Forsknings- og utviklingsfond for forsøksdyr

Transkript

1 Norges veterinærhøgskole Forsøksdyravdelingen Postboks 8146 Dep Oslo Mattilsynet Hovedkontoret Felles postmottak Postboks Brumunddal 11. mai 2006 Forsknings- og utviklingsfond for forsøksdyr Jeg viser til brev fra Mattilsynet datert (deres ref. 2005/26948) hvor det meddeles at Mattilsynet har fått i oppdrag fra Landbruks- og Matdepartementet å etablere et forsknings- og utviklingsfond for forsøksdyr. I brevet ber Mattilsynet NVH v/prosjektet Plattform for alternativ til dyreforsøk om å vurdere: 1. hvordan det tilsvarende svenske fondet er organisert og hvordan det fungerer i praksis 2. hvem som kan være potensielle finansieringskilder for fondet 3. om plattformen er interessert i å etablere og drifte fondet Etableringen av et fond henger sammen med etableringen av en permanent plattform for alternativer til dyreforsøk: Fondet og plattformen ble omtalt som to sider av samme sak da Stortinget debatterte St.meld.nr. 12 den 3. juni 2003 (vedlegg 1) Det er en betydelig rasjonaliseringsgevinst ved å samordne arbeidet Rent faglig må bruken av fondets midler knyttes tett opp mot plattformens resultatmål NVH sendte Mattilsynet en sluttrapport fra prosjektet Nasjonal plattform for alternativer til dyreforsøk (200 sider, ISBN , i desember Rapporten inneholder både: Et forslag til organisering av en permanent plattform for alternativer (48 sider, ISBN , En oversikt over samtlige europeiske plattformer og pengefond for alternativer, inkludert en beskrivelse av hvordan det svenske fondet er organisert og hvordan det fungerer i praksis (29 sider, ISBN ,

2 I mars 2005 sendte vi Mattilsynet et forslag til budsjett for en permanent plattform (se vedlegg 2). Plattformprosjektet har imidlertid ikke sendt Mattilsynet forslag til budsjett for et pengefond etter svensk modell. I vedlegg 3 skisserer vi derfor de viktigste elementene i denne modellen sammen med et forslag til finansiering av et norsk fond. NVH er interessert i å etablere og drifte fondet dersom arbeidet med plattformen legges fortsatt til institusjonen. Vi håper at Mattilsynet finner det mulig å behandle saken tidsnok til at de berørte departementene kan innarbeide midler for såvel et pengefond som en permanent plattform i Statsbudsjettet for 2007, slik at dette viktige faglige arbeidet kan begynne for fullt. Med vennlig hilsen Adrian Smith professor, prosjektleder

3 Vedlegg 1: Omtale av plattformen og et statlig pengefond i forbindelse med Stortingsmeldingen nr.12 (2002-3) I kapittel 9 (Mål, strategier og tiltak) avsnitt (side 173) står det: Landbruksdepartementet ønsker at antall landdyr og akvatiske dyr som brukes i forskning reduseres til det minimum som er nødvendig for å gjennomføre forsøk på en vitenskapelig forsvarlig måte. Landbruksdepartementet vil derfor bidra til at det opprettes en nasjonal plattform, et kompetansesenter, for alternativer til bruk av dyr i forskning. I innstillingen fra Næringskomitéen til Stortinget om Stortingsmeldingen (Innst. S. nr , side 15, står det: Komitéen ber også Regjeringen følge opp etableringen av en nasjonal plattform med et forsknings- og utviklingsfond etter svensk modell. I Stortingsdebatten om Stortingsmeldingen den 3. juni 2003 ( uttalte saksordføreren i Næringskomitéen: Bruk av dyr i forsøk er omdiskutert, og i Norge bruker vi veldig mange. Målet er å redusere bruken av forsøksdyr. I Sverige har de et fond hvor midlene brukes til tiltak for å redusere antall forskningsdyr. Vi ber Regjeringen etablere et slikt fond i tillegg til at vi etablerer en nasjonal plattform for dette arbeidet.

4 Vedlegg 2: Kostnader forbundet med den norske plattformen for alternativer til dyreforsøk stiftelsen Norecopa Norecopas organer skal representere alle de fire interessepartene (stakeholders) rundt dyreforsøk: 1. forvaltningen 2. industrien 3. akademia 4. dyrevernbevegelsen Norecopas mandat er: 1. Å identifisere områder hvor alternativer bør implementeres 2. Å bistå arbeid med å utvikle alternativer 3. Å spre informasjon om alternativer gjennom sine Internettsider, symposier/workshops og publikasjoner 4. Å finansiere FoU-arbeid innenfor alternativer når det statlige fondet for alternativer etableres Norecopas organer er: 1. Styret (Non-executive Board) 8 medlemmer (2 representanter for hver interessepart) med personlige varamedlemmer 2. Representantskapet (Council) Stemmeberettigede deltagere (representanter for interessepartene) samt observatører (enkeltpersoner og andre som ikke representerer interessepartene) 3. Valgkomitéen (Election committee), 4 medlemmer 4. Ad hoc ekspertgrupper etter behov, ca. 4-6 medlemmer i hver gruppe 5. Sekretariatet Sekretariatet består av to heltidsstillinger: 1. Seniorrådgiver (Chief Executive) Daglig leder for sekretariatet og plattformvirksomheten 2. Sekretær Daglig bemanning av plattformens kontor, sekretærfunksjon til styret, representantskapet, ekspertgruppene og for plattformen utad NVH bidrar med: kontorplasser datastøtte regnskapsføring til sekretariatet lokaler for møtene i styret og representantskapet

5 Kostnader: Grunnkapital for å etablere stiftelsen: éngangssum kr En grunnkapital er pålagt etter stiftelsesloven, og kr ,- er minste tillatte grunnkapital jfr. stiftelsesloven 14, 1. ledd. Årlige utgifter: Sekretariatet: Seniorrådgiver (l.tr. 55, bruttolønn kr ) kr Sekretær (konsulent, l.tr. 46, bruttolønn kr ) kr inkl. alle avgifter Møtegodtgjørelse (kr. 265,- pr. time): Styret 2 fysiske møter à 4 timer: kr Telefonmøter, 4 à 1 time: kr Representantskapet 1 møte i året (stakeholder meeting, 8 timer), møtehonorarer til styremedlemmer og sekretær: kr Valgkomitéen 1 møte i året (2 timer) kr Ad hoc Ekspertkomitéer Antallet komitéer som blir opprettet, vil avhenge av plattformens ambisjoner. f.eks. 4 komitéer i året à 4 medlemmer, 30 timer hver: kr Driftsmidler til: 1. kontorrekvisita kr leie av webhotell, support kr kopiering, trykking kr utsendelse av informasjonsmateriell kr Bevertning til møter kr Samlede årlige utgifter: kr Inntekter: Medlemsskap i representantskapet: Firmamedlemskap: 20 firmaer à kr kr Individuelt medlemskap: 200 à kr. 250,- kr Renter på grunnkapital kr Tilsammen: kr Netto årlige utgifter: kr N.B. På sikt bør det være mulig å innhente betydelige sponsormidler fra organisasjoner og næringslivet som vil støtte utviklingen av alternativer til dyreforsøk i form av enkeltprosjekter.

6 Vedlegg 3: Forslag til organisering og finansiering av et statlig pengefond for alternativer I Sverige finnes to forskjellige fond for alternativer til dyreforsøk som samarbeider nokså tett: 1. Stiftelsen Forskning utan Djurforsök, er et privat fond som deler ut ca. SEK 1,5 millioner pr. år ( Dette fondet har imidlertid ansvar for drift av den svenske plattformen for alternativer til dyreforsøk (Swecopa). 2. En statlig ordning som i realiteten består av årlige bevilgninger fra den svenske stat v/djurskyddsmyndigheten samt AstraZeneca (( Staten bidrar med ca. 90% av disse midlene. For 2007 deler dette fondet ut ca. SEK 10 millioner. Djurskyddsmyndigheten har nedsatt en egen komité som vurderer og anbefaler søknader til utdelingsmidlene, og styrelederen for Stiftelsen Forskning utan Djurforsök er medlem av komitéen. Stortingets anbefaling om et pengefond etter svensk modell må derfor sees på bakgrunn av den svenske ordningen med to forskjellige fond og én plattform, som samarbeider og utfyller hverandre. I Norge, der man foreløpig har hverken plattform, private fond av betydning eller et statlig fond, vil det være praktisk å samorganisere plattformen og fondet. Over 80% av forsøksdyrene i Norge i dag er fisk og over 50% av disse anvendes til testing og kvalitetssikring av vaksiner som brukes i akvakultur. Den norske plattformen og fondet vil derfor i større grad enn den svenske måtte vektlegge satsning innen fiskeforskning. Standardisering av eksperimentelle modeller og forskning på alternativer vil gi en enorm reduksjon i antall fisk brukt til forskning samtidig som forskningsresultatene vil kunne forbedres. Dette er et viktig politisk og faglig/etisk argument for etableringen av både plattformen og fondet, og stemmer godt overens med Regjeringens forslag om en overordnet etisk plattform for dyrevelferd (jfr. Stortingsmeldingen). Organisering NVH foreslår primært at plattformen opprettes som en stiftelse, og at fondsmidler tilføres stiftelsens grunnkapital ved etableringen. Årlig renteavkastning vil da kunne deles ut til forsknings- og utviklingsarbeid av plattformens styre. Retningslinjer for kriterier ved utdeling er foreslått inntatt i plattformens vedtekter. Opprettelse av en stiftelse med grunnkapital og utdeling av renteavkastningen er den tradisjonelle måten å etablere og drive et fond på. Dette samsvarer med modellen som den svenske Stiftelsen Forskning utan Djurforsök har.

7 I tillegg foreslås det at Staten v/landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet gjennom egne poster på statsbudsjettet årlig avsetter midler til utdeling av fondet, slik som den svenske regjering. Dette samsvarer med modellen som den svenske Djurskyddsmyndigheten og AstraZeneca har etablert i fellesskap. Fondets drift vil etter dette ikke behøve egne bevilgninger utover hva som avsettes til drift av Plattformen, og løsningen er dermed meget kostnadseffektiv. Relevante fagmiljøer, myndigheter og interesseorganisasjoner vil gjennom plattformen være involvert i utarbeidelsen av plattformens/fondets prioriteringer og aktiviteter. Plattformen/Fondet vil også være orientert om pågående og planlagte initiativer innen EU, gjennom medlemsskap i den europeiske organisasjonen ecopa. Styret i Plattformen, som vil ha ansvar for utdelingen, vil bestå av representanter fra staten, forskningsmiljøer, næringsliv og dyrevernorganisasjoner. Samlet vil dette sikre at Plattformens styre har de beste forutsetninger for å kunne vurdere inkomne søknader og prioritere forsknings- og utviklingsområder. Finansiering Et fond for alternativer bør helst finansieres både med statlige midler og midler fra industrien, slik som i Sverige. Det vil imidlertid være behov for at Staten oppretter fondet og foretar den første bevilgning før en realistisk kan påregne bidrag fra næringslivet. Avsetning av fondsmidler som grunnkapital vil være en engangsutgift. Den vil sikre at Fondet har utdelingsmidler for all fremtid. Utdeling av renteavkastningen vil foretas etter fratrekk for prisstigning. I tider med høy rente kan følgelig utdelingene bli store, mens de vil være små når renten er lav. Fordelen er likevel stabilitet ved at Fondet alltid har en viss sum å dele ut, og at forskning/utvikling på alternativer til dyreforsøk dermed skjermes mot noe av den usikkerhet som skiftende politiske prioriteringer kan medføre. Vi mener at det er behov for å avsette en større sum til formålet i og med at den norske stat i mange år har unnlatt å bidra til forskning på alternativer til dyreforsøk, i motsetning til Sverige. I tillegg bør fondsmidler avsettes årlig av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet gjennom egne poster på statsbudsjettet. Dette vil bidra til at Fondet kan utdele støtte av en viss størrelse også i tider med lav rente, som nå. Årlige utdelinger vil heller ikke medføre et så stort økonomisk løft for departementene som avsetning av en større grunnkapital ville ha gjort. Ved å dele ut f.eks. 10 millioner kroner pr. år i stedet for å avsette NOK 100 mill. i grunnkapital, spres byrden over flere år. Med en kombinasjon av renteavkastning og årlige bevilgninger vil Fondet ha muligheter til en stabil utvikling og policy. I tillegg vil Fondet selv kunne arbeide for å øke inntektene gjennom bidrag fra næringslivet.

8 Forslag til bevilgninger for 2007: Midler NOK Avsettes til grunnkapital * Årlig bevilgning til utdeling Totalt * Inkludert grunnkapitalen som er nødvendig for Plattformen, jfr. stiftelsesloven 14, 1. ledd. Forslag til bevilgninger for 2008: Midler NOK Årlig bevilgning til utdeling Totalt Utdeling av midler Utdeling av midler bør skje årlig. En fast utlysningsdato for invitasjon til søknader og en fast søknadsfrist vil gjøre det enklere for forskere å forberede sine søknader.