Utvikling av folkebiblioteksektoren

Transkript

1 Utvikling av folkebiblioteksektoren Nasjonalbiblioteket vil i dette notatet vise til konkrete forslag til hvordan staten kan bidra til å videreutvikle biblioteksektoren. Som grunnlag for dette ligger forestillingen om det multimediale biblioteket. Biblioteket der innbyggerne møter et variert innholds- og medietilbud, aktivt formidlet fysisk og digitalt av personale med god kompetanse på sitt felt. Det digitale og litteraturhus Det er særlig to utfordringer i forhold til utviklingen av moderne folkebibliotek. Det ene er å finne sin rolle i det digitale samfunnet når stadig nye tjenester blir tilgjengelige direkte på nettet. Det andre er å utvikle tjenester som svar på den utfordringen som ligger i at det opprettes litteraturhus i mange kommuner. Hvordan skal en kombinere å gjøre bibliotekene til et sted med tilgang til gode digitale tjenester og samtidig utvikle dem til sosiale arenaer for kunnskap og kultur? Det er fortsatt en særlig utfordring at folkebibliotekene mange steder er små og lite robuste enheter. Kommunene har ansvaret for å utvikle folkebibliotekene slik at de kan oppfylle forventningene som ligger i bibliotekloven, men hvordan kan staten bidra? Det digitale I dag søker folk digitalt innhold fordi dette gir muligheter til kunnskaps- og informasjonsinnhenting i en helt annen skala enn tidligere og fordi innholdet er lett tilgjengelig på nettet. Bibliotekene må derfor legge til rette for tilgang til mer digitalt innhold. I digitaliseringsmeldingen 2009 ble det slått fast at Nasjonalbiblioteket er hovedaktør i digitaliseringsarbeid på bibliotekfeltet. Staten v/nasjonalbiblioteket har lagt ned en betydelig innsats de siste årene for å skape digitalt innhold, utvikle en digital infrastruktur og utvikle digitale tjenester basert på dette innholdet og infrastrukturen (se vedlegg). I tillegg til de tjenester som utvikles i Nasjonalbiblioteket er det naturlig at den digitaliseringen som skjer i Nasjonalbiblioteket er et utgangspunkt for utvikling av digitale tjenester i resten av bibliotekområdet. Dette gjøres i dag gjennom at det er mulig å søke prosjektmidler for å bruke Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud. Eksempler er bl.a. Tønsberg og Nøtterøys lokalhistoriske prosjekt, Hammerfest bibliotek som skal utvikle en billedbokapp tilknyttet Bokhylla.no og Skien bibliotek som har et kilderegisteringsprosjekt om Henrik Ibsen og Skien. Avhengig av rettighetsstatus vil materialet i Nasjonalbiblioteket kunne gjenbrukes på ulike måter av andre bibliotek til utvikling av egne digitale tjenester og formidlingstiltak. NB mottar årlig en rekke søknader til prosjekter knyttet til dette innsatsområdet, ikke minst gjelder dette bruk av Bokhylla i oppbygging av tjenester med lokalhistorie og lokallitteratur. 1

2 Gjennom tildeling av utviklingsmidlene har ABM-utvikling og senere Nasjonalbiblioteket støttet ulike digitale prosjekt. Noen av disse prosjektene har hatt en størrelse og omfang slik at de har vært omtalt som nasjonale prosjekt. Dette gjelder bl.a. Ønskebok, Biblioteksvar og Skrivebua. Etter prosjektperioden har disse tiltakene stort sett blitt avsluttet fordi det ikke finnes finansiering lokalt av denne typen tiltak. Noen prosjekter er også avsluttet fordi de ikke har hatt livets rett. Det er heller ikke naturlig å drifte slike tjenester permanent ved hjelp av utviklingsmidlene. I Danmark blir en rekke fellestjenester som er utviklet på denne måten finansiert gjennom et spleiselag av flere bibliotek. Det gjelder bl.a. ereolen og Bibzoom. Ytterligere utvikling av digitale tjenester fra NB til bruk i alle bibliotek, basert på NBs digitaliseringsprogram som innebærer systematisk digitalisering av alt materiale som har vært publisert i Norge. Samt en ambisjon om avlevering til NB av det digitale utgangspunktet for framtidige publikasjoner dvs. det som er født digitalt Øremerke utviklingsmidler til utvikling av nye tjenester og lokale applikasjoner basert på NBs digitale tilbud Sette av midler til kjøp av rettigheter for bruk i bibliotek, jfr. nedenfor E-bøker Departementet har som kjent bedt NB og Kulturrådet om et felles innspill om utlån av e-bøker i folkebibliotek innen Vi vil derfor komme tilbake til dette spesielt i et nytt notat. I dette notatet vil også gråsonene mellom bruk av digitalisert materiale og e-bøker bli belyst. Rettigheter En stor utfordring er spørsmålet om rettigheter. I forståelse med departementet har Nasjonalbiblioteket prioritert å bruke midler til kjøp av rettigheter slik at det digitaliserte materiale enten kan leses direkte på nettet eller i andre bibliotek. Bokhylla er et godt eksempel på en digital tjeneste som både er tilgjengelig på nett og som er grunnlag for referansetjenester og nye tjenester i alle bibliotek. Avistjenesten er bare tilgjengelig i bibliotek, og svært populær. Den er et resultat av at Nasjonalbiblioteket har spleiset med et visst antall aviser (se vedlegg) for å digitalisere avishistorien, mot at avisene kan være digitalt tilgjengelige i alle norske bibliotek. Også de avisene som leveres digitalt i tillegg til trykt. Det ligger også et stort potensiale i at NB er arkiv for NRK. Basert på dette digitale arkivet finnes allerede noen tjenester på nett eller til bibliotek. Disse er stadig under utvikling. Det finnes flere eksempel, og alle har til felles at det må godtgjøres for rettigheter. Nasjonalbiblioteket er også i dialog med rettighetshavere når det gjelder tilgang til musikk. Film er også et interessant område. Det bør ses på hvilke muligheter som ligger i å bruke pliktavleveringsloven og åndsverkloven som grunnlag for inngåelse av nye eller videreutvikling av avtaler om digitalt innhold. Dette er store politiske og juridiske spørsmål som evt. må utredes. En kan imidlertid sette av midler til å kjøpe ytterligere rettigheter for bruk av digitalt materiale i bibliotek. 2

3 Sette av midler til å kjøpe rettigheter til digitalt innhold til enkelttiltak (jf. Bokhylla-avtalen). Herunder videreutvikling av avtaler som allerede er inngått (jf. avtaler med NRK) Jobbe med rettigheter til bruk av materiale, bl.a. gjennom pliktavleveringsloven og åndsverkloven Bibliotek som litteratur og kulturhus Et trekk i utviklingen de siste årene er etableringen av egne litteraturhus. Litteraturhusenes suksess viser at tilbudene deres er etterspurt. En kan nok se på litteraturhusene som et korrektiv til at bibliotekene ikke har utviklet seg godt nok når det gjelder å være et møtested for litteraturen, slik publikum forventer i et moderne samfunn. Samtidig er det flere og flere bibliotek som fungerer som slike møtesteder med arrangement og tiltak som likner på dem litteraturhusene har i tillegg til å utvikle multimediale og digitale tilbud for lån og bruk i biblioteket. Bibliotekloven Den nye formålsparagrafen i bibliotekloven sier at folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Den presiserer også at de skal drive aktiv formidling. Den nye formålsparagrafen formulerer i realiteten bibliotekene som litteratur- og kulturhus med utgangspunkt i det samfunnsoppdraget bibliotekene allerede har. Det er viktig at kommunene utnytter det potensiale som ligger i å utvikle bibliotekene i tråd med det behov etableringen av litteraturhus er et uttrykk for. Det er også viktig at lokale og sentrale myndigheter ikke sprer bevilgninger slik at bibliotek og litteraturhus konkurrerer med samme type tilbud. For eksempel i Oslo, Bergen, Trondheim og Fredrikstad er dette en aktuell problemstilling. I de fleste kommuner vil det ikke være aktuelt med egne litteraturhus. Spesielt der vil det være viktig å utvikle bibliotekene til et slikt. Mange av bibliotekene som lykkes godt er nettopp de som er samlokalisert med eller en integrert del av kulturhus. Eksempler er bibliotekene i Asker, Molde og Bodø. Bibliotekloven slår fast at det er kommunens ansvar å drive bibliotek og at staten tar et generelt medansvar for utvikling. Bibliotek er et offentlig ansvar. Det bør imidlertid ikke være noe i veien for privat sponsing av arrangementer og aktiviteter i bibliotek under gitte vilkår. Det vil si på bibliotekenes og bibliotekeiernes premisser. En måte å gjøre dette på er at lokale bibliotek kan skaffe sponsorinntekter som del av egenandelen for å søke utviklingsmidler. En annen måte er privat sponsing av enkelt arrangement som er i tråd med bibliotekenes formål. Det vil si at private bør kunne sponse begivenheter i bibliotek på like linje med at de gjør det i litteraturhusene. Privat sponsing av arrangementer og aktiviteter i bibliotek er ikke vanlig i dag selv om det finnes eksempler på dette, for eksempel gjennom Kapittel-festivalen i Stavanger. Det skjer også i mindre målestokk ved at biblioteket samarbeider med lokal bokhandel eller lokalavis om 3

4 enkeltarrangementer. Fritt Ord har årlig de siste årene støttet arrangement i bibliotek med inntil kr. I 2012 ble det gitt 2,2 millioner kroner fra Fritt Ord til arrangement i bibliotek. Nasjonalbiblioteket har gjennom utviklingsmidlene støttet utviklingsprosjekter om bibliotek som litteraturhus bl.a. i Nord-Trøndelag, Vestfold og Gjøvik. Det er kommet flere søknader om dette til nye prosjekter i Mulighetene til å få effekt av dette er økt gjennom regjeringens økte bevilgninger til utvikling av bibliotekene som møteplass og arena for debatt. Øremerke utviklingsmidler til prosjekter som gir effekt for den utviklingen formålsparagrafen i Bibliotekloven sier. Det finnes allerede eksempler på slike prosjekter (se over). I budsjettet for 2014 foreslår regjeringen å bevilge 12,1 millioner kroner til å utvikle folkebibliotekene som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt Støtte tilrettelegging av arealer for arrangement, til ombygging eller til utstyr (teknisk utstyr, kjøkken m.v.) der det ligger til rette for det Øremerke midler til bibliotekarealer som debatt- og arrangementsarenaer i statens støtteordning til kulturbygg. Endring av retningslinjene for fylkenes tilskudd til kulturhus. Støtteordninger for å bygge om, legge til rette for å gjøre bibliotekene til møtesteder og arena for debatt Øremerke midler til arrangementsstøtte ved å sette av en årlig sum, særlig for samarbeid mellom evt. flere bibliotek, institusjoner og kommuner Oppfordre bibliotek til å søke både privat og offentlig støtte til arrangementer Krav til kommunal/lokal egenandel for støtte som gir riktig retning Kompetanse Et personale med bred og oppdatert kompetanse er kanskje den viktigste faktoren for at bibliotekene skal kunne utføre sine samfunnsoppgaver og gi et godt bibliotektilbud. Med henvisning til det som er sagt innledningsvis vil to store utfordringer i forhold til å fornye kompetanse være knyttet til det digitale, til å kunne fornye tjenester i det fysiske biblioteket i henhold til ny formålsparagraf, dvs. moderne formidling, som det å kunne kombinere digitale tjenester med tjenester i det fysiske biblioteket, dvs. service rundt boka og det multimediale i vid forstand. Det må avspeiles i utdanningen. Det dreier seg både om grunn- og videreutdanning for bibliotekarer og om å se at for noen oppgaver kreves også annen utdanning i bibliotekene. I forbindelse med behandlingen av endringene i bibliotekloven skriver departementet i sitt høringsskriv for nye forskrifter: «Kravene til bibliotekfaglig kompetanse bør tilpasses de endringsprosesser som skjer i bibliotekene og i utdanningen. Da lov om folkebibliotek ble vedtatt i 1985 fantes det bare én utdanning i Norge som ga bibliotekkompetanse. I dag er det flere undervisningsinstitusjoner som tilbyr forskjellige fag som bør anses som relevant fagutdannelse». «Med stadige endringer i utdanningsmarkedet og forventningene til et folkebibliotek i utvikling, vil det ikke lenger være mulig å knytte en godkjenning av kompetanse kun til spesifikke utdanningstilbud. Flere fag vil etter departementets syn være bibliotekfaglig relevante». 4

5 I dag finnes følgende bibliotekfaglige utdanningstilbud i Norge: Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA Bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelor (180 stp) Årstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (30 stp) Universitetet i Tromsø, UiT Medie- og dokumentasjonsvitenskap bachelor (180 stp) Medievitenskap Medie- og dokumentasjonsvitenskap bachelor (180 stp) Medie- og dokumentforvaltning Medie- og dokumentasjonsvitenskap bachelor, inkludert fordypning 4.og 5. semester i bibliotekrelaterte emner+praksis (180 stp) Universitetet i Agder, UiA Skolebibliotekkunnskap bachelor (180 stp) Gjennom forslaget til Forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek er det lagt til rette for et bredere rekrutteringsgrunnlag til bibliotekene enn før. Bibliotekloven regulerer likevel bare krav til ansettelse av biblioteksjef i folkebibliotekene og ikke behovet for kompetanse i bibliotekene generelt. Ved gjennomgang av dagens opplæring er det naturlig å begynne med å se på grunnutdanningen for bibliotekarer. Er den tilpasset framtidens behov? I bibliotekmeldingen sies det: «Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil i fellesskap vurdere behovet for å evaluere grunnutdanninga i bibliotekfag på ny». Kulturdepartementet bør følge dette opp ovenfor Kunnskapsog forskningsdepartementet med sikte på å få vurdert om grunnutdanningen ivaretar dagens krav. Dette må også gjøres for etter- og videreutdanningstilbudene. Behovet for differensiert kunnskap i bibliotekene vil gjøre det naturlig å se dette i sammenheng med ulik gradsstruktur og studiepoeng hentet også fra andre fagområder. Ledelsesutvikling er spesielt viktig. Det er viktig at slik utvikling skjer som en del av kommunenes eller lokalmiljøets utvikling, slik at ledelse av bibliotek blir vurdert som viktig på linje med andre institusjoners. Dette er også kommunens ansvar. En kan imidlertid vurdere om det kan settes av utviklingsmidler hvor en kan søke om støtte til å delta på utviklingsprogram for ledere. Nasjonalbibliotekets tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler er også et virkemiddel for å styrke kompetanseutviklingen i bibliotekene gjennom de læringsprosessene som skjer gjennom utviklingsarbeidet. Erfaringsoverføring fra utviklingsprosjekt er en del av bibliotekenes kompetanseutvikling. Slik overføring skjer både gjennom publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket og gjennom foredrag om prosjektene. I noen prosjekter har kompetanseutvikling innen innsatsområdet vært en del av prosjektet. Vurdere grunnutdanningen, etter- og videreutdanningstilbudet når det gjelder bibliotekfaglig kompetanse. Vurdere muligheten for å søke støtte til å delta i eksisterende lederutviklingsprogram Øremerke utviklingsmidler til kompetanseutviklingstiltak knyttet til fastsatte innsatsområder, f.eks. som en del av å utvikle bibliotekene som møteplass og arena for debatt. 5

6 Struktur Hvorfor skal befolkningen ha tilgang til fysiske bibliotek for å få bøker og annet materiale gratis når de kan få det gratis eller billig direkte digitalt på nettet? Dette spørsmålet stiller mange seg etter hvert som mediene digitaliseres i stor stil. Digitaliseringen utfordrer det fysiske biblioteket, men er samtidig en mulighet til å se det fysiske biblioteket i en ny sammenheng. Digitale tjenester vil være en viktig del av et moderne biblioteks tilbud. Det digitale visker ut skillene mellom tekst, lyd og bilde. Men uavhengig av format eller medium må det tilrettelegges for bruk og opplevelse. Bibliotekenes oppgave er å yte service rundt boka uansett format og også rundt de andre mediene som det skal gis tilgang til. Tilgjengelighet gjennom det digitale gjør at behovet for å finne det fysiske materialet på biblioteket blir mindre. Ny teknologi har åpnet for nye måter å skape, ta vare på og formidle kunnskap, litteratur og kultur. Vellykkede digitale tjenester blir laget blir laget generelt etter brukernes behov og ikke etter institusjonenes eller fagmiljøenes. Overgangen fra det analoge til det digitale virker inn på hvordan bibliotektjenestene skal utvikles i framtiden. Det digitale innholdet er mer tilgjengelig for flere brukere uavhengig av åpningstider i det fysiske biblioteket. Likevel er det slik at vurderingen av hva slags bibliotekstruktur en skal ha, bør sees i en sammenheng mellom hvilke tjenester biblioteket eller andre kan tilby på nettet og hvilke tjenester en må komme til et fysisk bibliotek for å få. Særlig for barn bør det være kort avstand til et fysisk bibliotek, men mobiliteten i befolkningen gjør at det bør være relevant å vurdere om færre filialer kan kompenseres med digitale tilbud. Folk er også villige til å reise lenger for et bedre tilbud. Bekymring for nedskjæringer i kommunebudsjett er reell. Det er imidlertid viktig at en analyse av hva framtidas bibliotek skal være i balansen mellom litteraturhus i vid forstand og det digitale bør ligge til grunn for vurderingen av hvilke budsjett bibliotekene bør ha. Utviklingsmidler bør kunne oppmuntre til prosjekt som foretar slike analyser lokalt, evt. i samarbeid mellom flere bibliotek. En nasjonalt initiert analyse av det potensiale for utvikling av bibliotek i skjæringspunktet mellom det digitale og fysiske biblioteket kan også vurderes. I Stortingsmeldingen om bibliotek som ble lagt fram i 2009 ble det pekt på at mange bibliotekavdelinger var små og uhensiktsmessige. Mange kommuner ønsker å skape mer robuste enheter gjennom å legge om bibliotekstrukturen. Antallet bibliotekavdelinger er redusert med 230 i årene 2001 til 2011, men det er like mange folkebibliotek i dag som det var i Bibliotekloven slår fast at det skal være folkebibliotek i alle kommuner. Mange steder bygges nye bibliotekbygg, ofte integrert med kulturhus. Når filialer er blitt lagt ned, har ressurser fra disse ofte blitt overført til hovedbiblioteket i form av økt åpningstid eller personalressurser. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at bibliotekenes åpningstid har økt fra 17,2 timer pr. uke til 21,1 t i fra 2001 til I samme periode økte også utlånet i folkebibliotekene fra 23,5 mill. til 25 mill. Det er fortsatt en særlig utfordring at folkebibliotekene mange steder er små og lite robuste enheter. Ingen kommuner har pr. i dag felles biblioteksjef, med unntak av Tønsberg og Nøtterøy som har hatt felles bibliotektjeneste i en årrekke. Det finnes likevel en rekke regionale samarbeid som styrker bibliotektjenesten i kommunene som deltar i samarbeidet. Eksempler på slike samarbeidskonstellasjoner er Ryfylkebiblioteket som kaller seg «Norges første interkommunale e- bibliotek». Det består av kommune Sauda, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand og Finnøy. I Midt- Troms foregår nå et prosjekt som kalles Vertskommuneprosjektet. Felles for disse tette 6

7 samarbeidsrelasjonene er at de sikrer befolkningen bedre bibliotektjenester og utnytter felles ressurser på områder som IKT, logistikk og arrangementer. Gjennom øremerkede midler kan småkommuner oppmuntres til tettere samarbeid for dermed kunne oppnå samme kvalitet på bibliotektilbudet i større kommuner. I forslaget til Forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek blir det understreket at kommunene skal undersøke muligheten for samarbeid med nabokommunen om det ikke melder seg kvalifisert søker ved utlysning av stillingen som biblioteksjef. Dersom staten ønsker å bidra med støtte utover utviklingsmidler for å bidra til kommuner i en spesiell situasjon muligheten til å møte de sentrale utfordringene, kan det skje gjennom å etablere ordninger for utjevningstiltak. Øremerke utviklingsmidler til interkommunalt samarbeid på bibliotekfeltet, jfr også bibliotekloven og muligheten til dispensasjon Øremerke utviklingsmidler for å utvikle god sammenheng mellom digitale tilbud og det fysiske biblioteket Støtte til mobile bibliotektjenester (bokbuss, bokbåt) Vurdere en nasjonal analyse potensiale for utvikling av bibliotek i skjæringspunktet mellom det digitale og fysiske biblioteket Det statlige virkemiddelapparat Kommunene har det overordnede ansvaret for folkebibliotekene. Statens bidrag til bibliotekene er knyttet til levering av infrastrukturtiltak og tjenester (se eget notat) og finansiering av utviklingsmidler. Kulturdepartementet gjør dette primært gjennom Nasjonalbiblioteket og bevilgningene til nasjonale bibliotektjenester i Nasjonalbiblioteket har økt betraktelig de siste årene. Gjennom Nasjonalbibliotekets budsjettpost 80 finansieres en rekke bibliotektjenester der de største er Bibliotektjenester for innvandrere og flyktninger (DFB) og midler til bibliotektjenester i fengslene. Prosjekt- og utviklingsmidlene er i forslaget til Statsbudsjett 2014 på 27,6 mill. kroner. Midlene skal brukes til prosjekt både i fag- og folkebibliotek. Innsatsområdene for prosjektmidlene og fordelingen av dem blir bestemt i samråd med Nasjonalbibliotekets rådgivende utvalg, som består av medlemmer fra fylkesbiblioteksjefkollegiet og Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg Men også andre deler av det statlige virkemiddelapparatet kan brukes av bibliotek: Kulturrådet disponerer ca. 120 millioner kroner årlig til innkjøpsordningene. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for infrastrukturtiltak i universitets- og høgskolesektoren som BIBSYS og Cristin, og finansierte i årene 2009 til 2013 et eget skolebibliotekutviklingsprogram. Kunnskapsdepartementet bør også delta i finansiering av utviklingsmidler som bevilges via Nasjonalbiblioteket. Midlene fra Kulturdepartementet går også til fag- og forskningsbibliotek. Sametinget forvalter årlig tilskudd til investeringer og drift av bokbusser i samiske bosettingsområder i Norge. 7

8 Forskningsrådet har bevilget midler til forskning på bibliotekenes rolle bl.a. til PLACE-prosjektet i regi av Høgskolen i Oslo, Universitetet i Tromsø og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Detb trenges mer forskning på bibliotek. Det er viktig at dette skjer som en integrert del av annensamfunns- o kulturforsking og ikke i egne bibliotekinterne program. Fornyingsdepartmentet har bevilget prosjektmidler til folkebibliotek for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen. I Kulturutredningen 2014 (Engerutvalget) blir forholdet mellom sentrale og regionale virkemidler tatt opp til drøfting. Utvalget mener også at KS skal ha en rolle i utviklingen av bibliotekfeltet bl.a. når det gjelder forhandlinger om e-bøker. Forholdet mellom sentrale og regionale virkemidler må vurderes ut fra hvilke oppgaver som skal løses og hvilken effekt man ønsker at disse skal resultere i. Nærhet til innbyggerne vil være ett moment i en slik vurdering mens evnen og muligheten til å gjennomføre nasjonale strategier og satsinger vil være et annet. En gjennomgang for å få en diskusjon om oppgavedeling og samordning av virkemiddelapparatet ut fra overordnet politisk tenking om hva slags rolle bibliotekene skal ha vil være viktig også for å belyse ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene. Ta opp med Kunnskapsdepartementet finansiering av utviklingsmidler Foreta en gjennomgang og vurdering av ansvar og samordning i virkemiddelapparatet 8