurdering Individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer avholdes i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil i tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven sensurere besvarelsene sammen med intern sensor. Pensum Baines, Paul, Chris Fill and Kelly Page Essentials of marketing. Oxford University Press. 412 sider. Anbefalt litteratur Mossberg, Lena og Malin Sundstrøm Markedsføringsboka. Oslo, Cappelen Damm Akademisk. 368 sider. 20

21 Emneplan Matematikk I Emnekode og emnenavn ØAMET1000 Matematikk I Engelsk emnenavn ØAMET1000 Mathematics I Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 1. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Studentene tilegner seg i dette emnet det nødvendige matematikkgrunnlaget for de andre emnene i studiet og lærer å knytte matematikkunnskapene til problemstillinger innen samfunns- og bedriftsøkonomi. Emnet sikter mot å utvikle studentenes evne til logisk og analytisk tenkning. Dette skal gi grunnlag for å forstå matematisk modellering i økonomiske sammenhenger og for å kunne arbeide med problemorienterte oppgaver. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Kunnskaper i algebra og funksjonslære tilsvarende R1/S1 (for eksempel 2MX/2MZ) i videregående skole. Studenter uten nødvendige forkunnskaper tilbys forkurs. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskaper i matematikk innen grunnleggende algebra, funksjoner i en og to variable, finansmatematikk og integrasjon Ferdigheter Studenten kan gjennomføre et bredt spekter av algebraiske operasjoner, inkludert løsning av ulikheter, likninger og systemer av likninger analysere énvariabel funksjoner som polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner, eksponentialfunksjoner, logaritmiske funksjoner og kombinasjoner av disse. Analysen omfatter: nullpunkter, asymptoter, grenseverdier, kontinuitet, derivasjon (inkludert implisitt derivasjon), ekstremverdiproblemer og elastisiteter analysere forskjellige funksjoner av flere variabler (inkludert Cobb-Douglasfunksjoner og funksjoner med eksponential- og logaritmeelementer). Analysen omfatter å finne og klassifisere stasjonære punkter, finne maksimum og minimum på et avgrenset område og finne maksimum og minimum under bibetingelser, inkludert anvendelser av Lagranges metode analysere aritmetiske og geometriske rekker, analysere konvergens av geometriske rekker og bestemme summen av konvergente uendelige geometriske rekker løse problemer innenfor finansmatematikk, inkludert annuiteter, nedbetaling av lån, oppsparingsannuiteter og nåverdi anvende grunnleggende integralregning i tilknytning til de funksjonstypene som inngår 21

22 Generell kompetanse Studenten kan lese matematisk formulert faglitteratur og er trent i logisk og analytisk tenkning. Arbeids- og undervisningsformer Fire timer forelesninger i plenum per uke. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Undervisningen starter etter at forkurset i matematikk er avsluttet. Arbeidskrav Ingen Vurdering Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere eksamensbesvarelsene. Pensum Bjørnestad, Harald, Ulf Henning Olsson, Svein Søyland og Frank Tolcsiner Matematikk for økonomi og samfunnsfag. 8. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Oppgavesamling 22

23 Emneplan Mikroøkonomi I Emnekode og emnenavn ØASØK1000 Mikroøkonomi I Engelsk emnenavn ØASØK1000 Microeconomics I Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 1. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Kurset skal gi en innføring i mikroøkonomiske emner. I mikroøkonomi studeres produsenter, konsumenter og markedets virkemåte under ulike forutsetninger. Effektiv ressursbruk og ressursallokering er sentralt. Produsentens tilpasning og tilbud av varer og tjenester analyseres både grafisk og matematisk. Tilsvarende gjelder for konsumentens tilpasning og etterspørsel etter varer og tjenester. Det legges til grunn at aktørene er rasjonelle i sine beslutninger. Endelig analyseres ulike markedsformer. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Kurset bygger på emnet Matematikk. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om ulike problemstillinger i samfunnsøkonomi generelt og mikroøkonomi spesielt kunnskap om konsumentens tilpasning på et varemarked kunnskap om hva som bestemmer konsumentens etterspørsel og hvordan denne påvirkes av endringer i bla. priser og inntekt kunnskap om produsentenes tilpasning på et faktormarked og på et varemarked kunnskap om hva som bestemmer produsentens tilbud under ulike målsettinger kunnskap om markedets virkemåte og ulike markedsformer som fullkommen konkurranse, monopol og prisdiskriminering kunnskap om hvordan offentlige inngrep påvirker markedsresultatet kunnskap om generell likevekt og samfunnsøkonomisk lønnsomhet kunnskap om ulike former for markedssvikt som eksterne virkninger og kollektive goder Ferdigheter Studentene kan gjøre rede for mikroøkonomiske problemstillinger og ulike modeller for å analysere mikroøkonomiske spørsmål analysere ulike aktørers tilpasning på et marked og markedsmekanismen illustrere ulike markedsformer og vise hvordan pris og omsatt kvantum blir bestemt gjøre rede for hvordan økonomisk politikk kan påvirke markedssituasjonen 23

24 illustrere hvordan ulike former for markedssvikt påvirker markedstilpasningen og effektiviteten i økonomien Arbeids- og undervisningsformer Kurset undervises i plenumsforelesninger. Det vil bli lagt til rette for oppgaveløsning og diskusjoner. Arbeidskrav Ingen Vurdering Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Eksamen sensureres av intern og ekstern sensor. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pindyck & Rubinfeld Microeconomics, Sixth Ed. Prentice Hall, kap. 1-4, 6-11, og Obligatorisk. Hansen, Robert G. og Terje Synnestvedt: Oppgaver og løsninger i mikroøkonomi, Zigma Forlag Anbefalt. 24

25 Emneplaner, semester 2 Emneplan Bedriftsøkonomi Emnekode og emnenavn ØABED1100 Bedriftsøkonomi Engelsk emnenavn ØABED1100 Bedriftsøkonomi Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 2. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk I dette emnet tilegner studentene seg grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode, samt innsikt i og trening i bruk av sentrale bedriftsøkonomiske modeller og analysemetoder. Studentene oppøver sine kunnskaper om fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon, slik at de kan diskutere og vurdere alternativer, treffe beslutninger og formidle relevant og nyttig informasjon til brukere. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Kurset bygger på Finansregnskap med IKT Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskaper om sentrale bedriftsøkonomiske begreper har kunnskaper om bedriftens mål og dens plass i det økonomiske systemet, og økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften har kunnskaper om ulike kostnads- og inntektsbegreper, og om fornuftige pris- og kostnadsbeslutninger bedrifter bør ta på ulike markeder har kunnskaper om ulike prinsipper for produktkalkulasjon, enkle driftsregnskap, og enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang har kunnskaper om kostnads-, resultat og volumanalyser har kunnskaper om hvordan man identifiserer beslutningsrelevante kostnader og inntekter og hvordan beslutningsproblemer løses Ferdigheter Studenten kan: forklare sentrale begreper og redegjøre for viktige verktøy som brukes i analyser av bedriftsøkonomiske problemstillinger stille kritiske spørsmål til sentrale forutsetninger og antagelser innen det bedriftsøkonomiske fagområdet, og reflektere over dette. fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt gjøre rede for de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene ved de tradisjonelle kalkulasjonsmetodene 25

26 gjøre rede for tankegangen ved normalkostkalkulasjon og formålet med driftsregnskap basert på normalkost, og utarbeide normalkostregnskap gjennomføre kostnads-, resultat- og volumanalyser foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang identifisere beslutningsrelevante kostnader og inntekter og løse ulike beslutningsproblemer utvikle egne modeller i regneark for å løse bedriftsøkonomiske problemstillinger Generell kompetanse Studenten kan anvende tilegnede kunnskaper i analyser og diskusjoner av bedriftsøkonomiske problemstillinger, og skille mellom relevant og irrelevant informasjon gi skriftlige svar på spørsmål knyttet til bedriftsøkonomisk analyse som gjør at leserne forstår anvendt fremgangsmåte og svaret som fremkommer Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i plenumsforelesninger. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Som en del av kurset inngår et større prosjektarbeid i gruppe. Stemplet og signert prosjektarbeid kan brukes som hjelpemiddel til eksamen, og er en forutsetning for å kunne besvare eksamen på en tilfredsstillende måte. Arbeidskrav Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister. Vurdering Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere eksamensbesvarelsene. Pensum Sending, Aage: Innføring i bedriftsøkonomi 5. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. Sending, Aage: Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi, 5. utgave, Fagbokforlaget 26

27 Sending, Aage: Case i bedriftsøkonomisk analyse, siste utgave, Fagbokforlaget Diverse materiell liggende på emnets nettside 27

28 Emneplan Organisasjonspsykologi Emnekode og emnenavn ØAADM1100 Organisasjonspsykologi Engelsk emnenavn ØAADM1100 Organisational Behaviour Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 2. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Grunnleggende forståelse i organisasjonspsykologi er viktig både som ansatt og som leder i arbeidslivet. Kunnskap om individer og grupper i en organisasjonskontekst er vesentlig for å kunne iverksette strategier og beslutninger fordi dette vil involvere menneskene i organisasjonen. Kunnskaper og ferdigheter opparbeidet i emnet gir grunnlag for senere emner i organisasjon, ledelse og strategi. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskaper om motivasjon og belønning, kommunikasjon kjennskap til betydningen av personlighet, kognisjon, emosjoner, jobbholdninger og arbeidsmiljø kunnskaper om å jobbe i grupper og team grunnleggende kunnskap om makt, innflytelse og konflikter, ledelse, beslutninger organisasjonskultur, læring og endring fra et organisasjonspsykologisk perspektiv. mer inngående kunnskap i et fordypningstema innenfor fagfeltet som varierer fra år til år Ferdigheter Studenten kan bruke ulike teoretiske tilnærminger og perspektiver fra faget for å forstå og analysere utfordringer og dilemmaer knyttet til menneskers atferd i organisasjoner benytte kunnskap fra organisasjonspsykologien når de skal fatte og iverksette beslutninger i organisasjoner. Generell kompetanse Studenten har oppøvet ferdighet i kritisk refleksjon om fagets muligheter og begrensninger Arbeids og undervisningsformer Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, diskusjon av dagsaktuelle problemstillinger, analyse av case og oppgaveløsning. Det forventes at studentene jobber med oppgaveløsning både individuelt og i grupper utenom fellesforelesningene. 28

29 Arbeidskrav Mappe, bestående av ukentlige innleveringer (ca 13) utført i gruppe, må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Hver innlevering skal ha et omfang på ca 1 side. Dersom mappen ikke blir godkjent, gis det anledning til å forbedre mappen én gang før eksamen. Faglærer vil opplyse om innleveringsfrister. Vurdering Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 4 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil, i tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven, sensurere besvarelsene sammen med intern sensor. Pensum Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann Psykologi i organisasjon og ledelse. 4. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. (340 sider) Utvalgte artikler/bokutdrag inntil 100 sider. Totalt 440 sider 29

30 Emneplan Statistikk Emnekode og emnenavn ØAMET1100 Statistikk Engelsk emnenavn ØAMET1100 Statistics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 2. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Studenten tilegner seg her det nødvendige grunnlaget i sannsynlighetsregning og statistikk for andre emner i studiet. Studenten skal få analytisk innsikt, og det legges vekt på å vise anvendelser av sannsynlighetsregning og statistisk metode innen et bredt spekter av problemstillinger knyttet til det økonomisk-administrative fagområdet. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Forkunnskaper tilsvarende Matematikk 1. Emnet er et grunnleggende verktøyfag for en rekke bedriftsøkonomiske fag og for revisjonsfagene i 3. året ved Revisorstudiet. Det gir også nødvendig bakgrunn for kurset Samfunnsvitenskapelig metode. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har grunnleggende kunnskap innen sannsynlighetsregning og statistikk slik det anvendes i økonomisk-administrative fag. Ferdigheter Studenten kan presentere og tolke statistiske data ved hjelp av sentral- og spredningsmål, frekvensfordelinger og grafiske metoder grunnleggende sannsynlighetsregning inkludert sannsynlighetsmodeller, kombinatorikk, utvalgsmodeller, betingede sannsynligheter, lov om total sannsynlighet, Bayes lov og uavhengighet analysere sannsynlighetsfordelinger og beregne forventning og varians til en stokastisk variabel og til lineærkombinasjoner av stokastiske variable. forstå simultane sannsynlighetsfordelinger inkludert beregning av forventning, varians og kovarians velge sannsynlighetsmodell og regne med diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, inkludert Binomisk fordeling, Hypergeometrisk fordeling, Poissonfordeling, Normalfordeling/Normaltilnærming og t-fordeling estimere ukjente parametre, både punktestimering og intervallestimering foreta hypotesetesting i målemodell og binomisk modell og vurdere ulike testmetoder; tolke signifikansnivå, signifikanssannsynlighet og teststyrke anvende og tolke regresjonsanalyse, herunder estimering og hypotesetest av regresjonskoeffisienten og prediksjon 30

31 beregne og tolke korrelasjonskoeffisienten foreta kjikvadrattester, både modelltesting og test av uavhengighet Generell kompetanse Studenten kan forholde seg til og operasjonalisere usikkerhet. Arbeids- og undervisningsformer Fire timer forelesning i plenum per uke. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Regneark eller spesialisert statistisk programvare kan bli benyttet Arbeidskrav Ingen Vurdering Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere eksamensbesvarelsene Pensum Ubøe, Jan Statistikk for økonomifag. 4. utgave. Oslo: Gyldendal. Oppgavesamling 31

32 Emneplan Makroøkonomi Emnekode og emnenavn ØASØK1100 Makroøkonomi Engelsk emnenavn ØASØK1100 Macroeconomics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 2. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Kurset gir en innføring i emner innenfor makroøkonomi. I makroøkonomi studeres økonomien under ett. Her fokuseres det på de totale økonomiske størrelsene i økonomien så som samlet produksjon, samlet konsum, arbeidsledighet, inflasjon, renter mm. Et sentralt tema er hvordan slike størrelser måles og hva de forteller om den økonomiske situasjonen i et land. Det er vanlig å skille mellom kort og lang sikt i makroøkonomi. På kort sikt er konjunkturbevegelser og sentralt, og på lang sikt rettes fokuset mot økonomisk vekst. Makroøkonomisk politikk er også et hovedtema i kurset. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre fag Kurset bygger på matematikk og Mikroøkonomi I. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om ulike problemstillinger i samfunnsøkonomi generelt og makroøkonomispesielt kunnskap om måling i makroøkonomi og nasjonalregnskapet kunnskap om teorier innenfor langsiktige makroøkonomiske temaer som strukturell arbeidsledighet og økonomisk vekst kunnskap om teorier innenfor kortsiktige makroøkonomiske temaer som konjunktursvingninger og stabiliseringspolitikk kunnskap om hva som bestemmer inflasjon og hvordan økonomisk politikk kan påvirke inflasjon Ferdigheter Studentene kan gjøre rede for makroøkonomiske problemstillinger og ulike modeller for å analysere makroøkonomiske spørsmål analysere sammenhenger mellom ulike makroøkonomiske størrelser analysere formelt hvordan makroøkonomisk politikk kan påvirke den økonomiske aktiviteten og nominelle størrelser som priser og inflasjon gjøre rede for behovet for økonomisk politikk for å sikre effektiv ressursbruk 32

33 Arbeids- og undervisningsformer Kurset undervises i plenumsforelesninger. Det vil bli lagt til rette for oppgaveløsning og diskusjoner. Arbeidskrav Ingen Vurdering Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Eksamen sensureres av intern og ekstern sensor. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Steigum, E Moderne makroøkonomi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Obligatorisk. Steigum, E. og Robert G. Hansen Hjelper til Moderne makroøkonomi, 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Anbefalt St. meld. nr. 1 ( ). Nasjonalbudsjettet Oslo: Finans- og tolldepartementet. Anbefalt. 33

34 Emneplaner, semester 3 Emneplan Investering og finansiering Emnekode og emnenavn ØABED2000 Investering og finansiering Engelsk emnenavn ØABED2000 Investment and Finance Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 3. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Emnet gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Studentene lærer seg å sette opp de relevante kontantstrømmene og hvordan disse håndteres og verdsettes på en konsistent måte. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser. Anbefalte forkunnskaper Bedriftsøkonomi eller tilsvarende må være fullført. Det er også en ubetinget fordel om studenten har fullført Matematikk og Statistikk tilsvarende emnene i vårt 1. studieår. Læringsutbytte Kunnskap Studenten kan gjøre rede for grunnleggende teorier relevante for å forstå finansmarkedenes oppgaver i en moderne markedsøkonomi kan gjøre rede for sentrale økonomiske begreper relevante for å forstå og beskrive investeringsprosjekter og finansieringsprosjekter som økonomisk aktivitet kan beskrive det teoretiske grunnlaget bak metoder som brukes for å lønnsomhetsberegne investeringsprosjekter kan gjøre rede for sammenhengen mellom metoder for å analysere lønnsomhetsberegning og eiernes økonomiske interesser kan beskrive ulike finansieringskilder og hvordan finansieringsstruktur påvirker avkastning og risiko kan gjøre rede for sentrale teorier og kontroverser innen finansiell økonomi har kjennskap til aktuell empiri innen finansmarkedene i Norge 34

35 Ferdigheter Studenten kan budsjettere beslutningsrelevant kontantstrøm til totalkapitalen og egenkapitalen i investeringsprosjekter bruke finansmatematikk for å diskontere kontantstrømmer beregne risikojustert avkastningskrav ved hjelp av kapitalverdimodellen gjennomføre lønnsomhetsanalyser av investeringsprosjekter basert på nåverdi, internrente, modifisert internrente og tilbakebetalingsmetoden utføre sensitivitetsanalyser for å belyse risiko i investeringsprosjekter beregne økonomisk levetid for investeringsprosjekter beregne effektiv rente og kan anvende den i ulike finansieringsbeslutninger ta hensyn til skatt og inflasjon ved investerings- og finansieringsbeslutninger beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for risikoutsatte prosjekter beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for porteføljer, og kan finne minimum-varians porteføljen beregne Value-at-Risk for risikoutsatte prosjekter og porteføljer bruke regresjonsanalyse for å avdekke kredittrisiko bruke IKT-verktøy for å analysere lønnsomhet og risiko i investerings- og finansieringsprosjekter Generell kompetanse Studenten kan reflektere kritisk rundt etiske problemstillinger knyttet til investerings- og finansieringsprosjekter Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. Arbeidskrav Ingen Vurdering Individuell skriftlig eksamen under tilsyn over 4 timer avholdes i slutten av semesteret Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer, en ekstern og en intern. Pensum Bredesen, Ivar. Investering og finansiering. 4. utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag,

36 Emneplan Organisasjonsteori Emnekode og emnenavn ØAADM2100 Organisasjonsteori Engelsk emnenavn ØAADM2100 Organisation Theory Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 3. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Innsikt i hvordan organisasjoner fungerer er viktig for alle som skal ut i arbeidslivet. Kunnskaper og ferdigheter fra dette emnet er avgjørende for å orientere seg og forstå det som foregår i en arbeidsorganisasjon. Disse kunnskapene og ferdighetene er særlig viktig for kandidater som går inn i lederstillinger. Studentene skal gis kunnskaper om sentrale organisasjonsmessige fenomener. Det overordnede målet er at studentene skal kunne anvende denne kunnskapen for å forstå det som skjer i organisasjoner. Kunnskaper og ferdigheter opparbeidet i emnet gir grunnlag for senere emne i Foretaksstrategi samt fordypningsemner. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskaper om mål, verdiskapning og effektivitet strategi, interessenter og omgivelser teknologi og kompetanse organisasjonsstruktur personalpolitikk organisatoriske informasjons- og beslutningsprosesser organisatorisk læring og organisasjonsendring ledelse og autoritet, makt og konflikt Ferdigheter Studenten kan bruke ulike teoretiske tilnærminger og perspektiver for å forstå og analysere organisasjoners virkemåter og dilemmaer vurdere foreslåtte løsninger, prioriteringer og valg i organisasjonsmessige sammenhenger på selvstendig faglig grunnlag Generell kompetanse Studenten har innsikt i hva organisasjoners samfunnsansvar kan innebære er innforstått med organisasjoners grunnleggende kompleksitet 36

37 Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, diskusjon av dagsaktuelle problemstillinger, analyse av case, oppgaveløsning og innlevering av studentarbeider. Studentene skal jobbe med oppgaveløsning både individuelt og i grupper utenom fellesforelesningene. Det forventes at studentene bygger opp sin egen mappe med oppgaveløsning både individuelt og i grupper. Arbeidskrav Ingen Vurdering Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 4 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil, i tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven, sensurere besvarelsene sammen med intern sensor. Pensum Kvålshaugen, Ragnhild og Grete Wennes Organisere og lede. Dilemmaer i praksis. Fagbokforlaget. (300 sider) Utvalgte artikler/bokutdrag. Totalt ca 500 sider. 37

38 Emneplan Samfunnsvitenskapelig metode Emnekode og emnenavn ØAMET2100 Samfunnsvitenskapelig metode Engelsk emnenavn ØAMET2100 Research Methods for Social Sciences Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 3. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Studentene skal tilegne seg grunnleggende kjennskap til vitenskapsteori og grunnleggende forståelse for kvantitativ forskningsmetode knyttet til økonomisk-administrative problemstillinger. Emnet skal gjøre studentene i stand til å gjøre egne analyser (blant annet som ledd i bacheloroppgave) og til å vurdere andres analyser. Reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving vil bli gjennomgått. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre fag Det forutsettes forkunnskaper tilsvarende Statistikk i 1. studieår. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har innsikt i forholdet mellom teori, data og virkelighet kjennskap til ulike typer forskningsopplegg og metoder for datainnsamling kunnskap om populasjon og utvalg kunnskap om beskrivende analyse med en, to og flere variabler (herunder lineær regresjon), og om hypotesetesting og slutningsstatistikk Ferdigheter Studenten kan velge egnet analysemetode gitt problemstilling og data bruke aktuelle dataverktøy til å gjennomføre analysene tolke resultatene og presentere disse i en rapport Generell kompetanse Studenten kan kritisk vurdere analyser utført av andre og være seg bevisst mulige feilkilder i egne rapporter 38

39 Arbeids- og undervisningsformer Kurset gjennomføres ved forelesninger, diskusjoner i plenum og praktiske øvinger med PC. Arbeidskrav To gruppeoppgaver på inntil 12 sider totalt må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Dersom oppgavene ikke blir godkjent, gis det mulighet for å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om innleveringsfrister. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 4 timer avholdes i slutten av semesteret. Ekstern sensor vurderer besvarelsene sammen med intern sensor. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Johannessen, Asbjørn, Line Christoffersen og Per Arne Tufte Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag. 3. utgave. Oslo: Abstrakt. (ca 300 sider) Artikler/bokutdrag (inntil 100 sider) 39

40 Emneplan Videregående finansregnskap og regnskapsteori Emnekode og emnenavn REREG2000 Videregående finansregnskap og regnskapsteori Engelsk emnenavn REREG2000 Advanced Financial Accounting and Accounting Theory Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i regnskap og revisjon/økad Studiepoeng 15 Semester (studieår) 3. og 4. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Emnet gir kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene. Emnet er inndelt i tre tema: Videregående finansregnskap Regnskapsteori Virksomhets- og regnskapsorganisering Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Emnet bygger på Finansregnskap med IKT og delvis også på Investering og finansiering. Det er nødvendig å ha gode kunnskaper i elementær regnskapsføring/avslutning for å kunne følge undervisningen. Læringsutbytte Kunnskaper Finansregnskap: Studentene har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk kjenner til regelverket for regnskapsførere har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og grunnleggende regnskapsprinsipper kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler har innsikt i regelverket for små foretak kjenner til regelverket for ideelle organisasjoner kjenner til regelverket for noter og årsberetning kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven Regnskapsteori Studenten har forståelse for og kan reflektere over brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering 40

41 resultat- og balanseorientering det konseptuelle rammeverket til IFRS det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v. Virksomhets- og regnskapsorganisering Studenten kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk kunnskap om regelverket for regnskapsførere og god regnskapsførerskikk, herunder regnskapsførers rolle kjenner hovedprinsippene for god foretaksstyringsstyring herunder styrets, daglig, leder og revisors ansvar kjenner de mest sentrale virksomhetsrutiner (evt endre til forretningsprosesser) kjenner generelle kontroller og kan reflektere over organisasjonsmessige relasjoner i tilknytning til intern kontroll kjenner krav til sikkerhet og kontroller i IKT-systemer Studenten har kjennskap til forskjellen mellom forutsetningene for finansregnskapet og bedriftsøkonomisk teori. Ferdigheter Studenten kan utarbeide et ferdig årsregnskap, basert på gjeldende regnskaps-, aksje- og skattelovgivning, herunder også de viktigste regnskapsstandarder. utarbeide et enkelt konsernregnskap kan identifisere, vurdere og forstå risiko kan anvende metoder for analyse og styring av risiko 1 kan utforme tiltak for å sikre effektiv intern kontroll Generell kompetanse Studenten har en overordnet forståelse av krav som stilles til utarbeidelse av ulike typer årsregnskap og kan reflektere over nytten av regnskapet for de forskjellige brukergrupper er kjent med bakgrunnen for det utviklingsarbeid som foregår internasjonalt og konsekvenser det vil ha for regnskapsregulering i Norge. kan tilegne seg regnskapsteoretisk kunnskap gjennom lesing av fagartikler. har en overordnet forståelse av risiko knyttet til organisering av rutiner og til IKTsystemer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å motvirke risiko. 1 Med dette punktet menes anvendelse av Coso-modellen 41

42 Arbeids- og undervisningsformer Det undervises ca. 160 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger. I tillegg er det nødvendig at studentene individuelt eller i grupper gjennom hele semesteret arbeider med oppgaver som er knyttet til de forskjellige emner. Arbeidskrav Obligatorisk prøve i høstsemesteret og to obligatoriske prosjektarbeid i vårsemesteret, ett i finansregnskap og ett i regnskapsteori. Prosjektarbeidet i finansregnskap skal ha et omfang på ca. 12 sider, i regnskapsteori ca. 3 sider. Både prøven og de obligatoriske prosjektarbeidene må være godkjent for å få ta eksamen i emnet. Ved ikke godkjente arbeidskrav, gis det én ny mulighet før eksamen. Frist for innlevering/forbedring blir opplyst av faglærer. Vurdering Det avholdes skriftlig eksamen over 6 timer ved slutten av vårsemesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Tellefsen & Langli Årsregnskapet, 9. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. kap. 6-8, og 23. Elling, J. O Finansiell rapportering- teori og regulering. København: Gjellerup Tove Gunn Moen og Bjørgunn Havstein 2009: Regnskapsorganisasjon: Cappelen Akademiske Diverse artikler fra Revisjon og Regnskap. 42

43 Emneplaner, semester 4 Emneplan Økonomistyring Emnekode og emnenavn ØABED2100 Økonomistyring Engelsk emnenavn ØABED2100 Introduction to Managerial Accounting Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 4. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Emnet er en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Kurset bygger på Finansregnskap med IKT og Bedriftsøkonomi. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har bred kunnskap som danner grunnlag for å utvikle og bruke relevante økonomiske styringsdata og styringssystemer i løpende oppfølging av virksomheter så vel som i spesielle beslutningssystemer kunnskaper om ulike finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmål, samt oppøvet evne til å vurdere fordeler og ulemper med disse kunnskaper om tradisjonelle verktøy for kalkulasjon og budsjettering kunnskaper om nyere ideer og verktøy for planlegging, oppfølging og kontroll Ferdigheter Studentene kan fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt utføre produktkalkulasjon etter selvkost- og bidragsprinsippet for bedrifter i ulike bransjer herunder aktivitetsbasert kalkulasjon, og forstå de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene med de ulike kalkulasjonsmetodene forstå tankegangen ved normalkostkalkulasjon og kjenne forutsetningene og formålet med driftsregnskap basert på normalkost, og kunne utarbeide normalkostregnskap utføre kalkulasjon etter standardkostmetoden, aktivitetskorrigere virksomhetens budsjett og utarbeide driftsregnskap basert på standardkost, herunder fleksibelt budsjett beregne og forklare resultatvirkningen av beholdningsendringer foreta avviksanalyse, forklare årsaker til avvik og foreslå iverksetting av tiltak 43

44 identifisere beslutningsrelevante kostnader og inntekter og løse ulike beslutningsproblemer drøfte formålet med budsjettering og utarbeide hovedbudsjettene for likviditet, resultat og balanse, og hvordan budsjettprosesser kan organiseres Generell kompetanse Studenten kan utvikle egne modeller i regneark i arbeidet med ferdighetene over har i tillegg til tradisjonelle økonomistyringssystemer også kunnskaper om nyere ideer for planlegging, oppfølging og kontroll Arbeids- og undervisningsformer Det undervises i plenumsforelesninger. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter. Arbeidskrav Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister. Vurdering Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Eksamen gjennomføres på skolen ved bruk av PC. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere eksamensbesvarelsene. Pensum Sending, Aage. Økonomistyring 2, 2. utgave Bergen: Fagbokforlaget. Diverse materiell utlagt på emnesiden. 44

45 Emneplan Foretaksstrategi Emnekode og emnenavn ØAADM2000 Foretaksstrategi Engelsk emnenavn ØAADM2000 Business Strategy Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 4. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Dette emnet gir studentene en innføring i strategisk analyse og ledelse. Studentene tilegner seg innsikt i og forståelse for strategisk analyse, strategisk tenkning og tilnærming, og gjøres dermed i stand til å delta i strategiske planprosesser i en virksomhet. Foretaksstrategi bygger på og anvender kunnskap og ferdigheter fra de øvrige økonomisk-administrative emnene slik at disse sees i sammenheng. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre fag Det forutsettes forkunnskaper tilsvarende Organisasjonsteori. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om strategibegrepet, hvordan strategier kan bidra til verdiskaping, lønnsomhet og overlevelse strategisk analyse av ressurser og omgivelser, konkurransestrategi og konsernstrategi strategiske prosesser, hvilke teorier og antakelser strategiske verktøy bygger på dynamiske omgivelser, innovasjon og læring, og iverksetting. Studenten har kunnskaper om etiske dilemmaer og samfunnsansvar ved strategiske valg. Ferdigheter Studenten kan bruke sentrale strategiske verktøy, og gjennom dette arbeidet kunne gjøre reflekterte analyser og valg gjennomføre en strategisk analyse for en forretningsenhet med hensyn til omgivelsesog markedsfaktorer så vel som interne ressurser anvende og integrere relevante modeller og analyser fra øvrige økonomiskadministrative emner som inngår i utdanningen Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, diskusjon av dagsaktuelle problemstillinger, oppgaveløsning og innlevering av studentarbeider. Studentene forventes å 45

46 arbeide med utdelte øvingsoppgaver. Arbeidskrav Studentene må ha godkjent 4-5 innleveringsoppgaver på til sammen maksimalt 20 sider for å gå opp til eksamen. Oppgavene utføres som gruppearbeid, og dersom oppgavene ikke blir godkjent, gis det mulighet for å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om innleveringsfrister. Vurdering Individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer avholdes i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil i tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven sensurere besvarelsene sammen med intern sensor. Pensum Roos, Göran, Georg von Krogh, Johan Roos og Lisa Boldt-Christmas (2013): Strategi en innføring. 6. utgave. Fagbokforlaget. Isbn Utvalgte artikler og bokutdrag (inntil 150 sider). 46

47 Emneplan Rettslære Emnekode og emnenavn ØAJUR2100 Rettslære Engelsk emnenavn ØAJUR2100 Law Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 4. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Emnet skal gi studentene innføring i juridisk metode og utvalgte generelle privatrettslige emner og problemstillinger. Emnet skal gi studentene innsikt i de alminnelige rettslige rammer for utøvelse av næringsvirksomhet og de rettsregler som er av særlig betydning for organisering og utøvelse av slik virksomhet. Emnet inkluderer EUs krav til relevante bestemmelser i arbeidsretten. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om rettskildelære og juridisk metode har kjennskap til kontrakters betydning og funksjon har kunnskap om de mest relevante rettsområder som har betydning for revisors og regnskapsføreres arbeid, herunder regler om avtaleinngåelse, tolking og ugyldighet, sentrale deler av reglene om organisering av økonomisk virksomhet og representasjon i selskapsforhold, stiftelse og sikring av pengekrav, gjeldsforfølgningsrett med hovedvekt på materiell konkursrett og sentrale deler av reglene om økonomisk kriminalitet har kjennskap til reglene om kjøp og misligholdsvirkninger ved kontraktsbrudd, næringsvirksomheters forhold til kreditorer og myndigheter, bortfall av pengekrav ved oppgjør og foreldelse samt konkursprosessen og enkeltforfølgningsrett Ferdigheter Studentene kan gjennomføre praktiske drøftelser i tilknytning til sentrale regler om avtaleinngåelse, avtaletolkning og ugyldighet etablering av økonomisk virksomhet og representasjon i selskapsforhold etablering og sikring av pengekrav vilkår om åpning av konkurs samt omstøtelse økonomisk kriminalitet kjøp og misligholdsvirkninger ved kontraktsbrudd næringsvirksomheters forhold til kreditorer og myndigheter bortfall av pengekrav ved oppgjør og foreldelse 47

48 Generell kompetanse Studenten kan tilegne seg ny kunnskap innen ovennevnte rettsområder og kunnskap om andre rettsområder som har betydning for regnskap og revisjon kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god praksis kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor de relevante rettsområder kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen har hovedvekt på forelesninger hvor det legges opp til dialog. Ytterligere avholdes det noe seminarundervisning med hovedvekt på oppgaveløsning. Oppgaveløsning er en viktig del av læreprosessen. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Avsluttende skriftlig skoleeksamen av 4 timers varighet. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene vil bli vurdert av intern og ekstern sensor. Pensum Utvalgte deler av Langfeldt, Sverre Faafeng og Tore Bråthen. Lov og rett for næringslivet, siste utgave. Universitetsforlaget. Oslo. Hvilke deler av boken som er pensum opplyses ved begynnelsen av semesteret, i forbindelse med undervisningsstart. Lovsamling. Her kan Langfeldt, Sverre Faafeng, Lovsamling for næringslivet, siste utgave. Universitetsforlaget. Oslo. benyttes. Boken er lovlig hjelpemiddel på eksamen. Det er også Norges Lover og særtrykk av enkeltlover. Regler for innarbeidelse av lovsamlingen kunngjøres ved begynnelsen av semesteret, i forbindelse med undervisningsstart. Det anbefales at studentene går til anskaffelse av Langfeldt, Sverre Faafeng (red.), Oppgavesamling i rettslære med løsningsveiledninger, siste utgave. Focus Forlag. Oslo. Oppgavesamlingen vil bli benyttet i seminarundervisningen. Lovsamling 48

49 Emneplaner, semester 5 og 6 Emneplan Kommunalt og statlig regnskap Emnekode og emnenavn REREG3101 Kommunalt og statlig regnskap Engelsk emnenavn REREG3101 Municipal and Govermental Accounting principles Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i regnskap og revisjon Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 5. semester (2015/2016) Undervisningsspråk Norsk Emnet gir en innføring i regnskap- og budsjettbestemmelser for kommuner og stat. Sammenheng med andre fag Faget har sammenheng med Revisjon, spesielt den delen som behandler offentlig revisjon. Læringsutbytte Kunnskaper Kommuner og fylkeskommuner: Studenten Kjenner til de viktigste bestemmelsene i kommuneloven og i forskriftene om årsregnskap som regulerer utarbeidelse av budsjett og årsregnskap for kommuner og fylkeskommuner Kan forklare forskjellen mellom driftsregnskap og investeringsregnskap. Kan bokføre transaksjoner i regnskapet Kjenner til de ulike fond som brukes i et kommunalt regnskap og hvilke formål de har. Forstår betydningen av arbeidskapitalbegrepet i et kommunalt regnskap Kan reglene som gjelder for avslutning av et kommunalt regnkap herunder reglene om strykninger Staten: Studenten Har kunnskap om hvilke virksomheter som hører inn under begrepet staten. Kjenner til de viktigste budsjettbestemmelser, herunder statsbudsjettet, bevilgningsreglementet og fullmaktene Kan føre et enkelt regnskap for bruttobudsjetterte Kan koble regnskapsdata opp mot tildelte bevilgninger og beregne overføringer til neste år. Kjenner til regelverket for nettobudsjetterte Kan føre et enkelt regnskap for nettobudsjetterte 49

50 Ferdigheter Studentene kan avslutte et kommuneregnskap og et statlig virksomhetsregnskap med utgangspunkt i et begrenset tallmaterialet. Studenten kan også lese og forklare et kommunalt og statlig regnskap for både bruttobudsjetterte og nettobudsjetterte. Generell kompetanse Studenten har innsikt i de spesielle regnskapsregler som gjelder for offentlige virksomheter og kan gjøre rede for på hvilken måte de atskiller seg fra reglene i privat sektor. Organisering og arbeidsmåter Det undervises ca. 45 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger. Arbeid med oppgaver er av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget. Arbeidskrav Ingen Vurdering 4 timer skriftlig eksamen i slutten av fjerde semester. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Gunnar Engelsåstrø Innføring i kommunalt regnskap. Oslo: Universitetsforlaget. Mellemvik, Gårseth-Nesbakk, Mauland Regnskap og budsjett i staten. En innføring. Oslo: Cappelen akademisk. Mellemvik, Gårseth-Nesbakk, Mauland Regnskap og budsjett i kommunesektoren. En innføring. Oslo: Cappelen akademisk. 50

51 Emneplan Revisjon Emnekode og emnenavn REREV3000 Revisjon Engelsk emnenavn REREV3000 Auditing Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i regnskap og revisjon Studiepoeng 15 Semester (studieår) 5. og 6. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Emnet gir en grundig innføring i den eksterne revisors rammebetingelser, revisjonsteori og metode for å utøve revisoryrket, herunder etisk refleksjon. oversikt over og innføring i sentrale elementer og bestemmelser knyttet til god foretaksstyring Forkunnskapskrav Eksamen i Videregående finansregnskap og regnskapsteori må være bestått før eksamen kan avlegges. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Dette faget må spesielt sees i sammenheng med Årsregnskap og god regnskapsskikk samt Kommunalt og statlig regnskap. Læringsutbytte for revisjon Kunnskap Studenten har kjennskap til revisors rolle som allmennhetens tillitsperson, herunder behovet for revisjon, omfanget av revisjonsplikten og revisors tjenestespekter i privat og offentlig sektor kjennskap til det juridiske og profesjonsbestemte rammeverket for revisors yrkesutøvelse kjennskap til normativ etisk teori og morallære overordnet kunnskap om revisors oppgaver i forbindelse med egenkapitaltransaksjoner har overordnet kunnskap om forvaltningsrevisjon, etterlevelsesrevisjon og selskapskontroll i offentlige virksomhet, samt muligheten for å kombinere disse med finansiell revisjon. Ferdigheter Studenten kan anvende rammeverket og etiske regler i praktisk problemløsning 51

52 foreta og gjennomføre et revisjonsoppdrag fra oppdragsvurdering til rapportering med fokus på noen utvalgte revisjonsområder, herunder o vurdere om revisor til enhver tid faktisk er og framstår som objektiv og kapabel o fastsette og anvende vesentlighetsgrenser på det enkelte oppdrag o vurdere iboende og kontrollrisiko, herunder mislighetsrisiko, og bestemme revisjonsmessig angrepsvinkel o utforme mest effektive testmetoder og utvalg o innhente hensiktsmessige og tilstrekkelige revisjonsbevis o konkludere på utførte revisjonshandlinger o bestemme revisjonsberetningens utforming o bestemme annen lovpålagt og hensiktsmessig rapportering til offentlig myndighet og ledelse Generell kompetanse: Studentene kan planlegge og gjennomføre et revisjonsoppdrag som strekker seg over tid alene og som deltaker i en gruppe. tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor ovennevnte kunnskaps- og ferdighetsområder og kunnskap om andre områder innen faget formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god praksis kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Arbeids- og undervisningsformer Det undervises 120 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger. Arbeid med oppgaver er av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget. Arbeidskrav Man må ha fått godkjent en prosjektoppgave i 6. semester. Prosjektoppgaven har et omfang på ca. 10 sider. Dersom prosjektoppgaven ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere forbedret oppgave én gang. Faglærer vil opplyse om frister for levering. Vurdering Individuell skriftlig eksamen på 6 timer i slutten av siste semester. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Gulden, Bror Petter Revisjon-teori og metode, 6. utg. Oslo: Cappelen akademiske forlag. 52

53 Gulden, Bror Petter Den eksterne revisor. 7. utg. Oslo: Gyldendal norsk forlag. Gulden, Bror Petter Etikk, moral og revisjon. Den norske revisorforening. Gulden, Bror Petter Oppgavesamling i revisjonsfag, 7. utg. Cappelen akademiske forlag. 53

54 Emneplan Årsregnskap og god regnskapsskikk Emnekode og emnenavn REREG3000 Årsregnskap og god regnskapsskikk Engelsk emnenavn REREG3000 Annual Report and Accounts. GAAP Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i regnskap og revisjon/økad. Studiepoeng 15 Semester (studieår) 5. og 6. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Emnet bygger på studentenes kunnskaper fra videregående regnskapsfaglige emner og verdsettelse. Emnet gir studenten ytterligere dybdekunnskap i å utarbeide og vurdere om et årsregnskap er i samsvar med sentrale regnskapsstandarder innenfor ulike regnskapsspråk, herunder IFRS. Forkunnskapskrav Eksamen i Videregående finansregnskap og regnskapsteori må være bestått før eksamen kan avlegges. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Undervisningen bygger på økonomisk-administrative emner i studiet. Det er spesielt viktig at studentene er fortrolige med regnskap, regnskapsteori og årsavslutning. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har kunnskap om sentrale standarder for utarbeidelse av årsregnskap har kjennskap til foretakets ansvar for rapportering om samfunnsansvar har kjennskap til etiske regnskapsfaglige problemstillinger, herunder grensen mot regnskapsmanipulasjon. kan beskrive krav til de mest sentrale noter til regnskapet og årsberetningen kjenner til prosessen rundt avleggelsen av et årsregnskap og være aktiv bidragsyter i et regnskapsfaglig miljø Ferdigheter Studentene kan innregne og måle alle hovedpostene i resultatregnskapet og balansen og spesifikasjonen i årsregnskapet anvende kunnskapen på praktiske regnskapsproblemstillinger og dets påvirkning på resultat og balanse utarbeide et regnskaps for virksomhetskjøp med skatt og minoriteter, utarbeide konsernregnskap utarbeide regnskap der egenkapitalmetoden er benyttet Generell kompetanse Studentene kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor ovennevnte kunnskaps- og ferdighetsområder og kunnskap om andre områder innen faget 54

55 formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god praksis bidra og støtte oppunder nytenkning og i innovasjonsprosesser reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Arbeids- og undervisningsformer Det undervises ca. 45 timer i høst- og vårsemesteret., hovedsakelig i plenumsforelesninger. Arbeid med oppgaver og case er av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget. Arbeidskrav Man må ha fått godkjent en prosjektoppgave i 6. semester. Prosjektoppgaven har et omfang på ca. 10 sider. Dersom prosjektoppgaven ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere forbedret oppgave én gang. Faglærer vil opplyse om frister for levering. Vurdering Individuell skriftlig eksamen på 6 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Huneide, Jens-Erik, Kirsten Pedersen, Hans Robert Schwencke og Tom Sørensen Årsregnskap i teori og praksis, oslo: Gyldendal Akademiske, kap.1-42,45-48, Tellefsen & Langli Årsregnskapet,8.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kvifte, Tofteland God regnskapsskikk og IFRS. Diverse artikler fra Revisjon og Regnskap. Støttelitteratur: Revisors Håndbok, siste utg. Oslo: Den norske revisorforening. 55

56 Emneplan Skatte- og avgiftsrett Emnekode og emnenavn REJUR3100 Skatte- og avgiftsrett Engelsk emnenavn REJUR3100 Tax Legislation Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i regnskap og revisjon/økad. Studiepoeng 15 Semester (studieår) 5. og 6. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Emnet skal gi studentene kunnskap om skatte- og avgiftssystemet knyttet til næringsvirksomhet og selskaper, herunder beregningen av skatt og avgift. Forkunnskapskrav Eksamen i Videregående finansregnskap og regnskapsteori må være bestått før eksamen kan avlegges. Sammenheng med andre emner Emnet har sammenheng med Årsregnskap og god regnskapsskikk. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har god kunnskap om de viktigste skatte- og avgiftsreglene knyttet til næringsvirksomhet og selskaper kjennskap til grunnleggende ligningsforvaltningsrett kjennskap til reglene om inntekts- og formuesbeskatning for personer, og skal kunne forklare hovedtrekkene i fastsetting av skattepliktig inntekt og formue og beregning av skatt for personer kjennskap til reglene om fradrag i utlignet skatt kjennskap til sentrale regler for skattebetaling, kjennskap til sentrale regler for beregning av arbeidsgiveravgift kjennskap til hvilke transaksjoner og hendelser vedrørende eierskap og egenkapital som kan utløse skatt kjennskap til og skal kunne forklare skattemessige virkninger av opphør av virksomhet og likvidasjon av selskap Ferdigheter Studenten kan bruke gjeldende regler for å avgjøre hva som er skattepliktige inntekter og fradrag i næring og tidfesting av disse og sette opp beregning av alminnelig inntekt fra næring (EPF, AS, ANS). 56

57 beregne skattekostnad, betalbar skatt og utsatt skatt for aksjeselskaper. bruke gjeldende regler for beskatning av aksjonærer (aksjonærmodellen), deltakere i ANS (deltakermodellen) og innehaver av enkeltpersonforetak (foretaksmodellen) for å fastsette grunnlag for beskatning gjennomføre omdanning av ENK til AS bruke gjeldende regler for å beregne skattemessige virkninger av virksomhetsoverdragelse vurdere en virksomhets merverdiavgiftsmessige forhold ta stilling til merverdiavgiftsmessig behandling av alminnelige transaksjoner fastsette inngangsverdi mv for arving /gavemottaker fastsette arveavgiftsgrunnlag for virksomhet, aksjer og andeler og beregne arveavgift Generell kompetanse Studenten kan tilegne seg ny kunnskaper innen ovennevnte rettsområder og kunnskap om andre rettsområder som har betydning for regnskap og revisjonsarbeid formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god praksis reflektere over etiske problemstillinger innenfor fagetkan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Arbeids- og undervisningsformer Det undervises ca. 100 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger. Arbeid med oppgaver er av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget. Arbeidskrav Gruppeoppgave i 6. semester må være godkjent. Oppgaven er på ca 5 sider. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere forbedret versjon én gang. Faglærer vil opplyse om frister for innlevering. Vurdering 6 timer skriftlig skoleeksamen i slutten av siste semester. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Lars Fallan Innføring i skatterett Oslo: Gyldendal Akademisk. Lars Fallan Innføring i skatterett Studiebok. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brudvik, Arthur J Skatterett for næringsdrivende. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Brudvik, Arthur J Oppgavesamling. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Refsland, Thor og Hilde Alvsåker Lærebok i merverdiavgift innføring i merverdiavgiften, 10. utg.oslo: Skattebetalerforeningen. 57

58 Støttelitteratur Gjems-Onstad, Ole Norsk bedriftsskatterett. Gyldendal Akademisk, 8. utg. Gjems-Onstad, Ole og Tor S. Kildal. MVA-kommentaren. Gyldendal Akademisk, siste utg. Fritsch, Tore, Svein Tore Nilsen og Jan Syversen: Skatte-Nøkkelen. Skattebetalerforeningen, siste utg. 58

59 Emneplan Verdsettelse i regnskapet Emnekode og emnenavn REREV3100 Verdsettelse i regnskapet Engelsk emnenavn REREV3100 Valuation of the Accounts Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i regnskap og revisjon/økad. Studiepoeng 7,5 Semester (studieår) 5. semester (2014/2015) Undervisningsspråk Norsk Studentene skal ha innsikt i teori og praktisk anvendelse av verdsettingsmodeller som er sentrale i regnskapet. Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner Emnet har nær sammenheng med Investering og finansiering og Årsregnskap. Læringsutbytte Kunnskaper Studentene kjenner til teorien for fastsettelse av avkastningskrav har kunnskap om de viktigste verdisettingsmodeller har bred kunnskap om metoder og usikkerhet i regnskapsestimater og foretaksverdi Ferdigheter Studentene kan fastsette avkastningskrav for beregning av regnskapsestimater og foretaksverdi kan anvende verdsettingsmodeller for beregning av regnskapsestimater og foretaksverdi kan analysere og anvende regnskapsinformasjon til verdsettingsformål kan gjøre vurderinger rundt forsvarlig egenkapital Generell kompetanse Studentene kan vurdere verdien av selskaper i forskjellige bransjer kan foreta verdivurdering av de mest sentrale eiendeler og gjeldsposter i samsvar med de viktigste IFRS-standarder 59

60 Arbeids- og undervisningsformer Det undervises ca. 45 timer i høstsemesteret., hovedsakelig i plenumsforelesninger. Arbeid med oppgaver og case er av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget. Arbeidskrav Ingen Vurdering Individuell skriftlig eksamen på 4 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Kaldestad, Yngve og Bjarne Møller Verdivurdering. DnR Kompetanse AS. 60