ISA 530 Stikkprøver i revisjon

Transkript

1 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 530 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 530 Stikkprøver i revisjon 2009

2 2 ISA 530 International Auditing and Assurance Standards Board International Federation of Accountants 545 Fifth Avenue, 14th Floor New York, New York USA This International Standard on Auditing (ISA) 530, «Audit Sampling» was prepared by the International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB), an independent standard-setting body within the International Federation of Accountants (IFAC). The objective of the IAASB is to serve the public interest by setting high quality auditing and assurance standards and by facilitating the convergence of international and national standards, thereby enhancing the quality and uniformity of practice throughout the world and strengthening public confidence in the global auditing and assurance profession. The original English version of this publication may be downloaded free of charge from the IFAC website: The approved text is published in the English language. The mission of IFAC is to serve the public interest, strengthen the worldwide accountancy profession and contribute to the development of strong international economies by establishing and promoting adherence to high quality professional standards, furthering the international convergence of such standards and speaking out on public interest issues where the profession s expertise is most relevant. Copyright April 2009 by the International Federation of Accountants (IFAC). All rights reserved. Permission is granted to make copies of this work provided that such copies are for use in academic classrooms or for personal use and are not sold or disseminated and provided that each copy bears the following credit line: «Copyright April 2009 by the International Federation of Accountants (IFAC). All rights reserved. Used with permission of IFAC. Contact permissions@ifac.org for permission to reproduce, store or transmit this document.» Otherwise, written permission from IFAC is required to reproduce, store or transmit, or to make other similar uses of, this document, except as permitted by law. Contact permissions@ifac.org. ISBN: *** Internasjonal revisjonsstandard 530 Stikkprøver i revisjon er opprinnelig utgitt på engelsk av the International Auditing and Assurance Standards Board i the International Federation of Accountants (IFAC) i April 2009, og oversatt til norsk og utgitt av Den norske Revisorforening i April 2010, med tillatelse fra IFAC. IFAC har vurdert oversettelsesprosedyren, og oversettelsen er gjort i samsvar med Policy Statement Policy for Translating and Reproducing Standards Issued by IFAC. Den godkjente teksten til de internasjonale standardene for revisjon og kvalitetskontroll er den som er utgitt på engelsk av IFAC. Engelsk utgave av internasjonal revisjonsstandard 530 Stikkprøver i revisjon 2009 the International Federation of Accountants (IFAC). Norsk utgave av internasjonal revisjonsstandard 530 Stikkprøver i revisjon 2010 the International Federation of Accountants (IFAC). Originalens tittel: International Standard on Auditing (ISA) 530, «Audit Sampling».

3 3 ISA 530 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 530 STIKKPRØVER I REVISJON (Gjelder for revisjon av regnskap for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere.) INNHOLD Punkt Innledning Denne ISA-ens virkeområde Ikrafttredelsesdato... 3 Mål... 4 Definisjoner... 5 Krav Utforming av utvalg, utvalgsstørrelse og utvelgelse av enheter for testing Utføring av revisjonshandlinger Type og årsak til avvik og feil Projisering av feil Evaluering av utfall av stikkprøver i revisjon Veiledning og utfyllende forklaringer Definisjoner... A1 A3 Utforming av utvalg, utvalgsstørrelse og utvelgelse av enheter for testing... A4 A13 Utføring av revisjonshandlinger... A14 A16 Type og årsak til avvik og feil... A17 Projisering av feil... A18 A20 Evaluering av utfall av stikkprøver i revisjon... A21 A23 Vedlegg 1: Stratifisering og verdiveid utvelgelse Vedlegg 2: Eksempler på faktorer som påvirker utvalgsstørrelsen ved tester av kontroller Vedlegg 3: Eksempler på faktorer som påvirker utvalgsstørrelsen ved detaljtester Vedlegg 4: Utvelgelsesmetoder ISA 530 «Stikkprøver i revisjon» må leses i sammenheng med ISA 200 «Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene».

4 4 ISA 530 Innledning Denne ISA-ens virkeområde 1. Denne internasjonale revisjonsstandarden (ISA-en) gjelder når revisor har besluttet å bruke stikkprøver ved gjennomføring av revisjonshandlinger. Den omhandler revisors bruk av statistiske og ikke-statistiske stikkprøver ved utforming og utvelgelse av utvalget, gjennomføring av tester av kontroller og detaljtester, og evaluering av utvalgsresultatet. 2. Denne ISA-en utfyller ISA 500, 1 som omhandler revisors oppgaver med og plikter til å utforme og gjennomføre revisjonshandlinger for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis til å kunne trekke betryggende konklusjoner som grunnlag for revisors mening i revisjonsberetningen. ISA 500 gir veiledning om de metodene som er tilgjengelige for revisor ved utvelgelse av enheter for testing, deriblant stikkprøver. Ikrafttredelsesdato 3. Denne ISA-en gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. Mål 4. Revisors mål, når det brukes stikkprøver i revisjon, er å skaffe et betryggende grunnlag for at revisor kan trekke konklusjoner om populasjonen som utvalget er trukket fra.. Definisjoner 5. I ISA-ene har begrepene nedenfor følgende betydning: (a) (b) (c) Stikkprøver i revisjon (stikkprøver) Anvendelsen av revisjonshandlinger på mindre enn 100 % av enhetene i en populasjon som er relevant for revisjonen, under forutsetning av at alle enhetene har en mulighet til å bli valgt ut, for å skaffe revisor et betryggende grunnlag for å kunne trekke konklusjoner om hele populasjonen. Populasjon Hele datagrunnlaget som et utvalg er trukket fra, og som revisor ønsker å trekke konklusjoner om. Utvalgsrisiko Risikoen for at den konklusjonen revisor trekker på grunnlag av et utvalg, kan være forskjellig fra den konklusjonen revisor ville ha trukket dersom hele populasjonen var gjenstand for den samme revisjonshandlingen. Utvalgsrisiko kan føre til to typer feilaktige konklusjoner: (i) (ii) Ved test av kontroller, at kontroller er mer effektive enn de faktisk er, eller ved detaljtester, at det ikke foreligger vesentlig feil når det i realiteten gjør det. Revisor er hovedsakelig opptatt av denne typen feilaktig konklusjon fordi den påvirker revisjonens måloppnåelse og dermed kan føre til en feilaktig konklusjon i revisjonsberetningen. Ved test av kontroller, at kontroller er mindre effektive enn de faktisk er, eller ved detaljtester, at det foreligger vesentlig feil når det i realiteten ikke gjør det. Denne typen feilaktig konklusjon påvirker revisjonens 1 ISA 500 «Revisjonsbevis».

5 5 ISA 530 (d) (e) (f) (g) (h) (i) (j) effektivitet fordi den som regel vil føre til merarbeid for å fastslå at den opprinnelige konklusjonen var feil. Ikke-utvalgsrisiko Risikoen for at revisor trekker en feilaktig konklusjon av en hvilken som helst årsak som ikke har med utvalgsrisiko å gjøre. (Jf. punkt A1) Enkeltstående feil En feil eller et avvik som beviselig ikke er representativt for feil eller avvik i en populasjon. Utvalgsenhet De enkelte enhetene som til sammen utgjør en populasjon. (Jf. punkt A2) Statistisk stikkprøve En utvalgsmetode som har følgende egenskaper: (i) (ii) Tilfeldig utvelgelse av utvalgsenhetene; og Bruk av sannsynlighetsteori for å evaluere utvalgsresultatet, herunder måling av utvalgsrisiko. En stikkprøve som ikke har egenskapene (i) og (ii) betegnes som ikke-statistisk. Stratifisering Inndeling av en populasjon i underpopulasjoner, som hver er en gruppe utvalgsenheter som har visse likhetstrekk (ofte beløpsmessig verdi). Tolererbar feil En beløpsgrense fastsatt av revisor, som legges til grunn når revisor søker å oppnå en tilstrekkelig grad av sikkerhet for at den fastsatte beløpsgrensen ikke overstiges av den faktiske feilen i populasjonen. (Jf. punkt A3) Tolererbar avvikshyppighet Det antall avvik fra beskrevne interne kontrolltiltak som revisor har fastsatt, som legges til grunn når revisor søker å oppnå en tilstrekkelig grad av sikkerhet for at det forutsatte antall avvik ikke overstiges av det faktiske antall avvik i populasjonen. Krav Utforming av utvalg, utvalgsstørrelse og utvelgelse av enheter for testing 6. Ved utformingen av et utvalg skal revisor ta hensyn til formålet med revisjonshandlingen og egenskapene ved populasjonen som utvalget skal trekkes fra. (Jf. punkt A4 A9) 7. Revisor skal fastsette en utvalgsstørrelse som er tilstrekkelig for å redusere utvalgsrisikoen til et akseptabelt lavt nivå. (Jf. punkt A10 A11) 8. Revisor skal velge ut enheter til utvalget på en slik måte at hver utvalgsenhet i populasjonen har en mulighet for å bli valgt. (Jf. punkt A12 A13) Utføring av revisjonshandlinger 9. Revisor skal gjennomføre revisjonshandlinger som er hensiktsmessige for formålet med revisjonen, for hver enhet som er valgt ut. 10. Dersom revisjonshandlingen ikke kan anvendes på den utvalgte enheten, skal revisor gjennomføre handlingen på en erstatningsenhet. (Jf. punkt A14) 11. Dersom revisor ikke er i stand til å anvende de utformede revisjonshandlingene, eller egnede alternative handlinger, på en utvalgt enhet, skal revisor behandle enheten som et avvik fra den foreskrevne kontrollen når det gjelder tester av kontroller, eller som en feil når det gjelder detaljtester. (Jf. punkt A15 A16)

6 6 ISA 530 Type og årsak til avvik og feil 12. Revisor skal undersøke typen og årsaken til eventuelle avvik eller feil som er identifisert, og vurdere den mulige virkningen de har på formålet med revisjonshandlingen og andre områder av revisjonen. (Jf. punkt A17) 13. I de svært sjeldne tilfellene hvor revisor betrakter en feil eller et avvik avdekket i et utvalg som enkeltstående, skal revisor oppnå en høy grad av sikkerhet for at slik feil eller slikt avvik ikke er representativ for populasjonen. Revisor skal oppnå denne graden av sikkerhet ved å gjennomføre ytterligere revisjonshandlinger for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at feilen eller avviket ikke påvirker resten av populasjonen. Projisering av feil 14. Ved detaljtester skal revisor projisere feil avdekket i utvalget på populasjonen. (Jf. punkt A18 A20) Evaluering av utfall av stikkprøver i revisjon 15. Revisor skal evaluere: (a) (b) Utfallet av stikkprøvene; og (Jf. punkt A21 A22) Hvorvidt bruken av stikkprøver har gitt et akseptabelt grunnlag for konklusjoner om populasjonen som er blitt testet. (Jf. punkt A23) *** Veiledning og utfyllende forklaringer Definisjoner Ikke-utvalgsrisiko (Jf. punkt 5(d)) A1. Eksempler på ikke-utvalgsrisiko omfatter bruk av uegnede revisjonshandlinger, eller feiltolkning av revisjonsbevis og manglende evne til å oppdage feil eller avvik. Utvalgsenhet (Jf. punkt 5(f)) A2. Utvalgsenhetene kan være fysiske enheter (for eksempel sjekker listet opp på innskuddskvitteringer, kreditposteringer på kontoutskrifter, utgående fakturaer eller krav på kunder) eller pengeenheter. Tolererbar feil (Jf. punkt 5(i)) A3. Ved utforming av et utvalg fastsetter revisor tolererbar feil for å håndtere risikoen for at summen av enkeltstående uvesentlig feil kan medføre at regnskapet inneholder vesentlig feil, og for å ha en margin for mulig uoppdaget feil. Når revisor definerer tolererbar feil, er det en anvendelse av arbeidsvesentlighet, som definert i ISA 320, 2 på de handlinger som utføres på et bestemt utvalg. Tolererbar feil kan være det samme beløpet som eller et lavere beløp enn arbeidsvesentlighet. 2 ISA 320 «Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon» punkt 9.

7 7 ISA 530 Utforming av utvalg, utvalgsstørrelse og utvelgelse av enheter for testing Utforming av utvalg (Jf. punkt 6) A4. Stikkprøver i revisjon gjør det mulig for revisor å innhente og vurdere revisjonsbevis for en egenskap ved de utvalgte enhetene som, helt eller delvis, muliggjør en konklusjon for populasjonen som utvalget er trukket fra. Stikkprøver i revisjon kan anvendes enten med en statistisk eller en ikke-statistisk angrepsvinkel. A5. Ved utforming av et utvalg vurderer revisor blant annet det spesifikke formålet som skal oppnås og kombinasjonen av revisjonshandlinger som antas å være best egnet til å oppnå formålet. Vurdering av hvilken type revisjonsbevis som er ønskelig og mulige forhold som indikerer avvik eller feil eller andre egenskaper knyttet til revisjonsbeviset, hjelper revisor med å definere hva som utgjør et avvik eller en feil og hvilken populasjon som skal brukes til stikkprøver. For å oppfylle kravet i punkt 8 i ISA 500 når revisor gjennomfører stikkprøver, utfører revisor revisjonshandlinger for å innhente bevis for at populasjonen som utvalget er trukket fra, er fullstendig. A6. Revisors vurdering av formålet med revisjonshandlingen, som påkrevd i punkt 6, omfatter en klar forståelse av hva som utgjør et avvik eller en feil slik at alle forholdene som er relevante for formålet med revisjonshandlingen, og bare disse, blir inkludert i evalueringen av avvik eller projisering av feil. Ved for eksempel en detaljtest knyttet til eksistensen av kundefordringer, som for eksempel saldobekreftelse, betraktes betaling fra en kunde før bekreftelsesdatoen, som er mottatt kort tid etter denne datoen, ikke som en feil. En feilpostering mellom kundekontoer i reskontroen påvirker heller ikke de totale kundefordringene. Det er derfor ikke nødvendigvis riktig å betrakte det som en feil ved evalueringen av utvalgsresultatene av denne revisjonshandlingen, selv om det kan ha en betydelig innvirkning på andre områder av revisjonen, som for eksempel vurderingen av risikoen for misligheter eller tilstrekkeligheten av avsetningen for tap på fordringer. A7. Ved vurdering av egenskapene ved en populasjon i forbindelse med tester av kontroller, foretar revisor en vurdering av den forventede avvikshyppigheten basert på revisors forståelse av de relevante kontrollene eller på undersøkelsen av et lite antall enheter i populasjonen. Denne vurderingen foretas for å kunne utforme et utvalg og bestemme utvalgsstørrelsen. Dersom for eksempel den forventede avvikshyppigheten er uakseptabelt høy, vil revisor som regel bestemme seg for ikke å utføre tester av kontroller. Ved detaljtester foretar revisor likeledes en vurdering av forventet feil i populasjonen. Dersom den forventede feilen er høy, kan det være hensiktsmessig å undersøke 100 % av utvalget eller bruke et stort utvalg ved utførelse av detaljtester. A8. Ved vurdering av egenskapene ved populasjonen som utvalget skal trekkes fra, kan revisor fastsette hvorvidt det er hensiktsmessig å bruke stratifisering eller verdiveid utvelgelse. Vedlegg 1 inneholder ytterligere drøftelse av stratifisering og verdiveid utvelgelse. A9. Beslutningen om hvorvidt revisor skal bruke statistiske eller ikke-statistiske stikkprøver er gjenstand for revisors skjønn. Utvalgsstørrelsen er imidlertid ikke et gyldig kriterium for å skille mellom statistiske eller ikke-statistiske stikkprøver. Utvalgsstørrelse (Jf. punkt 7) A10. Nivået av utvalgsrisiko som revisor er villig til å akseptere, påvirker størrelsen på utvalget som kreves. Jo lavere risiko revisor er villig til å akseptere, jo større må utvalget være. A11. Utvalgsstørrelsen kan fastsettes ved anvendelse av en statistikkbasert formel eller gjennom utøvelse av profesjonelt skjønn. Vedlegg 2 og 3 viser hvilken innvirkning forskjellige faktorer vanligvis har på fastsettelsen av utvalgsstørrelse. Under de samme omstendighetene vil virkningen av faktorene beskrevet i vedlegg 2 og 3 på utvalgsstørrelsen være den samme, uansett om revisor har valgt en statistisk eller ikke-statistisk angrepsvinkel.

8 8 ISA 530 Utvelgelse av enheter for testing (Jf. punkt 8) A12. Ved statistiske stikkprøver velges utvalgsenheter på en slik måte at hver utvalgsenhet har en kjent sannsynlighet for å bli valgt. Ved ikke-statistiske stikkprøver velges utvalgsenheter ved hjelp av skjønn. Fordi formålet med stikkprøver er å gi et betryggende grunnlag for revisors konklusjoner om populasjonen som utvalget er hentet fra, er det viktig at revisor, for å unngå skjevheter, velger ut et representativt utvalg ved å velge utvalgsenheter som har egenskaper som er typiske for populasjonen. A13. De viktigste utvelgelsesmetodene er bruken av tilfeldig utvelgelse, systematisk utvelgelse og usystematisk utvelgelse. Hver av disse metodene drøftes i vedlegg 4. Utføring av revisjonshandlinger (Jf. punkt 10 11) A14. Et eksempel på når revisor må utføre handlingen på en erstatningsenhet, er når en kansellert sjekk er valgt ut i forbindelse med testing av bevis for godkjennelse av utbetalinger. Dersom revisor finner det bevist at sjekken virkelig er kansellert, slik at den ikke utgjør et avvik, undersøker revisor en hensiktsmessig valgt erstatningsenhet. A15. Et eksempel på når revisor ikke er i stand til å anvende de utformede revisjonshandlingene på en utvalgt enhet, er når dokumentasjon knyttet til enheten er gått tapt. A16. Et eksempel på en egnet alternativ handling kan være undersøkelsen av senere innbetalinger av fordringer sammen med bevis for kilde og de enhetene de er ment å dekke når det ikke er mottatt svar på en saldoforespørsel til en kunde Type og årsak til avvik og feil (Jf. punkt 12) A17. Ved analyse av avvik og feil som er identifisert, kan det være at revisor finner at mange har et likhetstrekk, for eksempel transaksjonstype, avdeling, produktlinje eller tidsperiode. Under slike omstendigheter kan revisor beslutte å identifisere alle enheter i populasjonen som har dette likhetstrekket, og å utvide revisjonshandlinger til også å omfatte disse enhetene. I tillegg kan denne typen avvik eller feil være tilsiktet, og kan indikere mulige misligheter. Projisering av feil (Jf. punkt 14) A18. Revisor er pålagt å projisere feil på populasjonen for å få oversikt over feilens størrelsesorden, men denne projiseringen er ikke alltid tilstrekkelig for å fastsette beløpet som skal registreres som avvik. A19. Når det er fastslått at en feil er en enkeltstående feil kan den utelates ved projisering av feil på populasjonen. Effekten av slike feil må imidlertid likevel tas i betraktning, dersom den ikke korrigeres, i tillegg til projiseringen av ikke-enkeltstående feil. A20. Ved tester av kontroller er det ikke nødvendig med direkte projisering av avvik, ettersom utvalgets avvikshyppighet svarer til den projiserte avvikshyppigheten for hele populasjonen. ISA gir veiledning når revisor oppdager avvik fra kontroller som revisor har til hensikt å bygge på. Evaluering av utfall av stikkprøver i revisjon (Jf. punkt 15) A21. Ved tester av kontroller kan en uventet høy avvikshyppighet i utvalget føre til en økning i den anslåtte risikoen for vesentlig feil, med mindre det innhentes ytterligere revisjonsbevis som 3 ISA 330 «Revisors håndtering av anslåtte risikoer» punkt 17.

9 9 ISA 530 underbygger den opprinnelige vurderingen. Ved detaljtester kan et uventet høyt feilbeløp i et utvalg føre til at revisor antar at en transaksjonsklasse eller kontosaldo inneholder vesentlig feil, med mindre det innhentes ytterligere revisjonsbevis for at det ikke foreligger vesentlig feil. A22. Ved detaljtester er projisert feil, pluss eventuell enkeltstående feil, revisors beste estimat for feil i populasjonen. Når projisert feil, pluss eventuell enkeltstående feil, overstiger tolererbar feil, gir ikke utvalget et betryggende grunnlag for konklusjoner om populasjonen som er blitt testet. Jo nærmere projisert feil pluss enkeltstående feil er i forhold til tolererbar feil, jo større sannsynlighet er det for at faktisk feil i populasjonen kan overstige tolererbar feil. Videre, dersom projisert feil er større enn revisors forventninger om feil brukt til å fastsette utvalgsstørrelsen, kan revisor konkludere med at det foreligger en uakseptabel utvalgsrisiko for at den faktiske feilen i populasjonen overstiger tolererbar feil. Vurdering av resultatet av andre revisjonshandlinger hjelper revisor med å vurdere risikoen for at faktisk feil i populasjonen overstiger tolererbar feil, og risikoen kan reduseres dersom det innhentes ytterligere revisjonsbevis. A23. Dersom revisor konkluderer med at stikkprøver i revisjon ikke har gitt et betryggende grunnlag for konklusjoner om populasjonen som er blitt testet, kan revisor: Be ledelsen om å undersøke feil som er blitt identifisert og muligheten for ytterligere feil, og å foreta eventuelle nødvendige justeringer; eller Tilpasse typen, tidspunktet og omfanget av de videre revisjonshandlingene som er best egnet til å gi den nødvendige sikkerheten. Ved tester av kontroller kan revisor for eksempel øke utvalgsstørrelsen, teste en alternativ kontroll eller endre tilknyttede substanshandlinger.

10 10 ISA 530 Vedlegg 1 (Jf. punkt A8) Stratifisering og verdiveid utvelgelse Ved vurdering av egenskapene ved populasjonen som utvalget skal trekkes fra, kan revisor fastsette hvorvidt det er hensiktsmessig å bruke stratifisering eller verdiveid utvelgelse. Dette vedlegget gir veiledning til revisor om bruk av stratifisering og verdiveid utvelgelse ved stikkprøver i revisjon. Stratifisering 1. Revisjonens kostnadseffektivitet kan forbedres dersom revisor stratifiserer en populasjon ved å dele den inn i diskrete underpopulasjoner som har en identifiserende egenskap. Målet med stratifisering er å redusere variabiliteten i enheter innenfor hvert stratum og således gjøre det mulig å redusere utvalgsstørrelsen uten å øke utvalgsrisikoen. 2. Ved gjennomføring av detaljtester stratifiseres populasjonen ofte etter beløpsmessig verdi. Dette gjør det mulig å legge mer arbeid i revisjon av enheter med høy verdi, ettersom det er disse enhetene som har størst potensial for å være overvurdert. Likeledes kan en populasjon stratifiseres etter en bestemt egenskap som indikerer en høyere risiko for feil. Ved for eksempel testing av avsetningen for tap på krav ved verdsettelsen av kundefordringer, kan fordringene stratifiseres etter alder. 3. Resultatet av revisjonshandlinger anvendt på et utvalg av enheter innenfor et stratum, kan bare projiseres til de enhetene som utgjør det aktuelle stratum. For å trekke en konklusjon om hele populasjonen, må revisor vurdere risikoen for vesentlig feil i relasjon til de øvrige strata som til sammen utgjør populasjonen. Anta for eksempel at 20 % av enhetene i en populasjon utgjør 90 % av verdien av en kontosaldo. Revisor kan beslutte å undersøke et utvalg av disse enhetene. Revisor vurderer resultatet av dette utvalget og trekker en konklusjon om 90 % av verdien, atskilt fra de gjenværende 10 % (som revideres ved kontroll av et annet utvalg eller en annen metode for innhenting av revisjonsbevis, eller som kan bli betraktet som uvesentlig). 4. Dersom en transaksjonsklasse eller kontosaldo er delt inn i strata, projiseres feilen for hvert stratum hver for seg. Projisert feil for hvert stratum kombineres deretter ved å vurdere den mulige virkningen av feil på hele transaksjonsklassen eller kontosaldoen. Verdiveid utvelgelse 5. Ved gjennomføring av detaljtester kan det være kostnadseffektivt å identifisere utvalgsenheten som de enkelte pengeenhetene som til sammen utgjør populasjonen. Etter å ha valgt ut spesifikke pengeenheter fra populasjonen, for eksempel fra kundefordringene, kan revisor undersøke de konkrete enhetene, for eksempel individuelle saldoer, som inneholder disse pengeenhetene. En fordel med denne fremgangsmåten for å definere utvalgsenheten er at revisjonsinnsatsen rettes mot enheter med større verdi, ettersom disse har en større mulighet for å bli valgt, og kan føre til mindre utvalgsstørrelser. Fremgangsmåten kan brukes sammen med den systematiske utvelgelsesmetoden (beskrevet i vedlegg 4), og er mest effektiv når enheter velges ut ved hjelp av tilfeldig utvelgelse.

11 11 ISA 530 Eksempler på faktorer som påvirker utvalgsstørrelsen ved tester av kontroller Vedlegg 2 (Jf. punkt A11) Nedenfor følger faktorer som revisor kan ta i betraktning ved fastsettelse av utvalgsstørrelsen for tester av kontroller. Disse faktorene, som må vurderes samlet, tar utgangspunkt i at revisor ikke endrer typen eller tidspunktet for tester av kontroller, eller på annet vis endrer angrepsvinkelen for substanshandlinger for å håndtere anslåtte risikoer. Faktor 1. En økning av i hvilken grad revisors risikovurdering tar hensyn til relevante kontroller 2. En økning i den tolererbare avvikshyppigheten 3. En økning i den forventede avvikshyppigheten i populasjonen som skal testes Virkning på utvalgsstørrelse Økning Reduksjon Økning Jo høyere sikkerhet revisor har til hensikt å oppnå fra kontrollenes måleffektivitet, jo lavere vil revisors vurdering av risikoen for vesentlig feil være, og jo større må utvalget være. Når revisors vurdering av risikoen for vesentlig feil på påstandsnivå omfatter en forventning med hensyn til kontrollenes måleffektivitet, må revisor utføre tester av kontroller. Dersom alt annet er likt, jo større tillit revisor har til kontrollenes måleffektivitet i risikovurderingen, jo større er omfanget av revisors tester av kontroller (og derfor økes utvalgsstørrelsen). Jo lavere den tolererbare avvikshyppigheten er, jo større må utvalget være. Jo høyere avvikshyppighet revisor forventer, jo større må utvalget være for at revisor skal være i stand til å gi et rimelig estimat for den faktiske avvikshyppigheten. Faktorer som er relevante for revisors vurdering av forventet avvikshyppighet omfatter revisors forståelse av virksomheten (særlig risikovurderingshandlinger som er gjennomført for å opparbeide seg en forståelse av den interne kontrollen), endringer i personalet eller i den interne kontrollen, resultatet av revisjonshandlinger utført i tidligere perioder og resultatet av andre revisjonshandlinger. Høy forventet avvikshyppighet berettiger som regel liten eller ingen reduksjon i den anslåtte risikoen for vesentlig feil.

12 12 ISA 530 Faktor 4. En økning i revisors ønskede grad av sikkerhet for at den tolererbare avvikshyppigheten ikke overstiges av den faktiske avvikshyppigheten i populasjonen 5. En økning i antall utvalgsenheter i populasjonen Virkning på utvalgsstørrelse Økning Ubetydelig virkning Jo større grad av sikkerhet revisor ønsker å oppnå for at resultatet av utvalget indikerer den faktiske forekomsten av avvik i populasjonen, jo større må utvalget være. Ved større populasjoner har den faktiske størrelsen på populasjonen liten eller ingen virkning på utvalgsstørrelsen. Ved mindre populasjoner er imidlertid stikkprøver i revisjon ofte ikke så kostnadseffektive som alternative metoder for innhenting av tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis.

13 13 ISA 530 Eksempler på faktorer som påvirker utvalgsstørrelsen ved detaljtester Vedlegg 3 (Jf. punkt A11) Nedenfor følger faktorer som revisor kan ta i betraktning ved fastsettelse av utvalgsstørrelsen for detaljtester. Disse faktorene, som må vurderes samlet, tar utgangspunkt i at revisor ikke endrer angrepsvinkelen for tester av kontroller eller på annet vis endrer typen eller tidspunktet for substanshandlinger for å håndtere anslåtte risikoer. Faktor 1. En økning i revisors vurdering av risikoen for vesentlig feil 2. En økning i bruken av andre substanshandlinger rettet mot samme påstand 3. En økning i revisors ønskede grad av sikkerhet for at tolererbar feil ikke overstiges av faktisk feil i populasjonen Virkning på utvalgsstørrelse Økning Reduksjon Økning Jo høyere revisor vurderer risikoen for vesentlig feil, jo større må utvalget være. Revisors vurdering av risikoen for vesentlig feil påvirkes av iboende risiko og kontrollrisiko. For eksempel, dersom revisor ikke utfører tester av kontroller, kan ikke revisors risikovurdering reduseres når det gjelder interne kontrollers effektivitet med hensyn til en bestemt påstand. For å redusere revisjonsrisikoen til et akseptabelt lavt nivå må revisor derfor sørge for en lav oppdagelsesrisiko, og vil i større grad bygge på substanshandlinger. Jo mer revisjonsbevis som innhentes fra detaljtester (det vil si, jo lavere oppdagelsesrisiko), jo større må utvalget være. Jo mer revisor bygger på andre substanshandlinger (detaljtester eller analytiske substanshandlinger) for å redusere oppdagelsesrisikoen for en bestemt populasjon til et akseptabelt nivå, jo mindre sikkerhet vil revisor kreve fra stikkprøver og, derfor, jo mindre kan utvalget være. Jo større grad av sikkerhet revisor krever for at utfallet av utvalget indikerer det faktiske omfanget av feil i populasjonen, jo større må utvalget være. 4. En økning i tolererbar feil Reduksjon Jo mindre den tolererbare feilen er, jo større må utvalget være.

14 14 ISA 530 Faktor 5. En økning i omfanget av feil som revisor forventer å finne i populasjonen 6. Stratifisering av populasjonen når det er hensiktsmessig 7. Antall utvalgsenheter i populasjonen Virkning på utvalgsstørrelse Økning Reduksjon Ubetydelig virkning Jo større omfang av feil revisor forventer å finne i populasjonen, jo større må utvalget være for å kunne utarbeide et rimelig estimat for det faktiske omfanget av feil i populasjonen. Faktorer som er relevante for revisors vurdering av forventet omfang av feil omfatter graden av subjektivitet utvist ved fastsettelse av verdier, resultatet av risikovurderingshandlinger, resultatet av tester av kontroller, resultatet av revisjonshandlinger utført i tidligere perioder og resultatet av andre substanshandlinger. Når det stor variasjonsbredde (variabilitet) i den beløpsmessige størrelsen på enheter i populasjonen, kan det være nyttig å stratifisere populasjonen Når en populasjon egner seg for stratifisering, vil summen av utvalgsstørrelsene fra strataene generelt være lavere enn den utvalgsstørrelsen som ville ha vært nødvendig for å oppnå et gitt nivå av utvalgsrisiko dersom ett utvalg ble trukket fra hele populasjonen. Ved større populasjoner har den faktiske størrelsen på populasjonen liten eller ingen virkning på utvalgsstørrelsen. Ved mindre populasjoner er stikkprøver i revisjon ofte ikke så effektive som alternative metoder for innhenting av tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. (Ved bruk av pengeenhets-baserte stikkprøver vil imidlertid en økning i den beløpsmessige verdien av populasjonen føre til en økning i utvalgsstørrelsen, med mindre dette motvirkes av en tilsvarende økning i vesentlighet for regnskapet totalt sett [og, dersom det er relevant, vesentlighetsgrensen eller -grensene for bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger]).

15 15 ISA 530 Vedlegg 4 (Jf. punkt A13) Utvelgelsesmetoder Det finnes mange utvelgelsesmetoder. De viktigste metodene er som følger: (a) (b) (c) (d) (e) Tilfeldig utvelgelse (ved bruk av slumptallgeneratorer, for eksempel slumptallstabeller). Systematisk utvelgelse, der antallet utvalgsenheter i populasjonen divideres med utvalgsstørrelsen for å få et intervall, for eksempel 50, og etter å ha fastsatt et startpunkt blant de første 50 enhetene, velge hver 50. påfølgende utvalgsenhet. Selv om startpunktet kan fastsettes vilkårlig, er utvalget som regel mer tilfeldig dersom startpunktet bestemmes ved hjelp av en datastyrt slumptallgenerator eller slumptallstabeller. Ved bruk av systematisk utvelgelse må revisor være sikker på at utvalgsenhetene i populasjonen ikke er bygd opp på en slik måte at utvelgelsesintervallet svarer til et bestemt mønster i populasjonen. Pengeenhetsbaserte stikkprøver er en type verdiveid utvelgelse (som beskrevet i vedlegg 1) hvor utvalgsstørrelse, utvelgelse og evaluering fører til en konklusjon i pengebeløp. Usystematisk utvelgelse, der revisor foretar utvelgelsen uten å følge en strukturert teknikk. Selv om det ikke brukes en strukturert teknikk, vil revisor bevisst unngå skjevhet eller forutsigbarhet i utvalget (for eksempel ved å unngå enheter som er vanskelige å lokalisere, eller ved alltid å velge, eller unngå å velge, første eller siste opplisting på en side) og således forsøke å sikre at alle enheter i populasjonen har en mulighet for å bli valgt. Usystematisk utvelgelse er ikke egnet ved bruk av statistiske stikkprøver. Blokkutvelgelse innebærer utvelgelse av blokk(er) av etterfølgende enheter innenfor populasjonen. Blokkutvelgelse kan vanligvis ikke brukes ved stikkprøver i revisjon, fordi de fleste populasjoner er bygd opp slik at enheter i en sekvens kan forventes å ha visse likhetstrekk, som imidlertid er forskjellige fra enheter i andre deler av populasjonen. Selv om det i visse tilfeller kan være en hensiktsmessig revisjonshandling å undersøke en blokk enheter, er det sjeldent en hensiktsmessig utvelgelsesteknikk når revisor har til hensikt å trekke gyldige slutninger om hele populasjonen basert på utvalget.