Utslipp fra Draugenfeltet 2010

Transkript

1 p fra Draugenfeltet 2010 A/S Norske Shell Årsrapportering til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) A/S Norske Shell Draugen-2010 Side 1 av 44

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS GENERELT GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER FRA KLIF OVERSKRIDELSE AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET Oppdatert EIF Produsert vann prognoser for Draugen Status kjemikalier PRODUKSJON AV OLJE OG GASS UTSLIPP FRA BORING BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV ORGANISKE FORBINDELSER OG TUNGMETALLER p av tungmetaller p av organiske forbindelser BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP EVALUERING AV KJEMIKALIER BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER FORBINDELSER SOM STÅR PÅ PRIORITETSLISTEN, PROP. 1 S ( ), SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER FORBRENNINGSPROSESSER PÅ FLYTTBARE INNRETNINGER UTSLIPP VED LASTING OG LAGRING AV OLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING GASS-SPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTTE UTSLIPP AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE AKUTTE UTSLIPP TIL LUFT AVFALL VEDLEGG FIGUROVERSIKT TABELLOVERSIKT Side 2 av 44

3 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Draugenfeltet (PL 093) og fra flytende lastebøye (Floating Loading Platform (FLP)). Rapporten dekker også utslipp i forbindelse med en brønnintervensjon på feltet. Det har ikke vært boring på Draugenfeltet i rapporteringsperioden. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Ragnhild Berntsen/Rigmor Moss (tlf: ) Ellen Dorthe Jensås (tlf: ) Side 3 av 44

4 1 Feltets status 1.1 Generelt Draugenfeltet i produksjonslisens PL093 (blokk 6407/9) på Haltenbanken ligger ca 140 km nord av Kristiansund. Vanndypet varierer fra 240 til 290 m. Blokken ble tildelt som produksjonstillatelse 093 i åttende konsesjonsrunde i 1984, vedtatt utbygd i 1988 og satt i produksjon i oktober Draugenfeltet har i dag en fallende oljeproduksjonsprofil med tilhørende økende vannproduksjonsprofil. Det har vært utført borekampanjer og nye brønner er satt i drift som et tiltak for å forlenge oljeutvinningen og utsette ytterligere økning i vannproduksjonen. Draugenfeltet har i dag 6 produksjons plattformbrønner og 7 produserende havbunnsbrønner i drift, samt en havbunnsbrønn som er nedstengt. I tillegg er det 2 vanninjeksjonsbrønner i drift mens 2 er nedstengte. 1 gassinjeksjonsbrønn er i drift. En oversikt over brønner og undervannsystemer på Draugen er vist i figuren under. Side 4 av 44

5 Lisensdeltakerne er: Andel [%] Norske Shell (operatør) 26,2 Petoro AS 47,88 BP 18,36 Chevron 7,56 Driftsorganisasjon ligger i Kristiansund hvor også helikopteroperasjoner og forsyningsbase for feltet er lokalisert. Feltet er bygget ut med en bunnfast betonginnretning (monosokkel) med integrert dekk, og står på 251 meters dyp. Eksport av oljen skjer med skytteltankere via bøyelasting på feltet. Reservene i feltet består hovedsakelig av olje, og den assosierte gassen er frem til høsten 2000 blitt reinjisert som trykkstøtte. Gasseksporten startet opp i november 2000 gjennom rørledning med tilknytning til Åsgard Transportrørledning til Kårstø. 1.2 Gjeldende utslippstillatelser fra KLIF pstillatelse Dato Endring av tillatelse til produksjon på Draugenfeltet Shell referanse SFT / Kommentar nmvoc utslipp fra lasting av råolje ved Draugenfeltet M-TO00007 Norske Shell er en del av VOC industrisamarbeid. Tillatelse til kvotepliktig utslipp av klimagasser og godkjent program for beregning og måling av utslipp for A/S Norske Shell, Draugenfeltet SFT0706 Svar på søknad om bruk av online gasskromatograf på eksportgass for beregninger av utslipp av brenngass Tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft i forbindelse med brønnintervensjon i A55H på Draugenfeltet A/S Norske Shell Klif / KLIF1026 Siste tilbakemelding fra Klif, ref. saksgang ifm. ulike vedtak i tillatelsen til kvotepliktig utslipp. 1.3 Overskridelse av utslippstillatelser / avvik Det er ikke avvik fra de gjeldende utslippstillatelsene. Norske Shell jobber med å imøtekomme de vedtak som er gitt i de ulike tillatelsene. Side 5 av 44

6 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1-1 Oversikt over kjemikalier som i henhold til Klifs krav skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Hydraulikkvæske, subsea Oceanic HW 540 Produktet er svart. Det jobbes med å få kvalifisert en kompatibel veske som kan fases inn uten at det går på beskostning av den tekniske integriteten til systemet. Forslag er HW 540E (gul) Frist for substitusjon I løpet av Status for nullutslippsarbeidet Draugen slipper i dag produsert vann til sjø etter konvensjonell rensing gjennom hydrosykloner topside. Gjennomsnittlig olje i vann verdi for 2010 var 14,88 mg/ l. Draugen har en relativt høy og økende vannproduksjon. Det ble i 2009 gitt godkjenning til gjennomføring av produsertvannsreinjeksjon på Draugen. Oppstart er planlagt til 2012, ref tabell under. I tabellen nedenfor følger en oppsummering av nullutslippsarbeidet. År Tiltak 2001 Ny produsertvann håndteringsmodul installert for å ta høyde for økende produsert vannmengde, basert på hydrosyklon teknologi med PECT-F 2002 PECT-F teknologien fungerte godt under uttesting, men hadde ikke tilstrekkelig kapasitet under drift. PECT-F ble derfor fjernet Offshore test av NTS Nature ble gjennomført (kombinasjon av en uorganisk flokkulant og et ph-regulerende kjemikalie). Teknologien var ment for å fjerne dispergerte og løste hydrokarboner samt tungmetaller med en mulig effektivitet på 80-99%. Testen ble imidlertid ingen suksess og videre uttesting ble ikke gjennomført. CFU/Epcon testet og kvalifisert (liten enhet) Optimalisering av kjemikalieinjeksjonssystemet (dosering og plassering av injeksjonspunkter + økt oppholdstid i anlegget) ga gode resultater i form av lavere konsentrasjoner av olje i produsert vann. Man startet planlegging av produsertvann reinjeksjonspilot. Stor Epcon enhet ble planlagt inkludert i produsertvannspiloten som en beskyttelse mot usikkerheten rundt behandlingskapasitet i produsertvann håndteringsanlegget. C- Tour simuleringer ble gjennomført Usikkerheten rundt kapasiteten til produservannsanlegget ble fjernet ved hjelp av tester og nye studier, behovet for stor Epcon enhet falt ut. Videre planlegging reinjeksjonspilot. Side 6 av 44

7 Oppstart for produsertvann reinjeksjonspilot utsatt, hovedsakelig pga lav produsertvannsrate sammenlignet med prognosene Vellykket produsertvann reinjeksjonspilot gjennomført via NWIT rørledning første halvår. PWM (produced water management) fase 2 studier startet Q2 Brudd i NWIT rørledning (juli) Høst: gransking av rørledningsbruddet på NWIT PWM fase 2 studier fortsatte i desember 2006 Draugen CO2 Redevelopment prosjekt startet opp Beslutning om å inkludere PWM fase 2 i Draugen Redevelopment Project (mai) Prosjekt for å vurdere interimløsning anbefalt av Shell (mai 06): pursue the opportunity to inject PW to SWIT in the period 2007 to start-up of CO2 project and optimise use, or reinject of H2S Scavenger Utfordring: Begrensning i operasjonstemperatur på SWIT som følge av NWIT brudd, maks operasjonstemperatur 35 C 2007 Studier rundt injeksjon av CO2 på Draugen avsluttet PWM fase 2 prosjektet fortsetter som en del av videreføringen av Draugen Redevelopment. Vurdering av interimløsning: 1. Injeksjon av H2S holdig produsertvannstrøm i Husmus reservoaret 2. Prosjekt for å se på mulighetene for å stoppe bruken av H2S fjerner Beslutning om å gå videre med pkt Implementering av interimløsning: stoppe bruken av H2S fjerner. Gir miljørisikoreduksjon på ca 40% (reduksjon i EIF). Foreløpig avtale med Gassco om å deponere H2S gjennom gasseksport for videre fjerning på Kårstø. Avtalen gjelder foreløpig et år, ut H2S fjerner modulen på Draugen vil bli holdt inntakt i påvente av en mer langsiktig Gassco avtale. Draugen Redevelopment Value Assurance Review (VAR) med concept selection PWM fase 2. Prosjektets forslag til partnerskapet er full reinjeksjon til SWIT og NWIT. Utfallet av VAR: kvalitet av prosjektet var godt nok for å gå videre til beslutningsfasen. DRB (Decision Review Board), operatørens konseptvalg besluttet Oktober: endelig partnergodkjennelse for konseptvalg FEED (Front End Engineering) startet 2009 Engineering og design Q4: FID (økonomisk investeringsbeslutning) godkjent, dvs endelig Side 7 av 44

8 godkjennelse for prosjektet fra partnere og Shell Detaljengineering av nytt system (modifikasjoner på Draugen + nye rørledninger) Videre planer i 2011 Innkjøp av mekanisk utstyr og oppstart av fabrikasjon (rør og mekanisk utstyr) Oppstart av offshore rive- og installasjonsarbeid på Draugen (pågår). Ferdigstille installasjon av nye injeksjonspumper og omkringliggende rør og instrumentering, samt oppkobling mot eksisterende fasiliteter på Draugen plattformen. Produksjon av nye injeksjonsrørledninger. Installasjon av nye rørledninger og oppkobling mot eksisterende infrastruktur til Draugen plattformen og til eksisterende bunnrammer for vanninjeksjon Oppstart og drift av produsertvannsreinjeksjon Oppdatert EIF Det er ikke utført nye EIF-vurderinger siden nullutslippsrapporteringen i Produsert vann prognoser for Draugen Det forventes en vannproduksjon på ca m 3 vann per dag i Figur 1.1 viser et estimat for forventet fremtidig vannproduksjon samt antatt injeksjon av produserte vannet. Prognoser er hentet fra RNB Vanninjeksjonsanlegget vil ha en kapasitet på opptil m 3 pr dag, med forventet regularitet på 90%. Prognoser for olje og vann produksjon fra Draugen Vann profiler [mill m3] ,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Olje profil [mill m3] Vann produksjon Vann-injeksjon Olje produksjon Figur 1-1: Prognose for olje- og vannproduksjon på Draugen. Side 8 av 44

9 1.5.3 Status kjemikalier Svarte Oceanic HW540 Shell benytter hydraulikkvæsken Oceanic HW540 v2 i systemet for styring og kontroll av havbunnsinstallasjonene på Draugenfeltet. Systemet ble konstruert for å opereres med en vann / glykol væske i et lukket system med egne returlinjer for hydraulikkvæsken for å forhindre utslipp til sjø. Dette var ansett å være den mest miljøvennlige løsningen når Draugenfeltet ble utbygd i motsetning til andre løsninger der væsken slippes ut ved drift av systemet. Vann / glykolvæsken Oceanic HW 540 v2 var opprinnelig klassifisert som rødt kjemikalie, men har etter hvert blitt klassifisert som svart grunnet innhold av Molybdenumsalt fra en fosfatester som har BOD28 < 20% og giftighet på EC/LC50 < 10 mg/l. Denne komponenten utgjør 0.18% av den totale produktsammensetningen. Det har eksistert et visst forbruk av Oceanic HW540 og det har vært gjennomført et omfattende program for lekkasjesøk. I tillegg har det vært forsøkt å fase inn et gult kjemikalie, men dette ble stanset da det viste seg at det var en risiko for at væsken ikke var kompatibel med den opprinnelige. Dette kan føre til at en mister kontroll over ventilene i ventiltreet, noe som er en alvorlig integritetstrussel for hele systemet. Leverandøren av Oceanic HW540 har jobbet med å gjøre kompabilitetstester av et nytt gult produkt og dette ser ut til å være klart i løpet av første halvdel av Ufasing av produktet kan tidligst starte opp etter at testen er ferdigstilt. Norske Shell har utslippstillatelse for Oceanic HW XC XC26202 Denne biociden ble benyttet frem til september 2009, men er pr i dag faset ut av produksjonen på Draugen og erstattet med det gule alternativet MB544C. Det finnes en liten mengde XC26202 i den nye oljeeksportlinjen som ligger preservert på sjøbunnen. Denne mengden må slippes ut når det nye utstyret skal installeres. Mengden til utslipp er 4 kg og Shell har mottatt utslippstillatelse for dette. Biociden brukes for å hindre begroing i linjen. Dersom det igjen vil være aktuelt med biocid som preserveringsmiddel, vil den nye gule biociden som nå benyttes i produksjon bli foretrukket. Røde DFW Kjemikaliet benyttes som skumdemper i TEG systemet. Denne påføres manuelt ved skumdannelse en sjelden gang. Forbruket er derfor meget lavt (4 l pr år). Produktet resirkuleres og går ikke til utslipp. Kjemikaliet sto i 2008 på substitusjonslisten for Draugen, men etter intern vurdering er det imidlertid bestemt at arbeidet med utfasing av dette produktet blir satt på hold. Det har vært vanskelig å finne gode erstatningsprodukter og med det svært lave forbruket anses det ikke å være hensiktsmessig å bruke mer ressurser på utfasingsarbeidet. Dersom det skulle bli aktuelt med et betydelig økt forbruk av kjemikaliet vil det igjen bli vurdert for utfasing. DYNO MS200 Kjemikaliet er et fargestoff som kun benyttes til lekkasjetesting på undervannsystemene. Pr i dag finnes det ikke alternativer som er bedre miljømessig, men Norskel Shell vil følge med på utviklingen om det skulle bli introdusert. Side 9 av 44

10 Smøreolje I desember 2010 ble det registrert et økt forbruk av smøreolje i et pumpesystem i betongsokkelen på Draugen. Dette er et system som under normal drift er designet slik at det smører sammenføyninger etc. i selve pumpesystemet. Et normalt forbruk er i størrelseorden minde enn 1 l/d. Shell monitorerer og loggfører smøreoljeforbruket kontinuerlig. Det økte forbruket varierte fra ca 10 l/d opptil 25 l/d over en periode på 10 dager og den totale forbruksmengden av smøreoljen ble 918 l over hele året. Da det økte forbruket ble oppdaget ble det satt i gang arbeid internt for å finne årsaken til dette og det ble gjennomført tiltak. Fra januar 2011 har forbruket vært nede på normalt nivå igjen. Smøreoljen er av typen Shell Turbo 32. Det foreligger ikke økologiske data på kjemikaliet og forbruket defineres og rapporteres derfor som svart. Shell vil fortsette å monitorere forbruk og ta nødvendige tiltak når dette måtte være påkrevet. 1.6 Produksjon av olje og gass Tabell 1-2 gir status for injisert gass/sjøvann, brutto faklet gass og brutto brenngass Tabell 1-3 gir status for produksjon på Tabell 1-2 Status forbruk av gass Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 10 av 44

11 Tabell 1-3 Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass Vann (m3) (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Draugen produserte ca. 1,8 mill Sm 3 olje for salg i Dette er en nedgang på 1,5 mill Sm 3 fra Gassproduksjonen i 2010 utgjorde ca. 130 mill Sm 3 mot 194 mill Sm 3 i Draugengassen har for 2010 en gjennomsnittlig netto brennverdi på 52,49 MJ/Sm 3. Figur 1-2 Historiske tall og prognoser for produksjon Side 11 av 44

12 2 UTSLIPP FRA BORING Det har ikke vært boring på feltet i Boring med vannbasert borevæske Tabell 2-1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Ikke aktuelt. Forbruk av borevæske p av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (inkludert topphull) Eksportert borevæske Innretning Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt p av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning Ikke aktuelt. 2.2 Boring med oljebasert borevæske Tabell 2-3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Ikke aktuelt. Forbruk av borevæske p av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Tabell 2-4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt p av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) p av basevæske som vedheng på kaks Innretning Ikke aktuelt. 2.3 Boring med syntetisk borevæske Tabell 2-5 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med syntetisk borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske p av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning Ikke aktuelt. Tabell 2-6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Brønnban e Lengd e (m) Teoretisk hullvolu m (m3) Total mengd e kaks genere t Eksporter t borekaks til andre felt p av borekak s til sjø Masse borekak s injisert Sendt borekak s til land Midlere konsentrasjo n av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) p av basevæsk e som vedheng på kaks Innretnin g Side 12 av 44

13 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 p av olje På Draugen er det 4 kilder til utslipp av oljeholdig vann hvorav produsert vann står for mesteparten av oljeutslippet. I tillegg opererer man med 2 typer dreneringsvann med små utslipp av både olje og vann. Tabell 3.1 gir en detaljert oversikt over de forskjellige vannstrømmene. I 2010 ble det totalt sluppet ut 114 tonn olje fra alle kilder. Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i produsert vann utslippene var 14,9 mg/l. Fra ble det tatt i bruk en ny målemetode på produsert vann på Draugen offshore laboratorium. Dette er metoden i henhold til standarden NS-EN ISO , en metode basert på løsemiddelekstraksjon og gasskromatografi (Ospar ). En analyse av de siste års måleverdier viser at den rapporterte olje i vann verdien generelt har gått opp etter at den nye metoden ble tatt i bruk. Dette er fordi en nå integrerer komponentene fra og med n-c7, mot tidligere, fra og med n-c10. Det vi si at flere topper dermed blir tatt med i gasskromatografi analysen. Hvor mye stigningen har vært vil variere etter hvor mange topper det er for oljen i området C7-C10. Tabell 3-1 p av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning Drenasje p av olje til sjø for år ,0 2,0 Produsert vann utslipp Drenasje vann Fortrengningsvann 111,0 Figur 3-1 Olje til sjø fordelt på kilde. Side 13 av 44

14 Fortrengningsvann Råoljen lagres i lagercellene i plattformskaftet frem til lasting. Etter hvert som cellene fylles av produsert olje, fortrenges sjøvannet som ballasterer innretningen og slippes til sjø. Når det lastes, fylles sjøvann tilbake i cellene etter hvert som oljen går over til skytteltankeren. Sjøvannet som brukes som fortrengningsvann renses ved gravimetrisk separasjon i lagercellene og i tricellene før vannet går til sjø. Det ble sluppet ut ca. 1 tonn olje med fortrengningsvannet i Målt konsentrasjon av olje i fortrengningsvann er 0,6 mg/l (ISO metoden). Drenasjevann Hensikten med drenasjevannsystemene på Draugen er å samle opp og separere oljeholdig avløpsvann. Alt oljeholdig avløpsvann samles opp i avløpsrenner og gulvsluk og ledes til tanker for oljeholdig avløpsvann. Vann fra eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder dreneres separat. Utskilt olje pumpes til sloppoljetank, mens vannet ledes til to separate tanker; en for drenering fra eksplosjonsfarlige områder, og en for drenering fra ikke-eksplosjonsfarlige områder, før det sendes overbord. Vannet inneholder mindre mengder olje fra dekk og diverse utstyr som blir spylt ned i drain, og av og til rengjøringsmidler (alkaliske kjemikalier). Ikke-eksplosjonsfarlig åpen drenering: I tank for oljeholdig vann fra ikke-eksplosjonsfarlig område separeres oljen fra vannet i to plateseparatorer for utskilling av olje i oljeholdig vann. Utskilt olje pumpes til tank for oljeholdig vann fra eksplosjonsfarlig område. Vannet ledes via skaftet til sjø. Eksplosjonsfarlig åpen drenering: I tank for oljeholdig vann fra eksplosjonsfarlig område separeres oljen fra vannet i to plateseparatorer for utskilling av olje i oljeholdig vann. Utskilt olje pumpes til sloppoljetanken. Vannet ledes via skaftet til sjø. Fra 2005 er det en tilleggskilde til dreneringsvann fra 1. stg scrubber og reject degasser. Denne er det tidligere ikke utført mengdemålinger på. p går via lagerceller til sjø. Oljeinnhold er dermed lik ballastvannet. Tabell 3-1a: p av drenasjevann. År Olje (kg) Drenasjevann volum (m 3 ) Side 14 av 44

15 T o 1 s t s ta g e c o m p re s s o r C R U D E E xis tin g inle t s e p a ra to r E xis tin g 2 nd stage separator T O S T O R A G E T o 1 s t s ta g e c o m p re s s o r E xis tin g hy d r o c y c lo n e s E xis tin g d e g a s s e r N e w in le t s e p a r a to r T o 2 n d s tg e s e o a ra to r N e w h y d ro c y c lo n e s N e w d e g a s s e r T O S E A Figur 3-2: Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann (uten reinjeksjon). Olje- og produsertvann m mg/l Produsertvann (m3) Oljeproduksjon (Sm3) Produsert vann reinjeksjon (m3) Olje-i-vann (mg/l) Figur 3-3: Utvikling i oljeproduksjon, produsertvann og oljeinnhold. Side 15 av 44

16 3.2 p av organiske forbindelser og tungmetaller Målinger og karakterisering av produsert vann er ivaretatt av West-Lab i mars og september p av tungmetaller Tabell 3-2 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse p (kg) Andre Arsen 10.8 Bly 1.1 Kadmium 0.5 Kobber 2.3 Krom 1.1 Kvikksølv 0.2 Nikkel 1.9 Zink 23.9 Barium Jern p av metaller med produsert vann, 2010 [kg] p av metaller med produsert vann, 2010 [kg] 23,90 10,80 1,90 2,30 1,10 0,20 1,10 0,50 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Barium [kg] Jern [kg] Figur 3-4: Fordeling av tungmetallutslipp med produsert vann p av organiske forbindelser Tabell 3-3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff p (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Side 16 av 44

17 Tabell 3-4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse p (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* 0.09 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen 8.34 C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen 4.78 Acenaftylen* 2.78 Acenaften* Fluoren* Fluoranten* 5.41 Pyren* 2.07 Krysen* 1.18 Benzo(a)antrasen* 0.34 Benzo(a)pyren* 0.14 Benzo(g,h,i)perylen* 0.34 Benzo(b)fluoranten* 0.55 Benzo(k)fluoranten* 0.06 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.06 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3-5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD p (kg) Tabell 3-6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) p (kg) Rapporteringsår Side 17 av 44

18 Tabell 3-7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse p (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler 6.0 C7-Alkylfenoler 0.1 C8-Alkylfenoler 4.0 C9-Alkylfenoler Tabell 3-8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 p (kg) Tabell 3-9 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 p (kg) Tabell 3-10 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 p (kg) 11.1 Tabell 3-11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse p (kg) Organiske syrer Maursyre 188 Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Side 18 av 44

19 Figur 3-5: p av PAH & NPD, BTEX, Alkylfenoler og Fenol. Figur 3-6: Fordeling av Aromater og Fenoler med produsert vann. Side 19 av 44

20 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER I 2010 var det totale forbruk og utslipp av kjemikalier lavere enn i Dette skyldes hovedsakelig at sikkerhetsmarginene (såkalt overforbruk) i produksjonskjemikalier ble redusert. Samtidig økte forbruket av H2S-fjerner (HR-2510). Dette kjemikaliet har tidligere vært definert som produksjonskjemikalie, men vil for fremtiden legges under gassbehandlingskjemikalier. Det høye forbruket av hjelpekjemikalier skyldes brønnintervensjon (Island Constructor). 4.1 Samlet forbruk og utslipp Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk p Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Beredskapskjemikalie I 2010 har det vært et forbruk på 106 kg av beredskapskjemikaliet Artic Foam 203 AFFF 3% i forbindelse med test av beredskapssystemet. Testingen ble utført for å verifisere integriteten av brannsystemet etter en fryseperiode på Draugen. I tillegg har det vært utført årlig skumtest på helidekket hvor forbruket var 100 kg. Side 20 av 44

21 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier p Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul p av svarte kjemikalier utgjør 0,8134 tonn eller 0,5938 % av totalen mot 0,0138 tonn i p av røde kjemikalier utgjør 0,0211 tonn eller 0,0154 % av totalen, mot 0,00244 % av totalen i Figur for historisk utvikling er plassert under noen av bruksområdene. pet av svarte kjemikalier kommer fra beredskapskjemikaliet Artic Foam 203 AFFF 3% og Shell Turbo oils T32. Draugen samlede kjemikalieutslipp 2010 Gule 7 % Røde 0,0154 % Svarte 0,5938 % Grønne 93 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5-1 Fordeling av samlede utslipp Side 21 av 44

22 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Svarte Røde Gule Grønne Vann Figur 5-2 Historisk utvikling vann, grønne, gule, røde og svarte kjemikalier Figur 5-2 inkluderer ikke utslipp fra diskontinuerlige bruksområder som boring og rørledningskjemikalier og gir således en representativ fremstilling over den kontinuerlige forbedringen av kjemikalieutslippenes miljøegenskaper. Den historiske utviklingen som er presentert i figuren er i henhold til gjeldende klassifisering for hvert år. En tilbakeberegning av utslippene ihht. dagens klassifisering i fargekategorier ville vist en bedre utvikling ettersom regelverket er strammet til i løpet av årene. Side 22 av 44

23 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Tabell 6-1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Tabellen ligger i EW og limes ikke inn i rapporten av konfidensialitetshensyn 6.2 Forbindelser som står på Prioritetslisten, Prop. 1 S ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Tabell 6-2 Forbindelser som står på Prioritetslisten som tilsetninger i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Tabell 6-3 Forbindelser som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Side 23 av 44

24 7 UTSLIPP TIL LUFT I 2010 er brennverdien på brenngassen på Draugen 52,49 MJ/Sm 3. Verdien er basert på gjennomsnittet av brenngassens sammensetning. Brennverdier og CO 2 -utslippsfaktorer er i overensstemmelse med innrapporteringen til RNB 2010 i oktober Forbrenningsprosesser Tabell 7-1a p til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstof f Mengde brenngas s (m3) p CO2 p NOx p nmvo C p CH4 p SOx p PCB p PAH p dioksine r p til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntes t Andre kilder Tabell 7-1aa p til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger (Turbiner Lav NOx) Kilde Mengde flytende brennstof f Mengde brenngas s (m3) p CO2 p NOx p nmvo C p CH4 p SOx p PCB p PAH p dioksine r p til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k Turbi n Faklingsvolumet er økt med ca. 5,4 % i 2010 sammenlignet med % av faklingen i 2010 skyldes driftsavbrudd mot 45 % i 2009, 25 % i 2008, 51 % i 2007, 53 % i 2006 og 46 % i Side 24 av 44

25 Fakling Draugen Fakling (Sm3) Oljeproduksjon (Sm3 o.e.) Sm Figur 7-1 Fakling og oljeproduksjon på Draugen. Brenngassforbruket i 2010 er lavere enn i CO 2 - og NO X -utslippshistorikk fra Draugenplattformen er presentert i Figur 7-2 og Figur 7-3 nedenfor. CO 2 utslipp, Draugen Figur 7-2 Historiske utslipp av CO 2 på Draugen. NO X utslipp, Draugen Figur 7-3 Historisk oversikt over utslipp av NO X på Draugen. Side 25 av 44

26 7.2 Forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger I 2010 har Island Constructor vært på Draugenfeltet og utført en brønnintervensjon på A55H. Tabell 7.1b p til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Fakkel Kjel Turbin Ovn Mengde flytende brennstof f Mengde brenngas s (m3) p CO2 p NOx p nmvo C p CH4 p SOx p PCB p PAH p dioksine r p til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k Motor Brønntes t Andre kilder Tabell 7.1bb p til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (Turbiner Lav NOx) Kilde Mengde flytende brennstof f Mengde brenngas s (m3) p CO2 p NOx p nmvo C p CH4 p SOx p PCB p PAH p dioksine r p til sjø - fall-out fra brønntes t Oljeforbru k Turbi n p ved lasting og lagring av olje Tabell 7-2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Type Totalt volum (Sm3) psfaktor CH4 (kg/sm3) psfaktor nmvoc (kg/sm3) p CH4 p nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring Lasting psfaktorene for nmvoc og CH 4 under bøyelasting er beregnet ved hjelp av HC Gass modellen og oppdatert i desember 2001 med bakgrunn i konkrete målinger som ble foretatt under bøyelasting på Draugenfeltet i I motsetning til de fleste andre bøyelastede feltene som har vært i produksjon en tid, har ikke Draugen noen tilknyttede satellitt felt. Dette betyr stabil oljesammensetning over tid, og beregning av utslippsfaktor viser også stor stabilitet. Teoretisk nmvoc utslipp (før gjenvinningstiltak) fra bøyelasting på Draugen var tonn. Normalisert utslippsreduksjon var tonn. nmvoc p fra bøyelasting på Draugen etter Side 26 av 44

27 gjenvinningstiltak var altså tonn. Lastet volum er ulik produksjonsvolum. Dette skyldes lasting over årskiftet og laste volum blir allokert til den måneden lastingen avsluttes. Figur 7-4 nedenfor viser totale nmvoc utslipp (inkluderer også utslipp fra forbrenning og diffuse utslipp) og lastet oljevolum. Det henvises til årsrapport for 2010 fra Industrisamarbeidet for detaljer om nmvoc reduksjonstiltakene og måloppnåelse iht. kravet. Lastet oljevolum i mill Sm 3 og totale NMVOC utslipp i tonn tonn mill Sm 3 oe NMVOC utslipp Lastet olje ( mill Sm3 o.e.) Figur 7-4 Historisk oversikt over utslipp av nmvoc på Draugen 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7-3 Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc p CH4 p DRAUGEN Gass-sporstoffer Tabell 7-4 Forbruk og utslipp av gassporstoffer Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) p (kg) Ikke aktuelt i Side 27 av 44

28 8 AKUTT FORURENSNING Det var totalt 6 hendelser med akutte oljeforurensing i Dette antallet inkluderer 1 utslipp med kjemikalier klassifisert som olje (heating olje, smøreolje og tetningsolje) og 2 utslipp av diesel. Det totale volumet for de 6 hendelsene var på 83,7 m 3 i 2010 mot et volum på 0,66 i m 3 i Den store økningen skyldes i hovedsak et relativt stort utslipp under oppstart etter nedstegningsperioden Alle hendelser med utslipp til sjø er inkludert i tabellene under. Side 28 av 44

29 8.1 Akutte oljeutslipp Tabell Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer Diesel Råolje Figur 8-1 og Figur 8-2 viser antallet av uønskede oljeutslipp fra 2002 til Uhellutslipp av olje på Draugen Oljevolum [m3] Figur 8-1 Historisk utvikling over oljeutslipp i volum fra Uhellutslipp av olje på Draugen Antall utslipp Figur 8-2 Historisk utvikling over antallet oljeutslipp fra Side 29 av 44

30 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæske Det var 1 hendelse av akutte utslipp av kjemikalier i 2010 med et totalt volum på 0,01 m 3. Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper p Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Vann 1 Svart 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Akutte utslipp til luft I 2010 var det et akutt utslipp til luft som skyltes at kondensat pumpe C12P01A stoppet. Tabell Oversikt over akutt forurensning til luft i løpet av rapporteringsåret Type gass Antall hendelser Mengde (kg) HC Gas Side 30 av 44

31 9 AVFALL Sortering av næringsavfall foregår ved at det er utplassert merkede spesialbygde avfallsbeholdere på de forskjellige dekk ombord. I tillegg er det utplassert beholdere (kompaktorer) for papir og matavfall. Avfallsortering gjennomføres også i messen hvor det er sorteringsdisk for glass, metall og matrester. Farlig avfall sorteres i respektive fraksjoner og sendes inn i egen container. I boligkvarteret er det flere steder utplassert beholdere for sortering av tombokser (metall) og tomflasker (glass). I tillegg er det plassert ut beholdere for sortering av batterier. All transport av avfall til land skjer med forsyningsfartøy til Veolia Miljø Offshore A/S sitt mottaksområde på Vestbase i Kristiansund. Tabell 9-1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner andre løsemidler og løsemiddelblandinger (EAL Code: , Waste Code: 7042) Avfall fra rensing av pits og tanker forurenset med farlige stoffer (EAL Code: , Waste Code: 7165) emballasje som inneholder rester av eller er forurenset av farlige stoffer kjemikalieblandinger med halogen (EAL Code: , Waste Code: 7042) Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små Oljefiltre Oljefiltre, med stålkappe, små Oljeholdig vann, fat Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Sekkeavfall organisk avfall u/halogen Smørefett og grease, fat Spraybokser, små TBD (EAL Code: , Waste Code: 7220) Uorganiske løsninger og bad Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Side 31 av 44

32 Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Tonn Generert farlig avfall Draugen Figur 9-1 Generert farlig avfall på Draugen fra Generert farlig avfall har gått litt opp i Dette skyldes brønnintervensjonen på feltet. Side 32 av 44

33 Tabell 9-2 Kildesortert avfall Type Mengde Matbefengt avfall Våtorganisk avfall Papir 4.69 Papp (brunt papir) Treverk Glass 0.76 Plast 3.04 EE-avfall Restavfall Metall Blåsesand Sprengstoff Annet Side 33 av 44

34 10 VEDLEGG Tabell 10-1 Månedsoversikt av oljeinnhold for produsert vann DRAUGEN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) p til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 34 av 44

35 Tabell 10-2 Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann DRAUGEN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) p til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 10-3 Månedsoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann DRAUGEN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) p til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 35 av 44

36 Tabell 10-4 Månedsoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Det utføres ikke jetting på Draugen. Det produseres små mengder sand fra noen av brønnene. Dette tas ut mekanisk ved åpning av utstyr, typisk ved hver shutdown. Avfallet behandles som farlig avfall, eventuelt som lavradioaktivt avfall. Tabell 10-5 Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert p Klifs fargekategori DFW Skumdemper Rød DMO Emulsjonsbryte Gul Fosforsyre 10% 3 Avleiringshemmer Gul Methanol 7 Hydrathemmer Grønn RBW Flokkulant Gul SI Avleiringshemmer Gul UC ph regulerende kjemikalier Gul Tabell 10-6 Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert p Klifs fargekategori Foamtreat Skumdemper Gul MB Biosid Gul MB-544 C 1 Biosid Gul OR-13 5 Oksygenfjerner Grønn OSW Oksygenfjerner Grønn SCW Avleiringshemmer Gul SCW Avleiringshemmer Gul SI Leirskiferstabilisator Gul WAW Avleiringshemmer Gul Side 36 av 44

37 Tabell 10-7 Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert p Klifs fargekategori HR H2S Fjerner Gul HSW H2S Fjerner Gul TEG 8 Gasstørkekjemikalier Gul Tabell 10-8 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent DRAUGEN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert p Klifs fargekategori Arctic Foam 203 AFFF 3% 28 Brannslukkekjemikalier (AFFF) Svart MB Biosid Gul MEG 9 Frostvæske Grønn Oceanic HW 540 v2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Svart R-MC G21 C/6 27 Vaske- og rensemidler Gul Saltsyre 5%, Hydrochloric acid 32 Vannbehandlingskjemikalier Gul Shell Turbo Oils T32 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Svart SODIUMHYPOCHLORITE 1 Biosid Gul Tendex Petroclean C15 Extra 27 Vaske- og rensemidler Gul Tabell 10-9 Massebalansefor hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ISLAND CONSTRUCTOR Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert p Klifs fargekategori Biogrease LTLV 37 Andre Rød Monoethylene Glycol 9 Frostvæske Grønn Oceanic HW540E v2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul Side 37 av 44

38 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking p (kg) DRAUGEN Olje i vann Olje i vann (Installasjon) /14/ Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking p (kg) DRAUGEN BTEX Benzen Metode M Intertek West Lab 9/14/ BTEX Toluen Metode M Intertek West Lab 9/14/ BTEX Etylbenzen Metode M Intertek West Lab 9/14/ BTEX Xylen Metode M Intertek West Lab 9/14/ Side 38 av 44

39 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking p (kg) DRAUGEN PAH Naftalen GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH C1-naftalen GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH C2-naftalen GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH C3-naftalen GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH Fenantren GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH Antrasen* GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH C1-Fenantren GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH C2-Fenantren GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH C3-Fenantren GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH Dibenzotiofen GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH C1-dibenzotiofen GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH C2-dibenzotiofen GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH C3-dibenzotiofen GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH Acenaftylen* GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH Acenaften* GC/MS Intertek West Lab 9/14/ PAH Fluoren* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Fluoranten* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Pyren* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Krysen* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Benzo(a)antrasen* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Benzo(a)pyren* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Benzo(g,h,i)perylen* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Benzo(b)fluoranten* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Benzo(k)fluoranten* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Indeno(1,2,3-c,d)pyren* GC/MS Intertek West 9/14/ PAH Dibenz(a,h)antrasen* GC/MS Intertek West 9/14/ Side 39 av 44