Tablett. Hvit til tilnærmet hvit, rund tablett, diameter 11 mm, med MF trykt på den ene siden av tabletten.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Mifepristone Linepharma 200 mg tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder 200 mg mifepriston. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Tablett. Hvit til tilnærmet hvit, rund tablett, diameter 11 mm, med MF trykt på den ene siden av tabletten. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER Til svangerskapsavbrudd kan Mifepristone Linepharma 200 mg tablett og prostaglandiner kun forskrives og administreres i overensstemmelse med landets egne nasjonale lover og regelverk. 4.1 Indikasjoner Medisinsk avbrytelse av et intrauterint svangerskap under utvikling, i sekvensiell kombinasjon med en prostaglandinanalog ved opptil 63 dagers amenoré. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Medisinsk avslutning av utvikling av intrauterin graviditet opptil 63 dager amenoré. Administrasjonsmetoden er 200 mg mifepristone i en enkel oral dose, etterfulgt av administrasjon av prostaglandinanalogen gemeprost, 1 mg per vaginam (via skjeden), timer senere. Dosen på 200 mg bør ikke overskrides. Pediatrisk populasjon Det finnes ingen tilgjengelige data for jenter under 18 år. 4.3 Kontraindikasjoner Dette produktet må aldri forskrives i følgende situasjoner: o kjent overfølsomhet overfor virkestoffet(ene) eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 o kronisk binyresvikt o astma som ikke er under kontroll med behandling o arvelig porfyri o svangerskap som ikke er bekreftet med ultralyd eller biologisk test o svangerskap som har vart lenger enn 63 dagers amenoré o mistanke om svangerskap utenfor livmoren

2 o kontraindikasjon mot den valgte prostaglandinanalogen 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Advarsler: I mangel på spesifikke studier, anbefales ikke Mifepristone Linepharma hos pasienter med: o Nyresvikt o Leversvikt o Malnutrisjon (sviktende opptak av næring) Medisinsk avbrudd av intrauterint svangerskap under utvikling Denne metoden forutsetter involvering av kvinnen, som skal informeres om betingelsene for metoden: o Nødvendigheten av å kombinere behandling med prostaglandiner, som skal administreres ved den andre konsultasjonen. o Behovet for en oppfølgningskonsultasjon (3. konsultasjon) innen 14 til 21 dager etter inntak av Mifepristone Linepharma for å kontrollere at utstøtingen er fullstendig. o Den ikke ubetydelige risikoen for at metoden mislykkes (se pkt. 5.1) slik at en annen metode må brukes til å avbryte svangerskapet. Hvis pasienten bruker spiral og likevel har blitt gravid, må spiralen fjernes før administrasjon av Mifepristone Linepharma. Utstøtingen kan finne sted før administrasjon av prostaglandiner (i ca. 3 % av tilfellene). Dette eliminerer ikke behovet for en kontrollkonsultasjon for å kontrollere at utstøtingen er fullstendig og at livmoren er tom. Risikoene knyttet til metoden må tas i betraktning og forklares til kvinnen: o Mislykket prosedyre Den ikke ubetydelige risikoen for at metoden kan mislykkes, hvilket skjer i opptil 7,6 % av tilfellene, gjør kontrollkonsultasjonen obligatorisk for å kontrollere at ustøtingen er fullført. I sjeldne tilfeller med ufullstendig utstøting, kan kirurgisk revisjon være nødvendig. Effektiviteten til denne metoden reduseres med paritet, og dermed med kvinnens økende alder. o Blødning Pasienten må informeres om forekomsten av langvarig vaginalblødning (gjennomsnittlig 10 til 16 dager etter inntak av Mifepristone Linepharma), som kan være kraftig. Blødning forekommer i nesten samtlige tilfeller og beviser ikke på noen måte fullstendig utstøting (se pkt. 4.8). Pasienten bør informeres om ikke å reise langt unna forskrivningssenteret så lenge fullstendig utstøting ikke er registrert. Hun skal få nøyaktige anvisninger om hvem hun skal kontakte og hvor hun skal dra hvis det oppstår problemer, spesielt ved svært kraftig vaginalblødning. En oppfølgningskonsultasjon må finne sted innen en periode på 14 til 21 dager etter administrasjon av mifepriston, for å få bekreftet ved egnede metoder (klinisk undersøkelse, ultralydskanning og beta-

3 hcg-måling) at utstøting er fullstendig og at vaginalblødningen har stanset. I tilfeller med vedvarende blødning (selv om den er lett) etter kontrollkonsultasjonen, bør det kontrolleres i løpet av få dager at den har opphørt. Hvis fortsatt graviditet mistenkes, kan det være nødvendig å utføre enda en ultralydskanning for å evaluere levedyktigheten. Vedvarende vaginalblødning på dette tidspunktet kan tyde på ufullstendig abort, eller et uoppdaget ekstrauterint svangerskap, og egnet behandling bør overveies. Hvis fortsatt svangerskap diagnostiseres etter kontrollkonsultasjonen, vil avbrytelse med en annen metode foreslås til kvinnen. Siden kraftig blødning som krever hemostatisk utskrapning oppstår i opptil 5 % av tilfellene under den medisinske metoden for svangerskapsavbrudd, bør spesiell forsiktighet utvises til pasienter med hemostatiske lidelser med hypokoagulabilitet, eller med anemi. Avgjørelsen om å bruke den medisinske eller kirurgiske metoden bør tas med spesialiserte konsulenter i henhold til typen hemostatiske lidelse og graden av anemi. o Infeksjon Svært sjeldne tilfeller med fatalt toksisk sjokk, forårsaket av Clostridium sordellii-endometritt uten feber eller andre åpenbare symptomer på infeksjon, er rapportert etter medisinsk abort ved bruk av 200 mg mifepriston etter ikke-autorisert vaginal administrasjon av misoprostoltabletter til oral bruk. Leger bør være klar over denne potensielt fatale komplikasjonen. I samtlige tilfeller Bruken av Mifepristone Linepharma krever rhesusbestemmelse, og dermed forebygging av rhesus allo-immunisering samt andre generelle tiltak som normalt utføres under et hvilket som helst svangerskapsavbrudd. Under kliniske studier forekom det svangerskap mellom utstøtning av fosteret og gjenopprettet menstruasjon. For å unngå at et påfølgende svangerskap eksponeres for mifepriston, anbefales det at befruktning unngås under den neste menstruasjonssyklusen. Pålitelige prevensjonstiltak bør derfor iverksettes så snart som mulig etter administrasjon av Mifepristone Linepharma. Ved mistanke om akutt binyresvikt anbefales administrasjon av deksametason. En mg deksametason antagoniserer en dose på 400 mg mifepriston. På grunn av den antiglukokortikoide virkningen til mifepriston kan effekten av langvarig kortikosteroidbehandling, inkludert inhalerte kortikosteroider hos astmapasienter, reduseres i 3-4 dager etter inntak av Mifepristone Linepharma. Behandlingen må justeres. Teoretisk sett kan metodens effekt bli redusert på grunn av antiprostaglandinegenskapene til ikkesteroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), inkludert aspirin (acetylsalisylsyre). Det foreligger begrensede bevis som tyder på at samtidig administrering av NSAIDs samme dag som prostaglandiner administreres, ikke har noen negativ innvirkning på effekten til mifepriston eller prostaglandiner når det gjelder modning av cervix eller livmorens kontraksjonsevne, og at det ikke reduserer den kliniske effekten av medisinsk svangerskapsavbrudd.

4 Vær oppmerksom på følgende forsiktighetsregler forbundet med bruk av prostaglandiner: Sjeldne, men alvorlige, kardiovaskulære hendelser er rapportert etter intramuskulær administrasjon av prostaglandinanaloger. Av denne grunn skal kvinner med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom eller påvist kardiovaskulær sykdom behandles med forsiktighet. Metode for administrasjon av prostaglandiner Under inntak og i tre timer etter inntaket skal pasienten overvåkes i behandlingssenteret for ikke å gå glipp av mulige akutte effekter av prostaglandinadministrasjon. Behandlingssenteret må være utrustet med egnet medisinsk utstyr. Alle kvinner som skrives ut fra behandlingssenteret skal få passende legemidler etter behov og fullstendig rådgivning angående sannsynlige tegn og symptomer de kan oppleve, og ha direkte tilgang til behandlingssenteret via telefon eller lokal tilgang. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Ingen interaksjonsstudier er blitt utført. På grunnlag av dette legemidlets metabolisme via CYP3A4, er det mulig at ketokonazol, itrakonazol, erytromycin og grapefruktjuice kan hemme metabolismen (øke serumnivåene av mifepriston). I tillegg kan rifampicin, deksametason, johannesurt (hypericum perforatum) og enkelte antikonvulsiva (fenytoin, fenobarbital, karbamazepin) indusere metabolismen av mifepriston (senke serumnivåene med mifepriston). Basert på informasjon om hemming in vitro, kan samtidig administrasjon av mifepriston føre til en økning av serumnivåer av legemidler som er CYP3A4-substrater. På grunn av den langsomme elimineringen av mifepriston fra kroppen, kan slik interaksjon observeres i en lang periode etter administrasjonen. Forsiktighet må derfor utvises når mifepriston administreres med legemidler som er CYP3A4-substrater og har et smalt terapeutisk område, herunder enkelte legemidler som brukes under generell anestesi (narkose). 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Hos dyr (se pkt. 5.3) utelukker den abortfremkallende effekten av mifepriston riktig vurdering av en eventuell teratogen effekt fra molekylet. Med subabortive doser var isolerte tilfeller med misdannelser som ble observert hos kaniner, men ikke hos rotter eller mus, for få til å anses som signifikante eller å kunne tilskrives mifepriston. Hos mennesker tillater ikke de få rapporterte tilfellene med misdannelser en kausalitetsvurdering for mifepriston alene eller sammen med prostaglandiner. Data er derfor for begrensede til å bestemme om molekylet har en teratogen effekt hos mennesker (se pkt. 4.8). Følgelig:

5 - Pasienten må informeres om at kontrollkonsultasjonen er obligatorisk på grunn av risikoen for at den medisinske metoden for svangerskapsavbrudd mislykkes, og på grunn av den ukjente risikoen for fosteret (se pkt. 4.4) - Hvis metoden diagnostiseres som mislykket ved kontrollkonsultasjonen (levedyktig, fortsatt graviditet), og pasienten fremdeles samtykker, skal svangerskapsavbrudd fullføres med en annen metode. Hvis pasienten ønsker å fortsette svangerskapet, er de tilgjengelige data for begrensede til å forsvare en systematisk avbrytelse av et svangerskap som er blitt eksponert for mifepriston. I dette tilfellet bør grundig ultrasonografisk overvåkning av svangerskapet utføres. Amming Mifepriston er en lipofil sammensetning og kan teoretisk sett utskilles i morens brystmelk. Det foreligger imidlertid begrenset med data. Bruk av Mifepristone Linepharma bør derfor unngås under amming. Fertilitet Mifepriston hemmet brunstsykluser hos rotter ved doser under den kliniske dosen i en 3-ukers studie. Dette ble reversert i de neste 2 3 ukene, og det ble ikke påvist påfølgende effekter på reproduksjonsevnen. Det foreligger ikke data om effekten av virkestoffet mifepriston på fertilitet hos mennesker. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Bivirkninger rapportert med mifepriston, klassifisert ut fra frekvens og organklassesystem, oppsummeres i følgende tabell: MedDRA Organklassesystem Infeksiøse og parasittære Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper) Svært vanlige 1/10 Bivirkninger (frekvens) Vanlige Mindre 1/100 til vanlige < 1/10 1/1000 til < 1/100 Infeksjon Sjeldne 1/ til < 1/1000 og svært sjeldne (< 1/10 000)* Toksisk sjokksyndrom Forhøyet nivå av alfa-føtoprotein Forhøyet nivå av karsinoembryonalt antigen

6 Sykdommer i blod og lymfatiske organer Psykiatriske lidelser Nevrologiske Øye Hjerte Kar Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale Sykdommer i lever og galleveier Hud- og underhuds Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Sykdommer i nyre og urinveier Hodepine Kvalme Brekninger Diaré Mageubehag Abdominalsmerter Kramper, lette eller moderate Hetetokter Hypotensjon (0,25 %) Trombotisk trombocytopen purpura Trombocytopeni Indusert systemisk lupus erytematosus Mani Epilepsi Nevrogen tinnitus Oftalmoplegi Hjerteinfarkt Indusert Adam- Stokes syndrom Overflatisk tromboflebitt Bronkospasme Indusert bronkialastma Mageblødning Unormale leverprøver Leversvikt Hepatorenal svikt Utslett/pruritus Urtikaria Toksisk epidermal nekrolyse Erythema nodosum Angioødem* Spasmer i lemmer Nyresvikt Graviditet, puerperale og perinatale lidelser Svært vanlige uterine kramper (10-45 %) i timene etter inntak av prostaglandiner Kraftig blødning forekommer i ca. 5 % av tilfeller og kan kreve hemostatisk utskrapning i opptil 1,4 % av tilfeller Blæremola Ektopisk graviditet Amniotisk båndsyndrom Graviditetesrelatert trofoblasttumor Uteroplacental apopleksi

7 MedDRA Organklassesystem Infeksiøse og parasittære Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper) Sykdommer i blod og lymfatiske organer Psykiatriske lidelser Nevrologiske Øye Hjerte Kar Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale Lidelser i kjønnsorganer og bryst Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Svært vanlige 1/10 Hodepine Kvalme Brekninger Diaré Mageubehag Abdominalsmerter Vaginalblødning Livmorsammentrekning Fatigue Frysninger/feber Svimmelhet Bivirkninger (frekvens) Vanlige Mindre 1/100 til vanlige < 1/10 1/1000 til < 1/100 Kramper, lette eller moderate Langvarig blødning etter abort Sporblødning Kraftig hemoragi Endometritt Ømme bryster Kraftig blødning Besvimelse Infeksjon Hetetokter Hypotensjon (0,25 %) Hemoragisk sjokk Salpingitt Sjeldne 1/ til < 1/1000 og svært sjeldne (< 1/10 000)* Toksisk sjokksyndrom Forhøyet nivå av alfa-føtoprotein Forhøyet nivå av karsinoembryonalt antigen Trombotisk trombocytopen purpura Trombocytopeni Indusert systemisk lupus erytematosus Mani Epilepsi Nevrogen tinnitus Oftalmoplegi Hjerteinfarkt Indusert Adam- Stokes syndrom Overflatisk tromboflebitt Bronkospasme Indusert bronkialastma Mageblødning Bilateral adneksal masse Intrauterin adhesjon Ruptur av ovariecyste Brystabscess Hematosalpinx Ruptur av livmoren Anafylaksi Periorbitalt ødem Malaise

8 MedDRA Organklassesystem Infeksiøse og parasittære Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper) Sykdommer i blod og lymfatiske organer Psykiatriske lidelser Nevrologiske Øye Hjerte Kar Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale Svært vanlige 1/10 Hodepine Kvalme Brekninger Diaré Mageubehag Abdominalsmerter Bivirkninger (frekvens) Vanlige Mindre 1/100 til vanlige < 1/10 1/1000 til < 1/100 Kramper, lette eller moderate Infeksjon Hetetokter Hypotensjon (0,25 %) Sjeldne 1/ til < 1/1000 og svært sjeldne (< 1/10 000)* Toksisk sjokksyndrom Forhøyet nivå av alfa-føtoprotein Forhøyet nivå av karsinoembryonalt antigen Trombotisk trombocytopen purpura Trombocytopeni Indusert systemisk lupus erytematosus Mani Epilepsi Nevrogen tinnitus Oftalmoplegi Hjerteinfarkt Indusert Adam- Stokes syndrom Overflatisk tromboflebitt Bronkospasme Indusert bronkialastma Mageblødning Vagale symptomer * Inkludert enkelte kasusrapporter - Blødning er en nesten konstant del av prosedyren, uansett prostaglandinbruk, og ved enhver termin, selv om den som regel øker desto høyere gestasjonsalderen er. Den kan oppstå etter mifepriston alene. Når blødningen er kraftig, tyder det ofte på ufullstendig abort, som fører til et kirurgisk inngrep i ca. 5 % av tilfellene. I 0,5 1 % av tilfellene kan blodoverføring bli nødvendig. Melding av mistenkte bivirkninger

9 Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Overdosering Det er ingen rapporterte tilfeller av overdosering. I tilfeller med kraftige fordøyelsesvansker kan det oppstå tegn på binyresvikt. Tegn på akutt forgiftning kan nødvendiggjøre spesialistbehandling, inkludert administrasjon av deksametason. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Andre kjønnshormoner og midler med effekt på genitalia. Antiprogestogener, ATC-kode: GO3XB01 Mifepriston er et syntetisk steroid med en antiprogestasjonell virkning som følge av konkurranse med progesteron ved progesteronreseptorene. Ved doser fra 3 10 mg/kg oralt hemmes virkningen til endogent eller eksogent progesteron hos ulike dyrearter (rotte, mus, kanin og ape). Denne virkningen manifesteres i form av avbrutt svangerskap hos gnagere. Hos pasienter antagoniserer mifepriston de endometrielle og myometrielle effektene av progesteron ved doser på 1 mg/kg eller mer. Under graviditet sensibiliseres myometrium til den kontraksjonsinduserende virkningen til prostaglandiner. Under første trimester muliggjør forhåndsbehandling med mifepriston dilatasjon og åpning av livmorhalsen. Selv om kliniske data har påvist at mifepriston avhjelper dilatasjon av livmorhalsen, foreligger det ingen data som indikerer at dette fører til redusert frekvens av tidligere eller sene komplikasjoner i forbindelse med dilatasjonsprosedyren. I tilfeller med tidlig avbrytelse av svangerskapet fører kombinasjonen av en prostaglandinanalog brukt i en sekvensiell behandling etter mifepriston, til en økning av suksessraten og akselererer utstøtningen av embryoet. I kliniske studier varierer resultatene noe, avhengig av hvilket prostaglandin som blir brukt og tidspunktet for anvendelsen. Ved bruk av 1 mg vaginal gemeprost etter 200 mg mifepriston er effektraten i svangerskap 57 til 63 DA 92,4 % (95 % konfidensintervall: 89,6 94,7 %). Svikt er enten en følge av ufullstendig abort eller vedvarende graviditet. Praktisk sett nødvendiggjør alle typer svikt et kirurgisk inngrep (vakuumaspirasjon eller dilatasjon og utskrapning). Mifepriston bindes til glukokortikoidreseptoren. Ved doser på 10 til 25 mg/kg hos dyr hemmer det virkningen til deksametason. Hos mennesker manifesteres den antiglukokortikoide virkningen ved en

10 dose på 4,5 mg/kg eller høyere, av en kompenserende forhøyning av ACTH og kortisol. Glukokortikoid bioaktivitet (GBA) kan være hemmet i flere dager etter en enkelt administrasjon av 200 mg mifepriston for avbrytelse av svangerskap. De kliniske implikasjonene av dette er uklare, men brekninger og kvalme kan øke hos følsomme kvinner. Mifepriston har en svak antiandrogen virkning som kun oppstår hos dyr under langvarig administrasjon av svært høye doser. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Mifepriston absorberes raskt etter peroral administrasjon av en enkelt dose på 200 mg. Toppkonsentrasjonen på 2,7 mg/l oppnås etter 0,75 timer (gjennomsnitt fra 49 pasienter). Halveringstiden til mifepriston er 38,3 timer. Mifepriston utviser ikke-lineær farmakokinetikk. Etter distribusjonsfasen er elimineringen først langsom, med en halveringstid på ca timer, og konsentrasjonen reduseres deretter raskere, med en halveringstid på 18 timer. Med radioreseptoranalyse er den endelige halveringstiden påvist å være opptil 90 timer, inkludert alle mifepristonmetabolitter som kan bindes til progesteronreseptorer. Etter administrasjon av lave doser med mifepriston (20 mg peroralt eller intravenøst), er den absolutte biotilgjengeligheten 69 %. I plasma er mifepriston 98 % bundet til plasmaproteiner: albumin og hovedsakelig alfa-1-syreglykoprotein (AAG), der binding kan mettes. Grunnet denne spesifikke bindingen, er distribusjonsvolum og plasmaclearance for mifepriston omvendt proporsjonal med plasmakonsentrasjonen av AAG. N mono- og di-demetylering og terminal hydroksylering av 17-propynylkjeden er de primære metabolske banene for hepatisk oksidativ metabolisme. Metabolitter kan påvises i plasma 1 time etter inntak av mifepriston. Metabolittenes bindingsaffinitet til progesteronreseptorer er ca % til den for mifepriston, og det er ikke kjent om de bidrar til mifepristons farmakologiske effekt. In vitro fremstår CYP3A4 som isoenzymet som primært er ansvarlig for demetylering og hydroksylering av mifepriston i humane levermikrosomer. CYP3A4-substratene progesteron og midazolam hemmet metabolittdannelsen med opptil 77 %. Andre isoenzymer (CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19, CYP2E1) hadde ingen merkbar virkning på metabolismen av mifepriston. Etter administrasjon av 600 mg radiomerket mifepriston, ble 10 % av den totale radioaktiviteten gjenfunnet i urin og 90 % i feces. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata I toksikologiske studier av rotter og aper med varighet på opptil 6 måneder, produserte mifepriston effekter tilknyttet dets antihormonelle (antiprogesteron, antiglukokortikoid og antiandrogen) aktivitet. I studier av reproduksjonstoksisitet fungerer mifepriston som et potent abortfremkallende middel. Det ble ikke observert teratogen effekt fra mifepriston hos rotter og mus som overlevde den føtale eksponeringen. Hos kaniner som overlevde føtal eksponering, forekom det imidlertid isolerte tilfeller av alvorlige abnormiteter (hjerneskalle, hjerne og ryggmarg). Antallet føtale anomalier var ikke

11 statistisk signifikant, og det ble ikke observert noen doseeffekt. Hos aper var antall fostre som overlevde den abortfremkallende virkningen til mifepriston, utilstrekkelig for en endelig vurdering. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Maisstivelse Povidon Cellulose, mikrokrystallinsk Silika, kolloidal vannfri Magnesiumstearat 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 3 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevar blisterpakningen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) PVC/PVdC/aluminumblister med 1 tablett. Pakningsstørrelser med 1 tablett og 30 tabletter (som sykehuspakning). Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Linepharma International Limited 338 Regent s Place Euston Road London NW1 3BT STORBRITANNIA 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

12 10. OPPDATERINGSDATO

13