Geoteknisk vurdering Dønnum Ullensaker kommune (gnr./bnr. 183/24) RAPPORT. Rapportnummer:

Transkript

1 Geoteknisk vurdering Dønnum Ullensaker kommune (gnr./bnr. 183/24) RAPPORT Dato:

2 Innhold SAMMENDRAG 1.0 INNLEDNING HISTORIKK DAGENS SITUASJON PLANLAGT UTBYGGING TOPOGRAFI OG GRUNNFORHOLD Berggrunn Løsmasser (kvartærgeologi) NATURFARE Flomfare Kvikkleireskred GEOTEKNISK VURDERING Regelverk Stabilitet, setninger og fundamenteringsforhold REFERANSER Vedlegg 1 Situasjonsplan skisse Drammen, Fang (Klara) Cai Geotekniker Vidar Ellefsen oppdragsleder/seniorrådgiver Rapportnr

3 SAMMENDRAG Golder Associates AS har på oppdrag fra 3BM Eiendom AS utført en geoteknisk vurdering i forbindelse med regulering av gnr/bnr 183/24 på Mogreina i Ullensaker kommune mht. ny bebyggelse (hovedsakelig boliger og grøntområde). Det er ikke kjent at det er gjennomført noen geotekniske grunnundersøkelser på de aktuelle eiendommene i denne planfasen. Beskrivelser og vurderinger er basert på tilgjengelig informasjon fra oppdragsgiver (3BM Eiendom AS), kartinformasjon fra NGU og NVE samt gjennomført grunnundersøkelser og plassering av noen borebrønner av NGU i For utbyggingen på Mogreina ble det konkludert med: «Vi ser ingen stabilitetsproblemer hverken for dagens situasjon eller etter planlagt utbygging av nye boliger og direktefundamenteringsløsning.» Det antas at eiendommene kan bebygges som planlagt uten spesielle problemer, forutsatt at det gjennomføres geotekniske grunnundersøkelser, prosjektering og kontroll som beskrevet i denne rapporten. Valg av fundamenteringsprinsipp og utforming av byggegrop i anleggsfasen vil det da også være grunnlag for å vurdere nærmere. For klarlegging av geotekniske designparametere og geoteknisk prosjektering må det utføres en geoteknisk grunnundersøkelse på eiendommen. Normalt bør en foreløpig klassifisering av geoteknisk kategori og tiltaksklasse være utført før gjennomføring av de geotekniske grunnundersøkelsene. Basert på tilgjengelig informasjon om planlagt utbygging av gnr/bnr 183/24 på Mogreina i Ullensaker kommune og grunnforhold er det foreslått/gjort følgende klassifiseringer/valg iht. relevante standarder og forskrifter: Geoteknisk kategori: 2 Konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC): 2 Tiltaksklasse geoteknikk: PRO 2 (ev. 3) og UTF 1 (ev. 2). Kontroll av prosjektering og utførelse iht. NS-EN 1990:2002+NA:2016 og SAK10 (kap. 14) valgt kategori og klasser over. Grunntype: C Seismisk klasse: II Klassifiseringene og valgene over vil bli nærmere vurdert av ansvarlig rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG) før og etter den geotekniske grunnundersøkelsen, og i geotekniske notater om parametervalg og prosjektering før utbygging. Det anses at det ikke er kvikkleire i grunnen under eiendommene, og utbygging ikke er i konflikt med TEK mht. faresone for kvikkleire og/eller at dette vil være førende for utvikling av eiendommen.

4 1.0 INNLEDNING Golder Associates AS has på oppdrag fra 3BM EIENDOM AS, gjennomført en geoteknisk vurdering i forbindelse med eiendommen med gnr/bnr 183/24 på Mogreina i Ullensaker kommune (som vist i Figur 1 under). Geoteknisk vurdering er på reguleringsplannivå. Det planlegges utbygging av boliger og har et areal på ca m 2. 9 Figur 1 Rød markør og sirkel viser eiendommen på Dønnum i Ullensaker kommune (kilde: finn.no)

5 2.0 HISTORIKK Norsk fett- og limindustri hadde en avdeling på Mogreina for destruksjon av slakteriavfall fram til Det ble i denne prosessen brukt klorerte løsemidler fram til 1977, og senere miljøtekniske grunnundersøkelser har påvist forurensning av tetrakloreten i grunnen på eiendommen /1/, /2/. Forurensningen skyldes søl og spill fra produksjonen som har infiltrert i grunnen. Golder ble i den forbindelse engasjert til å utarbeide en tiltaksplan for nødvendig opprydding av forurensning i grunnen. Etter kartlegging av tetrakloreten har masser som oversteg akseptkriteriet for et begrenset område blitt gravd opp og kjørt ut av eiendommen. Det har også blitt omdisponert forurensede masser på eiendommen som tilfredsstiller akseptkriteriene, se sluttrapport for mer detaljert informasjon om forurenset grunn /3/. Området har i den senere tid ligget brakk. I årene fra fabrikken ble nedlagt til i dag har bygningene blitt revet. Det eldste fotoet på nett er fra 2008, som viser hvor de gamle fabrikkbygningene stod. Figur 2 Foto fra 2008 som viser gamle Dønnum fabrikker før bygningene ble revet (kilde. Norgeibilder.no).

6 3.0 DAGENS SITUASJON Planområdet står i dag tomt etter at fabrikken ble revet. Det foreligger konkrete planer for utvikling og utbygging av eiendommen med gnr/bnr 183/24 på Mogreina i Ullensaker kommune. Figur 3 Dagens planområde.

7 4.0 PLANLAGT UTBYGGING Eiendommen er foreslått utviklet til et boligprosjekt. Området er relativt flatt og det er ikke stort behov for terrengtilpasninger. Det er ikke planlagt for parkeringsgarasje under terreng. Det er tenkt å bygge bebyggelse på nåværende terreng etter planering av forurenset område, se sluttrapport for forurenset grunn datert Det er utarbeidet en situasjonsplan som viser boligbebyggelse med lekeplass på området, se vedlegg TOPOGRAFI OG GRUNNFORHOLD Området ligger på ca. kote 195, og eiendommen har fall fra Rv. 454 og mot Hersjøen i vest. Eiendommen ligger ifølge kart fra Norges Geologiske Undersøkelse på materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av ulike kornstørrelser fra fin sand til stein og blokk. Innsjøen Hersjøen ligger ca. 360 m vest for tiltaksområdet. Fra NGU sin rapport og borebrønner fra 1983 ble det registrert at løsmassene hovedsakelig består av fin sand og silt. Tykkelsen til løsmassene er opptil m. Grunnvannet ble registrert på ca m dybde /2/. 5.1 Berggrunn På berggrunnsgeologisk kart i 1: er det vist at bergart for planområdet består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. Figur 4 Berggrunn berggrunnsgeologisk kart (geo.ngu.no) med omtrentlig beliggenhet av planområdet (stiplet)

8 5.2 Løsmasser (kvartærgeologi) Jordtype Kvartærgeologisk kart for området viser at det i planområdet er materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellige kornstørrelser fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte klare overflateformer. Mektigheten er ofte flere ti-talls meter. Sør for planområdet er det vist et område med rosa farge som tyder på organisk jord dannet av døde planterester og et stort område med lys gul farge som indikerer vindavsetninger. Se neste avsnitt mht. løsmassemektighet. Figur 5 Løsmasseforhold kvartærgeologisk kart (geo.ngu.no) /3/ med omtrentlig beliggenhet av planområdet (stiplet) Løsmassemektighet og dybde til berg (fjell) Det er ikke kjent at det er gjort undersøkelser i området for å kartlegge dybder til fjell. Av NGUs løsmassekart som beskriver løsmassemektigheter fremgår det at det er et tykt dekke med løsmasser i området. Gule punkter i Figur 6 viser brønner boret i løsmasser og som er boret og rapportert til NGU. Informasjon om disse indikerer at løsmassemektigheten vil kunne være opptil ca. 39 m (men uten kontroll på den aktuelle eiendommen er dette en usikker antagelse da det ikke er boret til fjell).

9 Figur 6 Løsmasseforhold løsmassemektighet og borebrønner (geo.ngu.no) /3/ med omtrentlig beliggenhet av planområdet (stiplet) Marin grense (MG) - mulighet for marin leire (MML) NVEs karttjeneste viser at planområdet ligger under marin grense og muligheten for marin leire under eiendommen er tilstede. Det skal nærmere undersøkes i neste planfase.

10 6.0 NATURFARE Vurdering av naturfare er grunnleggende for arealplanlegging, og får økt betydning som følge av klimaendringer. Plan- og bygningsloven (PBL) fra 2009 stiller krav til kommunene, spesielt knyttet til utarbeidelse av ROS-analyser og vurdering av alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål før det blir gitt tillatelse til arealutnyttelse, bygg og infrastruktur. Byggeteknisk forskrift (TEK10) gir rammebetingelser for håndteringen av naturfare i Norge. TEK10 utfyller PBLs regler om byggesaksbehandling. TEK10s kap. 7 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder sikkerhet mot flom, stormflo og skred. Reglene angir hvilket sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder. For det aktuelle planområdet er det konkludert i denne planfasen at flom ( 7-2) og kvikkleireskred ( 7-3) ikke er aktuelle naturfarer. 6.1 Flomfare Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatte områder For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell 1 viser de 3 sikkerhetsklassene. Tabell 1 Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatte områder Iht. veiledningen til TEK10 plasseres den planlagte bebyggelsen i klasse F2 (jf. Figur 7), og iht. Tabell 1 skal 200 års flom legges til grunn for plassering og dimensjonering av bebyggelsen.

11 Figur 7 Beskrivelse av bebyggelse i sikkerhetsklasse F2. Flomforhold i planområdet Det finnes ikke flomsoner eller lavpunkter som ligger i eller i nærheten av Hersjøvegen på Mogreina i Ullensaker kommune fra NVEs flomsonekart. Det antas derfor at det ikke er flomfare i denne planfasen, men det foreslås at dette skal undersøkes videre i neste planfase. 6.2 Kvikkleireskred Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet ikke overskrides. Planområdet ligger ikke i eller i nærheten av, de kvikkleiresonene som har blitt identifisert i NVEs kartlegging av kvikkleiresonene /4/. Og det ble ikke påvist kvikkleire ifb. med plassering av brønnene av NGU i NVEs kartlegging av kvikkleiresoner fokuserer på områder med helning brattere enn 1:15 og med skråningshøyder over 10 m. Siden planområdet er ganske flatt, er det ikke forventet kvikkleireskred i dette området for denne planfasen.

12 7.0 GEOTEKNISK VURDERING 7.1 Regelverk Prosjektering For den geotekniske prosjekteringen skal følgende standarder legges til grunn: NS-EN :2002+A1:2005+NA:2016 (Eurocode 0) NS-EN :2004+NA:2008 (Eurocode 7, del 1) NS-EN :2007+NA:2008 (Eurocode 7, del 2) avhengig av grunnforhold også NS-EN :2004+NA:2008 (Eurocode 8, del 1) NS-EN :2004+NA:2008 (Eurocode 8, del 5) Dersom det påvises kvikkleire eller sprøbruddsmateriale på eiendommen skal vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging gjennomføres. Dette gjelder i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper vurderes iht. TEK10 ( 7-3) og NVEs kvikkleireveileder 2/2011, Flaum- og skredfare i arealplanar (NVE 2014a) /5/ og 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred /6/. Eventuelle stålkonstruksjoner (bl.a. spunt dersom det blir aktuelt) skal prosjekteres etter NS-EN 1993 (Eurocode 3). For ev. pelearbeider skal også Peleveiledningen 2012 legges til grunn. Kontroll NS-EN 1990:2002 +NA2016 Kontroll av kvalitetssystem, prosjekteringskontroll og utførelseskontroll. SAK 10 (kap. 14) Kontroll av tiltak Kontroll av geoteknisk prosjektering og utførelse skal utføres iht. regler i NS-EN 1990:2002 +NA2016 (Eurocode 0) og byggesaksforskriften (SAK10, 14-2). De spesifikke kravene er nærmere beskrevet under (jf. Kontroll av prosjektering og utførelse). Geoteknisk kategori I NS-EN :2004+NA:2008 (Eurocode 7, del 1) stilles det krav til den geotekniske prosjekteringen iht. til ulike geotekniske kategorier. Valget gjøres basert på beskrivelser av de ulike kategoriene i kap. 2.1 Krav til prosjektering. Basert på dette og beskrivelsen av planlagt utbygging i planbeskrivelsen, vil tiltaket bli plassert i geoteknisk kategori 2. Dette vil bli nærmere vurdert av ansvarlig rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG) før utbygging. Konsekvens- og pålitelighetsklasse (CC/RC) I NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016, Tabell NA.A1(901) er det gitt veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler. Basert på dette og beskrivelsen av planlagt utbygging i planbeskrivelsen, vil tiltaket normalt bli plassert i pålitelighetsklasse (CC/RC) 2. Eksempel på tiltak i denne klassen er «Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv.». Dette vil bli nærmere vurdert

13 av ansvarlig rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG) før utbygging (og ev. gjennomføring av de geotekniske grunnundersøkelsene). Tiltaksklasse geoteknikk SAK10 Geotekniske oppgaver (prosjektering og utførelse) i en byggesak inndeles i tiltaksklasser iht. bestemmelser i byggesaksforskriften kap. 9 Foretak og tiltaksklasser. Basert på «Tabell 2 Kriterier for tiltaksplassering for prosjektering» (jf. Figur 8) i veiledningen til forskriften, og beskrivelsen av planlagt utbygging i planbeskrivelsen, vil tiltaket trolig bli plassert i tiltaksklasse PRO 2, ev. klasse PRO 3. Dette vil bli nærmere vurdert av ansvarlig rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG) før utbygging. Figur 8 Fra veiledning til byggesaksforskriften: Tabell 2 Kriterier for tiltaksplassering for prosjektering Basert på «Tabell 3 Kriterier for tiltaksplassering for utførelse» (jf. Figur 9) i veiledningen til forskriften, og beskrivelsen av planlagt utbygging i planbeskrivelsen, vil tiltaket trolig bli plassert i tiltaksklasse UTF 1, ev. 2. Dette vil bli nærmere vurdert av ansvarlig rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG) før utbygging. I figur 9 er det ingen egen kategori for geoteknikk, men kategoriene Veg- og grunnarbeider og Landskapsutforming vil normalt være de funksjonene som er aktuelle.

14 Figur 9 Fra veiledning til byggesaksforskriften: Tabell 3 Kriterier for tiltaksplassering for utførelse

15 Grunntype og seismisk klasse Fastlegging av grunntype og seismisk klasse, er nødvendig for prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning («jordskjelvlaster»). NS-EN :20004+NA:2008 tabell NA.3.1 Grunntyper (jf. Figur 10) beskriver stratigrafiske profiler (løsmasseforholdene) som skal legges til grunn for valg av jordtype. Basert på de geotekniske bekrivelsene tidligere i rapporten antas det at disse tilsvarer grunntype C. Dette vil bli nærmere vurdert av ansvarlig rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG) før utbygging. Figur 10 Fra NS-EN :2004+NA:2008: Tabell 3.1 Grunntyper Endelig fastsettelse av grunntype skjer etter at de geotekniske grunnundersøkelsene er gjennomført. NS-EN :20004+NA:2008 tabell NA.3.1 Seismisk klasse bestemmes i henhold til Eurokode 8 (del 1) pkt (tabell 4.3). Kontorer, forretningsbygg og boligbygg plasseres normalt i seismisk klasse II (jf. også tabell NA.4(902) i standarden.

16 Figur 11 Fra NS-EN :2004+NA:2008: Tabell 4.3 Seismiske klasser for bygninger Kontroll av prosjektering og utførelse Krav om kontroll av prosjektering og utførelse følger av bestemmelser i NS-EN 1990:2002+NA:2016 og SAK10 (kap. 14). Krav til og omfang av kontrollen vil være bestemt av endelig valg av pålitelighetsklasse og tiltaksklasse. Dette vil derfor bli nærmere vurdert og beskrevet av ansvarlig rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG) før utbygging. 7.2 Stabilitet, setninger og fundamenteringsforhold Planområdet og områdene nærmest ligger som beskrevet over, på et relativt flatt terreng. Det er en helning fra planområdet mot sumpmark i vest, men lokalt er det liten høydeforskjell mellom deler av planområdet. Det er innledningsvis grunn til å tror at det er ikke store stabilitetsproblemer hverken for dagens situasjon eller planlagt oppbygging. Men det skal vurderes nærmere i neste planfase. Byggene er planlagt som kjellerløse bygg. Planlagt nivå for gulv antas å være i omtrent samme høyde som utvendig terreng. Terrenget er relativt flatt, og det er ikke behov for omfattende fylling og terrengtilpasning. I følge en tidligere rapport fra NGU består løsmassene i området hovedsakelig av fin sand og silt. Det er ikke stor variasjon i mektigheten til løsmassene i planområdet. Det er vurdert at byggene kan være direktefundamentert i denne planfasen. Setning på grunn av vekt fra byggene er ventet på noen få centimeter. Det forventes at videre grunnundersøkelser og beregninger skal utføres i neste planfase for å vurdere fundamenteringsløsning og setningsforhold. Det antas at eiendommen kan bebygges som planlagt uten spesielle problemer forutsatt at det gjennomføres geoteknisk grunnundersøkelse og prosjektering og kontroll som beskrevet over. Valg av fundamenteringsprinsipp og utforming av byggegrop i anleggsfasen vil det da også være grunnlag for å vurdere nærmere. Erosjonssikring Ved befaringen var det ikke observert tegn til erosjon på planområdet. Det forutsettes at det ikke trenger erosjonssikring i denne planfasen.

17 Grunnundersøkelser Det er ikke utført omfattende geotekniske grunnundersøkelser på eiendommen, bortsett fra plassering av borebrønner av NGU i For klarlegging av geotekniske designparametere og geoteknisk prosjektering må det utføres detaljerte geoteknisk grunnundersøkelser på eiendommen.

18 8.0 REFERANSER /1/ Sweco, Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Dønnum fabrikk Ullensaker. Rapport nr. Miljø-03, oppdrag nr , datert /2/ Golder Associates AS, Tiltaksplan og risikovurdering for opprydding av forurenset grunn, Dønnum Ullensaker kommune. Rapportnummer , datert /3/ Golder Associates AS, Sluttrapport Dønnum. Rapportnummer , datert /4/ Norges Geologiske undersøkelse, Undersøkelse av grunnvannsforurensning ved A. Dønnum EFTF`S fabrikker på Mogreina. Rapportnr /5/ NGU: Løsmassekart og berggrunnskart - /6/ NVE Atlas: Skredfare (kvikkleire) og flomfare - /7/ NVE 2014a. Veileder 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. Revidert 22. mai /8/ NVE 2014b. Veileder 7/2014. Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. *) For standarder og forskrifter vises det også til kap. 7.1 (s. 10).

19 9.0 Vedlegg 1 Situasjonsplan skisse

20 Golder Associates AS Ilebergveien 3, 3011 Drammen, Norway Tlf.: Org. nr