Utslipp fra Draugenfeltet 2009

Transkript

1 Utslipp fra Draugenfeltet 2009 A/S Norske Shell Årsrapportering til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) A/S Norske Shell Side 1 av 53

2 Draugen-2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS GENERELT PRODUKSJON AV OLJE OG GASS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER FRA KLIF OVERSKRIDELSE AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET Oppdatert EIF Produsert vann prognoser for Draugen Status kjemikalier UTSLIPP FRA BORING BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE DISPONERING AV KAKS VED BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE DISPONERING AV KAKS VED BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE BOREKAKS IMPORTERT FRA FELT UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN OG ANALYSE AV PRODUSERT VANN UTSLIPP AV OLJE OG OLJEHOLDIG VANN ANALYSE AV PRODUSERTVANN BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A) PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B) INJEKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C) RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D) GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E) HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F) KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G) KJEMIKALIER FRA ANDRE INSTALLASJONER (BRUKSOMRÅDE H) VANNSPORSTOFFER EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIEUTSLIPPENE BOREKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER Side 2 av 53

3 6.2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNINGSPROSESSER PÅ FASTE INNRETNINGER FORBRENNINGSPROSESSER PÅ FLYTTBARE INNRETNINGER UTSLIPP VED LASTING OG LAGRING AV OLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING GASS-SPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTTE OLJEUTSLIPP AKUTTE UTSLIPP AV KJEMIKALIER OG BOREVÆSKE AKUTTE UTSLIPP TIL LUFT AVFALL VEDLEGG MÅNEDSOVERSIKTER OVER OLJEINNHOLD I HVER VANNTYPE MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE ANALYSER AV PRODUSERT VANN FIGUROVERSIKT Side 3 av 53

4 INNLEDNING Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Draugenfeltet (PL 093) og fra flytende lastebøye (Floating Loading Platform (FLP)) Det har ikke vært boring på Draugenfeltet i rapporteringsperioden. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Rigmor Moss (tlf: ) Ellen Dorthe Jensås (tlf: ) Side 4 av 53

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Draugenfeltet i produksjonslisens PL093 (blokk 6407/9) på Haltenbanken ligger ca 140 km nord av Kristiansund. Vanndypet varierer fra 240 til 290 m. Blokken ble tildelt som produksjonstillatelse 093 i åttende konsesjonsrunde i 1984, vedtatt utbygd i 1988 og satt i produksjon i oktober Draugenfeltet har i dag en fallende oljeproduksjonsprofil med tilhørende økende vannproduksjonsprofil. Det har vært utført borekampanjer og nye brønner er satt i drift som et tiltak for å forlenge oljeutvinningen og utsette ytterligere økning i vannproduksjonen. Draugenfeltet har i dag 6 produksjons plattformbrønner og 7 produserende havbunnsbrønner i drift, samt en havbunnsbrønn som er nedstengt. I tillegg er det 2 vanninjeksjonsbrønner i drift mens 2 er nedstengte. 1 gassinjeksjonsbrønn er i drift. En oversikt over brønner og undervannsystemer på Draugen er vist i figuren under. Side 5 av 53

6 Lisensdeltakerne er: Norske Shell (operatør) : 26,2 % andel Petoro AS : 47,88 % andel BP : 18,36 % andel Chevron : 7,56 % andel Driftsorganisasjon ligger i Kristiansund hvor også helikopteroperasjoner og forsyningsbase for feltet er lokalisert. Feltet er bygget ut med en bunnfast betonginnretning (monosokkel) med integrert dekk, og står på 251 meters dyp. Eksport av oljen skjer med skytteltankere via bøyelasting på feltet. Reservene i feltet består hovedsakelig av olje, og den assosierte gassen er frem til høsten 2000 blitt reinjisert som trykkstøtte. Gasseksporten startet opp i november 2000 gjennom rørledning med tilknytning til Åsgard Transportrørledning til Kårstø. Draugen produserte ca. 3,3 mill Sm 3 olje for salg i Dette er en nedgang på 0,64 mill Sm 3 fra Gassproduksjonen i 2009 utgjorde ca. 194 mill Sm 3 mot 225 mill Sm 3 i Draugengassen har for 2009 en gjennomsnittlig netto brennverdi på 53,13 MJ/Sm Produksjon av olje og gass Tabell 1.0a gir status for forbruk av gass / diesel og injeksjon av gass / sjøvann for Draugenfeltet. Tabell 1.0b gir status for produksjon på Draugenfeltet. Tabell 1.0a: Status forbruk. Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 6 av 53

7 Tabell 1.0b: Status produksjon. Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Vannproduksjonen på Draugen økte fra 6,7 millioner m 3 i 2008, til over 7,8 millioner m 3 i Gjeldende utslippstillatelser fra KLIF Utslippstillatelse Dato Shell referanse Kommentar Produksjon og vedlikehold på Draugenfeltet, oppdatert utslippstillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier SFT0209a/epat/33/øh Norske Shell søkte i nov 2009 om en oppdatering av tillatelsen og den ligger nå hos NMVOC utslipp fra lasting av råolje ved Draugenfeltet. Endret tillatelse til kvotepliktig utslipp for Draugenfeltet og tilbakemelding på redegjørelser. behandling hos KLIF M-TO00007 Norske Shell er en del av VOC industrisamarbeid EP Det foregår arbeid med å lukke unntak knyttet til tillatelsen. 1.4 Overskridelse av utslippstillatelser / avvik Det er ikke avvik fra gjeldende utslippstillatelse. Det har imidlertid vært lekkasje av hydraulikkvæske fra kontrollsystemet for havbunnsinstallasjonene som har medført en uplanlagt etterfylling som oversteg 3000 kg. Siden kontrollsystemet er konstruert som et lukket system har forbruk av hydraulikkvæske ikke vært regulert av den gjeldende utslippstillatelsen. Dette vil nå bli endret i den oppdaterte utslippstillatelsen. Se forøvrig mer informasjon om hydraulikkvæsken Oceanic HW540 i kap Side 7 av 53

8 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Hydraulikkvæske, subsea Oceanic HW 540 Biocid XC26202 Status substitusjon Produktet er svart. Tidligere forsøk på innfasing av ny hydraulikkvæske resulterte i at det nå fins en blanding av væsker som kan være en trussel mot den tekniske integriteten i systemet. Blandingen av væsker må stabiliseres og skiftes ut før en ny kan introduseres. Faset ut i produksjon, men fortsatt i bruk i prosjekt (små mengder) Nytt kjemikalie (handelsnavn) Forslag er HW 540E (gul) Bestemmes etter felttest. Frist for substitusjon Etter Se kap for flere detaljer. Se kap for flere detaljer 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Draugen slipper i dag produsert vann til sjø etter konvensjonell rensing gjennom hydrosykloner topside. Gjennomsnittlig olje i vann verdi for 2009 var 13,8 mg/ l. Draugen har en relativt høy og økende vannproduksjon. Det ble i 2009 gitt godkjenning til prosjekt for full reinjeksjon av produsert vann på Draugen. Oppstart er planlagt i I tabellen nedenfor følger en oppsummering av nullutslippsarbeidet. År Tiltak 2001 Ny produsertvann håndteringsmodul installert for å ta høyde for økende produsert vannmengde, basert på hydrosyklon teknologi med PECT-F 2002 PECT-F teknologien fungerte godt under uttesting, men hadde ikke tilstrekkelig kapasitet under drift. PECT-F ble derfor fjernet Offshore test av NTS Nature ble gjennomført (kombinasjon av en uorganisk flokkulant og et ph-regulerende kjemikalie). Teknologien var ment for å fjerne dispergerte og løste hydrokarboner samt tungmetaller med en mulig effektivitet på 80-99%. Testen ble imidlertid ingen suksess og videre uttesting ble ikke gjennomført. CFU/Epcon testet og kvalifisert (liten enhet) Optimalisering av kjemikalieinjeksjonssystemet (dosering og plassering av injeksjonspunkter + økt oppholdstid i anlegget) ga gode resultater i form av lavere konsentrasjoner av olje i produsert vann. Man startet planlegging av produsertvann reinjeksjonspilot. Stor Epcon enhet ble planlagt inkludert i produsertvannspiloten som en beskyttelse mot usikkerheten rundt behandlingskapasitet i produsertvann håndteringsanlegget. C- Tour simuleringer ble gjennomført. Side 8 av 53

9 2004 Usikkerheten rundt kapasiteten til produservannsanlegget ble fjernet ved hjelp av tester og nye studier, behovet for stor Epcon enhet falt ut. Videre planlegging reinjeksjonspilot. Oppstart for produsertvann reinjeksjonspilot utsatt, hovedsakelig pga lav produsertvannsrate sammenlignet med prognosene Vellykket produsertvann reinjeksjonspilot gjennomført via NWIT rørledning første halvår. PWM (produced water management) fase 2 studier startet Q2 Brudd i NWIT rørledning (juli) Høst: gransking av rørledningsbruddet på NWIT PWM fase 2 studier fortsatte i desember 2006 Draugen CO2 Redevelopment prosjekt startet opp Beslutning om å inkludere PWM fase 2 i Draugen Redevelopment Project (mai) Prosjekt for å vurdere interimløsning anbefalt av Shell (mai 06): pursue the opportunity to inject PW to SWIT in the period 2007 to start-up of CO2 project and optimise use, or reinject of H2S Scavenger Utfordring: Begrensning i operasjonstemperatur på SWIT som følge av NWIT brudd, maks operasjonstemperatur 35 C 2007 Studier rundt injeksjon av CO2 på Draugen avsluttet PWM fase 2 prosjektet fortsetter som en del av videreføringen av Draugen Redevelopment. Vurdering av interimløsning: 1. Injeksjon av H2S holdig produsertvannstrøm i Husmus reservoaret 2. Prosjekt for å se på mulighetene for å stoppe bruken av H2S fjerner Beslutning om å gå videre med pkt Implementering av interimløsning: stoppe bruken av H2S fjerner. Gir miljørisikoreduksjon på ca 40% (reduksjon i EIF). Foreløpig avtale med Gassco om å deponere H2S gjennom gasseksport for videre fjerning på Kårstø. Avtalen gjelder foreløpig et år, ut H2S fjerner modulen på Draugen vil bli holdt inntakt i påvente av en mer langsiktig Gassco avtale. Draugen Redevelopment Value Assurance Review (VAR) med concept selection PWM fase 2. Prosjektets forslag til partnerskapet er full reinjeksjon til SWIT og NWIT. Utfallet av VAR: kvalitet av prosjektet var godt nok for å gå videre til beslutningsfasen. Side 9 av 53

10 DRB (Decision Review Board), operatørens konseptvalg besluttet Oktober: endelig partnergodkjennelse for konseptvalg FEED (Front End Engineering) startet 2009 Engineering og design Q4: FID (økonomisk investeringsbeslutning) godkjent, dvs endelig godkjennelse for prosjektet fra partnere og Shell. Videre planer: 2010 Detalj engineering Innkjøp Fabrikasjon 2011 Topside installasjon Subsea installasjon 2012 Oppstart og drift av produsertvann reinjeksjon Oppdatert EIF Som et ledd i nullutslippsarbeidet har Draugen siden 2008 stoppet bruken av H2S fjerner. Dette har resultert i at EIF verdien har blitt redusert ca 40%. I forbindelse med nullutslippsrapportering i 2009, oppdaterte Shell EIF verdien på grunnlag av 2008 tall. Verdien ble 87. EIF 2003 (første nullutslippsrapportering) var til sammenligning 138. Mengden produsertvann til sjø har økt fra ca m 3 pr år i 2002 til m 3 pr år i Til tross for dette har ikke EIF endret seg betydelig. Det kan synes som at forbedringen av olje i vann konsentrasjonen, sammen med utfasingsarbeidet på kjemikalier, har bidratt positivt til EIF og i stor grad kompensert for den økte vannproduksjonen. Utfyllende detaljer om EIF verdiene fins i rapporten som ble sendt SFT Produsert vann prognoser for Draugen Det forventes en vannproduksjon på ca m 3 vann per dag i Figur 1.1 viser et estimat for forventet fremtidig vannproduksjon samt antatt injeksjon av produserte vannet. Prognoser er hentet fra RNB Vanninjeksjonsanlegget vil ha en kapasitet på opptil m3 pr dag, med forventet regularitet på 90%. Side 10 av 53

11 Prognoser for olje og vann produksjon fra Draugen Mill SM3/år Vann Olje Vann-injeksjon Figur 1-1: Prognose for olje- og vannproduksjon på Draugen Status kjemikalier Svarte Oceanic HW540 Shell benytter hydraulikkvæsken Oceanic HW540 v2 i systemet for styring og kontroll av havbunnsinstallasjonene på Draugenfeltet. Systemet ble konstruert for å opereres med en vann / glykol væske i et lukket system med egne returlinjer for hydraulikkvæsken for å forhindre utslipp til sjø. Dette var ansett å være den mest miljøvennlige løsningen når Draugenfeltet ble utbygd i motsetning til andre løsninger der væsken slippes ut ved drift av systemet. Vann / glykolvæsken Oceanic HW 540 v2 var opprinnelig klassifisert som rødt kjemikalie, men har etter hvert blitt klassifisert som svart grunnet innhold av Molybdenumsalt fra en fosfatester som har BOD28 < 20% og giftighet på EC/LC50 < 10 mg/l. Denne komponenten utgjør 1,3% av den totale produktsammensetningen. Selv i et lukket system må en påregne noe svetting fra koblinger og komponenter. Erfaringer fra våre havbunnsinstallasjoner tilsier at dette tilsvarer ca 2,5 liter / døgn når systemet er stabilt. Totalt volum av kontrollvæske i havbunnssystemet er ca 30m 3. Dette er fordelt på ca 50 km umbilical koblet opp mot 13 havbunnsbrønner. I dette systemet er det ca 650 potensielle lekkasjepunkter. Det ble i 2006 oppdaget et økt forbruk av hydraulikkvæsken. Det ble da utført et omfattende program for å identifisere mulige lekkasjer og gjennomføre reparasjoner for å stanse disse. Arbeidet lykkes og forbruket gikk tilbake til det normale. Samtidig ble hydraulikkvæsken tatt inn i substitusjonsplanen for Draugen og i løpet av 2006 ble Oceanic HW540 forsøkt erstattet med det gule produktet Oceanic SW40 ND. Planen var fullstendig utskiftning av Oceanic HW540 i løpet av 2007, men pga. StatoilHydros erfaringer fra Nornefeltet hvor det ble utført samme type utskifting, ble det valgt å reversere innfasingen av Oceanic SW ND. Erfaringene på Nornefeltet viste at væskene ikke var kompatible og dette førte til at en mistet kontroll over ventilene i ventiltreet, noe som er en alvorlig integritetstrussel. Side 11 av 53

12 Det foregår for tiden en prekvalifisering av en ny hydraulikkvæske (gul miljøklassifisering) mot det vi allerede har i systemet. Denne prekvalifiseringen forventes å være på plass i løpet av Q Det eksisterer nå en blanding av HW 540 og SW40 ND i kontrollsystemet. En ny væske må kunne fungere sammen med de gamle væskene. Inntil en har fått kontroll med denne blandingen vil det av sikkerhets- og integritetsmessige årsaker nevnt ovenfor, ikke bli faset inn et nytt kjemikalie. Havbunnssystemenes oppbygging gjør at utskifting av kontrollvæske tar lang tid og det vil ikke uten videre være mulig å fjerne den gamle hydraulikkvæsken. Det er imidlertid planlagt en aktivitet i løpet av nedstengningen på Draugen i 2010 for å fremskynde utskiftningen. En introduksjon av ny væske vil kunne gjøres etter dette, det vil si tidligst i løpet av XC XC26202 Denne biociden ble benyttet frem til september 2009, men er pr i dag faset ut av produksjonen på Draugen. Tre gule alternativer blir testet i løpet av første del av Det finnes derimot en liten mengde XC26202 i den nye oljeeksportlinjen som ligger preservert på sjøbunnen. Denne mengden må slippes ut når det nye utstyret skal installeres. Mengden til utslipp er 4 kg. Biocid brukes for å hindre begroing. Dersom det igjen vil være aktuelt med biocid som preserveringsmiddel, vil den nye gule biociden introdusert i produksjon bli foretrukket. Røde DFW Kjemikaliet benyttes som skumdemper i TEG systemet. Denne påføres manuelt ved skumdannelse en sjelden gang. Forbruket er derfor meget lavt (4 l pr år). Produktet resirkuleres og går ikke til utslipp. Kjemikaliet sto i 2008 på substitusjonslisten for Draugen, men etter intern vurdering er det imidlertid bestemt at arbeidet med utfasing av dette produktet blir satt på hold. Det har vært vanskelig å finne gode erstatningsprodukter og med det svært lave forbruket anses det ikke å være hensiktsmessig å bruke mer ressurser på utfasingsarbeidet. Dersom det skulle bli aktuelt med et betydelig økt forbruk av kjemikaliet vil det igjen bli vurdert for utfasing. DYNO MS200 Kjemikaliet er et fargestoff som kun benyttes til lekkasjetesting på undervannsystemene. Det finnes ikke alternativer som er bedre miljømessig. Side 12 av 53

13 2 UTSLIPP FRA BORING Det har ikke vært boring på feltet i Boring med vannbasert borevæske Tabell Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Ikke aktuelt. Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning Tabell Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning Ikke aktuelt. 2.2 Boring med oljebasert borevæske Tabell Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 2.3 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Tabell Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Ikke aktuelt. Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt 2.4 Boring med syntetisk borevæske Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning Tabell Boring med syntetisk borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning Ikke aktuelt. Side 13 av 53

14 2.5 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Brønnbane Lengde (m) Ikke aktuelt. Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generet 2.6 Borekaks importert fra felt Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Tabell Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Ikke aktuelt. Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning Side 14 av 53

15 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN OG ANALYSE AV PRODUSERT VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann På Draugen er det 4 kilder til utslipp av oljeholdig vann hvorav produsert vann står for mesteparten av oljeutslippet. I tillegg opererer man med 2 typer dreneringsvann med små utslipp av både olje og vann. Tabell 3.1 gir en detaljert oversikt over de forskjellige vannstrømmene. I 2009 ble det totalt sluppet ut 112,5 tonn olje fra alle kilder (ISO-metoden). Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen i produsert vann utslippene var 13,8 mg/l (ISO metoden). Fra ble det tatt i bruk en ny målemetode på produsert vann på Draugen offshore laboratorium. Dette er metoden i henhold til standarden NS-EN ISO , en metode basert på løsemiddelekstraksjon og gasskromatografi (Ospar ). I tilbakemelding fra fjorårets årsrapportering ba KLIF Shell om å kommentere eller forklare endringene som følge av at ny metode for analyse av olje i produsert vann ble innført. Dette gjøres i den følgende. En analyse av de siste års måleverdier viser at den rapporterte olje i vann verdien generelt har gått opp etter at den nye metoden ble tatt i bruk. Dette er fordi en nå integrerer komponentene fra og med n-c7, mot tidligere, fra og med n-c10. Det vi si at flere topper dermed blir tatt med i gasskromatografi analysen. Hvor mye stigningen har vært vil variere etter hvor mange topper det er for oljen i området C7-C10. Tabell 3-1: Utslipp av olje og oljeholdig vann. Vann i olje eksportert (m3) Importert vannmengde (m3) Eksportert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Injisert vannmengde (m3) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Dispergert oljekonsentrasj on til sjø (IR freon) (mg/l) Total vannmengde (m3) Vanntype Produsert Fortregnin g Drenasje Side 15 av 53

16 Utslipp av olje til sjø for år ,2 3,2 Produsert vann utslipp Drenasje vann Fortrengningsvann 108,1 Figur 3-1: Olje til sjø fordelt på kilde. Fortrengningsvann Råoljen lagres i lagercellene i plattformskaftet frem til lasting. Etter hvert som cellene fylles av produsert olje, fortrenges sjøvannet som ballasterer innretningen og slippes til sjø. Når det lastes, fylles sjøvann tilbake i cellene etter hvert som oljen går over til skytteltankeren. Sjøvannet som brukes som fortrengningsvann renses ved gravimetrisk separasjon i lagercellene og i tricellene før vannet går til sjø. Det ble sluppet ut ca. 3,2 tonn olje med fortrengningsvannet i Målt konsentrasjon av olje i fortrengningsvann er 0,92 mg/l (ISO metoden). Drenasjevann Hensikten med drenasjevannsystemene på Draugen er å samle opp og separere oljeholdig avløpsvann. Alt oljeholdig avløpsvann samles opp i avløpsrenner og gulvsluk og ledes til tanker for oljeholdig avløpsvann. Vann fra eksplosjonsfarlige og ikke-eksplosjonsfarlige områder dreneres separat. Utskilt olje pumpes til sloppoljetank, mens vannet ledes til to separate tanker; en for drenering fra eksplosjonsfarlige områder, og en for drenering fra ikke-eksplosjonsfarlige områder, før det sendes overbord. Vannet inneholder mindre mengder olje fra dekk og diverse utstyr som blir spylt ned i drain, og av og til rengjøringsmidler (alkaliske kjemikalier). Ikke-eksplosjonsfarlig åpen drenering: I tank for oljeholdig vann fra ikke-eksplosjonsfarlig område separeres oljen fra vannet i to plateseparatorer for utskilling av olje i oljeholdig vann. Utskilt olje pumpes til tank for oljeholdig vann fra eksplosjonsfarlig område. Vannet ledes via skaftet til sjø. Eksplosjonsfarlig åpen drenering: I tank for oljeholdig vann fra eksplosjonsfarlig område separeres oljen fra vannet i to plateseparatorer for utskilling av olje i oljeholdig vann. Utskilt olje pumpes til sloppoljetanken. Vannet ledes via skaftet til sjø. Fra 2005 er det en tilleggskilde til dreneringsvann fra 1. stg scrubber og reject degasser. Denne er det tidligere ikke utført mengdemålinger på. Utslipp går via lagerceller til sjø. Oljeinnhold er dermed lik ballastvannet. Side 16 av 53

17 Tabell 3-2: Utslipp av drenasjevann. År Olje (kg) Drenasjevann volum (m 3 ) CRUDE To 1 st stage compressor E xisting inlet separator Existing 2nd stage separator TO STORAGE To 1 st stage compressor Existing hydrocyclones Existing degasser New inlet separator To 2 nd stge seoarator New hydrocyclones New degasser TO SEA Figur 3-2: Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann (uten reinjeksjon). Side 17 av 53

18 Olje- og produsertvann m mg/l Produsertvann (m3) Produsert vann reinjeksjon (m3) Oljeproduksjon (Sm3) Olje-i-vann Figur 3-3: Utvikling i oljeproduksjon, produsertvann og oljeinnhold. 3.2 Analyse av produsertvann Målinger og karakterisering av produsert vann er ivaretatt av West-Lab i februar og august Utslipp av radioaktive komponenter er basert på månedlige målinger i Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen Toluen Etylbenzen Xylen Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren* 61.4 Antrasen* 0.7 C1-Fenantren C2-Fenantren Side 18 av 53

19 C3-Fenantren 24.6 Dibenzotiofen 9.9 C1-dibenzotiofen 29.2 C2-dibenzotiofen 34.5 C3-dibenzotiofen 1.2 Acenaftylen* 4.9 Acenaften* 14.4 Fluoren* 50.9 Fluoranten* 1.4 Pyren* 3.2 Krysen* 1.8 Benzo(a)antrasen* 0.8 Benzo(a)pyren* 0.2 Benzo(g,h,i)perylen* 0.5 Benzo(b)fluoranten* 0.9 Benzo(k)fluoranten* 0.3 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.2 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler 34.0 C4-Alkylfenoler 11.0 C5-Alkylfenoler 0.9 C6-Alkylfenoler 5.8 C7-Alkylfenoler 0.3 C8-Alkylfenoler 2.1 C9-Alkylfenoler Side 19 av 53

20 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 28.6 Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 6.8 Bly 2.1 Kadmium 0.3 Kobber 4.1 Krom 4.3 Kvikksølv 0.3 Nikkel 4.5 Zink 32.2 Barium Jern Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb Th 0 Side 20 av 53

21 Det gjennomsnittlige innholdet av radioaktivitet i produsertvannet var 9,09 Bq/liter. Utslipp av metaller med produsert vann, 2009 kg 32,2 6,8 2,1 0,3 4,1 4,3 0,3 4,5 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Figur 3-4: Fordeling av tungmetallutslipp med produsert vann. Utslipp av Barium og jern er utelatt fra figur 3-4. Utslipp av oppløste organiske forbindelser kg Fenoler Alkylfenoler BTEX PAH og NPD Figur 3-5: Utslipp av PAH & NPD, BTEX, Alkylfenoler og Fenol. Utslipp av oppløste organiske forbindelser med produsert vann, 2009 (kg) PAH og NPD BTEX Alkylfenoler Fenoler Figur 3-6: Fordeling av Aromater og Fenoler med produsert vann. Side 21 av 53

22 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER I 2009 var det totale forbruk og utslipp av kjemikalier lavere enn i Dette skyldes hovedsakelig at det ikke var boring i Det var en mindre økning i forbruket av produksjonskjemikalier, gassbehandlingskjemikalier, injeksjonskjemikalier og rørledningskjemikalier. Det var en reduksjon i forbruket og utslipp av hjelpekjemikalier. Kapittel 4.1 til 4.9 angir kjemikaliebruk per bruksområde. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Tabell Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4.2 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Tabell Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer Flokkulant Hydrathemmer Emulsjonsbryte Leirskiferstabilisator For å få en sammenlignbar fremstilling er alle bruksområder med kontinuerlig aktivitet lagt sammen i Figur 4.1 nedenfor. Side 22 av 53

23 Forbruk og utslipp av kjemikalier i bruksområdene B, C, E og F pr. produsert enhet (tonn/mill Sm 3 ) Forbruk Utslipp Figur 4-1 Forbruk og utslipp av kontinuerlige kjemikalier. Bruksområdene produksjons-, injeksjons-, gassbehandlings-, og hjelpekjemikalier. 4.3 Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) På grunn av lang oppholdstid i reservoaret er det normalt ingen utslipp av biosid, skumdemper og oksygenfjerner. Det forekommer lave utslipp i forbindelse med uregelmessigheter i driften av injeksjonssystemet. Disse utslippene blir registrert og logget av produksjonsleder. Det ble registrert utslipp av 279 m 3 sjøvann med tilsatte injeksjonskjemikalier i Tabell Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Skumdemper Oksygenfjerner Andre Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Tabell Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 13 Voksinhibitor Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Tabell Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier Side 23 av 53

24 Det er benyttet trietylenglykol og monoetylenglykol til gasstørking. 4.6 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Tabell Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Vaske- og rensemidler Brannslukkekjemikalier (AFFF) Vannbehandlingskjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Ikke aktuelt i Kjemikalier fra andre installasjoner (Bruksområde H) Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonssteder ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Ikke aktuelt i Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra reservoar styring ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Ikke aktuelt i Vannsporstoffer Tabell Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injisert (kg) Ikke aktuelt i Side 24 av 53

25 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER 5.1 Oppsummering av kjemikalieutslippene Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Utslipp av svarte kjemikalier utgjør 0,0138 tonn eller 0,00235 % av totalen mot 0,0021 tonn i Utslipp av røde kjemikalier utgjør 0,0143 tonn eller 0,00244 % av totalen, mot 0,00025 % av totalen i Figur for historisk utvikling er plassert under noen av bruksområdene. I 2009 har det vært et forbruk av to svarte kjemikalier (XC26202 og Oceanic HW540). XC26202 ble faset ut i september 2009 og er per i dag ikke i bruk i produksjonen. Oceanic HW540 er en hydraulikkvæske for havbunnsinstallasjonene og står på utfasingslisten til Draugen. Se kap for nærmere detaljer. Draugen samlede kjemikalieutslipp 2009 Gule 7 % Røde 0,0003 % Svarte 0,0002 % Grønne 93 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5-1 Fordeling av samlede utslipp Side 25 av 53

26 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Svarte Røde Gule Grønne Vann 0 % Figur 5-2 Historisk utvikling produksjons-, injeksjons, gassbehandlings- og hjelpekjemikalier Figur 5-2 inkluderer ikke utslipp fra diskontinuerlige bruksområder som boring og rørledningskjemikalier og gir således en representativ fremstilling over den kontinuerlige forbedringen av kjemikalieutslippenes miljøegenskaper. Den historiske utviklingen som er presentert i figuren er i henhold til gjeldende klassifisering for hvert år. En tilbakeberegning av utslippene ihht. dagens klassifisering i fargekategorier ville vist en bedre utvikling ettersom regelverket er strammet til i løpet av årene. 5.2 Borekjemikalier Tabell Bore og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Ikke aktuelt i Produksjonskjemikalier Tabell Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 26 av 53

27 Det var ikke utslipp av røde produksjonskjemikalier i Produksjonskjemikalier 2009 Gule 10,8 % Grønne 46,7 % Vann 42,5 % Vann Grønne Gule Figur 5-3 Fordeling av utslippene av produksjonskjemikalier 5.4 Injeksjonskjemikalier Tabell Injeksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Det var ikke utslipp av røde og sorte injeksjonskjemikalier i Side 27 av 53

28 Grønne 27 % Injeksjonskjemikalier 2009 Gule 10 % Røde 0 % Vann Grønne Gule Røde Vann 63 % Figur 5-4 Fordeling av utslippene av injeksjonskjemikalier 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gassbehandlingskjemikalier Tabell Gassbehandlingskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 28 av 53

29 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Hjelpekjemikalier 2009 Gule 6 % Røde 0,183 % Svarte 0,186 % Vann Grønne Grønne 36 % Gule Røde Svarte Vann 58 % Figur 5-5 Fordeling av utslippene av hjelpekjemikalier 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Ikke aktuelt i Kjemikalier fra andre produksjonssteder Side 29 av 53

30 Tabell Kjemikalier fra andre produksjonssteder SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Ikke aktuelt i Reservoarstyring Tabell Reservoar styring SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Ikke aktuelt i Side 30 av 53

31 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Tabell ligger i EW og limes ikke inn i rapporten av konfidensialitetshensyn. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter Tabell Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter Tabell Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Ikke aktuelt i Side 31 av 53

32 7 UTSLIPP TIL LUFT I 2009 er brennverdien på brenngassen på Draugen 53,13 MJ/Sm 3. Verdien er basert på gjennomsnittet av brenngassens sammensetning. Brennverdier og CO 2 -utslippsfaktorer er i overensstemmelse med innrapporteringen til RNB 2010 i oktober Unntak fra utslippstillatelsen: Det henvises til den pågående kommunikasjonen mellom Shell og KLIF ang. oppfølging av utestående aksjoner i henhold til kravene i Endret tillatelse til kvotepliktig utslipp for Draugenfeltet og tilbakemelding på redegjørelser. 7.1 Forbrenningsprosesser på faste innretninger Tabell 7.1a - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fall-out fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Faklingsvolumet er økt med ca. 46 % i 2009 sammenlignet med Forskjellen skyldes fakling ved driftsavbrudd i % av faklingen i 2009 skyldes driftsavbrudd mot 25 % i 2008, 51 % i 2007, 53 % i 2006 og 46 % i Fakling Draugen Fakling (Sm3) Oljeproduksjon (Sm3 o.e.) Sm Figur 7-1 Fakling og oljeproduksjon på Draugen. Side 32 av 53

33 Brenngassforbruket i 2009 er lavere enn i CO 2 - og NO X -utslippshistorikk fra Draugenplattformen er presentert i Figur 7-2 og Figur 7-3 nedenfor. CO 2 utslipp, Draugen Figur 7-2 Historiske utslipp av CO 2 på Draugen. NO X utslipp, Draugen Kilde Figur Historisk oversikt over utslipp av NO X på Draugen. 7.2 Forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Tabell 7.1b - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Ikke aktuelt i Utslipp ved lasting og lagring av olje Tabell Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Side 33 av 53

34 Type Totalt volum (Sm3) Utslippsf aktor CH4 (kg/sm3 ) Utslippsfa ktor nmvoc (kg/sm3) Utslipp CH4 Utslipp nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring Lasting Utslippsfaktorene for NMVOC og CH 4 under bøyelasting er beregnet ved hjelp av HC Gass modellen og oppdatert i desember 2001 med bakgrunn i konkrete målinger som ble foretatt under bøyelasting på Draugenfeltet i Avdampningsfaktoren for NMVOC er 0,235 vekt % og for CH 4 0,0042 vekt %. I motsetning til de fleste andre bøyelastede feltene som har vært i produksjon en tid, har ikke Draugen noen tilknyttede satellitt felt. Dette betyr stabil oljesammensetning over tid, og beregning av utslippsfaktor viser også stor stabilitet. Teoretisk NMVOC utslipp (før gjenvinningstiltak) fra bøyelasting på Draugen var tonn. Normalisert utslippsreduksjon var tonn. NMVOC Utslipp fra bøyelasting på Draugen etter gjenvinningstiltak var altså tonn. Lastet volum er ulik produksjonsvolum. Dette skyldes lasting over årskiftet og laste volum blir allokert til den måneden lastingen avsluttes. Figur 7-4 nedenfor viser totale NMVOC utslipp (inkluderer også utslipp fra forbrenning og diffuse utslipp) og lastet oljevolum. Det henvises til årsrapport for 2009 fra Industrisamarbeidet for detaljer om NMVOC reduksjonstiltakene og måloppnåelse iht. kravet. Lastet oljevolum i mill Sm 3 og totale NMVOC utslipp i tonn tonn mill Sm 3 oe NMVOC utslipp Lastet olje ( mill Sm3 o.e.) Figur 7-4 Historisk oversikt over utslipp av NMVOC på Draugen 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering Side 34 av 53

35 Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp DRAUGEN Gass-sporstoffer Tabell Forbruk og utslipp av gassporstoffer Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Ikke aktuelt i Side 35 av 53

36 8 AKUTT FORURENSNING Det var totalt 11 hendelser med akutte oljeforurensing i Dette antallet inkluderer 4 utslipp med kjemikalier klassifisert som olje (heating olje, smøreolje og tetningsolje) og 1 utslipp av diesel. Det totale volumet for de 11 hendelsene var på 0,66 m 3 i 2009 mot et volum på 6,04 i m 3 i Alle hendelser med utslipp til sjø er inkludert i tabellene under. Side 36 av 53

37 Side 37 av 53

38 8.1 Akutte oljeutslipp Tabell Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer Diesel Råolje Figur 8-1 og Figur 8-2 viser antallet av uønskede oljeutslipp fra 2002 til Side 38 av 53

39 Uhellutslipp av olje på Draugen Oljevolum [m3] Figur 8-1 Historisk utvikling over oljeutslipp i volum fra Uhellutslipp av olje på Draugen Antall utslipp Figur 8-2 Historisk utvikling over antallet oljeutslipp fra Akutte utslipp av kjemikalier og borevæske Det var 5 hendelser av akutte utslipp av kjemikalier i 2009 med et totalt volum på 6,16 m 3. Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Utslipp Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Side 39 av 53

40 8.3 Akutte utslipp til luft I 2009 var det et akutt utslipp til luft som skyltes en lekkasje i ventil B32XV0048. Anlegget ble stengt ned og ventil skiftet ut før restart av anlegget. Tabell Oversikt over akutt forurensning til luft i løpet av rapporteringsåret Type gass Antall hendelser Mengde (kg) Naturgass Side 40 av 53

41 9 AVFALL Sortering av næringsavfall foregår ved at det er utplassert merkede spesialbygde avfallsbeholdere på de forskjellige dekk ombord. I tillegg er det utplassert beholdere (kompaktorer) for papir og matavfall. Avfallsortering gjennomføres også i messen hvor det er sorteringsdisk for glass, metall og matrester. Farlig avfall sorteres i respektive fraksjoner og sendes inn i egen container. I boligkvarteret er det flere steder utplassert beholdere for sortering av tombokser (metall) og tomflasker (glass). I tillegg er det plassert ut beholdere for sortering av batterier. All transport av avfall til land skjer med forsyningsfartøy til Veolia Miljø Offshore A/S sitt mottaksområde på Vestbase i Kristiansund. Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner andre løsemidler og løsemiddelblandinger (EAL Code: , Waste Code: 7042) avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer (EAL Code: , Waste Code: 7096) emballasje som inneholder rester av eller er forurenset av farlige stoffer halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter (EAL Code: 70603, Waste Code: 7151) Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små maling- og lakkavfall som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer (EAL Code: 80111, Waste Code: 7051) Oljefiltre, med stålkappe, små oljeholdig avfall (EAL Code: , Waste Code: 7030) Oljeholdig vann, fat Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Sekkeavfall organisk avfall u/halogen Spraybokser, små TBD (EAL Code: , Waste Code: 7220) Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Side 41 av 53