Svar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til høringen til andre utkast til kjerneelementer

Transkript

1 Svar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til høringen til andre utkast til kjerneelementer 1.I hvilken grad mener du at gruppen har kommet fram til en riktig prioritering i denne skissen? Kjerneelementene treffer det viktigste i faget, men de er svært omfattende. Det er uklart hva som er formålet med dokumentet med kjerneelementer. Er det først og fremst et forarbeid til læreplangruppa, eller er det meningen at lærere og elever skal forholde seg til kjerneelementene på lik linje med resten av læreplanverket? Dersom det første er tilfellet, er det greit at punktene er omfattende og spesifikke. Dersom det er siste er tilfellet, bør kjerneelementene komprimeres og formuleres mer generelt. Kanskje går det an å tenke en kombinasjon: Bearbeidede versjoner av beskrivelsene av kjerneelementene (i venstre kolonne) kan stå i læreplanverket, mens punktene i høyre kolonne kan lages som et forberedende arbeidsdokument til læreplangruppa? Vi oppfatter av utkastet at tekster er tydelig prioritert som utgangspunktet for læring i norskfaget. Kulturhistorie/litteraturhistorie skal ikke studeres uavhengig og for seg selv, men som en del av bestemte teksters kontekst. På lignende vis ser det ut til at språkhistorie først og fremst skal brukes/læres for å forklare/forstå språket i samtida. Det historiske er ikke prioritert bort, men man har prioritert et tydeligere perspektiv på det historiske. LNU støtter dette. Noen prioriteringer er for tydelige, på en måte som oppleves begrensende. Et eksempel er oppramsingen av sjangre under Tekst i kontekst 10./vg2 og vg3: lese kortere (dikt, noveller, artikler) og noen lengre tekster (romaner, skuespill, sakprosabøker) fra nåtid og fortid. Se andre eksempler og utdypende kommentar om dette i Generell tilbakemelding fra LNU. Vi ser også at man har valgt å bortprioritere kreative tekster på vg2/vg3. Vi forstår at dette henger sammen med utfordringene knyttet til vurdering av eksamensteksten kreativ tekst, og at det er et forsøk på å gjøre vg2 og vg3 tydeligere studieforberedende. Dette mener vi likevel er misforstått og en feilprioritering. Se argumentasjon i Generell tilbakemelding fra LNU. Vi merker oss også at kjerneelementene Språket som system og mulighet og Språksituasjonen i Norge virker utvidet på 4. trinn i forhold til nåværende plan. Se Generell tilbakemelding fra LNU for eksempler. Er dette bevisst?

2 Generell tilbakemelding fra Landslaget for norskundervisning (LNU) Det første innspillet fra Landslaget for norskundervisning (LNU) er at formålet til kjerneelementene må klargjøres: Er det først og fremst et forarbeid til læreplangruppa, eller er det meninga at lærere og elever skal forholde seg til kjerneelementene på lik linje med resten av læreplanverket? Svaret på dette spørsmålet må styre hvordan kjerneelementene blir presentert språklig og strukturelt. Her kommenterer LNU kjerneelementene i den rekkefølgen de forekommer i utkastet. Tekst i kontekst Beskrivelsen av det første elementet for alle de ulike årstrinnene, Tekst i kontekst, ivaretar kjernen av det som handler om lesing i norskfaget. Her er dannelsesaspektet tatt vare på ved at elever skal lese og få en estetisk opplevelse av tekster skrevet på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk. LNU legger merke til at elevenes samtid blir vektlagt fram til 4. trinn gjennom at de "skal møte tekster som knyttes til egen samtid og livssituasjon". Tekster fra "fortid" eller "eldre tekster" nevnes ikke her slik det gjøres i dagens læreplan. Betyr det at de før 4. trinn ikke skal lese eldre tekster som f.eks. eventyr, rim/ regler og sanger? På 10.trinn /vg2 og 3 står det: Teksten knyttes til kulturhistorisk kontekst og elevens egen samtid og livssituasjon. For å kunne sammenligne tekster og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng må elevene ha litteraturhistorisk kunnskap. Formuleringen «tekster fra nåtid og fortid» er mindre presis enn det som er beskrevet i dagens læreplan som krever at man for eksempel leser tekster «fra middelalderen». Betyr det at man kan velge å ikke lese norrøn litteratur og andre litterære perioder så lenge man faktisk leser noen eldre og nye tekster? Kan vi forvente at dette vil bli formulert mer detaljert og presist i selve læreplanen? Hva er eldre tekster? Er det tekster fra 1030 eller holder det at de er fra 1940? LNU mener dette bør konkretiseres. Etter 10. trinn foreslås det at elevene skal samtale om tekstens historiske kontekst og sammenligne den med sin egen samtid. Dette kan virke begrensende for hvordan man kan lese og samtale om tekster. Det bør fremkomme at man skal fokusere på innholdet, konteksten og på tekstens funksjon i samfunnet (ikke bare i samtida). Dersom verb skal angis foreslår vi å bytte ut ordet samtale med reflektere slik at man her ikke utelukker skriving. Skriftlig bruk av språket kan være et godt utgangspunkt for den muntlige samtalen, slik samtaler kan være en viktig førskrivingsaktivitet. LNU foreslår: reflektere over tekstens innhold, tekstens kontekst og om tekstens funksjon i samfunnet. Punktet relatere teksten til litterær tradisjon på vg2/ 3 synes vi er en vag og uklar formulering. Videre synes vi det er uheldig å angi sjangre slik det kommer frem i punktene

3 lese kortere (dikt, noveller, artikler) og noen lengre tekster (romaner, skuespill, sakprosabøker) fra nåtid og fortid. Her virker mengden litteratur foreslått økt. Sjangrene som nevnes kan forstås som en fasit og utelukke arbeid med andre viktige sjangre. Det er svært uheldig å avgrense sakprosa til bøker, når samtidens multimodale tekster og elevenes tekstkulturer krever større oppmerksomhet enn noensinne. Hvis det skal angis skjønnlitterære sjangre, bør også skillet mellom funksjonell og litterær sakprosa nevnes. Vi foreslår at kulepunktene blir endret til lese kortere og lengre tekster fra nåtid og fortid (skjønnlittertur, sakprosa, multimodale- og nettmedierte tekster). Legg også merke til at vi har foreslått å fjerne pronomenet noen i denne beskrivelsen. I tillegg stusser vi på punktet intertekstualitet. Intertekstualitet handler om relasjonen mellom tekster (tekster har ulike referanser til andre tekster), og begrepet inkluderer blant annet sjangerblanding. Som i de andre punktene bør det, dersom formålet er å gi læreplangruppa en tydelig retning, inn et verb som angir handling, for eksempel: identifisere/undersøke forholdet mellom etablerte og nye sjangre. Kritisk tilnærming til tekst Kjerneelementet Kritisk tilnærming til tekst handler som Tekst i kontekst, om lesing. Et eget kjerneelement med denne tittelen framhever kritisk lesing som spesielt viktig. Å utvikle evner til kritisk tenkning har siden Kunnskapsløftet vært sentralt i læreplanen for Kunnskapsløftet (2006), men hva kritisk tenking og lesing innebærer i praksis, har ikke læreplanen eller lærebøker i norskfaget gitt noe svar på (Skovholt & Veum, 2015). Det ligger et spekter av ferdigheter i begrepet kritisk tilnærming til tekst. Det kan innebære å vurdere og bedømme teksters kvalitet, utøve kildekritikk, og evnen til å analysere hvordan tekster etablerer ulike virkelighetsbilder (kritisk tekstanalyse). I beskrivelsen av kjerneelementet er formuleringen som følger: Elevene skal kunne reflektere kritisk med utgangspunkt i skjønnlitteratur, sakprosa og aktuelle medier i samtiden. Elevene skal kunne søke etter informasjon, orientere seg i store tekstmengder og vurdere teksters relevans og troverdighet. Her mener vi at formuleringen reflektere kritisk med utgangspunkt i er for vag og at kritisk lesing bør fremheves. Begrepet reflektere er dessuten brukt i kjerneelementet tekst i kontekst, det blir underlig at dette er to ulike tilnærminger til tekst (kritisk refleksjon og ukritisk/vanlig refleksjon?) Aktuelle medier i samtiden bør byttes ut med andre tekster i samtiden. Vi foreslår å endre formuleringen til: Elevene skal kunne lese ulike typer tekster kritisk, både skjønnlitteratur, sakprosa og andre tekster i samtiden. Elevene skal kunne søke etter informasjon, orientere seg i store tekstmengder og vurdere teksters relevans og troverdighet. Under innholdsmomentene til dette kjerneelementet er det for vg2 og 3 bare nevnt oppøve kritisk holdning til hatretorikk, språklig maktutøvelse og manipulasjon. Her ser det ut til at det bare er noen typer tekster som skal leses kritisk, noe som snevrer inn forståelsen av kritisk

4 lesing. Også skjønnlitterære tekster kan leses kritisk. Vi foreslår derfor at kulepunktet for vg2 og 3 endres til lese og analysere kritisk hvordan virkeligheten konstrueres i alle typer tekster. Vi stusser over begrepet som er brukt på vg2/3 der det står kritisk retorisk analyse. Vi foreslår at det erstattes med kritisk analyse. Noen av innholdspunktene her framstår i overkant spesifikke til kjerneelement å være, som forstå hvordan algoritmer i digitale medier styrer tilgangen til informasjon. Dette er først og fremst et spørsmål om hvilket detaljnivå kjerneelementer bør ligge på. Alternativ formulering: forstå hvordan digitale medier styrer tilgangen til informasjon. Vi ser også at sitatteknikk og kildehenvisning er plassert under Vg2/Vg3, men vi mener at elevene må lære dette når de skriver drøftinger allerede på ungdomstrinnet. Å føre kilder kreves på dagens eksamen i 10. klasse. Muntlig tekstskaping Kjerneelementet Muntlig tekstskaping ligner hovedområdet i den gjeldende læreplanen muntlig kommunikasjon, men i motsetning til dagens læreplan er innholdet i dette forslaget kun rettet mot produksjon av muntlige tekster og ikke å vurdere argumentasjonen i andres muntlige tekster. I beskrivelsen av dette kjerneelementet står det at elevene skal kunne lytte og uttrykke seg muntlig ( ), men det kommer ikke fram hvordan lytting skal foregå på de ulike nivåene. På 10. trinn og vg2/3 nevnes ikke lytting i innholdspunktene. Blir det opp til læreplangruppa å beskrive denne kompetansen nærmere? Lytting inngår bare indirekte i begrepet muntlig tekstskaping, og for å integrere det bedre, foreslår vi at kjerneelementet bør hete muntlig kommunikasjon også på 10. trinn og vg2/3. Vi legger merke til at det er den betegnelsen som er brukt for 4. trinn, men det er uklart for oss om det er en feil eller et bevisst valg å bruke ulike titler på de ulike trinnene. Vi legger også merke til at lytte til tekster ikke står oppført som et innholdspunkt under tekst i kontekst etter 10. trinn og vg2/3. Vi lurer på hvorfor dette punktet ikke er inkludert på høyere nivå når lytting er en viktig del av muntlig kommunikasjon. Skriftlig tekstskaping På 4. trinn er skriving som prosess nytt og kommer til uttrykk gjennom punktet bearbeide tekst ut fra tilbakemeldinger og utholdenhet i arbeid med tekster. Fokuset på skriving som prosess følger viktige prinsipp for skriveforskning og støttes av LNU.

5 LNU er kritisk til at kreativ og utforskende skriving er lite vektlagt på vg2/vg3. Det kan virke som at KJE-gruppa mener at elevene skal gjøre seg ferdig med å eksperimentere med sjangre på ungdomsskolen. En kan selvsagt argumentere for at alle tekster er kreative, men vi tror at kreativ skriving og/eller kreative skriveprosesser må nevnes eksplisitt for at denne dimensjonen skal bli ivaretatt. Mens drøftinger, informative og resonnerende tekster skal ivaretas av flere fag, er fortellende, ekspressive, underholdende og eksperimenterende tekster mer fagspesifikke for norskfaget, og bør derfor være en del av fagets kjerne. I læreplanens overordnede del står det: «Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på.» og videre «skapende læringsprosesser er også en forutsetning for elevenes danning og identitetsutvikling. Skolen skal verdsette og stimulere elevenes vitebegjær og skaperkraft, og elevene skal få bruke sine skapende krefter gjennom hele grunnopplæringen.» Danning og identitetsutvikling er viktige argumenter for at elevene ikke bare skal lese, men også skrive i skjønnlitterære og kreative sjangre gjennom hele løpet. I tillegg har kreativt arbeid med tekst selvsagt også stor nytteverdi. Å eksperimentere med sjangre, bruke skjønnlitterære grep, kunne skildre, fortelle og formidle noe med god spenningsoppbygging, overraskende grep og vendinger blir verdsatt i næringsliv, media, i politikk, og i offentlig sektor. At det er vanskelig å vurdere kreativ tekst på eksamen, bør ikke være et argument for å kutte dette på vg2/vg3. Det må heller kontinuerlig arbeides for å bedre lærernes normfellesskap og forventningsnormer og å utvide forståelsen av hva kreative tekster er og kan være. Videre ser vi at Vurdere egne og andres tekster er utelatt fra 10. trinn og først kommer etter Vg2 /3. Dette synes vi blir feil. Å kunne snakke om kvalitet i eget arbeid og gi tilbakemelding på andres tekster er en viktig del av norskfaget, og må også inn på ungdomstrinnet. Språket som system og mulighet For 4. trinn merker vi oss at dette kjerneelementet virker utvidet sammenliknet med gjeldende læreplan, og vi lurer på om det er bevisst og ønsket fra KJE-gruppa. Tidligere har bare noen få kompetansemål vært knyttet til dette, for eksempel beskrive ordklasser og deres funksjon og beskrive eget talemål og sammenlikne med andres. I beskrivelsen av dette kjerneelementet vektlegges lek, utforsking og eksperimentering med språklige uttrykk, men vi finner det ikke tydelig igjen i innholdspunktene på 10. trinn og vg2/3. Er det tenkt at en skal leke, utforske og eksperimentere med de ulike innholdspunktene som er nevnt?

6 Syntaks og morfologi er nevnt som eget innholdspunkt på vg2/3, mens det for 10. trinn nevnes setningsstruktur og ordoppbygging. Her virker begrepene lite samkjørt, - for ordoppbygging svarer vel nettopp til begrepet morfologi? På 4. trinn brukes tilsvarende kunnskap om system og struktur. Det er ønskelig at det ryddes i disse begrepene, og formålet med dokumentet vil også her ha betydning. Kunne en heller bruke det mer generelle og allment kjente begrepet grammatikk som omfatter de ulike begrepene som er brukt? LNU anbefaler også her at KJE2 ikke blir for detaljert slik at planen ikke blir for snever. Begreper som troper og figurer er i overkant smalt. Hovedpoenget må være å få fram forholdet mellom språklige og visuelle ressurser ( virkemidler ) som brukes i konstruksjonen av en tekst, og hvilke funksjoner disse har for meningsskapingen. Språksituasjonen i Norge For 4. trinn virker dette kjerneelementet utvidet sammenliknet med tilsvarende emner i gjeldende plan på dette trinnet. De av kompetansemålene fra gjeldende plan som svarer til dette kjerneelementet er beskrive eget talemål og sammenligne med andres og lese tekster (...) på bokmål og nynorsk. Nå skal de i tillegg utvikle kunnskap om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og få forståelse for andre menneskers språklige situasjon i Norge. Innholdspunktene som knyttes til dette kjerneelementet er også omfattende. Vi lurer derfor på hvilke prioriteringer som ligger bak denne denne utvidelsen av emnet på lavere trinn. Det er ganske mange språklige emner i dagens læreplan som vi ikke finner igjen i dette forslaget. Kompetansemålet om nabospråk er tatt bort. I nåværende læreplan har vi nabospråk i alle trinn i planen. Å fjerne nabospråk fra kjerneelementene og fra læreplanen i norsk innebærer mest sannsynlig at norske ungdommers nabospråkforståelse blir enda dårligere enn den er i dag. Det mener vi er et tap for norske ungdommer og det norske samfunnet. Det har stor verdi at vi kan kommunisere på vårt eget morsmål med andre som snakker dansk og svensk, til sammen et språkområde med 20 millioner mennesker. Det nordiske språkfellesskapet knytter oss til et nordisk fellesskap som har historisk, politisk og kulturell verdi. Nordisk Ministerråds språkdeklarasjon fra 2006 slår fast at nabospråksundervisning skal inngå i skole og utdanning i alle de nordiske landene. I den nordiske språkdeklarasjonen står det at Nordisk språkpolitikk tar utgangspunkt i at alle nordboere har rett til (...) å tilegne seg forståelse av og kunnskaper om et skandinavisk språk og forståelse av de øvrige skandinaviske språkene, slik at de kan delta i det nordiske språkfellesskapet. Ett av målene som er formulert er at alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk, noe man skal oppnå blant annet ved at nabospråksundervisningen i skolen styrkes, samt undervisningen i skandinaviske

7 språk som hjelpespråk og fremmede språk.» (Nordisk språkdeklarasjon 2006, s , våre uthevinger). Det er uheldig at vi gjennom en ny læreplan i norsk kan komme til å bryte med den nordiske språkdeklarasjonen som det eneste av alle de nordiske landene. Vi foreslår derfor at arbeid med nabospråksforståelse videreføres og legges inn i kjerneelementene for norskfaget både på 4. trinn og på 10. trinn, eventuelt også på vg2/3. Det viktigste er den faktiske forståelsen av de skandinaviske språkene muntlig og skriftlig, og det bør primært dreie seg om å forstå samtidens språk og tekster på de andre skandinaviske språkene. I dette kjerneelementet merker LNU seg også at det er lagt til et nytt ledd knyttet til språkhistorien i forklaringen på kjerneelementet: Elevene skal ha kunnskap om og utforske sider ved dagens språksituasjon i Norge og dens historiske bakgrunn. (vår utheving). Vi ser dette som en mulighet til å begrense språkhistorien ved at vi kan konsentrere oss om bakgrunnen for de to målformene, og heller legge mindre vekt på detaljene rundt de ulike språkreformene på 1900-tallet. Imidlertid synes vi det virker litt kunstig at dette punktet er lagt til vg2/3 og ikke er til stede på 10. trinn. Det er nødvendig for elevenes motivasjon at de kjenner den historiske bakgrunnen for språksituasjonen med de to målformene når de skal skrive bokmål og nynorsk. Når det gjelder talemål og språklig mangfold, savner LNU en klargjøring av prioriteringene og progresjonen som virker noe uklar og tilfeldig. Slik vi tidligere har påpekt, ser ut som elevene skal ha mye kunnskap om talemål og dialekter allerede på 4. trinn der dialekt - og språkmangfold samt talemål er nevnt i flere av innholdspunktene og i to av kjerneelementene. Dette fokuset føres ikke videre på høyere trinn der gruppa har valgt mer generelle begreper som språklig mangfold og/eller begreper som ikke inkluderer dialektlære. På Vg2/3 er det kun sosiolingvistikk som nevnes. Vi savner altså en klargjøring av prioriteringene og progresjonen knyttet til talemål. Kilder: Nordisk språkdeklarasjon 2006: 2.Hva mener du er de mest sentrale kjerneelementene i faget med utgangspunkt i denne skissen? Hvis du mener at andre kjerneelementer skal inn - hva mener du da skal tas ut? Lnu mener at de seks kjerneelementene til sammen dekker det viktigste i norskfaget.

8 3.Synes du skissen ivaretar de tverrfaglige temaene - bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring - på en relevant måte for faget? Beskrivelsen av temaene demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring i skissen er gode og viser både norskfagets relevans for disse temaene og hvordan de inngår naturlig i faget. Beskrivelsen av det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling, derimot, virker noe søkt og kunstig, og en kan få inntrykk av at det presses inn i faget uten at det inngår på en naturlig måte. Det viktigste i dette temaet for norskfaget er formuleringen om at «deler av tekstmangfoldet, både i skjønnlitteraturen og sakprosaen, (vil) bidra til økt bevissthet på felter som angår bærekraftig utvikling». De to første tverrfaglige temaene er svært aktuelle for norskfaget fordi de henger tett sammen med lesing og skriving. 4. Det skal bli tydeligere hvilke sider av de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, regne, muntlig og digitale ferdigheter, som er relevante i faget. Hvordan synes du skissene ivaretar dette? I den utdypende teksten om de grunnleggende ferdighetene i norskfaget blir både norskfaglige sjangre og teksttyper som er relevante for faget eksplisitt nevnt under skriving. Det samsvarer ikke så godt med at kreative tekster er fjernet fra vg2/3. Vi mener at tekster med skjønnlitterære grep er relevante og fagspesifikke for norskfaget, og derfor bør elevene få utforske og skrive slike tekster også på vg2 og 3. I Tekst i kontekst blir det eksplisitt nevnt at elevene skal lese for å lære. Vi mener at det må tydeliggjøres at også skriving er et redskap for å lære. Dette må inn i skriftlig tekstskaping på alle trinn. 5. Ny overordnet del beskriver verdigrunnlaget for skolen, og skal integreres tydeligere i fag. Hvordan synes du skissene ivaretar dette? Stort sett ivaretar skissen verdigrunnlaget godt, men verdiene skaperglede, engasjement og utforskertrang virker å være under press på vg2/3, jf. andre punkter i Generell tilbakemelding fra LNU. 6. Synes du skissene til kjerneelementer i de ulike fagene legger til rette for å inkludere samisk innhold, det vil si kunnskap om den samiske folkegruppa og om samisk språk, kultur og samfunnsliv? Landslaget for norskundervisning (LNU) tar primært stilling til skissen til kjerneelementer i norskfaget. Vi mener at den inkluderer samisk innhold på en naturlig måte der det er relevant

9 for norskfaget, nemlig knyttet til å lese oversatte tekster fra samisk og ha kunnskap om den samiske språksituasjonen. Generell kunnskap om den samiske folkegruppa bør inngå i samfunnsfag mer enn i norskfaget.