Teknologi for kystkabling av optiske nettverk. Ragnar Vogt

Transkript

1 Teknologi for kystkabling av optiske nettverk Ragnar Vogt

2 Disposisjon Teknologi for kystkabling rundt Utvikling hjelpemidler Planlegging og gjennomføring av fiber sjøkabel anlegg Noen eksempler på løsninger

3 Kystkabling historisk tilbakeblikk Den norske kystlinjen med mange øyer og fjorder gjør sjøen til en naturlig fremføringsvei Mye av kompetansen etablert i.f.m. elektrifisering og telefoni utbygging i Norge: o Sjøkabler for kraft o Telekabler med kobber ledere (par/firere) Relativt små kabler og korte strekk Installasjonsteknologien basert på enkelt utstyr, men ofte med stor bemanning, spesielt i.f.m. inntrekk i landtak Kabelbeskyttelse konsentrert om landtakene, åpne løsninger

4 Stanelco moderne i 1947

5 Stanelco første fartøy for kabel legging

6 Stanelco

7 Kystkabel

8

9 Skagerak etter diverse påbygg Kabelinstallasjon krever satellitt navigasjon og dynamisk posisjonering

10 Fjernstyrt spylemaskin for nedgraving

11 Fjernstyrt rock cutter for nedgraving i fjell

12 Vippetangen 1920 antrekk caps, hatt og frakk NB!!: før HMS ble oppfunnet

13 Utleggsteknologi anno 1920

14 Drammen 2015 (??)

15 Enkel og effektiv mobilisering

16 Hvorfor velge sjøkabel i.f.m. fiber utbygging? Med nyere tids utbygging av bredbånd er fiberoptikk et selvsagt valg, i Norge har >96% Internet tilgang. Utfordring: hvordan etablere nytt nettverk både raskt og effektivt for å nå ut med fiber til hver husstand? Mange land har dette som nasjonal målsetning. Norges topografi krever fantasi for å skape lønnsomhet i utbyggingen, spesielt hovednettene: o Sjøkabel er i mange sammenhenger løsningen Pr. i dag er det installert ca km sjøkabel langs norskekysten fordelt på mange korte forbindelser. I tillegg kommer et nettverk på km i Nordsjøen.

17 Cable routes: geographics

18 Accumulated (km x years)

19 Fra plan til installert anlegg Utgangspunkt: vurdere ulike alternativ for fremføringsvei Ved valg av sjøkabel: start med sjøkart for å velge beste trase, en grundig desk top studie er vel anvendt tid og penger, dagens sjøkart gir mange, nøyaktige detaljer, obs! på interessekonflikter/andre brukere av sjøen/havbunnen Avklar spesielt fiskeaktivitet i området Gunstig å velge etablerte traseer for andre kabler, unngå kryssinger, spesielt av kraftkabler/rørledninger Tillatelser: o Kystverket dersom anlegget går over flere kommuner o Kommunens havnevesen dersom innen kommunen Lønnsomt å sikre og beskytte i landtakene

20 Eksempel på trasevalg

21 Kabelvalget: Nexans sjøkabel URC-1 Stort utvalg armeringstyper: Fra LW1.9 til DA4,2/5,0, strekkstyrke kn (NTTS), i alt 12 varianter Konstruert for vanndyp 4000m. Beregnet for systemlengder opp til 550 km Opptil 96 fibre i et stålrør. Flere stålrør kan snos sammen for 192 eller 384 fiber løsning. Stort utvalg kabelutstyr (skjøter, avgreningsenhet, terminering etc.)

22 Nexans repeater kabel ROC-2 5 varianter fra LW til DA Strekkstyrke fra 55 til 300 kn (NTTS) Konstruert for m vanndyp Kobberrør for 10 kv kraftmating Opptil 12 fibre Med dagens teknologi kan ett kabelsystem ha transmisjonskapasitet 90 Tbit/s

23 Kvalifisering av kabler og skjøter Alle kabler og skjøter har vært igjennom grundige tester inklusive utleggsprøver i tidsrommet Ca km kabel levert.

24 Ilandføring

25 Ilandføring anno 2015

26 Kledd for været!

27 Inntrekk fra Fjordkabel

28 Allsidig bruk av gravemaskin

29 Sikring i landtaksbrønn

30 Du er advart, tukling med kabel kan koste deg dyrt

31 Oppsummering Teknologiutvikling siste 20 år: o Sjøkabel: tilnærmet uendret, stålrørsteknologi dominerende som hydrogen og trykkbeskyttelse av fibrene o Flere fibertyper utviklet for HDW, Tbit/s-løsninger pr. fiber par o Sjøkart med vesentlig større detaljrikdom og nøyaktighet o Traseundersøkelser med større oppløsning o Vesentlig bedre navigasjonssystemer, utleggsnøyaktighet innen +/- 1 meter o Horisontalboring i landtak for økt beskyttelse i utsatte områder

32 Takk til bidragsytere