Utbygging av Illvatn pumpekraftverk

Transkript

1 Utbygging av Illvatn pumpekraftverk Fagrapport miljø og naturressurser Foto: Mars 2010

2 AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen STAVANGER Utbygging av Illvatn pumpekraftverk Fagrapport miljø og naturressurser Tel.: Fax.: E-post: Oppdragsgiver: Norsk Hydro ASA Forfatter: U. P. Ledje, R. Idsøe. L. Appelgren Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 86 Distribusjon: Åpen Dato: Prosjektleder: U. P. Ledje Arbeid utført av: U. P. Ledje, R. Idsøe. L. Appelgren, A. Meland Stikkord: vannkraftsutbygging, Fortundalselvi, Luster kommune, Illvatn, konsekvensutredning Sammendrag: Illvatn ligger høyst opp i Fortundalsvassdraget (Luster kommune, Sogn og Fjordane), som ble bygget ut i slutten av 1950-tallet. Utbygging av Illvatn pumpekraftverk vil gi muligheter for å bedre reguleringen av avrenningen fra høyfjellsområdet ved at det blir magasinert vann fra sommeren til vinteren. Utbyggingen vil kunne øke produksjonen i vassdraget med ca. 115 GWh/år. Illvatnet ligger på 1382 moh., og har en magasinkapasitet på ca. 50 mill. m 3 som utnyttes ved en senking på inntil 15 m. Vannet overføres til Herva og Skagen kraftverk. Utbyggingsplanen går ut på å etablere et vesentlig større magasin ved å senke vannet ytterligere 45 m og pumpe opp vann fra Fivlemyrane, som også er regulert. Tiltaket vil redusere overløp fra Fivlemyrane til et minimum, og å få frigitt magasinvolum i Skålavatn i sommerhalvåret. I tillegg vil fallet mellom Illvatn og Fivlemyrane på ca 340 m utnyttes til produksjon av kraft. Tiltaket innebærer bygging av vanneier i fjell samt nytt pumpekraftverk i fjell ved Fivlemyrane. forlengelse av eksisterende anleggsvei noen få hundre meter fram til ny kraftverksportal og etablering av massedeponi sør for dammen ved Fivlemyrane. Masser som tas ut ved Illvatnet forutsettes deponert under HRV i innsjøen. Det vil være behov for å bygge en ny 15 km lang 132 kv ledning fra pumpekraftverket til et tilknytningspunkt ved Sveinsøystølen sør for Øyane. Den nye ledningen vil følge traseen for eksisterende 22 kv ledning til Fivlemyr kraftverk. Denne forutsettes revet mellom avgreiningspunktet ved Sveinsøystølen og fram til linjekrysset ved Nørdstedalseter straks sørøst for Fivlemyrdammen. Utbyggingen vil føre til redusert flomvannføring i Fortundalselvi fra Fivlemyrane til Skagen kraftverk. Ubygging av Illvatnet pumpekraftverk vil stort sett ha små negative konsekvenser for miljø- og naturressurser. For landskap vil ytterligere senking av Illvatnet samt dobbelføring av kraftledninger på en kortere strekning medføre de største negative konsekvensene. For friluftsliv er det vurdert at anleggsfasen vil være den del av tiltaket som ha størst negativ virkning. Etablering av ny 132 kv ledning kan medføre at enkelte verdifulle alm- og gråortrær med potensielle vokseplasser for rødlistede lavarter må tas ned. Utbyggingen vil i liten grad påvirke forholdene for fisk og ferskvannsorganismer. Konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø vurderes å være lite negative. Tiltaket vil i liten grad påvirke jord- og skogbruk, men redusert flomstørrelse kan ha en positiv konsekvens for jordbruksområder langs vassdraget. Utbyggingen vil ikke ha konsekvenser for vannkvalitet eller vannforsyning. En alternativ utbyggingsløsning med kraftledning i kabel via overføringstunnelen til Skålavatnet vil i liten grad redusere konfliktnivået. 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING EKSISTERENDE ANLEGG EKSISTERENDE VANNKRAFTVERK I FORTUN-GRANDFASTA VASSDRAGENE TILTAKSBESKRIVELSE OVERSIKT OVER TILTAKET REGULERINGER OG OVERFØRINGER KRAFTSTASJON MED VANNVEIER OG INNTAK VEIER, TIPPER OG MASSEUTTAK KRAFTLEDNINGER ARBEIDSSTEDER OG RIGGOMRÅDER TIDSPLAN OG BEMANNING AREALBRUK ALTERNATIVE LØSNINGER AKTIVITETER I DRIFTSFASEN HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT, VANNTEMPERATUR OG LOKALKLIMA HYDROLOGI Status Virkninger VANNTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA Status Virkninger Avbøtende tiltak SEDIMENTTRANSPORT OG EROSJON Status Tiltakets virkning Avbøtende tiltak METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN DATAGRUNNLAG METODIKK FOR KONSEKVENS-UTREDNINGEN AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDER KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN LANDSKAP OG INNGREPSFRIE OMRÅDER Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag og metode Landskapet i tiltaks- og influensområdet Omfang og konsekvens Samlet vurdering av konsekvensene Alternative utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak FRILUFTSLIV Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag Status og verdi Omfang og konsekvens Samlet vurdering av konsekvensene Alternative utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak NATURMILJØ

4 6.3.1 Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag Status og verdi Omfang og konsekvens Samlet vurdering av konsekvensene Alternative utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak FISK OG BUNNDYR Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag og feltundersøkelser Status og verdi Omfang og konsekvens Samlet vurdering av konsekvensene Alternative utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak KULTURMILJØ OG KULTURMINNER Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag Definisjoner og verdigrunnlag Automatisk fredete kulturminner Potensial for automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Kulturlandskap Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak JORD- OG SKOGBRUK Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag Status og verdi Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak VANNKVALITET, VANNFORSYNING OG FORURENSNING Problemstilling og influensområde Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL YTTERLIGERE OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER REFERANSER VEDLEGG 1: Kriterier for vurdering av verdi og omfang VEDLEGG 2: Temperaturberegninger VEDLEGG 3: Fotomontasjer og fotostandpunkter VEDLEGG 4: Resultater fra fisk- og bunndyrundersøkelser VEDLEGG 5: Befaringsrute 4

5 1 INNLEDNING Hydro AS planlegger å søke om konsesjon for utbygging av Illvatn pumpekraftverk i Fortundalen, Luster kommune. Begrunnelsen for tiltaket er at selskapet vil forbedre utnyttelsen av det kraftpotensialet som ligger i konsesjonen for Fortun-Grandfaste. Reguleringsområdet består av mange mindre magasiner og mange bekkeinntak i lange såkalte takrenner på Sognefjellet, noe som gjør det til et veldig komplekst reguleringssystem. Mangelen på et stort vannmagasin gjør at det hvert år tapes omlag 500 GWh fra området. Utbygging av Illvatn pumpekraftverk vil kunne gi ca. 115 GWh ny kraft til en akseptabel kostnad i dagens energisituasjon. Samtidig vil det gi muligheter for å bedre reguleringen av avrenningen fra høyfjellsområdet ved at det blir magasinert vann fra sommeren til vinteren. Utbygging er av et slikt omfang at den automatisk utløser plikt om utarbeidelse av konsekvensutredning. Foreliggende rapport er en av flere grunnlagrapporter for konsekvensutredningen. 2 EKSISTERENDE ANLEGG 2.1 Eksisterende vannkraftverk i Fortun-Grandfasta vassdragene Fortundalselvi ligger i Luster kommune, Sogn og Fjordane, og vassdraget drenerer til Lustrafjorden, som er en av de inderste fjordarmene i Sognefjorden. Fortundalselvi har sin opprinnelse i Illvatn nord for Nørdstedalen, og renner ut i fjorden ca. 30 km lenger sør ved Skjolden. De største sideelvene fra øst er Grandfasta og Bergselvi, Fra sør kommer det også et større sidevassdrag, Berdalselvi. Per dags dato er det tre kraftverk i drift i Fortunsdalen (fig. 2.1). Fivlemyr kraftverk Fivlemyr kraftverk utnytter fall fra reguleringsmagasinet i Gravdalsvatn som reguleres mellom 1268 og 1242 moh. og Fivlemyrane. Fivlemyr kraftverk har totalt en midlere årsproduksjon på 9 GWh. Herva kraftverk Herva kraftverk utnytter fall fra to ulike reguleringsmagasiner, Illvatn og Storevatn, og fungerer også som pumpekraftverk der ca. 40 GWh brukes til å pumpe vann. Øvre Hervavatn er oppdemmet med en demning og reguleres mellom 1302 og 1287 moh. Prestesteinvatn er også oppdemmet og reguleres mellom 1356 og 1333 moh. Fra nordsiden reguleres Storevatn mellom 1270 og 1244 moh. samt Illvatn mellom 1382 og 1367 moh. Det hentes også det inn vann fra flere bekkeinntak og mindre vann. Deler av nedbørsfeltet ligger i Lom og Skjåk kommuner. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på brutto 118 GWh. Skagen kraftverk Vannet fra Fivlemyr og Herva kraftverk ledes videre til Skålavatn, som er magasin for Skagen kraftverk. Dette kraftverket utnytter et fall på 941 meter fra Skålavatn til Fortun. Det hentes også inn vann fra flere bekkeinntak. Skålavatn er regulert mellom 1013 og 998 moh. Kraftverket ble bygget for å forsyne smelteverksindustrien i Årdal med strøm og var ferdig utbygget i Verket ble modifisert i Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 1458 GWh. 5

6 Figur 2.1. Kraftverk og reguleringer i Fortunsdalen i dag. Lokaliseringen av det planlagte Illvatn pumpekraftverk er også vist. 6

7 Utbygging av Illvatnet pumpekraftverk fagrapport miljø og naturressuser Endringer i nedbørfelt og vannføring Det er relativt sparsomt med vannføringsdata fra Fortunsvassdraget. Utbygging skjedde i to etapper, den første var ferdig i 1958 og den andre i I uregulert tilstand før 1959 var det lav vannføring i vinterhalvåret med gjennomsnittlige vannføringer mellom 2-3 m 3 /s. I perioder var vannføringen vesentlig lavere, spesielt i tørre og kalde vintrer. Vannføring begynte å øke i forbindelse med snøsmeltingen i slutten av april, og økte fram til en topp tidlig i juni. Deretter avtok vannføring jevnt mot vinteren, med enkelte nedbørsrelaterte flomtopper i september og oktober (fig. 2.2). Det er fastsatt en minstevannføring på 3,75 m 3 /s nedstrøms Skagen kraftverk, men det er ikke krav om minstevannføring i øvre del av vassdraget. Arealet på uregulert restfelt utgjør vel 30 % av det opprinnelige arealet før reguleringene. Vannføringen fra restfeltet utgjør 24 % av total vannføring. Vannføringen i mai-juni er 32 % av opprinnelig vannføring. Figur 2.2. Venstre: Gjennomsnittlig vannføring i Fortunvassdraget før regulering, i to perioder under utbyggingen og i uregulert restfelt etter utbyggingen ( ). Målingene er ved Ytri bru, rett oppstrøms utløpet fra kraftverket. Høyre: Vannføringen etter regulering i uregulert restfelt (blått felt, ved Ytri bru) og vannføring fra kraftverket (rødt felt) (fra Sægrov & Urdal 2008). 3 TILTAKSBESKRIVELSE 3.1 Oversikt over tiltaket Illvatnet ligger i Luster kommune, ca. 25 km nord for tettstedet Skjolden lengst inn i Lustrafjorden, som er den innerste, nordlige greinen av Sognefjorden (fig. 3.2) Illvatn ligger på 1382 moh. (naturlig HRV), og kan i dag reguleres ned til en LRV på Vannet overføres som tidligere nevnt til Herva og Skagen kraftverk. Utbyggingsplanen går ut på å etablere et vesentlig større magasin i Illvatn enn dagens som er på ca. 50 mill. m 3, og å pumpe vann fra Fivelmyrane opp i dette. Fallet på 340 m mellom Illvatnet og Fivlemyrane vil også bli utnyttet. Fivlemyrane er regulert mellom kote 1018 og 1028, og har et magasinvolum på 3,5 mill. m 3. Dybdemålinger har vist att Illvatnet er nært 140 m dypt, og har et relativt stort magasin. Følgelig kan det ønskede magasinvolumet på 140 m 3 oppnås ved å senke vannet til kote Det vil innebære en reguleringshøyde på ca. 60 meter. Nedbørfeltet til Illvatnet er 28 km 2 med midlere årsavløp på ca. 37 mill. m 3 som i dag overføres til Storevatnet. Restfeltet til Fivlemyrane er 59 km 2 med et avløp på ca. 110 mill. m 3 pr. år. I tillegg overføres avløpet fra Gravdalsvatnet (8,9 km 2 /15,5 mill. m 3 ) til Fivlemyrane via Fivlemyr kraftverk (se fig. 2.1). Avløpene fra bekkeinntakene i Midtdalen og Vetledalen inklusive Nedre Grønevatn (33 km 2 /65 mill. m 3 ) kan også overføres til Fivlemyrane (fig. 3.1). Samlet disponibelt vannmengde for utbyggingen blir dermed ca. 230 mill. m 3 /år. Med unntak av Illvatnet overføres dette avløpet i dag til Skålavatnet som er inntaksmagasinet for Skagen kraftverk. Det er et betydelig overløp av flomvann fra disse feltene som vil kunne reguleres ved pumping til et utvidet magasin i Illvatnet. Når tilløpet er lavere, utnyttes vannet i det nye kraftverket og overføres til Skålavatnet med vesentlig mindre tap. Figur 3.1 gir en oversikt over tiltakene ved Illvatnet og Fivlemyrane.

8 Utbygging av Illvatnet pumpekraftverk fagrapport miljø og naturressuser Figur 3.1. Oversiktkart Illvatn pumpekraftverk (for plassering av deponi, se fig. 3.4). Stiplede strek viser eksisterende overføringstunneler, heltrukken strek er planlagte tunneler. Bygging av Illvatn pumpekraftverk vil gi ca. 115 GWh ny kraft. Selve produksjonen i anlegget blir på ca 30 GWh, de øvrige 80 GWh kommer fra økt produksjon i Skagen kraftverk, når man har trukket fra forbruket til å pumpe vannet opp de ca 350 meterne fra Fivlemyrane til Illvatn. Ved å redusere vanntapet i området og magasinere det i Illvatnet til høsten og vinteren vil det aller meste kunne produseres som vinterkraft. Utbyggingen av pumpekraftverket vil også gi muligheter for å redusere tapene i andre deler av reguleringsanlegget, ved å redusere tilførselen til Skålavatn i sommerhalvåret, da det er stor tilrenning dit fra andre områder uten magasineringsmuligheter. Kraftstasjon og vannveier vil ligge i fjell. Stasjonen vil bli utstyrt med en reversibel pumpeturbin med tilhørende generator/ motor. Kraftstasjonen vil ligge på østsiden av Fivlemyrane. Eksisterende anleggsvei til Fivlemyrane forlenges til påhugget for adkomsttunnelen (<500 m). Nedbørfeltet er i betydelig grad berørt av tekniske inngrep gjennom reguleringer, kraftverk og overføringer med tilhørende veier og steintipper. 3.2 Reguleringer og overføringer Magasinet i Illvatnet forutsettes utvidet i forhold til dagens magasin for å øke nytten av pumpingen. Følgende magasinsdata er lagt til grunn: HRV: kote 1382,0 (naturlig HRV) LRV: kote 1320,0 Magasinvolum: 150 mill. m 3 Magasinvolumet forutsettes utnyttet ved å senke vannet inntil 60 m. En rygg som går tvers over vannet deler vannet i to bassenger under kote Ryggen ligger et stykke fra den sørlige enden. Overføringstunnelen må derfor føres 1,5 km inn i hovedmagasinet.

9 Det vil ikke være behov for bygging av dam. I dag er det en liten betongterskel i sørenden av innsjøen (fig. 3.2). 3.4 Veier, tipper og masseuttak Veier For å komme fram til kraftstasjonen må veien langs Fivelmyrane forlenges noen hundre meter. Det vil ikke være behov for vei til Illvatnet. Tipper Det vil bli ca m 3 steinmasse fra tunnelen som må deponeres. Anslagsvis m 3 vil bli tatt ut gjennom påhugget på østsiden av Fivlemyrane, og må deponeres i området ved sørenden av magasinet og langs veien ned mot Nørdstedalseter. Figur 3.2. Nedstrøms utløpet av Illvatnet med dagens terskel som markerer HRV 3.3 Kraftstasjon med vannveier og inntak Kraftstasjon Kraftstasjonen vil bygd i fjell på den sørøstre siden av Fivlemyrmagasinet (fig. 3.3). For å kunne pumpe på lave vannstander i magasinet vil avløpstunnelen føres ut på de dypeste områdene i magasinet. Det er forutsatt installert ett vertikalt Francis pumpeaggregat med pumpeturbin og en maksimal slukeevne ved turbindrift på 15 m 3 /s. Figur 3.3. Utsikt mot Fivlemyrmagasinet fra nord. Kraftstasjonen vil ligge i fjellmassivet til venstre på bildet. Vannveien Tilløps- og avløpstunnelene blir henholdsvis ca og ca. 800 m, og utføres som råsprengte tunneler med minstetverrsnitt på m 2. Tunnelen til Illvatnet er så lang at det vil være en fordel å få to påhugg på den. Anslagsvis 2/3 av tunnelen sprenges via kraftstasjonen, mens den siste tredjedelen sprenges ut via et påhugg ved Illvatnet. I inntaket bygges sjakt for luke og varegrind og lukehus. Fra påhugget ved sørenden av Illvatnet, vil det bli tatt ut anslagsvis m 3 stein. Disse massene forutsettes deponert i Illvatnet under HRV. Endelig plassering og utforming av tippen vil skje i samråd med NVE. Masseuttak Det vil ikke være behov for å etablere masseuttak ifm. utbyggingen 3.5 Kraftledninger 132 kv forbindelse Skagen- Illvatn pumpekraftverk Det går i dag en 132 kv ledning opp Fortundalen fra Skagen kraftstasjon og videre langs Grandfasta til Skålavatnet og Herva pumpekraftstasjon. Det forutsettes at Illvatn pumpekraftverk knyttes til denne ledningen ved at det bygges en avgrening omtrent ved Sveinsøystølen til kraftverket. I dag grenes det av en 22 kv ledning fra dette stedet som følger dalen til Fivlemyr kraftverk og Nørdstedalsseter. Så langt er det lagt til grunn at den nye 132 kv ledningen i det vesentlige skal følge traseen for 22 kv ledningen til Fivlemyrdammen, og at den derfra vil bi ført videre langs Fivlemyrmagasinet til de nye kraftstasjonen. Terrenget er imidlertid rasutsatt, og det er derfor vanskelig å finne en trygg trasé. Som et eksempel på dette har det vært nødvendig å legge 22 kv ledningen i kabel på en strekning på ca. 1,3 km i området ved Fossabakkene. Figur 3.4 viser planlagt ledningstrasé. Utstikking av endelig trasé og utforming for øvrig vil bli gjort etter detaljert befaring i området, og hvor erfaringer fra driften av dagens anlegges bli vektlagt. 9

10 Utbygging av Illvatnet pumpekraftverk fagrapport miljø og naturressuser Figur 3.4. Eksisterende 22 kv ledning og planlagt ny 132 kv ledning til Illvatn pumpekraftverk 10

11 Utbygging av Illvatnet pumpekraftverk fagrapport miljø og naturressuser 22 kv ledninger og anleggskraft Dagens 22 kv ledning vil fungere som anleggskraftforsyning i byggetiden. Kraftforsyning for arbeidene ved Illvatnet vil bli ved hjelp av et aggregat. Når den nye 132 kv ledningen er på plass, forutsettes 22 kv ledningen revet mellom avgreiningspunktet ved Øyane/Sveinsøystølen og linjekrysset ved Fivlemyrdammen (se fig. 3.4). I Fivlemyrområdet vil det bli et lokalt 22 kv nett med uttak ved det nye pumpekraftverket og fordeling til Fivlemyr kraftverk og Nørstedalsseter. Dagens ledning mellom Fivlemyr kraftstasjon og Nørdstedalsseter antas å bli en del av dette lokalnettet. 3.6 Arbeidssteder og riggområder Det må etableres en rigg nær påhugget til kraftverket på østsiden av Fivlemyr. Endelig sted vil bli fastsatt i detaljplanfasen. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i området ved eksisterende dagbrudd. I tillegg vil man utnytte de fasiliteter som eksisterer på Fivlemyr kraftstasjon på vestsiden av vannet. Her er det i tillegg til kraftstasjon en fullt ut innredet damvokterbolig som ble benyttet fram til 1980-tallet. På Illvatnet er det i utgangspunktet ikke antatt behov for noen stor permanent rigg, men det må etableres en rigg for bruk i perioder av utbyggingstiden, med fasiliteter for å understøtte tunneldriften derfra. 3.7 Tidsplan og bemanning Byggetiden er beregnet til ca. 2,5 år, med en gjennomsnittlig bemanningsstyrke på ca personer. Antatt tidligst oppstart av detaljplanlegging og anleggsarbeider er vår/sommer 2012, med mulig ferdigstillelse av byggearbeidene sommeren av Det forutsettes at det kan drives helårlig drift fra Fivlemyr, ved at mannskaper kan flys inn og ut av området med helikopter i vinterhalvåret. 3.8 Arealbruk Arealbruk Arbeidene vil innbære relativt små inngrep i eksisterende arealbruk da det meste av anleggene ligger i fjell. Det mest synlige ved utbyggingen vil være den store reguleringen av Illvatn. Arealet som blir berørt av denne er imidlertid relativt beskjedent i utstrekning siden alle sidene rundt vannet er bratte. Etter at utbyggingen er ferdig, vil steindeponiet ved Fivlemyr være det som blir mest synlig. Nødvendige utbedring av veier vil også kunne bli merkbare i en viss periode. Videre vil inngrep i forbindelse med oppgradering av kraftlinjen fra 22 kv til 132kV også kunne bli synlig på visse strekninger, men økt arealbehov til dette er begrenset. Ryddebeltet langs linjen må stedvis utvides med 6,5 meter på hver side. I anleggsperioden vil inngrepene omfatte riggområder og anleggstrafikk fra Fortun til Fivlemyr. Tabell 3.1 gir en oversikt over permanent og midlertidig arealbruk i tilknytning til utbyggingen. Tabell 3.1. Oversikt arealbruk, omsøkt alternativ Midlertidig arealbruk Areal (daa) Riggområde Ca. 1 Permanent arealbruk Areal (daa) Tørrlagt areal ved 45 m usikkert tilleggssenking Inntaksområdet <0,5 Kraftstasjonsområdet ca. 1 Ny vei til kraftstasjonen ca. 2 Massedeponi 25 Ryddingsbelte lang ny kraftledning Inntil 50 SUM Ca Alternative løsninger Kraftledning Et alternativ med å legge ny kraftledning i kabel gjennom overføringstunnel fra Fivlemyrmagasinet til Skålavatnet i stedet for gjennom Fortundalen er utredet, ihht krav i utredningsprogrammet Null-alternativet Null-alternativet, dvs. ingen utbygging, vil i dette tilfellet si at utbyggingsplanene legges bort. Hovedbegrunnelsen for å fremme utbyggingen bedre utnyttelse av lokale ressurser i et allerede regulert vassdrag vil da ikke kunne oppfylles. Den produksjonen utbyggingen er beregnet å ville bidra med, vil da måtte skaffes tilveie på annen måte Aktiviteter i driftsfasen Kraftstasjonen vil være ubemannet, og blir koblet sammen med driftssystemet for øvrige kraftverk i Fortundalsystemet. 11

12 4 HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT, VANNTEMPERATUR OG LOKALKLIMA 4.1 Hydrologi Status Tilsig til Illvatnet Variasjon i middeltilsig fra år til år Midlere tilsig til Illvatnet i dagens situasjon er beregnet til 1,74 m 3 /s, med et midlere sommertilsig på 3,62 m 3 /s og alminnelig lavvannføring på 0,047 m 3 /s. Variasjonen i årstilsiget er på +72%/-37% i forhold til normaltilsiget. For sommersesongen er variasjonen på +80%/-40%. Vannet fra Illvatnet overføres i dag til Storevatnet via Middalsvatnet. Det slippes ikke minstevannføring i Illvasselvi, som drenerer til Fivlemyrane. Tilsigets fordeling over året Tilsiget gjennom året er preget av en dominerende vårflom, og varierer betydelig fra år til år. Lavvannføring inntreffer normalt på vinteren. Figur 4.1 viser sesongvariasjonen i tilsig til Illvatn i dagens situasjon. Avløp fra Fivlemyrmagasinet, Middalen og Vetledalen Det er ikke slipp av minstevannføring fra Illvatnet, Fivlemyrane, Middalen eller Vetledalen. Ved flom er det overløp fra Fivlemyrane og i enkelte, svært våte år kan det være noe overløp fra bekkeinntaket i Vetledalen. Det observeres normalt ikke vanntap fra bekkeinntaket i Middalen. Utenom flomsesongen vil tilsiget til øvre delen av Fortunsdalselvi derfor kun komme fra restfeltet nedenfor. Variasjon i middelavløp fra år til år Overløpet fra Fivlemyrmagasinet til Fortundalselvi har et årsgjennomsnitt på 1,1 m 3 /s, og en årsvariasjon på +300%/-90%. Figur 4.2. viser sesongvariasjonen i vanntap fra Fivlemyrane til Fortundalselvi i dagens situasjon. Alminnelig lavvannføring Tabell 4.1 viser estimert alminnelig lavvannføring, 5-persentiler for vannføring i sommer resp. vinterhalvåret på noen lokaliteter i Fortundalselvi i dagens situasjon. På grunn av store partier med grove masser kan elva i den øvre delen gå i grunnen i enkelte perioder i tørre år. Tabell 4.1. Estimert alminnelig lavvannføring og 5-persentiler for sommer sesongen (1/5-30/9) og vintersesongen (1/10-30/4) på enkelte lokaliteter i Fortundalselvi. Alle verdier i m 3 /s. Lokalitetenes beliggenhet framgår av figur 4.4. Lokalitet Alminnelig lavvannføring 5- persentil sommer 5- persentil vinter Kongsøybrui 0,024 0,140 0,023 Oppstrøms utløp, Skagen kraftverk 0,169 1,209 0,158 12

13 Utbygging av Illvatnet pumpekraftverk fagrapport miljø og naturressuser 14 Tilsig til Illvatn før utbygging Middeltilsig Median Min 5% percentil 8 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.1. Kurven viser sesongvariasjonen i tilsig til Illvatnet i dagens situasjon basert på flerårs døgnverdier ( ). 14 Vanntap fra Fivlemyrane (År ) Middel Median Min m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.2. Kurven viser sesongvariasjonen i vanntap fra Fivlemyrane til Fortundalselvi i dagens situasjon basert på flerårs døgnverdier ( ) Virkninger medføre noen forandringer i forhold til størrelse på restfelt eller restvannføring. Restfelt og restvannføringer Ettersom det ikke er slipp av minstevannføring ved noen av nedbørfeltene som overføres til Illvatnet vil tiltaket vil ikke 13

14 Tilsig til Illvatnet Middelstilsig Tilsiget til Illvatn etter utbygging er definert som lokaltilsiget til Illvatn summert med pumpet vann fra Fivlemyrane når det flommer. Det er benyttet en pumpekapasitet på 15 m 3 /s for Illvatn pumpekraftverk. Midlere tilsig til Illvatnet inkl. pumpet volum er beregnet til 3,63 m 3 /s. Midlere sommertilsig inkl. pumping er 8,0 m 3 /s. Tilsigets fordeling over året I tillegg til naturlig tilsig på omlag 50 mill. m 3 /år vil en pumpe ca. 60 mill. m 3 /år til Illvatnet. Figur 4.3 viser sesongvariasjonen i tilsiget medregnet pumping til Illvatnet. Totalt sett vil en kun ha forskjell i tilsiget til Illvatnet før og nå i sommersesongen når det pumpes. I snørike år med mye nedbør i vårflomperioden vil sommertilsiget være ekstra stort siden en da vil pumpe mye fra Fivlemyrane. Det gjør også at forskjellen på middel og median tilsig over sommersesongen vil være betydelig. I år med lite snø vil det bli lite pumping, og 5-persentilen for tilsiget til Illvatnet før og etter utbygging vil derfor bli ganske like, også i sommersesongen. Illvasselvi mellom Illvatnet og samløpet med Nørstedøla er tørrlagt i dag. Vannet overføres via et takrennesystem til Storevatnet. Det blir derfor ingen endring på denne strekningen etter utbygging Middeltilsig Tilsig til Illvatn etter utbygging m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.3. Kurven viser sesongvariasjonen i tilsig til Illvatnet medregnet pumpet volum fra Fivlemyrane basert på flerårs døgnverdier ( ). Tilsig til Fortundalselvi Utbyggingen vil medføre at Fortundalselvi får redusert vannføring i situasjoner hvor man i dag har stort tilsig ved at det blir mindre overløp forbi inntakene. Dette vil hovedsaklig skje i vårflomperioden. Illvatn pumpekraftverk vil også totalt sett kunne bidra til å redusere skadeflommene i Fortunsdalen siden en del av flomvannet vil kunne pumpes til Illvatnet. Det blir i større grad mulig å ligge klar med buffermagasin i Fivlemyrane og Skålavatn. Tiltaket vil ikke påvirke lavvannføringene i vassdraget. Redusert flomvannføring vil imidlertid føre til at vannføringen i perioden april til november i gjennomsnitt blir redusert med ca. 80 % ved utløpet fra Fivlemyrane. Illvatn pumpekraftverk vil totalt sett kunne bidra til å redusere skadeflommene i Fortundalen siden en del av flomvannet vil kunne pumpes til Illvatn. Det blir i større grad mulig å ligge klar med buffermagasin i Fivlemyrane og Skålavatn. Tabell 4.2 viser beregnede middelvannføringer i noen punkt videre nedover vassdraget før og etter utbygging. 14

15 Tabell 4.3 viser flomtap ved Fivlemyrane for typiske år før og etter utbygging. Tabell 42. Beregnede middelvannføringer over året før og etter utbygging av Illvatnet pumpekraftverk for aktuelle punkter i vassdraget vist som m 3 /s og i % av opprinnelig vannføring. Lokalitetenes beliggenhet framgår av figur 4.4. Lokalitet Vannføring (m 3 /s) Før utbygging Etter utbygging Rest vannf. (%) Overløp Fivlemyrane 1,113 0, dam Kongsøybrui 1,99 0, Fortundalselvi oppstrøms 6,63 5, Skagen utløp Illvatnet (tilsig) 1,74 3,63 - Tabell 4.3. Antall dager med overløp ved dammen ved Fivlemyrane i et tørt, middels og vått år før og etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk. Situasjon Tørt år 2004 Middels år 2008 Vått år 2005 Før utbygging Etter utbygging Figur 4.4 viser vannføringen ved Kongsøybrui i et normalt år før og etter utbyggingen. Vannføringen er redusert med pumpet volum til Illvatnet når det er flom fra Fivlemyrane. Figur 4.5. viser gjennomsnittlig vannføring ved Kongsøybrui (se fig. 3.4) i et tørt, normalt og vått år før og etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk Som det framgår av figur 4.5 er det reduksjon av flomtopper ved høye vannføringer er utslagsgivende for den beregnede gjennomsnittlig vannføringsreduksjonen. I gjennomsnitt blir vannføringen oppstrøms Skagen kraftverk redusert med 0,90 m 3 /s. Dette utgjør ca %. Også her er det reduserte flomtopper ved høye vannføringer som er utslagsgivende for den beregnede vannføringsreduksjonen (se fig 4.6) Middeltilsig ved Kongsøy bru før/ etter utbygging Middel før med vanntap oppstrøms Middel etter utbygging med vanntap oppstrøms 5 prosentil sesong lokalfelt m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.4. Vannføring ved Kongsøybrui i et normalt år før og etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk. 5Kurvene er basert på flerårs døgnverdier ( ) 15

16 45 Tilsig ved Kongsøy bru før/ etter utbygging. Tørt år(2004) Før utbygging Etter utbygging 30 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Middeltilsig ved Kongsøy bru før/ etter utbygging. Middels år(2008) Før utbygging Etter utbygging 30 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember 45 Middeltilsig ved Kongsøy bru før/ etter utbygging. Vått år(2005) Før utbygging Etter utbygging 30 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.5. Vannføring i et tørt, normalt og vått år ved Kongsøybrui før og etter utbygging av Illvatn pumpekr.v. 16

17 Middel før Vannføring oppstrøms Skagen utløp før/etter utbygging Middel etter 5 prosentil. på døgnmidler før 5 prosentil. på døgnmidler etter 20 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.6. Gjennomsnittlig vannføring før og etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk ved Fortun oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk( ). Avløp fra Skagen kraftverk Vann som pumpes til Illvatn vil generelt bli kjørt ut om vinteren. Med både Herva og Illvatn pumpekraftverk tilgjengelig, vil det være mulig å kjøre Skagen med opp mot full kapasitet i perioder med lite lokaltilsig hit om vinteren ettersom det blir bedre balanse mellom slukevner i Herva/Illvatn kraftverk samlet vs. Skagen. Volumet av driftsvannføringen i Skagen totalt vil øke noe om vinteren (ca. 35 %), men samtidig vil en redusere brukstiden til Skagen kraftverk i den samme perioden. Endringen av vannføringen nedstrøms Skagen kraftverk før og etter utbygging er vist i figur 4.7. Det er vist et år med middel driftsvannføring (2002) før vs. et typisk år (estimert) etter utbygging. Overføringstunnelen mellom Illvatn og Middalen settes ut av drift. En del av vannet som nå overføres til Skålavatn fra Fivlemyrane og bekkeinntakene i Middalen og Vetledalen kan gjøres tilgjengelig for pumping til Illvatnet også på tider uten flom. Langsiktig utnyttelse av vannressursene vil her spille inn. Samlet sett vil en øke årsmiddel for driftsvannføringen i Skagen med minst 1,90 m 3 /s grunnet reduserte flomtap pga. pumping til Illvatnet. Dette er basert på målte flommer i perioden og en pumpekapasitet på 15 m 3 /s i Illvatnet pumpekraftverk. 17

18 60 Vannføring Ytri bru før/etter utbygging Middel år før Middel år etter m3/s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.7. Gjennomsnittlig vannføring i Fortundalselvi nedstrøms utløpet fra Skagen kraftverk før og etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk. Figuren viser et år med middels vannføring (år 2002) i m 3 /s mot middel av alle år ( ) etter utbygging. 4.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Status Vanntemperatur I forbindelse med vurderinger av forhold for anadrom fisk er det gjort temperaturmålinger i vassdraget i flere perioder og på flere lokaliteter i Fortundalselvi (Sægrov & Urdal 2008). Oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk er det gjennomført temperaturmålinger i periodene og (fig. 4.8). Figur 4.8. Gjennomsnittlig vanntemperatur i Fortundalselvi oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk i perioden , og ca. 1 km nedstrøms kraftverksutløpet i perioden I tillegg er vanntemperatur fra årene og 2007 oppstrøms kraftverket også vist (Sægrov & Urdal 2008). Nedstrøms kraftverket finnes det temperaturdata for perioden Høsten 2005 ble det i tillegg lagt ut temperaturloggere flere plasser i elva for å innhente mer detaljert informasjon om temperaturforholdene i de ulike delene av vassdraget (fig. 4.9). Nedstrøms utløpet fra Skagen kraftverk er vanntemperaturen i Fortundalselvi lav hele året. Om vinteren ligger temperaturen i overkant av 1 o C fra desember til mai. I midten på mai begynner temperaturen å stige fram til et årsmaksimum på drøyt 8 o C i slutten av juli. Ved Ytri bru oppstrøms kraftverkutløpet er elva litt kaldere om vinteren enn nedenfor, men her begynner temperaturen å stige i slutten av mars, og når et maksimum på 9,5 o C i august. Dette er gjennomsnitt over flere år, og enkelte år kan det være både kaldere og varmere i deler av eller hele året. Vanntemperaturen oppstrøms Skagen kraftverk ligger nær 9 o C i slutten av juni i et gjennomsnittsår. 18

19 på vannet på ski, og en skiløype som kvistes hver vinter krysser den sørlige delen av Illvatnet. Tappeluken stenges normalt før isløsning, og isforholdene ved inntaket er stabile både vinter og vår Virkninger Vanntemperatur Figur 4.9. Temperaturmålinger på fem ulike stasjoner i Fortundsvassdraget i Spitarfossen (575 moh.) og Holmestad bru (ca moh.) ligger oppstrøms Skagen kraftverk. Dregni bru ligger nedstrøms kraftverksutløpet og Haugeelva er en sideelv som har samløp med hovedelva fra vest oppstrøms kraftverkutløpet (Sægrov & Urdal 2008). Ved den øverste målestasjonen i vassdraget, Spitarfossen oppstrøms Øyane, følger temperaturkurven de andre stasjonene om våren, men om høsten synker temperaturen raskere, og vannet holder seg kaldt med temperaturer mellom 0,3-1 o C det meste av vinteren. Isforhold og lokalklima Fortundalen har et suboseanisk klima, som innebærer at det er innlandspreg med varme somrer og kalde vintrer, samtidig som det er en viss oseanisk påvirkning med relativt mye nedbør høst og vinter. Generelt er det stabile vinterforhold i Fortundalen med islagt elv i de øvre delene fra november-desember fram til april-mai. Periodevis (særlig på forvinteren) er det mildværsinnslag, med økende råkdannelser og stigning i vanntemperaturen. Nedstrøms Øyane er isforholdene betydelig mer ustabile. Fivlemyrane er normalt islagt fra oktober/ november til slutten av mai/begynnelsen av juni. Ettersom vannstanden om vinteren holdes relativt stabil (6 m over LRV) og det tappes lite vann fra magasinet i denne perioden, er isforholdene relativt stabile, til tross for at både kraftverksutløpet og inntaket til Skålavatnet ligger i den sørlige delen av magasinet. Illvatnet er normalt islagt fra oktober til langt ut i juli. På denne høyden er det ikke uvanlig at det kun er snøfritt noen uker pr. år. Vannet tappes ned på vinteren, noe som resulterer i oppsprukket is langs land. Til tross for dette er det i dag mulig å ta seg ut Fortundalsvassdraget I perioden mai til november vil tiltaket føre til redusert flomvannføring i Fortunvassdraget fra Fivlemyrane til utløpet fra Skagen kraftverk. Vann fra de øverst liggende (dvs. de kaldeste) delene av nedbørfeltet vil bli holdt igjen i Illvatnet i sommerhalvåret. Generelt sett vil redusert vannføring føre til at vanntemperaturen i større grad vil tilnærme seg lufttemperaturen, spesielt når nedbørfeltet er snøfritt. I dette tilfellet vil denne effekten ikke bli særlig stor ettersom det i hovedsak er flommene som blir redusert. Figur 4.8 viser at vanntemperaturen oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk synker med ca. 2 o C i andre halvdel av juni Dette antas å sammenfalle med flomtoppen i forbindelse med snøsmelting dette året. Etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk vil slike flomtopper bli redusert med ca 15 % i et middels år. Beregninger gjort med utgangspunkt i temperaturforholdene i juni 2006 og vannføringskurve for 2008 (som representerer et middels år) indikerer at temperatursenkingen ved flom i juni vil bli noe mindre etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk (ca. 0,2 o C, dvs. 1,8 isteden for 2 grader). Denne effekten vil bli mindre jo lenger opp i vassdraget en kommer ettersom vanntemperaturen synker med økende høyde over havet. Bortsett fra i den største snøsmeltingsperioden ligger vanntemperaturen ved Spitarfossen (575 moh.) betydelig lavere enn vanntemperaturen ved Holmestad (40-50 moh.) (se fig. 4.9). Nedstrøms Skagen kraftverk forventes det ingen vesentlig virkning på vanntemperaturen om sommeren. Redusert vannføring i mai kan resultere i en liten temperaturøkning (i størrelsesorden 0,9 o C) i perioden mai-juni. Vanntemperaturen nedstrøms Skagen vil fortsatt ligge under 3 o C i denne perioden. Ettersom øvre del av nedbørfeltet er islagt, og det heller ikke i dag er overløp fra Fivlemyrane, vil tiltaket ikke påvirke vanntemperaturen i Fortundalselvi fra Fivle- 19

20 myrane til utløpet fra Skagen kraftstasjon i vinterperioden. Vanntemperaturen oppstrøm utløpet fra Skagen kraftverk varierer avhengig av hvor kalde vintrene er. Enkelte år er vanntemperaturen lavere oppstrøms kraftverksutløpet enn nedstrøms. Selv om tiltaket vil føre til større avløpet fra Skagen kraftverk om vinteren forventes det ikke å ha vesentlig påvirkning på vanntemperaturen vinterstid. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten effekt på vanntemperaturen i Fortundalselvi. I perioder hvor en ville hatt langvarig overløp fra Fivlemyrane om sommeren vil en etter utbygging av Illvatn pumpekraftverk få noe økte vanntemperaturer videre nedstrøms i vassdraget. Beregningsmetode og forutsetninger for vurdering av temperatureffekter er vist i vedlegg 2. Magasinene Det foreligger ingen vanntemperaturmålinger fra Fivlemyrane eller Illvatnet. Illvatnet er islagt minst en måned lenger enn Fivlemyrane. Kaldt smeltevann fra nedbørfeltet til Fivlemyrane vil bli pumpet til det islagte Illvatnet på forsommeren. Dette antas ikke ha vesentlig innvirkning på vanntemperaturen i innsjøen i denne perioden. Om sommeren mottar Fivlemyrmagasinet kaldt vann fra det høyereliggende Gravdalsvatnet og smeltevann fra Harbardsbreen og Fortundalsbreen. Det antas at temperaturdifferansen mellom vannet i Illvatnet og Fivlemyrane er liten, og at pumping og tapping i liten grad vil endre forholdene i de to magasinene. Isforhold og lokalklima Isforhold Etablering av enda et kraftverksutløp i Fivlemyrmagsinet vil påvirke isforholdene i dette grunne magasinet. Økt gjennomstrømming av vann og flere innløpspunkter vil føre til at isen i den sørlige delen av magasinet blir mer usikker enn i dag, og at dette vil berøre et større areal. Som i dag vil senking av vannstanden ved tapping om vinteren resultere i oppsprukken is langs land. På grunn av at det tappes fra Illvatnet hele vinteren blir ikke denne effekten så tydelig før evt. sent på vårvinteren. ikke forventet at det vil bli usikker is ved inntaket. Unntaket er ved islegging og om våren, da vannsirkulasjonen i dette området vil kunne påvirke isforholdene i større grad. Etter utbyggingen kan vannet bli senket ytterligere 47 m. Virkningen av oppsprukket is langs land vil bli størst der strendene er bratte og bunnen ujevn. På slakere områder vil isen føye seg etter underlaget ( Fra desember til april ventes ingen vesentlig vannføringsendringer, og dermed heller ingen virkninger for isforhold videre nedover i Fortunvassdraget. Lokalklima Generelt vil ethvert inngrep i naturen påvirke lokalklimaet, og virkningene avhenger av inngrepets størrelse. Endrete isforhold i en dam kan f.eks. både føre til lokale temperaturendinger og forandringer i tåkehyppighet (Mamen 2008). Fortundalselvi Redusert flomvannføring vil føre til redusert fuktighetsregime i bekkekløfter og lignende topografiske utforminger i vassdraget. I Fortundalselvi gjelder dette framfor alt i Bakligjelet nedstrøms Spitarfossen. For øvrig går elva i relativt åpent terreng, og tiltaket vurderes i liten grad å påvirke lokalklimaet langs elva. Magasinene Ved tapping av magasin utover vinteren og våren, blir det en kaldluftansamling nede i magasinet. Det kan også bli liggende igjen isblokker langs strandsonen etter nedtapping. Kompakt og hard is vil smelte seinere enn snøen som dekte den gamle overflaten. Denne effekten kan lokalt forsinke våren, maksimalt 2-3 dager (Mamen 2008). Det antas at dette vil gjelde også for Illvatnet, men omfanget vil avhenge av hvor fullt magasinet er når isen går her. Reguleringshøyden i Fivlemyrane vil ikke endres, og det er ikke forventet at tiltaket vil påvirke lokalklimaet ved her Avbøtende tiltak Ved inntaksstedet og utslippsstedet bør det settes opp standard skilter for å advare mot usikker is og dragsug. Inntakspunktet i Illvatn vil ligge på 60 m dyp. Selv om den nye overføringstunnelen ved Illvatnet vil ha større kapasitet enn eksisterende tunnelen til Middalen, er det 20

21 4.3 Sedimenttransport og erosjon Status Tilsiget til Skagen kraftverk fanger opp det meste av smeltevannet fra brefeltene. Avløpsvannet fra kraftverket er farget av leire fra brevannet det meste av året, men vannet er klarere enn i de fleste andre brevassdragene i Sogn. Før reguleringen var elvevatnet klart fra sen høst til ut i juli, men var farget av leire og silt om sommeren. Etter reguleringer er vannet oppstrøms Skagen kraftverk relativt klart hele året (Sægrov & Urdal 2008). Illvatnet er stort sett omgitt av bart fjell, men på østsiden er det stedvis et tynt morenedekke. I nordøst er det skredmateriale fra fjellsidene. Innsjøen mottar en del bretilsig fra Holåbreen i nordøst. Rundt Fivlemyrane er det et tynt morenedekke. Store mengder bretransportert materiale fra Fortundalsbreen i nord avsettes i magasinet. Fra Fivlemyrane ned til Fossabakkane går vassdraget gjennom et område med fjell og tynt morenedekke. I de flatere partiene av elva, ca. fra Kongsøybrui til Spitarfossen, går elva gjennom områder med elveavsetninger, og bunnsubstratet er stedvis dominert av grus og sand (fig. 4.10). Store flommer kan i dag forårsake skade på forbygninger i jordbruksområdene og føre til erosjon. Enkelte områder i Fortundalen er utsatt for snøskred. Figur Store rasvifter på østsiden av elva nedstrøms Spitarfossen Tiltakets virkning I mange regulerte vassdrag er det iakttatt at redusert vannføring ved overføringer har påvirket sedimenttransportkapasiteten i hovedelva. Dette har i visse vassdrag ført til opphopninger av materiale som tilføres fra sideelver. En slik sedimentasjon i elveløpet kan innvirke på flomkapasitet, og kan heve flomvannstanden. Det kan også føre til elveløpsforflytninger (Bønsnes 2008). Økt reguleringssone i Illvatnet forventes ikke å føre til erosjon ettersom vannet stort sett er omgitt av bart fjell. I områder med sedimentert finmateriale under HRV vil dette bli vasket ut. På grunn av tilførsel av brevann fra Fivlemyrane vil partikkeltransporten Illvatnet øke. Dette kan resultere i økt blakking av vannet. Figur I flatere partier i den øvre delen går Fortundalselvi stedvis gjennom elveasetninger med mye grus og sand. Nedstrøms Spitarfossen er det mye skredmaterialer på østsiden av elva (fig.4.11). I det trange Bakligjelet er det ikke avsatt finere løsmasser. Fra Øyane og videre nedover går vassdraget stort sett gjennom arealer med elveavsetninger. Fra Øyane og videre nedstrøms til Holmastad er dalen relativt flat, og dalbotnen består av grove masser. I nedbørfattige perioder forsvinner vatnet i grunnen i dette området. Reduserte flommer i Fortundalselvi vil ytterligere redusere transport av bremateriale til vassdraget oppstrøms Skagen kraftverk. Etter reguleringene på 50- og 60-tallet har opphopning av materiale som tilføres fra sideelvene ikke forårsaket vesentlige problemer relatert til flom eller elveløpsforflytninger. Noe masse bygger seg opp i elveløpet, men pga. av at mye vann er fraført har flomproblemene etter utbygging ikke vært et større problem enn før. Mange av sidebekkene er flombekker som drenerer over bart fjell, og massetransporten er begrenset (fig.4.12). 21

22 Tiltaket vil ikke medføre aktiviteter som vil påvirke forhold knyttet til skred eller ras, verken i anleggs- eller driftsfasen. Figur Mange av sidebekkene, her ved Åsete, drenerer over bart fjell Flere av sidebekkene mellom Spitarfossen og Øyane drenerer gjennom skredvifter, og deler av området er rasutsatt (fig. 4.13). Det er det naturlig å tro at betydelige mengder masser kan tilføres og opphopes langs denne elvestrekningen. Dette kan innvirke på flomkapasiteten oppstrøms Øyane. Redusert flomfrekvens og størrelse kan ha en negativ virkning på flomkapasiteten. Det vil derimot ha en positiv virkning på erosjonsforholdene. Figur 4.13 Store rasvifter på østsiden av elva nedstrøms Spitarfossen Avbøtende tiltak Opphoping av materiale i elveløpet kan på sikt føre til problemer hvis massene kommer i bevegelse. Pålagring av materiale i Fortundalselvi bør derfor overvåkes. 22

23 5 METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 5.1 Datagrunnlag I tillegg til befaringer i det aktuelle området er det innhentet informasjon fra en rekke skriftlige og muntlige kilder (se referanseliste). 5.2 Metodikk for konsekvensutredningen 3. Konsekvens Virkningens konsekvens fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger om de berørte områdenes verdi og omfanget av tiltakets virkning. Konsekvensmatrisen som er brukt i vurderingene er vist i figur 5.1. Konsekvensutredningens hovedhensikt er å avdekke tiltakets konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser. I kapittel 6 gis en beskrivelse av dagens situasjon for de ulike utredningstemaene, hvilken påvirkning tiltaket forventes å ha for disse temaene og hvilke konsekvenser, direkte og indirekte, dette kan føre til. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensvurderingene er en forventet utvikling i henhold til 0-alternativet, dvs. at det planlagte tiltaket ikke gjennomføres. Konsekvensvurderingene av ikke-prissatte konsekvenser (dvs. ikke økonomisk målbare konsekvenser) er utført i henhold til et metodesett som er beskrevet av Statens Vegvesen (2006). Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensene er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi For de fleste temaene kvantifiseres verdien for på en tredelt skala: liten, middels og stor verdi. For eksempel vil områder som huser sjeldne eller verneverdige naturtyper få stor verdi, mens vanlig forekommende naturtyper gir liten verdi. Statens vegvesens (2006) kriterier for fastsetting av verdi er fulgt for de temaer der dette er relevant, og er disse er presentert i vedlegg 1. 2 Omfang Begrepet omfang brukes som en vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket innvirker på det temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang tas det ikke hensyn til områdets verdi. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala, fra stor negativ til stor positiv (fig. 5.1). Statens vegvesen har også fastsatt kriterier for vurdering av omfang. Disse kriteriene er lagt til grunn for konsekvensvurderingene, og nærmere beskrevet i vedlegg 1. Figur 5.1. Prinsippet for en konsekvensmatrise 5.3 Avgrensing av influensområder For å avgrense det geografiske området omfattet av konsekvensutredningen, må en fastsette grenser for tiltakets influensområde. Influensområdet vil variere avhengig av hvilket tema som belyses. For eksempel vil influensområdet for landskap avgrenses av de områder som har innsyn til berørte områder, mens influensområdet for biologisk mangfold i stor grad vil bestemmes av hvilke arter som finnes i området, hvordan disse bruker arealene og 23

24 hvor følsomme de er for forstyrrelser. Nærmere definisjon av influensområdet gis i under de enkelte utredningstemaene. inngrep) og influensområdet, hvor påvirkningene er av en indirekte karakter. I konsekvensutredningen skilles det mellom tiltaksområdet (som blir direkte påvirket av 24

25 6 KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 6.1 Landskap og inngrepsfrie områder Problemstillinger og influensområde Direkte inngrep og indirekte virkninger, som redusert vannføring, kan påvirke landskapet. Landskapets oppbygging, skala, utforming, farger og romstørrelse er alle faktorer som har betydning for inngrepenes virkning. Noen landskap har lavere terskel for når et inngrep endrer landskapets karakter. Trolig er det slik at mange små inngrep gradvis endrer landskapets karakter, mens større inngrep raskt tråkker over denne terskelen. Dette avhenger imidlertid av landskapets karakter og utforming. Den visuelle tåleevnen for landskap øker i små avgrensede landskapsrom, og dess mer atskilte disse landskapsrommene er. Med landskapsrom menes her det område som er visuelt avgrenset av terrengformene rundt. Disse forholdene er lagt til grunn for vurderingene av tiltakets landskapmessige konsekvenser Datagrunnlag og metode Landskapet i tiltaks- og influensområdet er kartlagt etter metode som følger Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap (Puschmann 2005). I denne metoden brukes et fast oppsett for gjennomgang av de ulike landskapskomponentene, som til sammen utgjør grunnlaget for å beskrive landskapskarakteren og fastsette landskapets verdi Landskapet i tiltaks- og influensområdet Området Fortundalen i Luster kommune er en dyp og langsmal dal som strekker seg fra Skjolden ved bunnen av Lustrafjorden opp til overgangen til høyfjellet. Sognefjellsveien (Rv. 55) krysser nedre del av Fortundalen. Dalen skjærer først mot øst, senere mot nordøst og nord. Hele dalen opp til Nørdstedalseter (937 moh.) er 32 km lang (se fig. 3.4). Tiltaks- og influensområdet ligger i grenseområdet mellom to nasjonalt viktige områder, Breheimen og Vest-Jotunheimen, som begge er/ligger innenfor nasjonalparker. Fortundalen og anleggsveien videre opp til Nørdstedalseter er en av innfallsportene til dette området, med Nørdstedalseter som et viktig knutepunkt for fotturtrafikken i denne delen av fjellmassivet. Landskapets hovedformer Fortundalen opp til Bakligjelet ligger i landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet (Puschmann 2005). Et fellestrekk her er dyptskårne daler som strekker seg fra fjorden og langt inn i landet, omgitt av høye fjell. Fortundalen er slik en overgangskorridor mellom fjorden og høyfjellsområdene i innlandet. De nederste ca. 14 km mellom Skjolden og gården Øyane er bebodd, med primært spredt gårdsbebyggelse og store oppdyrkede flater. Ovenfor gården Øyane forandrer Fortundalen karakter til en trangere og brattere fjelldal med V-profil i bunnen. Anleggsveien fra Øyane går opp til Nørdstedalseter og tiltaksområdene. Fortundalselvi (Fortunselvi) renner gjennom hele dalføret. Ovenfor Øyane går elva stedvis forholdsvis stritt, noen plasser i dype gjel, med Bakligjelet som det mest markante. Landskapsrommet er veldefinert, med bratte fjellsider. Her er flere berghamre og grasdekte rasvifter, men fjellsidene er i det vesentligste skogkledde. Foruten anleggsveien som snirkler seg oppover dalsidene er området svært lite tilgjengelig. Fra Åsete og nordover vider dalen seg ut med elveslette. Dalsidene kommer tettere på, og det er store parti med grov steinur, vekslende med bart fjell. Elva renner her rolig gjennom ør- og myrområder. Det meste av utbyggingsområdet, med unntak av kraftledningstraseen og utbedring av eksisterende vei, ligger i høyfjellet, over 1000 moh. Dette er også over tregrensen. I området rundt Nørdstedalseter åpner den trange dalen seg opp og forgrener seg videre på tre dalfører; Nørdstedalen (nordvest), Middalen (nordøst) og Vetledalen (øst). Disse dalførene er klart markerte, typiske U-daler adskilt og definert av store avrundede fjellmassiver. Landskapsmorfologisk tilhører dette området landskapsregion 16 Høgfjellet i Sør-Norge (Puschmann 2005). Karakteristisk for denne landskapsregionen er avrundet fjellhei og fjelldaler med mye snaue bergflater, blokkmark, lavvokst vegetasjon, lite bebyggelse og mange varige snø- og isdekker. 25

26 Nørdstedalen starter ved Nørdstedalseter og strekker seg over Fivlemyrane og videre nordover langs Nørdstedøla. Lenger framme deler dalføret seg igjen, med Krossbakkane i vest og Illvatnet i øst. Krossbakkane fører fram til en brearm av Fortundalsbreen, som er godt synlig og et vesentlig element i landskapsbildet i hele dalføret (fig ). Terrenget stiger jevnt fra Fivlemyrane og innover dalen til foten av Fortundalsbreen, likeså opp til Illvatnet. Den jevne U- dalsformen gjør at dalføret er visuelt åpent fra Fivlemyrane helt inn til Fortundalsbreen. Dalen avsluttes i Tundradalsbandet. Tundradalskyrkja er en markert fjellformasjon nordvest for Illvatnet (fig ). Det regulerte Illvatnet er et middels stort vann i høyfjellet, omkranset av høye fjellformasjoner. Illvasselvi drenerer opprinnelig ut fra Illvatnet, men er betydelig redusert som følge av kraftutbyggingen. Illvasselvi samløper med Nørdstedøla (fig ), som meandrerer nedover til Fivlemyrane. Også Steindalselvi fra Harbardsbreen renner ut i Nørdstedøla. Figur Nørdstedøla har et meandrende løp ned til Fivlemyrmagasinet Figur Nørdstedøla. Fortundalsbreen i bakgrunnen. Magasinet på Fivlemyrane (1028 moh.) er et kunstig oppdemmet vann. Som navnet tilsier, var det myr her opprinnelig. Ved Nørdstedalseter, der de tre dalførene Nørdstedalen, Middalen og Vetledalen møtes, løper også tre vassdrag sammen: Nørdstedøla, Middøla og Vetledøla. Disse danner til sammen Fortundalselvi, som renner gjennom hele Fortundalen. På grunn av vannkraftutbygging er også vannføringen i Midtdøla og Vetledøla i dag sterkt redusert. Figur Fjellformasjonen Tundradalskyrkja danner bratte fjellsider i den nordvestre delen av Illvatnet Vann og vassdrag Vann er viktig i landskapsbildet. Mens øvrige landskapselementer i hovedsak er statiske, er vann sammen med det omskiftelige været det dynamiske innslaget i landskapet. Vann og vassdrag i hele tiltaks- og influensområdet er allerede vesentlig påvirket av kraftutbygging. Fortundalselvi er både visuelt og fysisk lite tilgjengelig over lange strekninger nedover Fortundalen. Både topografi og vegetasjon skjermer mot innsyn til elva fra veien langs store deler av strekningen. Elva betyr derfor lite for landskapsbildet i store deler av dalen, men med flere viktige unntak; særlig fallene ved Spitarfossen (fig ) og Fossabakkane (fig ) har stor opplevelsesverdi, og er synlige fra anleggsveien. Elvestrekningen mellom Fossabakkane og Kongsøybrui er også forholdsvis åpen og synlig. 26

27 Geologi, løsmasser og vegetasjon Det meste av Breheimen består av ulike gneisarter av prekambrisk alder (grunnfjell). Løsmassedekket i hele Fortundalen ovenfor Øyane er tynt og usammenhengende, og består stort sett av morene- eller skredavsetninger nederst i dalsidene. I dalbunnen består løsmassene av morene og elveavsetninger. Figur Spitarfossen sett fra veien. Figur Fossabakkene sør for Nørdstedalsæter ved liten vannføring. Flere mindre elver og bekker kaster seg utover fjellsidene og munner ut i Fortundalselvi i bunnen av dalføret (fig ). Vegetasjonen er frodig i Fortundalen. Dalføret er skogledd helt opp til Fossabakkane, hvor lavvokst høyfjellsvegetasjon overtar, dvs. ved ca. 900 moh. Vegetasjonen er typisk for de indre fjordbygdene på Vestlandet, med frodige lauvskoglier dominert av bjørkeskog, med innslag av fattig gråor- og almeskog og edelløvskog med alm og lind på mindre lokaliteter. På bart berg, i rasmateriale og rundt fosser og stryk i de bratteste delene av dalsiden kommer klippe- og rasmarksvegetasjon inn. I Øyaskredene ovenfor Øyane er det ugjødslede beitebakker delvis på de bratte rasviftene i fjellsidene. De høyest beliggende områdene er dekket av snø det meste av året, her er kun bart et par måneder på sensommeren og tidlig høst. Dette setter sitt preg på vegetasjonsbildet, i området rundt Illvatnet (fig ) er det stort sett glattskurt fjell. Ulike arter av skorpelav dominerer det tynne vegetasjonsdekket. Like sør for Øyane tar Fortundalselvi opp Grandfasta fra øst, med kilder på Sognefjellet, og dreier så mot sørvest. Like nord for Fortun kirkested tar den opp Bergselva, også fra øst, med kilder ved Fannaråki, og renner det siste stykket før utløpet rett vestover. Rett før utløpet ligger Eidsvatnet. Figur Høyfjellslandskapet ved Illvatnet. Et tynt morenedekke i Nørdstedalen gir grunnlag for en noe rikere grashei, men vegetasjonen er fortsatt tynn og karrig. Figur Sidebekkene til Fortundalselvi er flombekker som styrter seg nedover fjellsidene Bebyggelse og tekniske anlegg Bortsett fra anleggsvei og kraftledning er dalføret fra Øyane til Nørdstedalseter lite preget av inngrep. 27

28 Anleggsveien fra Øyane til Fivlemyrane ble bygget i forbindelse med utbyggingen av vassdraget, og følger elva på vestsiden. En 22 kv kraftlinje fra Fivlemyr kraftverk går mer eller mindre parallelt med veien, og krysser denne flere steder. Kraftledningen følger linjene i landskapet, og går i hovedsak gjennom skog det aller meste av strekningen. Linja er derfor i stor grad skjermet fra veien. Dalføret er forholdsvis trangt fra Øyane og opp til Nørdstedalseter, men likevel storskala nok til at linja absorberes på en god måte. Denne er derfor lite dominerende i landskapsbildet (figur 6.1.8). Figur Kraftlinja er lite til stede i landskapet i det meste av Fortundalen, her ved Øyaskredene. Linjen kommer inn i venstre billedkant, der den krysser nederste del av Bakligjelet, og følger så videre langs fjellkanten sentralt i bildet. Først ovenfor Fossabakkane overtar det mer åpne og snaue høyfjellspreget. Elementer som bryter med omgivelsene i høyfjellsområder er vanligvis svært tydelige i landskapsbildet, og på strekningen mellom Fivlemyrane og ned til Fossabakkane er linja godt synlig og et betydelig innslag i landskapet (figur 6.1.9). Kulturlandskap Kulturlandskap omfatter, slik begrepet vanligvis forstås, jordbrukets landskap/ tradisjonslandskap. I tiltaks- og influensområdet forekommer dette kun på Øyane, i nedre deler langs den nye planlagte 132 kvlinja. Her er dalen mer åpen, med fulldyrket grasmark på elveavsetningene i bunnen. Det tradisjonelle stølslandskapet i dalførene opp mot høyfjellet, med åpne stølsvoller, gamle sel, steingarder og rydningsrøyser, er opplevelsesrike innslag i landskapet. Kontrasten mellom de små kultiverte plassene og naturen rundt er som regel preget av harmoni. Det er flere gamle stølspasser oppover Fortundalen, deriblant Sveinsøystølen, Øyabotn, Klepp, Åsete, Tverrdalen og Nørdstedalseter. Langs vestsiden av elva er det også stedvis utmarksbeite langs linjetraseen. 28

29 åpne og snaue sidedalførene Nørdstedalen representerer kanskje den mest markante og største endringen i området. Området rundt Nørdstedalseter er således et viktig møte- og krysningspunkt. Figur Kraftlinja er et betydelig landskapselement i snaufjellet, her nedenfor Fivlemyrane. Det tradisjonelle stølslandskapet er kjennetegnet av sesongvariasjon i bosetning og bruk. I dag preges mange stølsområder av gjengroing og forfall, og foruten Nørdstedalseter (fig ) er stølsområdene godt skjermet og lite til stede i landskapsbildet. Nørdstedalseter domineres i dag først og fremst av turistforeningens hytter og anlegg, mens kulturminner og stølsanlegg er noe mindre framtredende. Figur Nørdstedalseter ligger i et åpent og bredt landskapsrom, men domineres i dag først og fremst av turistforeningens hytter og anlegg. Overordnet landskapskarakter og verdivurdering De markante dalgangene medfører en romform som binder områdene sammen, til tross for den betydelige endringen i landskapskarakter i utredningsområdet, fra frodige skogsområder og jordbruksarealer nede i Fortundalen til høyfjells- og viddepreg i de høyest beliggende områdene. De langstrakte dalførene har en forholdsvis enkel oppbygging, og endringer i form og innhold skjer sakte og gradvis. Dalførene og de bratte fjellsidene i tiltaks- og influensområdet danner likevel flere klart avgrensete landskapsrom. Overgangen mellom den trange og skogkledde Fortundalen og de mer Mange ulike landskapselementer som bratte og markante fjellformasjoner og andre terrengformer, et variert skogsbilde, enkelte brearmer, vann, elvestrenger, fossefall, stein- og blokkurer m.m., tilfører variasjon i landskapet. Landskapsbildet i dalførene kan likevel virke noe ensformig og repeterende i stor skala. Landskapet preges nok derfor i større grad av høy inntrykksstyrke og intensitet enn av mangfold og variasjon. Eksisterende damanlegg, kraftlinjer og vei motvirker også det noe enhetlige preget i landskapet, men bryter stedvis med landskapets harmoni og estetikk. Dette gjelder særlig i inngrepsnære områder rundt kraftledninger og eksisterende damanlegg på Fivlemyrane. Inngrepene på Fivlemyrane framstår derimot som relativt dominerende. Dam, reguleringssone, rørgate, kraftstasjon, anleggsvei, deponi og godt synlige kraftledninger står i stor kontrast til den storslåtte naturen. Inngrepene dekker her dalførets fulle bredde, noe som forsterker inntrykksstyrken i dette forholdsvis trange dalføret. Fjellformasjonene på begge sider av dalen er inntrykkssterke og dominerende, og framstår som tett på i landskapsbildet. Det overordnede landskapsrommet som Fivlemyrane er en del av, er likevel forholdsvis storskala, med lange siktlinjer oppover Nørdstedalen til Fortundalsbreen og nedover Fortundalen. Landskapet her har derfor en skala, horisont og inntrykksstyrke som gjør at inngrepene i sum likevel ikke er avgjørende for totalinntrykket og opplevelsen. Fortun- og Nørdstedalen: Landskapet er typisk/representativt for området og regionen, som kjennetegnes av store sammenhengende fjellområder med høy landskapsverdi. Landskapet er naturskjønt, og har betydelig opplevelsesverdi og generelt høy inntrykksstyrke. Eksisterende kraftutbygging reduserer imidlertid landskapsverdien i det meste av tiltaks- og influensområdet (figur ). Landskapet i Fortundalen og Nørdstedalen vurderes derfor til middels verdi. Illvatnet: Reguleringssonen i Illvatnet bidrar til å redusere de landskapsmessige verdiene også i dette området. Øvrige inngrep (terskel og lukehus) er små, og påvirker i liten grad helhetsinntrykket av landskapet ved 29

30 innsjøen. Fjellformasjonene rundt Illvatnet definerer et markant og tydelig avgrenset storskala landskapsrom. Vannet er det samlende og dynamiske elementet i et ellers forholdsvis monotont og detaljfattig landskap. Landskapet ved Illvatnet er representativt for høyereliggende områder i regionen, er noe preget av inngrep og vurderes å ha middels verdi. Figur Samlet evaluering for de enkelte landskapsområdene som er vurdert i utredningen av Breheimen Mørkridsdalen (Bøthun m.fl. 2007). Kartet illustrerer at det er store landskapsverdier i et meget stort fjellområde. Illvatnet og Fivlemyrane befinner seg innenfor det gule området, som har fått redusert verdi som følge av kraftutbygging. Inngrepsfrie områder Inngrepsfrie områder (INON) defineres som områder som ligger minst 1 km fra tyngre tekniske inngrep (Direktoratet for Naturforvaltning, INON-databasen). Vassdragsregulering og skogbilveier er eksempel på tyngre, tekniske inngrep. Ettersom hele vassdraget er påvirket av utbygging er tiltaksområdet definert som inngrepsnære områder. Tiltaket vil dermed ikke påvirke inngrepsfrie områder Omfang og konsekvens Sårbarhet Den åpne karakteren i Nørdstedalen og rundt Illvatnet gjør at inngrep vil være godt synlige i landskapet. Det uberørte høyfjellspreget i først og fremst Nørdstedalen er derfor svært sårbart for tekniske inngrep. Det forholdsvis storskala landskapet i tiltaksområdene har imidlertid en viss evne til å absorbere inngrep uten at disse blir alt for dominerende. Dette gjelder særlig i områder som allerede er noe preget av inngrep fra tidligere. Vurderingsgrunnlag Flere av inngrepene er visualisert ved hjelp av fotomontasjer. Kartet i vedlegg 3 viser fotostandpunktene som er brukt for fotomontasjene. Vedlegg 3 inneholder også fotomontasjer i større format. Inngrep ved Illvatnet Synlige inngrep ved Illvatnet er begrenset til økt reguleringssone og tunnelpåhugg. Nedtappingen vil skje om vinteren, og i forbindelse med snøsmeltingen vil magasinet igjen fylles. 30

31 Når området er snølagt, dvs. i 9-10 måneder om året, vil inngrepet være lite synlig. Den største visuelle virkningen av tiltaket vil oppstå når magasinet er nedtappet og isfritt. Figur illustrerer strandlinjen ved senking. På grunn av utvasking vil reguleringssonen framstå som et tydelig lyst felt, selv på bart fjell. Inngrepene ved Illvatnet vil prege opplevelsen av landskapet lokalt i dette området. Virkningen vil avta i takt med at magasinet fylles opp utover sommeren, som er den tid flest folk beveger seg i dette området. Vurdering av omfang og konsekvens: Før vårflommen i områdene rundt Fivlemyrane starter vil Illvatnet kunne være nedtappet ytterligere 45 m, dvs. 60 m ift. 15 m som i dag. Den store reguleringssonen vil framstå som dårlig tilpasset landskapet form og elementer, og vurderes å ha stort negativt omfang. Nedtappingen stopper før påske. I takt med at flomvann pumpes opp og vannet fylles vil den negative virkningen avta, og om sommeren antas vannet å framstå omtrent som i dag. I denne perioden vil tiltaket har lite negativt omfang. I de perioder som det ferdes folk i området, dvs. enten på ski om vinteren eller etter snøsmeltingen på sommeren vil tiltaket i liten grad føre til at opplevelsen av landskapet endres i forhold til dagens situasjon. Tunnelpåhugget vil være synlig fra stien som går opp til vannet, men dette vil ha en helt lokal effekt. Samlet sett vurderes tiltaket derfor å ha lite-middels omfang og liten-middels negativ konsekvens for landskapet ved Illvatnet. Figur Når Illvatnet er senket vises reguleringssonen som et lysere parti. Inngrep ved Fivlemyrane Kraftverksportalen bli lokalisert få hundre meter fra eksisterende masseuttak på østsiden av Fivlemyrmagasinet. Overskuddsmassene vil bli lagt i forlengelsen av eksisterende deponi sør for dammen (fig ). Arealbehovet for et deponi være ca. 25 dekar. Arealberegningene forutsetter at deponiet i gjennomsnitt blir 10 m høyt. Deponiet vil bli revegetert, men i dette utpregede høyfjellsområdet vil det gå mange år før området vil framstå som godt integrert i landskapet. 31

32 Fotomontasjen i figur viser det planlagte deponiet etter revegetering. På bildet vises også den nye 132 kv linjen, som vil gå parallelt med eksisterende 22 kv linje i ca. 1 km. Figur Det eksisterende deponiet sør for Fivlemyrane ligger på vestsiden av anleggsveien Vei og kraftverksportal vil stort sett bli tilpasset omgivelsene, og kraftverksportalen vil få en diskret utforming. Det vil være behov for å forlenge veien langs fjellveggen øst for det regulerte magasinet, men kun med noen få hundre meter. Figur viser en visualisering av vei, kraftverksportal og kraftlinje hit sett fra Fivlemyr kraftstasjon. Figur Visualisering avatkomst og kraftverksportal sett fra Fivlemyr kraftstasjon 32

33 Figur Visualisering av deponi og ny 132 kv-ledning parallelt med eksisterende 22 kv ledning sør for Fivlemyrdammen sett fra østsiden av anleggsveien Vurdering av omfang og konsekvens: Portal med adkomst, kraftledning og deponi vil dermed bli lagt til den del av magasinet som også i dag er preget av inngrep. Tiltakene vil gjøre dette området mer inngrepstungt. For de som ferdes på anleggsveien opp til Fivlemyrane kraftverk og videre inn mot Nørdstedalen vil tiltaket oppleves som negativt, men det vil ha begrenset synlighet på avstand. Samlet sett vurderes inngrepene ved Fivlemyrmagasinet å ha lite-middels negativ omfang og liten-middels negativ konsekvens for landskap. Kraftledninger Ny 132 kv ledning Den nye 132 kv ledningen vil stort sett følge samme trasé som eksisterende linje. Det vil bli brukt tremaster, slik som i dag. Mastene vil bli noe større, men dimensjonene på den nye og gamle linjen vil oppleves nokså likt (jmfr. fig og ). Ryddebeltet langs linjen må stedvis utvides med 6,5 meter på hver side. Dette er først og fremst aktuelt i nedre deler av traseen opp til Kleppaskardet. Fra Øyane til avgreiningen ved Nørdstedalen vurderes virkningsomfanget av den nye linjen å være omtrent som for dagens linje, dvs. ingen endring. Den alternative traseen ved Øyane vil redusere ledningens synlighet fra bebyggelse og vei i forhold til i dag. Fra avgreiningen til Nørdstedalen vil den nye ledningen gå parallelt med eksisterende 22 kv ledning. I dette snaue fjellandskapet vil de parallelle ledningene gi et lite harmonisk og dominant inntrykk (se fig ). Vurdering av omfang og konsekvens: Ny 132 kv ledning i Fortundalen vil i liten grad medføre endret landskapsbilde i forhold til dagens situasjon, dvs. at virkningsomfang og konsekvens blir ubetydelig til liten. Fra avgreining ved Nørdstedalseter vil parallellføringen av de to ledningene i det åpne landskapet ha middels negativt omfang, og liten - middels negativ konsekvens. 33

34 Figur Dagens kraftledning ved Fossabakkane (øverst) og Kleppaskardet (nederst). Nye master i linjetraseen vurderes ikke endre landskapsopplevelsen 34

35 Utbygging av Illvatnet pumpekraftverk fagrapport miljø og naturressuser Redusert vannføring i Fortundalselvi Tiltaket vil ikke påvirke lavvannføringer i vassdraget, men flomfrekvensen vil bli redusert. Dette vurderes ikke å ha noen vesentlig betydning for opplevelsesverdiene i vassdraget (jmfr. de hydrologiske kurvene i kap 4.1). Virkningsomfang og konsekvens settes dermed til lite negativ. Omfang for vannføringen i fossefallene i Fossabakkane og Spitarfossen vurderes derfor til å være lite negativ, med liten negativ konsekvens Samlet vurdering av konsekvensene Økt senking av Illvatnet og parallellføring av ny 132 kv-ledning langs eksisterende 22 kvledning fra linjekrysset vest for Nørdstedalseter til Fivlemyr er de inngrep som vurderes å gi de største negative konsekvensene for landskapsverdiene i tiltaks- og influensområdet. Høy vannstand i Illvatnet i sommerperioden bidrar likevel til at virkningsomfanget vurderes som lite-middels negativt. Samlet sett vurderes tiltaket å ha litenmiddels negativ konsekvens for landskap. En sammenstilling av verdivurderingene og vurdering av tiltakts omfang og konsekvens for landskap er gitt i tabell Tabell Sammenstilling av konsekvenser for landskap Område Type inngrep Verdi Omfang Konsekvens Illvatnet Økt regulering Middels Lite-middels Lite-middels negativ negativt Fivlemyrane Kraftverksportal, vei, deponi Middels Lite-middels Liten-middels negativ og kraftlinje negativt Fortundalen Kraftledning og redusert flomvannføring Middels Lite negativt Liten negativ SAMLET VURDERING Lite-middels negativ Alternative utbyggingsløsninger Kabel i tunnel Legging av 132 kv kabel i driftvannstunnelen til Skålavatnet vil ikke påvirke landskapsbildet. Fra avgreiningen inn til Fivlemyr vil et alternativ med kabel føre til at en unngår parallellføring av to linjer langs en strekning på ca. 1 km. Bortsett fra dette vurderes ikke kabelalternativet å medføre noen vesentlig endring for landskapsverdiene i influensområdet. Under forutsetning at eksisterende 22-kV ledning rives, vil et alternativ med kabel ha en liten positiv konsekvens for landskap i Fortunsdalen. Inngrep som deponi og anleggsvei anbefales tilpasset til terrenget og gis en formmessig forankring i det omkringliggende landskapet. Tippområdene bør få en oppbrutt og ujevn flatekonjunktur, i tråd med de nære omgivelser. Veiskulder og deponier anbefales revegetert med stedegne planter. Ved påhugget ved Illvatnet bør det legges vekt på at anleggsarbeidene utføres skånsomt Avbøtende tiltak For å minimalisere den negative konsekvensen av økt senkingssone i Illvatnet bør vannstanden holdes så høy som mulig om sommeren når det ferdes folk i området. 35

36 6.2 Friluftsliv Problemstillinger og influensområde Vannkraftutbygginger medfører som regel fysiske inngrep som veier, dammer og inntak, men det er ofte vannføringsendringene på regulerte elvestrekninger som oppleves som de mest dramatiske konsekvensene av vassdragstiltak. Berørte elvestrekninger kan ha svært forskjellig karakter og betydning i landskapet, og dermed også ulik betydning for friluftslivets kvalitet og innhold. I hvor stor grad inngrepene virker på naturopplevelsen er ofte bestemt av flere forhold. Et tiltak som oppfattes som svært negativt av en person, kan oppleves motsatt hos andre. Man kan se for seg at tiltakets konsekvenser for bruken kan beskrives på følgende måter: - Bruken av området blir mindre enn før inngrepet - Bruken av området blir annerledes enn før inngrepet - Bruken av området blir ikke endret, men opplevingsverdien blir redusert - Brukerne omfordeler seg i området - Bruken av området øker - Endring i aktivitetstyper - Ingen endring Det vil også være mange spesielle lokale forhold som spiller inn på effekten av et naturinngrep for brukergruppene. Her vil de historiske bruksrelasjonene og grunnlaget for bruken være viktig. Deretter vil utvalget av alternative bruksområder for friluftslivet være viktig Datagrunnlag Vurderingene er basert på relevant informasjon fra en rekke kilder, både skriftlige, muntlige og nettbaserte kartbaser, m.m. Av relevante skriftlige kilder er blant annet informasjonsmateriell utgitt av Den Norske Turistforening (DNT) Blant de muntlige kildene er det både grunneiere og andre lokalkjente, næringsaktører innen reiseliv, kommunen og Luster Turlag, som er en lokal forening tilknyttet DNT. I tillegg til kriteriene som er beskrevet i kap. 5 og vedlegg 1 er metodikken som er beskrevet i DN-håndbok 25 (DN 2004) er lagt til grunn for å kartlegge og vurdere områdets verdi og potensial for friluftsliv. Ved konsekvensvurderingene er det også tatt utgangpunkt i DN-håndbok 18 Friluftsliv i konsekvensutredninger (DN 2001) Status og verdi Breheimen Breheimen er blant de nasjonalt viktige friluftsområdene i landet, og Den Norske Turistforening (DNT) har etablert et nett av hytter og stier her. Figur gir et overblikk over DNTs nett av hytter og turruter i området. Området ligger sentralt med gjennomgangsløyper for både sommer- og vinterturer. Det går T-merka turruter til Skjåk (Sota Sæter, Trulsbu), Mørkridsdalen (Arentzbu) og Sognefjellet (Nørdstedalseter, Sognefjellshytta m.fl.). Turrutene mellom de tre hyttene Nørdstedalseter, Sota sæter og Trulsbu er blant de viktigste og mest sentrale i hele Breheimen. DNTs stinett og hytter er en grunnleggende faktor for friluftslivsutøvelsen i Breheimen, og er knyttet til andre fjellområder som i stor skala har svært stor verdi i friluftslivssammenheng (Øyian m. fl. 2008). Sammenlignet med Jotunheimen er området mindre lett tilgjengelig og i mindre grad preget av kommersiell tilrettelegging. Området blir relativt lite brukt, og friluftslivet begrenser seg for en stor del til tradisjonell og enkel bruk (fotturer, skiturer, jakt og fiske) (Øyian m. fl. 2008). Selve Fortundalen er langt på vei utilgjengelig og lite brukt til friluftsformål. Fortundalen er en viktig innfallsport til Breheimen, og landskapsopplevelsen har betydning for friluftslivets opplevde kvalitet også under transportetappen opp dit der fotturene normalt begynner. Spitarfossen og deltaet under er her viktige opplevelseselementer. Nørdstedalseter Nørdstedalseter (937 moh.) er en viktig innfallsport til Breheimen-området både sommer og vinter. Turistforeningshytta her er en av 13 hytter i tilknytning til Breheimen nasjonalpark som er åpne for allmennheten. Hytta drives av DNT, og er en av to i området som er betjent. Hytta er et knutepunkt i turrutene i denne delen av Jotunheimen og Breheimen. Hytta er åpen i påsken og tre måneder i sommersesongen. Utenom betjent sesong er hytta låst, men selvbetjent overnatting er mulig. Nørdstedalseter er blant hyttene i Breheimen-området med størst belegg (Øyian m. fl. 2008). 36

37 Utbygging av Illvatnet pumpekraftverk fagrapport miljø og naturressuser Figur DNT-hytter og -stier i Breheimen og Vest-Jotunheimen. Hytter markert med hel rød fargelegging er betjente hytter, mens halv rød fargelegging markerer selvbetjente hytter. Årlig registreres det nærmere 1200 overnattingsgjester, og dette har vært stabilt i mange år (Halvor Bakken, pers. medd.). I tillegg til overnattingsgjestene er det årlig anslagsvis nærmere tusen dagsturister som kommer kjørende opp dalen. Noen kommer for å gå kortere dagsturer. For kanskje de fleste dagsbesøkende er det imidlertid bilturen opp som er opplevelsen, kombinert med kaffe- eller middagsbesøk på Nørdstedalseter. Kanskje nærmere 90 % av de besøkende kommer opp veien. Nørdstedalseter er et godt utgangspunkt for å oppleve turer i fjord, fjell, bre og dal. DNT organiserer tidvis et turprogram over fem dager med Nørdstedalseter som basecamp, der toppturer, breturer, kajakkpadling, og sykkeltur ned Fortundalen står på programmet ( Skiløyper En del vinterløyper merkes med kvister. I 2007 var dette følgende traseer: - Krossbu - Nørdstedalseter (25 km) - Nørdstedalseter - Sognefjellshytta (21 km) - Sota - Nørdstedalseter, over Fortundalsbreen (23 km) - Trulsbu - Nørdstedalseter (16 km) I påsken går det DNT-buss fra Oslo til Sota Sæter, Skjåk kommune. Herfra er det ca. 27 km kvistet løype til Nørdstedalseter. Det er også kvistede løyper til Nørdstedalseter fra Turtagrø og fra Krossbu/ Sognefjellshytta. Turen til Medalsbu og videre til Trulsbu følger anleggsveien fra Nørdstedalseter til Middalsvatnet. Herfra ca 0,5 t på T-merket sti (Nørdstedalseter - Trulsbu). Ruta mellom Nørdstedalseter og Trulsbu er kvistet i påsken. Turstier og turmål Med start fra Nørdstedalseter eller Fivlemyrane like ved, er følgende turmål og strekninger hyppigst benyttet: Dagsturer - Liabrekulen (1910 moh.). 37

38 - Medalsbu i Middalen - Nørdstedalen og Fortundalsbreen - Gravdalen - Stølsdalen - Bøvertun Stien opp fra Nørdstedalseter fortsetter videre langs østsiden av Illvatnet (fig og kart, fig ). Hytte til hytte og lengre fjellturer - Arentzbu - Sota Sæter - Trulsbu - Turtagrø - Krossbu/Sognefjellhytta Det er også mulig å gå lengre rundturer over flere dager, for eksempel en langhelg med start fra Nørdstedalseter opp Nørdstedalen og over til Sota Sæter, videre til Trulsbu og ned Middalen til Nørdstedalseter igjen. Fra Nørdstedalseter går det både sommer- og vinterløype langs østsiden av magasinet i Fivlemyrane og videre oppover Nørdstedalen til Tverrådalskyrkja. Turstien er godt opptråkket og T-merket. Et stykke nord for Fivlemyrane deler stien seg, og fører i nordlig retning til Tverrådalskyrkja og til Illvatnet i nordøstlig retning. Begge traseene fører videre til Sota Sæter. Årlig er det minst et par hundre overnattende på Nørdstedalseter som går mellom Sota og Nørdstedalseter. Antallet brukere er nok noe større, da ikke alle overnatter (Halvor Bakken, pers. medd.). Stibeskrivelse i tiltaksområdene Langs Fivlemyrane går stien svært nær reguleringssonen, som er meget tydelig ved lav vannstand i magasinet (fig ). Foruten kraftverk med dam i enden av vannet og reguleringssonen er det ikke inngrep i området, og naturopplevelsen er forholdsvis stor. Harbardsbreen er godt synlig langs fjellkammen i vest, og har sammen med Steindalselvi som faller ned dalsiden stor opplevelsesverdi. Figur Turstien langs østsiden av Illvatnet. Figur Tur- og skiløyper ved Nørstedalen og lllvatnet Blå linjer = kvistede skiløyper/turstier, heltrukket rød linje= merkede turstier, stiplet rød linje=umerket sti, sort linje = grense mot Breheimen nasjonalpark. De fleste ferdes langs stier og løypenett, men det er også enkelte brukere som ferdes fritt i terrenget. Figur Turstien langs østsiden av Fivlemyrane. Jakt De øvre delene av tiltaksområdet inngår i et jaktvald for villrein. De 20 fellingstillatelsene som gis for villrein skjer i samarbeid med Skjåk allmenning. Det er stor interesse for villreinjakta i Luster, men det er lite eller ingen rein i den delen av valdet som ligger innenfor Luster kommune (Øyian m.fl. 2008). Her har villreinstammen vært fredet de to 38

39 siste årene pga. dårlig bestandsutvikling (Inger Moe, Luster kommune, pers. medd.). Det selges årlig ca. 200 småviltkort for hele Luster Austre Statsallmenning, men det finnes ikke data på hvor mange som jakter innenfor influensområdet. I likhet med Luster kommune for øvrig, er hjortejakt den primære jaktvirksomheten i Fortundalen. Det er ikke organisert salg av jaktkort, og jakten her utøves primært av grunneiere og lokale. Hjortebestanden i dalen er middels stor i forhold til kommunen for øvrig, hvilket betyr meget bra. To vald dekker det meste av influensområdet, disse har hhv. 15 og 9 fellingsløyver. Det jaktes i hele Fortundalen, og drivjakt er det primære. Kvotene blir som regel felt (Inger Moe og Monrad Svensøy, pers. medd.). Det foregår også noe småviltjakt, men i svært begrenset omfang. Når det gjelder rype, har Fortun Grunneigarlag valgt å stenge for jakt i 2009 pga. svært få observasjoner av fugl den senere tid. Det er fremdeles jakt i statsallmenningen, men bestanden er lav (Inger Moe, pers. medd.). Fiske Til trass for at det sporadisk er satt ut fisk i Illvatnet er det ikke blitt fanget fisk her. Forholdene for fisk er trolig dårlige. I Fivlemyrmagasinet er det en tynn bestand av aure, men det er svært få som prøver fiskelykken her. Fortunsdalselvi oppstrøms Spitarfossen er imidlertid et populært fiskeområde med fin aure. Det er også kortsalg for fiske i nedre deler av Fortundalselvi. Her blir det i hovedsak fanget sjøaure. De siste årene har fangsten ligget mellom sjøaurer pr. år (Sægrov & Urdal 2008). Sykkelturer Det leies ut sykler på Nørdstedalseter. I 2009 var det ca. et par hundre som leide sykkel. Dette er et populært tiltak som har økt betydelig den senere tid, og fortsatt vil øke. De fleste sykler ned anleggsveien gjennom Fortundalen, hvor de enten har egen bil stående, eller blir hentet av personale på Nørdstedalseter. Det er også attraktivt å sykle langs den ca. 8 km lange anleggsveien innover Middalen, men interessen her er vesentlig mindre (Halvor Bakken, pers. medd.). Fritidshytter Det ligger en liten fritidshytte ved Gamle Nørdstedalseter. Verdi Turistforeningshytta på Nørdstedalseter og de omtalte stiene i høyfjellet er sentrale i denne delen av fjellet i Breheimen og Vest- Jotunheimen. Til tross for en del eksisterende kraftutbygging, har landskapet i området mange kvaliteter og opplevelsesverdier. Disse områdene vurderes derfor sammenlagt til å ha middels stor verdi for friluftsliv. Selve kraftlinjetraséen har liten direkte betydning for friluftsliv. Fortundalen har imidlertid betydning for landskapsopplevelsen knyttet til friluftsliv i området, for eksempel sykling, jakt og småturer utenfor tiltrettelagte områder. Landskapet i Fortundalen har også stor betydning for reiseliv i dalen og for adkomst til og fra Nørdstedalseter og turstiene i høyfjellet. Fortundalen vurderes å ha middels indirekte verdi for reiseliv knyttet til friluftslivet i området. Jakten i influensområdet har sammenlagt liten verdi. Fortundalselvi vurderes å ha middels verdi for fritidsfiske Omfang og konsekvens Anleggsfasen I anleggsfasen vil støy og anleggsarbeid virke forstyrrende for de som ferdes i terrenget. Dette gjelder særlig ved anleggsstedene ved Illvatn og Fivlemyrane. Ved Fivlemyrane vil de vesentligste virkninger for omgivelsene være trafikk i forbindelse med utkjøring av masser knyttet til tunnelarbeidene. I oppstarten av anleggsperioden vil det også bli støy knyttet til utsprenging av adkomst til tunnelen. Ved Illvatn vil det også bli mest merkbart at masser må transporteres til deponi. Anleggsarbeid i sommersesongen vil i stor grad redusere områdenes attraktivitet, og vil i noen grad redusere bruksmulighetene for området i den perioden som anlegget pågår. Anleggsarbeidet vurderes å ha stort negativt omfang, men over en begrenset tid. Konsekvensen for friluftsliv vurderes derfor å være middels negativ. Anleggsarbeid knyttet til den nye 132 kvledningen vil i liten grad påvirke mulighetene for friluftsliv eller opplevelsesverdiene, og vurderes derfor å ha lite negativt omfang og liten negativ konsekvens for friluftsliv. 39

40 Driftsfasen Inngrep ved Illvatnet Fra påske kvistes skiløyper i området, og en av disse krysser den sørlige delen av Illvatnet (se fig ). Reguleringen vil sannsynligvis medføre at det ikke vil være mulig å krysse vannet på ski om vinteren annet enn helt i sørenden. Skiløypen må derfor legges om. I år med normale snømengder og flomforhold vil vannstanden i Illvatnet fremstå omtrent som i dag om sommeren. Virkningen av økt senking vil være størst tidlig vår. Friluftslivet i området er framfor alt knyttet til skiutfart i påsken og turgåing om sommeren, dvs. i perioder da virkningene av det økte reguleringsnivået i er mindre tydelige enn på våren og forsommeren. Virkningsomfang og konsekvens for friluftslivet ved Illvatnet vurderes derfor å være lite-middels negativt. Deponi og kraftverksportal Etablering av kraftverksportal og deponi i nordenden av Fivlemyrane vil ikke være til hindring for friluftslivet i området, men vil gjennom økt inngrepsnivå i noen grad gjøre området mindre attraktivt. Tiltaket vurderes å ha liten negativ konsekvens for friluftsliv. Kraftledninger Ny 132 kv ledning Som tidligere nevnt, vil mastene bli noe større, men dimensjonene på den nye og gamle linjen vil oppleves nokså likt. For hytta nær traseen ved Gamle Nørdstedalseter vil virkningene bli vesentlig større som følge av dobbel linjeføring. Da kraftledningstraseen og nærområdene for øvrig har liten betydning for friluftsliv, vurderes omfang og konsekvens til å være liten negativ. Redusert vannføring i Fortundalselvi Redusert varighet og størrelse på flomtoppene vil føre til at elven sjeldnere vil gå flomstor (se fig. 4.5 og 4.6). Lavvannføringer vil ikke bli påvirket av tiltaket. For tilreisende vil det, slik som i dag, være vannføringen den aktuelle dagen som avgjør hvor stor opplevelsen av Spitarfossen vil være. Sannsynligheten for å få se fossen med stor vannføringen vil imidlertid minske. Fiskeopplevelsen langs anadrom strekning oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk kan bli noe redusert som følge av redusert størrelse på flommene. For fisket oppstrøms Spitarfossen vil det derimot ikke ha noen betydning. Samlet sett vurderes tiltaket å ha lite middels negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens for friluftslivet knyttet til Fortundalselvi Samlet vurdering av konsekvensene En sammenstilling av verdivurderingene og vurdering av tiltakts omfang og konsekvens for landskap er gitt i tabell Anleggsaktivitet i sommersesongen vurderes å gi den største negative virkningen og konsekvensen for friluftslivet i tiltaks- og influensområdet. Denne virkningen vil imidlertid være midlertidig. I driftsfasen vurderes senking av Illvatnet å gi den største negative konsekvensen for friluftslivet. Tabell Vurdering av konsekvenser for friluftsliv Område Verdi Tiltakets omfang Konsekvens Illvatnet - anleggsfasen -driftsfasen Middels-stor Stort negativt Lite-middels negativt Middels negativ* Liten-middels negativ Fivlemyr - anleggsfasen -driftsfasen Middels-stor Stort negativt Lite negativt Middels negativ* Liten negativ Fortunsdalen Middels Liten negativ Liten negativ Anadrom strekning av Fortundalselvi Middels Liten negativ Liten negativ SAMLET VURDERING Liten negativ * Forutsatt at magasinet fylles godt opp om sommeren 40

41 Utbygging av Illvatnet pumpekraftverk fagrapport miljø og naturressuser Alternative utbyggingsløsninger Kabel i tunnel Etablering av ny 132 kv-ledning i Fortundalen er vurdert å ha liten negativ konsekvens for friluftslivet, og likhet med konsekvensvurderingene for temaet landskap (kap ) vurderes kabelalternativet heller ikke å medføre noen vesentlig endring for friluftslivet i influensområdet Avbøtende tiltak Tippområdene bør tilpasses lokal topografi slik at de ikke bryter vesentlig med kurvene i landskapet rundt. Anleggsarbeidene bør utføres skånsomt, og slik at inngrepenes omfang begrenses mest mulig. Dette vil kunne ha betydning for kvaliteten på friluftslivet i områdene etter at anleggsperioden er ferdig. For ikke å hindre turisttrafikken til Nørdstedalseter anbefales det at nødvendige utbedringer av anleggsveien opp til Fivlemyrane blir gjort før sesongåpningen. 41

42 6.3 Naturmiljø Problemstillinger og influensområde I anleggsperioden kan støy, ferdsel og trafikk ha negative konsekvenser for sårbare viltarter. Disse virkningene vil i de fleste tilfeller ha en midlertidig effekt. Pattedyr og fugler vil som oftest trekke bort fra tiltaksområder i anleggsperioden, men vil som regel benytte området etter avsluttet anleggsarbeid. Enkelte arter, som villrein, sensitive rovfugler m.fl., er sårbare for støy og ferdsel i viktige funksjonsområder og/eller under hekking. For fugl kan forstyrrelser føre til at hekkeplassen oppgis den aktuelle sesongen. Nye tekniske installasjoner tett opp til hekkeplassen kan også medføre at artene helt slutter å nytte denne (det gjelder særlig for installasjoner som krever jevnlig tilsyn). For villrein kan trekkveier bli stengt. I driftsfasen er de negative virkningene av tiltaket i første hånd knyttet til redusert vannføring. Dette kan ramme fuktkrevende naturtyper, vegetasjon og flora. Redusert vannføring kan også ha konsekvenser for vilt, fugl og fisk som er helt er delvis avhengige av elven som leve- eller næringsområde. Influensområdet inkluderer alle tiltaksområdene og elvestrekninger som får endret vannføring Datagrunnlag Tiltaks- og influensområdet er undersøkt ved flere tilfeller i 2009 (juni, august og september). Feltarbeidet fokuserte på områder som kan bli direkte berørt av inngrep og endret vannføring. Kart som viser undersøkte områder finnes i vedlegg 5. I tillegg til feltundersøkelser bygger sammenstillingen på materiale fra offentlig tilgjengelige nettsteder som Fylkesatlas ( Naturbasen (www. dirnat.no) og Universitetet i Oslos databaser om lav, moser og sopp. Videre er det innhentet opplysninger om forekomster som er unntatt offentligheten fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Kommunen er ellers kartlagt for naturtyper (Gaarder 2002), men få viktige lokaliteter er registrert i det aktuelle influensområdet. Datagrunnlaget vurderes som relativt representativt for de fleste tema av biologisk mangfold i influensområdet, selv om feltarbeidet kun er representativt for en begrenset periode. Aktuelle naturtyper vil kunne identifiseres basert på indikatorarter. Bestemming av moser og lav er stort sett uavhengig av årstid, da dette er planter som er vintergrønne. En noenlunde representativ kartlegging av høyere planter kan gjennomføres hele sommeren, selv om ingen perioder har blomstringstid for alle arter samtidig. Noen tidligere vårplanter lar seg for eksempel ikke lokalisere seint på sommeren. Motsatte vil gjelde for noen høgstauder, som knapt er mulig å lokalisere før de kommer opp på ettersommeren. Forekomst av pattedyr og fugl er delvis sesongavhengig. Det betyr at et tidsbegrenset feltarbeid uansett ikke vil fange opp helårsforekomster. For disse opplysningene er det viktig å støtte seg til sporfunn, vurdering av biotoper og innhenting av opplysninger fra lokalbefolkning og ressurspersoner. Søket etter evt. forekomst av rødlistede eller sjeldne lav- og mosearter i databasene til Universitetet i Oslo ga begrenset informasjon, men dette kan også bety at slike forekomster ikke er undersøkt i det aktuelle området. Ved feltundersøkelsene ble det derfor vektlagt å kartlegge eventuelle forekomster av rødlistede arter i disse gruppene. Dette er et tidskrevende arbeid, og en er derfor nødt til å prioritere lokaliteter med potensial for interessante funn. Selv på slike steder vil undersøkelsene begrenses til stikkprøver. Gjel, sprøytesoner og bekkekløfter i vassdraget er undersøkt i områder hvor det har vært mulig å komme til. Bakligjelet, som ligger mellom Spitarfossen og Øyane er en lokalitet som trolig har potensial for funn av sjeldne moser, men nærmere undersøkelser i dette området ble vurdert som uforsvarlig av sikkerhetsmessige årsaker. Ved vurdering av forekomst av viktige eller sårbare natur- og vegetasjonstyper er det tatt utgangspunkt i følgende håndbøker og veiledninger: - Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Håndboken beskriver 56 utvalgte naturtyper i Norge som er antatt å være spesielt viktig for biologisk mangfold. - Kartlegging av vilt. DN-håndbok Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006) - Truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) - Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (Korbøl m.fl. 2009) 42

43 6.3.3 Status og verdi Naturtyper, vegetasjon og flora Berggrunnen i tiltaksområdet består utelukkende av granittiske bergarter som er næringsfattige og harde. Denne type bergarter gir ikke grunnlag for et rikt jordsmonn med innslag av kalkkrevende plantearter. I Fortunsdalen er det imidlertid innslag av frodige edelløvskoger der jordsmonnet er bra. Dette vitner om at det er lokalt rikere berggrunn her. Skogen i Fortunsdalen domineres likevel av bjørk, men med lokalt dominerende forekomster av gråor og alm i de lavereliggende deler av dalen. Rogn, eik og osp er lokalt vanlige, men med mer spredt forekomst. Lenger opp i dalen er det innslag av glissen furuskog. Nedenfor gis en kort beskrivelse av naturtyper, flora og vegetasjon i tiltaks- og influensområdet. Illvatnet, Nørdstedalen og Fivlemyrane I vest grenser Illvatnet mot bratte fjellsider uten høyere vegetasjon (fig ). De slakere strandområder i sør, nord, og til dels øst er dominert av bart fjell, blokk- og noe steinmark i strandnære områder. Vegetasjonsdekket er sparsomt, og består i hovedsak av fattige risheier med museøre, krekling, blålyng som dominerende arter. Det forekommer også litt blåbær, tyttebær, rypebær og moselyng. Blant gress og urter finnes typiske fjellarter som fjellburkne, hestespreng, fjelljamne, lusegras, geitsvingel, rabbesiv, stjernesildre, høyfjellskarse, fjelltjæreblom og issoleie. På bløte steder finnes bl.a. duskull, snøull, blankstarr og seterstarr. skjer ingen store forendringer i artssammensetning men noen arter kommer til mens andre forsvinner. Blåbær og finnskjegg, som det var lite av ved Illvatnet, blir etter hvert mer vanlige. Figur Vegetasjonsdekket øker gradvis ned mot Nørstedalselvi Mosefloraen er stort sett typisk for fattige høyfjellsområder. På tørt berg og blokker finnes i hovedsak sot- og gråmosearter. På snøleier finnes de typiske artene for dette miljøet, for eksempel krypsnømose, bremose, grusmose og snøbinnemose. Andre typiske arter for området er rødmesigmose, hjelmmose, snøfrostmose, vegkrukkemose, fjærgråmose, rabbeåmemose og rødflik. På fuktige steder kommer det til noen typiske myrarter, for eksempel forskjellige torvmoser. Lavfloraen er representativ for fattige fjellheier. På bergflater og blokker er vegetasjonen mange steder dominert av lav, mens lavdekket på jord er glissent og domineres av islandslav og gulskinn. Reinlaver forekommer kun flekkvis men ofte i tykke tepper (fig ). Vegetasjonen på østsiden av Fivlemyrane avviker ikke fra nærliggende områder, og det ble ikke notert noen spesielle verdier her. Figur Illvatnet sett fra sørøst mot nordvest Det blev ikke funnet noen rødlistede arter. Det mest interessante funnet var mosen putesigd som vokser på bratt mark på vestsiden av Illvatnet sammen med bl.a. såtesigd og sveltsigd. Fra Illvatnet og videre ned langs Illvasselvi blir det en gradvis økning av vegetasjonsdekket (fig ). De snaue bergflatene overgår etterhvert i risdominert fjellhei som stort sett er helt vegetasjonsdekket. Det 43

44 Vegetasjonssammensetningen i disse områdene er typisk for den prioriterte naturtypen store elveører, men for denne naturtypen fokuseres det på lokaliteter med en viss størrelse (eller evt. med mindre former for inngrep). Det er lite vegetasjon i elva i områder med mye finmasse og stein, og det lett bevegelige bunnsubstratet i elva gjør at slike områder er lite egnet for mose- eller annen vannflora (fig ). Figur Flekkvis er det tykke forekomster av reinlav Det planlagte deponiområdet sør for Fivlemyrane er til store deler allerede kraftig påvirket. Det ble ikke funnet noe av verdi her og området har liten verdi for biologisk mangfold. Oppsummering: Vegetasjonen er triviell og fattig, med en artssammensetning som er typisk for fattigere fjellflora i regionen. Ingen spesielt interessante funn ble gjort. Områdene har liten verdi for naturtyper og vegetasjon. Fortundalselvi Dalgangen langs øvre del av Fortunsdalselvi er trang. Ved Fossabakkene ligger en del rasmasser og vegetasjonen langs elven er dominert av bjørkeskog av blåbærstype. I tresjiktet finnes litt rogn og urtefloraen domineres av blåbær og krekling. Andre vanlige arter er fugletelg, hengeving og skrubbær. Ved Kongsøybrui flater elva ut, og finere løsmasser karakteriserer både elvebunn og strandsonen. Lignende miljø finnes nedstrøms Åsete og langs et mindre parti av elva nedstrøms Spitarfossen. Vegetasjonen på de fuktige strendene domineres av gråorog seljekratt. Feltsjiktet er hovedsakelig trivielt med bl.a. skogstorkenebb, firkantperikum, gullris, engsoleie, engsyre, sølvbunke, duskull, slåttestorr, aksfrytle og skogsev. Her vokser også evjesoleie, en vanlig art som er typisk for flomsoner på sand. Mosefloran langs strandlinjen domineres av pionerarter. Dominerende er svartknoppnikke, stortaggmose, teppekildemose, flekkmose, kragesleivmose, flikvårmose og tvillingtvebladmose. Figur Langs flatere strekninger i den øvre delen av Fortundalselvi er bunnen dominert av sand og grus Spitarfossen og dens nærmeste omgivelser ble kartlagt med tanke på fossprøytvegetasjon og fuktighetskrevende moser. Det ble ikke funnet noen rødlistede arter men den sjeldne arten klubbemose vokser i sprekker i berget ved fossen. Arten er ikke spesielt knyttet til bekker eller vassdrag. Klubbemose er under vurdering å bli innført på rødlisten 2010 (Kristian Hassel, pers. medd.). Bland andre mer interessante moser som ble funnet her kan nevnes fjellnervemose, trinnbekkemose, tungeblomstermose og steinhutremose. Nedstrøms Spitarfossen og de følgende sandområdene renner elva gjennom det meget dype Bakligjelet. Her er dalsidene svært bratte og det er til stor del umulig å komme ned til bunnen. Bakligjelet representerer naturtypen bekkekløft. Kun en liten del av gjelet lengst i vest ble undersøkt. Ingen sjeldne eller rødlistede arter ble funnet i det lille avsnitt som var mulig å ta seg fram til. Området har imidlertid potensial for å huse rødlistede eller sjeldne moser og laver. Nedstrøms Bakligjelet domineres elveleiet av grovere masser og lite vegetasjon. Langs de flate partiene ved Øyane vokser det en relativt rik og flompåvirket gråorskog, som 44

45 vurderes å være en viktig naturtype. Her er rikelig med død, stående gråor. På en stamme av gråor ble den sjeldne, rødlistede mosen stammesigd funnet. Denne forekomsten lå imidlertid et godt stykke fra elva. Arten er plassert i rødlistekategori VU (sårbar). Nedstrøms Øyane får elva tilført betydelige vannmengder fra lokalfeltene, og vannføringsendringene her vurderes å være av mindre betydning for vegetasjonen langs denne strekningen. Her finnes heller ingen bekkekløfter eller fossesprøytsoner. Vegetasjonen langs elva nedstrøms Øyane er ikke nærmere undersøkt. Det ligger et viktig naturområde helt nederst i Fortundalselvi. Dette er en sumpskog. Vannføringsendringene nedstrøms Skagen kraftverk forventes ikke å påvirke fuktighetsregimet i dette området i nevneverdig grad. Oppsummering: De mest interessante områdene langs elva er mindre utforminger av ører med pionersamfunn og krattvegetasjon samt mosesamfunnet ved Spitarfossen. Disse områdene vurderes å ha liten-middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Ingen av utformingen kan defineres som viktige naturtyper. Ørene er små og påvirket av eksisterende kraftutbygging. Det ble ikke funnet typiske arter for fossesprøytvegetasjon ved Spitarfossen. Her ble imidlertid den sjeldne klubbemosen registrert. Bakligjelet er en typisk bekkekløft med potensial for funn av sjeldne og rødlistede mose- og lavarter. Gjelet er utilgjengelig, og ved søk i et begrenset område ble det ikke gjort funn av sjeldne arter. På grunn av eksisterende vannkraftsutbygging kan bekkekløften ikke defineres som intakt, og gis middels verdi. Kraftledningstraseen Fortundalen Fra Fivlemyrane ned til linjeavgreiningen til Nørdstedalseter og videre til Fossabakkene vil 132 kv ledningen gå over et vegetasjonsfattig område med mye fjell i dagen. Vegetasjonen er dominert av de samme artene som er registrert langs Fivlemyrane. Videre ned til Tverradalen går ledningstraseen gjennom fattig fjellbjørkeskog (fig ). Enkelte gran- og furutrær forkommer, og antallet øker nedover dalen. Fra Åsete går ledningen opp via Kleppaskardet. Her er det mye fjell i dagen og glissen bjørkeskog av blåbærtype. Vegetasjonen ved Åsete bærer preg av gammel kulturmark, men områdene holdes ikke i hevd. I sørskråningen etter Kleppaskaret vil ledningen gå gjennom en forholdvis fattig gråor-almeskog på rasmark (fig ). Her ble det registrert to rødlistede arter; lavartene bleikdoggnål og almelav, som begge har status som nær truet (NT, Begge artene er knyttet til eldre trær. Almelav betraktes som er god indikatorart på rik lavflora i edelløvskog (artsdatabanken.no). Funnene ble gjort på gamle, grove almetrær. Flere av almene i området er styvingstrær. Alm er også en rødlistet art med status nær truet. Begrunnelsen for dette er almesyken, som har spredt seg raskt i hele Europa, og er under spredning i Norge. I flere land er alm nær utryddet. Foreløpig har det ikke vært noen sterk bestandsnedgang i Norge, men i følge Artdatabanken er en nedgang de nærmeste tiårene forventet. Eksisterende trasé går gjennom området. Ved Øyaskredene ligger en naturbeitemark som er vurdert som svært viktig i forbindelse med kartlegging av naturtyper i kommunen. Ettersom ledningstraseen vil gå på andre siden elven vil dette området ikke bli berørt av tiltaket. På sørsiden av Sveinsøyholter går kraftledningstrasen gjennom en fattig blåbær-bjørkeskog som går over i gråorskog i lavereliggende områder. Store deler av denne skogen er skadet, sannsynligvis av insektsangrep (fig ). Det ble ikke funnet noen viktige naturtyper eller rødlistede arter langs denne delen av traseen. Øyane Ved Øyane går eksisterende trasé over dyrka mark, og krysser elva nordøst for Sveinsøystølen. I rydningsbeltet for eksiterende trasé er det det gjengroings hagemark (fig ). På vestsiden er det oppslag av ung gråorskog, men blåbærbjørkeskog dominerer på østsiden. Oppsummering: Mesteparten av eksisterende ledningstraseen går stort sett gjennom vanlig forekommende naturtyper. En sørvendt rasmark med fattig gråor-almskog huser rødlistede lavarter, og dette området har stor verdi for biologisk mangfold. Øvrige deler av denne traseen vurderes å ha liten verdi. 45

46 Utbygging av Illvatnet pumpekraftverk fagrapport miljø og naturressuser Figur I Tverrdalen går linjetraseen gjennom et vegetasjonsfattig område Figur Ledningstraseen går gjennom en fattig gråor-almeskog med enkelte styvingstrær og rødlistede mose-/lavarter. Figur Store områder med grårorskog nord for Øyane er syk/skadet 46

47 verdi. For øvrig har tiltaksområdet liten verdi for fugl. Villrein Villrein er en norsk ansvarsart. Ansvarsarter er arter som har minst 25 % av sin europeiske bestand i Norge, eller arter som finnes i Norge og er truet på europeisk eller global nivå. Ettersom bestandsutviklingen av villrein i Norge er vesentlig for artens eksistens i europeisk perspektiv har Norge er særskilt forvaltningsansvar for villrein. Figur Eksisterende trasé ved Sveinsøystølen Fauna Fugl I tiltaksområdene ved Fivlemyrane og Illvatnet ble vanlig forekommende arter i fjellet som tårnfalk, ringstrost, hussvale, rødstilk, heipiplerke, løvsanger og steinskvett observert. Fjellripe finnes også, men på grunn av negativ bestandsutvikling i influensområdet i senere år har grunneierlaget bestemt å stoppe jakten til bestanden igjen tar seg opp. På grunn av negativ bestandsutvikling er steinskvett ført opp på rødlisten med status nær truet (NT). Det er framfor alt lavlandsbestanden som har gått tilbake ( I fjellbjørkeskogen i Tverrdalen/Fortundalen er bjørkefink og løvsangere tallrike. Orrfugl forekommer også, men det foreligger ingen informasjon om spillplasser. Gjøk forekommer langt opp i dalføret. Langs ledningstraseen videre nedover mot Øyane øker artsmangfoldet, og vanlige arter som trepiplerke, rødstrupe, grønnsisik, bokfink, måltrost, gjerdesmett og møller ble registrert. Ved Sveinsøystølen ble grønnspett registrert. I tillegg forekom flere av de vanlige meisartene her. Fossekall ble observert i elva ved Øyane. I strandskogen forekom også strandsnipe. Det er opplyst fra fylkesmannens miljøvernavdeling at kongeørn, som er en rødlistet art med status som nær truet (NT), hekker i dalsystemet. Leveområder for steinskvett gis liten-middels verdi. Hekkeplasser for kongeørn har stor Villreinens arealbruk er ekstensiv, og dyrene forflytter seg gjennom året mellom ulike funksjonsområder som kan ligge langt fra hverandre. De skrinne beiteressursene i fjellområdene forklarer i stor grad reinens store arealkrav. Videre vil ulike deler av villreinområdet kunne ha forskjellige næringsforhold og næringstilgang. Under kalvingen søker simlene til uforstyrrede områder med kort avstand til gode sommerbeiter. Reinens store arealkrav medfører at ulike deler av villreinområdet benyttes til forskjellige tider av året. Beitetrykket og tilgangen på næringen vil ha betydning for hvilke områder som benyttes til enhver tid. Områder som er nedbeitet i en periode kan derfor velges bort til fordel for områder der beitetrykket har vært lavt. Slik alternerer reinen mellom områdene, og unngår at områder blir sterkt overbeitet. Skogland (1994) hevder at det er viktig å se villreinens arealbehov i et langt perspektiv for å få et dekkende bilde av arealbruk. Da villreinen i våre områder har få naturlige predatorer, må stammen holdes på et nivå der en unngår overbeite og har dyr i god kondisjon. Tiltaksområdet ligger innfor leveområdet for villrein (Ottadalsstammen). Dette er det tredje største leveområdet for villrein i Norge, med areal innenfor 3 fylker og 10 kommuner (Bevanger m.fl. 2007). Kulturminner som bl.a. dyregraver og andre fangstanlegg viser at villrein har en lang historie i området. Ottadalsstammen er til dels påvirket av flere forsøk på å drive med tamrein i området, helt fra 1840 fram til 1950-tallet. Dette førte til at villreinen gikk sterkt tilbake. I 1964 ble villreinutvalget for Ottadalsområdet dannet, og utvalget hadde som formål å tilbakeføre området som et villreinområde (Bevanger m.fl. 2007). Reindyrstammen i området, som inkluderer deler av Lesja, Skjåk og Luster kommuner ligger i dag på rundt dyr (Bevanger m.fl. 2007). 47

48 I 1998 skrev Fortun (1998) at det fra gammalt av var det gode områder for villrein i Luster kommune, men at det i de senere årene kun hadde vært observert bukker på sommerbeite og at simler og kalver ikke kom over til disse områdene. På bakgrunn av dette vedtok nemnden for gjenoppbygging av villreinstammen i området at det skulle kjøpes inn tamrein for å prøve å bygge opp en fast stamme i kommunen igjen. Dyrene som ble satt ut dro imidlertid nordover, og blandet seg med resten av Ottadalsreinen (Bevanger m. fl. 2007). utgjør forstyrrelser som følge av veibygging og andre inngrep en trussel mot arten. Det foreligger ellers ingen opplysinger om spesielt viktige funksjonsområder for vilt i tiltaks- og influensområdet. Villreinbestanden i Luster kommune er fortsatt relativt liten. Siden år 2000 har det årlig blitt felt mellom 16 og 35 dyr i Luster kommune. For å legge til rette for at bestanden kan bygge seg opp er det nå innført jaktforbud i en 5-årsperiode på Lustersiden (E. Fortun, pers. medd.). Det arbeides også med å fjerne merkingen langs en av Turistforeningens stier for å redusere ferdselen i området om sommeren. I senere tid er det observert noe mer rein i områdene (Chr. Hillman, pers. medd.). Områdene ved Illvatn og Fivlemyrmagasinet ligger perifert i det aktuelle villreinområdet, men benyttes til en viss grad som sommerbeiteområde (fig ). Et av de største villreintrekkene lå fra gammelt av ved Illvatnet. Dette er ikke mye brukt i dag (Chr. Hilman, pers. medd.). Dalføret nord for Illvatnet benyttes som sommerbeite av voksne bukker, og spesielt i jakttiden kan det ses store flokker her (E. Fortun, pers. medd.). Verdivurdering: Viktige funksjonsområder for villrein i tiltaks- og influensområdet er sommerbeite og trekkveier. Bestanden er liten, men det arbeides aktivt for å gjenoppbygge bestanden i kommunen. Tiltaks- og influensområdet inngår som en del av et større viktig leveområde for villrein. Selv om området ligger noe perifert i forhold til kjerneområdene, vurderes det å ha middels-stor verdi for villrein. Andre viktige forekomster Hjort er vanlig forekommende i Fortundalen. Jerv forekommer også i høyereliggende områder. Det er ikke kjent om arten har yngleområder innenfor influensområdet, men det er en fast bestand i Breheimen (Gaarder 2006). De tre siste årene er det felt tre jerver i Fortundalen. Jerv er ført opp på rødlisten som sterkt truet (EN), og bestanden av reproduserende individ er estimert til under 250 (artsdatabanken.no). I tillegg til jakt Figur Viktige områder for villrein. Konfliktområde nr 28 = reguleringer og anleggsveier i Fortunsdalen (fra Bevanger m.fl. 2007). Figur Villreinspor ved Illvatnet, august

49 Sammenstilling av viktige forekomster for naturmiljø Viktige forekomster er oppsummert i tabell og lokaliseringen er vist i figur Tabell Sammenstilling av viktige lokaliteter for naturmiljø (nummereringen referer til fig ). Nr. Sted Funksjon/naturtype Verdi - Middalen- Illvatnet- Nørstedalen Sommerbeite for villrein (se fig ) Leveområde for steinskvett Middelstor Litenmiddels Del av leveområde for jerv Stor 1 Kongsøyane Elveørvegetasjon Liten - Fortundalen Hekkeområde kongeørn Stor 3 Oppstrøms Åsete Elveørvegetasjon Liten 4 Spitarfossen Sjelden mose Litenmiddels Bekkekløft med potensial for 5 Bakligjelet forekomster av Middels rødlistede moser og laver Gammel fattig edelløvskog med 6 Øyabotn rødlistede arter som Stor alm, almelav og bleikdoggnål 7 Øyabotn Naturbeitemark Liten 8 Øyane Flommarkskog Middelsstor Figur Viktige områder for biologisk mangfold i tiltaks- og influensområdet. 49

50 6.3.4 Omfang og konsekvens Inngrep ved Illvatnet Det er framfor alt villrein som kan påvirkes av inngrep ved Illvatnet. Det ble ikke registrert andre sårbare forekomster i dette området. Kort om reinens sårbarhet for inngrep og forstyrrelser I de siste årene er det gjennomført en rekke studier av villreinens arealbruk og atferd i forhold til tekniske inngrep og forstyrrelser. I sin oppsummering av dette kunnskapsgrunnlaget skiller Jordhøy m.fl. (2008) mellom minst fire ulike effekter knyttet til tekniske inngrep og forstyrrelse: 1. Arealtap som en direkte følge av inngrep 2. Kortvarige fysiologiske og atferdsmessige responser hos enkeltdyr som blir utsatt for forstyrrelse 3. Barriereeffekter 4. Kumulative effekter av ulike typer forstyrrelse og inngrep Vassdragsutbygginger vil i prinsippet kunne gi alle de fire virkningstypene på villrein som er nevnt over. Nedenfor er det en gjennomgang av relevante problemstillinger og erfaringsdata for å belyse dette. Det er fulgt samme punktvise inndeling som er benyttet av Jordhøy m. fl. (2008). 1. Arealtap Arealtap knyttet til vassdragsutbygginger vil være av både direkte og indirekte art. Direkte arealbeslag er for eksempel dammer, reguleringssoner, kraftledninger, veier og kraftstasjon. Slike direkte arealbeslag kan også ha virkninger på rein i form av unnvikelse. Videre vil også menneskelige aktiviteter knyttet til anleggsperioden kunne gi forstyrrende virkninger for rein. En sekundær, men viktig, effekt av en vassdragsutbygging kan ellers være økt menneskelig aktivitet i området som følge lettere tilgang gjennom anleggsveier. Det er bl.a. registrert dramatiske endringer i reinens arealbruk etter vassdragsutbyggingen i Setesdal-Vesthei villreinområde også i forhold til kraftledninger (Flydal m.fl. 2002). 2. Kortvarige fysiologiske og atferdsmessige responser Fysiologiske og atferdsmessige responser ovenfor inngrep og forstyrrelse er universelle reaksjoner innen dyreverdenen. En relativt sensitiv art som rein oppviser ofte responser overfor inngrepstrukturer. I det såkalte REIN-prosjektet (Flydal et al. 2002) ble det i forsøksammenheng registrert høyere frekvens av aktivitetsskifter hos rein som var eksponert for kraftledning. Tilsvarende atferdsresponser på menneskelig relatert forstyrrelse ble registrert ved studier av caribou og oljeledning i Alaska (Curatolo & Murphy 1986). 3. Barriereeffekter Barriereeffekter oppstår når reinen vegrer å krysse/passere større lineære konstruksjoner som de oppfatter som truende. Det er gjennomført en rekke studier som dokumenterer dette fenomenet, både på tamrein og villrein (Flydal m. fl. 2002). Typiske konstruksjoner som skaper slike barrierevirkninger for rein er f.eks. veier, jernbane og kraftlinjer. Undersøkelser i Nordafjella villreinområde viste at tettheten av rein i gjennomsnitt var 79 % lavere i sonen 0,2-2,5 km fra kraftledninger sammenlignet med områder mer enn 5 km fra ledningen. Derimot var det her en konsentrasjon av rein i sonen 2,5-5 km fra kraftledningene. I studieområder i Nord- Ottadal og Snøhetta det vist at reinen endrer/begrenser sin arealbruk i forhold til kraftledninger. 4. Kumulative effekter Kumulative effekter står for samvirkende effekter av flere typer inngrep og forstyrrelseskilder i et område. Forskning har vist at flere inngrep i samme område har større negativ virkning enn enkeltinngrep. Det er for eksempel dokumentert at med flere tyngre terrenginngrep nær hverandre kan tettheten av rein 0-4 km fra inngrepene bli redusert med % (Nellemann m. fl. 2001, m.fl). Vurdering av omfang og konsekvens I anleggsfasen vil trafikk, støy og menneskelig ferdsel virke forstyrrende for reinen, og det forventes at dyrene ikke vil gå inn i områder som blir påvirket av støyutbredelse eller har innsyn til anleggsområdene. I anleggsperioden vurderes tiltaket å ha middels negativt omfang. Reguleringen av Illvatnet vil ikke berøre framkommelighet eller trekkveier for dyrene. Tiltaket vil ikke føre til direkte eller indirekte arealtap. Tiltaket vil påvirke et område som er relativt lite brukt i dag, og som allerede er påvirket av inngrep. Det vil likevel ha en negativ virkning med tanke på det arbeid som gjøres for å styrke villreinstammen i kommunen. 50

51 Tiltaket vurderes likevel i liten grad å forverre vekst- og levevilkår for villrein, dvs. lite middels negativt omfang (se tab. 8 i vedl. 1). Konsekvensen for villreinbestanden i influensområdet vurderes å være lite-middels negativ. Fivlemyrane Det er ikke registrert sårbare naturtyper, eller sårbar flora og fauna ved Fivlemyrane. En art som steinskvett (som er rødlistet) finnes i området i dag, tåler normalt både ferdsel og denne typen inngrep. I anleggsfasen kan en forvente at en del arter vil unngå områder som ligger tett opp mot arbeidsområdene. Tiltaket vurderes stort sett ikke å resultere i endret artsmangfold eller en forverring av vekst- og levevilkår for artene, og har lite negativt omfang og konsekvens. Jerv streifer i de høgereliggende delene av tiltaksområdet og er også observert ved Fortunselvi i Tverradalen. Det foreligger lite informasjon om hvorvidt tiltaks- og influensområdet utgjør viktige funksjonsområder for jerv, men det kan ikke utelukkes at økt aktivitet i anleggsfasen betyr at arten vil unngå tiltaksområdene i denne perioden. Hvorvidt et økt inngrepsregime på sikt vil medføre at arten også vil unngå områdene i driftsfasen er uklart. Den er i hvert fall observert flere plasser som i dag er påvirket av inngrep knyttet til vannkraftutbygging, og/eller som er utgangspunkt for friluftsliv og turaktivitet. Det antas at tiltaket kan ha middels negativt omfang i anleggsfasen og lite negativt omfang i driftsfasen. Samlet sett vurderes konsekvensen for jerv å være litenmiddels negativ. Kraftledning Ved erstatning av eksisterende 22 kv ledningen med en ny 132 kv med større master, må rydningsbeltet utvides med 6,5 m på hver side i områder med skog. Dette gjelder framfor alt fra Øyane og opp forbi Øyabotn. Fra Fivlemyrane til Kleppaskaret vil det i liten grad være behov for hogging i rydningsbeltet, og direkte inngrep vil være begrenset til punktinngrep ved masteplasseringene. Langs denne strekningen vil tiltaket ikke berøre sårbare naturtyper eller viktige botaniske forekomster. Anleggsarbeidet kan derimot virke forstyrrende for kongeørn som har en reirplass i denne delen av dalføret. Normalt sett har kongeørn flere reirplasser, og kan alternere mellom disse. Det er ikke kjent hvor evt. andre reirplasser ligger. Støy og økt ferdsel kan ha en negativ effekt for kongeørn dersom anleggsarbeidet pågår i den mest sårbare perioden fra mars til og med juni. I verste tilfelle kan fuglene avbryte hekkingen. I driftsfasen vurderes den nye ledningen ikke å utgjøre større risiko for kollisjon med fugl enn hva dagens linje gjør. Ved Øyabotn vil ledningen gå gjennom en sørvendt rasmark med fattig edelløvskog og rødlistede lavarter. Her vil det være behov for å utvide eksisterende ryddingsbeltet, og dermed kan enkelte gamle almer stå i faresonen for å bli hogget ut. Videre ned mot Øyane og Sveinsøystølen følger er det ikke påvist at sårbare områder eller arter bli berørt. Det vil imidlertid være behov for å hogge ned en del bjørke- og gråorskog på begge sider traseen. Vurdering av omfang og konsekvens Langs mesteparten av traseen vil tiltaket stort sett ikke føre til endret artsmangfold eller levevilkår. Kraftledningen vil erstatte en eksisterende ledningen, og ventes i liten grad endre levevilkår for artsforekomster. Unntaket er den sørvendte gråor-almeskogen ved Øyabotnet, hvor utvidelse av rydningsbeltet kan medføre at enkelte gamle almer tas ut. Dette kan føre til forringelse av vekst- og levevilkår for de rødlistede lavartene almelav og bleikdoggnål. Omfanget er avhengig av hvor mange trær som må tas ut, og om en kan unngå å ta ut gamle trær. I anleggsfasen vil anleggsarbeid i perioden mars-juni kunne forringe levevilkårene for kongeørn. Dette forutsetter at tiltaket fører til at hekking uteblir i det aktuelle året. For kongeørn og den fattige gråoralmeskogen skogen ved Øyabotn vurderes tiltaket å ha middels negativt omfang og middels-stor negativ konsekvens. Avbøtende tiltak vil kunne redusere konsekvensene betydelig (se kap ). Redusert vannføring i Fortundalselvi Tiltaket vil føre til redusert størrelse og varighet på flomtoppene, men vil ikke påvirke lavere vannføringer (se fig. 4.5). Reduserte flommer kan føre til at områdene med elveørvegetasjon blir noe redusert. Reduksjon av flomsonen kan åpne for at vegetasjonssamfunn som krever mer stabilt substrat kan vandre inn i disse områdene. 51

52 Vannføringen i Spitarfossen er varierende, fallet er relativt lavt og utformingen åpen. Disse faktorene bidrar til at Spitarfossen ikke har noen sone med stabil fossesprøyt eller fosserøyk. Reduserte flomvannføringer vil dermed ikke påvirke fuktighetsregimet i vesentlig grad. Det forventes ikke at tiltaket vil ha noen vesentlig virkning for vegetasjonen ved Spitarfossen. Bakligjelet er utformet som en typisk bekkekløft med steile dalsider. Nord- og nordøstvendte bekkekløfter har de gunstigste levevilkårene for en rekke spesialiserte arter av lav, moser og karplanter (DN 2006). I forhold til dagens situasjon vil tiltaket føre til at fuktighetsregimet i bekkekløften blir ytterligere noe redusert. Fossekall ble registrert ved Øyane, men det er sannsynlig at arten har flere territorier i influensområdet. Da kun flomvannføringer blir påvirket forventes tiltaket ikke å ha noen vesentlig negativ virkning for denne arten. Den flompåvirkede gråorskogen på østsiden av elva ved Øyane vil også bli påvirket av redusert størrelse på flommene. Området er også i dag påvirket av regulering. Redusert flomvannføring vil i liten eller noen grad kunne føre til ytterligere forringelse av vekst- og levevilkår for arter som er knyttet til vannstrengen. Virkningsomfanget vurderes som lite-middels negativt med liten negativ konsekvens for biologisk mangfold Samlet vurdering av konsekvensene En sammenstilling av verdivurderingene og vurdering av tiltakts omfang og konsekvens for landskap er gitt i tabell Forstyrrelser under anleggsaktivitet ved Illvatnet, kan ha negative virkninger for villrein, særlig hvis det vil foregå over flere sommersesonger. Forstyrrelser i nærområdene til en reirplass for kongeørn og evt. hogging av gamle almer i kraftledningstraseen ved Øyabotn er også aktiviteter som kan ha negativ konsekvens for biologisk mangfold. For øvrig vurderes tiltaket å ha små negative konsekvenser for biologisk mangfold og naturmiljø. Tabell Sammenstilling av konsekvenser for naturmiljø Område Forekomster Verdi Omfang Konsekvens Illvatnet, Nørdstedalen og Middalen Sommerbeiteområde og trekkveier for villrein Middels Lite-middels negativt Liten til middels negativ Leveområder for steinskvett Liten-middels Lite negativt Liten negativ Del av leveområde for jerv Stor Lite-middels Liten til middels negativ negativt Fivlemyrane Ingen sårbare forekomster Liten Lite negativt Liten negativ Fortundalen, Hekkeområde for kongeørn Stor linjetrasé Middels-stort Middels til stor negativ Sør- og østvendte rasmarker Stor negativt ved Øyabotn med rødlistede lavarter Fortundalselvi Sjeldne moser ved Spitarfossen og potensial for Middels Lite- middels Liten negativ funn av rødistede arter i negativt Bakligjelet SAMLET VURDERING Middels negativ Alternative utbyggingsløsninger Kabel i tunnel Legging av 132 kv kabel i driftvannstunnelen til Skålavatnet betyr at alle inngrep knyttet til kraftledningstraseen faller bort. Netttilknytningen vil dermed ikke ha noen konsekvens for biologisk mangfold Avbøtende tiltak Anleggsarbeidene bør i så stor grad som mulig planlegges slik at støyende arbeid og arbeid som krever mye ferdsel i sommerbeiteområdene for villrein minimaliseres med tanke hvor mange sommerbeiteperioder som blir berørt. 52

53 Anleggsarbeid i tilknytning til etablering av ny kraftledning i øvre delen av Fortundalen bør unngås i den mest sårbare perioden for kongeørn (mars-juni). Alternativt vil en gjøre undersøkelser i begynnelsen av mars for å fastslå om ørnen vil bruke det aktuelle reiret og om evt. alternative reirplasser ligger utenfor influensområdet. Dersom det kan påvises at ørnen dette året bruker en reirplass utenfor influensområdet vil det ikke være nødvendig å tidsbegrense anleggsperioden. Ledningstraseen anbefales lagt så skånsomt som mulig gjennom rasmarkene og urene ved Øyabotn med tanke på å spare gamle almetrær. I forbindelse med utstikking av traseen bør området befares av en biolog med kunnskap om laver. Det vurderes ikke å være behov for slipp av minstevannføring fra Fivlemyrane. 53

54 6.4 Fisk og bunndyr Problemstillinger og influensområde Tiltaket vil føre til redusert vannføring i Fortunselvi fra Fivlemyrane til utløpet fra Skagen kraftverk i månedene mai til oktober. Denne endringen vil bli mer fremtredende jo høyere opp i vassdraget en kommer. Ved vannkraftutbygginger fører redusert vannføring ofte til en reduksjon av produksjons- og oppvekstareal for fisk. I dette tilfellet er det kun flomtoppene som blir redusert, og det forventes i liten grad at permanente leveområder for fisk eller bunndyr vil falle bort. Vandringsforholdene for anadrom fisk kan derimot bli påvirket langs de strekninger som får redusert flom. Fraføring av kaldt vann fra de øverste delene av vassdraget vil påvirke vanntemperaturene lenger nedstrøms. Dette kan ha en positiv virkning på oppvekstvilkår for yngel, særlig for laksyngel som krever høyere vanntemperaturer ved klekkingstidpunktet sammenlignet med aure. Influensområdet for fisk inkluderer Illvatnet, Fivlemyrane og elvestrekningene, dvs. Nørstedalselvi fra Fivlemyrane og Fortundalselvi til utløpet i sjø Datagrunnlag og feltundersøkelser Vurderingene bygger på materiale fra feltregistreringer utført i juni, august og oktober I tillegg er det innsamlet opplysninger fra foreliggende undersøkelser (Sægrov & Urdal 2008) og lokale ressurspersoner. Det er utført fiske med elektrisk fiskeapparat i Fortundalsvassdraget ved Kongsøybrui, Åsete, nedstrøms Spitarfossen og ved Øyane. I tillegg er sidebekken Åseteelvi undersøkt. Når det gjelder anadrom strekning er vurderingene basert på undersøkelser utført av Sægrov & Urdal (2008). Ungfisk- og gytefiskbestanden langs denne strekningen er overvåket årlig siden Det er tatt bunndyrprøver ved Kongsøybrui, nedstrøms Spitarfossen og ved Øyane. Vedlegg 4 inneholder resultatene fra fiske- og bunndyrundersøkelsene samt et kart som viser lokaliseringen av de undersøkte stasjonene. Opplysninger om vannkvalitet er basert på informasjon fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ( og på enkelte ph-prøver som er tatt i forbindelse med feltundersøkelsene i Status og verdi Fisk i Illvatnet og Fivlemyrane Illvatnet er naturlig fisketomt, men det ble satt ut 150 aureyngel på 7-8 cm i Illvatnet i Det er ikke gjort prøvefiske i vannet, men fiske med stang har ikke resultert i fangst (Chr. Bjørk, pers. medd.). På grunn av at vannet er islagt i 9-10 måneder pr. år og har en stor reguleringssone antas det at forholdene for fisk er lite gunstige. Det er satt ut aure i Fivlemyrane ved flere tilfeller, sist i 2007 og 2008, da det ble satt ut 200 aurer/år. Stangfiske i vannet har resultert i relativ fin fangst. På grunn av stor breavrenning i innløpsbekken er det ingen gode gyteområdet her. Vannnkvaliteten i Fivlemyrvatnet er også sterkt preget av breavrenning. Det er nødvendig med regelmessige utsetninger dersom en ønsker å ha fisk i vannet. Det er ikke pålegg om fiskeutsetting i noen av vannene. Illvatnet og Fivlemyrane er begge regulert, og en fiskebestand er avhengig av utsetting. Magasinene har liten verdi for fisk. Fisk i Fortundalselvi Oppstrøms anadrom strekning Det settes ut en god del aure i Fortundalselvi fra Spitarfossen til Kongsøybrui. I 2008 og 2006 ble det satt ut 600 små aurer/år. Det er også satt ut fisk i årene før dette. De beste forholdene og tetteste bestandene er langs strekningen som det blir satt ut fisk på. Bunnsubstratet på store arealer er dominert av sand og grus, og utgjør gode gyteområder. Få blokker og lite vegetasjon gjør at det er få skjulesteder for fisken her. Mest fisk står i kulpene. Ved fiskeundersøkelser ved Åseti og Kongsøybrui ble det fanget både merket aure og aure som ikke var merket (naturlig reprodusert). Ved Kongsøybrui var tetthetene svært lave, men ved Åsete og i Åseteelvi lå tetthetene på aure/100 m 2. 54

55 Nedstrøms Spitarfossen er det begrensede arealer som er egnede gyte- og oppvekstområder for aure. Elfiskeundersøkelser her ga heller ingen fangst, men én aure ble observert i forbindelse med andre kartlegginger i området. Det er vanlig at aure fra hovedelva foretar nærings- og gytevandringer mellom bekk og hovedløp. Av sidebekkene er det Åseteelvi som vurderes å ha størst betydning som gyteområde. Noen av sidebekkene fra østsiden av Tverrdalen kan også benyttes som gyteområder, men tilgjengelig gyteareal her er begrenset. ingen stamlaks i elva. I senere år er all utsatt fisk finneklippet. Fivlemyrane Illvatnet Anadrom strekning Lakseførende strekning i Fortunvassdraget er ca. 16 km lang. Laks og sjøaure kan vandre ca. 8,5 km oppstrøms Skagen kraftverk, dvs. et stykke forbi Øyane (fig ). Fangsstatistikk for 2006 hentet fra DNs lakseregister viser at det ble fanget 142 sjøaurer med en samlet vekt på 329 kg dette året. Det ble ikke tatt laks (som har vært fredet siden 1993). Fangstene av sjøaure har til dels avtatt mye på Vestlandet de siste årene, og det er resultater som indikerer at næringsmangel i sjøen kan være årsaken. Sammenlignet med mange andre elver har fangstene av sjøaure likevel holdt seg bra i Fortunselva (Sægrov & Urdal 2008). Tilsiget til Skagen kraftverk fanger opp mye smeltevann fra brefeltene, og reguleringen har derfor ført til lavere vanntemperaturer nedstrøms Skagen kraftverk om sommeren. Etter reguleringen er vannet oppstrøms Skagen kraftverk relativt klart hele året. Nedstrøms kraftverket er vannet klarere om sommeren, men mindre klart om vinteren (Sægrov & Urdal 2008). Etter regulering ble vannføringen i restfeltet sterk redusert. Endringer i turbiditet, temperatur og vannføring har medført at forholdene for rekruttering og fiskeproduksjon har endret seg ulikt på de ulike elvestrekningene i vassdraget etter reguleringen (Sægrov & Urdal 2008). Som en del av konsesjonsvilkårene er det er det krav om utsetting av fisk i Fortundalsvassdraget. Det skal årlig settes ut laksesmolt, alternativ settefisk av laks. Inntil 25 % av fisken kan være sjøaure. Dette kraver er blitt oppfylt ved produksjon og utsetting fra et lokalt settefiskanlegg, men i noen av årene har pålegget for laks blitt helt eller delvis erstattet med aure pga. lite eller Lustrafjorden Øyane Skagen Figur Anadrom strekning i Fortundalselvi går opp til pilen på kartet. I 2006 gikk en over fra utsetting av ensomrig yngel til utlegging av lakserogn. Vintrene ble det gravd ned ca lakseegg i den øvre delen av den anadrome strekningen, vinteren 2007 ble det lagt ut egg. Smoltutsettingene har fortsatt som før (Sægrov & Urdal 2008). Det drives ikke lenger kultivering av aure. Laksen gyter ikke lengst opp på anadrom strekning, fra S. Bjørk til Øyane, og årsaken til dette antas å være at det er relativt lite vann i denne delen av elva (Sægrov & Urdal 2008). Verken gytefisk eller lakseyngel ble observert her i Fiskeundersøkelser gjennomført i oktober 2007 viste at tetthetene av laks og aure var høyere oppstrøms kraftverksutløpet. Det antallsmessige forholdet mellom laks og aure var ca. 1:2 både opp- og nedstrøms kraftverket (Sægrov & Urdal 2008). Gjennomsnittlige estimerte tettheter av laks og aure var 20 resp. 36 pr. 100 m 2 i 2007 (Sægrov & Urdal 2008). Tettheten varierte mellom de ulike stasjonene, fra 9 til

56 fisk/100 m 2. I år med lave vanntemperaturen om sommeren er det liten rekruttering av laks. I 2007 estimerte Sægrov & Urdal (2008) presmolttetthetene til 4,2 og 3,5 presmolt/ 100 m 2 nedstrøms resp. oppstrøms kraftverksutløpet. Oppstrøms kraftverket var presmolttettheten kun 25% av det en kan forvente i en klar elv basert på en generell sammenheng mellom tetthet av presmolt og vannføring i perioden mai-juli (Sægrov & Urdal 2008). Dette viser at det er flaskehalser for smoltproduksjonen på elvestrekningene ovenfor kraftverksutløpet. Den mest sannsynlige årsaken er dødelighet på eldre ungfisk i perioder med meget lav vannføring om vinteren på deler av denne strekningen. Nedstrøms kraftverket er presmoltproduksjonen på et nivå som en kan forvente i breelver med dårlig sikt (Sægrov & Urdal 2008). Bunndyr Bunndyrfaunaen på de undersøkte lokalitetene var arts- og individfattig. Det ble ikke registrert rødlistede arter. Arts- og individantallet økte jo lenger ned i vassdraget prøvene var tatt. Ved Kongsøybrui ble det kun registrert fire arter/grupper fordelt på 22 individer. Nedstrøms Spitarfossen ble det funnet seks arter/grupper fordelt på 49 individer, og ved Øyane ble det totalt registrert ti arter fordelt på 108 individer. Ved siden av gruppen fjærmygger var døgnfluen Ephemerella aurivilli de vanligste artene. En artsliste er lagt ved i vedlegg 4. Verdivurdering Laks og sjøaure blir av Direktoratet for naturforvaltning klassifisert blant viktige bestander av ferskvannsorganismer. I Lakseregisteret ( er sjøaurebestanden i Fortunvassdraget plassert i kategori 4a (redusert ungfiskproduksjon). Laks er gitt kode Y, dvs. ikke selvreproduserende bestand. Fortunsvassdraget vurderes å ha middels verdi for sjøaure. Laksen i vassdraget er av Direktoratet for naturforvaltning vurdert for fåtallig til at den kan karakteriseres som egen bestand. Vassdraget vurderes derfor å ha liten verdi for laks. Oppstrøms anadrom strekning har vassdraget liten verdi for fisk. Dette begrunnes med at det er et regulert vassdrag uten arter som kommer inn under kategoriene middels eller stor (se tab. 9 i vedl. 1). Bunndyrfaunaen var arts- og individfattig, og det ble ikke funnet rødlistede arter. Ut fra disse resultatene (som kun er basert på 3 prøver) vurderes vassdraget å ha liten verdi for andre ferskvannsorganismer. Klassifisering av økologisk status I henhold til det nye vanndirektivet skal det fastsettes miljømål som sikrer en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Det er utarbeidet et klassifiseringssystem som gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere. For vannforekomster som ligger i klassene svært dårlig, dårlig og moderat skal til iverksettes miljøforbedrende tiltak for å heve den økologiske tilstanden til klassene god eller svært god. Vanndirektivet gjelder også for såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Miljømålet for SMVF kalles godt økologisk potensial, men i tillegg er det også krav om minst god kjemisk tilstand på linje med naturlige vannforekomster (Direktoratsgruppen 2009). Kriteriene for fastsettelse av økologisk tilstand for basert på fisk i regulerte elver tilsier tilstandsklasse moderat ved en sannsynlig reduksjon i produksjon på %. Dette sammenfaller med DNs kategori betydelig redusert ungfiskproduksjon i laksesystemet. Det foreligger imidlertid lite data om tilstanden før reguleringen. Undersøkelser fra 2007 (Særgrov & Urdal 2008) viste at estimerte tettheter av presmolt kun var 25 % av hva en kunne forvente oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk. At en til tross for omfattende fiskeforsterkende tiltak har en sannsynlig reduksjon i produksjon på 75 % indikerer at den økologiske tilstanden for fisk langs anadrom strekning trolig er dårligere en moderat. Når det gjelder fisk på elvestrekninger uten sjøvandrende arter anbefales det at klassegrensene baseres på utregning av fragmenteringsgrad og barriereeffekt. I øvre del av Fortundalselvi vurderes utbyggingen ikke å ha ført til nye vandringshinder eller fysiske inngrep i elvebunnen som kan være til hindring for fisk. Her vurderes minimumsvannføring om vinteren å være en begrensende faktor. Det foreligger foreløpig ikke klassegrenser for hydrologiske støtteparametere i elver, men det jobbes med å 56

57 utarbeide forslag til klassegrenser for utvalgte vannføringsparametere (Direktoratsgruppen 2009). Basert på vannanalyser i Fortundalselvi fra (Miljøstatus Sogn og Fjordane) er vannkvaliteten god med tanke på næringsstoffer og forsuringsparametere, og tilfredsstiller kravene til svært god/god vannkvalitet for fosfor, nitrogen og ph. Det er ingen kilder til utslipp av miljøgifter i vassdraget. Bunndyrprøvene som ble tatt i 2009 inneholder for lite dyr for å kunne brukes til klassifisering av miljøkvalitet. Ut fra tilgjengelig informasjon vurderes Fortundalselvi å ligge i klassen svært god økologisk tilstand for vannkvalitet, og moderat til dårlig økologisk tilstand for fisk. Vurderingsgrunnlaget for fisk er imidlertid dårlig, og det er uklart hvor stor aurebestanden oppstrøms Spitarfossen ville være uten utsettinger. Utbyggingen av Illvatn pumpekraftverk vil ikke endre på den økologiske tilstanden i forhold til i dag Omfang og konsekvens Illvatnet og Fivlemyrane Økt reguleringssone i Illvatnet vil medføre at levevilkårene for fisk blir ytterligere redusert. I tillegg vil økt tilførsel av bretilsig trolig redusere sikten i vannet, i hvert fall lokalt. Utbyggingen vurderes ikke å ha noen betydning for fiskebestanden i Fivlemyrane. Tiltaket vurderes å ha middels negativt omfang og liten negativ konsekvens for den utsatte fisken i de to magasinene. Fortundalselvi Oppstrøms anadrom strekning Da det kun er flomtoppene som vil bli redusert forventes det ikke at tiltaket vil ha noen vesentlig effekt på vanndekket, produktivt areal. Som i dag antas det at det er den lave vintervannføringen som er den begrensende faktoren for aure i denne delen av vassdraget, og dette forholdet vil ikke bli påvirket av tiltaket. Gyte- og oppvekstområder i sidebekker som Åseteelvi vil ikke bli påvirket. For den øvre delen av Fortundalselvi vurderes tiltaket ha intet-lite negativt omfang og ubetydelig-liten negativ konsekvens. Anadrom streking Redusert flomvannføring forventes ikke å resultere i reduksjon av tilgjenglige gyte- og oppvekstarealer oppstrømas Skagen kraftverk. Nedstrøms Øyane vil restfeltet bidra med mer vann i flomperioder, og vannføringsreduksjonene ved flom vil bli mindre tydelige enn oppstrøms Øyane. Som følge av fraføring av kaldt vann vil en oppnå en liten økning av vanntemperaturen, men basert på en enkelt beregning (se kap ) vil dette har marginal betydning. Figur 4.7 viser vannføring nedstrøms Skagen kraftverk i et typisk år. I april og mai er det forventet at vannføringen vil bli redusert med % i forhold til i dag. Utover sommer og høst ventes ingen store endringer. Høst og vinter vil vannføringen bli ca % større enn i dag. Elva har en ganske flat profil nedstrøms Skagen kraftverk, og redusert vannføring vil føre til en reduksjon av vanndekket areal. I følge Sægrov og Urdal (2008) ligger vanndekket areal på tre prøvefiskestasjoner nedstrøms Skagen kraftverk på mer enn 80 % ved en vannføring på 11 m 3 /s. Etter utbyggingen av Illvatn pumpekraftverk kan vannføringen i april ligge mellom 8-10 m 3 /s, men det antas at vanndekket areal fortsatt vil være relativt stort. Høy vannføring om høsten kan føre til at fisken gyter på områder som vil ligger over vanndekket areal i april. Dette kan føre til uttørking av rogn. Denne effekten vil imidlertid berøre et begrenset areal, da mesteparten av elveleiet vil være vanndekket hele året. Vanntemperaturen vurderes fortsatt å være den begrensende faktoren for produksjon av fisk nedstrøms Skagen kraftverk. Det forventes ikke at vannføringsendringene nedstrøms kraftverket vil redusere oppvandringen av anadrom fisk fra sjø til elv. Den videre vandringen vil være styrt av fiskens motivasjon for å vandre, for eksempel i forhold til hvor den hører til i vassdraget, samt av muligheten for vandring i forhold til vannføring og eventuelle vandringshindre på den videre veien opp i vassdraget (Lura 2005). Da oppgangen videre fra Skagen kraftverk ikke er begrenset av vandringshindre vurderes reduserte flomtopper oppstrøms kraftverket å ha liten betydning for den videre vandringen opp til gyteområdene. 57

58 Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang og liten negativ konsekvens for anadrom fisk Samlet vurdering av konsekvensene Tabell gir en oversikt over vurderingene av verdi, omfang og konsekvens for fisk og ferskvannsorganismer. Samlet sett vurderes tiltaket å ha liten negativ konsekvens for fisk og ferskvannsorganismer. Tabell Sammenstilling av konsekvenser for fisk og ferskvannorganismer Område Verdi Omfang Konsekvens Illvatnet og Liten Middels Liten negativ Fivlemyrane negativt Øvre del av Fortundalselvi Liten Lite negativt Liten negativ Anadrom strekning, Fortundalselvi Samlet vurdering Middels Lite negativt Liten negativ Liten negativ Alternative utbyggingsløsninger Ingen alternative utbyggingsløsninger har betydning for vannføring i vassdraget Avbøtende tiltak Utbyggingen vurderes ikke å føre til vannføringsendringer som krever slipp av minstevannføring eller andre avbøtende tiltak i forhold til fisk og ferskvannsorgansimer. 58

59 6.5 Kulturmiljø og kulturminner Problemstillinger og influensområde Tiltaket kan virke inn på kulturminner og kulturmiljø på grovt sett to måter: Direkte virkning Direkte virkning omfatter skade, ødeleggelse, endring eller tildekking. Heving og senking av vannstanden vil kunne påvirke eventuelle kulturminner under vann. Kulturminnelovens 3 første ledd skisserer forbud mot disse former for inngrep i automatisk fredete kulturminner, med mindre det er lovlig etter 8, det vil si tillatelse etter dispensasjon. Alle automatisk fredete kulturminner etter kml. 6 har dessuten en sikringssone på fem meter fra fornminnets synlige eller kjente ytterkant. Indirekte virkning Indirekte virkninger oppstår ved at tiltaket preger omgivelsene på en måte som gjør at landskapet endrer karakter og kulturminnets/ kulturmiljøets opprinnelige sammenheng blir endret eller forstyrret. Kulturminner og kulturmiljø både i og utenfor tiltaksområdet kan bli indirekte påvirket. Indirekte virkninger i denne sammenhengen inkluderer visuell påvirkning fra tekniske installasjoner og landskapsinngrep, redusert vassføring og støy, som for eksempel kan redusere kulturminners autentisitet, landskapsmessige plassering og opplevelsesverdi. Små tekniske inngrep vil som regel kunne skjermes, men dette vil avhenge av inngrepets karakter og områdets topografi. Influensområdet er avgrenset til tiltaksområdene, den berørte vassdragsstrengen samt områder som har innsyn til disse Datagrunnlag Vurderingene bygger på en gjennomgang av opplysninger i gitt av Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane, Riksantikvarens nettbaserte fornminnedatabase Askeladden, generell faglitteratur, bygdebøker, lokalhistoriske bøker og muntlige opplysninger. I tillegg er det gjort befaringer i tiltaksområdet for å vurdere potensialet for tidligere ikke registrerte, automatisk fredete kulturminner. Sentrale feltmetoder for vurdering av potensial er visuelt søk etter synlige kulturminner og generelle landskapsbetraktninger Definisjoner og verdigrunnlag Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537), spesifisert i kulturminneloven (kml.) 4, er automatisk fredet, jf. 3. Slike kulturminner kalles automatisk fredete kulturminner, eventuelt fornminner. Etterreformatorisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden for nyere tids kulturminner. Slike kulturminner er, med unntak av hus fra perioden og samiske og marine kulturminner eldre enn hundre år, ikke automatisk fredet. Disse har dermed ikke et formelt vern, men kan fredes ved vedtak. Slike vedtaksfredninger gjelder spesielt bevaringsverdige hus oppført etter Regulering til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven er en langt vanligere måte å sikre verneverdige kulturminner fra nyere tid på. SEFRAK er et nasjonalt register over bygninger som er bygget før Materialet kan deles inn i tre grupper, henholdsvis A (fredningsklasse, nasjonal verdi), B-verdi (verneverdige, regional verdi) og C (andre, lokal verdi). Registeret medfører i seg selv ikke noe formelt vern, men er en oversikt og et utgangspunkt for forvaltningen av denne kulturarven. Imidlertid vil også nyere bygninger kunne ha kulturhistorisk eller arkitektonisk verneverdi Automatisk fredete kulturminner Kort om registreringsstatus Registreringsaktiviteten har generelt vært lav, og det er forholdsvis få kjente kulturminner i området fra tidligere registreringer. Området er ikke ØK-registrert. Det er gjennomført to registreringer i området. Nedenfor gis en kort oppsummering av resultatene av disse to registreringene: Undersøkelsen i 1961 I tiden ble det foretatt arkeologiske undersøkelser i utbyggingsområdene for Årdal og Sunndal Verk i Vest- Jotunheimen, inkludert området rundt Fivlemyrane. Innberetningen til museet (Gaustad 1962) er ikke særlig detaljert i beskrivelsen av undersøkelsesområdet, men det fremgår at det er inngrepsnære områder som er undersøkt. Av innberetningen framgår det også at metoden primært har vært 59

60 visuell overflateregistrering og prøvestikking ved aktuelle lokaliteter. Ved denne undersøkelsen ble det registrert tre dyregraver, to hellere og en rasteplass i Nørdstedalen, alle på vestsiden av dalføret og i nærheten av Fivlemyrane. Dyregrav 6 er registrert på bakgrunn av muntlige opplysninger, og ble ikke påvist eller befart ved undersøkelsen i De to hellerne ble ikke nærmere undersøkt ved prøvestikk, mens det ved rasteplassen ble påtruffet kullholdig jord. Dette kulturminnet er av uviss alder, neppe forhistorisk. Det er uvisst hvorvidt de to hellerne har vært brukt i forhistorisk tid før ved nærmere undersøkelse. Kulturminnene er dårlig kartfestet i innberetningen. Registreringen høsten 2009 I forbindelse med de planlagte tiltak for Illvatn pumpekraftverk er undersøkelsesplikten etter kulturminneloven oppfylt som en del av konsekvensutredningen. Sogn og Fjordane fylkeskommune, som sektormyndighet innen kulturminnevern, har i perioden august-september 2009 gjennomført 9-registreringer i tiltaks- og influensområdet. Dyregravene nr. 4 og 5 fra registreringen i 1961 ser ut til å være under vann i magasinet Fivlemyrane. Dyregrav nr. 6 kan være berørt av eksisterende veianlegg eller tippområde ved Fivlemyrane. Ingen øvrige dyregraver ble påvist. Det ble videre registrert en steinalderlokalitet på nordøstsiden av Fivlemyrane (figur 6.5.1). I to prøvestikk ble det funnet en mengde kvartsittavslag etter redskapsproduksjon. Lokaliteten er avgrenset på grunnlag av negative prøvestikk (se registreringsrapport, Sogn og Fjordane fylkeskommune 2009). Kulturminner i øvrige nærområder Gravdalsvatn Vatnet ligger oppe i fjellet, i underkant av 1 km vest for Fivlemyrane. Her er det registrert en dyregrav og fem hellere, to med tynne kulturlag. Det er tydelige ledegjerder av stein fra alle fire hjørner i graven. Gjerdet mot nord kan følges ca. 15 m. Graven er oppmurt med indre mål 1,65 x 0,65 m, og dybde 1,45-1,65 m (Gaustad 1962). Figur Kartfesting av steinalderlokaliteten ved nordenden av Fivelmyrane. Vetledalen I enden av Vetledalen, like ovenfor Nørdstedalseter, er det registrert fire dyregraver og to hellere, og ytterligere to hellere noe lengre oppe i dalføret. I to av hellerne ble det påvist relativt tykke kulturlag. De to andre hellerne kan ha fungert som bogastiller (Gaustad 1962). Fortundalen I hoveddalføret i Fortundalen er det ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner. Ormelid Gården Ormelid har sannsynligvis en flere tusen år lang historie. Arkeologiske undersøkelser her har gitt kullprøver i dyrkningslagene som indikerer beiting for mer enn 4000 år siden samt åkerbruk i eldre jernalder. Det er imidlertid ikke registrert faste automatisk fredete kulturminner eller gjort funn av oldsaker her. Det kan dermed ikke fastslås hvorvidt det har vært fast gårdsbosetning her før nyere tid, eller om bruken av området har tatt utgangspunkt i gårdsbrukene i Fortundalen Potensial for automatisk fredete kulturminner Steinalderlokaliteter Det er et visst potensial for kulturminner fra steinbrukende tid rundt Illvatnet. Potensialet begrenser seg til de områder med svakt hellende terreng og tynt løsmassedekke. Dyregraver og fangstanlegg Undersøkelsen i 1961 dekker primært ikke de områder som vil bli berørt av aktuelle tiltak. 60

61 Det må forventes at det finnes flere uregistrerte kulturminner knyttet til jakt og fangst av rein i Nørdstedalen. Dette kan være kulturminner som dyregraver, ledegjerder og bogastiller. Gamle stølsområder Det er et visst potensial for automatisk fredete kulturminner knyttet til stølsdrift og utmarksbruk også i forhistorisk tid og middelalder ved de kjente stølsområdene fra nyere tid. Dette gjelder både Sveinsøystølen, Nørdstedalseter, Åsete og Nørdstedalssæter. I stølsområder som går tilbake til forhistorisk tid og middelalder er tufter etter bygninger, skålgroper i fjell og løse steinblokker og kolgroper/kokegroper i løsmasser vanlig forekommende kulturminner, i tillegg til dyregraver som allerede er omtalt. Skålgroper forekommer hyppig i stølsområder i Luster kommune. Blant annet er det registrert flere lokaliteter ved Åsetevatnet ovenfor Mørkrisdalen. Ferdsel Det er potensial for ikke registrerte kulturminner langs den gamle ferdselsstien nede i dalen, som går langs østsiden av dalen inn til Sveinsøyholten. Gjennom Fortundalen har det vært mange ferdselsveger. Det er derfor trolig at det er potensial for mange ikke registrerte kulturminner knyttet til ferdsel, herunder overnattingssteder som hellere. Kulturminner under vann Bergens Sjøfartsmuseum gjennomførte befaring i planområdene den Det ble ikke observert vernede eller automatisk fredete kulturminner eller potensial for slike i de befarte områdene ved Illvatnet eller langs elvestrekningen som blir berørt (Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum, brev datert ). To av dyregravene fra registreringen i 1961 ser ut til å være under vann i magasinet Fivlemyrane. Det er også potensial for andre kulturminner under vann på østlig side. De dypeste deler av vatnet er sannsynligvis dekket av silt. Erfaringer fra tidligere registreringer viser at både nedslamming og dårlige siktforhold under vann gjør registreringsarbeid vanskelig. Bergens Sjøfartsmuseum varsler derfor at de ikke vil kreve marinarkeologiske registreringer under LRV i Fivlemyrane. Det kan imidlertid bli aktuelt med registreringer i vannet mellom LRV og HRV Nyere tids kulturminner Ormelid Ormelid er en hyllegård som ligger ca. 450 moh. innerst i Fortundalen, øst for Øyane. Gården består av brukene Øvrelid og Nedrelid, og kulturverninteressene er først og fremst knyttet til Øvrelid. Her er fem større og mindre hus, bl.a. laftet kårstue i to etasjer med svalgang fra 1700-tallet og en stuebygning i stein. Kjelleretasjen i denne kan være fra 1500-tallet. Rundt tunet er det et helhetlig kulturlandskap bestående av beitemark og slåtteeng med stort biologisk artsmangfold, rydningsrøyser, steingarder og bakkemurer. Engene har lang kontinuerlig brukstid, og er blant de beste referanseområdene for seminaturlige vegetasjonssamfunn både regionalt og nasjonalt. Arkeologiske undersøkelser indikerer bosetning på Ormelid tilbake til yngre romertid. Sammenlagt er Ormelid et kulturmiljø med stor tidsdybde og høy kulturhistorisk verdi. Ormelid er lagt ut som båndlagt område med formål vern i arealdelen i kommuneplanen. Gården er fra før et prioritert kulturminne i Luster kommunes kommunedelplan for forvaltning av kulturminne. Sogn og Fjordane fylkeskommune vurderer Ormelid til å ha nasjonal interesse og være fredningsverdig, og har etter oppmodning fra Luster kommune varslet at det vil bli satt i gang en fredningsprosess (brev datert ). Fylkeskommunen prioriterer imidlertid å sluttføre eldre fredningssaker før fredningsarbeidet føres videre (Arlene Bidne, pers. medd.). Andre gårder og støler Gårdene Øyane (gnr. 2) og Svensøy (gnr. 4) hadde flere vår-, høst- og fjellstøler oppover dalføret (Øvregard 1999). Bruken av disse har vært sesongbetont og flyttet seg henholdsvis oppover etter hvert som våren og sommeren tok til, og nedover igjen som vinteren bredte seg. Sveinsøystølen Sveinsøystølen (100 moh) var vår- og høststølen til gården Sveinsøy lenger nede i Fortundalen. Ved Sveinsøystølen er det bygget kraftige steinmurer som har vært brukt til å samle inne sauer og geiter. Murene er imidlertid svært forseggjorte (se fig ) i forhold til dette bruksformålet, og det kan ikke 61

62 utelukkes at de har vært brukt til andre formål i eldre tid (pers. medd. Eva Moberg, Sogn og Fjordane Fylkeskommune). Opprinnelig alder og funksjon er derfor ukjent. Figur Fjellstølen Åsete Figur Steinmurer ved Sveinsøystølen Det går en gammel ferdselsvei forbi Sveinsøystølen og videre oppover østsiden av elva til Øyabotn. Ferdselsveien har karakter av sti, og er fremdeles godt synlig i terrenget. Øyabotn Dette er en av vår- og høststølene til Øyane. Stølen (300 moh) ligger på nordsiden der elva Indre Smola renner ut i Fortundalselvi, ca. 2 km nord for gården. Her var opprinnelig to sel, det ene ble tatt av snøras i 1960, mens det andre står fremdeles. Klepp Dette er en av fjellstølene til Øyane. Stølen (690 moh) ligger ca. 2,5 km nord for Øyabotn på vestsiden av fjellet Reinshovden. Her står fremdeles de to gamle selene med skut og innsel, men stølen har ikke vært i bruk siden tidlig på 1950-tallet. Åsete Åsete (620 moh) er en av fjellstølene til gården Svensøy, og ligger 1 km nord for Klepp. Stølvsvegen fra Nyasetli fram til Åsete gikk langs elva rundt Reinshovden. Den raskeste veien hvis man kom nedenfra Sveinsøy var imidlertid opp lia fra Øyabotn og Kleppaskaret. Stølsdriften på Åsete tok slutt rundt Det står fremdeles et sel i tålelig bra stand (fig ), men taket er tettet med bølgeblikk. Tverrdalen Tverrdalen (700 moh) var en av de store og virkelig gode stølene til Sveinsøy. Stølen ligger på østsiden av elva i området øst for Tverrdalsbrui. To sel er fremdeles i bra stand. Nørdstedalseter Ved Nørdstedalseter står fremdeles et eldre laftet sel samt tuftene etter et annet sel. Gamle tørrmurte brukar vitner om ei bru her lenge før dagens bilbru. Nørdstedalseter er SEFRAK-registrert. Figur Tufter ved Bakli. Fram til ca lå imidlertid stølen noe lenger oppe i dalføret, mot Fivlemyrane. På begge sider av anleggsveien det siste stykket før damanlegget ligger tuftene etter tre bygninger fra denne eldre stølsperioden (fig ). Fangstanlegg Enkelte av dyregravene i Nørdstedalen skal ha vært i bruk i alle fall til midten av tallet (Gaustad 1962). Kartet i figur gir en oversikt over stølenes beliggenhet. Baklii På Baklii (260 moh) er det tufter etter flere bygninger (fig ). Den nærmeste kulturmark er fremdeles åpen. 62

63 Rydningsrøyser, bakkemurer og gammelt bygningsmiljø øker kulturlandskapsverdien ytterligere Omfang og konsekvens Direkte virkninger Gjennomførte 9-registreringer viser at ingen av dyregravene registrert i 1961 vil bli direkte berørt av tiltakene. Flere av disse er imidlertid berørt av eksisterende inngrep. Figur Den største og best bevarte tuften fra det eldste stølsområdet i Nørdstedalen. Verdivurdering: Ormelid er et fredningsverdig kulturminner, og representerer et miljø med stor tidsdybde. Ormelid har stor verdi for kulturminner. Øvrige kulturminner i tiltaksog influensområder er representative for den epok de representerer, og gis middel verdi. Kulturlandskap Fjellet som kulturlandskap Kulturminnene knyttet til jakt og fangst av villrein er tilsynelatende lite til stede i landskapsbildet. De geologiske, økologiske og kulturelle prosesser som binder fjellet, villreinen og mennesket sammen utgjør likevel et samlet landskap. Dette landskapet har en lang og kontinuerlig historie av erfaringer, kunnskap og personlige opplevelser knyttet til seg. Bruddstykker av denne mangfoldige og omfattende historien er fortsatt bevart i sagn, manns minne og lokalhistorisk litteratur, som et supplement til de fysiske kultursporene i fjellet. Dette gjør at fjellet i sum et tradisjonsrikt bruks- og høstingslandskap. Uberørtheten er her en av de største verdier. Det er i denne sammenheng de registrerte dyregravene i Nørdstedalen må vurderes. Denne kulturlandskapskonteksten strekker seg ubrutt til de kjente dyregravene i Gravdalen, øst for Fivlemyrane. Det er sannsynligvis mange uregistrerte fangstanlegg også videre innover i høyfjellet. Jordbrukets kulturlandskap Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har gjennomført en registrering av viktige kulturlandskap og kulturmarkstyper i fylket, og Ormelid er et av 50 prioriterte kulturlandskap og kulturmarker i fylket. De gamle slåtteengene her har en rik flora, og har vært skjøttet på den gamle måten helt til i dag. Det planlegges ingen utvidelse av dagens reguleringssone for Fivlemyrane. Planen ser derfor ikke ut til å ha nye erosjonsmessige konsekvenser for eventuelle kulturminner under vann (under dagens LRV). Pr. dags dato er tiltaket ikke ytterligere i direkte konflikt med noen kjente kulturminner. Undersøkelsesplikten etter kml. 9 er oppfylt. Indirekte virkninger Den registrerte steinalderlokaliteten vil ikke bli berørt av de planlagte tiltakene. Vurdering av omfang og konsekvens Inngrep ved Illvatnet og Fivlemyrane Ingen særskilt konflikt påvist. Ny 132 kv ledning Kraftledningstraseen ligger muligens i visuelt influensområde sett fra deler av kulturlandskapet Ormelid. Den alternative traseen ved Øyane vil derimot ikke bli synlig herfra. Redusert vannføring i Fortundalselvi Det er ingen kjente eller registrerte kulturminner i direkte eller nær tilknytning til elva som vil bli influert. Tiltaket er heller ikke vurdert til å ha nevneverdig visuell influens er i forhold til noen kulturminner eller kulturmiljø Avbøtende tiltak Tippområder ved Fivlemyrane bør ikke plasseres nærmere stølstuftene enn eksisterende tippområde, og bør fortrinnsvis plasseres lengst mulig unna. Ny parallellført linje anbefales plassert på nordsiden av eksisterende linje på strekningen Fivlemyrane til krysningspunktet ved veien for å redusere konflikten med stølstuftene. 63

64 Deponi Tufter i Nørdstedalen Nørdstedalseter Kongsøybrui Tverrdalen Åsete Klepp Spitarfossen Øyabotn Bakligjelet Øyane Sveinsøystølen Holmastad Ytri Figur Stølsområder nær tiltaksområdene 64

65 6.6 Jord- og skogbruk Problemstillinger og influensområde Temaet naturressurser inkluderer jord- og skogbruk og grunnvann. Ingen kjente, drivverdige mineral- og masseforekomster vil bli berørt av tiltaket, og dette temaet diskuteres derfor ikke videre. Jord- og skogbruk Anleggsarbeid og terrenginngrep kan føre til midlertidige og permanente arealbeslag av jord- og skogbruksmark. Anleggsaktiviteter kan også virke forstyrrende eller hindrende for landbruksaktiviteter som f. eks transport. Fraføring av vann kan i svekke vassdragets evt. funksjon som gjerde for dyr på beite. Det kan også hindre beitedyr fra å bruke elva som drikkevannskilde. Grunnvann I de fleste elveslettene i Norge vil grunnvannstanden endre seg praktisk talt like mye som vannstanden i vassdraget, dvs. at redusert vannføring og vannstand vil resultere i senket grunnvannsnivå. Ettersom utbyggingen ikke vil ha noen virkning ved lave vannføringer vurderes ikke denne problemstillingen å være relevant Datagrunnlag Datagrunnlaget som ligger til grunn for statusbeskrivelsen av jord- og skogbruksressursene er basert på digitalt markslagskart (NIJOS). Informasjon om viktige grunnvannsressurser er hentet fra NGU s grunnvannsdatabase. For vurdering av ressursene verdi og tiltakets omfang vises det til Statens vegvesens kriterier (Statens vegvesen 2006, vedlegg 1) Status og verdi Jord- og skogbruk Luster kommune har cirka innbyggere. Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringen i kommunen. Kjøtt- og melkeproduksjon har vært viktig. Driftsformen i jordbruket i området er dominert av grasdyrking som utnyttes til fôr i melke- og kjøttproduksjon fra storfe, samt til produksjon av sauekjøtt. Dette produksjonsopplegget krever tilgang på store beitearealer i form av gjødslet beite til storfe og til vår- og høstbeite for sau. Høyereliggende utmarksareal i området blir i stor utstrekning brukt som sommerbeite for sau. Luster en den største sauekommunen i Sogn og Fjordane, og i kommunen slippes nærmere sauer på beite hver vår. I enkelte områder er geitehold viktig. Hoveddelen av landbruksinteressene ligger langs vassdragene i de lavereliggende delene av dalene i kommunen. Tiltaksområdet Øvre del av Fortundalen benyttes som utmarksbeite for sau. For informasjon om utmarksbruk for jakt og fiske vises til kap Friluftsliv. Landbruk langs Fortundalselvi Landbruket i Fortundalen er knyttet til elveavsetningene langs Fortundalselvi. Det drives jordbruk opp til Øyane, som ligger ca. 150 moh. Jordbruksområdene består av fulldyrket lettbrukt og mindre lettbrukt jord, og i hovedsak produseres gress. Arealbruk i linjetraseen Dalsidene er for en stor del dekket med løvskog av middels bonitet. Vanligst forekommende er løvblandningsskog. Foruten vedhogst til eget bruk, drives det ikke betydning i influensområdet. Mesteparten av skogen ligger i bratt og vanskelig tilgjenglig terreng. Verdivurdering Utmarksområdene vurderes å ha litenmiddels verdi. Jordbruksområdene i dalføret vurderes å ha middels verdi Omfang og konsekvens Anleggsfasen Anleggsarbeid i tiltaksområdet forventes i liten grad å medføre driftsforstyrrelser for landbruksinteressene. Transportaktivitet kan virke forstyrrende for dyr på utmarksbeite, men da disse har mulighet for å bevege seg over store områder og søke seg vekk fra forstyrrelseskilder forventes dette ikke å medføre unødvendig stress av beitedyr. I anleggsperioden vil tung transport og dumping av tippmasser utgjøre en forstyrrelseskilde over en lang periode. Det er primært ved Fivlemyrane som dette kan virke forstyrrende for beitedyr. Arealene rundt Illvatnet er lite attraktive som beiteområder. Dersom en velger å følge eksisterende linjetraséhelt i sør, kan montering av ny kraftledning over jordbruksområdene på Øyane kan gi midlertidige driftsforstyrrelser. 65

66 Virkningsomfanget i anleggsfasen vurderes samlet sett å være lite negativt, med liten negativ konsekvens. Driftsfasen Utbedring av eksisterende anleggsveier til Nørdstedalseter vil til viss grad lette adkomst til utmarksområdene i forbindelse med tilsyn og sanking av dyr. Ryddebeltet for den nye kraftlinjen vil medføre at en del skog tas ut permanent. Dette er imidlertid ikke områder hvor det er skogdrift i dag. Etter at den gamle linjen er fjernet vil arealbeslaget knyttet til masteplassering ikke medføre noen vesentlig forskjell i forhold til i dag på jordbruksarealene ved Øyane. Redusert vannføring Redusert fare for flom vil ha en positiv virkning og konsekvens for jordbruksområdene langs elva Avbøtende tiltak Det vurderes ikke å være behov for avbøtende tiltak. 6.7 Vannkvalitet, vannforsyning og forurensning Problemstilling og influensområde Anleggsfasen Aktiviteter under anleggsfasen kan forurense vann og vassdrag på flere måter. Utslippskilder kan være sanitæravløpsvann fra brakkeleirer og oljeholdig vann fra verksteder og riggområder. I tillegg kan driving av tunneler og spyling av biler føre til tilslamming av vassdrag gjennom tilførsel av uorganisk materiale. Drensvann fra tunneldriving kan, i tillegg til suspendert steinstoff, også inneholde olje fra kjøretøy, pumper og hydraulikk samt nitrogenforbindelser fra sprengstoff. Avrenning av steinpartikler fra tippområdene kan føre til økt tilførsel av partikler til vann og vassdrag, med blakking og redusert sikt som følge. Det må søkes om utslippstillatelse etter forurensningsloven for drift av brakkeleir, verksteder/riggplasser samt driving av tunneler/sprenging. Driftsfasen Det er ingen forurensningskilder i tiltaksområdet. Tiltaket vil heller ikke føre til reduserte lavvannføringer eller redusert resipientkapasitet i Fortunsvassdraget. Utbyggingen vil ikke påvirke interesser knyttet til vannforsyning eller vannkvalitet Omfang og konsekvens Anleggsperioden Vannkvalitet Forurensning fra anleggsaktiviteter kan forebygges gjennom god planlegging og oppfølging av driften. Det forutsettes at nødvendige renseanlegg etableres for oppsamling/behandling av forurenset avrenningsvann, som f.eks. oljeavskiller ved verksted og riggplasser, septiktanker ved brakkeleirer og sedimenteringsbasseng/ slamlaguner for drensvann fra tunneldriving. Avrenning av steinpartikler fra tippområdet forutsettes forebygget gjennom god landskapstilpassing og tildekking. Så lenge det er aktivitet i tippområdet bør drensvann ledes til en slamlagune for kontroll og sedimentering. Støy og støv De vesentligste støykildene i anleggsperioden er: - anleggsmaskiner og byggeprosesser ved etablering av arbeidssteder og riggområder - transport og tipping av tunnelmasser - transport av utstyr og varer i byggeperioden Byggeperioden er beregnet til ca. 2,5 år. Tipping av utsprengte masser vil i denne perioden være den aktivitet som vil gi mest ulemper knyttet til utslipp av støv og støy. Anleggsarbeidet vil primært virke sjenerende for de som driver friluftsliv i tiltaksområdet. Helikoptertrafikk og anleggsarbeid knyttet til bygging av ny 132 kv ledning vil også utsette fastboende ved Øyane for støy i en begrenset periode. Støvforurensning vil bli forebygget ved vannpåsprøyting ved tørt vær. Støy fra transport og tipping av tunnelmasser kan om nødvendig reguleres ved at denne typen arbeid ikke utføres på kveldstid og i helger Avbøtende tiltak Det bør utarbeides miljøoppfølgingsprogram som skal være førende for alle entreprenører, leverandører etc. som blir engasjert i anleggsfasen. 66

67 7 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER Ubygging av Illvatnet pumpekraftverk vil stort sett ha små negative konsekvenser for miljø- og naturressurser. For landskap vil ytterligere senking av Illvatnet samt dobbelføring av kraftledninger på en kortere strekning medføre de største negative konsekvensene. For friluftsliv er det vurdert at anleggsfasen vil være den del av tiltaket som ha størst negativ virkning. Etablering av ny 132 kv ledning kan medføre at enkelte verdifulle alm- og gråortrær med potensielle vokseplasser for rødlistede lavarter må tas ned. God tilpassing av linjetraseen kan imidlertid redusere konfliktnivået betydelig. Utbyggingen vil i liten grad påvirke forholdene for fisk og ferskvannsorganismer. Konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø vurderes å være lite negative. Tiltaket vil i liten grad påvirke jord- og skogbruk, men redusert flomstørrelse kan ha en positiv konsekvens for jordbruksområder langs vassdraget. Utbyggingen vil ikke ha konsekvenser for vannkvalitet eller vannforsyning. En alternativ utbyggingsløsning med kraftledning i kabel via overføringstunnelen til Skålavatnet vil i liten grad redusere konfliktnivået. En sammenstilling av konsekvensvurderingene er vist i tabell 7.1. Tabell 7.1. Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens for de ulike utredningstemaene (verdi og omfang er kun angitt for de temaer hvor dette er relevant). Tema Verdi Omfang Konsekvens Landskap Middels Lite-middels negativt Liten-middels negativ Friluftsliv Middels-stor Lite-middels negativt Liten-middels negativ Naturmiljø - Naturtyper, vegetasjon og flora Middels-stor Middels negativt Middels negativ - Fauna Fisk og ferskvannsmiljø Liten-middels Lite negativt Lite negativ Kulturminner og kulturlandskap Middels-stor Lite negativt Liten negativ Jord- og skogbruk Middels Lite negativt-postivt Liten negativ-positiv Vannkvalitet, vannforsyning og forurensning - - Ubetydlig Null-alternativet Null-alternativet, eller ingen utbygging, vil i dette tilfellet si at utbyggingsplanene legges bort. Hovedbegrunnelsen for å fremme utbyggingen med å bedre utnyttelse av energiressursene i et allerede regulert vassdrag, vil da ikke kunne oppfylles. Den produksjonen utbyggingen er beregnet å ville bidra med, må skaffes tilveie på annen måte. For øvrige utredningtemaer forventes nullalternativet å medføre at statusen blir uforandret. 8 AVBØTENDE TILTAK Nedenfor sammenfattes avbøtende tiltak som er beskrevet i utredningen. Ved inntaksstedet og utslippsstedet bør det settes opp standard skilter for å advare mot usikker is og dragsug. Opphoping av materiale i elveløpet kan på sikt føre til problemer hvis massene kommer i bevegelse. Pålagring av materiale i Fortundalselvi bør derfor overvåkes. For å minimalisere den negative konsekvensen av økt senkingssone i Illvatnet bør en arbeide for å holde vannstanden så høy som mulig om sommeren når det ferdes folk i området. Det må legges vekt på at anleggsarbeidene utføres skånsomt, og at inngrepenes omfang begrenses mest mulig. Deponi og anleggsveier bør gis en formmessig forankring i terrenget og det omkringliggende landskapet, og revegeteres med stedegne planter. Deponiet anbefales ikke plassert nærmere stølstuftene sør for Fivlemyrane enn 67

68 hva dagens deponi er. Videre er det å foretrekke at den nye kraftledningen legges på nordsiden av eksisterende med tanke på å holde god avstand disse tuftene. For ikke å hindre turisttrafikken til Nørdstedalseter bør nødvendige utbedringer av anleggsveien opp til Fivlemyrane bli gjort før sesongåpningen. Anleggsarbeidene anbefales i så stor grad som mulig planlagt slik at støyende arbeid og arbeid som krever mye ferdsel i sommerbeiteområdene for villrein minimaliseres med tanke hvor mange sommerbeiteperioder som blir berørt. Anleggsarbeid i tilknytning til etablering av ny kraftledning i øvre delen av Fortundalen bør legges utenom den mest sårbare perioden for kongeørn (mars-juni). Ledningstraseen anbefales lagt så skånsomt som mulig gjennom rasmarkene og urene ved Øyabotn med tanke på å spare gamle almetrær. Det bør utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som skal være førende for alle entreprenører, leverandører etc. som blir engasjert i anleggsfasen. 9 FORSLAG TIL YTTERLIGERE OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Det vurderes ikke være behov for ytterligere eller oppfølgende undersøkelser. 68

69 10 REFERANSER Bevanger, K., Hanssen, F. & Jordhøy, P Villreinen i Ottadalsområdet. NINA Rapport 227. Bøthun, S. W., Clemetsen, M. & Skjerdal, I. B Breheimen-Mørkridsdalen. Kartlegging av landskap. Aurland Naturverksted. Rapport nr Bønsnes, T. E Sedimentkilder og sedimentasjonsforhold i Jostedalen. NVE 2008 Curatolo, J.A. og Murphy, S.M The effects of pipelines, roads and traffic on the movement of caribou, Rangifer tarandus. Canadian Field-Naturalist 100: Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15 (nettversjon). Direktoratet for Naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Revidert utgave Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. (2. utgave) Direktoratsgruppen Klassifiseringsveileder. Flydal, K., Nellemann, C., Skaret, T.V.C. og Vistnes, I Rapport fra rein-prosjektet. Norges forskningsråd. Fortun, E Utsetjing av rein i Luster sin av Ottadalen villreinområde. Villreinen 12: Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie NTNU. Gaarder, G Kartlegging av biologisk mangfold i Luster kommunen. Miljøfaglig utredning. Gaarder, G Biologisk mangfold i Breheimen-Mørkridsdalen. Miljøfaglig utredning rapport 2005:13 Gaustad, F Innberetning om arkeologisk-topografisk undersøkelse i Fortun- Grandfastevassdraget sommeren Historisk museum, Universitetet i Bergen. Granum, K Villreinjakten Fellingsresultater, Oppsynsvirksomhet. Rapport fra villreinsutvalget i Ottadalen. Jordhøy, P., Strand, O. og Bay, L. A Nye overføringar til Blåsjømagasinet villreinfaglig vurdering. Blåsjøoverføringane. NINA rapport sider. Korbøl, A., Kjellevold. D & Selbøe, O-K Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) revidert utgave. NVE, veileder Kålås, J. A., Viken, A. og Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artdatabanken, Norway Lura, H Oppvandring av fisk fra Laudal til Mannflåvatn i Ambio Miljørådgivning, rapport nr: Mamen, J Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandsutbygginga. Det norske meteorologiske institutt. Met.no note no: 11/

70 Nellemann, C., Vistnes, I, Jordhøy, P. og Strand, O Winter distribution of wild reindeer in relation to power lines, roads and resorts. Biological conservation 101, Puschmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS Rapport 10/2005. Skogland, T Satellitt-overvåking av villreinens bruk av Setesdal-Ryfylkeheiene: Effekter av naturinngrep. (Monitoring wild reindeer use of the Setesdal-Ryfylke-heiene by satellitetelemetry: Effects of habitat alterations). - NINA Oppdragsmelding 257: Statens vegvesen Konsekvensvurderinger, en veiledning. Håndbok 140 Sægrov, H. & Urdal, K Fiskeundersøkingar i Fortunsvassdraget i Sogn og Fjordane hausten Rådgivende bioogier, rapport nr.: 1097 Zippin, C The removal method of population estimation. Journal of Wildlife Management. 22, Øyian, H., Andersen, O. Fangel, K. & Vistad, I Utredning om vern av Breheimen- Mørkridsdalen. Konsekvenser for friluftsliv. NINA Rapport 350 Internettkilder

71 Kriterier for vurdering av verdi og omfang (etter Statens vegvesen 2006) 1. Landskap Tabell 1. Verdisetting av landskap i områder der naturlandskapet er dominerende Type landskap Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i et større område - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter VEDLEGG 1 - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i et større område - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder i spredtbygde strøk som over + - Områder hvor landskap og bebyggelse/ anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk som over + - Landskap og bebyggelse/ anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter som over + - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Tabell 2. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskap VURDERINGSKRITERIUM OMFANG Ubetydlig/lite omfang Middels negativt omfang Stor negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon/ skala Tiltakets utforming Tiltakets dimensjoner vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets dimensjoner vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets dimensjoner vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene 71

72 2. Friluftsliv og ferdsel Flere av friluftslivsområdene som er presentert i konsekvensutredningen er oppført med en verdiklassifisering og/eller prioritering i ulike kildedokument. Der slik prioritering ikke foreligger, er det forsøkt å gi en tilsvarende verdiklassifisering, primært ved bruk av DN-håndbok nr. 25 (2004). Denne vektlegger mange ulike kriterier for en mest mulig objektiv verdisetting, mens håndbok om konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) primært har et bruksperspektiv som grunnlag for verdivurdering. Tabell 3 viser hvilke problemstillinger og vektinndelinger som DN-håndboka anbefaler. Med utgangspunkt i verdisettingsskjemaet i tabell 3 anbefaler håndboka en verdsetting av friluftsområder som vist i tabell 4. Tabell 3. Verdisettingsskjema for friluftsområder (DN 2004). Tabellforklaring: Kolonnene nummerert med 2-4 har en gradvis verdiøkning fra liten (1) til stor (5). Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/nasjonale Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte Brukere Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller Ingen Mange kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Ikke spesiell funksjon Dårlig Ikke tilrettelagt Få Spesiell funksjon Godt Høy grad av tilrettelegging Mange Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede For lite Stort nok aktiviteter Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Stor Tilgjenglighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God Tabell 4. Verdisetting av friluftsområder (DN 2004). Verdi Anbefalte kriterier A) Svært viktig friluftsområde (nasjonalt viktig) Bruk = > 4,5 Regionale/nasjonale brukere = 4,5 eller Opplevelseskvaliteter = 5 eller Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging = 5 eller en generell høy score B) Viktig friluftsområde (regionalt viktig) Bruk = 3 eller Regionale/nasjonale brukere = 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3,4 eller Symbolverdi = 3,4 eller Funksjon = 3,4 eller Egnethet = 3,4 eller Tilrettelegging = 3,4 eller en generell god score C) Registrerte friluftsområder (lokalt viktig) Bruk = 2 D) Ikke klassifisert friluftsområde Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C Håndbok om konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) bruker andre uttrykk for verdisetting, henholdsvis liten middels stor, på grunnlag av noen av de samme kriteriene, se tabell 5. Disse er delvis utfyllende men samtidig mer unyansert enn DN-håndboka. 72

73 Tabell 5. Kriterier for verdisetting av områder for friluftsliv (Statens vegvesen 2006) Områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Identitetsskapende områder/element - Områder/element som få knytter stedsidentitet til - Områder/element som noen knytter stedsidentitet til - Områder/element som svært mange knytter stedsidentitet til Friluftsområder - Områder som er mindre brukt til friluftsliv - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Områder som er særlig godt egnet til friluftsliv - Områder som brukes svært ofte/ av svært mange - Områder som er ein del av sammenhengande områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad byr på stillhet og naturopplevelse Verdi A oppfattes å tilsvare stor verdi, B middels verdi og C samt D liten verdi. Ingen av disse to verdiskalaene synes å være direkte overførbare til skalaen nasjonal, regional og lokal verdi, eksempelvis kan ikke nødvendigvis et svært viktig friluftsområde vurderes til å ha nasjonal verdi. I konsekvensutredningen er alle disse tre verdiskalaene tidvis benyttet. Alle friluftsområder i influensområdet er vurdert og verdsatt etter kriteriene i tabellene 3 og 4 (verdi A, B, C og D) og deretter konvertert til skalaen liten middels stor for å kunne følge metoden i håndbok om konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) i forhold til omfang og konsekvens. Tiltakets omfang/effekt Begrepet omfang er i denne utredningen en skjønnsmessig vurdering av hvilken virkning tiltaket vil ha i forhold til friluftsområder, etablerte turmål og stinett i influensområdet. Noen av kriteriene det er vurdert ut fra er vist i tabell 6, som er gjengitt etter Statens vegvesen (2006). Kriteriene i tabellen er imidlertid ikke fullt ut dekkende for denne typen tiltak, men gir likevel en pekepinn i forhold til sentrale tema. Tabell 6. Noen kriterier for å vurdere omfang i forhold til friluftsliv (Statens vegvesen 2006). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Bruksmuligheter Barriere for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene noe Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskape nde betydning Identitetsskapende betydning Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighete ne for området Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i liten grad endre barrierer Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskape nde betydning Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Stort negativt omfang 73

74 3. Naturmiljø Tabell 7. Verdisetting av naturmiljø og biologisk mangfold (Statens vegvesen 2006) Deltema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning - Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep - Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg - Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning - Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep - Områder med nasjonal landskapsøkologisk betydning Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Områder med arts-/ individmangfold Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet - Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet - Viltområder med viltvekt 1 (lokalt viktige) Natur eller vegetasjonstyper i verdi kategori B1 (viktige) for biologisk mangfold - Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk - Leveområder for arter i kategoriene datamangel (DD) og nær truet (NT) - Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista - Viltområder med viltvekt 2-3 (viktige) Natur eller vegetasjonstyper i verdikategori A1 (svært viktige) for biologisk mangfold - Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk - Leveområder for arter i kategoriene regionalt utdødd (RE), kritisk truet (CR), sterk truet (EN) og sårbar (VU). - Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier - Viltområder med viltvekt 4-5 (svært viktige) Tabell 8. Kriterier for vurdering av omfang for naturmiljø og biologisk mangfold (Statens vegvesen 2006) Deltema Lite / intet omfang Middels negativt omfang Viktige Stor sett ingen endring av Svekking av viktige sammenhenger viktige biologiske eller sammenhenger mellom naturområder landskapsøkologiske sammenhenger Arter Stort sett ingen endring av artsmangfold eller forekomst eller deres vekst- og levevilkår Reduksjon i noen grad av artsmangfold eller forekomst eller forringelse av vekst- og levevilkår Stort negativt omfang Viktige sammenhenger brytes Reduksjon i stor grad av artsmangfold eller fjerning av forekomst av arter, eller ødelegging av deres vekst- og levevilkår 74

75 4. Fisk Tabell 9. Verdikriterier for fisk og bunndyr. Kriteriene er hentet fra DN-håndbok 15 (2005) og systematisert i henhold til metodikken beskrevet av Statens vegvesen (2006). Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Forekomst av truede arter Viktige bestander av ferskvannsorganismer Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk Opprinnelige planteog dyresamfunn Områder av særlig betydning for bestander av ferskvannsorganismer Arter som ikke kommer inn under Middels og Stor verdi. Vanlig forekommende bestander av ferskvannsorganismer. Arter i kategoriene nær truet eller datamangel (Norsk rødliste 2006). Bestander av fisk eller andre ferskvannsorganismer med særlige karakteristika. - Naturlige fiskebestander hvor utsetting kun har vært sporadisk. Eventuelle utsettinger skal ikke ha påvirket fiskebestanden negativt og kun skjedd med stedegen stamme. Lokaliteter som tilfredsstiller kravene om upåvirkede plante- og dyresamfunn, men som pga. vassdragsregulering ikke tilfredsstiller kravene til Middels eller Stor verdi. Lite viktige vandringsveger, gyteområder og/eller oppvekstområder for bestander. Større uregulerte lokaliteter** der det naturlige plante- og dyresamfunnet er godt bevart, og hvor nye introduserte arter ikke har påvirket de opprinnelige samfunnene negativt. Viktige vandringsveger, gyteområder og/eller oppvekstområder for bestander. Arter i kategoriene kritisk truet, sterkt truet og sårbar (Norsk rødliste 2006). Forekomst av viktige bestander av ferskvannsorganismer som definert av Direktoratet for naturforvaltning* Naturlige fiskebestander hvor det ikke er satt ut rogn, yngel eller villfisk. Større uregulerte lokaliteter** der det naturlige plante- og dyresamfunnet er godt bevart, og hvor nye arter ikke er introdusert av mennesker. Særlig viktige vandringsveger, gyteområder og/eller oppvekstområder for bestander. * Gjelder blant annet nasjonale laksevassdrag, relikt laks og storaure. ** Med større lokaliteter menes innsjøer over 5 ha eller elver med årlig middelvannføring >5 m 3 /s. Omfang Begrepet omfang er brukt som en skjønnsmessig vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket virker inn på det temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av temaet. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt. 75

76 5. Kulturminner og kulturmiljø Tabell 10. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (etter Statens vegvesen 2006). Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/ fiskebruk/ småbruk og lignende) Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert - Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/arkitektonisk betydning - Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonis k betydning - Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er sjeldent og/eller et særlig godt eksempel på epoken - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap 76

77 Tabell 11. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/- miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil medføre at kulturminne/- miljøer blir skadet Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Tiltaket vil ødelegg kulturminner/- miljøer Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer 77

78 5. Naturressurser og vannkvalitet Tabell 12. Verdisetting av landbruksarealer (Statens vegvesen 2006) Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Jordbruksarealer med 4-8 poeng (se tab. 13) Jordbruksarealer med 9-15 poeng (se tab. 13) Jordbruksarealer med poeng (se tab. 13) Skogbruksområder Områder med utmarksressurser Områder med bergarter/malmer Områder med løsmasser Områder med overflatevann/ grunnvann - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Utmarksarealer med liten prod. av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med liten beitebruk Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster med dårlig kvalitet - Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet - Skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold - Utmarksarealer med middels prod. av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med middels beitebruk Større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til byggestein/byggeråstoff (pukk) Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (sand/grus/leire) Vannressurser med middels god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder - Skogarealer med høy bonitet gode driftsforhold - Utmarksarealer med stor prod. av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med mye beitebruk Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interess Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesser Vannressurser med meget god vannkvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området For å bedømme verdi for jordbruksarealer, brukes systemet for poengsetting som vist i tabell 13. Om ikke alle verdier er tilgjengelige, benyttes tabellen skjønnsmessig. Tabell 13. System for poengsetting av verdier i jordbruksarealer (Statens vegvesen 2006) Tema Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonn Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Tabell 14. Kriterier for å bedømme omfang for naturressurser (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelse av dette Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet (neppe aktuelt) Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet 78

79 Metode for beregning av temperatureffekter ved fraføring/tilførsel av vann Ved beregning av temperatureffektene er det tatt utgangspunkt i følgende formel: (T100x100)+/-(TXxX)/88 Hvor VEDLEGG 2 T100 = vanntemperatur ved opprinnelig vannføring som er satt til 100 %, og temperaturen er lik absolutt temperatur (274 o C) + faktisk temperatur ( o C). TX = vanntemperaturen i den andel av vannføringen som tas vekk/tilføres (X %), og temperaturen er lik absolutt temperatur (274 o C) + faktisk temperatur ( o C). En reduksjon av vårflommen på 15 % (fra 81 m 3 /s til 69 m 3 /s) ved Fortun gir en temperaturøkning på 0,2 o C forutsatt at vanntemperaturen ved Fortun før flom er 7,6 o C, vanntemperaturen ved flom er 5,6 o C og at temperaturen på flomvannet er 4,4 o C. En reduksjon av vannføringen fra Skagen kraftverk i mai vil gi en temperaturøkning på 0,9 o C forutsatt at vannføringen fra kraftverket reduseres fra 31 m 3 /s til 21 m 3 /s og at dette vannet har en temperatur på 1,5 o C og at restfeltet, som bidrar med en vannføring på 4,5 m 3 /s holder en vanntemperatur på 5 o C 79

80 FOTOSTANDPUNKTER OG FOTOMONTASJER I STORT FORMAT VEDLEGG 3 Fotostandpunkter for bilder brukt i fotomontasjer 80

81 Kraftverksportal 81

82 Deponi og ny 132 kraftledning 82

83 FISKERESULTATER + kart over stasjoner + artsliste bunndyr VEDLEGG 4 e Figur 4.1. Prøvefiskestasjoner, det ble tatt bunndyr på stn. 1.4 og 6. Tabell 4.1. Resultater fra undersøkelser med elektrisk fiskeapparat i 2009 Stasjon Areal (m 2 ) Tetthet (antall/100 m 2 ) Total fangst/antall merkede fisker Aure: 4 14/ Aure: 19,9 19/ Aure: 15 11/2 4 > Aure: 13,1 12/0 6* Aure: 5,2 Aure: 5/0 Laks: 3,5 Laks: 4/1 83