Utslipp fra Draugenfeltet 2011

Transkript

1 p fra Draugenfeltet 2011 A/S Norske Shell Årsrapportering til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) A/S Norske Shell Draugen 2011 Side 1 av 45

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS GENERELT GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER FRA KLIF OVERSKRIDELSE AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET EIF Produsert vann prognoser for Draugen Status kjemikalier PRODUKSJON AV OLJE OG GASS UTSLIPP FRA BORING BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTET ISK BOREVÆSKE UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV ORGANISKE FORBINDELSER OG TUNGMETALLER p av tungmetaller p av organiske forbindelser BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP EVALUERING AV KJEMIKALIER BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER FORBINDELSER SOM STÅR PÅ PRIORITETSLISTEN, PROP. 1 S ( ), SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER FORBRENNINGSPROSESSER PÅ FLYTTBARE INNRETNINGER UTSLIPP VED LASTING OG LAGRING AV OLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING GASS-SPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTTE UTSLIPP AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE AKUTTE UTSLIPP TIL LUFT AVFALL VEDLEGG FIGUROVERSIKT TABELLOVERSIKT...44 Side 2 av 45

3 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Draugenfeltet (PL 093) og fra flytende lastebøye (Floating Loading Platform (FLP)). Rapporten dekker også utslipp i forbindelse med en brønnintervensjon på feltet. Det har ikke vært boring på Draugenfeltet i rapporteringsperioden. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Ragnhild Berntsen(tlf: ) Ellen Dorthe Jensås (tlf: ) Side 3 av 45

4 1 Feltets status 1.1 Generelt Draugenfeltet i produksjonslisens PL093 (blokk 6407/9) på Haltenbanken ligger ca 140 km nord av Kristiansund. Vanndypet varierer fra 240 til 290 m. Blokken ble tildelt som produksjonstillatelse 093 i åttende konsesjonsrunde i 1984, vedtatt utbygd i 1988 og satt i produksjon i oktober Draugenfeltet har i dag en fallende oljeproduksjonsprofil med tilhørende økende vannproduksjonsprofil. Det har vært utført borekampanjer og nye brønner er satt i drift som et tiltak for å forlenge oljeutvinningen og utsette ytterligere økning i vannproduksjonen. Draugenfeltet har i dag 6 produksjons plattformbrønner og 7 produserende havbunnsbrønner i drift. I tillegg er det 2 vanninjeksjonsbrønner i drift mens 2 er nedstengte. En oversikt over brønner og undervannsystemer på Draugen er vist i figuren under. Side 4 av 45

5 Lisensdeltakerne er: Andel [%] A/S Norske Shell (operatør) 26,20 Petoro AS 47,88 BP Norge AS 18,36 Chevron Norge AS 7,56 Driftsorganisasjon ligger i Kristiansund hvor også helikopteroperasjoner og forsyningsbase for feltet er lokalisert. Feltet er bygget ut med en bunnfast betonginnretning (monosokkel) med integrert dekk, og står på 251 meters dyp. Eksport av oljen skjer med skytteltankere via bøyelasting på feltet. Reservene i feltet består hovedsakelig av olje, og den assosierte gassen er frem til høsten 2000 blitt reinjisert som trykkstøtte. Gasseksporten startet opp i november 2000 gjennom rørledning med tilknytning til Åsgard Transportrørledning til Kårstø. 1.2 Gjeldende utslippstillatelser fra KLIF pstillatelse Dato KLIF referanse Shell referanse Kommentar Endring av tillatelse til produksjon på Draugenfeltet / SFT0942 Endring av krav av utslipp av nmvoc fra lasting av råolje på Draugen AS Norske Shell / M-TO00007 Norske Shell er en del av VOC industrisamarbeid. Endring av tillatelse til kvotepliktige utslipp Draugen AS Norske Shell /1021 Brønnintervensjon i brønnene B1 og B5 på Draugenfeltet. Vedtak om tillatelse etter forurensingsloven / KLIF1106 Brønnintervensjon i brønnene A55 og B2 på Draugenefeltet. Vedtak om tillatelse etter forurensingsloven /133 KLIF115 Norske Shell jobber med å imøtekomme de vedtak som er gitt i de ulike tillatelsene. Et av disse er implementering av PEMS på Draugen. Dette prosjektet er pågående og har frist for implementering Overskridelse av utslippstillatelser / avvik Det er ikke avvik fra de gjeldende utslippstillatelsene. Side 5 av 45

6 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1-1 Oversikt over kjemikalier som i henhold til Klifs krav skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Frist for substitusjon (handelsnavn) Shell Tellus Oil T32 Smøreolje til bruk i pumpesystem Ikke identifisert. Kap gir nærmere Oceanic HW 540 Artic Foam 203 AFFF 3 % Produktet er svart. Det jobbes med å få kvalifisert en kompatibel veske som kan fases inn uten at det går på beskostning av den tekniske integriteten til systemet. Norske Shell vurderer substitusjon av type brannskum beskrivelse Forslag er HW 540E (gul). Kap gir en nærmere beskrivelse Ikke identifisert 1.5 Status for nullutslippsarbeidet Draugen slipper i dag produsert vann til sjø etter konvensjonell rensing gjennom hydrosykloner topside. Gjennomsnittlig olje i vann verdi for 2011 var 14,94 mg/ l. Draugen har en relativt høy og økende vannproduksjon. Det ble i 2009 gitt godkjenning til gjennomføring av produsertvannsreinjeksjon på Draugen. I tabellen nedenfor følger en oppsummering av nullutslippsarbeidet frem til i dag. År Tiltak 2001 Ny produsertvann håndteringsmodul installert for å ta høyde for økende produsert vannmengde, basert på hydrosyklon teknologi med PECT-F 2002 PECT-F teknologien fungerte godt under uttesting, men hadde ikke tilstrekkelig kapasitet under drift. PECT-F ble derfor fjernet Offshore test av NTS Nature ble gjennomført (kombinasjon av en uorganisk flokkulant og et ph-regulerende kjemikalie). Teknologien var ment for å fjerne dispergerte og løste hydrokarboner samt tungmetaller med en mulig effektivitet på 80-99%. Testen ble imidlertid ingen suksess og videre uttesting ble ikke gjennomført. CFU/Epcon testet og kvalifisert (liten enhet) Optimalisering av kjemikalieinjeksjonssystemet (dosering og plassering av injeksjonspunkter + økt oppholdstid i anlegget) ga gode resultater i form av lavere konsentrasjoner av olje i produsert vann. Man startet planlegging av produsertvann reinjeksjonspilot. Stor Epcon enhet ble planlagt inkludert i produsertvannspiloten som en beskyttelse mot usikkerheten rundt behandlingskapasitet i produsertvann håndteringsanlegget. C- Tour simuleringer ble gjennomført Usikkerheten rundt kapasiteten til produservannsanlegget ble fjernet ved hjelp av tester og nye studier, behovet for stor Epcon enhet falt ut. Videre planlegging reinjeksjonspilot. Side 6 av 45

7 Oppstart for produsertvann reinjeksjonspilot utsatt, hovedsakelig pga lav produsertvannsrate sammenlignet med prognosene Vellykket produsertvann reinjeksjonspilot gjennomført via NWIT rørledning første halvår. PWM (produced water management) fase 2 studier startet Q2 Brudd i NWIT rørledning (juli) Høst: gransking av rørledningsbruddet på NWIT PWM fase 2 studier fortsatte i desember 2006 Draugen CO2 Redevelopment prosjekt startet opp Beslutning om å inkludere PWM fase 2 i Draugen Redevelopment Project (mai) Prosjekt for å vurdere interimløsning anbefalt av Shell (mai 06): pursue the opportunity to inject PW to SWIT in the period 2007 to start-up of CO2 project and optimise use, or reinject of H2S Scavenger Utfordring: Begrensning i operasjonstemperatur på SWIT som følge av NWIT brudd, maks operasjonstemperatur 35 C 2007 Studier rundt injeksjon av CO2 på Draugen avsluttet PWM fase 2 prosjektet fortsetter som en del av videreføringen av Draugen Redevelopment. Vurdering av interimløsning: 1. Injeksjon av H2S holdig produsertvannstrøm i Husmus reservoaret 2. Prosjekt for å se på mulighetene for å stoppe bruken av H2S fjerner Beslutning om å gå videre med pkt Implementering av interimløsning: stoppe bruken av H2S fjerner. Gir miljørisikoreduksjon på ca 40% (reduksjon i EIF). Foreløpig avtale med Gassco om å deponere H2S gjennom gasseksport for videre fjerning på Kårstø. Avtalen gjelder foreløpig et år, ut H2S fjerner modulen på Draugen vil bli holdt inntakt i påvente av en mer langsiktig Gassco avtale. Draugen Redevelopment Value Assurance Review (VAR) med concept selection PWM fase 2. Prosjektets forslag til partnerskapet er full reinjeksjon til SWIT og NWIT. Utfallet av VAR: kvalitet av prosjektet var godt nok for å gå videre til beslutningsfasen. DRB (Decision Review Board), operatørens konseptvalg besluttet Oktober: endelig partnergodkjennelse for konseptvalg FEED (Front End Engineering) startet 2009 Engineering og design Q4: FID (økonomisk investeringsbeslutning) godkjent, dvs endelig godkjennelse for prosjektet fra partnere og Shell Detaljengineering av nytt system (modifikasjoner på Draugen + nye rørledninger) Innkjøp av mekanisk utstyr og oppstart av fabrikasjon (rør og mekanisk utstyr) Oppstart av offshore rive- og installasjonsarbeid på Draugen (pågår). Side 7 av 45

8 2011 Ferdigstillelse installasjon av nye injeksjonspumper og omkringliggende rør og instrumentering, samt oppkobling mot eksisterende fasiliteter på Draugen plattformen. Installasjon av nye rørledninger og oppkobling mot eksisterende infrastruktur til Draugen plattformen og til eksisterende bunnrammer for vanninjeksjon Oppstart og drift av produsertvannsreinjeksjon Status for produsertvannsreinjeksjon på Draugenfeltet: Status og videre plan Informasjon om status og fremdrift om prosjektet har også blitt kommunisert Klif via brev. Produsertvannsreinjeksjon er pr i dag ikke i drift. Hovedårsaken er at planlagte aktiviteter har blitt utsatt på grunn dårlig vær. Dette ble også identifisert som den mest kritiske faktoren for oppstart i brev sendt til Klif, av , vår ref: Klif1127, deres ref. 2008/ Det dårlige været var årsaken til at Shell ikke fikk gjennomført oppkoblingsarbeidet av nye rørledninger og brønnrammer som planlagt i november 2011, noe som forsinket hele prosjektet. I tillegg oppsto det utfordringer under testing og igangkjøring av styringssystemene topside for produsertvannsreinjeksjon. Dette må løses før endelig oppstart og drift. Shell forventer at disse utfordringene lar seg løse i løpet av mars og april, slik at drift kan starte innen utgangen av april Kapasitet Planen er å først starte opp reinjeksjon i den sørlige vanninjeksjonstemplaten (SWIT) som er klargjort, og deretter i den nordlige vanninjeksjonstemplaten (NWIT) når denne er klar. Det skal injiseres i total fire brønner, to brønner på hver vanninjeksjonstemplate. NWIT har pr i dag den ene brønnen (B5) klar for injeksjon og den andre brønnen (B2) forventes å bli klar i Q For denne brønnen må ventiltreet skiftes ut og gjennomføring av denne aktivieten forutsetter at været er godt og at fartøy for utskifting er tilgjengelig. Draugen produserer for tiden ca m3 / dag produsert vann. SWIT har en forventet kapasitet på ca m3 / dag fordelt på de to brønnene på templaten. Når NWIT kommer i full drift med sine to brønner er den totale kapasiteten for produsertvannsreinjeksjon ca m3 / dag. Den ekstra kapasiteten for vanninjeksjon er planlagt ifm. økt vannproduksjon fra Draugenfeltet, samt injeksjon av produsert vann fra andre fremtidige felt, f.eks. Linnorm EIF Det er ikke utført nye EIF-vurderinger siden nullutslippsrapporteringen i Produsert vann prognoser for Draugen Det forventes en vannproduksjon på ca m 3 vann per dag i Figur 1.1 viser et estimat for forventet fremtidig vannproduksjon samt antatt injeksjon av produserte vannet. Prognoser er hentet fra RNB Beregninger er gjort med en forventet regularitet på 90%. Side 8 av 45

9 Figur 1-1: Prognose for vannproduksjon på Draugen Status kjemikalier Svarte Oceanic HW540 Shell benytter og har utslippstillatelse for hydraulikkvæsken Oceanic HW540 v2 i systemet for styring og kontroll av havbunnsinstallasjonene på Draugenfeltet. Systemet ble konstruert for å opereres med en vann / glykol væske i et lukket system med egne returlinjer for hydraulikkvæsken for å forhindre utslipp til sjø. Dette var ansett å være den mest miljøvennlige løsningen når Draugenfeltet ble utbygd i motsetning til andre løsninger der væsken slippes ut ved drift av systemet. Vann / glykolvæsken Oceanic HW 540 v2 var opprinnelig klassifisert som rødt kjemikalie, men har etter hvert blitt klassifisert som svart grunnet innhold av Molybdenumsalt fra en fosfatester som har BOD28 < 20% og giftighet på EC/LC50 < 10 mg/l. Denne komponenten utgjør 0.18% av den totale produktsammensetningen. Det har eksistert et visst forbruk av Oceanic HW540 og det har vært gjennomført et omfattende program for lekkasjesøk. I desember 2011 ble det oppdaget en lekk kobling på en hydraulisk slange. Denne ble byttet og dermed ble forbruket betydelig redusert. I tillegg har det vært forsøkt å fase inn et gult kjemikalie, men dette ble stanset da det viste seg at det var en risiko for at væsken ikke var kompatibel med den opprinnelige. Dette kan føre til at en mister kontroll over ventilene i ventiltreet, noe som er en alvorlig integritetstrussel for hele systemet. Leverandøren av Oceanic HW540 har jobbet med å gjøre kompabilitetstester av et nytt gult produkt. Norske Shell gjør i tillegg egne tester for å kvalitetssikre disse. Våre tester vil tidligst være ferdig innen utgangen av Det er viktig å merke seg at selv om en starter innfasing av et nytt produkt i havbunns kontrollsystemet så er gjennomstrømningsraten så liten at det kan ta svært mange år før det nye produktet har strømmet gjennom hele systemet. Side 9 av 45

10 XC XC26202 Denne biociden ble benyttet frem til september 2009, men er pr i dag faset ut av produksjonen på Draugen og erstattet med det gule alternativet MB544C. Det finnes en liten mengde XC26202 i den nye oljeeksportlinjen som ligger preservert på sjøbunnen. Denne mengden må slippes ut når det nye utstyret skal installeres. Mengden til utslipp er 4 kg og Shell har mottatt utslippstillatelse for dette. Biociden brukes for å hindre begroing i linjen. Dersom det igjen vil være aktuelt med biocid som preserveringsmiddel, vil den nye gule biociden som nå benyttes i produksjon bli foretrukket. Smøreolje Shell Turbo 32 I desember 2010 ble det registrert et økt forbruk og utslipp av smøreolje i et pumpesystem i betongsokkelen på Draugen. Dette er et system som under normal drift er designet slik at det smører sammenføyninger etc. i selve pumpesystemet. Shell har jevnlig monitorert forbruket og jobbet for å utbedre situasjonen. Nåværende plan er at pumpen skal erstattes i april 2012 og Shell forventer at dette skal redusere forbruket ned til normalt nivå som er i størrelseorden 1 l/d. Shell informerte om denne saken også i årsrapporten for Etter regelverkskrav om testing av smøreoljer som går til utslipp har det vært utført en prosess for å klassifisere Shell Turbo 32 som tidligere ikke var HCNOF testet. Testresultater kunngjort i 2011 viser at produktet må klassifiseres som svart. Produktet settes derfor opp på substitusjonslisten og det vil bli utført et arbeid for å se på mulige erstatningsprodukt. Shell Tellus Oil T32 har fordelingen: 6,843 % svart og 93,157 % rød På grunn av klassifiseringen av Shell Tellus T32 vil utslippene for røde og svarte komponenter på Draugenfeltet være større enn for Røde DFW Kjemikaliet benyttes som skumdemper i TEG systemet. Denne påføres manuelt ved skumdannelse en sjelden gang. Forbruket er derfor meget lavt (4 l pr år). Produktet resirkuleres og går ikke til utslipp. Kjemikaliet sto i 2008 på substitusjonslisten for Draugen, men etter intern vurdering er det imidlertid bestemt at arbeidet med utfasing av dette produktet blir satt på hold. Det har vært vanskelig å finne gode erstatningsprodukter og med det svært lave forbruket anses det ikke å være hensiktsmessig å bruke mer ressurser på utfasingsarbeidet. Dersom det skulle bli aktuelt med et betydelig økt forbruk av kjemikaliet vil det igjen bli vurdert for utfasing. DYNO MS200 Kjemikaliet er et fargestoff som kun benyttes til lekkasjetesting på undervannsystemene. Pr i dag finnes det ikke alternativer som er bedre miljømessig, men Norske Shell vil følge med på utviklingen om det skulle bli introdusert. Side 10 av 45

11 1.6 Produksjon av olje og gass Tabellene 1-2 og 1-3 er hentet fra EW databasen og gir en oversikt over produksjonen på Draugen feltet, gass og sjøvann injisert, gass faklet og forbruk av brenngass. Disse dataene er rapportert inn i EW databasen av OD. Tabell 1-2 Måned Status forbruk av gass Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1-3 Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Draugen produserte ca. 2,2 mill Sm 3 olje for salg i Dette er en nedgang på 0,2 mill Sm 3 fra Gassproduksjonen i 2011 utgjorde ca. 128 mill Sm 3 mot 143 mill Sm 3 i Draugengassen har for 2011 en gjennomsnittlig netto brennverdi på 52,32 MJ/Sm 3. Side 11 av 45

12 Figur 1-2 Historiske tall og prognoser for produksjon Side 12 av 45

13 2 UTSLIPP FRA BORING Det har ikke vært boring på feltet i Boring med vannbasert borevæske Tabell 2-1 Brønnbane Ikke aktuelt. Tabell 2-2 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Forbruk av borevæske Brønnbane Lengde (m) p av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (inkludert topphull) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt p av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Eksportert borevæske Sendt borekaks til land Innretning Innretning Ikke aktuelt. 2.2 Boring med oljebasert borevæske Tabell 2-3 Brønnbane Ikke aktuelt. Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Forbruk av borevæske p av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning Tabell 2-4 Brønnbane Lengde (m) Ikke aktuelt. Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt p av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) p av basevæske som vedheng på kaks Innretning 2.3 Boring med syntetisk borevæske Tabell 2-5 Brønnbane Bruk og utslipp av borevæske ved boring med syntetisk borevæske Forbruk av borevæske p av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning Ikke aktuelt. Tabell 2-6 Brønnban e Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Lengd e (m) Teoretisk hullvolu m (m3) Total mengd e kaks genere t Eksporter t borekaks til andre felt p av borekak s til sjø Masse borekak s injisert Sendt borekak s til land Midlere konsentrasjo n av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) p av basevæsk e som vedheng på kaks Innretnin g Side 13 av 45

14 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 p av olje På Draugen er det 4 kilder til utslipp av oljeholdig vann hvorav produsert vann står for mesteparten av oljeutslippet. I tillegg opererer man med 2 typer dreneringsvann med små utslipp av både olje og vann. Tabell 3.1 gir en detaljert oversikt over de forskjellige vannstrømmene. I 2010 ble det totalt sluppet ut 114 tonn olje fra alle kilder. Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i produsert vann utslippene var 14,9 mg/l. Fra ble det tatt i bruk en ny målemetode på produsert vann på Draugen offshore laboratorium. Dette er metoden i henhold til standarden NS-EN ISO , en metode basert på løsemiddelekstraksjon og gasskromatografi (Ospar ). En analyse av de siste års måleverdier viser at den rapporterte olje i vann verdien generelt har gått opp etter at den nye metoden ble tatt i bruk. Dette er fordi en nå integrerer komponentene fra og med n-c7, mot tidligere, fra og med n-c10. Det vi si at flere topper dermed blir tatt med i gasskromatografi analysen. Hvor mye stigningen har vært vil variere etter hvor mange topper det er for oljen i området C7-C10. Tabell 3-1 Vanntype p av olje og oljeholdig vann Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning Drenasje p av olje til sjø for år ,5 1,5 123,0 Produsert vann utslipp Drenasje vann Fortrengningsvann Figur 3-1 Olje til sjø fordelt på kilde. Side 14 av 45

15 Fortrengningsvann Råoljen lagres i lagercellene i plattformskaftet frem til lasting. Etter hvert som cellene fylles av produsert olje, fortrenges sjøvannet som ballasterer innretningen og slippes til sjø. Når det lastes, fylles sjøvann tilbake i cellene etter hvert som oljen går over til skytteltankeren. Sjøvannet som brukes som fortrengningsvann renses ved gravimetrisk separasjon i lagercellene og i tricellene før vannet går til sjø. Det ble sluppet ut ca. 1,5 tonn olje med fortrengningsvannet i Målt konsentrasjon av olje i fortrengningsvann er 0,67 mg/l (ISO metoden). Drenasjevann Hensikten med drenasjevannsystemene på Draugen er å samle opp og separere oljeholdig avløpsvann. Alt oljeholdig avløpsvann samles opp i avløpsrenner og gulvsluk og ledes til tanker for oljeholdig avløpsvann. Vann fra eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder dreneres separat. Utskilt olje pumpes til sloppoljetank, mens vannet ledes til to separate tanker; en for drenering fra eksplosjonsfarlige områder, og en for drenering fra ikke-eksplosjonsfarlige områder, før det sendes overbord. Vannet inneholder mindre mengder olje fra dekk og diverse utstyr som blir spylt ned i drain, og av og til rengjøringsmidler (alkaliske kjemikalier). Ikke-eksplosjonsfarlig åpen drenering: I tank for oljeholdig vann fra ikke-eksplosjonsfarlig område separeres oljen fra vannet i to plateseparatorer for utskilling av olje i oljeholdig vann. Utskilt olje pumpes til tank for oljeholdig vann fra eksplosjonsfarlig område. Vannet ledes via skaftet til sjø. Eksplosjonsfarlig åpen drenering: I tank for oljeholdig vann fra eksplosjonsfarlig område separeres oljen fra vannet i to plateseparatorer for utskilling av olje i oljeholdig vann. Utskilt olje pumpes til sloppoljetanken. Vannet ledes via skaftet til sjø. Fra 2005 er det en tilleggskilde til dreneringsvann fra 1. stg scrubber og reject degasser. Denne er det tidligere ikke utført mengdemålinger på. p går via lagerceller til sjø. Oljeinnhold er dermed lik ballastvannet. Tabell 3-1a: p av drenasjevann. År Olje (kg) Drenasjevann volum (m 3 ) Side 15 av 45

16 T o 1 s t s t a g e c o m p re s s o r C R U D E E x is ti n g i n le t s e p a r a to r E x is t in g 2 n d s ta g e s e p a ra t o r T O S T O R A G E T o 1 s t s t a g e c o m p r e s s o r E x is ti ng h y d ro c y c lo n e s E x is t in g d e g a s s e r N e w in l e t s e p a r a to r T o 2 n d s t g e s e o a ra t o r N e w h y d r o c y c lo n e s N e w d e g a s s e r T O S E A Figur 3-2: Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann (uten reinjeksjon). Olje- og produsertvann m ,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 mg/ l Produsertvann (m3) Produsert vann reinjeksjon (m3) Oljeproduksjon (Sm3) Olje-i-vann (mg/l) Figur 3-3: Utvikling i oljeproduksjon, produsertvann og oljeinnhold. Side 16 av 45

17 3.2 p av organiske forbindelser og tungmetaller Målinger og karakterisering av produsert vann er ivaretatt av West-Lab i mars og oktober p av tungmetaller Tabell 3-2 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre)-(EW tabell ) Gruppe Forbindelse p (kg) Andre Arsen 19 Bly 2 Kadmium 2 Kobber 2 Krom 2 Kvikksølv 6 Nikkel 2 Zink 17 Barium Jern p av metaller med produsertvann [kg] 2,06 17,47 5,53 18,98 1,53 1,87 2,06 1,61 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink p av metaller med produsertvann [kg] Barium Jern Side 17 av 45

18 Figur 3-4: Fordeling av tungmetallutslipp med produsert vann p av organiske forbindelser Tabell 3-3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX)-(EW tabell 3.2.2) Gruppe Stoff p (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Tabell 3-4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH)-(EW tabell 3.2.3) Gruppe Forbindelse p (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* 0.18 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen 1.10 Acenaftylen* 3.41 Acenaften* Fluoren* Fluoranten* 2.44 Pyren* 1.20 Krysen* 1.56 Benzo(a)antrasen* 0.39 Benzo(a)pyren* 0.10 Benzo(g,h,i)perylen* 0.30 Benzo(b)fluoranten* 0.48 Benzo(k)fluoranten* 0.04 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.06 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3-5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD)-(EW tabell 3.2.4) NPD p (kg) Side 18 av 45

19 Tabell 3-6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne))-(ew tabell 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) p (kg) Rapporteringsår Tabell 3-7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler)-(EW tabell 3.2.6) Gruppe Forbindelse p (kg) Fenoler Fenol 440 C1-Alkylfenoler 670 C2-Alkylfenoler 575 C3-Alkylfenoler 260 C4-Alkylfenoler 111 C5-Alkylfenoler 79 C6-Alkylfenoler 3 C7-Alkylfenoler 4 C8-Alkylfenoler 2 C9-Alkylfenoler Tabell 3-8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3)-(EW tabell 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 p (kg) Tabell 3-9 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) -(EW tabell 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 p (kg) Tabell 3-10 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) -(EW tabell 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 p (kg) 9.64 Tabell 3-11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) -(EW tabell ) Gruppe Forbindelse p (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Tabell 3-12 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) (EW tabell ) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb Th 0 Side 19 av 45

20 kg p av oppløste organiske forbindelser Fenoler Alkylfenoler BTEX PAH og NPD Figur 3-5: p av PAH & NPD, BTEX, Alkylfenoler og Fenol. p av oppløste organiske forbindelser med produsertvann, [kg] PAH og NPD BTEX Alkylfenoler Fenoler Figur 3-6: Fordeling av Aromater og Fenoler med produsert vann. Kommentar til komponentene Maursyre, kvikksølv og C7-alkylfenoler: Maursyre: Vi ligger lavere enn deteksjonsgrensen for maursyre. Deteksjonsgrensen vil derfor være utslagsgivende for mengde maursyre rapportert. Deteksjonsgrensen ble forsøkt endret en periode, men ble justert opp da det det ikke ble funnet hensiktsmessig å operere med så lav deteksjonsgrense. Forklaring gitt fra Intertek Westlab: Årsaken var at vi fikk signifikant interferens på metansyreanalysen pga høyt saltinnhold i prøven. Denne interferensen gjorde at vi økte kvantifiseringsgrense fra 0,5 mg/l til 2,0 mg/l for å holde oss innefor akseptabel usikkerhet i målingen. Kvikksølv: Vår 2011 ble det analysert en veldig unormalt høy konsentrasjon av kvikksølv. Andre halvår var konsentrasjonen nede på et normalt nivå igjen. Vi har ikke noen god forklaring på den høye verdien som ble målt våren Analysen har blitt dobbeltsjekket uten å finne noen feil her. C7-alkylfenoler: Innholdet av alkylfenoler er lavt og varierende. På grunn av det lave nivået vil en liten variasjon gi et relativt stort utslag. At nettopp C7 har økt har vi ingen god forklaring på. C6, C8 og C9-alkylfenoler har i samme periode blitt redusert. Side 20 av 45

21 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER I 2011 var det totale forbruk og utslipp av kjemikalier lavere enn i Det høye forbruket av bore og brønnkjemikalier skyldes brønnintervensjon (Island Constructor). Kommentar til forbruket av H 2 S-fjerner (HR-2510) som økte i 2011: Shell rapporterte i 2010 et forbruk på 0 av dette kjemikaliet. Dette ble gjort fordi det dette året ble utført en modifikasjon av rørlinjen med vann med innhold av H 2 S-fjerner. Resultatet av endringen medførte at vannet ble rutet til lagercellene for produsert olje i stedet for at det ble sluppet ut til sjø som tidligere. Vi ser nå at rapporteringsmessig var det feil å rapportere 0 i utslipp fordi systemet er slik at vann fra lagercellene til syvende og sist vil ende ut i havmiljøet. Systemet i lagercellene fungerer på den måten at det er åpent i bunn og det hydrostatiske trykket fra sjøvann løfter oljen oppover fra lagercellene. Fordi det er åpent vil det være slik at kjemikalier som går til vannfasen over tid vil ende opp i havet. En intern gjennomgang konkluderer med at det derfor for 2011 og i fremtiden blir rapportert konservativt med 100% utslipp av H 2S-fjerner. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk p Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Beredskapskjemikalie I 2011 har det vært et forbruk på 286 kg av beredskapskjemikaliet Artic Foam 203 AFFF 3%. Forbruket var i forbindelse med utskifting av skumpumpe på skumtank. Brannskummet ble drenert av og fylt på poder som ble sendt til land. I tillegg har det vært utført årlig skumtest på helidekket hvor forbruket var 40 l. Side 21 av 45

22 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Tabell 5-1 p Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul p av svarte kjemikalier utgjør 0,051 tonn eller 0,018 % av totalen mot 0,8134 tonn i p av røde kjemikalier utgjør 0,531 tonn eller 0,187 % av totalen, mot 0,0211 tonn av totalen i Figur for historisk utvikling er plassert under noen av bruksområdene. pet av svarte kjemikalier kommer fra beredskapskjemikaliet Artic Foam 203 AFFF 3%, Oceanic HW 540 v2 og Shell Turbo Oil T32. Draugen samlede kjemikalieutslipp 0,19 % 0,02 % 38,31 % 61,49 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5-1 Fordeling av samlede utslipp Side 22 av 45

23 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vann Grønne Gule Røde Svarte Figur 5-2 Historisk utvikling vann, grønne, gule, røde og svarte kjemikalier Figur 5-2 inkluderer ikke utslipp fra diskontinuerlige bruksområder som boring og rørledningskjemikalier og gir således en representativ fremstilling over den kontinuerlige forbedringen av kjemikalieutslippenes miljøegenskaper. Den historiske utviklingen som er presentert i figuren er i henhold til gjeldende klassifisering for hvert år. En tilbakeberegning av utslippene ihht. dagens klassifisering i fargekategorier ville vist en bedre utvikling ettersom regelverket er strammet til i løpet av årene. Side 23 av 45

24 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Tabell 6-1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Tabellen ligger i EW og limes ikke inn i rapporten av konfidensialitetshensyn 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten, Prop. 1 S ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Tabell 6-2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Tabell 6-3 Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Side 24 av 45

25 7 UTSLIPP TIL LUFT I 2011 er brennverdien på brenngassen på Draugen 52,32 MJ/Sm 3. Verdien er basert på gjennomsnittet av brenngassens sammensetning. psfaktorer CO 2 [tonn/sm 3 ] NO X [kg/sm 3 ] nmvoc [kg/sm 3 ] CH 4 [kg/sm 3 ] SO X [kg/sm 3 ] Fakkel 0, ,0014 0, , , Turbin 0, , ,0103 0, , , CO 2 [tonn/tonn] NO X [tonn/tonn] nmvoc [tonn/tonn] CH 4 [tonn/tonn] SO X [tonn/tonn] Diesel (Draugen) 3,17 0,0257 0, , Diesel (Island Constructor) 3,17 0,07 0, , Forbrenningsprosesser Tabell 7-1 Kilde p til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger (EW tabell 7.1a) Mengde flytende brennstoff Mengde brenngas s (m3) p CO2 p NOx p nmvo C p CH4 p SOx p PCB p PAH p dioksine r p til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønnt est Andre kilder Tabell 7-2 Kilde Turbi n Mengde flytende brennstof f p til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (Turbiner Lav NOx) (EW tabell 7.1aa) Mengde brenngas s (m3) p CO2 p NOx p nmvo C p CH4 p SOx p PCB p PAH p dioksine r p til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k Side 25 av 45

26 Faklingsvolumet har en svak nedgang fra 2010 til 2011 ca. 0,4 %. Sm3 Fakling Draugen Fakling (Sm3) Oljeproduksjon (Sm3 o.e.) Figur 7-1 Fakling og oljeproduksjon på Draugen. Brenngassforbruket i 2011 er litt lavere enn i CO 2 - og NO X -utslippshistorikk fra Draugenplattformen er presentert i Figur 7-2 og Figur 7-3 nedenfor Historiske CO2 utslipp Draugen CO2 utslipp Figur 7-2 Historiske utslipp av CO 2 på Draugen. Side 26 av 45

27 1 000 Historiske NOX utslipp Draugen NOX utslipp Figur 7-3 Historisk oversikt over utslipp av NO X på Draugen. Side 27 av 45

28 7.2 Forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger I 2011 har Island Constructor vært på Draugenfeltet og utfør brønnintervensjon på A55AH, 6407/9-B-1 H, 6407/9-B-2 H og 6407/9-B-5 H. Tabell 7-3 Kilde Fakkel Kjel Turbin Ovn p til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW tabell 7.1b) Mengde flytende brennstof f Mengde brenngas s (m3) p CO2 p NOx p nmvo C p CH4 p SOx p PCB p PAH p dioksine r p til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k Motor Brønntes t Andre kilder Tabell 7-4 p til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (Turbiner Lav NOx) (EW tabell 7.1bb) Kilde Turbin Mengde flytende brennsto ff Mengde brenngas s (m3) p CO2 p NOx p nmvo C p CH4 p SOx p PCB p PAH p dioksine r p til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k p ved lasting og lagring av olje Tabell 7-5 Type Totalt volum (Sm3) Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder psfaktor CH4 (kg/sm3) psfaktor nmvoc (kg/sm3) p C H4 p nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring Lasting psfaktorene for nmvoc og CH 4 under bøyelasting er beregnet ved hjelp av HC Gass modellen og oppdatert i desember 2001 med bakgrunn i konkrete målinger som ble foretatt under bøyelasting på Draugenfeltet i I motsetning til de fleste andre bøyelastede feltene som har vært i produksjon en tid, har ikke Draugen noen tilknyttede satellitt felt. Dette betyr stabil oljesammensetning over tid, og beregning av utslippsfaktor viser også stor stabilitet. Teoretisk nmvoc utslipp (før gjenvinningstiltak) fra bøyelasting på Draugen var tonn. Normalisert utslippsreduksjon var tonn. nmvoc p fra bøyelasting på Draugen etter Side 28 av 45

29 gjenvinningstiltak var altså 716 tonn. Lastet volum er ulik produksjonsvolum. Dette skyldes lasting over årskiftet og laste volum blir allokert til den måneden lastingen avsluttes. Figur 7-4 nedenfor viser totale nmvoc utslipp (inkluderer også utslipp fra forbrenning og diffuse utslipp) og lastet oljevolum. Det henvises til årsrapport for 2011 fra Industrisamarbeidet for detaljer om nmvoc reduksjonstiltakene og måloppnåelse iht. kravet Lastet oljevolum i mill Sm3 og totale nmvoc utslipp i tonn nmvoc [t onn] mill Sm3 o.e nmvoc utslipp Lastet olje ( mill Sm3 o.e.) Figur 7-4 Historisk oversikt over utslipp av nmvoc på Draugen 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7-6 Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc p CH4 p DRAUGEN Gass-sporstoffer Tabell 7-7 Forbruk og utslipp av gassporstoffer Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) p (kg) Ikke aktuelt i Side 29 av 45

30 8 AKUTT FORURENSNING Det var totalt 1 hendelser med akutte oljeforurensing i Det totale volumet for hendelsen var på 0,0625 m 3 i 2011 mot et volum på 83,7 i m 3 i Alle hendelser med utslipp til sjø er inkludert i tabellene under. 8.1 Akutte oljeutslipp Tabell Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Andre oljer Diesel Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Råolje Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Side 30 av 45

31 Figur 8.1 viser antallet og mengde av uønskede oljeutslipp fra 1993 til Oljevolum [m3] 900,00 800,00 700,00 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100,00 0,00 Uhellsutslipp av olje på Draugen Antall utslipp Oljevolum [m3] Antall utslipp Figur 8-1 Historisk utvikling over oljeutslipp i volum og antall fra Akutte utslipp av kjemikalier og borevæske Det var 2 hendelser av akutte utslipp av kjemikalier i 2011 med et totalt volum på 0,358 m 3. Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Tabell 8.3 p Hormonforstyrrende stoffer Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Kategori Klifs fargekategori 1 Svart 1 Svart 2 Svart Mengde sluppet ut Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier Vann Kjemikalier på PLONOR listen 100 Gul 200 Grønn 201 Grønn 8.3 Akutte utslipp til luft I 2011 var det ingen akutt utslipp til luft Side 31 av 45

32 9 AVFALL Sortering av næringsavfall foregår ved at det er utplassert merkede spesialbygde avfallsbeholdere på de forskjellige dekk ombord. I tillegg er det utplassert beholdere (kompaktorer) for papir og matavfall. Avfallsortering gjennomføres også i messen hvor det er sorteringsdisk for glass, metall og matrester. Farlig avfall sorteres i respektive fraksjoner og sendes inn i egen container. I boligkvarteret er det flere steder utplassert beholdere for sortering av tombokser (metall) og tomflasker (glass). I tillegg er det plassert ut beholdere for sortering av batterier. All transport av avfall til land skjer med forsyningsfartøy til Veolia Miljø Offshore A/S sitt mottaksområde på Vestbase i Kristiansund. Tabell 9-1 Avfallstype Annet Farlig avfall Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land andre emulsjoner andre løsemidler og løsemiddelblandinger (EAL Code: , Waste Code: 7042) annet brensel (herunder blandinger) Avfall fra rensing av pits og tanker forurenset med farlige stoffer (EAL Code: , Waste Code: 7165) avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer (EAL Code: , Waste Code: 7096) emballasje som inneholder rester av eller er forurenset av farlige stoffer halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter (EAL Code: 70603, Waste Code: 7151) Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små oljefiltre Oljefiltre, med stålkappe, små oljeholdig avfall (EAL Code: , Waste Code: 7030) oljeholdig avfall (EAL Code: , Waste Code: 7165) Oljeholdig vann, fat Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Sekkeavfall organisk avfall u/halogen Smørefett og grease, fat Spillolje<30% vann bulk Spraybokser, små TBD (EAL Code: , Waste Code: 7220) Uorganiske løsninger og bad vandige vaskevæsker og morluter (EAL Code: 70101, Waste Code: 7165) Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Side 32 av 45

33 m/halogen Kjemikalieblanding m/metall Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Side 33 av 45

34 Mengde farlig avfall [tonn] Historisk oversikt over generert farlig avfall på Draugen 2000,0 1500,0 1000,0 500,0 0, Farlig avfall Figur 9-1 Generert farlig avfall på Draugen fra Generert farlig avfall har gått litt opp i Dette skyldes brønnintervensjonen på feltet. Tabell 9-2 Kildesortert avfall Type Mengde Matbefengt avfall Våtorganisk avfall 0.03 Papir 7.21 Papp (brunt papir) Treverk Glass 0.78 Plast 3.48 EE-avfall Restavfall Metall Blåsesand Sprengstoff Annet Side 34 av 45

35 10 VEDLEGG Tabell 10-1 Månedsoversikt av oljeinnhold for produsert vann DRAUGEN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) p til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 35 av 45

36 Tabell 10-2 Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann DRAUGEN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) p til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 10-3 Månedsoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann DRAUGEN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) p til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 36 av 45