Monumenter, minnesmerker osv.

Transkript

1 Monumenter, minnesmerker osv. Alberte (1984) (Gunn Harbitz) Treskulptur til minne om forfatterinnen Cora Sandel (Sara Fabricius) - som tilbrakte flere av sine ungdomsår i Tromsø (i Folkets Hus). Skulpturen står utenfor Kulturhuset, mot Grønnegata, og kunstneren Gunn Harbitz er født og oppvokst i Tromsø. Amundsen, Roald (1936) (Carl E. Paulsen) Roald Amundsen ( ) har fått sitt eget monument plassert på Prostneset. Han hadde stor tilknytning til Tromsø - og hentet flere av sine menn her, bl.a. Helmer Hansen. I 1901 kjøpte han fangstjakten"gjøa" i Tromsø og seilte med denne som første mann gjennom Nordvestpassasjen. I 1910 dro Amundsen fra Norge med "Fram", og nådde Sydpolen Sommeren 1918 dro Amundsen ut fra Tromsø med "Maud", og seilte gjennom Nordostpassasjen. I 1925 la Amundsen og hans menn ut fra Tromsø med flybåtene "N24" og "N25" i forsøk på å fly over Nordpolen. De nådde til 88 o N. I 1926 startet Amundsen på sin ferd mot Nordpolen med luftskipet "Norge". På denne turen var Umberto Nobile - som handde konstruert "Norge" - samt en rekke andre italienske spesialmannskaper med. De norske deltakerne hadde ingen erfaring med manøvrering og navigering av luftskip, og var derfor nødt til å benytte italienske spesialister på området. Amundsens ekspedisjon var norsk, men til ære for de italienske deltakerne ble det italienske flagget sluppet ned på polpunktet sammen med det norske. Etter ferden, som endte i Nome i Alaska, oppsto det en del uenighet mellom Amundsen og Nobile om hvem som skulle ha æren av denne vellykkede ferden. Nobile mente at italienernes innsats ikke var blitt vurdert høyt nok, og det førte til et varig uvennskap mellom de to herrer. Nobile besluttet derfor å gjennomføre en ren italiensk ekspedisjon, etter samme mønster som ferden med "Norge". Nobile var i mellomtiden blitt utnevnt til general, og hadde en høy stjerne hos Italias diktator Mussolini, som ga sin støtte på alle mulige måter, også økonomisk. Ferden startet i 1928 med Kings Bay som utgangspunkt. Etter noen rekognoserings-turer over isen startet selve ferden mot Nordpolen den 23. mai, men allerede 25. mai mistet man kontakten med "Italia", og man fikk ikke radioforbindelse igjen før 8. juni. Man skjønte snart at en ulykke var skjedd, og en rekke land sendte ut sine redningsekspedisjoner. Man fikk så vite at "Italia" hadde vært over polpunktet, men på tilbaketuren mistet luftskipet høyde og slo ned mot isen, slik at den ene gondolen ble revet løs, mens den andre med 8 mann forsvant i isødet sammen med restene av luftskipet. Nobile befant seg i den gondolen som ble liggende på isen, og han ble - sammen med sin hund "Titina" reddet 25. juni av den svenske flygeren Lundberg. Resten av ekspedisjonen ble tatt opp av den russiske isbryteren "Krassin" den 12. juli. I mellomtiden hadde de gjenværende på isflaket gjennomgått store lidelser og flere døde. Blant de som forsøkte å finne ekspedisjonen, var også Roald Amundsen, som ledet en fransk ekspedisjon med flybåten "Latham". De startet fra Tromsø 18. juni, og siste forbindelse man

2 hadde over radio var mens de var over Bjørnøya. Man mener at flyet styrtet i havet her - og alle om bord omkom. I alt omkom 16 mann, og general Nobile reiste senere et minnesmerke over ekspedisjonen og de omkomne i Folkeparken (se Nobilemonumentet). Generalen var personlig tilstede og avduket minnesmerket i Til minne om Lathamulykken og de som omkom da, reiste den franske avisen "Le Temps" det lille minnesmerket "Lathammonumentet" til minne om de 6 som omkom under forsøket på å finne den havarerte italienske ekspedisjonen. (Se også "Lathammonumentet"). Barnet i sentrum (1953) (Arne Durban) Statue - plassert utenfor Høgskolen i Tromsø/Tromsø Lærerhøgskole på Mellomvegen. Brattholm-tragedien (1991) (Jon Christian Dannevig) Monumentet står i minnelunden ved Universitetet i Tromsø, og ble avduket av Kong Harald 15. oktober Monumentet ble til på initiativ fra Stiftelsen Jan Baalsrud, som også sto for finansieringen, mens Universitetet har overtatt ettersynet av bautaen. Monumentet er reist på rettersted for åtte av de 11 fra "Brattholm" som måtte bøte med livet våren En av disse falt i kamp i Toftefjorden, åtte ble henrettet av Gestapo på tidligere Grønnåsen skytebane, to var hardt såret og døde kort tid etter på sykehus i Tromsø. Alle 11 ble gravlagt på skytebaneområdet. Monumentet består av en høy granittblokk pluss 11 rullesteiner. Granittblokken har avrevet topp som symbol på livsløp som brått og brutalt ble revet over, mens de 11 rullestener symboliserer de 11 som ble henrettet. De britiske krigsgravene i Tromsø De britiske krigsgravene i Tromsø er lokalisert på den gamle kirkegården. Hvis man benytter seg av inngangen fra nord (i krysset ved Værvarslinga) er krigsgravene plassert inn til høyre like etter at en har passert den katolske kirkegården. I Norge finnes det til sammen 1150 britiske krigsgraver. Tromsø er den nordligste gravplassen i verden for britiske krigsgraver fra andre verdenskrig. Til sammen er det 37 graver i Tromsø. Den største gravplassen er i Trondheim med 155 britiske krigsgraver. De fleste som er gravlagt i Tromsø deltok i den allierte konvoitrafikken til Murmansk. Flertallet mistet livet da s.s. Chulmleigh ble bombet i november 1942 ved Svalbard. 16 menn var fra The Royal Navy, de fleste fra The Fleet Air Arm. 1 sailor fra The Royal New Zealand Navy. 20 fra The Merchant Navy, United Kingdom. Av disse 20 er tre soldater uidentifisert. Det er plantet hvite og blå blomster. De blå symboliserer havet og de hvite skal symbolisere skumsprøyt og bølger. De britiske krigsgravene i Norge blir holdt i stand av Krigsgravstenesten (Norwegian War Grave Service). Utgiftene blir betalt av den Norske Stat.

3 Fangst- og fiskermonumentet (1984) (Sivert Donali) Monument reist til minne om fangstfolk og fiskere som er omkommet på ishavet. Monumentet er plassert på Stortorget, som sammen med havna var et naturlig møtested for disse folkene. Herfra dro de ut til sitt farefylte yrke, noen for aldri mer å vende tilbake. Disse menneskene la grunnlaget for byens vekst og trivsel. Idéen til monumentet ble til i I løpet av én vinter omkom over 100 mann på havet, herav nærmere 80 fangstfolk. Monumentet ble reist for å hedre disse havets slitere. Fiskeren (Nome) Ved innkjøringen til Åsgård Sykehus står en vakker skulptur i bronse. Den forestiller en fisker i fangst og er ment som et minne om fiskeren og hans farlige yrke. Skulpturen ble først kalt "Tromsfiskeren", men heter i dag bare "Fiskeren". Billedhuggeren Nome bodde en tid i Tromsø. Fylkesmerket (1961) (Jan Inge Hovig) Statuen foran Politistasjonen, tidligere Fylkesbygget. Fylkesmerket er utført av kunstneren Jardar Lunde. Hansen, Alfred (1963) Broparken i Tromsdalen. Steinen: Egil Harvøy, Bronseplaten: Emma Matthiassen. Haakon VII - Norges konge (1969) (Professor Per Palle Storm) Monumentet står i Rådhusparken. På grunn av den tyske invasjonen under 2. verdenskrig, måtte konge og regjering flykte fra syd til nord, og Tromsø var i mai og juni 1940 "hovedstad" for den del av Norge som ennå var fritt. Kong Haakon og kronprins Olav oppholdt seg i Tromsø, Målselv og Øverbygd. Det ble holdt regjeringsmøter i Bispegården - og her ble også beslutningen om å forlate landet tatt. 7. juni 1940 forlot den britiske krysseren "HMS Devonshire" Tromsø med kurs for England - med konge og kronprins om bord. Kongefamilien dro senere fra England til USA hvor de oppholdt seg under resten av krigen. Hansen, Eidis (1800) "Eidis Hansen-steinen" - som veier ca. 371 kg, ligger øverst i parken på Prostneset. Eidis Hansen, som var sykelig og svak som barn, bar denne steinen opp fra fjæra til det stedet der den ligger i dag. Hans foreldre var så takknemlige for at gutten vokste opp at de senere ga en lysekrone til Elverhøy kirke. På byen fortelles følgende: Eidis Hansen kom roende inn til byen fra Balsfjord for å kjøpe brennevin. Skjenkestedet sto rett nedenfor Domkirka, på snippen øverst på Roald Amundsens plass (som selvsagt bare var en bakke ned mot stranda som lå der bunnen av plassen er i dag). Imidlertid var han allerede så tilsjasket av forfriskninger at man ikke ville slippe ham inn. Han ble så sint at han bar den 371 kilo tunge steinen opp fra fjæra (omtrent der fortauet overfor bussholdeplassen på Prostneset ligger i dag) og lempet den ned på trappa til skjenkestedet. Etablissementet er borte, men steinen står der. Er dette sant? Det vites ikke, og hva betyr vel det for en god historie? Jødisk minnesmerke I Amundsenparken (mot Havnebygget) står et minnesmerke over de jøder fra Tromsø som omkom under 2. verdenskrig.

4 Kjeldsen, Erling (Ulf Dreyer) "Bru-Kjeldsen" var initiativtaker til - og greide å gjennomføre planene om ei bru over Tromsøsundet. Bronserelieffet av Kjeldsen er plassert på Nansens Plass - ved utkjøringa av Tromsøbrua. "Kongen vår", minnestatue av Kong Olav (1994) (Marit Wiklund) Statuen er plassert i Kongsparken, under Kongsbakken videregående skole og ved siden av Haakon den gamles gate. Den første norske kongen som besøkte Tromsø for over 120 år siden, Oscar II, ble mottatt nettopp ved Kongsparken. Tromsø er en by som har hatt sterk tilknytning til kongefamilien og var deres siste fristed på norsk jord før reisen til London i forbindelse med den 2. verdenskrig. Heller ikke datoen for avdukingen av statuen var tilfeldig. Denne skjedde på Tromsøs 200-års jubileumsdag, 20.juni 1994, og på timen 25 år etter at Kong Olav avduket statuen av sin far Kong Haakon VII i Rådhusparken i Tromsø på byens 175 års jubileumsdag. Piken som kommer løpende mot kongen med blomster, symboliserer samholdet mellom kongen og folket. Kong Olav var satt utrolig stor pris på av det norske folk. Han ble hyllet ikke bare i kraft av sin kongestatus, men også, og kanskje aller mest, i kraft av sin person. Og det er nettopp dette den lille piken illustrerer - folkets kjærlighet og hyllest til kongen. Krigsminnesmerke (1959) (Stinius Fredriksen) Plassert på Rambergan - på nordsiden av Tromsø Maritime Skole - til minne om dem som falt i krigen Labyrinten (1991) (Guttorm Guttormsgaard og Bjarne Aasen) Labyrinten befinner seg på Universitetsplassen. Kunstner Guttorm Guttormsgaard og landskapsarkitekt Bjarne Aasen har utformet denne 60m x 60m store labyrinten med et basseng i midten som er utformet i svart marmor. I bassenget, som holder en temperatur på ca 30 o C og er belyst innenfra, avspeiler stjernehimmelen over Tromsø seg. Labyrinter har en lang tradisjon i Nord-Norge, Europas yngste labyrintkultur har f. eks. sine røtter i Nord-Norge. I labyrinten er forskjellige elementer tatt med, bl. a. en "Odinstein" fra Breivikstrand på Rebbenesøy. "Latham"-monumentet (1934) (Anton Sjølin) Minneplate som er en gave fra avisen "Le Temps", i nedre hjørne av Amundsens park på Prostneset. Plata er satt opp til minne om mannskapet ombord i "Latham": fire franskmenn, Roald Amundsen og kaptein Dietrichson, som alle omkom i et forsøk på å komme Umberto Nobile og hans luftskip "Italia" til unnsetning. (Se også Amundsen, Roald og "Nobilemonumentet".) Minneplate - omkomne 2. verdenskrig I Kirkeparken mot Storgata står en minneplate med navn over alle de fra Tromsø som mistet livet under 2. verdenskrig. Minneplaten sto i flere år inne i rådhuset, men ble i år etter krigens slutt - flyttet til Kirkeparken. Minnesmerke - falne engelske soldater (1951)

5 (The Imperial War Graves Commission) Tromsø gravlund. Minnebauta - falne russiske soldater (1954) (ukjent kunstner) Tromsø gravlund. Minnebauta - falne ved Arnøy (1947) (Anton Sjølin) Tromsdalen gravlund. Minneplate - Gestapos ofre Minneplata er satt opp på østsiden av Bankgata 13, hvor Gestapo hadde sitt hovedkvarter i Tromsø i krigsårene. Minnesmerke - forliste fiskere (1945) (Anton Sjølin) Brensholmen. Minnesmerke - omkomne fiskere fra M/S "Diana" 1937 (1947) (Kunst og Granit, Oslo) Lauklinesøya (utenfor Sandneshamn). Minnesmerke - omkomne fra M/S "Nysjø" (1965) (Anton Sjølin) Elverhøy gravlund. Mor og barn (1961) (Ørnulf Bast) Statue - plassert i Kirkeparken. Nansen, Fridtjof (1961) (W. S. Dahl) Fridtjof Nansen ( ), polarforsker, professor i zoologi og oceanografi, diplomat, filantrop. Monument over ham er satt opp på Nansens Plass. Nike (1968) (Knut Steen) Nike er seierens gudinne. Monumentet er satt opp på sørsiden av Tromsø Maritime Skole ved Rambergan. Nobile, Umberto (1969) Monumentet, som står i Folkeparken, Telegrafbukta, er støpt av firmaet N. Meland A/S. Det er siden kledd med italiensk marmor. Monumentet er reist i 1969 av general Nobile til minne om falne ishavshelter. Nobile ledet det italienske luftskipet "Italia s" forsøk på å nå Nordpolen i Ferden startet i 1928 med Kings Bay som utgangspunkt. Etter noen rekognoserings-turer over isen startet selve ferden mot Nordpolen den 23. mai, men allerede 25. mai mistet man kontakten med "Italia", og man fikk ikke radioforbindelse igjen før 8. juni. Man skjønte snart at en ulykke var skjedd, og en rekke land sendte ut sine redningsekspedisjoner. Man fikk så vite at "Italia" hadde vært over polpunktet, men på tilbaketuren mistet luftskipet høyde og slo ned mot isen, slik at den ene gondolen ble revet løs, mens den

6 andre med 8 mann forsvant i isødet sammen med restene av luftskipet. Nobile befant seg i den gondolen som ble liggende på isen, og han ble - sammen med sin hund "Titina" reddet 25. juni av den svenske flygeren Lundberg. Resten av ekspedisjonen ble tatt opp av den russiske isbryteren "Krassin" den 12. juli. I mellomtiden hadde de gjenværende på isflaket gjennomgått store lidelser og flere døde. Blant de som forsøkte å finne ekspedisjonen, var også Roald Amundsen, som ledet en fransk ekspedisjon med flybåten "Latham". De startet fra Tromsø 18. juni, og siste forbindelse man hadde over radio var mens de var over Bjørnøya. Man mener at flyet styrtet i havet her - og alle om bord omkom. I alt omkom 16 mann, og general Nobile reiste senere et minnesmerke over ekspedisjonen og de omkomne i Folkeparken. Generalen var personlig tilstede og avduket minnesmerket i Monumentet er et selvfølgelig pekested under enhver sightseeing, og historien om Amundsens og Nobiles polferder fortelles gjerne her mens bussen står stille. Olsen, Uldrik (1963) (Ørnulf Bast) Uldrik Olsen var stortingsmann og en ivrig forkjemper for utviklingen i Troms. En byste av ham er plassert i Fylkesbygget. Steen, Johannes Bronsebyste som er gitt av Arbeiderforeningen. Den er plassert i øvre del av Rådhusparken - nedenfor Gyldenborg skole. Johannes Steen, som var rektor, og senere statsminister, var en av stifterne av Tromsø Arbeiderforening. Han ble forøvrig nr. 2 i verdens første premieskirenn som ble avholdt i Tromsø i Thomsen, Adolf (1946) (Trygve Thorsen) Byste satt opp i Kirkeparken - rett utenfor Tromsø Domkirke. Adolf Thomsen var komponist og organist i Tromsø Domkirke. Han skrev melodiene til bl.a. "Å, eg veit meg eit land" og "Når fjordene blåner". Ung pike (1958) (Arne Durban) Høgsethbygningen. (Ved siden av SAS Royal Hotel), utenfor Amalie Hotell. Vekst (1991) (Marit Krogh) Denne 10 meter høye og nærmere 4 tonn tunge stålskulptur er byens største og pynter hovedinngangen til RiTø. Kunstnerens intensjon har vært å knytte monumentet til det stedet hvor det står nå, foran et sykehus hvor syke mennesker kommer for å bli behandlet og får omsorg for så forhåpentligvis friske kunne dra derfra. I arbeidet med skulpturen har kunstneren hatt dyrenes måte å nærme seg hverandre på i tankene. Formene til de to skulpturelementene og det rommet som skapes mellom dem gir "Vekst" en spenning, samtidig som dens innhold understreker de menneskelige kvaliteter en venter å finne på et sykehus.

7 With, Richard (1931) (Trygve Thorsen) Tromsøgutten Richard With er kjent som "hurtigrutas far". Han hadde sett seg arg på at ruteskipene lå stille om natten, selv sommerstid. Han mente det måtte la seg gjøre å ha skipene i gang døgnet rundt. Dermed begynte han å arbeide for å få dette til - med stort hell. En stor dag i byens historie var 5. juli da han med "Vesteraalen" åpnet hurtigrutefarten til Tromsø. Minnestein plassert på Richard Withs plass, ved Saga Hotell. Kilde: Destinasjon Tromsø