Nadheim Kvinnesenter

Transkript

1 Nadheim ble oppkalt etter Laura Nadheim som drev utstrakt oppsøkende arbeid i kaiområdene og de omkringliggende gatene den gang Kirkens Bymisjon het Oslo Indremisjon. Lenge før noen hadde hørt ordet sosionom var hun en del av gatebildet. I førti år trasket hun gatelangs med hatt og kåpe 250 kvelder i året. Da Nadheim ble startet i 1981 var det naturlig å fortsette i Lauras forspor som en diakonal virksomhet med oppsøkende arbeid og hovedfokus på kvinner i gateprostitusjon. Nadheim Kvinnesenter Årsmelding 2007 Kirkens Bymisjon i Oslo

2 Nadheim Kvinnesenter Nadheim går jevnlig oppsøkende i de ulike prostitusjonsmiljøene i Oslo, det vil si på gata og på inne-arenaen (massasjeinstitutt, leiligheter og utesteder). Oppsøkende virksomhet er en av grunnpilarene i arbeidet. Hovedtrekk har vært et år preget med store utfordringer for Nadheim. Arbeidet med kvinner utsatt for menneskehandel har slått tungt inn i det daglige arbeidet. Dette gjeldet i forhold til å bistå kvinner med å anmelde bakmenn, søke om refleksjon, finne et trygt sted å bo og oppfølging på krisesentere. Det gjelder også i forhold til samarbeid med ulike instanser som ROSAprosjektet, Oslo politiets STOP- gruppe og KOM. (Koordineringsenhet for ofre for menneskehandel). Endringene i arbeidsoppgavene har gjort at de ansatte på Nadheim i 2007 har delt seg i to team, ett med fokus på norske kvinner, og ett med forkus på kvinner med utenlandsk statsborgerskap. Utfordringene har også dreid seg om fysiske forhold, ved at Nadheim har fått mindre plass. Robust leier nå ca halvparten av lokalene til Nadheim. Videre har Nadheim fått flere nye medarbeidere, inklusive ny daglig leder. Samtidig med at disse endringene har skjedd, har det vært en klar målsetting å ha kontinuitet i arbeidet forøvrig. Både i forhold til kontakt med brukere, opprettholdelse av tiltak og fokus på det oppsøkende arbeidet har vært et spennende, men også svært krevende, år. Historikk Nadheim Kvinnesenter er Norges eldste senter for kvinner med prostitusjonserfaring, og ble startet i Nadheimhuset på Grønland ble bygd i Området var tidligere preget av fattigdom. Nabogårdene i Norbygata, som nå er revet, ble kalt oppkastrønnene. Nadheim Kvinnesenter er oppkalt etter Laura Nadheim som drev utstrakt oppsøkende virksomhet i kaiområdene og de omkringliggende gatene den gang Kirkens Bymisjon het Oslo Indremisjon. I førti år trasket hun gatelangs med hatt og kåpe. Hun døde foran porten til Botsfengselet i 1967 på vei til et besøk der. Da Nadheim ble startet var det naturlig å fortsette i Lauras fotspor som en diakonal virksomhet med oppsøkende arbeid og hovedfokus på kvinner i gateprostitusjon. Oslo kommune startet Pro-Sentret i 1983, som senere ble statlig kompetansesenter på begynnelsen av nittitallet. Pro-Sentret og Nadheim har siden 1983 hatt en avtale om å gå oppsøkende i gatemiljøet på ulike dager (Nadheim mandager og onsdager og Pro-Sentret tirsdager og torsdager) På åtti- og nittitallet i forrige århundre var det hovedsaklig rusavhengige norske kvinner Nadheim var i kontakt med. Rusproblemer og dårlig økonomi var viktige årsaker til prostitusjon og mange slet også med psykiske og sosiale problemer. Nadheim så gjennom sin oppsøkende virksomhet et stort behov for et overnattingssted spesielt for kvinnene i gateprostitusjon. Kirkens Bymisjon åpnet Natthjemmet i 1990, et akutt / kriseovernattingssted til kvinner med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet. 2

3 Senere etablerte Kirkens Bymisjon hjelpetiltak spesielt rettet mot kvinner med prostitusjonserfaring også i andre byer i landet. Kirkens Bymisjon Rogaland driver Albertine i Stavanger og Kirkens Bymisjon i Bergen driver Omsorgsbasen for kvinner. I 2000 fikk Nadheim i oppdrag å etablere et tiltak for rusavhengige av begge kjønn i Oslo sentrum. Kafeen Møtestedet åpnet sine dører i august 2001 i Skippergata og ble fort et populært møte- og nettverkssted for mange i rusmiljøet. I 2006 ble Møtestedet og Nadheim organisert som to selvstendige virksomheter. Nadheim låner nå Møtestedets lokale hver mandag til åpent hus for kvinnene i gateprostitusjon. I 2002 / 2003 begynte en ny utvikling som førte til store endringer i prostitusjonsmiljøet i Oslo. Østeuropeiske kvinner, som tydelig var en del av organisert virksomhet, preget gateprostitusjonen mer og mer. Gateprostitusjonen endret seg fra å være dominert av norske kvinner til å bli en arena for kvinner fra mange land. I dag domineres gateprostitusjonen av kvinner fra Øst-Europa og Afrika. De aller fleste av dem har ikke synlige rusproblemer. Inne-arenaen har også flest kvinner med utenlandsk opprinnelse nå. Det er kvinner fra Afrika, Øst-Europa, Latin-Amerika og Sørøst Asia som utgjør majoriteten. De senere års internasjonalisering av prostitusjonsmiljøene i Oslo har ført til at Nadheim har vært i kontakt med kvinner fra over 40 ulike nasjoner. Mange av kvinnene har bakmenn / halliker som lurer dem inn i prostitusjon, presser dem til å fortsette og tar mesteparten av pengene de tjener. Samtidig ser vi at dette ikke gjelder alle. Hvor kvinnene kommer fra og migrasjonsmønsteret, varierer stort. En del er utsatt for menneskehandel og utnyttes i prostitusjon ved hjelp av vold, trusler, tvang, bedrageri og/eller misbruk av en sårbar situasjon. Regjeringen i Norge har utviklet et program for å bekjempe menneskehandel. I forbindelse med Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn ble Prosjekt ROSA opprettet av Krisesentersekretariatet i ROSA- prosjektet ligger under tiltak 10 i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ROSA tilbyr trygge bosteder for ofre for menneskehandel. Nadheim har tett samarbeid med ROSA prosjektet. Nadheim har også et tett samarbeid med Oslo-politiets STOP-gruppe, enhet mot menneskehandel og hallikvirksomhet. STOP-gruppa har i løpet av kort tid opparbeidet seg betydelig kompetanse, og et tett samarbeid mellom Nadheim og STOP-gruppa har vært avgjørende i forhold til at flere kvinner velger å stole på politiet i forhold til anmeldelse av bakmenn og søknad om refleksjon. Nadheim Kvinnesenter er utgangspunkt for: - oppsøkende arbeid i prostitusjonsmiljøene - miljøarbeid, individualsamtaler og gruppevirksomhet - uformelle fellesskap og kulturtilbud - motivasjonsarbeid og personlig oppfølging - formidling av kompetanse, kunnskap og erfaring - arbeid for å skape endring og alternativer til prostitusjon Nadheim ønsker å være støttespiller for: - kvinner som er i prostitusjon - kvinner som vil ut av prostitusjon 3

4 - kvinner som har lagt prostitusjonen bak seg. Nadheim ønsker at kvinner skal kunne se alternativer til prostitusjon. Vi ønsker å legge til rette for endring, men holder fast ved det enkelte menneskets verdi og verdighet også når endring ikke skjer. Vi er til for kvinner med prostitusjonserfaring uansett nasjonalitet, religion eller årsak til at de er i prostitusjon. Nadheim kan tilby: - praktisk hjelp og bistand vedrørende helse, sosiale, økonomiske, juridiske og psykiske forhold. F.eks. hjelp til søknader, kontakt med og følge til lege, tannlege og offentlige kontorer - kontakt gjennom behandlingsopplegg, sykehusopphold, opphold på krisesentre og fengselsopphold - hjemmebesøk (samtale hjemme, praktisk hjelp) - råd og veiledning om rettigheter i Norge og generell informasjon om menneskerettigheter. - å se på mulige alternativer til prostitusjon i Norge, f.eks. jobb, utdannelse og lovlig opphold. - informasjon om det norske systemet, den norske kulturen og det norske samfunnet. - bistand for de som er utsatt for menneskehandel, utnytting, trusler, vold eller tvang - støtte i forhold til å anmelde bakmenn og halliker til politiet - å formidle kontakt videre i hjelpeapparatet i forhold til beskyttelse og trygge oppholdssteder - ansatte som snakker ulike språk. Ved behov kan tolk skaffes - hjelp til å finne et trossamfunn. Vi har ansatte med teologisk og diakonal bakgrunn om det er behov for å snakke om tro og religion / livssyn - støtte og samtaler i forhold til prostitusjonserfaringer - aktiviteter, kulturopplevelser og kurs, for eksempel språkkurs - helse- og prevensjonsveiledning og gratis kondomer - tilgang på gratis telefon, internett, telefaks, kopimaskin og vaskemaskin. Ulike kvinner Kvinnene Nadheim møter er ulike, både når det gjelder bakgrunn, erfaringer og livssituasjon. Her er noen av våre kontakter gjennom 2007: Siri er i begynnelsen av 30-årene og har vært i prostitusjon på inne-arenaen. Hun er ikke lenger i prostitusjon, men sliter med selvfordømming og et dårlig selvbilde. Hun forsøker å få seg en utdanning, og drømmer om å ha en fast inntekt. Hun kommer regelmessig til Nadheim for å få støtte og oppmuntring. Maria kommer fra et fattig land i Sørøst-Europa. Hverdagen var vanskelig og hun hadde ikke råd til skolegang for sønnen. Hun bestemte seg for å ta imot tilbud hun fikk om å komme til Norge for å jobbe i prostitusjon. Avtalen hun gjorde var at hun skulle få beholde pengene hun tjente, når hun hadde tilbakebetalt det reisen kostet. Når hun kom til Norge, ble avtalen endret. Maria hadde arbeidet i to år for samme bakmann, uten å tjene noe selv, da hun møtte ansatte fra Nadheim. Vi traff henne på gata, og gjennom en rekke samtaler og møter har hun nå valgt å bryte med miljøet og 4

5 anmelde halliken. Nå går hun på norskkurs, og jobber deltid. Drømmen er å få bli i Norge, og få seg en utdannelse. Sara er i begynnelsen av 20-åra, og kommer fra Øst-Afrika. Som 17- åring ble hun lovet jobb som fotomodell i Vest-Europa. Det ble starten på en lang reise gjennom en rekke land, der hun ble misbrukt av mange menn. Hun endte til slutt på gata i Oslo. Vi traff Sara gjennom vårt oppsøkende arbeid. Ansatte på Nadheim var med Sara til politiet som støtte da hun anmeldte bakmannen. Gjennom ROSA- prosjektet ble hun tilbudt et trygt bosted. Hun går på norskkurs på Nadheim, og til samtaler her. Men hun lever i stadig frykt for at bakmennene skal finne henne. Line er 23 år og har vokst opp i et ressurssterkt hjem. Hun bor i egen leilighet og er stoffavhengig. Hun er ei talentfull jente, spiller flere instrumenter og lager egne låter som hun fremfører selv. Line drømmer om gi ut noe av det hun skriver og kommer til Nadheim for å få veiledning på tekstene hun skriver. Nina er fra Øst-Europa, og drøyt 20 år. Hun dro først til Italia, der hun ble tilbudt jobb på streeptease bar i Italia. Det møtte hun en mann, som ble hennes kjæreste. Kjæresten ga henne etter hvert opplæring i prostitusjon. Etter å ha jobbet i Italia, tok han henne med til Norge. Han tar alle pengene hun tjener på gata, og gir henne 10% tilbake i slutten av måneden. Nina er bundet til denne kjæresten/halliken på alle måter. Ansatte på Nadheim er i kontakt med henne gjennom oppsøkende arbeid. Lena er i begynnelsen av 40-årene og har hatt et rusproblem siden tidlig i tenårene. Hun har mange år i psykiatrien bak seg, og har dårlig helse. Hun skriver egne tekster som hun også flere ganger har framført. Hun har jevnlig kontakt med Nadheim. Aktiviteter og tilbud Nadheim Kvinnesenters ukekalender har i 2007 sett slik ut: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Dagtid: Oppfølging av kvinner : Stabsmøte Dagtid: Oppfølging av kvinner : Fagmøte (månedlig) Dagtid: Oppfølging av kvinner Oppfølging av kvinner : Åpent hus Oppfølging av kvinner Oppfølging av kvinner Oppfølging av kvinner : Aktivitetsgruppe Oppsøkende virksomhet Oppsøkende virksomhet Litteraturveiledning Veiledning for personalet ca en gang i mnd 5

6 : Kvinnekveld i Møtestedets lokaler og oppsøkende virksomhet på gata : norskkurs : Oppsøkende virksomhet på gata : norskkurs : Åpent hus Åpent hus Nadheim har gjennom hele året hatt åpent hus tirsdag (lunsj 1200) og fredag (middag 1800). På tirsdager har vi tilbudt aktivitetsgruppe i galleriet som ledes av en av våre ansatte som er en allsidig kunstner. En annen ansatt, som er forfatter, har hatt tilbud om litteraturveiledning med tekst, dikt eller tanker kvinner har skrevet. Kvinnekveld Hver mandag har vi arrangert Kvinnekveld på Møtestedet kafé i Skippergata med åpningstider fra Det har vært servert gratis mat og drikke. Dette har vært et tilbud i hovedsak til kvinner som jobber på gata. Halvparten av gjestene har vært norske, mange av dem med rusproblemer. De utenlandske kvinnene, som har besøkt kafeen, har ikke hatt synlige rusproblemer. Vi har også gått kontinuerlig oppsøkende disse kveldene, i tillegg til onsdag kveld. Norsk-kurs I mai 2005 startet Nadheim opp norskkurs for utenlandske kvinner hver torsdag. Kurset har vært ledet av frivillige lærere og det er blitt undervist med utgangspunkt i boka Ny i Norge. I 2007 har vi hatt en økning i deltakelse på kurs, og høsten 2007 hadde Nadheim kurs både onsdag og torsdag kveld. I alt har 51 kvinner deltatt på disse kursene. Med støtte fra Sosial-og heldirektoratet har alle kursdeltakere fått gratis læremidler, og de mest motiverte har fått betalt videre kurs på Folkeuniversitetet, av nevnte midler. Kursdeltagerne har hatt svært ulikt utgangspunkt. Noen har vært vant til å studere mens andre har hatt lite skolegang. Noen av kursdeltakerne var analfabeter. Av den grunn har vi måttet dele opp deltakerne i ulike grupper. Noen av kvinnene har i løpet av kursperioden lært seg å snakke flytende norsk. Kursene er en fin anledning til å bli kjent med kvinnene, vise dem Nadheim og gi nyttig og relevant informasjon om Norge, det norske samfunnet og muligheter for jobb og bolig. Vervingen til kursene har foregått i forbindelse med oppsøkende virksomhet, via sms til kvinner som annonserer og informasjonsoppslag på ulike annonsesteder og hos samarbeidspartnere viste at behovet for både norskkurs og alfabetiseringskurs er stort. Vi håper derfor å kunne tilby kurs videre i

7 Kultur og turer En del av Nadheims tilbud har vært kulturtilbud som kino, konserter, kunstutstillinger og teater. På sommeren arrangerte Nadheim flere turer. Statistikk og utvikling År Tot. Personer I 2007 hadde Nadheim kontakt med 910 kvinner fra 41 nasjoner. Av disse var 68 % utenlandske og 32 % norske. De fleste kvinnene møtte vi på gata / strøket. Resten møtte vi på Nadheimhuset på Grønland, på Nadheims kvinnekvelder i Møtestedets lokaler i Skippergata eller på inne-arenaen (massasjeinstitutt, leiligheter, annonsesteder og utesteder). En god del av de norske kvinnene er ikke lenger i prostitusjon. Så å si alle de utenlandske vi møter er aktive i prostitusjon. Antall kvinner vi har vært i kontakt med er høyt. Det oppsøkende arbeidet har høy prioritet. Antallet kvinner vi har vært i kontakt med er trolig en del høyere enn det statistikken viser. Hvilke land kvinnene oppgir at de kommer fra kan tidvis være feil. En del kvinner vil ikke oppgi hvilket land de er fra. Dette gjelder i særlig grad kvinner vi kommer i kontakt med på inne-arenaen. Noen av kvinnene fra Afrika oppgir at de er fra Nigeria selv om deres opprinnelsesland er et annet. Noen fra Russland oppgir at de er Baltiske osv. Likevel gir statistikken et godt bilde av aktiviteten. De land som er dominerende er Nigeria, Bulgaria, Romania, De baltiske land, Polen, Den Dominikanske republikk og Albania. Tallene ville også ha vært en del høyere viss vi ikke hadde prioritert å jobbe tett med noen kvinner som har vært utsatt for menneskehandel. Dette arbeidet har vært svært tidkrevende, og gått noe på bekostning av det oppsøkende arbeidet. Den største gruppa var norske kvinner (264). Etter de norske var de største gruppene kvinner fra Nigeria- 207 (154),- Bulgaria (162), Romania -39 (21), Litauen- 34 (-), Estland -29 (32). Deretter fulgte Polen -16, Den Dominikanske Republikk -16, Albania- 11 og Latvia Vårt inntrykk er at prostitusjonsaktiviteten i Oslo er stor, og omtrent som i Vi tror det har vært flere norske kvinner i gatebildet, og dette samsvarer med at vi har hatt mer besøk av norske kvinner på Kvinnekveld i forbindelse med oppsøkende arbeid. Annonsemarkedet har vi sett at det er vanskelig å få oversikt over, men vi hadde en egen aksjon rettet mot denne arenaen i høst, og hadde da 80 henvendelser som resulterte i samtaler med 39 kvinner. En del av de utenlandske kvinnene som jobber på gata annonserer også, noe som tidligere var svært uvanlig. Det gjør at skillet mellom gata og inne-arenaen har blitt mindre markant. Nadheim har i mange år regelmessig kjørt i bil og talt antallet ulike kvinner vi ser i løpet av et kvarter i en fast rute på strøket. Det var en nedgang på slutten av 1990-tallet og ved årtusenskiftet. Fra 2003 har antallet økt hvert år. Ved årtusenskiftet talte vi ofte bare ulike kvinner i løpet av 15 minutter. I de senere år er i overkant av 60 kvinner i løpet av et kvarter ikke uvanlig. 1 Tallene i parentes viser antall kvinner fra

8 Sommeren 2007 ble det anslått at mellom 600 og 800 kvinner var i gateprostitusjon. Tradisjonelt har gate-arenaen utgjort 1/3 av prostitusjonsarenaen. En ser nå en utvikling hvor en større andel av kvinnene jobber på gata. 50 % på gata og 50 % på inne-arenaen er et estimat. Sommeren 2007 hadde Nadheim en rumensk sykepleier/sosialarbeider ansatt i en periode. Vi gikk mye oppsøkende på gata i den perioden og fikk god kontakt med det rumenske miljøet. Det gjelder også kvinnene fra Bulgaria, som Nadheim har fått spesielt god kontakt med og som allerede nå utgjør den største nasjonale gruppa ved siden av de nigerianske kvinnene. Våre erfaringer tilsier at mange av kvinnene fra Nigeria, Romania og Bulgaria opererer ut fra svært organiserte nettverk av bakmenn og halliker, og mange fra disse landene er utsatt for menneskehandel. De norske som ikke er synlige i gatemiljøet og heller ikke annonserer, men som opererer via mobiltelefon, på nettet eller har fast kundekrets kan være grunnlag for store mørketall som ikke er tatt med i estimatene som blir brukt i media. Antallet stoffavhengige øker og med det også kvinnelige stoffavhengige. Hvordan finansierer de rusbruken? Det har ikke blitt lettere enn før å tigge, selge stoff, eller ty til kriminell virksomhet for å finansiere rusbruken. Det er derfor grunn til å tro at mange av de norske kvinnene som rekrutteres til rusmiljøet finansierer sitt stoffbruk med prostitusjon. Men det foregår på andre arenaer enn på strøket. Mobiltelefonen og internett har forandret kvinnenes bevegelsesmønster. Ingen har eksakt oversikt over hvor mange kvinner det er i prostitusjon, men mye tyder på at det kan være store mørketall. Oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøene I 2007 traff vi de fleste av våre kontakter via oppsøkende virksomhet og på Kvinnekveldene på Møtestedet i Skippergata, som er en viktig del av Nadheims oppsøkende virksomhet mandagene. I løpet av 2007har vi høstet fruktene av regelmessig oppsøkende virksomhet ved å bruke de samme medarbeiderne opp mot enkeltgrupper. Det har kommet tydelig fram at mange av de utenlandske kvinnene er utnyttet av kriminelle nettverk. Vi antar nå at majoriteten av de utenlandske kvinnene vi møter er eller har vært utsatt for menneskehandel hvis vi legger straffelovens definisjon av menneskehandel i paragraf 224 til grunn. Samtidig ser vi at det er store forskjeller i migrasjonshistorien for kvinner fra f.eks Nigeria, Romania og Bulgaria, og f.eks kvinner fra Latvia, Estland og Litauen. Kvinner fra Nigeria har ofte brukt lang tid på å komme seg til Europa, og mange har blitt utsatt for svært grove overgrep før de kom til Spania eller Italia. Mange av de nigerianske kvinnene har også fått midlertidig oppholdstillatelse i disse landene. I likhet med kvinner fra Romania og Bulgaria er ofte motivet for prostitusjon fattigdom og en desperat livssituasjon. De fleste av disse kvinnene har ingen mulighet til å ta seg til Norge uten et godt organisert apparat rundt seg. Mange har svært stor gjeld. Mange kvinner fra Baltikum kan derimot ha klart å organisere reisen til Norge selv, og motivet for prostitusjon kan for mange være mer drømmen om et bedre liv, enn bunnløs fattigdom. Det kan være vanskelig å få de som var traffikert til å forstå at de kommer inn under straffelovens paragraf 224. Nadheim har brukt mye ressurser på kontakt og oppfølging av enkeltpersoner utsatt for menneskehandel, og har i 2007 meldt inn 20 kvinner til POD som registrerte ofre for menneskehandel. 7 kvinner er fulgt til ROSA- prosjektet av ansatte på Nadheim. Flere av disse har brutt med prostitusjonen, kommet inn i ROSA-prosjektet, og bor nå på krisesenter eller trygt bosted. 8

9 Vi har gått oppsøkende på gata hver mandag og onsdag kveld og periodevis på dagtid. I forbindelse med oppsøkende på gata har vi også oppsøkt utesteder der vi vet det foregår prostitusjon. For det meste befinner disse stedene seg i og rundt prostitusjonsstrøket. Vi har også hatt oppsøkende virksomhet på annonsesteder (steder der kvinner kommer for å sette inn annonser om salg av sex). I tillegg har vi oppsøkt ulike massasjeinstitutter og besøkt kvinner i leiligheter hvor de bor og/eller jobber. En del av det oppsøkende arbeidet handler også om å kartlegge prostitusjon i Oslo. Dette for å få en oversikt over og kunnskap om hvor prostitusjon foregår, hvem som prostituerer seg og hvordan. Vi har forsøkt å kartlegge hvor kvinnene bor og hvor de jobber fra og oppsøkt ulike områder der vi vet at kvinnene bor/jobber. I løpet av året gjennomførte vi to Aksjon Oppsøkende, en uke på våren og en måned på høsten. På våren hadde vi full konsentrasjon på oppsøkende virksomhet og andre oppgaver ble lagt til side. Vi gikk oppsøkende tidlig om morgenen, på dagen og om kvelden på gata, på massasjeinstitutt og på annonsesteder. Vi kartla ulike utesteder for å få en oversikt over hvor prostitusjon foregikk. På høsten konsentrerte vi aksjonen om inne-arenaen, og ringte kvinner som annonserte i ulike sex-magasiner. Dette gjorde vi parallelt med den øvrige driften. I det oppsøkende arbeidet gir vi også informasjon om Nadheim og andre hjelpetilbud. Spesielt overfor utenlandske har vi lagt vekt på informasjon om Norge og det norske systemet, om muligheter i Norge og om hjelp som kan gis hvis de er utsatt for menneskehandel eller tvangsprostitusjon. Vi deler ut kondomer, våtservietter og glidekrem og gir prevensjonsveiledning og helseinformasjon som et ledd i et helseforebyggende og preventivt arbeid. Nadheim er bevisst på metodebruk i det oppsøkende arbeidet og vi evaluerer hele tiden våre metoder for å oppnå kontakt med kvinnene. Vi er opptatt av å bygge relasjoner med kvinnene vi møter og legger vekt på å være ofte ute i miljøene med de samme medarbeiderne slik at kvinnene kjenner oss igjen. Dette gir kontinuitet i miljøene og kvinnene blir trygge på oss. Mange av kvinnene (både utenlandske og norske) er opptatt av eksistensielle spørsmål og det kan noen ganger åpne for samtaler om tro og tvil med kvinnenes virkelighetsopplevelse og tro i fokus. Det er kvinnene som tar initiativ til slike samtaler. Vi hjelper den enkelte å finne et trossamfunn når det er aktuelt. I 2006 fant vi det hensiktsmessig å omorganisere eller rettere sagt spesialisere oss for i enda større grad å styrke det oppsøkende arbeidet. Vi har organisert Nadheim i et U-team (utenlandske) og et N-team (norske) for å møte nye behov og nye utfordringer. Om dette er en hensiktsmessig måte å arbeide på, vil bli evaluert våren Norske kvinner Den største kvinnegruppa Nadheim har kontakt med er fremdeles norsk selv om utenlandske kvinner dominerer prostitusjonsarenaen. Når vi deler inn kvinnene i ulike nasjoner er de norske klart flest: 292 (32 %). Vår erfaring er at de norske kvinnene som går på strøket stort sett holder seg unna på kveldstid. Kvinnekveldene i Møtestedets lokaler har også vært godt besøkt av kvinner i aktiv rus, da mest heroin. 9

10 Av de norske kvinnene vi har kontakt med på Nadheim-huset er mange ikke lenger i prostitusjon. De fleste av dem er rusavhengige (heroin) og er ute av prostitusjon på grunn av LAR (Legemiddelassistert rehabilitering), Metadon / Subutex. De bruker Nadheim som et ettervernstilbud eller til nettverksbygging. Svært få av Nadheims norske brukere er hjemløse. Mange bor i kommunale boliger eller leier leilighet på det ordinære boligmarkedet. Kvinnene uten fast bolig har vi møtt i forbindelse med oppsøkende virksomhet på gata og på kvinnekveldene på Møtestedet mandagene. Noen har vi også møtt på Nadheim. En del av disse kvinnene har vi på slutten av kvelden kjørt til Natthjemmet. Det er et akutt / krise overnattingstilbud til kvinner med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet, drevet av Kirkens Bymisjon. Mange av de norske kvinnene får individuell oppfølging. Slik oppfølging kan være samtaler, praktisk og økonomisk hjelp, råd om jobb og skole, følge til lege, ta en telefon, ordne i papirer, hjemmebesøk og kulturtilbud. Noen av kvinnene vi har møtt på inne-arenaen har ønsket individualsamtaler eller praktisk hjelp. Utenlandske kvinner 68 % av kvinnene vi har møtt har vært utenlandske eller hatt utenlandsk opprinnelse 2. De utenlandske kvinnene kommer hit av ulike grunner, men en fellesbetegnelse for de fleste er fattigdom. De kommer fra fattige land og har ofte et forsørgeransvar, enten for egne barn eller for storfamilier. De fleste ville valgt en annen inntektskilde hvis de hadde hatt muligheten. Mange snakker om mangel på arbeidsmuligheter i hjemlandet eller oppløste familier og ekteskap. Mange av de vi møter er utsatt for menneskehandel i en eller annen form og er en del av organiserte kriminelle nettverk med bakmenn. Mange får ikke beholde alle pengene de tjener selv og er i en meget presset situasjon. Bistanden og tilbudet til de utenlandske kvinnene har foruten norsk-kurs dreid seg mye om å gi god og relevant informasjon og praktisk hjelp. Det kan være informasjon om det norske samfunnet, det norske velferdssystemet, norsk kultur, refleksjonsperiode, muligheter og rettigheter i Norge. Nadheim har også trappet opp arbeidet med å hjelpe kvinner til å få seg arbeid, vurdere arbeidsmuligheter i Norge og mulighet for oppholdstillatelse i Norge. Vi har sett at tilbudet for de kvinnene som ønsker å definere seg som ofre for menneskehandel stadig blir bedre, men det er fortsatt mange hull i organiseringen. Nadheim er representert i KOM, og deltar på jevnlige møter i Sosial- og helsedirektoratet der problemene blir drøftet. Nadheim har etter hvert opparbeidet seg god erfaring i hvordan vi skal hjelpe kvinner utsatt for menneskehandel, ved å hjelpe dem til å søke om refleksjonsperiode, skaffe dem advokat, bistå i politiavhør og følge dem til ROSA-prosjektet. Likevel ser vi at det særlig er frustrasjon i forhold til to forhold. Det ene er at krisesentrene ikke er særlig egnet for kvinner utsatt for menneskehandel. Dette har ført til at Kirkens Bymisjon i Oslo, i samarbeid med ROSAprosjektet, Pro-senteret og Reform ressurssenter, har søkt departementet om å opprette en egen boenhet for mennesker utsatt for menneskehandel. Det andre forholdet knytter seg til at 2 Med utenlandske kvinner eller kvinner med utenlandsk opprinnelse mener vi i kvinner i prostitusjon som ikke har norsk statsborgerskap eller opphold i Norge eller kvinner som har opphold i Norge, men ikke har sin opprinnelse i Norge (eks kvinner med etnisk opprinnelse i Øst-Europa, Afrika, Latin-Amerika eller Asia) 10

11 det ikke oppnevnes en konkret person eller instans som hjelper kvinnene gjennom prosessen fra de melder seg som ofre for menneskehandel, til de lever i trygghet. Dette har medført at Nadheim har tatt et stort ansvar for de kvinnene vi har hatt kontakt med, i denne prosessen, noe som har vært svært krevende.dette har innebært alt fra tilstedeværelse under lange politiavhør, hjelp til å få seg livsopphold, flytting til og fra krisesenter, anskaffelse av klær og nødvendig utstyr osv. Reisevirksomhet til utlandet og internajonalt besøk Ansatte ved Nadheim har gjennomført flere reiser til utlandet, for å besøke samarbeidspartnere og delta i debatten om menneskehandel. 5 ansatte ved Nadheim dro i mars på en ukes studietur til Bulgaria, for å besøke ulike organisasjoner og hjelpetiltak i flere byer. Utgangspunktet for turen var at bulgarske kvinner er den største nasjonale gruppa etter den norske og nigerianske, som opererer på Oslos ulike arenaer for prostitusjon. Erfaringene fra turen er samlet i en egen rapport. Videre har ansatte deltatt på en større konferanse om menneskehandel i Porto, etter invitasjon av Justis-og Politidepartemenet. I samarbeid med Kirkens Bymisjon i Stavanger, var flere ansatte i Estland for å få mer kunnskap om menneskehandel, og HIV/AIDS arbeidet der. Videre har vi deltatt på konferanse i Litauen, besøkt hjelpeprogrammer der, og hatt besøk fra sosial- og helsearbeidere fra Latvia på Nadheim. Vi har også opprettholdt kontakten med Gøteborg-gruppa. Flere ansatte deltok på konfereanse i Gøteborg i regi av Gøteborg Stadsmission og på møter med Cityenheten og Gøteborg KAST. Cityenheten besøkte også Nadheim i desember. Til slutt kan det også nevnes at Kirkens Korshær avla Nadheim et besøk i høst, for å drøfte situasjonen med lovforslaget som er på gang vedrørende kriminaliseringen av kjøp av seksuelle tjenester. Samarbeidet med utenlandske organisasjoner og enheter vurderes som svært viktig for at Nadheim skal være oppdatert i arbeidet mot prostitusjon og meneskehandel, og være bidragsytere inn i disse samtalene. Samarbeid med andre instanser I løpet av 2007 har Nadheim deltatt i følgende faste samarbeidsforum: - Nettverket for væresteder (arr: Rusmiddeletaten) - Oslopiloten, bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel (arr: Justisdepartementet) - KOM (koordineringsenhet for ofre for menneskehandel ) - Tefft (arr: ulike kvinnetiltak i Oslo) - Nettverk mot handel med barn (arr: Redd Barna) - Norsk prostitusjonsnettverk (arr: ulike prostitusjonstiltak i Norge) - Nordisk Baltisk samarbeidsforum - Feltarbeiderforum (arr: Nadheim / Pro-Sentret) - Samarbeid med PRO-senteret og Helsingforskomiteen 11

12 Samarbeidet med Pro-Sentret har vært jevnlig hele året med blant annet samarbeidsmøte for feltarbeiderne. Nadheim og Pro-Sentret deler fortsatt gata mellom seg; Nadheim går oppsøkende mandag og onsdag, Pro-Sentret tirsdag og torsdag. Vi har i løpet av året ofte henvist eller fulgt kvinner til Pro-Sentrets helsetilbud. Prosjekt Rosa, som drives av Krisesentersekretariatet, koordinerer arbeidet med å gi kvinner utsatt for menneskehandel bistand og trygge oppholdssteder. Vi har i løpet av 2007 hatt et tett samarbeid med Rosa om kvinner utsatt for menneskehandel og om norskkurs. Politiets STOP- gruppe er en viktig samarbeidspartner for Nadheim, spesielt i arbeidet med å identifisere og hjelpe kvinner utsatt for menneskehandel. Vi har hatt et tett samarbeid i forhold til enkeltpersoner og aksjoner politiet har hatt i forhold til bestemte miljøer og grupper. Det har vært viktig med den uformelle kontakten, der vi kan drøfte fordeler og ulemper med en mulig anmeldelse, og hvilke konsekvenser dette vil medføre. Nadheim har i 2007 fått prosjektmidler fra Sosial- og helsedirektoratet for å styrke det oppsøkende arbeidet og forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Vi har også fått penger til norskkurs. Vi har samarbeidet med Grünerløkka sosialsenter i flere saker. De skal gjennom Sosial- og helsedirektoratet yte økonomisk bistand til ofre for menneskehandel. I forhold til norske kvinner er det viktig at Nadheim har oversikt over og kontakt med ulike væresteder med fokus på rus og/eller psykisk helse, behandlingsinstitusjoner og andre helsetilbud. Blant annet har Nadheim hatt kontakt med følgende steder i 2007: ROP Tøyen, Natthjemmet, Franciskushjelpen / Sykepleie på hjul, Feltpleien, Mario, Thereses Hus, Sosial Vakttjeneste, legevakta, ulike sosialsenter, ulike trygdekontor, fastleger, A-etat, avrusningssteder, sykehus og Oppsøkende tjeneste for å nevne noen. I tilegg har Møtestedet vært en nær samarbeidspartner. Storbykonferanse i Tromsø Det ble arrangert Storbykonferanse i Tromsø med fokus på menneskehandel, der Nadheim deltok. Det antas at menneskehandel er i ferd med å bli den nest største illegale økonomien i verden etter våpenindustrien, men foran narkotika. Fri bevegelse av personer, tjenester og varer gir også muligheter for fri bevegelse av kriminalitet. En halv million kvinner og barn sluses inn på det europeiske markedet og et estimat av den årlige profitten er 70 milliarder kr. (FBI). 77 % av de som er utsatt for menneskehandel befinner seg i prostitusjon. Strategiene mot menneskehandel har vært ineffektive på grunn av lite kunnskap, men holdningene er i ferd med å snu. Det er en økende forståelse for problematikken og for at menneskehandel er alvorlig kriminalitet og brudd på menneskerettighetene. Også i avsenderlandene er man opptatt av problemet. Samtidig ser vi at de foraene vi har deltatt i internasjonalt fortsatt er lite handlingsorienterte. Den største utfordringen er å gjøre noe med den grunnleggende fattigdommen i avsenderlandene gjøre dem selvstendige økonomisk, likestilling mellom kjønnene, bistand fra rike land, sletting av fattige lands gjeld og mer rettferdig global handel. I mottakerlandene er strategien holdningsbyggende kampanjer og målrettet informasjon rettet mot kundene for å senke etterspørselen. Så lenge det er etterspørsel etter sex vil 12

13 markedsmekanismene virke og styre. Informasjon om at sex-kjøp kan være menneskehandel er en viktig del av strategien. Globaliseringen av prostitusjon reiser mange nye problemstillinger også for sosialarbeidere i Norge. Debatt og media 2007 var et år med mye fokus på prostitusjon og menneskehandel i media. Særlig har kvinnene fra Nigeria vært gjenstand for stor oppmerksomhet. De nigerianske kvinnene har vært svært synlige i det offentlige rom, ikke minst på Karl Johans gate. Mange har gjennom ulike utspill i media tatt til orde for å få dem fjernet fra gata (renovasjonstanken) mens det i mindre grad har vært debattert hvorvidt det er etisk forsvarlig å kjøpe sex av kvinner som er utsatt for menneskehandel. Debatten i media og fokuset på menneskehandel har likevel vært med på å bevisstgjøre mange om hvor brutal og kynisk menneskehandelen med kvinner er. Barne- og Likestillingsdepartementet satte i gang en kampanje rettet mot sex-kjøpere i 2006, som fikk mye omtale i media. I den forbindelse opprettet de også Web-siden Stopp menneskehandel. En undersøkelse om menns holdninger til prostitusjon ble også gjennomført. Et av slagordene var Sexkjøp kan være menneskehandel. Mange kunder sier at de ikke kjøper sex av kvinner som er offer for menneskehandel. Men det er vanskelig å vite hvem som er offer for menneskehandel og sexkjøpere kan dermed uten å ønske eller vite det, finansiere menneskehandlerne. Debatten om kriminalisering av kunden har hatt stort fokus, ikke minst etter at regjeringspartiene nå har bestemt seg for å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Justis- og Politidepartementet har sendt ut på høring et forslag til lov, som i stor grad ligner den loven som allerede er innført i Sverige. Nadheim har ikke vært egen høringsinstans, men har behandlet forslaget grundig, og gitt sitt svar til SKBO sentralt. Kirkens Bymisjon har tidligere uttalt at en er skeptisk til en kriminalisering av kundene, særlig fordi en frykter at situasjonen for dem som er i prostitusjon kan bli enda vanskeligere, og at et lovforbud kan stigmatisere kvinnene ytterligere. Det har foregått og det foregår en løpende debatt i Kirkens Bymisjon om kriminaliseringsspørsmålet, og hvilke konsekvenser en ny lov vil få. Vi vurderer det som viktig at konklusjonene ikke trekkes for bastant, og at det bør være rom for mange standpunkter i et slikt komplisert spørsmål. Mange forhold er fortsatt uavklart, bl.a hvordan loven blir utformet, og hvordan loven vil bli håndhevet. Det er bekymring i hjelpetiltakene på at fokuset vil flyttes fra hjelp til kvinnene til etterforskning av kundene. I hvilken grad det vil skje en overgang fra gateprostitusjonen til inne-arenaen, vil avhenge av i hvilken grad kvinnene er organisert, og hvor presset boligmarkedet er. Både Bymisjonen, PRO-senteret og politiet tror at mange av kvinnene fra utlandet vil dra til andre land der de ikke har en slik lov. Det skal gjennomføres en større undersøkelse i Sverige om kundenes holdninger til prostitusjon er endret, som følge av loven. Denne undersøkelsen vil kanskje gi svar på om en viktig intensjon i loven, redusere antall kunder, medfører riktighet. Når loven skal evalueres vil det være svært interessant å få dokumentert om kjøp av seksuelle tjenester i Norge faktisk går ned, eller om kjøperne orienterer seg til andre arenaer, som inne-markedet eller kjøp i utlandet. Nadheim har fått viktige innspill til debatten fra sin viktigste samarbeidspartner i utlandet, Cityenheten i Sverige. De hevder at det i Gøteborg har skjedd en samtidig nedgang i 13

14 prostitusjonen både på inne-arenaen og på gata de senere årene. Om dette har sammenheng med lovforbudet i Sverige, eller andre forhold, er ikke dokumentert. Nadheim vil følge utviklingen i Norge og i Sverige tett i forhold til denne loven. Loven er forventet å tre i kraft i slutten av 2008, eller i begynnelsen av Fagmiljøet Samtidig med at det har foregått en debatt i media som har vært preget av overforenklinger, har det også foregått debatt i fagmiljøene om menneskehandel og prostitusjon. Det er blitt utgitt artikler og oppgaver som problematiserer forholdene mellom kunde, hallik og menneskehandlere, og som drøfter menneskehandel og prostitusjon i lys av migrasjon. Denne debatten har nyansert stereotype bilder av motivene for prostitusjon og det bildet en ofte har av halliker, og har bidratt til å nyansere, men også tegne et mer komplekst bilde av situasjonen. Det må sies at kriminaliseringsdebatten har skapt vanskeligheter for det nordiske prostitusjonsnettverket, da frontene har vært steile i dette spørsmålet. Mye tyder imidlertid på at klimaet er i ferd med å bedre seg, og det er håp om at nettverket kan gjennoppstå. Informasjon, kommunikasjon og undervisning En del av Nadheims arbeid handler om å gi informasjon og undervisning ved forespørsel. I 2007 har Nadheim gjennomført mange informasjons- og undervisningsoppdrag, alt fra foredrag i ulike sammenhenger og kontakt med media, til omvisning og informasjon om Nadheim på Kvinnesenteret. Listen over oppdrag er lang, og dette er et prioritert område for Nadheim. Ansatte Nadheim kvinnesenter har i løpet av 2007 hatt ansatte med følgende utdannelse og fagbakgrunn: sosionomer, sykepleier, psykiatrisk sykepleier, diakon, teolog, sosialantropolog, spesialpedagog, filolog, sosiolog, forfatter og kunsthåndverker. Totalt 17 personer har vært inne som medarbeidere på lønnet basis fordelt på ca 7 årsverk. De som var med: Hans Erik Schei, Hildegunn Dømbe Hermansen, Olav Lægdene ( tidligere, midlertidig og ny virksomhetsleder), Ingebjørg Saksberg, Astrid Håland Wee, Tom Georg Rødland, Marie Therese Rimestad, Anna Märit Olofsson, Fredrik Kottmann, Irina Polyakova, Reidunn Håøy Nygård, Kjersti Bronken Senderud, Sissel Strand, Inger Helene Stene-Johansen, Natalia Lalla, Sara Bissé og Mioara Oprea. I løpet av 2007 har Nadheims ansatte deltatt på ulike kurs og seminar. Temaer for kursene og seminarene har blant annet vært menneskehandel, menneskehandel og asyl, nigeriansk prostitusjon i Norge, hiv og aids, helse og seksuelt overførbare sykdommer, rettferdighet, etikk, verdighet, feminisme, diakoni og gatenært arbeid. Nadheims ansatte har i 2007 hatt felles faglig veiledning med psykolog Mona Duckert. Veiledningen har foregått ca en gang i måneden, men ble avsluttet sommeren

15 Frivillige medarbeidere Nadheim har i løpet av 2007 benyttet seg av 16 frivillige, 15 kvinner og en mann. De frivillige medarbeiderne har vært benyttet som tolker, lærere, kokker, miljøarbeidere, gartnere og til vaktmesterarbeid. Vi har gjennom året jevnlig rekruttert frivillige medarbeidere. Alle som vil være frivillige på Nadheim innkalles til samtale. Rekrutteringen har skjedd gjennom Bymisjonens frivillighetssentraler, gjennom at folk har kontaktet oss direkte og gjennom allerede engasjerte frivillige som har anbefalt andre å ta kontakt med oss. Vi har i løpet av 2007 arrangert en frivillig-samling. I tillegg ble de frivillige invitert til et fellesarrangement for alle frivillige medarbeidere i Bymisjonen i kulturkirken Jacob. Loge-konsertene Også i 2007 ble det arrangert to konserter med en operadel og en del med norsk og internasjonal julesang og musikk i den gamle logen til inntekt for Nadheims arbeid. Med blant annet aktører fra Den norske Opera, skuespiller Ola B.Johannessen, KORiOSLO, ungdomskoret Tryllefløytene med dirigent Liv Ragnhild Sømme Torneberg. Finn Røgenæs var også i 2007 koordinator og ildsjel. Konsertene ga et overskudd tilsvarende to stillinger. Økonomi Nadheim Kvinnesenters kostnadsramme var i 2007 kr ,-. Driftstilskudd fra Oslo kommune, prosjektmidler fra Sosial og Helse direktoratet, naturalia fra Gilde og to årlige julekonserter arrangert i Gamle Logen har vært hovedinntektene utenom tilskuddet fra Kirkens Bymisjon Oslo. Adresse Nadheim Kvinnesenter, Postboks 9420 Grønland, 0135 Oslo Telefon: Telefax: E-post: firmapost.nadheim@skbo.no web-side: Oslo 5.februar Olav Lægdene Virksomhetsleder 15