Flomsikring av Mjøndalen sentrum Tilpassa forventa klimaendringer

Transkript

1 Skisseplan Flomsikring av Mjøndalen sentrum Tilpassa forventa klimaendringer Planen bygger på skisseplan Mjøndalen sentrum, flomsikring av sidebekkene Skalpebekken og Evja med pumpestasjon, Mjøndalsbekken og Hagatjernbekken med pumpestasjon (NVE saksnr.: ) Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 012 Kommune: Nedre Eiker NVE Region Sør Fylke: Buskerud Postboks 2124, 3103 TØNSBERG Inngrepsnr.: 10400B Tlf.: E-post Områdene hvor det planlegges tiltak for å sikre Mjøndalen sentrum mot flom. Kartunderlag fra NVEAtlas

2 Tiltaksnr: Vassdragsnr.: 10400B 012.Z Flomsikring Mjøndalen - sidevassdrag øst - Mjøndalsbekken Saksbehandler: Turid Bakken Pedersen Adm.enhet: RS Sign.: Miljøvurdering: Kjell Carm Adm.enhet: RS Sign.: Grunnforhold: Ellen Haugen Adm.enhet: RS Sign.: Ansvarlig: Anne Cathrine Sverdrup Adm.enhet: RS Sign.: Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: Nedre Eiker Buskerud Sammendrag: I Mjøndalen sentrum kan det bli flomskader når det er flom i Drammenselva og/eller når det er flom i sidevassdragene. Skisseplanen for flomsikring av Mjøndalen omfatter: En kapasitetsforbedring i Mjøndalsbekken på strekningen Vassenga til E134 Større kulvert under Orkidehøgda Pumpestasjon i Mjøndalsbekken ved E134 Flomvoll/mur langs E134 (Drammensveien - Mjøndalsbekken) Sikre Wigenbekken til Mjøndalsbekken. Sikre Vrangbekk til Evja inkl. pumpestasjon Pumpestasjonene «Eian» og «Sadolin» sikrer mot tilbakeslag ved flom i Drammenselva Tiltakene i den nederste delen av Mjøndalsbekken, nedstrøms E134, vil bli beskrevet i plan som skal utarbeides for flomsikring av Ryghgata industriområde. Tiltakene skal sikre eksisterende bebyggelse og legge til rette for at det kan skje videre utbygging i Mjøndalen i henhold til sikkerhetskravene for flom i TEK17. De planlagte flomsikringstiltakene skal sikre mot en 200-årsflom inklusiv klimapåslag. Tiltakene vil ikke øke kapasiteten i overvannsnettet, men i enkelte området vil det bli en reduksjon i vannmengden som ledes til overvannsnettet. Kommunen må fortsatt ha en beredskap for utfordringer knytta til vann i kjellere (grunnvann) samt flomhendelser større enn 200-årsflommen. Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkninger tiltaket kan ha på naturmiljøet, og NVE mener at naturmangfoldloven 9 (føre-var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. Tiltaket vil etter NVEs mening ikke være i konflikt med forvaltningsmålet for naturtyper, arter eller økosystemet gitt i naturmangfoldloven 4 og 5. NVE har foretatt en vurdering av kravene i vannforskriften (FOR nr. 1446) 11 og 12 vedrørende midlertidige endringer, ny aktivitet eller nye inngrep. NVE har vurdert tiltak som vil kunne redusere skadene og ulempene ved tiltaket og i det alt vesentlige tatt dette inn i denne skisseplanen.

3 NVE har vurdert samfunnsnytten av inngrepet til å være større enn skadene og ulempene ved tiltaket. Skisseplanen gir et beslutningsgrunnlag for valg av flomsikringsløsninger med kostnadsramme for flomsikring av Mjøndalen sentrum og et grunnlag for det videre arbeidet med tiltaks- og detaljplan. Nedre Eiker kommune utarbeider med en reguleringsplan for flomsikringstiltakene i Mjøndalen sentrum. Det vil også bli utarbeidet 3 skisseplaner til for å sikre Ryghgata industriområdet, arealene langs Strandveien og arealene langs Evja mot flom. Vernestatus: Det er ikke vassdrag verna mot kraftutbygging innenfor planområdet. Tiltakets hensikt: Redusere fare for flomskader på eksisterende bygninger og infrastruktur. Nøkkeldata Plandato: Revidert: Lengde totalt: Enkelttiltak og mer sammenhengende over i sum ca. 2 km i Mjøndalsbekken, langs E134 og rundkjøringer Drammensveien, Wigenbekken, Vrangbekken, ved Sadolin og Eian Kostnadsoverslag: 95 mill.kr. eks. mva Tiltakstype: Antall parseller: 7 Elveside: Begge Flomvoller/flommur, justering bekkeløp, flomløp, utskifting av kulvert/bru, flomport/pumpestasjon

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Beliggenhet Bakgrunn Grunnlagsdata Beskrivelse av problemet Forholdet til offentlige planer Hydrologi Hydrologi Drammensvassdraget Hydrologi sidevassdraget Mjøndalsbekken Samtidighet for flom i Drammenselva og sidevassdragene i Mjøndalen Grunnforhold Naturtilstand og arealbruk Teknisk beskrivelse av tiltakene for flomsikring av Mjøndalen sentrum Formål, utforming og omfang Prosjekteringsmodell og forberedende arbeider Flomsikring av Mjøndalen sentrum En kapasitetsforbedring i Mjøndalsbekken på strekningen Vassenga til E Større kulvert under Orkidehøgda Pumpestasjon i Mjøndalsbekken ved E Flomvoll/mur langs E134 (Drammensveien Mjøndalsbekken) Flomstengsel i Drammensveien ved rundkjøringer Sikre Wigenbekken til Mjøndalsbekken Sikre Vrangbekk til Evja, inkludert pumpestasjon Pumpestasjonene «Eian» og «Sadolin» Naturmangfold 26 5 Virkninger 28 6 Kostnadsoverslag Kost-/nytteanalyse Eierforhold, drift og vedlikehold 31 8 Referanser 32 4

5 1 Innledning Denne skisseplanen for flomsikring av Mjøndalen sentrum bygger på NVEs skisseplan Mjøndalen sentrum, flomsikring av sidebekkene Skalpebekken og Evja med pumpestasjon, Mjøndalsbekken og Hagatjernbekken med pumpestasjon /1/ som igjen er utarbeida med grunnlag i forprosjektet Flomsikring Mjøndalen, Nedre Eiker kommune, datert utarbeida av Dr. Blasy Dr. Øverland /2/. Skisseplanen for flomsikring av Mjøndalen sentrum beskriver de flomsikringstiltakene som må utføres for å sikre sentrumsområdet sør og vest for E134 mot en forventa 200-års flomhendelse i år I Figur 1-1 er de ulike tiltakene skissert. Figur 1-1 Områder utsatt for 200-årsflom fra Drammenselva (NVE flomsonekart Drammen 2017 /3/) med skisserte tiltak for å sikre Mjøndalen sentrum sør og vest for E134 Skisseplanen for flomsikring av Mjøndalen omfatter: En kapasitetsforbedring i Mjøndalsbekken på strekningen Vassenga til E134 Større kulvert under Orkidehøgda Pumpestasjon i Mjøndalsbekken ved E134 Flomvoll/mur langs E134 (Drammensveien - Mjøndalsbekken) Flomstengsel i Drammensveien ved rundkjøringer Sikre Wigenbekken til Mjøndalsbekken. Sikre Vrangbekk til Evja inkl. pumpestasjon Pumpestasjonene «Eian» og «Sadolin» sikrer mot tilbakeslag ved flom i Drammenselva Tiltak i den nederste delen av Mjøndalsbekken, nedstrøms E134, vil bli beskrevet i plan som skal utarbeides for flomsikring av Ryghgata industriområde. Tiltakene som planlegges dimensjoneres ut fra en 200-årshendelse hvor det er tatt hensyn både til flom i Drammenselva, flom i Mjøndalsbekken, at det samtidig kan være flom i Drammenselva og Mjøndalsbekken og forventa klimaendringer. Tiltakene vil ikke øke kapasiteten i overvannsnettet, men i enkelte området vil det bli en reduksjon i 5

6 vannmengden som ledes til overvannsnettet. Tiltakene vil i mindre grad endre utfordringer knyttet til overvann og vann i kjellere. For hendelser større enn en forventa 200-årshendelse (klima 2100) må Nedre Eiker ha en beredskap. Når det refereres til høyder i dette dokumentet og for den videre detaljplanleggingen legges NN2000 til grunn. Som det fremgår av skisseplanen bidrar både Nedre Eiker kommune, Statens vegvesen, Buskerud Fylkeskommune og NVE til flomsikring av Mjøndalen. Det er etablert et samarbeid med Statens vegvesen for å finne de mest optimale løsningene for flomsikring og vei i det aktuelle området. Skisseplanen viser valg av flomsikringsløsninger med kostnadsestimater for Mjøndalen sentrum og er et grunnlag for det videre arbeidet med tiltaksplan og detaljplan. 1.1 Beliggenhet Figur 1-2 Mjøndalen, Drammenselva og sidebekker dagens situasjon /2/ Tettstedet Mjøndalen i Nedre Eiker kommune ligger på sørsiden av Drammenselva ca. 13 km oppstrøms utløpet i Drammensfjorden. Drammenselva renner i planområdet fra vest mot øst, se Figur 1-2. I vestre del av sentrum renner sidevassdragene Skalpebekken, Veiabekken og Vrangbekken ut i Evja som har utløp i Drammenselva. I østre del av sentrum renner Mjøndalsbekken og Hagatjernbekken. Begge bekkene renner i rørledninger som er forbundet med hverandre før de renner sammen den siste strekningen før utløpet i Drammenselva. Wigenbekken som ikke er inntegna på Figur 1-2, renner i rør under bakken forbi Mjøndalshallen og ut i Mjøndalsbekken. 1.2 Bakgrunn Flomproblemer for sentrumsområdet i Mjøndalen har lenge vært kjent og flere flomhendelser har gitt store skader bla. flommen i Erfaringer fra de siste 10 årene viser at de største flomskadene de siste årene har vært forårsaket av flom i sidebekkene. 6

7 I juli 2007 var det ca. en 10 års flom i Drammensvassdraget. I tillegg var det kraftig lokal nedbør i området. Den lokale nedbøren gav flom i sidevassdragene og medførte vannskader på hus langs Krokstadbekken. Det ble målt ca. 80 mm nedbør på 2 timer på kommunen sin nedbørmåler i Mjøndalen. Maks vannstand i Drammenselva var ca. kote Natten mellom 6. og 7. august 2012 traff ekstremværet «Frida» Mjøndalen. Det ble målt 115 mm nedbør på 2 timer om kvelden den 6 august på kommunen sin nedbørmåler i Mjøndalen. Dette er ekstremt mye nedbør på kort tid, og det førte til store skader i hele kommunen. Totalt var det forsikringsutbetalinger for vel 360mill. kr /4/. Kommunen og Statens vegvesen hadde i tillegg utgifter på flere 10-talls millioner kroner for å sette lokalsamfunnet tilbake i normal funksjon igjen. «Frida» er anslått til å ha vært en 200 års flom i sidevassdragene. I mai 2013 kom det igjen en stor flom, (ca. 10 års flom) i Drammenselva. Denne hadde en maks vannstand på ca. kote 2.65 ved Mjøndalen. Under denne flomhendelsen var det ikke flom i sidevassdragene. I september 2015 var det ny flom (Petra) i sidevassdragene uten at det var skadeflom i Drammenselva. Tidlig i 2017 ble ajourførte kart som viser flomfaren i Drammenselva publisert /3/. I 2005 satte Nedre Eiker kommune og NVE i gang et arbeid med kartlegging av alle sidevassdragene i kommunen. Kartleggingen er oppsummert i rapporten Kartlegging av sidevassdrag i Nedre Eiker kommune med hensyn på flomutsatte områder, Norconsult, september 2007 /5/. Alle bekkene vist til i Figur 1-2 er nærmere omtalt her. Siden 2007 har NVE sammen med Nedre Eiker kommune jobbet med å utrede mulige sikringstiltak for å begrense skadene i kommunen ved en større flom. Etter avtale med NVE utarbeida konsulentfirma Dr. Blasy og Dr. Øverland et forprosjekt som ble levert i Etter ekstremværet «Frida» kartla NVE et behov for sikringstiltak i sidevassdragene, Kartlegging av sidevassdragene etter «Frida», datert /4/. Arbeid med planlegging av sikringstiltak i alle sidevassdrag i Nedre Eiker kommune kom også i gang. Rapporten fra dette forprosjektet er utført av Rambøll og Dr. Blasy Dr. Øverland og datert /2/. Dette forprosjektet omfatter også en videreføring av forprosjektet fra I 2011 startet Nedre Eiker kommune et reguleringsplanarbeid for flomsikringstiltakene i Mjøndalen sentrum. Det jobbes nå med reguleringsplaner etter en inndeling som skissert i Figur 1-3. Fra februar 2016 har NVE prioritert både ressurser og bemanning for å føre forprosjektet /2/ videre til detaljplanlegging og gjennomføring. Det jobbes nå med planer etter samme inndeling som for reguleringsplanområdene. Flomsikring av Mjøndalen sentrum, grønt område Flomsikring av areal langs Strandveien, gult område Flomsikring av areal langs Evja, blått område Flomsikring av Ryghgata industriområde, rødt område 7

8 Figur 1-3 Ca. inndeling - NVEs skisseplaner og tiltaksplaner og kommunens reguleringsplaner for flomsikring av Mjøndalen 2 Grunnlagsdata 2.1 Beskrivelse av problemet I Mjøndalen sentrum kan det bli flomskader når det er flom i Drammenselva og/eller når det er flom i sidevassdragene. I et tettsted som Mjøndalen blir skadene betydelige når sentrumsarealer settes under vann. Ikke bare områdene rett ved bredden av Drammenselva er berørt, men også lavtliggende arealer ved sidevassdrag som kommer fra dalsidene i sør og munner ut i Drammenselva ved Mjøndalen. Arealene i Mjøndalen sentrum har et høydedrag langs jernbanene slik at store arealer fra jernbanen og sørover drenerer naturlig sørover mot Mjøndalsbekken. I sidevassdraget Mjøndalsbekken er det flere bruer og kulverter som ikke har tilstrekkelig kapasitet. 8

9 Figur 2-1 Område som blir oversvømt i Mjøndalen når det er 200-årsflom i Drammenselva. Klimaendringene vil ikke gi større flommer i Drammenselva, men vil bidra til havnivåstigning. Rosa område viser hvordan havnivåstigningen frem til år 2100 vil påvirke 200-råsflommen i Mjøndalen. Det er ikke flom i sidevassdragene. For å få de store flommene fra Drammensvassdraget må man ha en snøsmeltesituasjon ofte kombinert med nedbør. Det forventes ikke at flommene i Drammenselva vil øke frem til år 2100 som følge av et endra klima jf. Klimaprofil Buskerud /6/. Det forventes at havnivået i utløpet av Drammenselva vil stige med 52 cm som følge av et endra klima frem til år Dette gjør at forventa 200-årsflom i år 2100 blir ca. 10 cm høyere enn beregna 200-årsflom basert på historiske data i Mjøndalen. Tilleggsarealene dette gir er vist med rosa skravur på Figur 2-1. Figur 2-1 Viser at vannet vil renne fra Drammenselva og under de to jernbanebruene sørover mot Mjøndalen sentrum og Vassenga. Vannet fra Drammenselva kan også stå oppover i Mjøndalsbekken. For å få flom i sidevassdragene er intense nedbørhendelser det største bidraget. Fram mot år 2100 forventes det flere og større regnflommer. Det forventes at flommene i sidevassdragene i Mjøndalen vil øke med minst 20% frem til år 2100 som følge av et endra klima jf. Klimaprofil Buskerud /6/. En stor flom i Drammensvassdraget kan ha en viss samtidighet med flom i sidevassdragene. 9

10 Figur 2-2 Område som blir oversvømt i Mjøndalen når det er 200-årsflom inklusiv klimapåslaget på 25% i Mjøndalsbekken og Hagatjernbekken /2/. Det er ikke flom i Drammensvassdraget. 2.2 Forholdet til offentlige planer Sikringstiltakene som denne skisseplanen omtaler, vil reguleres i en reguleringsplan som Nedre Eiker kommune er i ferd med å utarbeide. NVE har dialog og ønsker et videre samarbeid med Statens vegvesen da tiltak omtalt i denne skisseplanen grenser til E134 og berører Drammensveien. NVE har også dialog med BaneNor da tiltakene kan ha en avslutning nær jernbanen. NVE er kjent med Statens vegvesen sin reguleringsplan for midtdeler på E134 og BaneNors pågående reguleringsplanarbeid for dobbeltspor og stasjonsområdet i Mjøndalen. NVE har ikke jobbet med flomsikringstiltak i Mjøndalen sentrum før planlegging startet i Hydrologi Mjøndalen sentrum kan være utsatt for flom fra Drammenselva og/eller fra sidevassdragene som renner gjennom Mjøndalen. Som grunnlag for de planlagte flomsikringstiltakene er flomberegninger for Drammensvassdraget /7/, /8/, /9/ og sidevassdragene i Mjøndalen /2/ lagt til grunn samt en rapport angående Samtidighetsbetraktninger for flom i Drammenselva og sidebekkene i Mjøndalen /10/. Ved en 200-årsflom i Drammenselva der det er tatt hensyn til forventa klimaendringer frem til år 10

11 2100, vil vannstanden være på kote 4.7 (NN2000) i det aktuelle området. Vannføringen ved en 200-årsflom inklusiv et klimapåslaget på 25 % i Mjøndalsbekken er beregna til ca m³/s. For å beskrive en 200-årshendelse med samtidig flom i Drammenselva og Mjøndalsbekken er flommen lagt til grunn. Drammenselva var da ca. på kote 4.3 samtidig som vannføring i Mjøndalsbekken var på ca. 2.5 m³/s. Sikringstiltakene i Mjøndalsbekken prosjekteres slik at de sikrer mot 200-årsflommen med klimafaktor i Mjøndalsbekken samtidig som det kan være en 200-årsflom i Drammenselva. En slik hendelse vil være mer sjelden enn en 200-årsflom Hydrologi Drammensvassdraget Med et nedbørfelt på km² er Drammensvassdraget Norges nest største vassdrag, se Figur 2-3, /7/ som viser et utsnitt av Drammensvassdraget. Vassdraget har sentral beliggenhet på Østlandet, og omfatter en vesentlig del av Buskerud og Oppland fylke og litt av Vestfold fylke. Nedbørfeltet er avgrensa i nord mot Valdresflya og Jotunheimen, i nordvest av Filefjell og Tyin, i vest mot Hardangervidda/Hardangerjøkulen og Numedalslågens nedbørfelt, i øst mot Gausdal, Nordmarka, Bærumsmarka og Mjøsas nedbørfelt. Drammensvassdraget deler seg naturlig i flere delvassdrag. Den sentrale elv i vassdraget er Drammenselva som strekker seg fra Tyrifjorden ned til utløpet i Drammensfjorden. På denne strekningen tilløper tre større elver: Vestfosselva fra Eikeren med nedbørfelt på 533 km², Simoa fra Eggedal og Sigdal med 887 km², og Snarumselva (Hallingdalselva) med nedbørfelt på 5252 km². Hovedvassdraget nordfra samles i Storelva som drenerer inn i Tyrifjorden. Storelva dannes ved Hønefoss ved samløpet mellom Randselva fra Randsfjordvassdraget (3765 km²) og Ådalselva fra det ovenforliggende Begnavassdraget (4851 km²). Flere mindre vassdrag har også tilsig til Tyrifjorden. Av disse er Songa med 624 km² det største. Drammensvassdragets nedbørfelt omfatter alle typer østlandslandskap fra lavland til høyfjell. Vassdraget er sterkt regulert. I forbindelse med ajourføringen av flomsonekart for Drammen som ble sluttført i 2017, ble flomberegningen revidert med oppdaterte og forlengede dataserier frem til og med 2009 for vannmerke Døvikfoss. Revisjonen er dokumentert i Vurdering av Flomberegning for Drammenselva (012.Z) /7/ og komplettert i mai 2011 med normalvannføring. Dette er dokumentert i notatet Komplettering av flomberegning for Drammensvassdraget (012.Z) /9/. De reviderte flomberegningene viser at nye frekvensanalyser med data fra 2000 til og med 2008 ikke påvirker resultatene fra 2001 signifikant. Flomberegning for Drammenselva (012.Z), 2001 /7/, ligger derfor fortsatt til grunn og er grunnlaget også for flomsikringstiltakene mot Drammenselva, se Tabell

12 Figur 2-3 Oversiktskart over Drammensvassdraget /7/ Tabell 2-1 Flomvannføringer i Drammenselva ved ulike gjentaksintervall, kulminasjonsverdi /7/ 12

13 For Drammenselva forventes det at flomvannføringene vil være ca. de samme også i et endra klima, jf. Klimaprofil for Buskerud /6/. For en mer detaljert gjennomgang av det hydrologiske datagrunnlaget og beregningene, samt en vurdering av nedbørsfelt, målestasjoner og dataserier, henvises det til NVEs rapport 8/2001 Flomberegning for Drammenselva /7/ Hydrologi sidevassdraget Mjøndalsbekken Nedbørfeltet vest i Mjøndalen omfatter de sørvestlige dalsidene. Bekkene Skalpebekken (5.89 km²), Veiabekken (7.53 km²), og Vrangbekken (1.30 km²) renner ut i Evja og har et samlet areal på ca km², se Figur 2-4 /1/. Nedbørfeltet i øst ligger sør og sørøst for Mjøndalen. Det østlige nedbørfeltet har et areal på ca km² og Mjøndalbekken er en del av dette nedbørfeltet. Figur 2-4 Nedbørfelt for sidevassdragene i Mjøndalen /2/ På vannskillet til Bremsavassdraget i Sande, ble det i forbindelse med industri på 1800-tallet overført et felt av Storbekken (ca. 3 km²) fra Bremsa til Grytjern og videre til Hagatjernbekken, se Figur 2-5 og Figur 2-6. Det ble sprengt en renne Grytjernrenna for å overføre vannet. I dag er vannføringa i renna begrenset til kapasiteten i et rør (d=0,3m) gjennom en propp av løsmasser, se markering i Figur 2-5. I Grytjernbekken, et stykke ovenfor og sørvest for Åsendammen, er det gjort tiltak i bekken for at vannet skal holde seg i bekkeløpet ned til Åsendammen, se Figur 2-6. I flomsituasjoner har man erfart av vann har rent over bekkekanten i nedover i Mjøndalsbekken. I Skisseplanen for sikringstiltak i Mjøndalsbekken, legges det til grunn at det ikke vil være vannføring 13

14 fra Storbekken eller Grytjernbekken ned i Mjøndalsbekken. Tiltak for å få en «minstevannføring» fra Grytjernbekken til Mjøndalsbekken, vil eventuelt bli inkludert i detaljplanleggingen. Figur 2-5 Grytjernrenna som ble etabler på 1800-tallet for å overføre vann fra et felt på ca. 3 km² fra Bremsavassdraget til Mjøndalsbekken og hvor denne renna nå er stengt med løsmasser. 14

15 Figur 2-6 Pilene viser Grytjernrenna i sør og Grytjernbekken i nord. I Grytjernbekken er det gjort tiltak slik at vannet ikke skal renne nedover i Mjøndalsbekken i flom. (NVEAtlas) Denne skisseplanen beskriver tiltak i nedbørfeltet til Mjøndalsbekken som har et areal på vel 2.3 km². Feltstørrelsen fremgår av Oversiktskart sidevassdrag i Mjøndalsbekken med delnedbørfelt, Dr. Blasy- Dr. Øverland, nr. NA101, mars Det er terrengoverflata som bestemmer nedbørfeltet. Nedre Eiker kommune v/rune Bratli har også en detaljert terrengmodell for det aktuelle området /16/. De to terrengmodellene har ubetydelige avvik. I planleggingen av tiltakene som skal sikre Mjøndalen sentrum mot flom, er det avgjørende å ha god kunnskap om og forståelse av kommunens overvannsystem. Dersom det ikke gjøres tiltak som sikrer tilbakeslag via disse ledningene, vil en flom i Drammenselva slå inn via disse utløpsledningene og flomsikringsarbeidet med flomvoller vil ha begrenset effekt. Deler av Mjøndalen vil også bli direkte 15

16 berørt i forbindelse med større flom via ledningsnett som har utløp til Veia / Evja ved Wildenveys plass. Generelt kartlegges overvann og overvannsanlegg som krysser et flomsikringstiltak. Disse blir håndtert med tilbakeslagsanordning og pumpeanlegg. I detaljplanleggingen er ønskelig å også diskutere overvannsavledning som ikke er i berøring med flomsikringstiltakene, men som har betydning for flomfaren i det området som sikres. Figur 2-7 Nedbørfeltet til Mjøndalsbekken (Dr. Blasy og Dr. Øverland, tegning NA101, mars 2017) Dimensjonerende vannføringer i sidevassdragene i Mjøndalen er beregnet ved hjelp av en nedbøravrennings-modell /2/. Modellparameterer er bestemt med grunnlag i vannmerke Fiskum og dimensjonerende nedbør er tatt fra registreringer gjort under ekstremværet «Frida» i august Se resultatene i Tabell 2-2 for Mjøndalsbekken. Tabell 2-2 Vannføringer for ulike gjentaksintervall i sidevassdragene på relevante steder /2/ Gjentaksintervall T (år) klima Vannføring (m³/s) Mjøndalsbekken ved innløpet i røret, E For mindre sidevassdrag på Østlandet forventes det at 200-årsflommen vil øke med minst 20% som følge av et endre klima jf. Klimaprofil for Buskerud /6/. 16

17 For en mer detaljert gjennomgang av det hydrologiske datagrunnlaget og beregningene henvises det til kapittel 3.3 og vedlegg 1 i rapporten Flomsikring Mjøndalen (konsept), , Dr. Blasy Dr. Øverland /2/ Samtidighet for flom i Drammenselva og sidevassdragene i Mjøndalen I planarbeidet blir det vurdert hvor sannsynlig det er med stor flom i Drammenselva samtidig som det er stor flom i sidevassdragene. For å ha best mulig statistisk grunnlag for den endelige dimensjoneringen av pumpestasjoner som en del av flomsikringstiltakene i Mjøndalen, er det derfor i en egen rapport gjort en egen gjennomgang og vurdering av samtidighet og flomstørrelser i sidevassdrag og Drammenselva ut over de som ligger til grunn i forprosjektet av fra konsulentselskapet Dr. Blasy-Dr Øverland. Disse analysene er basert på en til dels større datamengde, fra hhv flere målestasjoner og lengre måleserier /10/. I dag har vi ikke nok tilgjengelige hydrologiske data til å analysere/beregne samtidig flom i Drammenselva og sidevassdragene statistisk for å finne en samlet 200-årshendelse. I rapporten /10/ er det imidlertid sett på flomdata og nedbørtall fra flommene i 1926 og Analysene viser at det sannsynligvis var flom i sidebekkene i Mjøndalen under disse hendelsene samtidig som Drammenselva lå over både kote 3 og kote 4 (NN2000). Med grunnlag i de historiske data vi har pr. nå er det lagt til grunn at flomhendelsen i 1927 er eksempler på en 200-års flomhendelse for Drammenselva med sidevassdrag. En tilsvarende hendelse skal minst legges til grunn ved prosjekteringen av flomsikringstiltak i Mjøndalen. 2.4 Grunnforhold Figur 2-8 Utsnitt av løsmassekartet for Mjøndalen ( Grå er fyllmasse, blå er tykk havavsetning, gul elveavsetning. Grunnforholdene i Mjøndalen er preget av sin beliggenheten langs Drammenselva. Etter siste istid var dette området dekket av havet og det ble avsatt store mektigheter sedimenter på sjøbunnen (tykk havavsetning markert som blått i løsmassekartet i Figur 2-8. Havavsetningene er finkornige og består ofte av leire (ev. silt) som får betegnelsen marin leire. Etter istiden har landet hevet seg og havet 17

18 trukket seg tilbake og den marine leira ble liggende på land, som har medført gode jordbruksarealer. Dersom saltet som binder kornstrukturen i den marine leira blir utvasket oppstår det kvikkleire. Kvikkleire er stabil i grunnen, men en overbelastning av denne kan medføre at leira blir flytende og føre til skred. Over tid har Drammenselva fraktet med seg sedimenter som er avsatt i dalføret som elveavsetninger (gul markering) oppå leira. Elveavsetningene er oftere av grove fraksjon, dvs. sand eller grus. Oppå disse avsetningene er det utfylte masser i forbindelse med utbygging o.l. (markert som grått i løsmassekartet). Innenfor planområdet i Mjøndalen er det hovedsakelig tykk havavsetning dekket med fyllmasse under store deler av bebyggelsen. Der Mjøndalbekken går gjennom områder med fyllmasse, antas det at bekkebunnen ligger hovedsakelig på naturlig avsatt sediment. Det er utført grunnundersøkelser i deler av planområdet som gir en bedre oversikt over grunnforholdene. Mjøndalsbekken/Hagatjernbekken I området nærmest Drammenselva, mellom jernbanebrua over bekken og Drammensveien, er det utført grunnundersøkelser som viser varierende grunn med fyllmasser og sand lagdelt med bløt leire som er stedvis tilnærmet kvikk /11/. Grunnforhold med fyllmasser lagdelt med sand og med underliggende bløt leire kan antas å gjelde for Mjøndalsbekken helt opp til Hagatjernveien, som vist på løsmassekartet. Oppstrøms for Mjøndalshallen, hvor Mjøndalsbekken krysser Hagatjernveien er det funnet fjell i dagen på østre side av bekken, men omtrent 10 m dypt til fjell langs bekken. Løsmassene her består av ca. 2 m fyllmasser med underliggende leire som er delvis klassifisert som kvikkleire/sprøbruddmateriale /12/. Skredfare i planområdet Mjøndalen sentrum har lite høydeforskjeller med unntak av de lokale skråningene ned til bekkene. Kvikkleira som er funnet er hovedsakelig funnet under bekkebunnene og utgjør dermed ikke en fare for store kvikkleireskred (områdeskred). Bekkekantene består til stor del av fyllmasser som er utsatt for erosjon og utglidninger ved større vannføring. Slike utglidninger vil likevel være av begrenset størrelse. Kvikkleiresona Korsgården i risikoklasse 5 ligger ned mot Vrangbekk. Tiltakene som planlegges ligger nord-øst for sonen. Som en del av detaljplanleggingen ble det utført grunnundersøkelser i april 2017 i området der pumpestasjonen planlegges. I mai og juni 2017 ble det utført grunn- og miljøundersøkelse som grunnlag for detaljprosjektering av flomsikringstiltakene i Mjøndalen. 2.5 Naturtilstand og arealbruk Mjøndalsbekken har et lite og lavtliggende felt som kommer fra mindre bebygde områder sør for sentrum og fra selva sentrumsområdene nord for bekkeløpet, se Figur 2-7. Selve bekkeløpet til Mjøndalsbekken går i randsonen av sentrumsområdet. Både boligområder, handelsområder, idrettsanlegg, elektriske anlegg, veier og gang- og sykkelveier ligger inn mot bekkeløpet. Mjøndalsbekken er lukka på en lengre strekning under E134 og videre gjennom Ryghgata industriområde før utløpet i Drammenselva, Figur 1-2. Bekken har et kanalpreg gjennom bebyggelsen og på Vassenga. Bekken har her lite fall og substratet er stort sett sand. Høyere i feltet (mot syd) er bekken klar og med større fall. Fra Vassenga og noen hundre meter oppstrøms er det potensielt gyteområde for sjøørret. 18

19 3 Teknisk beskrivelse av tiltakene for flomsikring av Mjøndalen sentrum Skisseplanen for flomsikring av Mjøndalen omfatter: En kapasitetsforbedring i Mjøndalsbekken på strekningen Vassenga til E134, se Figur 3-1 Større kulvert under Orkidehøgda, se Figur 3-1 Pumpestasjon i Mjøndalsbekken ved E134, se Figur 3-1 Flomvoll/-mur langs E134 (Drammensveien - Mjøndalsbekken), se Figur 1-1 Flomstengsel i Drammensveien ved rundkjøringer, se Figur 1-1 Sikre Wigenbekken til Mjøndalsbekken, se Figur 1-1 Sikre Vrangbekk til Evja inkl. pumpestasjon, se Figur 1-1 Pumpestasjonene «Eian» og «Sadolin» sikrer mot tilbakeslag ved flom i Drammenselva, se Figur Formål, utforming og omfang For å sikre sentrumsarealene i Mjøndalen mot flom må det som nevnt tidligere ses på tiltak som sikrer mot flom både fra sidevassdragene og Drammenselva. I denne skisseplanen blir det sett på tiltak som sikrer sentrumsområdet i Mjøndalen mot flom. I Mjøndalsbekken er det planlagt å utvide bekketverrsnittet noe for å øke kapasiteten i bekkeløpet se Figur 1-1, tilsvarende må kapasiteten i bekkekrysningen underne Orkidehøgda økes og ved bekkens innløp i kulvert under E134 planlegges en pumpestasjon. For å hindre flomvannet fra Drammenselva å renne inn i Mjøndalen sentrum, så planlegges det en 500 m lang flomvoll/-mur langs E134, terrengjusteringer eller andre flomstengsler i Drammensveien, tilbakeslagsventiler med pumpeanlegg ved «Eian» og «Sadolin» langs Drammenselva og Wildenveys plass i Evja. I tillegg planlegges å sikre Wigenbekken og Vrangbekken. 3.2 Prosjekteringsmodell og forberedende arbeider Flomsikringstiltakene er planlagt med grunnlag i bruk av den todimensjonal hydraulisk modellen HYDRO_AS-2D baserte på oppmålt tverrprofiler, laserscanna data og oppmålinger/tegninger av bruer og kulverter /2/. Etter forprosjektet er nye terrengdata oversendt fra Nedre Eiker kommune til Dr. Blasy Dr. Øverland og modellen foreligger nå i høydegrunnlaget NN2000. Det er brukt flommer og observasjoner for å kalibrere modellen. Beregna vannføringer, se kapittel 2.3, gir grunnlag for dimensjonene på flomsikringstiltakene. Det har blitt kjørt dynamiske beregninger. Fra forprosjektet er flere mulige tiltak drøftet og løsninger videreutviklet. Skisseplanen beskriver de flomsikringstiltakene som nå Dr. Blasy Dr. Øverland sammen med Rambøll detaljsprosjekterer. Som en del av forprosjektet er det også skaffet en oversikt over overvannsledninger og øvrige aktuelle konstruksjoner. I detaljprosjekteringen blir dette jobbet videre med. 3.3 Flomsikring av Mjøndalen sentrum En kapasitetsforbedring i Mjøndalsbekken på strekningen Vassenga til E134 For å optimalisere tiltakene i Mjøndalsbekken på strekningen fra Vassenga til E134 kan det bli behov for å utvide bekkeløpet noe. Bru og klopper på den aktuelle strekningene planlegges over høyeste flomvannstand, ca. kote 3.2. I planlegging og gjennomføring av tiltakene skal det tas hensyn til fiskens biotopkrav og øvrig vassdragsmiljø. I området ved den kommunale kloakkpumpestasjonen, se Figur 3-1, er det planlagt at bekken i flom skal renne i et flomløp i tillegg til det eksisterende bekkeløpet. Flomløpet kan være et rør, men 19

20 planlegges fortrinnsvis som et mer naturlig løp. Bunn i flomløp skal ligge høyere enn eksisterende kulverter for ikke å forandre forholdene i skogsområdet. Bunnen legges også så høyt at den ikke kommer i konflikt med eksisterende rør i grunnen i dette området. For å senke vannstanden noe på Vassenga i flom er det planlagt å fjerne en terrengforhøyning over en strekning på ca. 20 m, se Figur 3-1. Disse to tiltakene gir en mer robust løsning i flom og bidrar til en senking av den dimensjonerende flomvannstanden på ca. 5 cm. Figur 3-1 Planlagte flomløp og større kulvert under Orkidehøgda, (Dr. Blasy-Dr. Øverland, april 2017) Større kulvert under Orkidehøgda Ved valg av pumpestasjon i Mjøndalsbekken vil det være avgjørende at kulvertstørrelsen økes for å oppnå tilstrekkelig senking av flomvannstanden ved Vassenga. Kulverten under Orkidehøgda er markert med rød strek i Figur 3-1. Dimensjonen på kulverten/kulvertene under Orkidehøgda må være slik at det er mulig å holde vannstanden på Vassenga under ca. kote 3.2. Det er gjort beregninger for flere ulike alternativ av Dr. Blasy-Dr. Øverland 2017 /17/. Slik forholdene er i dag vil kulvertene gi en oppstuving på ca. 0.2 m ved dimensjonerende flom. Oppstuvingen vil være nærmere 0.6 m om pumpestasjonene etableres uten at det gjøres noe med kulvertene gjennom Orkidehøgda. Da vil flomsenkingen på Vassenga bare vær i underkant av 0.1 m. Ved å skifte ut dagens kulvert (d=1.4 m) med f.eks. 2xd=2m rør i tillegg til å bygge pumpestasjonen vil det oppnås en flomsenking på ytterligere 0.30 m på Vassenga. En plass-støpt kulvert med tverrsnitt bxh = 4x2m er å foretrekke. Men grunnforholdene er svært utfordrende i området. Byggteknisk vil det derfor være krevende å bygge en slik kulvert. Hydraulisk vil virkningene bli tilnærmet det samme om det velges to rør med diameter 2 m. En slik løsning vil 20

21 være enklere anleggsteknisk og en rimeligere løsning. I den videre planleggingen jobbes det med 2xd=2 m rør med en felles inn- og utløpsløsning. NVE vil levere et forprosjekt til Statens vegvesen med beskrivelse av nødvendig kulvertdimensjon, virkninger av tiltaket og kostander. Statens vegvesen, Nedre Eiker kommune og Buskerud fylkeskommune som eier av veien, vil jobbe videre med planlegging og gjennomføring at dette tiltaket Pumpestasjon i Mjøndalsbekken ved E134 Når det er flom i Drammenselva vil vannet i dag renne inn i Mjøndalsbekken og områdene langs bekken. For å hindre dette og at vannstanden i Mjøndalsbekken ved flom overstiger ca. kote 3.2, er det planlagt flomporter og pumpestasjon i Mjøndalsbekken ved E134, se rød firkant med hus på Figur 1-1. Vannet som kommer i Mjøndalsbekken når det er stor flom i Drammenselva vil da pumpes ut i Drammenselva ved hjelp av pumpeanlegget. I tillegg til pumpestasjonen må som omtalt over, kulverten under Orkidehøgda gjøres større og flomløp etableres for å oppnå en vannstand på ca. kote 3.2 på Vassenga ved dimensjonerende flom. Anslagsvis vil pumpene gå en gang pr år. Når pumpene ikke går vil det være passasje for vannlevende organismer i bekkeløpet. Passasjen er begrenset når vannføringen i bekken nærmer seg null. Figur 3-2 viser en foreløpig skisse av pumpestasjonen i Mjøndalsbekken. Pumpestasjonen planlegges i samme avstand fra E134 som butikken Plantasjen. Adkomsten til anlegget er planlagt fra sørøst, se Figur 3-3. I pumpestasjonen er fire like pumper. Tre av disse er tilstrekkelig for å pumpe dimensjonerende vannføring. Den fjerde er i reserve. Figur 3-2 Foreløpig skisse av pumpestasjonen i Mjøndalsbekken (Dr. Blasy Dr. Øverland) 21

22 Figur 3-3 Eksisterende vei brukes (gult) til skissert riggområde og adkomst for pumpestasjon og flomvoll/mur langs E Flomvoll/mur langs E134 (Drammensveien Mjøndalsbekken) Det planlegges en 500 m lang mur/voll langs E134. Vannstanden i Drammenselva ved en 200-årsflom er kote 4.7 (NN2000) i dette området. I en flomsituasjon forventes et rolig vannspeil inn mot flomvollen/-muren. Et fribord på 0.2m vurderes derfor som tilstrekkelig. Topp mur/voll planlegges på kote 4.9. Konstruksjonen må tåle vanntrykk. Muren/vollen bygges som et parkelement langs E134. Forslag til mulige utforminger vises i Figur 3-4 til Figur 3-6. Figur 3-4 Skisse flomvoll, utsnitt av tegning fra B16 Arkitektur & Landskap AS v/thormod Sikkeland, mars

23 Evt. flomvoll for Ryghgata næringsområde. (Inngår ikke i denne skisseplanen) Flomvoll for Mjøndalen sentrum. Drammensveien - Mjøndalsbekken Figur 3-5 Utsnitt av oversiktskart, flomsikring langs E134, (Dr. Blasy Dr. Øverland, V40, april 2017) 23

24 Gjelder evt. sikring Ryghgata næringsområde Flomvoll for Mjøndalen sentrum. Drammensveien - Mjøndalsbekken Figur 3-6 Tverrsnitt 1-3, flomsikring langs E134, (Dr. Blasy Dr. Øverland, V40, april 2017) Flomstengsel i Drammensveien ved rundkjøringer I Drammensveien ved rundkjøringene, se Figur 1-1 og Figur 3-7, vil vann fra Drammenselva renne inn mot Mjøndalen sentrum først på veldig store flommer. Det vurderes her tiltak som skal bygges ved å heve veg/terreng som alt ligger nær opp mot dimensjonerende flomvannstand. Alternative løsninger vurderes i den videre detaljplanleggingen. Figur 3-7 Utsnitt av NVEs flomsonekart, 200-årsflom i år 2100, ved rundkjøring Drammensveien ( 24

25 3.3.6 Sikre Wigenbekken til Mjøndalsbekken. Wigenbekken renner i dag i et 400 mm stort rør ut i Mjøndalsbekken. Det er skissert en løsning der bekken renner i et åpent løp med tilstrekkelig kapasitet over en strekning på ca. 650 m til Mjøndalsbekken, se Figur 3-8. Der bekken renner langs Wigenjordet må det bygges en ledevoll. Skissene må jobbes videre med i detaljplaner. Figur 3-8 Skisse Wigenbekken som åpen bekk med utløp i Mjøndalsbekken Sikre Vrangbekk til Evja, inkludert pumpestasjon. I dag er Vrangbekke lukka og renner ut i Evja ved Wildenvaysplass som en del av det kommunale overvannsystemet. For å hindre tilbakeslag i dette overvannssystemet ved flom i Drammenselva må det bygges en pumpestasjon her. For Vrangbekken som i dag renner i et stort rør (d = 1,2 m) inn i dette overvannsystemet, er det skissert en løsning der bekkelukkingen åpnes i bekketraseen og overføres via renne/kanal over en strekning på ca. 270 m til utløp i Veiabekken, se Figur 3-9. Pumpestasjonen, se Figur 3-9, som skal pumpe resten av overvannet fra dette systemet, kan da bygges betydelig mindre. Figur 3-9 Vrangbekk som åpen bekk med utløp i Veiabekken. Pumpestasjon for resten av overvannet. 25

26 3.3.8 Pumpestasjonene «Eian» og «Sadolin». I Mjøndalen vil overvannsystemet og fremtidig drenering av flomsikring av Strandveien bli samla i to utløp i Drammenselva. For å hindre tilbakeslag i disse ved stor flom i Drammenselva planlegges det to pumpestasjoner med tilbakeslagsventiler, se Figur «Eian» skal anslagsvis pumpe 0.75 m 3 /s og «Sadolin» 1 m 3 /s. Figur 3-10 Pumpestasjon «Eian» og «Sadolin» for å hindre tilbakeslag fra Drammenselva 4 Naturmangfold Kunnskapen om naturmangfoldet er basert på den informasjonen som er lagt fram i konsekvensutredningen (KU) i «Planbeskrivelse flomsikring Mjøndalen, Rambøll » som er utarbeidet til reguleringsplanen til Nedre Eiker kommune /13/. I KUen er arealene delt inn i delområder og delområdenes verdi og inngrepenes omfang er beskrevet. Konsekvensvurderingen er basert på Håndbok 140 «Konsekvensanalyser. Veiledning», Statens Vegvesen 2006 (hb140). NVE har også gjort egne søk i tilgjengelige databaser som Naturbase og Artskart den , se Figur 4-1. Etter NVEs vurdering er det innhentet tilstrekkelig informasjon for å vurdere tiltakets omfang og virkninger på det biologiske mangfoldet. Samlet sett mener NVE at sakens kunnskapsgrunnlag er godt nok utredet, jamfør naturmangfoldlovens 8. Viktige Naturtyper Oppstrøms de områdene som blir direkte berørt av tiltakene Mjøndalsbekken, er det i «Naturbase» registrert viktige naturtypelokaliteter (viktige bekkedrag). I Mjøndalsbekken kan det være gytemuligheter for sjøørret. Hele bekkestrekningen fra bekkelukkingen ved E134 til vandringshinderet oppstrøms Vassenga er oppvekstområde for sjøørret. Miletjern (til høyre i kartet) er registrert som «rik kulturlandskapssjø». Denne ligger i Hagatjernbekken og blir ikke berørt av tiltakene i denne planen. 26

27 Figur 4-1 Viktige naturtyper registrert i Naturbase i nærheten av planområdet vist som grønn skravur. Løsmasser og berggrunn De sentrale delene av Mjøndalen som berøres av tiltakene er stort sett av urban karakter med infrastruktur hus og hager. Området ligger på gamle fjordavsetninger der det i forbindelse med utbygging er tilført fyllmasser. Mjøndalsbekken er stilleflytende og siltførende i de nedre deler. Oppstrøms tiltaksområdet er det brattere og klarere vann. Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Det er ikke registrert forekomster av utvalgte naturtyper og prioriterte arter i influensområdet. Rødlistearter Det er registrert en rekke rødlistearter i områder som berøres av tiltakene og deres nærhet. Dette gjelder særlig fugl på Drammenselva og fugl og planter ved Miletjern. Følgende opplisting av artsmangfold er hentet fra KU: Drammenselva Hettemåke, nær truet (NT), fiskemåke (NT), lomvi, kritisk truet (CR), strandsnipe (NT), storspove (NT), vipe (NT), stjertand (NT), stær (NT), tårnseiler (NT), hønsehauk (NT), tyrkerdue, sårbar (VU), dvergdykker (NT) i 2006, nattergal (NT; 2004), snadderand (2004 og 2005; NT), toppdykker (NT 2010). Inngrep og virkninger Hovedtrekkene ved inngrepene i forbindelse med flomtiltakene er beskrevet i denne planens kapittel

28 På strekningen Vassenga til nedstrøms idrettsanlegget går bekken stort sett som grøft med opparbeidede hager på den ene siden og idrettsanlegget på den andre. Det er ikke registrerte spesielle miljøverdier på strekningen i dag. Det nye bekkeløpet vil bli tilrettelagt for fisk, men lav vannføring og lite fall på strekningen fører trolig til at bekkeløpet er utsatt for tilslamming med finstoff. Eventuell tilrettelegging for fisk må vurderes ifht. dette. Det blir lagt et flomløp forbi kommunalt pumpehus nær Sagaveien, se Figur 3-1. Dette legges så høyt at vannet fortsatt renner i eksisterende bekkeløp ved lave og midlere vannføringer. Skogområdet vest for Sagaveien vil derfor i liten grad bli påvirket. Pumpestasjonen ved E134 etableres slik at fiskens vandringer ikke påvirkes når pumpeanlegget ikke er i drift. Flomvollen/muren langs E134 og ved rundkjøringene i Mjøndalen sentrum vil stå på opparbeidet industriområde og parklignende arealer. Det vil ikke påvirke naturmangfold. Avbøtende tiltak Der bekken berøres vil det bli lagt til rette for naturlig biologisk mangfold i tillegg til reetablering av vegetasjon. Siden hele anlegget ligger i områder som er sterkt påvirka av menneskelig aktivitet vil tiltakene også tilpasses dette. Mjøndalsbekken har tidvis svært liten vannføring. Dette reduserer vannkvaliteten og er ugunstig for naturmangfoldet i bekken. Det kan derfor være aktuelt å overføre et lite delfelt fra Bremsas nedbørsfelt til Mjøndalsbekken. En slik overføring kan kreve egen behandling i henhold til særlover (vannressursloven/naturmangfoldloven). Konklusjon Etter NVEs vurdering blir den totale belastningen på naturmiljøet liten. Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkninger tiltaket kan ha på naturmiljøet, og NVE mener at naturmangfoldloven 9 (føre-var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. Tiltaket vil etter NVEs mening ikke være i konflikt med forvaltningsmålet for naturtyper, arter eller økosystemet gitt i naturmangfoldloven 4 og 5. Forholdet til vannforskriften NVE har foretatt en vurdering av kravene i vannforskriften (FOR nr. 1446) 11 og 12 vedrørende midlertidige endringer, ny aktivitet eller nye inngrep. NVE har vurdert tiltak som vil kunne redusere skadene og ulempene ved tiltaket og i det alt vesentlige tatt dette inn i eksisterende skisseplan. NVE har vurdert samfunnsnytten av inngrepet til å være større enn skadene og ulempene ved tiltaket. Videre har NVE vurdert at hensikten med inngrepet i form av økt sikkerhet mot flom ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Både teknisk gjennomførbarhet og kostnader er vurdert. 5 Virkninger Tiltakene vil sikre eksisterende bebyggelse og legge til rette for at det kan skje videre utbygging i Mjøndalen i henhold til sikkerhetskravene for flom i TEK17. Pumpestasjonene i Mjøndalsbekkene og flomvoll/-mur/-stengsel langs E134 og Drammensveien vil sammen med tiltak i Wigenbekken, Vrangbekk inkl. pumpestasjon og pumpestasjonene «Eian», «Sadolin» og på Wildenveys plass, hindre at 200-årsflom i år 2100 fra Drammenselva renner inn i Mjøndalen sentrum. Pumpestasjonen, ny kulvert under Orkidehøgda og flomløp ved Orkidehøgda og Vassenga vil gi en 28

29 flomsenking på 0.4 m ved 200-årsflom i år 2100 i Mjøndalsbekken, dvs. at vannstanden ved en 200- årsflom i år 2100 etter at tiltakene er utført er ca. kote 3.2 på Vassenga og ca. kote 2.8 ved Plantasjen/Biltema. De planlagte flomsikringstiltakene gjør at sentrumsområdet i Mjøndalen bli sikra mot en 200-årsflom inklusiv klimapåslaget på 25% fra Mjøndalsbekken og en 200-årsflom i år 2100 fra Drammenselva. I en 200-årsflom i Drammenselva blir vannstanden i Mjøndalen sentrum ca. 1,5 m lavere enn i elva. Flomsikringstiltakene sikrer også mot samtidige flommer i Drammenselva og Mjøndalsbekken, tilsvarende flommen i 1927, som beskrives som en 200-års hendelse. Tiltakene vil ikke øke kapasiteten i overvannsnettet, men i enkelte området vil det bli en reduksjon i vannmengden som ledes til overvannsnettet. Det kan derfor fortsatt være utfordringer knyttet til vann i kjellere og oversvømmelse. Ved svært sjeldne og større flomhendelser enn det er dimensjonert for, kan det fortsatt bli flomskader i Mjøndalen sentrum. Nedre Eiker kommune må ha en beredskap for å håndtere slike hendelser. Tiltak med øka dimensjon på kulvert og bruer vil i tillegg til å øke flomkapasiteten bidra til mindre risiko for at løv og rek tetter de igjen og vannet renner ut at bekken. Når sikringstiltakene planlegges og utføres legges det stor vekt på at dette er et sentrumsområdet med flerbruksinteresser. Tilgjengelighet og turveier skal ivaretas. Det samme gjelder natur- og friluftsområder. Utseende vil bli vektlagt spesielt i områder hvor allmenheten er mest til stede. 6 Kostnadsoverslag I Tabell 6-1 er kostnader for de planlagte tiltakene som skal sikre sentrumsområdet i Mjøndalen mot flom vist. På dette plannivået er det stor usikkerhet knyttet til kostnadene som er anslått til kr 100 mill.kr. eks. Større kulvert under Orkidehøgda er en forutsetning for å oppnå tilstrekkelig flomsikring på Vassenga. Kostnadene til større kulvert ligger ikke inne i kostnadsoverslaget da det forutsettes at Buskerud fylkeskommune som veieier vil planlegge og utføre dette tiltaket. 6.1 Kost-/nytteanalyse I forprosjektet /1/ er det utførte en kost-/nytteanalyse. Nytten ved tiltakene er at flomskade forhindres eller reduseres. Størrelsen på skaden er avhengig av flere faktorer og er vanskelig å kvantifisere nøyaktig. I forprosjektets kost-/nytteanalyse er det derfor ut fra et skjønn valgt fire ulike beregningsmetoder. Alle fire metodene viser at forventa flomskader på lang sikt er vesentlig større enn kostnadene for de planlagte flomsikringstiltakene. Analysen viser at det er en god nytte å gjøre flomsikringstiltak i sidevassdragene i Mjøndalen. Med grunnlag i NVEs nytte-/kostverktøy for prioritering av tiltak mot naturfare (versjon 1.10.a, ) er det uført en nytte-/kostanalyse av flomsikringstiltakene som sikrer Mjøndalen sentrum. Denne analysen viser en nytte-/kostfaktor på vel

30 Figur 6-1 Bygninger som blir sikret mot flom når tiltakene for sikringa av Mjøndalen sentrum mot flom er utført. Tabell 6-1 Kostnadsoverslag for flomsikring av Mjøndalen sentrum Millioner kr. eks. mva Flomsikring Mjøndalen sentrum 95 En kapasitetsforbedring i Mjøndalsbekken på strekningen Vassenga til E134 5 Pumpestasjon i Mjøndalsbekken ved E Flomvoll/-mur langs E134 (Fjæringen Plantasjen) 12 Flomstengsel i Drammensveien ved rundkjøringer 1 Sikre Wigenbekken til Mjøndalsbekken. Sikre Vrangbekk til Evja inkl. pumpestasjon Pumpestasjonene Eian og Sadolin sikrer mot tilbakeslag ved flom i Drammenselva Kostnadene er inkl. 15% uforutsett og 10% prosjektering og oppfølging

31 7 Eierforhold, drift og vedlikehold Skisseplanen for flomsikring av Mjøndalen sentrum beskriver flere tiltak som krever drift og vedlikehold fra Nedre Eiker kommune. Det må tidlig avklares klare eierforhold og driftsansvar. Dette gjelder både flomvoll/-mur med nærføring til E134, pumpestasjonene, adkomstvei og flomstengsel i Drammensveien ved rundkjøringene. Det videre planarbeidet må avklare eierforhold, beskrive nærmere drifts- og vedlikeholdsbehovet samt ivareta adkomster for de planlagte tiltakene. 31

32 8 Referanser /1/ NVE Skisseplan Mjøndalen sentrum, flomsikring av sidebekkene i Skalpebekken og Evja med pumpestasjon, Mjøndalsbekken og Hagatjernbekken med pumpestasjon (NVE saksnr ) /2/ Flomsikring Mjøndalen (konsept), Nedre Eiker kommune, Dr. Blasy-Dr. Øverland, /3/ NVE flomsonekart, Delprosjekt Drammenselva, rapport 3/2017, Demissew K. Ejigu, Turid B. Pedersen, Camilla M. Roald /4/ Kartlegging av sidevassdragene etter Frida, datert , (NVE saksnr /5/ Kartlegging av sidevassdrag i Nedre Eiker kommune med hensyn på flomutsatte områder, Norconsult, september 2007 /6/ Klimaprofil Buskerud, april 2017, Norsk Klimaservicesenter /7/ Flomberegning for Drammenselva, Turid-Anne Drageset. NVE Dokument (NVE sak nr ) /8/ Vurdering av flomberegning for Drammenselva (012.Z,) Lars-Evan Pettersson. (NVE saksnr og ) /9/ Kompletering av flomberegning for Drammensvassdraget (12.Z), Lars-Evan Pettersson. (Doculivenr ) /10/ Samtidighetsbetraktninger for flom i Drammenselva og sidebekkene i Mjøndalen, Per A. Glad, Eirik Traae, Martin N. Jespersen, NVE dokument nr. 68/2017, /11/ Kraner Mjøndalen Mjøndalsbekken bru, Løvlien Georåd rapport nr.1, datert /12/ Hagatjern kulvert. Datarapport fra grunnundersøkelse, Rambøllrapport , rev A, datert /13/ Reguleringsplan Flomsikring Mjøndalen, Rambøll /14/ Vassdragshåndboka, T. Fergus, K. A. Hoseth, E. Sæterbø, 2010 /15/ Beregning av flomveier med eksempler på bruk i kommunal forvaltning, artikkel av Rune Bratlie i tidsskriftet Kart og Plan, mars 2015 /16/ Vurdering av Mjøndalsbekkens feltstørrelse gjort av Rune Bratlie, Nedre Eiker kommune, e- post til NVE, (NVE saksnr ) /17/ Prosjektering optimalisering av tiltakene i Mjøndalsbekken, Dr. Blasy-Dr. Øverland, , (NVE saksnr ) 32