Studieplan Studieår Bachelor i Jus og ledelse. Kull 2014

Transkript

1 Studieplan Studieår Jus og ledelse Kull 2014 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235, 3603 Kongsberg [email protected]

2 Side 2/59 Endringshistorikk Dato Sign Endring ABL Første utkast til studieplan AGK Godkjent administrativt Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 5 Innledning Studieplanen inneholder: Utdanningstype jus og ledelse 188,5 sp Innhold og målgrupper for studieprogrammene Juridiske, økonomiske - og ledelsesemner - Bredde Studiet gir kunnskap, ferdigheter og kompetanse i sentrale rettsområder, økonomi og ledelse i privat og offentlig sektor Studiet gir grunnlag for opptak til ulike master program Studiet kvalifiserer til stillinger som omfatter arbeid med juridisk saksbehandling, enkle økonomiske analyser og ledelse av menneskelige ressurser i offentlig og privat sektor Målet for studieprogrammet er at studentene skal ha solid grunnlag for å utøve mange yrker, men også for videre studier. Etter fullført utdanning vil studenten ha kompetanse til å arbeide med ulike oppgaver innenfor juridisk saksbehandling, juridiske analyser, økonomi og ledelsesfunksjoner, kontraktsvirksomhet og forhandlinger i Norge og internasjonalt. Nevnte oppgaver vil være viktige både i eksisterende virksomhet, og ved etablering av nye virksomhet siden all virksomhet skal skje i samsvar med de til enhver tid gjeldende rettsregler og normer. Som eksempler på aktuelle stillinger nevnes saksbehandlere i kommunal og fylkeskommunal sektor, NAV, skatteetaten, forsikring, bank, ulike private bedrifter, saksbehandlere i domstolene, politiet, tinglysning, og ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner.

3 Side 3/59 jus og ledelse vil også danne grunnlaget for å bli siviløkonom, se side 4. Alle fagene i bachelorstudiet er obligatoriske, med unntak av valgfag. Studenter som har tilsvarende fag fra andre studiesteder (innenlands/utenlands) vil kunne få fritak for disse etter en individuell vurdering. Studiepoengene kan bli redusert i den grad studenten har/velger fag som overlapper hverandre. 60 studiepoeng må være bestått for å få begynne på 3. året i bachelor i jus og ledelse. Læringsutbytte Ved gjennomført studium skal studenten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap God kunnskap om juridisk metode God kunnskap om emnene i jus, økonomi og ledelse som omfattes av studiet God kunnskap om sammenhengen mellom internasjonal og nasjonal rett God kunnskap om de verdiene som ligger til grunn for retten God kunnskap om vekselvirkningen mellom rett og samfunn God kunnskap om økonomiske forpliktelser og ledelsesfunksjoner God kunnskap om etiske utfordringer Ferdigheter Studenten skal kunne anvende juridisk metode, analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger, økonomiske forpliktelser og ledelsesfunksjoner på en kritisk, selvstendig og etisk måte. Dette innebærer å kunne: Identifisere problemstillinger i et saksforhold Argumentere skriftlig og muntlig for et standpunkt på en tydelig og presis måte Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål Identifisere, drøfte, løse og gjennomføre økonomiske forpliktelser og ledelsesfunksjoner Gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer Generell kompetanse Studenten skal kunne bruke kunnskapene og ferdighetene i jus, økonomi og ledelse på selvstendig vis til å: Gjennomføre ulike typer arbeidsoppgaver Løse nye problemer og bidra til nytenking Forstå og vurdere sammenhenger mellom jus, økonomi, ledelse og samfunnet, herunder nevnte sin plass i styring av samfunnsutviklingen Reflektere over forholdet til andre fag Identifisere etiske og yrkesetiske problemstillinger relatert til jus, økonomi, ledelse og håndtere disse på en forsvarlig måte Samarbeide om problemstillinger Formidle juridiske resonnementer Vurdere, forstå og gjennomføre økonomiske forpliktelser og ledelsesfunksjoner Opptakskrav Opptakskrav til bachelorstudiet er generell studiekompetanse eller tilsvarende.

4 Side 4/59 Kvalifikasjoner Etter tre års studium med bestått resultat vil studenten få graden bachelor i jus og ledelse (188,5 sp). Etter å ha avlagt graden bachelor i jus og ledelse kan det søkes videre på Master i Human Rights and Multiculturalism (120 studiepoeng - 2 år) ved høgskolen Master i strategi og kompetanseledelse (120 studiepoeng - 2 år) ved høgskolen I Master i strategi og kompetanseledelse kan det også velges valgfaget arbeidsrett virksomhet i endring (7,5 sp) og masteroppgaven (45 sp) kan skrives innenfor fagområdene jus og ledelse. Avlegges 60 sp i bestemte øk/ledelse fag etter at studenten har tatt master i strategi og kompetanseledelse vil man også få tittelen Siviløkonom Ved Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø, juridisk fakultet, kan det søkes via Samordnaopptak på Masterstudiet i rettsvitenskap (300 studiepoeng 5 år) Det kan også søkes på Masterstudier ved andre universitet eller høgskoler Det enkelte universitet eller høgskole vil ved forespørsel kunne gi informasjon om hvorvidt de godkjenner jus og ledelse som opptak til sine masterstudier. Internasjonalisering Høgskolen i Buskerud og Vestfold har samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder både i Norden, Europa og utenfor Europa. Som student på bachelorstudiene kan du søke om å ta deler av studiet i utlandet. Fjerde semester i bachelor i jus og ledelse er tilrettelagt for å ta et semester i utlandet. Vi oppfordrer studenter til å benytte muligheten til å bli kjent med andre deler av verden, og til å skaffe seg kunnskaper og erfaringer som en bare får gjennom et utenlandsopphold. Økte språkkunnskaper, større kulturell forståelse, internasjonal erfaring og nye faglige synsvinkler, er noe av utbytte en får gjennom internasjonale studier. Alle kan reise ut og studere ved utenlandske universiteter, men vi ønsker normalt at studentene må ha avsluttet det første året med normal studieprogresjon, før en kan delta i et utvekslingsprogram. Studenter som tar deler av studiet sitt i utlandet får dette godkjent på forhånd hos oss. Henvendelser om internasjonalisering skal gå til internasjonal koordinator på fakultetet, som vil være behjelpelig med rådgivning om hvor man kan reise, og hvordan en går fram for å få et godt utbytte av utenlandsoppholdet.

5 Side 5/59 Prinsipper for valg av læringsformer Studie- og arbeidsmåter Det vil bli avhold forelesninger, kursundervising, gruppeoppgaver, øvinger (cases) og øvinger med bruk av it-verktøy og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Dette angis særskilt for hvert enkelt fag i de underliggende emneplanene. Studiet forutsetter at ulike arbeids- og studieformer blir benyttet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling både i studietiden og senere. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Ulike former for oppgaver vil utgjøre en viktig del av studieopplegget. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. Valg av studieform og arbeidsmåte må bl.a. sees i sammenheng med mål og emne i det konkrete tilfelle. Eksamen Eksamensbesvarelser, obligatoriske oppgaver og cases vurderes til Bestått / Ikke bestått eller etter gradert skala. Dette angis særskilt for hvert enkelt fag i de underliggende emneplaner. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Informasjonskompetanse Studenten skal etter endt studium ha kunnskap om aktuelle informasjonskilder, både elektroniske og trykte for ulike emner, og de må kunne vurdere disse kildene kritisk. Videre må studenten ha kunnskap om krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. I studiet vil dette være et gjennomgående tema i flere av emnene. Det blir gjennomført eget obligatorisk kurs i generell kildebruk og også obligatorisk kurs i kildesøk i nasjonale og internasjonale rettskilder ved opplæring i bruk av Lovdata og Gyldendal Rettsdata hvor studentene skal ha tilegnet seg nevnte ferdigheter. Studenten skal etter endt studium ha kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon. Studieinnhold jus og ledelse Første året i bachelor i jus og ledelse inneholder emnene privatrett I og privatrett II fra årsstudium i jus og regnskapsfagene grunnleggende regnskap/bedøk og finansregnskap med analyse. Andre året i studiet inneholder fagene avtalerett, obligasjonsrett I og II, introduksjon i dynamisk tingsrett (fra emnet formuerett I) og et valgfag i høstsemesteret. I vårsemesteret gjennomføres fagene dynamisk tingsrett (fra emnet formuerett II), makroøkonomi, elig metode og et valgfag. Tredje studieår inneholder fagene statsforfatningsrett (fra emnet statsforfatningsrett og internasjonal rett), alminnelig forvaltningsrett (fra emnet forvaltningsrett), Human Resource Managemet, arbeidsrett og bacheloroppgave i jus og ledelse. Studentene som tar bachelor i jus og ledelse profilerer utdanningen i andre og tredje studieår. Andre studieår skal studentene i høstsemesteret ha et valgfag, enten i EØS-rett (7,5 sp) eller personbeskatning (7,5 sp), ledelsesfag (7,5 sp, ex.phil (10 sp), ex.fac (10 sp) eller strafferett (15 sp). I vårsemesteret har studentene valgfaget selskapsrett (7,5 sp), bedriftsbeskatning (7,5 sp), ledelsesfag (7,5 sp) eller strafferett (15 sp). I tredje studieår skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave i jus og ledelse (15 sp). Tema og problemstilling for bacheloroppgaven skal knyttes til en utforming av

6 Side 6/59 problemstillinger innenfor jus og ledelse med en praktisk undersøkelse i offentlig etat eller bedrift ved bruk av elig metode. Du finner emneplaner for fagene grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap, finansregnskap med analyse og for valgfagene personbeskatning, bedriftsbeskatning, makroøkonomi, elig metode samt aktuelle ledelsesfag i studieplan for Bachelor økonomi og ledelse Du finner emneplan for faget Human Resource Management Ledelse av menneskelige ressurser i studieplan for økonomi og ledelse innen personalledelse og kompetanseutvikling Studentene kan også velge å ta utenlandsopphold i fjerde semester. 60 studiepoeng må være bestått for å få begynne på 3. året i bachelor i jus og ledelse. Studiemodell jus og ledelse Tabell 1 1.år 1. semester Privatrett I (20sp) Rettskilder til fots (1 sp) Kjøps- og avtalerett (10 sp) Erstatningsrett (9 sp) Regnskap og bed.øk (7,5 sp) 2. semester Privatrett II (30sp) Innføring i rettsstudiet (5 sp) Menneskerettigheter (4 sp) Fast eiendoms rettsforhold (9 sp) Familie- og arverett (12 sp) Finansregnskap med analyse (7,5 sp) Mulig overvalg: Ex.phil (10 sp), Ex.fac (10 sp) eller Strafferett (15 sp) 2.år 3.år 3. semester Formuerett (25 sp) Avtalerett (4 sp) Obligasjonsrett I og II (20sp) Dynamisk tingsrett(1 sp) Valgfag: EØS-rett (7,5 sp), Personbeskatning (7,5 sp), Ex.phil (10sp), Entreprenørskap (7,5 sp), Inter-organizational Relationships and Negotiation (7,5 sp), Arbeids- og organisasjonspsykologi (7,5 sp) eller strafferett (15 sp)(eksamen vår) 5. semester Statsforfatningsrett (10 sp) Arbeidsrett (15 sp)(eksamen vår) Human Resource Management (15 sp) Bacheloroppgave i jus og ledelse (15 sp) (innlevering våren) 4. semester Dynamisk tingsrett (6 sp), Makroøkonomi (7,5 sp) Samfunnsvitenskapelig metode (7,5 sp) Valgfag: Selskapsrett (7,5 sp), Bedriftsbeskatning (7,5 sp), Organisasjon og ledelse (7,5 sp), Strategisk ledelse (7,5sp), Ex.fac (10 sp), eller strafferett (15 sp) Mulighet for opphold i utlandet 6. semester Alminnelig forvaltningsrett (7,5 sp) Arbeidsrett (15 sp)(eksamen vår) Bacheloroppgave i jus og ledelse (15 sp)

7 Side 7/59 Tabell 2 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR111 Privatrett I (Obl) 20 A-F To obl. dagskurs som må være bestått for å få gå opp til 6 timers skriftlig individuell eksamen BBED1010H Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap (Obl) 7,5 A-F To obl. oppgaver som må være bestått for å få gå opp til 4 timers skriftlig individuell eksamen EXPHIL100 JUR101 Examen philosophicum (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 27,5/37,5 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR122 Privatrett II (Obl) 30 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen BBED1030H Finansregnskap med analyse (Obl) 7,5 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen EXFAC100 JUR101 Examen facultatum (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 37,5/47,5/52,5 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen 15 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 3.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR215 Formuerett (Obl) 25 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen EXPHIL100 Examen philosophicum 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen (valgfag) JUR207 EØS-rett 7,5 A-F 3 timers skriftlig BED321 (valgfag) Personbeskatning (valgfag) individuell eksamen 7,5 A-F Hjemmeeksamen 20 %, 4 t skriftlig individuell eksamen 80 % MAR322 Entreprenørskap (valgfag) 7,5 A-F Case 20 %, Test 10 % og Business plan 70 % ORG323 Inter- 7,5 A-F Two assignments,

8 Side 8/59 BORG1010H JUR101 organizational Relationships and Negotiation (valgfag) Arbeids- og organisasjonspsykologi (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 25/32,5/35 40 % + 60 % 7,5 A-F Gruppepresentasjon 30 % og hjemmeeksamen 70 % (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 4.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR216 Dynamisk tingrett (Obl) 6 A-F 3 timers skriftlig individuell eksamen BSØK1010H Makroøkonomisk teori og politikk (Obl) 7,5 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen BMET2020H EXFAC100 BED326 JUR212 BORG1050H Examen facultatum (valgfag) Samfunnsvitenskapelig metode (Obl) Bedriftsbeskatning (valgfag) Selskapsrett (valgfag) Organisasjonog ledelse BSTR2020H Strategisk ledelse JUR101 Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 28,5/31/36 7,5 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen 7,5 A-F Hjemmeeksamen 20 %, Skriftlig individuell eksamen 80 % 7,5 A-F 3 timers skriftlig individuell eksamen 7,5 A-F Hjemmeeksamen 40 %, Skriftlig individuell eksamen 60 % 7,5 A-F Ekstern analyse og hjemmeksamen 15 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen

9 Side 9/59 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR306 Statsforfatningsrett (Obl) 10 A-F 3 timers individuell eksamen ORG307 Arbeidsrett (Obl) (Eksamen til våren) (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen ORG305 JUR303 Human Resource Management (Obl) Bacheloroppgave (Obl) (innlevering våren) Totalt A-F 3 dagers hjemmeeksamen (15) A-F Avhandling 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR307 Alminnelig forvaltningsrett 7,5 A-F 3 timers individuell eksamen (Obl) JUR303 Bacheloroppgave (Obl) (innlevering 15 A-F Avhandling ORG307 våren) Arbeidsrett (Obl) (Eksamen til våren) Totalt 37,5 15 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen

10 Side 10/59 JUR111 Privatrett I 20 studiepoeng Norsk Årsstudium jus 1. år - jus 1. år - jus og ledelse HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av fagene rettskilder til fots, avtalerett, kjøpsrett og erstatningsrett. Kunnskap Etter endt emne skal studenten ha kunnskaper om rettssystemets oppbygging og regler og sammenhenger innen fagområdene avtale- og kjøpsrett og erstatningsrett. Dette innebærer at studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av nasjonal rett på fagområdene avtale- og kjøpsrett og erstatningsrett, kunnskaper og forståelse om betydningen av de internasjonale aspektene ved kjøps- og avtaleretten og erstatningsretten og grunnleggende forståelse av juridisk metode. Ferdigheter Etter endt emne skal studenten kunne anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger. Dette innebærer å kunne Identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold Finne frem til, analysere og sammenstille rettskilder med sikte på å fastlegge gjeldende rett Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål innenfor rettsområdene kjøps- og avtalerett og erstatningsrett Utarbeide skriftlige analyser av reglene innen rettsområdene kjøps- og avtalerett og erstatningsrett Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt Generell kompetanse De nevnte juridiske kunnskapene og ferdighetene skal etter ferdigstilt studium kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD JUR100 Privatrett I omhandler følgende områder: I) RETTSKILDER TIL FOTS (1 sp) Studenten skal ha gode kunnskaper om Hva juridisk tenkemåte innebærer med vekt på evnen til å stille og analysere juridiske spørsmål og løse spørsmålene etter gjeldene rett Hvilke rettskilder vi har Oppgaveløsingsmetode (oppgaveteknikk) Generell kildebruk Lovdata Gyldendal Rettsdata Det avholdes eget dagskurs i bruk av Lovdata i samarbeid med stiftelsen Lovdata og eget dagskurs i bruk av Gyldendal Rettsdata og generell kildebruk. Nevnte to kurs er obligatoriske og må være gjennomført for å få gå opp til eksamen.

11 Side 11/59 II) KJØPS- OG AVTALERETT (10 sp) Avtalerett Kunnskaper Studenten skal ha gode kunnskaper om: Lovfestede og ulovfestede regler og prinsipper om avtaleinngåelse, herunder vedrørende ulike kommersielle avtaleslutningsmekanismer Regler og prinsipper om tolkning og utfylling av avtaler Studenten skal ha kunnskap om: Reglene og prinsippene om inngåelse av avtaler ved anbudskonkurranser Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til inngåelse av avtaler Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til tolkning og utfylling av avtaler Analysere og avveie grunnleggende hensyn i avtaleretten Formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal ved endt studium kunne anvende avtalerettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med avtalerett. Kjøpsrett Kunnskaper Studenten skal ha gode kunnskaper om: Innholdet av selgerens plikter (tingens egenskaper m.m., når og hvor tingen skal leveres) Innholdet av kjøperens plikter (hva som skal betales, når det skal betales) Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av forsinkelse Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av mangler ved salgsgjenstanden Selgerens krav som følge av avtalebrudd fra kjøperens side Studentene skal ha kjennskap til: Prinsippene for erstatningsutmåling ved avtalebrudd Reglene om ventet (antesipert) mislighold De særlige rettskildemessige spørsmål knyttet til kjøpsloven som en transformasjon av CISG De viktigste reglene om lovvalg i internasjonale kjøpsforhold Reguleringen av følgende emner i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven faller utenfor kravene til kunnskap: Stansningsrett Rettsmangler (vanhjemmel) Direktekrav Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte kjøpsrettslige problemstillinger Formulere og formidle kunnskaper om kjøpsrettslige problemstillinger Anvende kjøpsrettslige regler på praktiske situasjoner

12 Side 12/59 Generell kompetanse Studenten skal Ved endt studium kunne anvende kjøpsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med kjøpsrett. Ha forståelse av de kjøpsrettslige grunnprinsippene og relevante reelle hensyn III) ERSTATNINGSRETT (9 sp) Kunnskaper Studenten skal ha god kunnskap om: Betingelsene for ansvar, dvs. ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap Bilansvaret som ordning med objektivt ansvar og tvungen forsikring Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress Reglene om tapsutmåling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd Studenten skal ha kunnskap om: Erstatningsrettens nasjonale kilder EMK og EØS rettslige kilder av betydning for erstatningsretten Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap Analysere sentrale erstatningsrettslige prinsipper Anvende erstatningsrettslige regler på praktiske situasjoner Generell kompetanse Studenten skal: Ved endt studium kunne anvende erstatningsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma, forsikringsselskap eller andre institusjoner som arbeider med erstatningsrett. Ha forståelse for de erstatningsrettslige grunnprinsippene og reelle hensyn Ha forståelse av forholdet mellom erstatning og forsikring for å finansiere skader 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen.

13 Side 13/59 5. DELTAGELSE Obligatorisk fremmøte på dagskurs i Lovdata og dagskurs i Gyldendal rettsdata og generell kildebruk. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det avholdes eget dagskurs i bruk av Lovdata i samarbeid med stiftelsen Lovdata. Det avholdes eget dagskurs i bruk av Gyldendal Rettsdata og i generell kildebruk. Nevnte to kurs er obligatoriske og må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studentene oppfordres til å besvare to oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I høstsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Obligatoriske arbeidskrav vurderes til bestått/ikke bestått. Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. ALLE FAG Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Knophs oversikt over Norges rett, 14. utgave 1-5, 47-51, Universitetsforlaget AVTALERETT Innføringslitteratur Hov, Jo og Høgberg, Alf Petter Oversikt over avtaleretten Kapitlene 1,2,3 og 8 inngår. 2009

14 Side 14/59 Woxholth, Geir Avtaleretten i et nøtteskall Del I, del II til og med kapittel 5 samt del IV inngår Hovedlitteratur Hov, Jo og Høgberg, Alf Petter Alminnelig avtalerett Følgende kapitler inngår: Kapittel 2: Avtalerettens kilder, unntatt punktene , - Kapittel 3: Ensidig binding og avtaleinngåelse, unntatt punktene , og Kapittel 8: Tolkning og utfylling av avtaler Lyngdal og Lyngdal Avtalerett 1 Studenthefte, 2014 Selges hos Akademika HBV, campus Ringerike KJØPSRETT Obligatorisk litteratur Selvig og Lilleholt Kjøpsrett til studiebruk, 4.utg. Kapittel 13 og 15.5 og vedleggene faller utenfor. Universitetsforlaget Moss,Giuditta Cordero Lyngdal og Lyngdal Innføring i lovvalg for kjøpskontrakter. s , idunn.no. ISSN Online: ISSN Print: Innføring i forbrukerkjøpsloven Jussens Venner 02/2010 Fagbokforlaget Tilleggslitteratur Se

15 Side 15/59 ERSTATNINGSRETT Innføringslitteratur Lødrup, Peter og Asland, John Oversikt over erstatningsretten, 8. utg 2013 Obligatorisk litteratur Lødrup,Peter og Kjelland, Morten Lærebok i erstatningsrett, 6 utgave. Boken dekker læringskravene, med unntak av Kap 7, III, IV nr. 3-6, V, VI, VII nr. 4-11, VIII, IX og X Kompressavsnitt og fotnoter som faller utenfor. Gyldendal Norsk Forlag AS Tilleggslitteratur: Se

16 Side 16/59 EXPHIL100 Examen philosophicum 10 studiepoeng Norsk Årsstudium i jus (valgfag) 1., 2. og 3. år - jus (valgfag) 2. år - jus og ledelse (valgfag) HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av to hoveddeler: Exphil I Filosofi- og vitenskapshistorie, og Exphil II Etikk. Kunnskaper Gjennom studier av originaltekster og kommentarlitteratur i filosofi- og vitenskapshistorie skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale problemstillinger hos tenkere i den vestlige filosofi- og vitenskapstradisjon, særlig i tilknytning til vitenskap, erkjennelse og etikk. Gjennom studier av viktige bidrag innen systematisk etikk skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale trekk ved forskjellige normative etiske teorier, og sentrale problemstillinger i metaetikk og anvendt etikk. Ferdigheter For begge pensumdelene skal studentene etter endt emne: kunne gjenkjenne, sammenlikne og diskutere ulike posisjoner innen de forskjellige områder som blir tatt opp, samt kjenne til deres eventuelle kjønnede aspekter kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i en vitenskapelig tekst vise ferdigheter i å strukturere stoffet og argumentativt presentere det i et skriftlig arbeid Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger og løse disse. 2. INNHOLD Exphil I forener temaene filosofi- og vitenskapshistorie ved å trekke frem historiske bidrag som er særlig egnet til å belyse vitenskapelig tenkemåtes filosofiske bakgrunn. I tillegg blir det mot en historisk bakgrunn presentert viktige bidrag innen etikk. Studentene blir gjort kjent med tenkere fra sentrale epoker i vår vestlige kultur frem til og med vår egen tids vitenskapelige, særlig naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Bidragene blir også diskutert i et kjønnsperspektiv. Exphil II gir en systematisk innføring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier, anvendt etikk og feministisk etikk blir fremstilt fra et samtidsperspektiv. Studentene blir gjort kjent med dagens etiske teorier og begrunnelsene for disse, samt aktuelle problemstillinger innen anvendt etikk. I begge hoveddeler blir pensum presentert dels gjennom originaltekster og dels gjennom kommentarlitteratur. En nærmere redegjørelse for vurderingskriteriene for skrivearbeidet finnes under de spesifikke karakterbeskrivelsene for emnet ved UIO, selvstudium. Se link:

17 Side 17/59 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av forelesninger, og må sees i sammenheng med egenstudier. Undervisningen går over hele semesteret. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å delta i forelesinger. Avsluttende vurdering I høstsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Exphil I - Filosofi- og vitenskapshistorie Akademika forlag Exphil II: Tekster i etikk Unipub (Exphil I, Ny utgave med endringer høsten 2013,Exphil II, Utgavene fra 2012 og 2011 er nye opptrykk av 2009-utgaven.).

18 Side 18/59 EXFAC100 Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant 10 studiepoeng Norsk Årsstudium i jus (valgfag) 1., 2. og 3. år - jus (valgfag) 2. år - jus og ledelse (valgfag) Vår 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av rettsfilosofi, rettsteori og språk. Kunnskap Del A, Rettsfilosofi Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om hovedemner som går igjen i teoretisk refleksjon over hva rett og rettslig normativitet er. Del B, Rettsteori rett, samfunn og legitimitet Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om sentrale trekk ved den moderne rettens utvikling og innsikt i teoretiske diskusjoner om retten i samfunnet. Del C, Språk Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om ulike former for flertydighet og slutningsmåter og deres betydning i jusen. Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne anvende sin kunnskap fra ex.fac til å forstå retten og jusen i en filosofisk og rettsteoretisk sammenheng. Denne kunnskapen hjelper en også til å bli en bedre jurist ved å utvikle evnen til å formulere juridisk relevante argumenter på en selvstendig måte. Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne gjennom kjennskap til overordnede perspektiver for jusstudiet kunne reflektere kritisk over det de tilegner seg i de øvrige delene av studiet. 2. INNHOLD Del A - Enkelte hovedspørsmål fra rettsfilosofien 1. Rett og språk Det kreves kjennskap til Grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn) 2. Rett og normativitet Det kreves god forståelse av: Hovedformene for normativitet; Typer av normer Pliktnormer, kompetansenormer, kvalifikasjonsnormer Regler, retningslinjer, avveininger («juristskjønnet»)

19 Side 19/59 Verdier Det kreves kjennskap til: Rettighetsbegrepet 3. Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag Det kreves god forståelse av: Begrepene likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerhet. Det kreves kjennskap til Problemet «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper» Det kreves god forståelse av: To hovedforslag til løsning av slik motstrid Avveiningsmodell Rangordensmodell 4. Rett og praktisk fornuft Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral Det kreves god forståelse av: De viktigste likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral. Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer Det kreves god forståelse av: Problemstillingen Det kreves kjennskap til: Følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen Teorifamilie 1: Kantiansk rettsteori Teorifamilie 2: Utilitarismen Teorifamilie 3: Den skandinaviske rettsrealismen Del B - Rettsteoretiske spørsmål aktualisert av nyere trekk ved rettsutviklingen Det kreves god forståelse av følgende emner: 1) Rettsteori rett, samfunn og legitimitet Det kreves kjennskap til Sentrale teorier om rettens funksjoner i det moderne samfunn, om forholdet mellom retten og sentrale institusjoner i samfunnet og i staten Grunnleggende trekk ved den moderne rettens legitimitet: - rettigheter, demokrati og rettsstat, og om dilemmaet mellom rettsstatens legitimitet og makt Rettens og rettsstatens plass i de moderne samfunn, herunder om rettigheter som grunnlag for frihet Statens monopol på bruk av legitim tvangsmakt og grunnlaget for viktige trekk ved statens kontroll og regulering av samfunnet 2) Retten i det moderne samfunn og rettslige pluralisme. Det kreves kjennskap til

20 Side 20/59 Sentrale teorier om rettens plass i moderne velferds- og markedsstater med mange samfunnsmessige formål som skal realiseres, også ved hjelp av retten. Forholdet mellom rett og politikk, rett og etikk og rett og vitenskap Problemer knyttet til språkets mangetydighet og ulike verdier i et pluralistisk samfunn 3) Rett, internasjonalisering og globalisering Det kreves kjennskap til Nyere teorier om forholdet mellom staters suverenitet, rettens internasjonalisering og samfunnets globalisering Del C - Enkelte spørsmål vedrørende språk og argumentasjon som er særlig relevante for en rettsanvender Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det kreves kjennskap til følgende emner: Logikk Argumentasjonsteori 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av forelesninger og kurs, og må sees i sammenheng med egenstudier. Undervisningen går over hele semesteret. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studenten har gjennomført emnene Privatrett I og Exphil. 5. Deltagelse Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å delta i forelesinger og kursundervisning. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang.

21 Side 21/59 Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Eng, Svein Rettsfilosofi Universitetsforlaget 2007 Del A Pensum Introduksjon, s. 1 4 I Innledning, s II Rett og normativitet Pliktnormer og kompetansenormer, II 2 3, s Koblingsord, kvalifikasjonsnormer, u/gyldighetsnormer, II (1), s Normteori og definisjonsteori, II , s Rettigheter, II , s Verdier, avveiningsnormer og retningslinjer, II 7 8, s III Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag 1 Innledning, s ; Likebehandling, rettferdighet, s ; Frihet, s ; 2.6 Rettssikkerhet, s ; 2.7 Noen felles emner, s ; 3 Motstridsproblemer, s IV Rett og praktisk fornuft A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom positiv rett og moral, s B Hvilke muligheter har vi til å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer? 1 Innledning, s Skandinavisk rettsrealisme, , s ; 2.6, s Utilitaristisk rettsfilosofi, s Kantiansk rettsfilosofi, 4.1.1, s ; 4.1.4, s ; s ; 4.5 s

22 Side 22/59 Sand, Inger Johanne Koskenniemi, Martti Høgberg, Alf Petter 5 Litt om forholdet mellom de tre posisjonene i faktisk forekommende argumentasjon, s Postmodernisme, Habermas: ; ; Rawls: Hermeneutikk: Del B - Pensum Rett, samfunn, tekster og legitimitet kap.i VIII, herav utgår kap.iv.5, IV.6, og hele kap.vii og VIII The Politics of International Law, i European Journal of International Law, 1990, no. 1, s Fotnotene til artikkelen inngår ikke i den anbefalte hovedlitteraturen. Artikkelen er tilgjengelig i UBs e-tidskrifter. Link: Du kan søke i E-tidsskrifter fra denne siden. Del C Pensum I språkets bilde Elementære logiske emner i juridisk kontekst. Unipub 2012 Universitetsforlaget 2012

23 Side 23/59 JUR101 Strafferett 15 studiepoeng Norsk Årsstudium i jus (valgfag) 1., 2. og 3. år - jus (valgfag) 1. og 2. år - jus og ledelse (mulig overvalg) HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av faget strafferett. Kunnskaper Studenten skal etter endt emne ha kunnskaper om sentrale regler i strafferett, men også kjennskap til rettergangsordningen, straffens formål, begrunnelse og virkninger. Det gis en grundig innføring i og god forståelse av ansvarslæren (betingelser for straffbarhet) og utvalgte deler av spesiell strafferett. Det gis kjennskap til hovedtrekkene i reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren. Det gis også kjennskap til straffeansvar for foretak. Det gis en oversikt over og kjennskap til reglene om behandling av sivile saker og straffesaker. Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne identifisere, drøfte og løse teoretiske og praktiske konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen innenfor nevnte områder i strafferett. Generell kompetanse De nevnte juridiske kunnskapene og ferdighetene skal etter gjennomført emne kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD Det kreves god forståelse av: De sentrale deler av ansvarslæren Sentrale regler om legemskrenkelser, drap, tyveri og økonomisk kriminalitet Det kreves kjennskap til Straffeansvar for foretak Deler av reaksjons- og fullbyrdelseslæren Sentrale straffeprosessuelle og sivilprosessuelle hovedprinsipper Domstolenes organisering og sammensetning 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen.

24 Side 24/59 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studenten oppfordres til å besvare to oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Mæland, Henry John Innføring i alminnelig strafferett, 3.utg. Bergen, Justian Andenæs, Johs. og Bratholm, Anders Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kap 1-9, 12, 37-43, 46-47, 60 Universitetsforlaget Knophs oversikt over norsk rett, 14. utg. ( 114, 115, 116,117 og 118). Universitetsforlaget

25 Side 25/59 JUR122 Privatrett II 30 studiepoeng Norsk Årsstudium jus 1. år - jus 1. år - jus og ledelse VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av fagene Innføring i rettsstudiet, Internasjonale menneskerettigheter, Fast eiendoms rettsforhold og Familie- og arverett. Kunnskap Etter endt emne skal studenten ha kunnskaper om rettssystemets oppbygging og regler, og se sammenhenger innen fagområdene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett. Dette innebærer at studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av Nasjonal rett på fagområdene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett Internasjonale menneskerettigheter og hvordan de påvirker nasjonal rett, og de internasjonale aspektene av fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett Hvordan juridisk argumentasjon varierer mellom fagområdene i emnet Grunnleggende forståelse av juridisk metode Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger. Dette innebærer å kunne Identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold Finne frem til, analysere og sammenstille rettskilder med sikte på å fastlegge gjeldende rett Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål innenfor fagområdene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett Utarbeide skriftlige analyser av reglene innen ulike rettsområder Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt Generell kompetanse De nevnte juridiske kunnskapene og ferdighetene skal etter gjennomført emne kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD JUR102 Privatrett II omhandler følgende områder: I) INNFØRING I RETTSSTUDIET (5 sp) Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: Sentrale rettslige grunnbegreper, som begrepene om rett, rettsregel, rettskilde, rettighet, rettsanvendelse, skjønn, plikt (påbud, forbud) og kompetanse Hovedtrekk i det norske rettskildesystemet

26 Side 26/59 Skillet i rettskildelæren mellom relevans-, slutnings- og vektspørsmål Skillet mellom skreven (lovfestet) og uskreven (ulovfestet) rett Hovedprinsipper for tolkning av lov, herunder om skillet mellom presiserende, utvidende og innskrenkende lovtolkning, samt om forholdet mellom tolkning av lover og av ikke-juridiske ytringer Hovedprinsipper for forståelse/tolkning av, og bruk av lovforarbeider og rettspraksis som rettskilde Forholdet mellom generelle rettsregler og individuelle normer, f.eks. slike som er gitt ved avtale Forholdet mellom rettslige og andre normative grunnbegreper, som makt, moral og rettferdighet Skillet mellom generelle (teoretiske) og konkrete (praktiske) drøftelser av rettslige spørsmål Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere rettslige emner og spørsmål Finne frem til sentrale skrevne rettskilder på papir og gjennom internett Påvise og ta hensyn til relevante reelle hensyn for løsning av rettsspørsmål Tolke og anvende lov og andre sentrale rettskilder i samsvar med grunnprinsippene for dette Utarbeide en drøftelse (teoretisk) og eventuelt en mulig løsning (praktisk) av rettslige emner og spørsmål. Generell kompetanse Studenten skal: Kunne planlegge og gjennomføre drøftelser og løsninger av rettslige spørsmål Kunne formidle sentralt fagstoff i fagene under JUR100 Privatrett I og JUR102 Privatrett II, som teorier, problemstillinger og løsninger, - skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet Ha innsikt i grunnleggende fagetiske problemstillinger Kunne gjenkjenne fagrelevante kunnskaper og skjelne mellom etablerte og nye kunnskaper på fagområder studenten kjenner II) INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER (4 sp) Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Begrepet menneskeretter, slik det uttrykkes i sentrale menneskerettskonvensjoner og grunnloven og er utviklet i rettspraksis Sentrale menneskeretter inkludert rettene til liv, legeme, frihet og sikkerhet, den frie tanke, tro og ytring, privat- og familieliv, eiendom, arbeid, helse og velferd, politisk medbestemmelse og rettferdig rettspleie og forvaltning Studenten skal ha forståelse av: Hovedtrekkene i overvåking og kontroll med menneskerettene av FN-organer og Den europeiske menneskerettsdomstol Ferdigheter Studenten skal kunne Identifisere menneskerettslige problemstillinger i et saksforhold Anvende menneskerettslig metode på praktiske situasjoner, herunder drøfte om menneskerettene kommer til anvendelse og om en restriksjon er forholdsmessig og kan rettferdiggjøres

27 Side 27/59 Formulere og formidle kunnskaper om menneskerettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal etter avlagt emne kunne anvende menneskeretter og menneskerettslig metode. III) FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD (9 sp) Kunnskap Studenten skal ha god kunnskap om: Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser knyttet til eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentligrettslige interesser Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder fast eiendoms inndeling og utstrekning. Hovedspørsmålene her er identifikasjon av eiendommer (gårds- og bruksnummer m.v) og opprettelse av nye enheter, samt spørsmål som vedrører eiendommers fysiske utstrekning, herunder grensespørsmål mot naboer Naborett. Det sentrale tema er her nabolovens regler om de skranker hensynet til naboene setter for eierens utnyttelse av egen grunn Servitutter. Det er viktig å være fortrolig med variasjonen i disse rettsforhold og den nærmere regulering i servituttloven Sameie, først og fremst slik dette forhold er regulert i sameieloven. Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning) Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven Rettighetenes konstitusjonelle vern etter Grunnloven og semi-konstitusjonelle vern etter menneskerettsloven Studenten skal ha kunnskap om: Hovedtrekkene i den offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse Ulike former for total bruksrett, særlig tomtefeste Allemannsrett Allmenningsrett Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte tingsrettslige problemstillinger knyttet til eiendomsretten til fast eiendom og de begrensede rettigheter i fast eiendom Analysere og avveie grunnleggende hensyn og sentrale momenter i fast eiendoms tingsrett Anvende regler i fast eiendoms tingsrett på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om tingsrettslige problemstillinger, for så vidt de vedrører fast eiendom Generell kompetanse Studenten skal etter gjennomført emne kunne anvende tingsrettslige kunnskaper og tenkemåter vedrørende fast eiendom.

28 Side 28/59 IV) FAMILIE- OG ARVERETT (12 sp) Familierett: Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer. Fastlegging av eierforhold i ekteskap og samboerforhold Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør Studenten skal ha forståelse av: Vilkårene for ekteskapets inngåelse og oppløsning samt reglene om ektefellers underholdsplikt Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett) Hovedreglene om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte familierettslige problemstillinger knyttet til avtaleinngåelse og delingsregler i livsfellesskap Analysere og avveie grunnleggende hensyn i den økonomiske familieretten Anvende familierettslige regler på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om familierettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal: Kunne anvende familierettslige kunnskaper Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i familieretten Arverett: Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Arverett etter loven Livsarvingers pliktdel Reglene om testamenters opprettelse, tolking, tilbakekall og bortfall Uskifte for ektefeller og samboere Grensen mellom livs og dødsdisposisjoner Studenten skal ha forståelse av: Sammensatt skifte Hovedtrekkene i bobehandlingen Fordelingen av boets eiendeler Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett)

29 Side 29/59 Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere, drøfte og ta stilling til arverettslige problemstillinger Analysere og avveie grunnleggende hensyn i arveretten Anvende arverettslige regler på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om arverettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal: Kunne anvende arverettslige kunnskaper Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i arveretten 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studenten har gjennomført emnet Privatrett I. 5. DELTAKELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å besvare fire oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret

30 Side 30/59 7. LITTERATUR Med forbehold om endringer. ALLE FAG Knophs oversikt over Norges rett, 14. utgave 1-5, 12-13, 18-38, Universitetsforlaget 2014 Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget INNFØRING I RETTSSTUDIET Hovedlitteratur Enten: Andenæs, Mads H Rettskildelære 2009 Eller: Boe, Erik M Innføring i juss, 3. utg. kap. 8-17, med unntak av pkt Graver, Hans Petter I prinsippet prinsipiell om rettsprinsipper Tidsskrift for Rettsvitenskap 2006 Hefte 2-3, side Artikkelen er tilgjengelig i fulltekst i Idunn.no. Artikkelen finnes også med noen rettelser i Graver: Rett, retorikk og juridisk argumentasjon. Oslo 2010 kap. 8. Tilleggslitteratur se

31 Side 31/59 FAMILIE- OG ARVERETT Familierett Innføringslitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup Oversikt over familieretten, 3. utg Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup Familieretten, 7. utgave Følgende avsnitt vil, sammen med utdraget fra Parkinsons bok, dekke læringskravene: 1 I-VI, 2 III, 3, 5 I- IV og VII, 6 I, V, VI og X, 7 I-II, 8 I-II, 9-19, 20 I-IV, 21, 22, 23 I, 24, 27-28, 29 I-III, Patrick Parkinson Family Law and the Indissolubility of Parenthood, Part Six: The Future of Family Law (s ). Cambridge University Press 2011 Tilleggslitteratur Se Arverett Innføringslitteratur Lødrup, Peter og Asland, John Oversikt over arveretten, 7. utg 2013 Hovedlitteratur Lødrup, Peter Arverett, 6. utg 2012 og Asland, Boken dekker John læringskravene.

32 Side 32/59 Petitavsnitt faller i sin helhet utenfor læringskravene. På en del felt går boken lenger enn det som kreves i praksis vil følgende avsnitt dekke læringskravene: 1.1, 2 t.o.m , 4.3.5, t.o.m , 5.1 t.o.m , 5.5 og 5.6, 5.7.1, 5.8, 5.9.1, 6.1 t.o.m. 6.3, t.o.m og 6.4.6, t.o.m , t.o.m , t.o.m , og 8.5.2, t.o.m , 9.2, og og 10. Tilleggslitteratur Se INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER Innføringslitteratur Høstmælingen, Njål Hva er menneskerettigheter? Oslo Universitetsforlaget, 2. utg Hovedlitteratur Enten: Internasjonale Oslo Høstmælingen, menneskerettigheter Universitetsforlaget 2012 Njål Følgende sider er pensum:33-85, , , , , , , , , , Eller:

33 Side 33/59 Andenæs, Mads og Bjørge, Eirik Menneskerettene og oss Side 11-78, side og side Oslo Universitetsforlaget 2012 Graver, Hans Petter Hva er rett? Side Oslo Universitetsforlaget 2011 Menneskerettighetsutvalgets rapport om menneskerettigheter i Grunnloven s Tilleggslitteratur Se FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Innføringslitteratur Strøm Bull, Kirsti og Winge, Nikolai K. Fast eiendoms rettsforhold - Kort og godt 2009 Hovedlitteratur Falkanger, Thor Fast eiendoms rettsforhold, 4. utgave 2011 Tilleggslitteratur Se

34 Side 34/59 JUR215 Formuerett 25 studiepoeng Norsk 2. år - jus og ledelse HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av fagene avtalerett, obligasjonsrett og en kort innføring i dynamisk tingsrett. Kunnskap Etter endt emne skal studenten ha kunnskap om avtale-, obligasjons- og tingsrettslige temaer som inngår i emnet. Dette innebærer at studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av: fagenes særlige metode- og rettsspørsmål nasjonal rett på fagområdene, men også enkelte temaer knyttet til fremmed rett og enkelte internasjonale problemstillinger faglig uenighet om og nye synspunkter på rettslige spørsmål innenfor emnet Ferdigheter Studenten skal etter endt emne gjennom undervisning i større og mindre grupper, lesing av anbefalt litteratur, studier av de rettskilder som det pekes på i undervisning og litteratur, utvikle ferdigheter til muntlig og skriftlig diskusjon i løsning og presentasjon av teoretiske og praktiske problemstillinger innenfor emnet til kritisk syn på rettsstoff og faglige synspunkter i litteraturen Generell kompetanse Etter endt emne skal studenten ha vurderingsevne og selvstendighet til å drøfte løsningene på praktiske, konkrete problemer innenfor ramme av saklighet og med nødvendig etisk forankring å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays 2. INNHOLD Formuerett omhandler følgende områder: I) AVTALERETT (4 sp) Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Inngåelse av avtale ved fullmektig og andre representasjonsforhold, særlig for juridiske personer. Hva det innebærer at en avtale er ugyldig, og virkningene av at gyldig avtale ikke er kommet i stand. Ugyldighetsregelen i avtaleloven 33. Den alminnelige formuerettslige lempningsregelen i avtaleloven 36. Studenten skal ha forståelse av: Andre enn de ovennevnte ugyldighetsreglene. Godkjennelse av ugyldige disposisjoner. Tredjemannsavtaler.

35 Side 35/59 Avtaleinngåelse gjennom agenter, eiendomsmeglere og fondsmeglere. Det offentliges kontroll med standardkontraktsvilkår, jf. markedsføringsloven 22. Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere avtalerettslige problemstillinger i et saksforhold Drøfte og avgjøre avtalerettslige problemstillinger ved bruk av juridisk metode Formulere og formidle kunnskap om avtalerettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal etter gjennomført emne kunne anvende avtalerettslige kunnskaper og metode ved løsning av avtalerettslige problemstillinger II) OBLIGASJONSRETT I (14 sp) Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Obligasjonsrettens (kontraktsrettens og pengekravsrettens) rettskildelære Prinsippene for realforpliktelsers innhold, herunder hovedforpliktelser og biforpliktelser, resultatforpliktelser og innsatsforpliktelser, genus- og speciesforpliktelser, og av prinsippene for fastleggelsen av realforpliktelsers innhold, herunder prinsippene om opplysningsrisiko og misligholdt opplysningsplikt Prinsippene for oppfyllelse av obligasjonsrettslige forpliktelser, hvem som kan oppfylle, hvem som kan motta oppfyllelse osv. Prinsippene om oppfyllelsestid for forpliktelser Prinsippene om oppfyllelsessted for forpliktelser Reglene om oppsigelse og avbestilling Reglene om kontraktsrevisjon: forutsetningslæren og læren om force majeure. (Læringskravene vedrørende avtaleloven 36 er omfattet av avtalerettens læringskrav, jfr. disse) Reglene om mislighold og misligholdsbeføyelser, - detensjonsrett, rett til naturaloppfyllelse, retting, prisavslag, hevning og erstatning. Antesipert mislighold. Brudd på kreditorplikter Prinsippene om bortfall av misligholdsbeføyelser ved forbehold, undersøkelsesplikt, reklamasjonsplikt, avkall og passivitet Berikelse som kravgrunnlag Direktekrav Studenten skal ha forståelse av: Internasjonale instrumenter som UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts og Principles of European Contract Law Kontrakter og andre beslektede grunnlag for forpliktelser Debitor og kreditor for obligasjonsrettslige (kontraktsrettslige og pengekravsrettslige), forpliktelser, herunder reglene om flere debitorer for krav og prinsippene om bruk av oppfyllelseshjelpere Avtaler om misligholdsvirkninger; ansvarsfraskrivelser, ansvarsskjerpelser og konvensjonalbot Tredjepersons erstatningsansvar for mislighold (tilskyndelse til mislighold, illojal konkurranse o.l.) Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere obligasjonsrettslige problemstillinger i et saksforhold Drøfte og avgjøre obligasjonsrettslige problemstillinger ved bruk av juridisk metode

36 Side 36/59 Formulere og formidle kunnskap om obligasjonsrettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal etter gjennomført emne kunne anvende obligasjonsrettslige kunnskaper og metode ved løsning av obligasjonsrettslige problemstillinger III) OBLIGASJONSRETT II (6 sp) Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av Innholdet i pengeforpliktelser, herunder plikt til å betale renter Betalingstid (forfalls- og frigjøringstid) Oppfyllelse av pengeforpliktelser (betalingssted, betalingsmidler, oppfyllelsesmåte, deloppfyllelse osv.) Økonomiske rettsvirkninger av betalingsmislighold; forsinkelsesrente og erstatning Overdragelse av alminnelige (ikke-negotiable) pengekrav (kreditorskifte) Overdragelse av negotiable pengekrav Debitorskifte (gjeldsovertakelse) Condictio indebiti og andre grunnlag for tilbakesøkning Samskyld og regress Motregning Foreldelse Studenten skal ha forståelse av: Hovedspørsmål i kausjonsretten Deponering Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere pengekravs rettslige problemstillinger i et saksforhold Drøfte og avgjøre pengekravs rettslige problemstillinger ved bruk av juridisk metode Formulere og formidle kunnskap om pengekravs rettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal etter gjennomført emne kunne anvende kunnskaper om pengekrav og metode ved løsning av pengekravs rettslige problemstillinger IV) DYNAMISK TINGSRETT (1 sp) Studenten skal ha forståelse av sentrale problemstillinger i dynamisk tingsrett. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden.

37 Side 37/59 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 1. år jus og ledelse. 5. DELTAKELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres videre til å besvare to oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I høstsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. ALLE FAG Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Knophs oversikt over Norges rett (14.utg) Universitetsforlaget AVTALERETT Innføringslitteratur Hov, Jo og Høgberg, Alf Petter Oversikt over avtaleretten Kap. 4-7, kap Woxholth, Geir Avtaleretten i et nøtteskall, 2. utgave Del II kap. 7-9, del III, del V 2014

38 Side 38/59 Hovedlitteratur Enten: Hov, Jo og Høgberg, Alf Petter Eller: Woxholth, Geir Alminnelig avtalerett Kap. 4-7, kap , kap. 17 og kap. 18. Avtalerett, 9. utgave Del II kap 10-13, del III kap. 1-6, del V Når det gjelder avtalelovens 36 kan studentene også (alternativt pensum) velge å lese Hagstrøm, Viggo i samarbeid med Aarbakke, Magnus, Obligasjonsrett, Oslo 2011 kap Tilleggslitteratur Se OBLIGASJONSRETT I Hovedlitteratur Enten: Hagstrøm, Viggo i samarbeid med Aarbakke, Magnus Obligasjonsrett unntatt kap.7, kap , kap og kap.10.4, kap. 12.4, kap 21, kap.27-35, kap og kap Eller: Hov, Jo Lyngdal og Lyngdal Avtalebrudd og partsskifte Avtalerett Studenthefte, Selges 2002

39 Side 39/59 hos Akademika HBV, avd. Hønefoss. Tilleggslitteratur Se OBLIGASJONSRETT II Hovedlitteratur Enten: Bergsåker, Trygve Pengekravsrett, 2. utg. unntatt kap. V og kap. IX 2011 Eller: Hagstrøm, Viggo i samarbeid med Aarbakke, Magnus Obligasjonsrett Kap. 7, kap , kap 9, kap og 10.4, kap 21, kap , kap og 36.2 og kap Tilleggslitteratur Se

40 Side 40/59 JUR207 EØS-rett 7,5 sp Norsk 2. år - jus og ledelse HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet inneholder EØS-rett. Kunnskaper Etter endt emne skal studenten ha god forståelse av de grunnleggende sidene i EØS-rett og sammenhengen mellom disse. Ferdigheter Et hovedformål er at studenten etter endt emne skal kunne bruke rettsreglene i fagene på faglig forsvarlig vis. Det innebærer å ha evne til å oppdage hva rettsspørsmål går ut på, stille spørsmål klart og tydelig, skille mellom spørsmål som ligner hverandre, men som er forskjellige, samt ha vurderingsevne og selvstendighet til: - å drøfte løsningene på skisserte praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen, og å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays. Studenten skal kunne løse ulike spørsmål på rettsområdet. Generell kompetanse Etter endt emne skal studenten kunne føre muntlige og skriftlige juridiske resonnementer om EØS-rett basert på anerkjent juridisk metode innenfor emnet. Studentene vil ha et godt utgangspunkt for å se rettsspørsmål fra et overordnet perspektiv og å håndtere spørsmål som oppstår relatert til EØS-rett. 2. INNHOLD EØS-RETT Kunnskaper Studentene skal ha god forståelse av Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett EØS-reglenes betydning i norsk rett Reglene i EØS-avtalens hoveddel om fritt varebytte, med unntak av reglene om statlige handelsmonopoler Studenten skal ha kjennskap til Hovedtrekkene ved EU-retten og EØS-retten Institusjoner og beslutningsprosess i EØS Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital over landegrensene, og modifikasjonene i disse forbudene Det avholds obligatorisk dagskurs i bruk av databaser for folkerettslige og EØS rettslige kilder.

41 Side 41/59 Ferdigheter Studenten skal kunne Identifisere, drøfte og løse rettsspørsmål i EØS-retten basert på EØS-rettslig metode Analysere hvilke begrensninger EØS-retten innebærer for Stortinget og forvaltningen og vurdere lovgivers mulighet til å regulere import, produksjon, omsetning og bruk av varer Formulere og formidle kunnskaper om EØS-rettslige problemstillinger Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene på dette området Generell kompetanse Studentene skal ha En grunnleggende forståelse av hvordan internasjonal regulering av handel griper inn i nasjonale rettssystemer Forståelse av de grunnleggende elementene som inngår i internasjonale regler om handel 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 1.år bachelor i jus eller tilsvarende. 5. DELTAGELSE Obligatorisk fremmøte på dagskurs i bruk av databaser for folkerettslige og EØS-rettslige kilder. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det avholdes obligatorisk dagskurs i bruk av databaser for EØS-rettslige kilder. Nevnte kurs er obligatorisk og må være gjennomført og bestått for å få gå opp til eksamen. Studentene oppfordres til å besvare et oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I høstsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykk Obligatoriske arbeidskrav vurderes til bestått/ikke bestått. Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang.

42 Side 42/59 Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Innføringslitteratur Knophs oversikt over Norges rett (14.utg) s Universitetsforlaget Hovedlitteratur Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Sejersted, Fredrik m.fl EØS-rett, 3.utg. Følgende deler av boken dekker læringskravene: Kapittel 1 og 2. Kapittel 3 med unntak av avsnittene og , som går ut over læringskravene Kapittel 4 med unntak av avsnittene 4.5 til og med 4.7., som går ut over læringskravene Kapittel 6 med unntak av avsnittene 6.5.5, 6.5.6, og 6.6., som går ut over læringskravene Kapittel 7 med unntak av avsnittene til og med , som går ut over læringskravene Kapittel 8 og 9. Kapittel 14, 15 og 16. Kapittel 17 med unntak av avsnitt 17.4., som går ut over Universitetsforlaget

43 Side 43/59 læringskravene. I tillegg kommer aktuelle material- og oppgavesamlinger i EØS-rett. Tilleggslitteratur Se denne oversikten over valgfri, anbefalt tilleggslitteratur:

44 Side 44/59 JUR216 Dynamisk tingrett 6 studiepoeng Norsk 2. år - jus og ledelse VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av faget dynamisk tingsrett. Kunnskap Studentene skal etter endt emne ha kunnskaper om temaene i dynamisk tingsrett herunder kunnskap om fagets særlige metode- eller rettskildespørsmål. Kunnskapskravet innenfor dynamisk tingsrett gjelder først og fremst norsk rett. Ferdigheter Gjennomføring av emnet vil resultere i generell kompetanse i form av evne til skriftlig og muntlig presentasjon og formidling i nevnte fag samt evne til diskusjon og løsning av problemer innenfor rammen av saklighet og med nødvendig etisk forankring. Generell kompetanse De nevnte kunnskapene og ferdighetene skal etter ferdigstilt studium kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD DYNAMISK TINGSRETT (6 sp) Det kreves god forståelse av Reglene om løsning av rettighetskollisjoner, herunder legitimasjonsreglene i gjeldsbrevloven. Reglene om tinglysning og annen rettighetsregistrering, herunder registreringens betydning. Reglene om opptrinnsrett, opplåning av pantobligasjoner og prioritetsvikelser. Det kreves kjennskap til Hva en panterett er og de viktigste formene for pant Hva en konkurs innebærer 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 1.år bachelor i jus og ledelse eller tilsvarende.

45 Side 45/59 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å besvare et oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgaven og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Knophs oversikt over Norges rett (14.utg) s , s Universitetsforlaget Falkanger og Falkanger Falkanger & Falkanger: Tingsrett (7. utg, Oslo 2013) s , s og s Universitetsforlaget Tilleggslitteratur Se denne oversikten over valgfri, anbefalt tilleggslitteratur:

46 Side 46/59 JUR212 Selskapsrett 7,5 studiepoeng Norsk 2. år - jus og ledelse VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av selskapsrett. Kunnskap Studentene skal etter endt emne ha kunnskaper om temaene i selskapsrett, herunder kunnskap om fagenes særlige metode- eller rettskildespørsmål. Kunnskapskravet innenfor selskapsrett gjelder først og fremst norsk rett. Ferdigheter Gjennomføring av emnet vil resultere i generell kompetanse i form av evne til skriftlig og muntlig presentasjon og formidling i nevnte fag samt evne til diskusjon og løsning av problemer innenfor rammen av saklighet og med nødvendig etisk forankring. Generell kompetanse De nevnte kunnskapene og ferdighetene skal etter ferdigstilt studium kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD Det kreves god forståelse av grunnleggende selskapsrettslige prinsipper og av ansvarlige selskapers, aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers rettsforhold, og dessuten kjennskap til SE-selskaper, og norsk filial av utenlandsk foretak (NUF). Innenfor denne æringskravene: Selskapsrettens rettskilder aksjeloven, allmennaksjeloven, selskapsloven og Høyesteretts praksis, samt relevante EU-direktiver, -forordninger og rettspraksis fra EU-domstolen Rettslige rammer for næringsvirksomhet i selskapsform (registreringslovgivingen, regnskapsog revisjonslovgivingen, foretaksnavneloven, konkurranseloven, børs- og verdipapirhandellovgivingen og skattelovgivingen). Selskapets formål og økonomiske funksjon Begrepene selskap, ansvarlig selskap, aksjeselskap, allmennaksjeselskap, kommandittselskap, indre selskap, og andre eier- og organisasjonsformer så som enkeltmannsforetak, tingsrettslig sameie, samvirkelag, stiftelse og forening Ansvarlige selskapers, aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers rettsforhold skal omfatte: Selskapsdeltakerne og deres rettsstilling; stiftelse og registrering; selskapsavtalen i ansvarlig selskap og vedtekt og aksjonæravtale i aksjeselskap og allmennaksjeselskap; selskapsdeltakernes ansvar for selskapets forpliktelser; reglene om finansiering av virksomheten, om kapitalinnskudd, og om deltakernes rett til selskapsformuen (utdelinger); organisasjon og representasjon; eierskifte, konkurs, inntreden, uttreden og utelukking av selskapsdeltaker; mislighold og oppløsning og avvikling

47 Side 47/59 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 1.år bachelor i jus og ledelse eller tilsvarende. 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å besvare et oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Woxholth, Geir Knophs oversikt over Norges rett (14.utg) s Selskapsrett, 4 utg. (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) Universitetsforlaget Gyldendal Akademisk

48 Side 48/59 JUR306 Statsforfatningsrett 10 sp Norsk 3. år - jus og ledelse HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet inneholder faget statsforfatningsrett. Kunnskaper Etter endt emne skal studenten ha god forståelse av de grunnleggende sidene av statsforvaltningsrett. Ferdigheter Et hovedformål er at studenten etter endt emne skal kunne bruke rettsreglene i fagene på faglig forsvarlig vis. Det innebærer å ha evne til å oppdage hva rettsspørsmål går ut på, stille spørsmål klart og tydelig, skille mellom spørsmål som ligner hverandre, men som er forskjellige, samt ha vurderingsevne og selvstendighet til: - å drøfte løsningene på skisserte praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen, og å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays. Studenten skal kunne løse spørsmål på det enkelte rettsområde og spørsmål som oppstår når ulike regelverk skal samvirke. Generell kompetanse Etter endt emne skal studenten kunne føre muntlige og skriftlige juridiske resonnementer om konstitusjonelle spørsmål, derunder spørsmål som gjelder forholdet mellom Grunnloven og underordnede rettskilder. Studentene vil ha et godt utgangspunkt for å se rettsspørsmål fra et overordnet perspektiv og å håndtere spørsmål som oppstår når regelverk av ulik karakter møtes. 2. INNHOLD Kunnskaper Det kreves god forståelse av Begrepet «konstitusjon» Konstitusjonen betydning som politisk dokument og som positiv rett. Håndhevelse av konstitusjonelle regler (domstolskontroll m.v.). Konstitusjonen som rettskildelærens grunnlag. De konstitusjonelle hovedreglenes forhold til noen ideologiske grunnkrav til statens styre (demokrati, maktfordeling, menneskerettigheter). De norske konstitusjonelle hovedreglene i et komparativt perspektiv. Rettskildene i statsforfatningsretten. Grunnlovstolkning og reglene om forfatningsendring. Konstitusjonens grenser (konstitusjonell nødrett, kupp, revolusjon) Hovedreglene om de høyeste statsorganenes organisering, saksbehandling og kompetanse. Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Hovedreglene om kontroll og ansvar. Hovedtyper av rettighetsbestemmelser. Grunnlovens hovedbestemmelser om vern av individer og minoriteter.

49 Side 49/59 Forholdet mellom grunnlovsvern og vern etter konvensjoner som er gjort til en del av norsk rett. Forholdet mellom de grunnlovbestemte rettigheter som er gjort til pensum og vernet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det kreves kjennskap til De norske konstitusjonelle hovedreglene i et historisk perspektiv. Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter. Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte rettsspørsmål som gjelder det rettslige grunnlaget for det norske rettssystemet, med vekt på å se rettsreglene i lys av overordnede prinsipper for en demokratisk rettsstat Formulere og formidle kunnskaper om statssrettslige problemstillinger Drøfte og ta stilling til rettspolitiske spørsmål på dette området Forstå det norske rettssystemet i et «utenfra»-perspektiv gjennom komparative studier Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne forstå hvordan hensyn til demokrati, rettsstat, ansvar m.v. ivaretas av konstitusjonen og hvordan politisk vilje kan omsettes i rettslig bindende form. Studenten skal videre ha en forståelse for hvordan og hvorfor regler om menneskerettigheter setter innholdsmessige grenser for flertallets styringsrett. Studentens kunnskap om det rettslige grunnlaget for statens virksomhet har betydning for forståelsen av all rettslig virksomhet. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 2.år bachelor i jus og ledelse eller tilsvarende. 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å besvare et oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert.

50 Side 50/59 Avsluttende vurdering I høstsemesteret skriftlig individuell eksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer Innføringslitteratur Knophs oversikt over Norges rett (14.utg) s , s Universitetsforlaget Hovedlitteratur Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Smith, Eivind Konstitusjonelt demokrati, 2.utg. Kap. I pkt og kap. II pkt. 2 er ikke pensum. Petitavsnitt, fotnoter og tabeller går ut over kunnskapskravene, og detaljene i det komparative materialet tjener kun til å belyse hovedpoenger i fremstillingen av norsk statsforfatningsrett. Fagbokforlaget

51 Side 51/59 Høstmælingen, Njål Internasjonale menneskerettigheter, 2.utg kap. 8.2, , , 8.11, 8.12, og 10.1 (hele tiden for så vidt fremstillingen gjelder bestemmelser i EMK) Universitetsforlaget

52 Side 52/59 JUR307 Alminnelig forvaltningsrett 7,5 studiepoeng Norsk 3. år - jus og ledelse VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av faget alminnelig forvaltningsrett med hovedvekt på sentrale saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og offentleglova. Kunnskaper Etter endt emne skal studenten ha god forståelse av de grunnleggende sidene av forvaltningsrettens saksbehandlingsregler. Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne bruke rettsreglene i forvaltningsretten på faglig forsvarlig vis ved å kunne føre muntlige og skriftlige juridiske resonnementer basert på anerkjent juridisk metode. Det innebærer å kunne identifisere rettsspørsmål, stille spørsmål klart og tydelig, skille mellom spørsmål som ligner hverandre, men som er forskjellige, samt ha vurderingsevne og selvstendighet til: å drøfte løsningene på skisserte praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen, og å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays. Generell kompetanse Etter endt emne skal studenten kunne arbeide med forvaltningsrettslige spørsmål i forvaltningsorganer og andre institusjoner. 2. INNHOLD Kunnskap Det kreves god forståelse av Forholdet mellom alminnelig og spesiell forvaltningsrett Sentrale hensyn ved vurdering av forvaltningens oppbygning og virksomhet (særlig rettssikkerhet, styring og effektivitet). Reglene om delegasjon og intern styring i forvaltningen. Reglene om offentlighet. Forvaltningslovens sentrale regler, særlig om anvendelsesområde, utredningsplikt, habilitet, varsling, partsoffentlighet, vedtak, underretning, begrunnelse og klage. Reglene om omgjøring av forvaltningsvedtak. Det kreves kjennskap til Forvaltningens oppbygning og oppgaver. Tjenestemennenes lojalitetsplikt og ytringsfrihet. Ferdigheter Ut fra en forståelse av forvaltningsrettens begreper, perspektiver og struktur, skal studenten kunne Identifisere forvaltningsrettslige problemstillinger i et saksforhold Drøfte og løse slike problemstillinger Formulere og formidle kunnskaper om forvaltningsrettslige problemstillinger

53 Side 53/59 Generell kompetanse Studenten skal kunne Forholde seg til forvaltningsrettslige spørsmål som de møter senere i studiet og i praksis, i saksbehandling, rådgivning og utredning Obligatorisk deltagelse i dagskurs i praktisk forvaltningsrett Obligatorisk deltagelse i dagskurs i praktisk forvaltningsrett basert på forvaltningslovens saksbehandlingsregler. I forbindelse med dagskurset deles det ut en praktisk oppgave relatert til forvaltningslovens saksbehandlingsregler som studentene skal jobber med i gruppe under kurset med veiledning fra kurslærer. Studentene skal deretter levere en individuell besvarelse på oppgaven til bestått innen en gitt frist bestemt av kursleder. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 2.år bachelor i jus og ledelse eller tilsvarende. 5. DELTAGELSE Obligatorisk fremmøte på dagskurs i praktisk forvaltningsrett basert på forvaltningslovens saksbehandlingsregler, se punkt VURDERING Vurdering gjennom studietiden Obligatorisk deltagelse i dagskurs i praktisk forvaltningsrett basert på forvaltningslovens saksbehandlingsregler. I forbindelse med dagskurset deles det ut en praktisk oppgave relatert til forvaltningslovens saksbehandlingsregler som studentene jobber med i gruppe under kurset med veiledning fra kurslærer. Studentene skal deretter levere en individuell besvarelse på oppgaven innen en gitt frist bestemt av kursleder. Oppgaven må bestås for å kunne fremstille seg til eksamen. Studentene oppfordres til å besvare et oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 3 timer. Vurderingsuttrykk Obligatoriske arbeidskrav vurderes til bestått/ikke bestått. Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang.

54 Side 54/59 Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. ALLE FAG Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Knophs oversikt over Norges rett (14.utg) Universitetsforlaget ALMINNELIG FORVALTNINGSRETT Obligatorisk litteratur Eckhoff, Torstein og Smith, Eivind Forvaltningsrett, 9. utgave Boken dekker læringskravene i del 1-4. Universitetsforlaget 2010 Tilleggslitteratur Se: I tillegg kommer aktuelle material- og oppgavesamlinger i forvaltningsrett

55 Side 55/59 ORG307 Grunnleggende arbeidsrett 15 studiepoeng Norsk 3. år - jus (valgfag) 3. år - jus og ledelse HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av faget arbeidsrett. Kunnskap Studentene skal etter endt emne ha kunnskaper om sentrale regler i arbeidsrett. Studiet skal gi innsikt i rammebetingelsene for personaladministrasjon i privat, kommunal og statlig sektor av arbeidslivet, slik de er utformet i lover, forskrifter og kollektive avtaler. Studiet skal gi oversikt over sentrale bestemmelser som har betydning for planlegging, anskaffelse, anvendelse, ivaretakelse, utvikling og avvikling av virksomhetens kompetanse. Det er viktig å se lover og avtaler i sammenheng med samfunn, arbeidslivets organisasjoner, virksomhetens art og de involverte individer, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv Ferdigheter Etter endt emne skal studenten skal ha vurderingsevne og selvstendighet til å drøfte løsningene på praktiske, konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen i arbeidsrett å drøfte faktiske og mulige rettsregler i samsvar med de faglige tradisjonene for betenkninger og korte essays Generell kompetanse De nevnte kunnskapene og ferdighetene skal etter ferdigstilt studium kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD Arbeidsrett innføring i arbeidsrett særpreg og rettskilder organisasjonsfrihet rett/plikt? generelle krav til arbeidstakere (alder, statsborgerskap m.v.) ansettelsesprosedyrer i hhv privat, kommunal og statlig sektor arbeidsavtalen rettigheter og plikter arbeidsmiljø krav og kontroll arbeidstid lov kontra avtaleverk lønn og feriegodtgjørelse noen hovedtrekk ferie arbeidsgivers styringsrett sykdom og arbeidsforhold rettigheter og plikter permisjoner kort oversikt over sentrale permisjonsrettigheter arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse i hovedtrekk tariffoppgjør, fredsplikt og arbeidstvister permittering opphør av arbeidsforhold ordensstraffer i hhv. privat, kommunal og statlig sektor Et internasjonalt perspektiv vil bli innarbeidet i flere av de ovenstående punkter, og er således ikke skilt ut i et eget punkt.

56 Side 56/59 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 2. år jus og ledelse eller tilsvarende. 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å besvare to oppgavesett som tilsvarer ett eksamenssett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Innføringslitteratur Knophs oversikt over Norges rett (14.utg) Universitetsforlaget

57 Side 57/59 Obligatorisklitteratur Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Engelsrud, Gerd Styring og vern, 4 utg. Cappelen Damm AS Fanebust, Arne Innføring i arbeidsrett- den individuelle del Universitetsforlaget

58 Side 58/59 JUR303 Bacheloroppgave 15 studiepoeng Norsk 3. år - jus og ledelse HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av bacheloroppgave i jus og ledelse. Bacheloroppgaven er en gruppeoppgave med 2-4 personer i gruppa. Omfanget på oppgaven må ikke overskride 100 sider med linjeavstand 1.5. Kunnskaper Studentene skal ha gode kunnskaper om aktuelle ledelsesteorier i oppgaven aktuell juridisk teori i oppgaven elig metode Ferdigheter Studentene skal kunne anvende kunnskaper i elig metode, sentrale teorier i ledelse og jus til å gjennomføre en undersøkelse i samarbeid med en virksomhet for eksempel i offentlig og/eller privat sektor. Tema og problemstilling for bacheloroppgaven skal knyttes til en utforming av problemstillinger innenfor jus og ledelse. Kompetanse Studentene skal kunne gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt innenfor jus og ledelse i tråd med forskningsetiske normer. 2. INNHOLD Bachelorgruppen har selv ansvaret for - å utforme en problemstilling som grunnlag for bacheloroppgaven innenfor jus og ledelse - å skaffe seg samarbeidspartner - den individuelle gjennomføringen og planleggingen av arbeidet med sin oppgave 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det blir avholdt felles undervisning for bachelorgruppene med henhold til hvordan bacheloroppgaven skal skrives underveis i studieåret etter oppsatt framdriftsplan fastsatt av studieleder i jus og ledelse. Bachelorgruppen må utover nevnte selv ta ansvaret for den individuelle gjennomføringen og planleggingen av arbeidet med sin oppgave. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studentene har gjennomført 2. år jus og ledelse. 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte.

59 Side 59/59 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det blir gitt individuell veiledning og tilbakemelding til bachelorgruppene på bacheloroppgaven underveis i studieåret. Innledning med problemstillingen og teorifundament til oppgaven som danner grunnlag for bacheloroppgaven innenfor jus og ledelse skal godkjennes til bestått innen en frist fastsatt av studieleder i jus og ledelse. Bachelorgruppen må altså bestå nevnte for å ha rett til å gjennomføre den kvalitative eller kvantitative undersøkelsen hos sin samarbeidspartner. Oppgaven skal leveres ferdig skrevet ca en måned før innleveringsfristen for sensur til gjennomsyn hos oppsatt veileder. Innleveringsfristen for levering til veileder for gjennomsyn fastsettes av studieleder i jus og ledelse. Avsluttende vurdering Innleveringsfristen for levering av oppgaven for sensur fastsettes av studieleder i jus og ledelse. Bacheloroppgaven vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Det blir gitt en felles karakter til bachelorgruppen på bacheloroppgaven. Vurderingsuttrykk Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. 7. LITTERATUR Bachelorgruppen har selv ansvaret for å finne fram nødvendig litteratur og rettskilder innenfor juss og ledelse til bruk i sin oppgave. Tilsvarende gjelder for elig metode.