Geir Endregard 1, Kent Hart 2, Finn Levy 3

Transkript

1 Maling fra helseversting til veiviser sammendrag I Norge selges det årlig 36 millioner liter interiørmaling. Dette kan ha stor innvirkning på vår totale kjemiske eksponering og således vår helse. I Norden tilbringer vi i gjennomsnitt % av tiden vår innendørs. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) har over flere år samarbeidet med malingsprodusenten Jotun for å utvikle en tilnærmet helsetrygg maling. Utfallet av prosessen resulterte i malingsserien Sens som er blitt en stor suksess. NAAF definerte samtidig det som antakelig er verdens strengeste og mest detaljerte kriteriesett for maling for å redusere helserisiko. Nylig har også en annen malingsprodusent lansert en ny maling som også tilfredsstiller NAAFs kriterier. I denne artikkelen beskrives det faglige utviklingsarbeidet som ledet frem til Jotun Sens og kriteriene som ligger bak. Utviklingen av NAAF-anbefalt maling identifiserte fire hovedutfordringer: restmonomere i bindemidlet, type og mengde av konserveringsmidler, forurensninger/renhet av ingredienser samt luktakseptabilitet og -intensitet. NAAF-merket maling kan ha inntil 100 ganger mindre avgassinger en annen maling i tørketiden. I tillegg er sammensetningen også kontrollert for helseskadelige flyktige organiske forbindelser (VOC). Artikkelen beskriver også vanlige helseproblemer ved bruk av innendørs maling og påpeker svakheter med dagens reguleringer av produkter og byggevarer som ikke er med å drive utviklingen i en helsetrygg retning. Geir Endregard 1, Kent Hart 2, Finn Levy 3 Knapt noe produkt har gjennom historien vært utsatt for så mye helsekritikk som maling. Og det med god grunn, for mange, særlig malere, har fått skadet eller ødelagt helse av de mange løsemidler og andre stoffer de har blitt eksponert for. Forskningen på langtidseffekter skjøt fart midt på syttitallet (1). Kunnskapssenteret leverte i 2009 rapporten Kliniske studier av yrkesbetinget løsemiddelskade, som er en gjennomgang av aktuelle publikasjoner fra Norden. Selv om konklusjonene er vage, peker de mot behovet for utredninger av de som er rammet av løsemiddelskader (2). Fortsatt er det slik at mange malingstyper er direkte helseskadelige (nervesystem, hud, luftveier) for de som påfører malingen, særlig maling som brukes utendørs og til spesialbehandlinger innendørs (epoksy, herdelakker). Det selges nå over 30 milliarder liter maling/lakk (coating) per år på verdensbasis, og salget øker med over 5 % årlig. Størst er økningen i Asia. Vest-Europa tar unna ca. 25 % av all maling og lakk som produseres (3). Mye av veksten kan nok tilskrives den generelle veksten i byggebransjen verden over, hvor bygninger skal males både utvendig og innvending. I Norge selges 60 millioner liter maling og lakk totalt hvert år, hvorav 36 millioner liter brukes innendørs (4). I Norden tilbringer vi i gjennomsnitt % av tiden vår innendørs (5). Dette stiller store krav til utforming av alle innendørs arealer ettersom dette påvirker vår totale eksponering. En utfordring vi står overfor, er et økende fokus på energiøkonomisering. Husene blir tettere og luftmengdene som skiftes ut reduseres for å spare energi. For å redusere forurensninger inne, må man enten øke ventilasjonsratene, og derved bruke mer energi til oppvarming i den kalde årstiden, eller sørge for at det vi omgir oss med innendørs ikke avgir farlige avgasser i nivåer som kan skade helsen vår. Et stort fremskritt er det derfor at det de siste årene er blitt utviklet interiørmaling som trygt kan benyttes på barnerom og at nymalte rom innendørs kan tas i bruk neste dag, da malingen tørker etter få timer og avdamper minimalt. Helseproblem med interiørmaling En interiørmaling består i prinsippet av minst fem til seks forskjellige hovedingredienser som bindes fast 1 Geir Endregard MSc i naturmiljøkjemi og administrerende direktør ved INSPIRIA science center Sarpsborg. Tidligere generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund. 2 Kent Hart Ph.D i genetisk toksikologi. Seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund. 3 Finn Levy Spesialist i arbeidsmedisin. Pensjonert avdelingsoverlege ved Seksjon for miljø- og yrkesmedisin, Oslo universitetssykehus Ullevål. Medisinsk rådgiver for Produktvurderingsutvalget i NAAF, tidligere i NAAFs legeråd. Styremedlem i Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB). kontaktadresse: Geir Endregard INSPIRIA science center Bjørnstadveien 16 NO 1712 Grålum geir.endregard@inspiria.no illustrasjonsfoto: colourbox.com 42 allergi i prakxsis 4/2012

2 Maling er kjent for å kunne gi allergiske reaksjoner og kan inneholde kjemikalier som kan være kreftfremkallende og gi hjerneskade. Under utviklingen av en ny type maling med minimal helserisiko som mål, ble det stilt svært stenge krav til blant annet konserveringsmiddel, avgassing, løsemidler og lukt. foto. colourbox.com når malingen tørker: bindemidler, pigmenter, fyllstoffer, hjelpestoffer, løsningsmidler og konserveringsmidler. I tillegg har noen malinger ekstra ingredienser som fungerer som hjelpestoffer (faktaboks 1) (6). De fleste av verdens miljø- og helsemyndigheter er klare i sine anbefalinger ved bruk av maling. Luktsensitive personer, astmatikere, gravide, og små barn bør ikke male, og man bør helst unngå å oppholde seg lenge i rom der malingen tørker (7). Folkehelseinstituttet skriver generelt om maling og lakk: «Maling og lakk inneholder kjemikalier som kan være kreftfremkallende, skade arvestoffet, føre til reproduksjonsskader, allergi og skader på nervesystemet. Det antas ut fra bruk og biotilgjengelighet at allergi (yrkeseksponering og forbrukereksponering) og diffus organisk hjerneskade (yrkeseksponering) er de mest betenkelige helseskader ved bruk av maling, lakk og lim. Spesiell interesse har i den senere tid også vært knyttet til mulige humane skadevirkninger ved eksponering for kjemikalier med hormonlignende effekter» (4). Problemet med å vurdere helseeffekter ved bruk av maling og lakk er at det er nærmest umulig å finne nøyaktig hva som er i spannene ettersom produsentene ikke er lovpålagt å oppgi alt innhold. Mange holder seg helt borte fra å male fordi de tidligere har erfart å få helseplager, fra ubehag til allergiske reaksjoner. Samtidig er det tydelig fra litteraturen at det har vært vanskelig å vurdere helseeffekter og maling. I en artikkel av Bornehag tidligere i år i Allergi i Praksis (8) ble det fremhevet at moderne vannbaserte malinger kan være en av kildene til såkalte PGEer (Propylen Glykol Etere) som en ny studie har korrelert til økt forekomst av astma og allergi hos barn. Studien viste at lave nivåer av kjemikaliene hadde en statistisk sammenheng med økte helseplager hos barna. Tilsvarende sammenhenger finner man for eksempel ved enkelte isothiazolinoner som kan fordampe fra maling og fungere som luftbårne allergener (9). En av de største toksikologiske utfordringene er at antall variable i innemiljøeksponeringen blir for mange til sikkert å kunne vurdere effektene av maling eller stoffer i maling isolert. Det er generelt påvist en sammenheng mellom forekomst av allergiske og astmatiske plager og vestlig levevis Faktaboks 1 Hovedinnholdsstoffer i interiørmaling Bindemiddel. En polymer som stivner og binder malingen. Kan være mange forskjellige stoffer. Akryl og polyvinylacetat er hyppig brukt. Pigmenter/fargestoffer. Mineralske pigmenter gir både beskyttelse av treverket mot UVstråling og gir farge. Fyllstoffer. Gir malingen den egenskapen den skal ha. Det finnes forskjellige fyllstoffer, fra vanlige mineraler til ganske avanserte organiske forbindelser. Hjelpestoffer. Benyttes for å gjøre malingen kremaktig og god å jobbe med, også for å hindre utfelling av pigmentene. Kan være mange forskjellige stoffer i små mengder. Løsemidler. Selve væsken i malingen. Enten vann eller organiske løsemidler som White sprit, terpentin eller lignende. Vannbasert (vanntynnbar) maling kan også bli tilsatt mindre mengder lite flyktige organiske løsemidler for å lette holdbarheten og beskytte mot frost. Malingen tørker fordi løsemidlene damper av. Konserveringsmidler. Tilsettes for å hindre at malingen råtner. Flere er til dels sterkt helseskadelige og allergifremkallende. allergi i prakxsis 4/

3 og bovaner (10). Hvor mye av helseplagene som skyldes våre bruk av moderne materialer eller kjemikalier samlet, vites ikke. Ønske om en helt ny standard Helsehensyn er ingen ny trend. En viktig vei fremover for å redusere helsepåvirkning fra kjemikalier i befolkningen, vil være å regulere produktenes produksjon, innhold og eventuell bruk. Dette gjelder maling og lakk spesielt der man siden midten av 1900-tallet gradvis har regulert hva produsenter kan slippe ut fra sine industrianlegg. I dag er forurensende utslipp dramatisk redusert, både i type og mengde (11). Hva angår bruken av produktene, er det innført både krav og veiledning til bruk av beskyttelsesutstyr og at HMS-reglene (Helse, Miljø, Sikkerhet) etterfølges. Det stilles også gradvis strengere krav til produkters innhold med krav til type ingredienser, sammensetning og mengde. REACH, the Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemical substances, er europeiske (og norske) myndighetenes nye system som skal sikre at befolkningen ikke utsettes for skadelig kjemikalieeksponering (12). I takt med en økende bevissthet rundt hvilke helseskader bygningsmaterialer kan gi, har det også tilkommet reguleringer utenom myndighetenes krav. Både TU-listen (Trade Union), SVHC-listen (Substances of Very High Concern) og SINlisten (Subsitute it now) er initiativer innført for å fjerne de mest skadelige kjemikaliene (13 15). I Europa har det også gradvis blitt innført krav fra mange forskjellige aktører til råvarers kvalitet og avgassing (faktaboks 2) (16 19). Dessverre har dette i mange tilfeller vært begrenset til måling av total mengde flyktige organiske forbindelser i inneluft (Total Volatile Organic Compounds, TVOC) og måling av formaldehyd. Med enkelte unntak, har kravene også gyldighet først etter fire uker. Dermed har i praksis slike krav ingen relevans for mange av dagens malingstyper, dersom man stiller spørsmålet; «når er det trygt å oppholde seg i nymalte rom?». I Norge har vi tidligere ikke hatt noen merkeordning som konkret har adressert helsevennlighet overfor produkter som maling, og spesielt ikke krav til utslipp under påføring og tidlig tørkefase. Et unikt samarbeid I 2006 tok Jotun, Norges største og en av verdens største malingsprodusenter, kontakt med Astma- og Allergiforbundet og initierte et utviklingssamarbeid med målet om å utvikle en helsetrygg maling anbefalt av NAAF. Malingsprodusenten hadde undersøkt sine kundegrupper og funnet at det folk helst ville ha, var helsevennlighet (20). Utgangspunktet var at myndighetenes krav samt miljømerkeordningen ikke gav noen drahjelp til forbedring av malingen i forhold til et helseperspektiv. Definisjon av «helt trygt» en utfordring Prosjektet utkrystalliserte mange faglige utfordringer, ettersom det ikke eksisterte relevante kriterier å sjekke mot. Derfor måtte man også definere ett sett av kriterier som kunne brukes også ovenfor eventuelle andre produsenter senere. Dette sikret også åpenhet i prosessen, og følgende felles målsetninger ble definert: 1. Produktet må avgi så lite totalmengder med skadelig avdamping til omgivelsene at det blir underordnet andre kilder i et bygg 2. De stoffene som eventuelt avgis, må være såpass harmløse at de individuelt og samlet ikke utgjør noen helserisiko 3. Selve påføringen av malingen bør kunne utføres av de aller fleste 4. Malt område bør kunne tas i bruk av alle senest dagen etter Når et produkt som interiørmaling skal tørke, må det avgis noe til omgivelsene. Første hovedkrav fra NAAF var at kun vann skal brukes som løsemiddel. De fire formuleringene definerer hva malingen samlet frigir fra påføringsøyeblikket, ikke bare etter en lang tørkeperiode som er vanlig ved regulering av mange andre produkter og ordninger. Målet var at man skulle ha kontroll med avgassenes mengde og type fra spannet ble åpnet. Det skulle også være på et nivå som gjorde at det ikke var fare for helseskade for brukere eller personer som skulle ta i bruk det malte rommet/bygget. For målsetningene 2 og 3 var det konsensus om at man ikke ville klare å garantere at det ikke vil være enkeltpersoner som kan reagere mot noe i malingen, men at alle kjente problemer skulle ryddes av veien. Merkeordninger med krav til avgassing fra maling (ikke uttømmende liste) I forbindelse med tørking og herding avdamper løsemidlene fra produktet. Samtidig med herdingen avgis også overflødige monomere eller andre molekyler fra malingen. Løsemidler og rester fra organiske innholdsstoffer kan måles i luften og mengden angis ofte som TVOC, Total Volatile Organic Compounds, dvs. (alle flyktige organiske forbindelser), men også de enkelte molekyler kan bestemmes. Astma- og Allergiforbundet i Sverige: Har Svalan-merket maling i over 15 år. Godkjenning gis dersom mengden TVOC ikke oversteg 10 µg/m 2 /h etter 4 uker tørkeperiode. Kravet har nylig blitt oppdatert til å gjelde ved 14 dager, men det er fremdeles 10 µg/m 2 /h som er grenseverdien. Det stilles ingen krav til avgassing under påføring eller første dager av tørketiden. Ellers kun krav om god merking av innholdet. Astma- og Allergiforbundet i Finland: Merkeordning som også vurderer maling. Det stilles blant annet et krav til at avgassing ved tre dager etter påføring ikke får overstige 800 µg/m 2 /h. Det er 8 x mer enn NAAFs krav etter 3 døgn. Faktaboks 2 Finland: M1. Merkeordning som stiller krav til innhold av CMR-stoffer, TVOC, formaldehyd, ammoniakk og lukt. Krav om 100 µg/m 2 /h TVOC etter 28 dager. Blant de formelle godkjenningsordningene for byggevarer og byggeprodukter er det finske M1-klassifiseringen regnet som den strengeste. Tyskland: Blaue Engel. Merkeordning som stiller krav til blant annet TVOC-målinger. Har egne grenseverdier (NIK/LCI) for enkelt-vocer som må analyseres. 44 allergi i prakxsis 4/2012

4 Basis for vurderingene ble en analyse av de 13 mest vanlige vannbaserte interiørmalingene på det norske markedet (+ Sens) og hva de avga under tørketiden (figur 1). Etter å ha analysert ingredienser og analyseresultatene fra tørkeprosesser målt ved et uavhengig testlaboratorium, SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (21), ble det identifisert fire hovedutfordringer: restmonomere i bindemidlet, type og mengde av konserveringsmidler, forurensninger/ renhet av ingredienser samt luktakseptabilitet og intensitet. Krav til bindemidlet Det ble tidlig klart at bindemidlets kvalitet og renhet ville være avgjørende for om man lyktes. Et godt bindemiddel innebar at det ble mindre behov for andre ingredienser. Akryl ble valgt som basis ettersom det kan være vanskeligere å få til god vaskbarhet med en Polyvinylacetat (PVA)-maling. Akryl som bindemiddel består av akrylatmolekyler i polymerform som danner en tett vevsstruktur når de tørker (22). Akrylat er en syntetisk polymer («plast»). I en slik blanding følger det ofte med en del ureagert monomer. Den kan gi både ubehagelig lukt og være helseskadelig for allergikere ettersom flere monomere er allergifremkallende. NAAF definerte derfor ganske tidlig en maksimumsgrense av monomerrest i bindemidlet på 50 parts per million (ppm) akrylmonomer. Nivået ble satt slik for at restmonomere ikke skulle gi helseplager for sluttbrukere. For å klare kravet, måtte en egen akryl produseres til malingen, og fabrikken som leverte bindemidlet måtte også innføre et ekstra rensetrinn. Krav til konserveringsmidlene Produkter som inneholder vann og organisk materiale råtner lett dersom de ikke konserveres. I tillegg Tabell 1. NAAFs avgassingskrav (TVOC), inklusiv alle VOC Tidspunkt Maksimal mengde µg/m 2 /h 1 time < timer < timer < døgn < døgn < døgn < time 12 timer 1 døgn 3 døgn 7 døgn 28 døgn Figur 1. TVOC (µg/m 2 /h) i tørketiden. Målt av Sveriges Tekniska Forskningsinstitut Det er 13 malinger + Sens som er undersøkt. Merk at noen skjuler seg bak andre streker da de hadde veldig lik avgassmengde. X-aksens inndeling er valgt for å synliggjøre forskjellene under de første døgnene i det som normalt omtales som tørkeperioden, 28 døgn. Den røde streken viser det som ble NAAFs kriterier for avgassing, jf. tabell 1. er det en stor utfordring at alle de vanligst anvendte konserveringsmidlene for maling i utgangspunktet er allergifremkallende, hovedsakelig ved gjentatt hudkontakt. Det ble derfor tatt utgangspunkt i konserveringsmidler som ikke lett ble avgitt/ emittert fra spannet eller veggen, dvs. konserveringsmidler som blir værende i malingen med et damptrykk slik at de ikke går over i gassfase. Malingsøl på hendene kan medføre sensibilisering og kontakteksem. Skal man lansere en helsevennlig maling, må man regne med at mange vil komme til å bruke den, også allergikere eller barn. Løsningen på de kontaktallergiske problemene ved konserveringsmidlene innebar at man tok utgangspunkt i de som er tillatt i kosmetikkdirektivet i EU og at mengdene heller ikke fikk overstige angitte verdier i dette regelverket (23). Enkelte konserveringsmidler tillatt i kosmetikkdirektivet ble likevel ikke tillatt i NAAF-merket maling, ettersom de enten emitterte lett eller var anerkjente sterke kontaktallergener som for eksempel blandingen chlorometylisothiazolinon: metylisothiazolinon (CMIT/MIT). Kravet innebærer at konserveringsmengdene i ferdig maling tilfredsstiller kosmetikkdirektivet når malingen forlater fabrikken, og konsentrasjonen er betydelig lavere når den en tid etter tas i bruk, ettersom konserveringen «jobber» i spannet. Krav til renhet av råvarer Det ble nødvendig å sette meget strenge krav til total avgassing målt som TVOC og i tillegg gå igjennom hver enkelt flyktige organiske forbindelse (VOC) komponent for komponent. Råvarene til utviklingsprosjektet ble kjøpt inn fra store anerkjente firmaer. Mengdene forurensninger som inngikk i råvarene, var helt standard mengder forurensninger. Målingene ble foretatt på et uavhengig analyselaboratorium (SP) (21). Kvalitativ gjennomgang av analyseresultater fra TVOC-målingene indikerte at det for de fleste malinger var forurensinger i råvarene som dominerte. Etter at NAAF definert maksimumsverdier for TVOC på henholdsvis 1 time, 12 timer, 24 timer, 3 døgn, 7 døgn og 14 døgn etter påføring (tabell 1 og rød strek i figur 1), gjennomførte Jotun en omfattende prosess mot flere råvareleverandører. Enkelte allergi i prakxsis 4/

5 råvarer ble byttet ut, andre leverandører leverte forbedrede eller alternative råvarer, helt til totalmengden tillatt TVOC kunne overholdes. Hvert enkelt VOC-stoff ble også vurdert i forhold til mulige helseplager. Ved problemer knyttet til enkelt-vocer, ble aktuelle råvarer ytterligere forbedret eller byttet ut. Det produktet som overholdt TVOC-kravene, ble analysert på nytt og de individuelle VOC-stoffene identifisert og vurdert. Krav til lukt Felles for organiske blandinger og løsninger er at de kan ha varierende grad av lukt. I de målgruppene som NAAF henvender seg til gjennom NAAFs kriterier for interiørmaling Faktaboks 3 Forkortet utgave av 12 kriterier. Alle produkter vurderes individuelt. 1. Reseptdetaljer Krav om detaljert innsyn i resept og råvarer. 2. Løsemidler Kun vann 3. Konserveringsmidler Allergisikrede nivåer og innenfor kosmetikkdirektivet 76/768/eec. Restriksjoner på isothiazolinoner. 4. Total avgassing Se figur 1 5. Spesifikke organiske forbindelser Identifiseres, kvantifiseres og vurderes individuelt. 6. Spesifikke uorganiske forbindelser Identifiseres, kvantifiseres og vurderes individuelt. 7. Formaldehyd Får ikke tilsettes og ferdig produkt skal ikke frigi formaldehyd. 8. Ammoniakk Maksimalt 10 µg/m 2 /h ved 3 dager. 9. Rest monomer Akrylmonomer <50 ppm, øvrige vurderes individuelt. 10. Lukt Må passere DIM sine krav etter første målepunkt, 12 timer 11. Tørking Krav til hurtig tørking 12. Merking Tydelige krav til merking. Innholdet skal overdeklareres. Malingsprodukter anbefalt av NAAF skal også tilfredsstille kriteriene til miljømerkene Svanemerket og/eller EU-blomsten. Akkumulert avgassing g/m 2 Produkt Merke/godkjenning 1 dag 7 dager 28 dager Sens 10 NAAF, Svanen, EU-blomst 0,004 (1,0) 0,013 (1,0) 0,021 (1,0) Beste konkurrent* SAAF, Svanen, EU-blomst 0,010 (2,5) 0,044 (3,4) 0,059 (2,8) Volumselgende maling** Svanen, EU-blomst 0,205 (51,3) 1,632 (125,5) 1,864 (88,8) *Dette er den konkurrenten på det norske markedet som hadde lavest utslipp ved påføring **Standard volumselgende maling i Norge utenom Jotun sine produkter Tabell 2. Avgassing under tørking for Sens, nærmeste konkurrent og volumselgende maling. Målt i emisjonscelle med FLEC-metoden (Field and laboratory emission cell) i henhold til SP-metode Gjennomsnittlig tykkelse på tørr malingsfilm ligger mellom µm. Akkumulert avgassing er en lineær tilnærmelse mellom hvert av målepunktene av avgassing målt i µg/m 2 /h. Antallet timer er summert opp for en dag, 7 dager og 28 dager. Tallene er omgjort til g/m 2. Tall i parentes viser forholdstallene for akkumulert avgassing for hver maling delt på Sens 10 for det aktuelle tidsrommet. merkeordningen vil det være mange som reagerer på lukter. Måling av hvorvidt lukt er akseptabel, eller oppleves som intens eller ikke, kan det ikke utføres kvantitative analyser av. Slike data er kvalitative ettersom de baserer seg på forsøkspersoners subjektive vurdering av lukters intensitet og akseptabilitet. Dansk Indeklima Mærkning (DIM) leverer en akkreditert metodikk for å måle løsningers lukt med hensyn på akseptabilitet og intensitet (24). Kravet til lukt er satt litt strengere av NAAF i malingskriteriene, i tillegg må malingen aksepteres allerede ved første testpunkt, 12 timer (25). Tolv kriterier Samtidig med det faglige arbeidet mellom Jotun og NAAF, ønsket NAAF å etablere et kriteriesett for interiørmaling slik at eventuelt andre malingsprodusenter også kunne utvikle helsevennlig maling. Kriteriesettet som i første versjon ble ferdigstilt i august 2009, ble antakelig verdens strengeste og mest detaljerte kriteriesett for maling. Det er f.eks. ikke tillatt med PGEer eller andre omdiskuterte forbindelser omtalt tidligere i artikkelen. NAAFs krav ble oppdatert i juli Kriteriesettet inneholder 12 tydelige kriterier som samlet skal sikre at helserisiko er minimalisert (faktaboks 3) (25). Ved å kombinere både konservative grenseverdier for råvarer med et særskilt hensyn til hva som blir identifisert av mengde og innhold av avgassing fra påføringsøyeblikket, og inkludere konservative krav til lukt, vil sjansene for å sikre en tilnærmet helsetrygg maling øke betydelig. Konsekvenser Det lykkes til slutt å fremstille en maling med ekstremt lav risiko for sensibilisering som ikke frigir konserveringsmidler eller andre skadelige kjemikalier til luften og som sikrer at malingen ikke råtner i spannet. Malingen Sens fra Jotun, ble lansert i 2009 og har blitt en stor suksess for malingsprodusenten ettersom de har truffet markedet godt (26). Mange som tidligere ikke har kunnet male grunnet plager fra maling, har nå mulighet til å male. Figur 1 viser avdampingstester, utført for Jotun av SP, på de 13 vanligste malingene (+ Sens) på det norske markedet i Den røde linjen nederst viser NAAF sine kriterier for avdamping (27). Ny test utført i 2010 på nordiske malinger bekreftet de store variasjonene (28). I denne oversikten inngår det flere malinger, inkludert de med høye utslipp og de som er anbefalt av Svenske Astma och Tabell 3. Total beregnet avgassing målt i TVOC under tørking for Sens, nærmeste konkurrent og volumselgende maling i en 80 m 2 leilighet malt tak og vegger ett strøk (241 m 2 total overflate). Produkt Merke/godkjenning Ett soverom etter 28 dager (Gulvareal 15 m 2 ) 3-roms leilighet etter 28 dager (Gulvareal 80 m 2 ) Sens 10 NAAF, Svanen, EU-blomst 1,05 g TVOC 5,06 g TVOC Beste konkurrent* SAAF, Svanen, EU-blomst 2,95 g TVOC 14,22 g TVOC Volumselgende maling** Svanen, EU-blomst 93,2 g TVOC 449,22 g TVOC *Dette er den konkurrenten på det norske markedet som hadde lavest utslipp ved påføring **Standard volumselgende maling i Norge utenom Jotun sine produkter 46 allergi i prakxsis 4/2012

6 Allergiförbundet (Svalan) og/eller Stiftelsen Miljømerking/Ecolabel. Som det fremgår av figuren, er det så å si ingen forskjell på maling etter 28 dager, og ikke entydig store forskjeller etter 14 dager. Det er således nødvendig med kriterier for avdamping fra påføringsøyeblikket hvis man vil differensiere mellom malinger og gi forbrukere relevante anbefalinger. Malingskriteriene (25) medfører som en konsekvens en klar forbedring, men er den mulig å måle/ tallfeste? NAAF beregnet i 2011 forskjellen i avgassing mellom malinger som var standard hyllevare (tabell 2). Utgangspunktet var uavhengige analyser ved SP Sveriges Tekniske Forskningsinstitut, av TVOC-avgassing fra Sens, en volumselgende representativ og miljømerket maling og en maling målt med lavest TVOC-avgassing solgt i Norge i Beregningene viser at det er store forskjeller mellom malingene i akkumulert avgassing for alle tidspunkter. I bomiljøet skiftes luften kontinuerlig ut. For å få en forståelse av mengdene VOC som en beboer totalt kan bli eksponert for i løpet av en 28 dagers periode ved bruk av forskjellige malinger, er det beregnet en totalt avgitt mengde TVOC i en vanlig leilighet. Målinger ble foretatt i en standard treroms (80 m 2 )- leilighet med ett strøk på tak og vegger og gir en klar beskrivelse av forskjellene i TVOC-mengder som avgis totalt i løpet av en 28-dagers periode (tabell 3). Tabellen angir det teoretiske eksponeringsgrunnlaget en beboer står ovenfor i løpet av 28 døgn, ettersom de fleste malinger nærmer seg sitt nullpunkt i avgassing etter 28 døgn (figur 1). Beregningene viste at den volumselgende akrylmalingen friga 450 gram TVOC over 28 døgn og at Sens friga 5 gram. Altså nesten hundre ganger mindre. Selv om dette er en grov beregning og utslipp i praksis kan variere, illustrerer dette hvor stor forbedringen er. Når vi i tillegg vet at det ikke foreligger noen analyse av avgassene fra vanlig volumselgende maling, men at det er gjort for Sens og uønskede stoffer er fjernet, er grunnlaget for betydelig helseforbedring lagt. Beregningene er et eksempel, og på markedet finnes det både interiørmalinger som ligger høyere i avgassing en valgte eksempel, men også andre som ligger rundt NAAF-merket krav til avgassingsnivåer (figur 1). Tester viser imidlertid at de ikke tilfredsstiller NAAFs krav til lukt. Hvordan malingene står seg i forhold til de andre NAAF-kravene, er ikke undersøkt. Diskusjon virker regulativene? Malingsbransjen er stor og produktene selges i store volumer, slik at påvirkningspotensialet for folkehelsen ved eventuelle innskjerpelser vil være av stor betydning. Prosessen med å utvikle krav som kan legges til grunn for produksjon av en ny generasjon helsetrygg maling, har vist følgende: 1. Myndighetskravene og de eksisterende Miljø-/Helsemerkingene utgjør ingen insentiv til å forbedre produkter som maling 2. De største helserelaterte utfordringene fra malingen skyldes urene råvarer 3. Det ligger enorme helsemessige muligheter i forbedring av et produkt som maling Dersom lignende endringer sprer om seg til andre produsenter, flere malingstyper og ikke minst andre bygningsprodukter, kan dette gi store helsemessig gunstige effekter i befolkningen. Kun i begrenset grad tas nå slike hensyn. Eksempelvis har Stiftelsen Miljømerking innført restriksjoner på bruk av for eksempel CMR-stoffer (karsinogene, mutagene eller reproduksjonsskadelige) og enkelte typer kjemiske hjelpestoffer (giftige, allergifremkallende og/eller miljøskadelige stoffer) (29), men det stilles for eksempel ikke krav til avgassing i miljømerket maling. Totalmengden VOC som avdamper fra den volumselgende malingen (tabell 3) er såpass høy under tørketiden at det kan gi grunn til bekymring. I det nordiske markedet er det kun i NAAFs kriterier at de enkelte VOCer sjekkes ut og eventuelt fjernes. Våre beregninger indikerer hvilken utrolig forskjell det kan være mellom vanlig massesolgt maling og maling som er optimalisert for lave utslipp. foto. colourbox.com Uavhengig tester har vist at det er mulig å fremstille en maling som avgir en hundredel mindre totalmengde flyktige organiske forbindelser over tid sammenliknet med vanlig benyttet maling. Positiv utvikling I denne artikkelen har vi beskrevet en unik produktutviklingshistorie som viser hvor mye som er mulig å få til, dersom det er vilje og mulighet til å etterkomme folks helseinteresse. Tilbakemeldingene har vært mange og sterke fra brukere som merker klar helseforbedring i forhold til annen maling (30). Det viser også at nye løsninger kan utvikles når næringsliv og interesseorganisasjoner forener krefter. Med et sterkt fokus på at noe er «helt trygt», må det forventes at det kommer tilbakemeldinger eller at noen ikke er helt fornøyde. En oppfukting av et uegnet underlag kan medføre frigivelse av skadelige stoffer fra underlaget. Dette kan tolkes å komme fra malingen og kan i visse tilfeller forekomme. Målet har vært å forbedre produktet og komme ned på et avgassingsnivå som gjør at det er andre kilder i et bygg som kan være problematiske, ikke malingen. Så langt vi har kunnet avdekke, har de meget få som har meldt at malingen har gitt plager enten faktisk ikke brukt Sens, eller underlaget har frigitt skadelige stoffer, eller at det allergi i prakxsis 4/

7 var andre forhold i husene som forårsaket plagene. En åpenbar fordel er at man kan foreta utbedringer i for eksempel sykehus, hoteller, private hjem (barnerom), barnehager mfl. mens arealene er i drift. Det er dermed kostnadseffektivt og mindre driftsmessig komplisert å bruke maling som oppfyller NAAFs kriterier. En spennende nyhet er at den norske malingsprodusenten Gjøco nylig lanserte sin interiørmaling, Bliss, som nå er anbefalt av NAAF (31, 32). Selv om Gjøco kom til ferdige kriterier, brukte produsenten flere år på å klare å fremstille en maling som tilfredsstiller NAAFs kriterier, ettersom det var svært vanskelig å finne gode nok råvarer som tilfredsstilte kravene. I enkelte tilfeller var det råvareprodusenter som utviklet råvarene på etterspørsel. Produsenten måtte foreta en stor omlegging av produksjonen og bygge opp en maling på nytt fra grunnen med nye leverandører for å klare kravene, men viste at det faktisk også er mulig å forbedre produktet fra et helseperspektiv (31, 32). På denne måten sikres en utvikling gjennom bruk av markedskrefter ettersom to produsenter nå kan sies å representere en gryende trend. Men ikke i mål Maling som oppfyller NAAFs krav til maling er dessverre bare en del av løsningen. Kravene sikrer at de godkjente basene, altså utgangspunktet for den malingen man påfører en overflate, har ekstremt lav avgass og kort tørketid. I et treliters malingsspann er det i dag 2,7 liter malingsbase. Det er dermed lagt opp til at 10 prosent av innholdet kan være brekkfarge. Emisjonstester viser at dagens brekkfargesystemer tilfører malingen en økning i TVOCavgassing, der det også tilkommer mange lite egnede enkelt-vocer, dog i mindre mengder enn man for eksempel finner igjen i rene konkurrerende malingsbaser. Heldigvis har NAAFs malingskriterier basert seg på at ALLE målene må nås med selv den vanskeligste brekkfargen. NAAFs kriterier for maling er meget konservativt satt, noe som medfører at Sens ikke blir levert i en C-base som benyttes for de aller mørkeste fargene. Dette illustrerer like fullt at det vil være et enormt forbedringspotensial i også å optimalisere brekkfargesystemene, ettersom disse kan være opphav til både lukt eller uønsket avgass. Konklusjon I denne artikkelen har vi beskrevet hvordan det er mulig å lage en maling der avgassing fra produktet er nær 1 % i forhold til et representativt sammenlignbart produkt på markedet. Man sitter igjen med en godt karakterisert minimal mengde avgassing som sammenlignet med vanlig akrylmaling, representerer en sterkt redusert helserisiko. Dette viser hvordan man med relativt enkle grep kan klare å optimalisere maling i forhold til mulige helseproblemer. Det er et tankekors, og grunn til bekymring, at mye av det som ble fjernet fra malingen under utviklingsfasen ikke er regulert. Maling som produktområde representerer på ingen måte unike problemstillinger. For andre produkttyper, der omgivelsene eksponeres for avgass som frigis ved bruk og tørking, kan således hovedproblemet også være uregulert. For mange forbrukere er NAAFmerket og anbefalt maling en gavepakke. Utviklingsprosjektet belyser også at det var relativt uproblematisk å gjennomføre denne forbedringen av interiørmaling, noe som også burde være en gave og et insentiv til myndigheter i Norge og EU når man skal designe fremtidens reguleringer for maling og andre produkter. Referanser 1. Axelson O, Hane M, Hógstedt C. A case-referent study on neuropsychiatric disorders among workers exposed to solvents. Scand J Work Environ Health Mar; 2(1): Kliniske studier av yrkesbetinget løsemiddeleksponerte. Et systematisk litteratursøk. Rapport fra Kunnskapssenteret 2009; THE GLOBAL COATINGS REPORT Akxo Nobel. ( images/akzonobel_global_coatings_report_2006_tcm pdf) 4. Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase. Folkehelseinstituttet: B.7.06 Maling, lakk og lim. ( default.aspx?pid=233&trg=mainleft_6039&m ainarea_5661=6039:0:15,4521:1:0:0:::0:0&mai nleft_6039=6041:70119::1:6043:6:::0:0) 5. Arbeidstilsynet. Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Best. Nr ( html?tid=78036) 6. Stori A. Store norske leksikon. Nettutgaven. ( 7. Tips om maling og lakk. Miljøstyrelsen. Nettartikkel ( Borger/Temaer/Hjemmet/Maling_og_ lak/ _maling_lak.htm) 8. Bornehag CG. Vanliga hushållskemikalier och allergisk sjukdom hos barn. Allergi i Praksis 2012; 1: Lundov MD et.al. Methylisothiazolinone contact allergy: a review. Br J Dermatol Dec;165(6): Andersson K. Inomhusklimat och riskkommunikation. Allergi i Praksis 2010; 2: Mindre utslipp fra maling og lakk. SSB. Nettartikkel ( magasinet/miljo/art html) 12. European Community Regulation on chemicals and their safe use (EC 1907/2006). ECHA. 13. Trade Union Priority List for REACH Authorisation. ( pdf/tulistreach.pdf) 14. ECHA Substances of very high concern candidate list. ( candidate-list-table) 15. Substitute it now (SIN)-list. ChemSec. ( 16. Allergi og Astmaforbundet i Finland, kriterier (finsk språk). ( fi/allergiatunnus/kriteerit/) 17. Astma och Allergiförbundet i Sverige, Kriterier (svensk språk). ( astmaoallergiforbundet.se/filer/kriterier %20Kem-tekn%20FS%201%202.pdf) 18. Der Blaue Engel. ( de/en/blauer_engel/index.php) 19. M1 Emission Classification of Building Materials. ( index/english/emissionclassificationofbuildingmaterials/m1criteriaandtheuseofclassifiedproducts.html) 20. Dahl VA. Mal i vei uten lukt. AstmaAllergi 2008; 4: SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut. ( 22. Technical notes on drying Golden Artist Colors. ( technicaldata/drying.php) 23. Directive on the approximation of the laws of the Member States relating to cosmetic products. EU. Directive 76/768/ EEC. ( sectors/cosmetics/documents/directive/) 24. Dansk indeklimamærking (DIM). ( teknologisk.dk/ydelser/dansk-indeklimamaerkning/253) 25. NAAF. Malingskriterier ( naaf.no/no/subsites/sens/malingskriterier/) 26. Årsberetning Jotun. ( allegrointeraktiv.no/jotun/jotun_rsrapport_2010/) 27. Avdampingstester mellom malinger på det norske markedet utført for Jotun ved SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut ( Documents/1. %20Brosjyrer/naafbrosjyre 09.pdf) 28. Malingstester utført for Jotun ved SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut/ Eurofins ( article_bestitest.html) 29. Stiftelsen Miljømerking/Ecolabel. ( ecolabel.no) 30. Forbrukerreaksjoner på Sens. Jotun. ( sens.jotun.no/article_ytterligere_forbedret. html) 31. Nagell TA. Har utviklet ny allergitrygg maling. AstmaAllergi. 2012; 5: Gjøco Bliss. ( anbefalte produkter) 48 allergi i prakxsis 4/2012