Utbygging av Øyane kraftverk. Fagrapport miljø og naturressurser

Transkript

1 Utbygging av Øyane kraftverk Fagrapport miljø og naturressurser Februar 2010

2 AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen STAVANGER Utbygging av Øyane kraftverk Fagrapport miljø og naturressurser Tel.: Fax.: E-post: Oppdragsgiver: Norsk Hydro ASA Forfatter: U. P. Ledje, R. Idsøe. L. Appelgren Prosjekt nr.: Rapport nummer: Antall sider: 80 Distribusjon: Åpen Dato: Prosjektleder: U. P. Ledje Arbeid utført av: U. P. Ledje, R. Idsøe. L. Appelgren, A. Meland Stikkord: vannkraftutbygging, Øyane kraftverk, konsekvensutredning, Luster kommune Sammendrag: Øyane kraftverk vil utnytte avløpet i Fortundalselvi i et fall på ca. 482 m brutto. Inntaket vil bli lagt oppstrøms Spitarfossen på ca. kote 577 og kraftstasjonen ved Øyane på ca. kote 95. Økningen av vannspeilet ved kote 577 vil skape et inntaksbasseng med et areal på inntil 70 dekar. Vannet vil bli ført fra inntaket til kraftverket m lang tunnel. Kraftstasjonen vil ligge inne i fjellet på østsiden av dalen og Fortundalselvi, og får avløp til elva ved Øyane, ca. 8 km ovenfor Fortun. Kraftverk planlegges knyttet til eksisterende 132 kv linje mellom Skagen og Herva omtrent ved Sveinsøystølen. Det må derfor bygges en ny 132 kv ledning over en strekning på 1-1,5 km. Alt tunnelarbeid vil bli drevet fra Øyane, og masse transporteres ut derfra. Tre alternative tippområder på østsiden av elva vurderes som aktuelle avhengig av adkomstløsning. Massene kan også tenkes brukt for alternative formål som f.eks. veibygging og veiutbedring. Det er utredet tre alternativer for veiadkomst til kraftstasjonen. En alternativ plassering av kraftverksutløpet oppstrøms anadrom strekning, dvs. 800 m lengre nord, er også utredet. Ubygging av Øyane kraftverk vil ha middels negativ konsekvens for landskap og liten-middles negativ konsekvens for friluftsliv/reisliv. Det er framfor alt inngrep ved Sveinsøystølen og redusert vannføring i Spitarfossen som ligger til grunn for denne vurderingen. En utbyggingsløsning som reduserer inngrepsnivået ved Sveinsøystølen, dvs. alternativ atkomst og tippområde vil ha liten-middels negativ konsekvens for begge temaene. Tiltaket vil ikke komme i direkte konflikt med kulturminner, og samlet sett vurderes konsekvensene likevel å være små negative. De planlagte inngrepen vil komme i konflikt med flere forekomster av verdifulle naturtyper og rødlistede arter knyttet til alm- og gråorskog Konsekvensen er vurdert å være stor negativ. Redusert vannføring langs berørt elvestrekning vurderes å ha middels negativ konsekvens for naturmiljø. En utbyggingløsning som forutsetter bruk av tunnelmasser til alternativ adkomst fra sørvest vil redusere konfliktnivået til middels negativ konsekvens. Tetthetene av fisk langs anadrom strekning i tiltaksområdet er lave, og området er ikke viktig for produksjon av fisk i vassdraget. Restvannføringen vil bidra til å opprettholde levevilkår for fisk. Samlet sett vurderes konsekvensen for fisk å være liten-middels negativ. Tiltaksområdene vil ikke berøre jordbruksmark. Etablering av adkomstvei på en voll langs dyrket mark vil bidra til å forebygge flomskader på jordbruksområdene. Dette veialternativet vil også lede til at trafikken videre opp i Fortundalen vil bli ført utenom gårdstunene. Utbyggingen vil ikke ha vesentlige konsekvenser for vannkvalitet eller vannforsyning. 2

3 INNHOLD 1 INNLEDNING EKSISTERENDE ANLEGG OG PLANLAGTE UTBYGGINGER EKSISTERENDE ANLEGG PLANLAGTE UTBYGGINGER TILTAKSBESKRIVELSE OVERSIKT OVER TILTAKET INNTAK ØYANE KRAFTSTASJON TILLØPSTUNNEL UTLØPSTUNNEL ADKOMSTVEI TIL KRAFTSTASJONEN TIPPER OG MASSEUTTAK KRAFTLINJER ARBEIDSSTEDER OG RIGG-OMRÅDER BYGGETID AREALBRUK AKTIVITETER I DRIFTSFASEN ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT, VANNTEMPERATUR OG LOKALKLIMA HYDROLOGI Status Virkninger VANNTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA Status Virkninger Avbøtende tiltak SEDIMENTTRANSPORT OG EROSJON Status Tiltakets virkning Avbøtende tiltak METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN DATAGRUNNLAG METODIKK FOR KONSEKVENS-UTREDNINGEN AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDER KONSEKVENSER FOR MILJØ OG NATURRESSURSER LANDSKAP OG INNGREPSFRIE OMRÅDER Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag og metode Status og verdi Omfang og konsekvens Omfang og konsekvens Samlet konsekvensvurdering Alternative løsninger Avbøtende tiltak FRILUFTSLIV Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag og metode Status og verdi Omfang og konsekvens Samlet konsekvensvurdering

4 6.2.6 Alternativ utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak NATURMILJØ Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag og metode Status og verdi Omfang og konsekvens Samlet konsekvensvurdering Alternative utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak FISK OG FERSKVANNSORGANISMER Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag og feltundersøkelser Status og verdi Omfang og konsekvens Alternative utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak KULTURMILJØ OG KULTURMINNER Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag og metoder Definisjoner Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Kulturmiljø: Ormelid Verdi Omfang og konsekvens Alternative utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak NATURRESSURSER Problemstillinger og influensområde Datagrunnlag Status og verdi Omfang og konsekvens Alternative utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak VANNKVALITET, VANNFORSYNING OG FORURENSNING Problemstilling og influensområde Status og verdi Omfang og konsekvens Alternative utbyggingsløsninger Avbøtende tiltak SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER AVBØTENDE TILTAK FORSLAG TIL YTTERLIGERE UNDERSØKELSER FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER REFERANSER VEDLEGG 1: Kriterier for vurdering av verdi og omfang VEDLEGG 2: Fotopunkter og fotomontasjer VEDLEGG 3: Befaringsrute VEDLEGG 4: Bunndyr, artsliste 4

5 1 INNLEDNING Hydro AS planlegger å søke om konsesjon for utbygging av Øyane kraftverk i Fortundalen, Luster kommune. Utbyggingsplanene går ut på å utnytte fallet mellom elvevannstand ca. kote 577 og ca. kote 95 med vannvei og kraftstasjon i fjell ved Øyane, ca. 8 km nord for Fortun. Produksjonen ved kraftverket er beregnet til ca. 98 GWh. Utbygging er av et slikt omfang at den automatisk utløser plikt om utarbeidelse av konsekvensutredning. Foreliggende rapport er en av flere grunnlagrapporter for konsekvensutredningen. 2 EKSISTERENDE ANLEGG OG PLANLAGTE UTBYGGINGER 2.1 Eksisterende anlegg Fortundalselvi ligger i Luster kommune, Sogn og Fjordane, og vassdraget drenerer til Lustrafjorden, som er en av de inderste fjordarmene i Sognefjorden. Fortundalselvi har sin opprinnelse i Illvatn nord for Nørdstedalen, og renner ut i fjorden ca. 30 km lenger sør ved Skjolden. De største sideelvene fra øst er Grandfasta og Bergselvi, Fra sør kommer det også et større sidevassdrag, Berdalselvi. Per dags dato er det tre kraftverk i drift i Fortunsdalen (fig. 2.1). Fivlemyr kraftverk Fivlemyr kraftverk utnytter fall fra reguleringsmagasinet i Gravdalsvatn som reguleres mellom 1268 og 1242 moh. og Fivlemyrane. Fivlemyr kraftverk har totalt en midlere årsproduksjon på 9 GWh. Herva kraftverk Herva kraftverk utnytter fall fra to ulike reguleringsmagasiner, Illvatn og Storevatn, og fungerer også som pumpekraftverk der ca. 40 GWh brukes til å pumpe vann. Øvre Hervavatn er oppdemmet med en demning og reguleres mellom 1302 og 1287 moh. Prestesteinvatn er også oppdemmet og reguleres mellom 1356 og 1333 moh. Fra nordsiden reguleres Storevatn mellom 1270 og 1244 moh samt Illvatn mellom 1382 og 1367 moh. Det hentes også det inn vann fra flere bekkeinntak og mindre vann. Deler av nedbørsfeltet ligger i Lom og Skjåk kommuner. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på brutto 118 GWh. Skagen kraftverk Vannet fra Fivlemyr og Herva kraftverk ledes videre til Skålavatn, som er magasin for Skagen kraftverk. Dette kraftverket utnytter et fall på 941 meter fra Skålavatn til Fortun. Det hentes også inn vann fra flere bekkeinntak. Skålavatn er regulert mellom 1013 og 998 moh. Kraftverket ble bygget for å forsyne smelteverksindustrien i Årdal med strøm og var ferdig utbygget i Verket ble modifisert i Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 1458 GWh. Endringer i nedbørfelt og vannføring Det er relativt sparsomt med vannføringsdata fra Fortunsvassdraget. Utbygging skjedde i to etapper, den første var ferdig i 1958 og den andre i I uregulert tilstand før 1959 var det lav vannføring i vinterhalvåret men gjennomsnittlige vannføringer mellom 2-3 m 3 /s. I perioder var vannføring vesentlig lavere, spesielt i tørre og kalde vintrer. Vannføring begynte å øke i forbindelse med snøsmeltingen i slutten av april, og økte fram til en topp tidlig i juni. Deretter avtok vannføring jevnt mot vinteren, med enkelte nedbørsrelaterte flomtopper i september og oktober (fig. 2.2). Det er fastsatt en minstevannføring på 3,75 m 3 /s nedstrøms Skagen kraftverk, men det er ikke krav om minstevannføring i øvre del av vassdraget. Arealet på uregulert restfelt utgjør vel 30 % av det opprinnelige arealet før reguleringene. Vannføringen fra restfeltet utgjør 24 % av total vannføring. Vannføringen i mai-juni er 32 % av opprinnelig vannføring. 5

6 Figur 2.1. Kraftverk og reguleringer i Fortundalen i dag. Lokaliseringen av det planlagte Øyane kraftverk er også vist. 6

7 Figur 2.2. Venstre: Gjennomsnittlig vannføring i Fortunvassdraget før regulering, i to perioder under utbyggingen og i uregulert restfelt etter utbyggingen ( ). Målingene er ved Ytri bru, rett oppstrøms utløpet fra kraftverket. Høyre: Vannføringen etter regulering i uregulert restfelt (blått felt, ved Ytri bru) og vannføring fra kraftverket (rødt felt) (fra Sægrov & Urdal 2008). 2.2 Planlagte utbygginger I tillegg til at det nå søkes om konsesjon for Øyane kraftverk blir det samtidig søkt om konsesjon for Illvatn pumpekraftverk. Reguleringsområdet består av mange mindre magasiner og mange bekkeinntak i lange såkalte takrenner på Sognefjellet, noe som gjør det til et veldig komplekst reguleringssystem. Mangelen på et stort vannmagasin gjør at det hvert år tapes omlag 500 GWh fra området. Utbygging av Illvatn pumpekraftverk vil kunne gi ca. 115 GWh ny kraft, samtidig som det vil gi muligheter for å bedre reguleringen av avrenningen fra høyfjellsområdet ved at det blir magasinert vann fra sommeren til vinteren. Utbyggingsplanen for Illvatn pumpekraftverk går ut på å etablere et vesentlig større magasin i Illvatn enn dagens som er på ca. 50 mill. m 3, og å pumpe vann fra Fivelmyrane opp i dette. Fallet på 340 m mellom Illvatnet og Fivlemyrane vil også bli utnyttet. Overføringen fra Illvatnet til Storevatnet (fig. 2.1) vil bli stengt. Flomoverløpene ved Fivlemyrane vil bli redusert. I dag går overløp ved Fivlemyrane til Fortundalselvi. Disse planene vil redusere overløpene ved Fivlemyrane og bekkeinntakene oppstrøms Øyane slik at noe mindre vann blir tilgjengelig for Øyane kraftverk. Mye av denne reduksjonen kommer imidlertid i perioder av året da man uansett vil ha overløp forbi Øyane kraftverk slik at produksjonen i Øyane er beregnet til kun å bli 9 GWh mindre enn dersom Illvatn pumpekraftverk ikke bygges ut. Utbygging av Illvatn pumpekraftverk vil også ha en viss betydning for vannføringsforholdene mellom inntak og avløp fra Øyane kraftverk. På grunn av dette belyses virkninger og konsekvenser for utbygging av Øyane kraftverk både med og uten en fremtidig utbygging av Illvatn pumpekraftverk. 3 TILTAKSBESKRIVELSE 3.1 Oversikt over tiltaket Øyane er den øverste bosetningen i Fortundalen, og ligger ca. 14 km nordøst for Skjolden i Luster kommune øst i Sogn og Fjordane (fig. 2.1 og 3.1) Øyane kraftverk vil utnytte avløpet i Fortundalselvi i et fall på ca. 482 m brutto. Inntaket vil bli lagt på ca. kote 577 og kraftstasjonen på ca. kote 95. Vannvei og kraftstasjon vil bli bygget i fjell (fig. 3.1). Kraftstasjonen vil ligge inne i fjellet på østsiden av dalen og får avløp til elva ved Øyane, ca. 8 km ovenfor Fortun. Det blir ingen reguleringer, bare et inntaksbasseng med tilstrekkelig dybde for frostfritt inntak. 7

8 Figur 3.1. Oversiktkart som viser plassering av inntak i Fortunselvi, lokalisering av kraftverk, alternative atkomstveier og ny kraftledning 8

9 Årlig middelproduksjon er beregnet til 94 GWH, hvorav ca. 90 % vil bli produsert på sommeren. Dersom Illvatn pumpekraftverk blir bygget ut vil årlig middelproduksjon bli 84 GWh. Disse beregningene inkluderer slipp av alminnelig lavvannføring på 0,067 m 3 /s hele året. Vannstanden i inntaksbassenget vil variere noe på grunn av variasjoner i tilsiget, men det vil ikke reguleres aktivt. Bygging av Illvatn pumpekraftverk vil reduseres tilsiget til Øyane kraftverk noe. Dette anslås å redusere produksjonen i Øyane kraftverk med 9 GWh. Nedbørfeltet til inntaket er restfeltet nedenfor Fivlemyrane og Gravdalsvatnet samt bekkeinntakene i Middalen og Vetledalen (se kap. 2). I tillegg er det et betydelig overløp av flomvann fra disse inntakene som vil bli fanget opp i inntaket for Øyane kraftverk. Generelt er nedbørfeltet lite berørt av tekniske inngrep. Anleggsveien mellom Fortun og reguleringsanleggene i fjellet går langs vestsiden av elva på utbyggingsstrekningen. 3.2 Inntak Et typisk trekk for denne delen av dalen er store urmasser på venstre side. Dette gjør det vanskelig å finne et egnet damsted. De beste forholdene synes å være om lag ved kote ca. 577 (fig. 3.2). Her forutsettes det bygget en betongdam slik at det vil bli dannet et vannspeil med nødvendig dybde for et frostfritt inntak. Lengden på damkronen blir ca. 60 m. Gjennomsnittlig høyde antas å bli ca. 1 m. Dammen vil få et fast overløp, og det vil bli bygget inn en luke eller et tapperør med ventil for å gi mulighet for å håndtere utslipp av minstevannføring. Figur 3.2. Fra inntaksområdet, pilen indikerer inntakspunktet (Foto: R. K. Nesset) 3.3 Øyane kraftstasjon Kraftstasjonen er forutsatt bygget i fjell ved elva på ca. kote 95, om lag 8 km fra Fortun og ca. 500 m fra bebyggelsen på Øyane. Det er ikke tatt endelig stilling til tubintyper og slukeevner. Dette vil bli bestemt i detaljplanleggingsfasen. I konsekvensutredningen er det forutsatt installert et vertikalt Francisaggregat med en foreløpig ytelse på 41 MW og et vertikalt Peltonaggregat med en foreløpig ytelse på 20 MW. Maksimal slukeevne er estimert til m 3 /s mens nedre slukeevne er estimert til 0,25 m 3 /s. Netto fall blir ca 480 meter. Kraftstasjonsområdet er vist i figur 3.3. Selve inntaket legges umiddelbart oppstrøms betongdammen, på sørvestsiden av elva. Inntaket utføres med vertikal og dykket varegrind, og kan stenges med luke og et enkelt bjelkestengsel. Høyden på inntakshuset vil bli begrenset slik at landskapsbildet påvirkes minst mulig. Adkomst til inntaksområdet er via anleggsveien til Fivlemyrane som passerer like ved det planlagte inntaket. Økningen av vannspeilet ved kote 577 vil skape et inntaksbasseng med et areal på inntil 70 dekar. Her blir det et nær stillestående vannspeil som vil påvirke vassdraget oppstrøms dammen over en strekning på ca. 600 m. Figur 3.3. Kraftstasjonsområdet. Påhugg for adkomsttunnel og utløp vil ligge i fjellsiden ned mot elva som her er skjult bak skogen. 9

10 3.4 Tilløpstunnel Vannet vil bli ført fra inntaket i en vertikal, boret sjakt på ca. 70 m, og videre i råsprengt tunnel, som blir ca m lang fra inntaket til kraftstasjonen. 3.5 Utløpstunnel Avløpet fra Øyane kraftstasjon føres i en kort tunnel og kanal ut i Fortundalselvi. 3.6 Adkomstvei til kraftstasjonen Adkomstveien til kraftstasjonen vil bære en avgrening fra eksisterende vei i Fortunsdalen i området ved gårdene Øyane og Sveinsøy. Det er angitt tre alternativer (fig. 3.4): 1. Vei på østsiden av elva med utgangspunkt i veien til Ormelid. 2. Avgrening fra eksisterende vei til Fivlemyr, via en ny bro over Fortundalselva nord for gårdene på Øyane 3. Vei på en ny voll som etableres langs elvens vestside, eventuelt med forlengelse til Fivlemyrveien nord for gårdene. Det må bygges ny bro over elven på hensiktsmessig sted. Alternativ 2 vil være mindre gunstig med tanke på risiko for ras. Ved valg av alternativ må det også tas hensyn til behovet for deponering av masser og plassering av kraftlinje. For alle alternativ gjelder at nøyaktig veitrasé vil bli bestemt i detaljplanleggingsfasen og i samarbeid med grunneiere, kommunen og NVE. 3.7 Tipper og masseuttak Steinmassene fra sprengingsarbeidene blir ca m 3 løs masse. Alt tunnelarbeid vil bli drevet fra Øyane, og masse transporteres ut derfra. Massene kan tenkes brukt for eksempel til veibygging og veiutbedring, betongtilslag og utfylling eller knusing til andre formål. Det vil i detaljplanleggingsfasen bli ført en dialog med grunneiere, kommunen, NVE og andre med tanke på å finne de beste anvendelsene av massene. Figur 3.4 viser tre mulige plasseringer av tunnelmassene. Alternativ A under skrenten i bjørkeskogen øst for Sveinsøystølen synes kun aktuelt ved adkomst via Sveinsøystølen (alt. 1), mens alternativ C (helt i nord) kun vil være hensiktsmessig ved alternativ adkomst via bro over Fortundalselvi (alt 2). Et tredje alternativt deponiområde (alt. B) ligger straks nord for kraftverksportalen. Dersom veialternativ 3 blir valgt vil massene kunne brukes for etablering av voll/vei. 10

11 Figur 3.4. Alternative atkomster og tipper. Atkomstalternativ 1 og tipp alternativ A (øverst til venstre), atkomstalternativ 2 og tippalternativ B og C (øverst til høyre) og atkomstalternativ 3 (nederst til venstre). 3.8 Kraftlinjer Både Øyane kraftverk og Illvatn pumpekraftverk planlegges knyttet til eksisterende 132 kv linje mellom Skagen og Herva omtrent ved Sveinsøystølen. Nettilknytning av prosjektene må derfor sees i sammenheng. Forestått linjetrasé er vist i figur 3.1. Endelig trasé vil bli valgt i detaljplanleggingsfasen. Det er også mulig å knytte Øyane kraftverk til nettet ved at det graves ned en kabel parallelt med den nye adkomstveien (alt. 1) og frem til 132 kv linjen ved Sveinsøystølen. Dette vil fordyre prosjektet med ca 5 millioner kroner. Kabelalternativet fremstår som svært lite hensiktsmessig dersom veialternativ 2 eller 3 blir valgt eller dersom Illvatn pumpekraftverk blir bygget. 11

12 Anleggskraft i byggetiden tas fra 22 kv linjen mellom Skagen og Fivlemyr. Med en gjennomsnittlig tipphøyde på for eksempel 10 m vil nødvendig arealbehov bli ca. 15 da, eller noe mindre når massene er komprimert. Endelig plassering og utforming av tippen vil skje i samråd med NVE. Det vil bare i ubetydelig grad bli aktuelt med masseuttak, steinbrudd eller uttak av andre masser i forbindelse med anlegget. 3.9 Arbeidssteder og riggområder Arbeidssted kraftstasjonsområdet Den største riggen etableres i nærheten av tunnelpåhugget ved Øyane. Påhugget etableres for driving av adkomsttunnelen til kraftstasjonen, kraftverkshallen, utløpstunnelen, trykksjakt og alt montasjearbeid i forbindelse med elektrotekniske og maskintekniske installasjoner. Det vil bli etablert en rigg som omfatter mannskapsforlegning, kontor, verksted og lager. Arbeidssted ved inntaket En mindre rigg etableres rett ved inntaket og omfatter hvilebrakker og kontor. Arbeidsstedet etableres for bygging av dam og inntak Byggetid Byggetiden er beregnet til ca. 2 år, med en gjennomsnittlig bemanning på ca personer. Antatt tidligst oppstart av anleggsarbeider er sommeren 2012, med mulig ferdigstillelse av byggearbeidene sommeren Arealbruk Arealbruk Tabell 3.1 gir en oversikt over permanent og midlertidig arealbruk i tilknytning til utbyggingen. Tabell 3.1. Oversikt arealbruk, omsøkt alternativ Midlertidig arealbruk Areal (daa) Riggområde 1,5 Permanent arealbruk Areal (daa) Kraftstasjonsområdet 1 Inntaket <0,5 Inntaksbasseng, neddemt areal 70 Ny vei, ca. 1 km 8 Steindeponi 15 Ryddebelte ny 132 kv linje SUM Ca. 110 Arealer som inkluderer dam og neddemmet areal ved inntaksområdet samt adkomstvei til kraftstasjonen vil bli brukt permanent i forbindelse med driften av kraftverket. Her vil det bli søkt om eiendomsrett, evt. permanent bruksrett der dette er relevant. Totalt sett dreier dette seg om 78 dekar. Adkomstvei til tippområder og arealer som blir direkte berørt av massedeponering vil bli behandlet og tilbakelevert grunneier i tråd med de anbefalinger som vil bli fremmet av NVE som tilsynsmyndighet. Dette dreier seg om ca. 15 dekar med mindre massene brukes til vei eller annet bygg og anlegg Aktiviteter i driftsfasen Kraftverket er uregulert, og vil bli kjørt avhengig av tilsiget. Dersom dette er mindre enn minste driftsvannføring stoppes stasjonen. Alternativt kan det kjøres alternerende drift ved å utnytte volumet i inntaksmagasinet. Kraftstasjonen vil være ubemannet, og driften vil bli knyttet til driftssystemet for Hydros øvrige kraftverk. Det vil bli regelmessige inspeksjoner av inntaket, hovedsakelig for grindrensking. Hyppigst skjer nok det ved høstflommer etter løvfall grunnet fare for tetting av grind. Ising på grinden forventes ikke å være et problem dersom vannstanden i inntaksbassenget holdes stabilt høyt gjennom vinteren Alternative utbyggingsløsninger I utredningsprogrammet har NVE fastslått at konsekvensutredningen også skal belyse følgende alternative utbyggingsløsninger: 1. Plassering av inntaket nedenfor Spitarfossen 2. Plassering av utløpet oppstrøms anadrom strekning (kote 140) 3. Alternativ adkomst til kraftverket 4. Alternativ plassering av masser 1. Plassering av inntaket nedenfor Spitarfossen Strekningen mellom Spitarfossen og inngangen til Bakligjuvet har vært befart med tanke på å finne mulige inntaksplasseringer. På østre del av dalen er det ur nederst mot elva på det meste av strekningen. Området er også rasutsatt og det er ikke tilrådelig å bevege seg inn i området om vinteren og våren. 12

13 Det antas teknisk mulig å bygge et inntaksmagasin og et inntak i løsmassene i området, men det kan ikke påregnes god tetting rundt inntaksdammen. En vil derfor ikke ha kontroll med hvor stor del av vannføringen som blir tilgjengelig for kraftproduksjon. Rasfaren i området betyr at det er fare for at inntaket kan tettes av stein. Videre gjør rasfaren at det ikke blir mulig å foreta grindrens dersom inntaket blir tettet. Dette vil kunne ha stor betydning for produksjonen i vårsmeltingen. Ovennevnte to forhold gjør at det ikke er aktuelt å bygge inntak på strekningen mellom Spitarfossen og Bakligjelet. 2. Plassering av utløpet oppstrøms anadrom strekning (kote 140) Anadrom strekning i Fortundalselvi går ca. 800 forbi planlagt kraftverksutløp. Alternativ plassering av utløpet oppstrøms anadrom strekning framgår av figur 3.5. Dette vil redusere fallhøyden gjennom kraftverket fra 482 til 437 meter og årsproduksjonen fra 94 til 85 GWh. Kostnadene vil bli om lag uendret. Som vist i utredningens kapittel 6.4 har elvestrekning oppstrøms kraftverksutløpet i hovedalternativet begrenset verdi som oppvekst- og produksjonsområde for anadrom fisk. Laks gyter ikke her, men det settes ut både rogn og yngel. Tetthetene av lakseunger er likevel lav. Planlagt slipp av minstevannføring vil sammen med andre biotopforbedrende tiltak bidra til å opprettholde en viss produksjon av aure og laks. 3. Alternativ adkomst til kraftverket En alternative adkomster til kraftstasjonen er beskrevet i kapittel 3.6 og vist i figur Alternativ plassering av masser Alternative områder for massedeponering er beskrevet i kapittel 3.8. Figur 3.5. Alternative utbyggingsløsningen kraftverksutløp oppstrøms anadrom strekning 13

14 Null-alternativet Det er ikke noe reelt null-alternativ annet enn å la elva gå som den gjør i dag. Den estimerte produksjonsøkningen og bidraget til de offentlige mål om økt fornybar kraftproduksjon vil da gå tapt. 4 HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT, VANNTEMPERATUR OG LOKALKLIMA 4.1 Hydrologi Status Tilsig til Øyane kraftverk Variasjon i middeltilsig Nedbørfeltet til inntaket er 41,3 km 2 med midlere tilløp på ca. 3,61 m 3 /s. Midlere sommertilsig er på 7,77 m 3 /s og alminnelig lavvannføring på 0,067 m 3 /s. Tilsiget til Øyane kraftverk etter utbygging vil avhenge av en eventuell utbygging av Illvatn pumpekraftverk med inntak i Fivlemyrane magasinet. En del av flomtilsiget om sommeren kommer som flomtap fra magasin og bekkeinntak oppstrøms. En utbygging av Illvatn pumpekraftverk vil redusere dette. Situasjonen etter utbygging av Øyane kraftverk er derfor vist både med og uten Illvatn pumpekraftverk. Det er benyttet en pumpekapasitet på 15 m 3 /s for Illvatn pumpekraftverk og en slukevne på 15 m 3 /s for Øyane kraftverk. Midlere tilsig til Øyane ved inntaket gitt en utbygging av Illvatn pumpekraftverk er vist i tabell 51. Reduksjonen i gjennomsnittlig tilsig som følge av en utbygging av Illvatn pumpekraftverk skyldes reduserte flommer. Tilsiget ved normale og lavere vannføringer påvirkes ikke. Tabell 4.1. Midlere tilsig til Øyane kraftverk uten og med utbygging av Illvatn pumpekraftverk. Sommersesongen er definert som 1/5-30/9. Alle verdier i m 3 /s. Alternativ Midlere årstilsig Uten Illvatn pk. Med Illvatn pk. Midlere sommer tilsig Alminnelig lavvannføring 3,61 7,77 0,067 2,73 5,35 0,067 I datagrunnlaget ( ) er det en variasjon i årstilsiget på +76%/-38% i forhold til normaltilsiget. For sommersesongen er variasjonen på +83%/-38%. Tilsigets fordeling over året Tilsiget er preget av en dominerende vårflom og varierer betydelig fra år til år. I snørike år med mye nedbør i vårflomperioden vil sommertilsiget være ekstra stort siden det kommer mye flomvann fra ovenforliggende magasin og bekkeinntak. Det gjør også at forskjellen på middel og median tilsig over sommersesongen er betydelig. Dette vises tydelig i fig. 4.1 Lavvannføring inntreffer normalt på vinteren. Avløp fra Fivlemyrmagasinet, Gravdalsvatn, Middalen og Vetledalen Det er ikke slipp av minstevannføring fra magsinene Fivlemyrane og Gravdalsvatn eller bekkeinntakene i Middalen og Vetledalen (se fig. 2.1). Ved normal vårflom er det overløp fra Fivlemyrmagasinet og i enkelte svært våte år noe fra Gravdalsvatn og bekkeinntaket i Vetledalen. Det observeres normalt ikke vanntap fra bekkeinntaket i Middalen. Variasjon i middelavløp fra år til år Overløpet fra Fivlemyrmagasinet til Fortundalselvi har et årsgjennomsnitt på 1,1 m 3 /s og en variasjon i prosent +300/-90 % ( ). Alminnelig lavvannføring Tabell 4.2 viser estimert alminnelig lavvannføring samt 5-persentiler for vannføring i sommer resp. vinterhalvåret ved inntaket og rett oppstrøms den planlagte kraftverksutløpet. Tabell 4.2. Estimert alminnelig lavvannføring og 5-persentiler for sommersesongen (1/5-30/9) og vintersesongen (1/10-30/4) på enkelte lokaliteter i Fortundalselvi. Alle verdier i m 3 /s. Lokalitet Alminnelig lavvannføring 5- persentil sommer 5- persentil vinter Spitarfossen 0,067 0,714 0,058 Øyane oppstrøms krv.utløp 0,090 0,857 0,081 14

15 Vannføring ved Spitarfossen før utbygging( ) Middel Median 5 prosentil sesong m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.1. Kurven viser sesongvariasjonen i tilsig til inntak ved Spitarfossen i dagens situasjon basert på flerårs døgnverdier ( ) Virkninger Tilsigsforhold i Fortundalselvi etter utbygging Etter utbygging av Øyane kraftverk vil middelvannføringen ved Spitarfossen reduseres betraktelig, og i flere av årene med lite snø vil en kunne sluke nesten hele tilsiget. Dette framgår av tabell 4.3 og vises av middelkurvene, mediankurven og 75 persentilen i figur 4.2. Mediankurven ligger så lavt at den ikke er synlig. Restfeltet nedenfor inntaket er ca. 14, km 2 og gir en avrenning på i gjennomsnitt 0,52 m 3 /s. Dette tilsvarer ca. 16 % av midlere vannføring i dag. Sammen med flomvann og minstevannføring vil dette restfeltet bidra til at den berørte elvestrekningen ikke blir tørrlagt. Figur 4.3 viser middel og 5-persentiler før og etter utbygging med og uten Illvatn pumpekraftverk. 5-persentilene påvirkes ikke av Illvatn pumpe. Figur 4.4 og 4.5 viser døgnmiddelvannføringer ved inntaket og oppstrøms utløpet fra Øyane kraftverk i et tørt, middels og vått år. 15

16 Vannføring ved Spitarfossen etter utbygging med/uten Illvatn pumpe( ) Median uten pumpe Middel med pumpe 75 prosentil(pr.døgn) uten pumpe Middel uten pumpe 8 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.2. Kurven viser sesongvariasjonen i vannføring nedstrøms inntaket ved Spitarfossen etter utbygging av Øyane kraftverk med og uten Illvatn pumpe. 75 persentilen er beregnet på døgnmidler. ( ). Mediankurven ligger så lavt at den ikke er synlig. Tilsig oppstrøms utløp Øyane før/etter utbygging ( ) Middel før Middel etter uten pumpe Middel etter med pumpe 5 prosentil sesongl. lokalfelt før 16 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.3. Kurven viser sesongvariasjonen i vannføring(døgnmidler) oppstrøms utløpet ved Øyane etter utbygging av Øyane kraftverk med og uten Illvatn pumpe. 5 sesongpersentilene er fra tabell 4.2. ( ). 16

17 Spitarfossen før/etter utbygging. Tilsig tørt år (2004) Før utbygging Etter uten pumpe Etter med pumpe 25 m3/s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Spitarfossen før/etter utbygging. Tilsig middels år (2008) Før utbygging Etter uten pumpe Etter med pumpe 24 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Spitarfossen før/etter utbygging. Tilsig vått år (2005) Før utbygging Etter uten pumpe Etter med pumpe m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.4. Vannføring(døgnmidler) i et tørt, normalt og vått år ved Spitarfossen før og etter utbygging av Øyane kraftverk med og uten Illvatn pumpekraftverk. 17

18 Oppstrøms utløp Øyane før/etter utbygging. Tilsig tørt år (2004) Før utbygging Etter uten pumpe Etter med pumpe 24 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Oppstrøms utløp Øyane før/etter utbygging. Middels år (2008) Før utbygging Etter uten pumpe Etter med pumpe 24 m 3 /s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Oppstrøms utløp Øyane før/etter utbygging. Tilsig vått år (2005) Før utbygging Etter uten pumpe Etter med pumpe 24 m3/s Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur 4.5. Vannføring(døgnmidler) i et tørt, normalt og vått år ved Øyane oppstrøms utløp før og etter utbygging av Øyane kraftverk med og uten Illvatn pumpekraftverk. 18

19 Tabell 4.3 viser beregnede middelføringer ved inntaket og straks oppstrøms utløpet fra kraftverket, med og uten utbygging av Illvatn pumpekraftverk. Antall dager med overløp ved inntaket i et tørt, middels og vått år med og uten Illvatn pumpekraftverk er vist i tabell 4.4. Utbygging av både Øyane kraftverk og Illvatn pumpekraftverk vil resultere at overløp ved inntaket sjelden vil forekomme. Tabell 4.3. Beregnede middelvannføringer over året før og etter utbygging av Øyane kraftverk med og uten Illvatn pumpekraftverk for aktuelle punkter i vassdraget. Vist i m 3 /s og % av opprinnelig vannføring. Lokalitet Spitarfoss u/illvatn pumpe Spitarfoss m/illvatn pumpe Øyane oppstr. Utløp u/illvatn pumpe Øyane oppstr. utløp m/illvatn pumpe Vf. før utbygg m3/s Vf. etter utbygg m3/s Rest vf. i % 3,61 0,71 19,7 2,73 0,23 8,4 4,49 1,65 36,7 3,60 1,60 30,6 4.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Status Vanntemperatur I forbindelse med vurderinger av forhold for anadrom fisk er det gjort temperaturmålinger i vassdraget i flere perioder og på flere lokaliteter i Fortundalselvi (Sægrov & Urdal 2008). Oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk er det gjennomført temperaturmålinger i periodene og (fig. 4.6). Nedstrøms kraftverket finnes det temperaturdata for perioden Høsten 2005 ble det i tillegg lagt ut temperaturloggere flere plasser i elva for å innhente mer detaljert informasjon om temperaturforholdene i de ulike delene av vassdraget (fig. 4.7). Tabell 4.4. Antall dager med overløp ved inntaket ved Spitarfossen i et tørt, middels og vått år. Lokalitet Tørt år 2004 Middels år 2008 Vått år 2005 Spitarfossen inntak u/illvatn pumpe Spitarfossen inntak m/illvatn pumpe Nedstrøms utløpet fra Øyane kraftverk vil vannføringen bli relativt uendret siden kraftverket vil operere tilnærmet likt et elvekraftverk med et svært lite inntaksmagasin. Tilsig under minste slukevne ved kraftverket vil derfor slippes forbi inntaksdam og gå i naturlig vannvei ned til utløpet fra stasjonen. En eventuell kombinert utbygging av Illvatn pumpekraftverk vil imidlertid medføre en reduksjon av flomvannføringen også nedstrøms Øyane kraftverk. Figur 4.6. Gjennomsnittlig vanntemperatur i Fortundalselvi oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk i perioden , og ca. 1 km nedstrøms kraftverksutløpet i perioden I tillegg er vanntemperatur fra årene og 2007 oppstrøms kraftverket også vist (Sægrov & Urdal 2008). Nedstrøms utløpet fra Skagen kraftverk er vanntemperaturen i Fortundalselvi lav hele året. Om vinteren ligger temperaturen i overkant av 1 o C fra desember til mai. I midten på mai begynner temperaturen å stige fram til et årsmaksimum på drøyt 8 o C i slutten av juli. Ved Ytri bru oppstrøms kraftverkutløpet er elva litt kaldere om vinteren enn nedenfor, men her begynner temperaturen å stige i slutten av mars, og når et maksimum på 9,5 o C i august. Dette er gjennomsnitt over flere år, og enkelte år kan det være både kaldere og varmere i deler av eller hele året. Vanntemperaturen oppstrøms 19

20 Skagen kraftverk ligger nær 9 o C i slutten av juni i et gjennomsnittsår. Figur 4.7. Temperaturmålinger på fem ulike stasjoner i Fortundsvassdraget i Spitarfossen (575 moh.) og Holmestad bru (ca moh.) ligger oppstrøms Skagen kraftverk. Dregni bru ligger nedstrøms kraftverksutløpet og Haugeelva er en sideelv som har samløp med hovedelva fra vest oppstrøms kraftverkutløpet (Sægrov & Urdal 2008). Ved Spitarfossen, som er den øverste målestasjonen i vassdraget, følger temperaturkurven de andre stasjonene om våren, men om høsten synker temperaturen raskere, og vannet holder seg kaldt med temperaturer mellom 0,3-1 o C det meste av vinteren. Isforhold og lokalklima Fortundalen har et suboseanisk klima, som innebærer at det er innlandspreg med varme somrer og kalde vintrer, samtidig som det er en viss oseanisk påvirkning med relativt mye nedbør høst og vinter. Generelt er det stabile vinterforhold i Fortundalen med islagt elv i de øvre delene fra november/desember fram til april-mai. Periodevis (særlig på forvinteren) er det mildværsinnslag, med økende råkdannelser og stigning i vanntemperaturen. Nedstrøms Øyane er isforholdene betydelig mer ustabile Virkninger Vanntemperatur Fraføring av vann fra langs den berørte strekningen av Fortundalselvi forventes å gi litt raskere tilpasning til lufttemperaturen fra siste del av mai til starten av juli. I første del av mai blir ikke forskjellene så store da det også smelter snø i feltet nedenfor inntaket. Vanntemperaturen i denne delen av Fortundalselvi er allerede i dag tilpasset lufttemperaturen fra midten av juli og ut september, så det ventes ingen endringer i disse månedene. I oktober-april er vanntemperaturen nær frysepunktet, bortsett fra enkelte mildværsinnslag med vanntemperaturer opp til ca. 2 o C, og det ventes ingen vesentlige endringer i denne perioden. Overføring av vann fra kote 577 ved Spitarfossen til kote 95 ved kraftverksutløpet via tunnel betyr at vannet ikke vil bli oppvarmet av luften slik som i dag, men slippes ut ved Øyane med tilnærmet samme temperatur som det har ved inntaket. Som det framgår av figur 4.7 er vanntemperaturen ved Holmestad bru ca. 2 grader høyere enn ved Spitarfossen i mai og oktober. Resten av sommerperioden er temperaturdifferansen mellom 0,5-1 grad, med kortere perioder med 2 graders forskjell. Det er ikke gjennomført temperaturmålinger ved Øyane. Ettersom elven stort sett går gjennom et dypt gjel fra Spitarfossen ned mot Øyane antas at vanntemperaturen her er noe kaldere enn ved Holmestad, men fortsatt vesentlig varmere enn ved Spitarfossen. Tiltaket vil føre til at vanntemperaturen nedstrøms kraftverksutløpet vil bli kaldere enn i dag, anslagsvis i størrelsesorden 0,5-1 o C. Denne effekten vil avta nedstrøms som følge av tilpasning til lufttemperaturen og innblandning med varmere vann. En utbygging av Illvatn pumpekraftverk vil til en viss grad motvirke denne effekten ved at kaldt smeltevann vil bli fraført nedbørfeltet ved flom. I snøsmeltingsperioden på vår/ forsommer vil denne effekten være beskjeden (i størrelsesorden en økning på 0,2 o C). Isforhold og lokalklima Oppstrøms inntaket vil ikke isforholdene bli endret ved en utbygging. I selve inntaksdammen vil det bli usikre isforhold i området ved inntakspunktet. Som følge av mye is i nedbørfeltet oppstrøms inntaket er vannføringen her lav om vinteren, og det vil sjelden være grunnlag for vinterproduksjon. Det forventes derfor liten virkning på isforholdene langs berørt elvestrekning. På grunn av redusert vannføring og høyere vanntemperatur nedstrøms inntaket vil perioder med frostrøyk reduseres. Redusert vannføring vil føre til redusert fuktighetsregime i trange partier av elva, som ved Bakligjelet nedstrøms Spitarfossen. 20

21 4.2.3 Avbøtende tiltak Ved inntaksstedet og utslippsstedet bør det settes opp standard skilter for å advare mot usikker is og dragsug. Ved konstruksjonen må en ta hensyn til sarrproduksjon som kan tette inntaket. 4.3 Sedimenttransport og erosjon Status Et typisk trekk for store deler av strekningen er relativt store områder med rasmasser, særlig langs den østre delen av elva. På vestsiden er det mange faste rassteder hvor det går årlige snøras, og innimellom også steinsprang. Oppstrøms det planlagte inntaket går elva gjennom et flatt parti med mye sand og grus i bunnsubstratet. Ved Spitarfossen går elva over bart fjell. Langs en strekning på ca. 1 km nedstrøms fossen er det igjen flate områder med elveavsetninger (fig. 4.8). vil under naturlige forhold sedimentere i inntaksmagasinet. Den planlagte reguleringen vil dermed til en viss grad kunne påvirke tilførselen av bunntransportert materiale videre nedstrøms i elva. De naturlige fluviale prosessene vil fortsette på grunn av tidvis betydelig overløp, men flommene vil bli mindre. Erosjonen langs den berørte delen av elvestrekningen ventes derfor i noen grad å bli redusert. I mange regulerte vassdrag er det iakttatt at redusert vannføring ved overføringer har påvirket sedimenttransportkapasiteten i hovedelva. Dette har i visse vassdrag ført til opphopninger av materiale som tilføres fra sideelver. En slik sedimentasjon i elveløpet kan innvirke på flomkapasitet, og kan heve flomvannstanden. Det kan også føre til elveløpsforflytninger (Bønsnes 2008). Etter reguleringene på 50- og 60-tallet har opphopning av materiale som tilføres fra sideelvene ikke forårsaket vesentlige problemer relatert til flom eller elveløpsforflytninger. Noe masse bygger seg opp i elveløpet, men pga. av at mye vann er fraført har flomproblemene etter utbygging ikke vært et større problem enn før. Flere av sidebekkene mellom Spitarfossen og Øyane drenerer gjennom skredvifter, og deler av området er rasutsatt (fig. 4.9). Det er det naturlig å tro at betydelige mengder masser kan tilføres og opphopes langs elvestrekningen som blir berørt av tiltaket. Dette kan innvirke på flomkapasiteten oppstrøms Øyane. Figur 4.8. Rolig parti med avsetninger av løsmasser nedstrøms Spitarfossen. Videre nedstrøms renner elva gjennom det lange, bratte og utilgjenglige Bakligjelet. Bunnsubstratet langs mesteparten av denne elvestrekningen består av stor stein og fjell. Ved Øyane er det elveavsetninger, men elvebunnen er dominert av stein. Store flommer kan i dag forårsake skade på forbygninger i jordbruksområdene ved Øyane og føre til erosjon Tiltakets virkning Det som måtte være av bunntransportert materiale i elva oppstrøms inntaksmagasinet Figur 4.9. Store rasvifter på østsiden av elva nedstrøms Spitarfossen Sannsynligheten for at redusert vannføring og flomfrekvens vil føre til problemer med sjenerende begroing i selve elven er liten pga. lave næringssaltkonsentrasjoner. 21

22 Derimot kan redusert flomfrekvens føre til at høyere vegetasjon etablerer seg inn i dagens elveleie. Ved svært store flommer og overløp kan effekten av flom øke til tross for at størrelsen på flommene er redusert. Økt vegetasjon kan redusere elvebredden og dermed flomløpene, og situasjoner med høyere vannstand ved flom enn det som forekommer i dag kan oppstå. Dette gjelder særlig langs de flatere strekningene oppstrøms Øyane (fig. 4.10) Avbøtende tiltak Utløpet fra kraftstasjonen bør utformes slik at en forebygger eventuelle erosjonseffekter. Opphoping av materiale i elveløpet kan på sikt føre til problemer hvis massene kommer i bevegelse. Pålagring av materiale nedstrøms inntaket bør derfor overvåkes. Gjengroing av elveløpet ved kulturlandskapet ved Øyane bør overvåkes med tanke på evt. rydding for å forebygge forhøyet vannstand ved flom. Figur Lavere vannføring og mindre vanndekket areal kan føre til at høyere vegetasjon etableres seg i elveleiet, som her oppstrøms det planlagte kraftverkutløpet. 22

23 5 METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 5.1 Datagrunnlag I tillegg til befaringer i det aktuelle området er det innhentet informasjon fra en rekke skriftlige og muntlige kilder (se referanseliste). For stedsnavn som er brukt i den videre teksten refereres det til kartet i figur Metodikk for konsekvensutredningen til grunn for konsekvensvurderingene, og nærmere beskrevet i vedlegg Konsekvens Virkningens konsekvens fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger om de berørte områdenes verdi og omfanget av tiltakets virkning. Konsekvensmatrisen som er brukt i vurderingene er vist i figur 5.1. Konsekvensutredningens hovedhensikt er å avdekke tiltakets konsekvenser for samfunn, miljø og naturressurser. I kapittel 6 gis en beskrivelse av dagens situasjon for de ulike utredningstemaene, hvilken påvirkning tiltaket forventes å ha for disse temaene og hvilke konsekvenser, direkte og indirekte, dette kan føre til. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensvurderingene er en forventet utvikling i henhold til 0-alternativet, dvs. at det planlagte tiltaket ikke gjennomføres. Konsekvensvurderingene av ikke-prissatte konsekvenser (dvs. ikke økonomisk målbare konsekvenser) er utført i henhold til et metodesett som er beskrevet av Statens Vegvesen (2006). Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensene er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi For de fleste temaene kvantifiseres verdien for på en tredelt skala: liten, middels og stor verdi. For eksempel vil områder som huser sjeldne eller verneverdige naturtyper få stor verdi, mens vanlig forekommende naturtyper gir liten verdi. Statens vegvesens (2006) kriterier for fastsetting av verdi er fulgt for de temaer der dette er relevant, og er disse er presentert i vedlegg 1. 2 Omfang Begrepet omfang brukes som en vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket innvirker på det temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang tas det ikke hensyn til områdets verdi. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala, fra stor negativ til stor positiv (fig. 5.1). Statens vegvesen har også fastsatt kriterier for vurdering av omfang. Disse kriteriene er lagt Figur 5.1. Prinsippet for en konsekvensmatrise 5.3 Avgrensing av influensområder For å avgrense det geografiske området omfattet av konsekvensutredningen, må en fastsette grenser for tiltakets influensområde. Influensområdet vil variere avhengig av hvilket tema som belyses. For eksempel vil influensområdet for landskap avgrenses av de områder som har innsyn til berørte områder, mens influens- 23

24 området for biologisk mangfold i stor grad vil bestemmes av hvilke arter som finnes i området, hvordan disse bruker arealene og hvor følsomme de er for forstyrrelser. Nærmere definisjon av influensområdet gis i de enkelte temavurderingene i kapittel 6. I konsekvensutredningen skilles det mellom tiltaksområdet (som blir direkte påvirket av inngrep) og influensområdet, hvor påvirkningene er av en indirekte karakter. 24

25 6 KONSEKVENSER FOR MILJØ OG NATURRESSURSER 6.1 Landskap og inngrepsfrie områder Problemstillinger og influensområde Direkte inngrep og indirekte virkninger, som redusert vannføring, kan påvirke landskapet. Landskapets oppbygging, skala, utforming, farger og romstørrelse er alle faktorer som har betydning for inngrepenes virkning. Noen landskap har lavere terskel for når et inngrep endrer landskapets karakter. Trolig er det slik at mange små inngrep gradvis endrer landskapets karakter, mens større inngrep raskt tråkker over denne terskelen. Dette avhenger imidlertid av landskapets karakter og utforming. Den visuelle tåleevnen for landskap øker i små avgrensede landskapsrom, og dess mer atskilte disse landskapsrommene er. Med landskapsrom menes her det område som er visuelt avgrenset av terrengformene rundt. Disse forholdene er lagt til grunn for vurderingene av tiltakets landskapmessige konsekvenser. Influensområdet inkluderer tiltaksområdene ved inntak og kraftstasjon (kraftverksportal, tipp og adkomstvei), samt elvestrekningen fra inntaket til kraftverksutløpet Datagrunnlag og metode Landskapet i tiltaks- og influensområdet er kartlagt etter metode som følger Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap (Puschmann 2005). I denne metoden brukes et fast oppsett for gjennomgang av de ulike landskapskomponentene, som til sammen utgjør grunnlaget for å beskrive landskapskarakteren og fastsette landskapets verdi. mellom bebygde, lavereliggende strøk og jordbruksområder og den delen av dalføret som fører videre opp mot høyfjellet. Fortundalen og anleggsveien forbi Øyane og videre opp til Nørdstedalsæter er en av innfallsportene til Breheimen-området, med Nørdstedalsæter som et viktig knutepunkt for fotturtrafikken i denne delen av fjellmassivet. Landskapets hovedformer Landskapsmorfologisk tilhører Fortundalen landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet, som representerer Norges kanskje mest storslagne fjordlandskap (Puschmann 2005). Landskapet i denne regionen kjennetegnes av dyptskårne storformer. Fortundalen er en dyp, langsmal dal omgitt av høyfjell. Det overordnede landskapsrommet som de bratte fjellsidene i dalføret utgjør er veldefinert og klart avgrenset. Landskapet skifter noe karakter etter hvert som dalen endrer retning. Særlig markert er endringen ovenfor de flate jordbruksarealene på Øyane, hvor dalen endrer karakter fra en utpreget U-form med bred og oppdyrket dalbunn til en trangere og brattere fjelldal med V-profil i bunnen. Dalsidene kommer tettere på, og det er store parti med grov steinur, vekslende med bart fjell. Her er flere berghamre og grasdekte rasvifter, men fjellsidene er i det vesentligste skogkledde. Flere mindre elver og bekker kaster seg utover fjellsidene og munner ut i Fortundalselvi, som renner i bunnen av gjelet. Sidebekkene i de bratte fjellsidene (fig ) danner typiske vertikale linjedrag som lokalt preger landskapsbildet vel så mye som Fortundalselvi nede i dalbunnen, om ikke mer Status og verdi Området Fortundalen i Luster kommune er en dyp og langsmal dal som strekker seg fra Skjolden ved bunnen av Lustrafjorden opp til overgangen til høyfjellet. Sognefjellsveien (Rv. 55) krysser nedre del av Fortundalen. Dalen skjærer først mot øst, senere mot nordøst og nord. Hele dalen opp til Nørdstedalsæter (937 moh.) er 32 km lang. Den øverste spredte gårdsbosetningen i Fortundalen ligger på Øyane. Tiltaks- og influensområdet ligger således i overgangen Figur Sidebekkene til Fortundalselvi er flombekker som styrter seg nedover fjellsidene 25

26 Geologi, løsmasser og vegetasjon Det meste av Breheimen består av ulike gneisarter av prekambrisk alder (grunnfjell). Løsmassedekket i hele Fortundalen ovenfor Øyane er tynt og usammenhengende, og består stort sett av morene- eller skredavsetninger nederst i dalsidene. I dalbunnen består løsmassene av morene og elveavsetninger. Langs dalsidene er det mange steder store rasmarker. Vegetasjonen er frodig i Fortundalen, og dominert av bjørkeskog. Det er innslag av fattig gråor og almeskog samt edelløvskog med alm og lind på mindre lokaliteter. På bart berg, i urer og rasvifter og rundt fosser og stryk i de bratteste partier er det lavvokst vegetasjon og ulike arter av gras, lyng og mose. Kulturlandskap Kulturlandskap omfatter, slik begrepet vanligvis forstås, jordbrukets landskap/ tradisjonslandskap. Det gamle gårdsbruket Ormelid ligger på en fjellhylle ca. 450 moh. ovenfor Øyane. Rundt gårdstunet med gamle og kulturhistorisk verdifull bebyggelse er det et helhetlig kulturlandskap bestående av beitemark og slåtteeng med stort biologisk artsmangfold, rydningsrøyser, steingarder og bakkemurer. Den gamle hyllegården representerer en flate i fjellandskapet som ellers domineres av vertikale linjer, og utgjør som sådan et landskapsrom i landskapsrommet. Ormelid troner over tiltaksområdet, med vidt utsyn nedover Fortundalen. Det er lite visuell kontakt mellom Ormelid og Øyane. Foruten Ormelid er det ingen registrerte kulturlandskapsområder i influensområdet. Kulturlandskapet på Øyane består i hovedsak av fulldyrkede arealer brukt til grasproduksjon. Rester etter gammel kulturmark er bevart rundt Sveinsøystølen og rundt den gamle stølen i Øyabotn. På disse lokalitetene er det både sel, tufter, rester etter gardfar og rydningsrøyser. fremdeles er åpen, og for øvrig godt skjermet av omgivende skog. Stølsområdene er derfor generelt lite til stede i landskapsbildet. Bebyggelse og tekniske inngrep Dalføret fra Øyane opp til det planlagte inntaksområdet er i liten grad preget av tekniske inngrep. Veien fra Øyane til Nørdstedalen ble bygget i forbindelse med utbyggingen av vassdraget, og følger elva på vestsiden langs den aktuelle strekningen. En 22 kv kraftlinje kommer ned Kleppaskardet til Øyabotn, hvor den krysser veien og elva. Fra Øyabotn til Øyane går linja gjennom skog i den bratte fjellsiden, før den så krysser dyrket mark på Øyane. Dalføret ovenfor Øyane er trangt og svingete, og siktlinjene begrenser seg til kortere strekninger i dalførets lengderetning og oppover de bratte fjellsidene. Dalføret består derfor av flere avgrensede landskapsrom. Anleggsveien oppover dalen er i praksis eneste reelle ferdselsvei, da terrenget er svært bratt og ulendt. Topografien har derfor også satt store krav til framføringen av veien. Selv om skog skjermer og begrenser utsynet, oppleves veien som dramatisk, og landskapsopplevelsen er stor. Foruten veien som snirkler seg oppover dalsidene er dalføret ovenfor Øyane svært lite tilgjengelig. Fortundalselvi langs utbyggingsstrekningen Spitarfossen er det største fossefallet langs den berørte strekningen, og ligger ca. 600 meter nedstrøms planlagt inntakspunkt (fig ). Spitarfossen er godt synlig fra veien, og har ved stor vannføring stor opplevelsesverdi. I Øyaskredene like ovenfor Øyane er det ugjødslede beitebakker delvis på de bratte rasviftene i fjellsidene. Det er flere gamle stølspasser oppover i dalen, som Sveinsøystølen ved tiltaksområdet på Øyane og videre Øyabotn og Nyasetli lenger oppe i dalføret. Stølene Klepp og Åsete lenger opp i dalen grenser til influensområdet. Åpne stølsområder og beitemark er opplevelsesrike innslag i landskapet, men det er kun den nærmeste stølsvollen som Figur Spitarfossen sett fra veien Nedstrøms Spitarfossen er det et slakt parti på noen hundre meter, før den faller elva 26

27 bratt og stryklignende over en lengre strekning gjennom det dype Bakligjelet. Elva er fysisk, og med få unntak (figur 6.1.3) også visuelt, lite tilgjengelig gjennom hele Bakligjelet. knyttet til de bratte fjellsidene som stuper nærmest loddrett ned mot dalbunnen og juvet. Ved Øyabotn er elva et markant innslag i landskapsbildet. Spitarfossen er også et enkeltelement med vesentlig opplevelsesverdi. Figur En av få delstrekninger gjennom Bakligjelet der elva er synlig fra veien. Først innerst i Øyabotn er elva igjen mer til stede i landskapsbildet (figur 6.1.4). Herfra og ned til de dyrkede flatene på Øyane er elven stedvis synlig fra veien, men også delvis skjermet av trær og skog. Figur Fortundalselvi renner inni skogsområdet i bakgrunnen her på Øyane, sett fra veien. Figur Fortundalselvi langs utbyggingsstrekningen på Øyane Figur Fortundalselvi mot Øyabotn. Veien følger parallelt (til venstre i bildet). Ved kulturlandskapet ved Øyane er dalen bredere og mer åpen. Elveleiet svinger noe østover inn mot fjellkanten og blir mer borte fra landskapsbildet igjen. Jordbruksområdene ligger mellom veien og elva. Skog og randvegetasjon langs begge sider av elva skjermer også, slik at den kun er synlig helt lokalt (figur og 6.1.6). Elva blir igjen synlig fra veien ved Slettabakkane der Grandfaste fra Liaskardet munner ut, nedstrøms planlagt avløpstunnel. Overordnet landskapskarakter og verdivurdering Landskapets intensitet og visuelle opplevelseskvaliteter i dette delområdet er Tiltaks- og influensområdet har visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i området. Landskapsbildet har generelt høy inntrykksstyrke, men framstår til tross for endringer i landskapskarakter i det store og hele som noe ensformig. Landskapet vurderes derfor til å ha middels verdi. Inngrepsfrie områder (INON) Inngrepsfrie områder defineres som områder som ligger minst 1 km fra tyngre tekniske inngrep (Direktoratet for Naturforvaltning, INON-databasen). Vassdragsregulering og skogbilveier er eksempel på tyngre, tekniske inngrep. Ettersom hele vassdraget er påvirket av utbygging og tiltaksområdene i hovedsak ligger i inngrepsnære områder, vil tiltaket dermed ikke påvirke inngrepsfrie områder. 27

28 6.1.4 Omfang og konsekvens Sårbarhet Landskapets karakter og absorberingsevne, skalaforhold og harmoni er stikkord for sårbarheten for denne typen inngrep. Vurderingsgrunnlag Fotomontasje og fotografier ved forskjellige vannføringer er lagt til grunn for vurderingene. Kartet i vedlegg 2 viser fotostandpunktet som er brukt for fotomontasjen. Dam og inntak Dam- og inntaksområdet ligger i et forholdsvis uberørt naturområde med gode visuelle kvaliteter. Eksisterende anleggsvei passerer ganske nær, men trær og skog skjermer og begrenser innsynet til elva betydelig (fig ). Inntaksområdet er lett tilgjengelig fra veien. Figur Bassengene nedstrøms inntaksområdet sett fra helikopter. Skog mellom veien og elva skjermer for innsyn Det meste av inntakskonstruksjonen vil ligge under vann, men vil være et tydelig teknisk inngrep som reduserer landskapsverdien lokalt (fig ). Figur Inntaksområde dammen vil bli plassert på begge sider av den lille holmen med grantrærne. Nedstrøms dammen er det to mindre bassenger med stillestående vann og trange utløp (fig ). På grunn av dette antas det at en vil ha et vannspeil nedstrøms dammen også etter utbygging. Vannstanden vil trolig bli noe lavere enn i figur

29 Heving av vannspeilet med 1 m vil gi elva en damlignende karakter i ca. 600 meter oppstrøms inntaket. Vannspeilet vil stort sett dekke flater som også i dag blir satt under vann ved stor vannføring (fig ). Liten visuell eksponering og begrenset synlighet fra veien reduserer tiltakets omfang langs denne strekningen. Vurdering av omfang og konsekvens: Inntakskonstruksjonen og dammen vurderes stort sett å ha en utforming og dimensjonering som er tilpasset omgivelsene, dvs. lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Figur Bildet illustrer områder som blir lagt under vann som følge av etablering av dam. Redusert vannføring Redusert vannføring er potensielt en stor landskapsmessig konsekvens. Fra inntaksområdet og ned til jordbruksområdene ved Øyane renner Fortundalselvi i et dypt nedskåret gjel, og er med unntak av Spitarfossen i liten grad synlig fra vei og bebyggelse. Ved kulturlandskapet ved Øyane er elva godt synlig i de oppdyrkede, flatere områder. Figur viser Spitarfossen ved forskjellige vannføringer. 29

30 Vannføring 0,18 m 3 /s ( ) Vannføring 2,8 m 3 /s ( ) Vannføring 14 m 3 /s ( ), bildet er manipulert med utgangspunkt i et bilde fra en annen vinkel Figur Spitarfossen sett fra veien ved forskjellige vannføringer 30

31 Liten vannføring i fossen, som i det øverste fotografiet i figur 6.1.9, forekommer oftest tidlig vår og sein høst når det er frossent i høyereliggende deler av nedbørfeltet. I mer enn 30 % av dagene fra 26/5-14/ lå vannføring under ca. 3 m 3 /s dvs. at fossen framsto omtrent som på bildet som viser en vannføring på 2,8 m 3 /s. I ca. 20 % av dagene sommeren 2009 var vannføringen i Spitarfossen over 10 m 3 /s, og framsto omtrent som på bildet som viser en vannføring på 14 m 3 /s. Etter utbyggingen vil det kun bli sluppet minstevannføring (0,067 m 3 /s), og dersom det ikke er overløp vil fossen framstå som mer eller mindre tørr. Som det framgår av tabell 4.4 vil det relativt sjelden være overløp (ca. 10 % av dagene i et middels vått år). Figur viser Fortundalselvi oppstrøms planlagt kraftverksutløp ved forskjellige vannføringer. Ved små vannføringer (0,2 m 3 /s) er betydelig mindre enn halve elveløpet dekket av vann, og vannstrømmen er fordelt i flere mindre løp. Selv i tørre år vil vannføringen oppstrøms kraftverket ligge rundt 1 m 3 /s fra juniseptember. I middels år vil den ligger over 1,5 m 3 /s i samme periode (se fig. 4.5). Ved en slik vannføring vil vannet være samlet i ett løp, og vel halvparten av elveløpet er vanndekket. En vannføring på 2 m 3 /s resulterer i at mesteparten av elveløpet er dekket av vann. Vurdering av omfang og konsekvens: De landskapsmessige virkningene av redusert vannføring vil være mest tydelige ved Spitarfossen og fra enkelte betraktningspunkt ned mot Øyane. Vannføringen i Spitarfossen vil bli kraftig redusert. Antall dager med overløp utover minstevannføring er beregnet til 20 i et middels år. Dersom Illvatn pumpekraftverk også bygges ut vil dette tallet bli redusert til 6 (tabell 4.4). Det vil si at fossen oftest vil oppleves med en minstevannføring. Uten avbøtende tiltak i form av terskler vil elva langs de flatere delene ved Øyane vil elven virke noe slunken Totalt sett vurderes endret vannføring i Fortundalselvi å ha middels-stort negativt omfang og middels negativ konsekvens i forhold til landskap. 31

32 Vannføring ca. 0,2 m 3 /s ( ) Vannføring >1,50 m 3 /s ( ) Vannføring >3 m 3 /s ( ) Figur Fortundalseliv oppstrøms utløp fra Øyane kraftverk sett ved forskjellige vannføringer 32

33 Adkomstvei Alternativ 1 (fra øst) Det meste av adkomstveien ligger godt tilbaketrukket i skog og vil ikke være synlig annet enn rent lokalt. Sørlig del av veitraseen passerer imidlertid gammel kulturmark og vil komme i konflikt med kulturminner ved Sveinsøystølen (fig ). Veien framstår derfor som dårlig tilpasset omgivelsene og stedets landskapskarakter. Det meste av adkomstveien vil også berøre den gamle ferdselsveien som går gjennom området, men på den smale strekningen mellom elva og ura vil dette ikke være til å unngå. den krysser over på en ny bru. Skråningen er dekket av skog, og tiltaket vil bli lite synlig (fig ). Figur Atkomstalternativ 2 vil krysse elva omtrent ved pilen, og veien vil gå videre gjennom skogen langs fjellsiden til høyre i bildet. Deponi C vil bli plassert i skogen til høyre i bildet. Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Alternativ 3 (fra sørvest) Veien vil bli lagt på en elveforbygning i ytterkanten av jordene langs elva (fig ). Den vil krysse elva via en ny bro på et passende sted. Veien vil bli ført videre inn på den eksisterende veien nord for gardene. Veien vil bli synlig, men vil inngå som et element i elveforbygningen. Så mye som mulig av skogridåen langs elva vil stå igjen. Veien vil framstå som en landbruksvei, og utformingen vil stort sett være tilpasset omgivelsene. Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Figur Øverst: Atkomstalternativ 1 vil delvis følge eksisterende 22 kv traseen mot Sveinsøystølen Bildet er tatt mot nord omtrent der hvor 22 kv linjen avgreines fra 132 kv linjen (se fig.3.1). Nederst: Ved Sveinsøystølen vil veien komme i konflikt med kulturminner, særlig i forhold til de store steinmurene som er lagt opp her. Vurdering av omfang og konsekvens: Middels negativt omfang og middels negativ konsekvens. Alternativ 2 (fra nord) Ved valg av en adkomst nord for Øyane, vil veien følge en bratt skråning ned mot elva før Portal Portalen ligger i skogsområde som vil skjerme mot innsyn fra alle kanter, og vil være lite synlig (se fig ). Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Tippområde Alle foreslåtte tippområdet vil ligge inntil fjellfoten og i nedre kant av naturlig ur. De to sørlige tippene vil bli skjermet av skog, og lite synlige fra veiene i området. Under anleggstiden og før skog er etablert på ny vil tipp C vill bli synlig fra veien, som her ligger høyere i terrenget (se fig ). Dette vil imidlertid være en temporær effekt. 33

34 Den gamle stien/ferdselsveien vil gå langs tipp A og B. Tipp C ligger mer skjermet i forhold til denne stien. I et lavereliggende område som dette (100 moh) vil tippområdene raskt kunne revegeteres. Dersom atkomstalternativet med elveforbygning (alt. 3) velges, vil behovet for deponi reduseres betraktelig. Vurdering av omfang og konsekvens: Litemiddels negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens. Tipp C vil bli mest synlig. Ny 132 kv-linje Det vil bli brukt tremaster, slik som i eksisterende 22 kv ledning fra Øyane og videre opp i Fortundalen. Mastene vil bli noe større, men dimensjonene på den nye og gamle linjen vil oppleves nokså likt. En vesentlig del av traseen går i nedre kant av de store skredviftene sør for kraftverksportalen. Sør for disse går den i skog, hvor det må etableres et ryddebelte på inntil 22 meters bredde. Linjen vil bli lite synlig på avstand (fig ). For de som ferdes langs stien på østsiden av elva vil linje fremstå som lite harmonisk i de store urene. Plasseringen langs fjellveggen vil bidra til at linjen stort sett vi være tilpasset landskapet. Linjen vil ikke bli synlig fra kulturlandskapet ved Ormelid. Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens. Figur Fotomontasje som viser kraftverksportal og ny 142 kv linje på østside av Fortundalselvi. Atkomstalternativ 3 er også lagt inn i bildet. Bebyggelsen ved Øyane viser til venstre. Bildet er tatt fra veien til Øyane. For fotomontasje i stort format, se vedlegg Samlet konsekvensvurdering De landskapsmessige virkningene av redusert vannføring vil være mest tydelige ved Spitarfossen og fra enkelte betraktningspunkt ned mot Øyane. Vannføringen i Spitarfossen vil bli kraftig redusert. Tippområder, portal og øvre deler av veitraseen vil være godt skjermet og integrert i landskapet. Sumvirkningene rundt Sveinsøystølen er tiltakets mest negative virkning i forhold til landskap. Dette blir et krysnings- og møtepunkt for en flere eksisterende og 34

35 planlagte tiltak, henholdsvis eksisterende 22 kv-linje, adkomstvei og alternativt deponi. En utbygging som reduseres inngrepnivået ved Sveinsøystølen vurderes å ha lite-middels negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens. En sammenstilling av verdivurderingene og vurdering av tiltakts omfang og konsekvens for landskap er gitt i tabell Samlet sett vurderes tiltaket å ha middels negativ konsekvens for landskap. Tabell Sammenstilling av konsekvenser for landskap Område Type inngrep Verdi Omfang Konsekvens Fortunselvi Redusert vannføring, dam Middels Middels-stort negativt Middels negativ og inntak Sveinsøystølen Adkomstvei, portal, tippområde Middels Middels negativt Middels negativ og ny 132 kv linje Ormelid - Stor Ubetydelig Intet SAMLET VURDERING Middels negativ Uten inngrep ved Sveinsøystølen Liten-middels negativ Alternative løsninger Kraftstasjon ved kote vil medføre at portal og adkomst blir synlig fra veien, men at veialternativet forbi Sveinsøystølen utgår. Kraftledningen må forlenges med drøyt 500 m, og det må hogges et ryddebelte i skogen. Inngrepene vurderes å være relativt små, og ha helt lokalt virkning. Før revegetering vil deponiet være det element som framstår som dårligst tilpasset omgivelsene. Eksisterende 22 kv linje går forbi den alternative adkomstportalen. Langs en strekning på ca. 200 m vil kraftledningen til Øyane kraftverk og eksisterende 22 kv ledning gå nesten parallelt. 22 kv ledningen er imidlertid lite synlig i dette skogkledde området. Dersom Illvatn pumpekraftverk blir bygget vil 22 kv ledningen bli erstattet med en ny 132 kv ledning. Det vil da bli lagt opp til en felles ledning for Illvatn pumpekraftverk og Øyane kraftverk Avbøtende tiltak For å opprettholde et vannspeil i elva i dalføret ved Øyane anbefales det at det bygges terskler. Inngrep som deponi og anleggsvei bør tilpasses til terrenget og gis en formmessig forankring i det omkringliggende landskapet. Veiskulder og deponier anbefales revegetert med stedegne planter. Det bør legges vekt på at anleggsarbeidene utføres skånsomt. Med tanke på skjerming av anleggene vil anleggsarbeidet bli utført så skånsomt som mulig, og at uttaket av trær holdes på et minimum. En alternativ utbygging ved kote vurderes å ha lite-middels negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens for landskap. 35

36 6.2 Friluftsliv Problemstillinger og influensområde Vannkraftutbygginger medfører som regel fysiske inngrep som veier, dammer og inntak, men det er ofte vannføringsendringene på regulerte elvestrekninger som oppleves som de mest dramatiske konsekvensene av vassdragstiltak. Berørte elvestrekninger kan ha svært forskjellig karakter og betydning i landskapet, og dermed også ulik betydning for friluftslivets kvalitet og innhold. Det vil også være mange spesielle lokale forhold som spiller inn på effekten av et naturinngrep for brukergruppene. Her vil de historiske bruksrelasjonene og grunnlaget for bruken være viktig. Deretter vil utvalget av alternative bruksområder for friluftslivet være viktig. Influensområdet for friluftsliv inkluderer tiltaksområdene og Fortundalselvi fra inntaket til utløpet fra kraftstasjonen Datagrunnlag og metode Vurderingene er basert på relevant informasjon fra en rekke kilder, både skriftlige, muntlige og nettbaserte kartbaser, m.m. Av relevante skriftlige kilder er blant annet informasjonsmateriell utgitt av Den Norske Turistforening (DNT) og tidligere utredninger i forbindelse med Jostedalsutbyggingen. Blant de muntlige kildene er det både grunneiere og andre lokalkjente, næringsaktører innen reiseliv, kommunen og Luster Turlag, som er en lokal forening tilknyttet DNT. I tillegg til kriteriene som er beskrevet i kap. 5 og vedlegg 1 er metodikken som er beskrevet i DN-håndbok 25 (DN 2004) er lagt til grunn for å kartlegge og vurdere områdets verdi og potensial for friluftsliv. Ved konsekvensvurderingene er det også tatt utgangpunkt i DN-håndbok 18 Friluftsliv i konsekvensutredninger (DN 2001) Status og verdi Reiseliv og viktige reiselivsattraksjoner i Fortundalsområdet Breheimen er blant de nasjonalt viktige friluftsområdene i landet. Området ligger sentralt med gjennomgangsløyper for både sommer- og vinterturer. Det går T-merka turruter til Skjåk (Sotaseter, Trulsbu), Mørkridsdalen (Arentzbu) og Sognefjellet (Nørstedalsseter, Sognefjellshytta m.fl.). Turrutene mellom de tre hyttene Nørstedalssæter, Sota sæter og Trulsbu er blant de viktigste og mest sentrale i hele Breheimen. Friluftsliv i tiltaks- og influensområdet Fortundalen er en viktig innfallsport for fotog skiturer i Breheimen, og landskapsopplevelsen har betydning for friluftslivets opplevde kvalitet også under transportetappen opp dit der fotturene normalt begynner. Spitarfossen og deltaet under er her viktige opplevelseselementer langs veien. Tiltaksområdet på Øyane er langt på vei utilgjengelig og lite brukt til friluftsformål. Det går en ca. 2 km lang umerket sti Sveinsøstølen til Sveinsøyholten på østsiden av elva. Dette er en del av den gamle ferdselsveien som gikk opp gjennom dalføret. Det ligger ingen hytter i tiltaks- eller influensområdet. Fiske Det er ikke organisert salg av fiskekort i tiltaksområdet eller nære influensområdet. Det er mulig for laks og sjøaure å vandre helt opp til Øyane, men på grunn av lite vann utnyttes områdene her ikke som gyteområde av laks. Sjøaure kan vandre ca. 800 m oppstrøms planlagt kraftverksutløp. Jakt I likhet med Luster kommune for øvrig, er hjortejakt den primære jaktvirksomheten i Fortundalen. Det er ikke organisert salg av jaktkort, og jakten her utøves primært av grunneiere og lokale. Hjortebestanden i dalen er middels stor i forhold til kommunen for øvrig, hvilket betyr meget bra. To vald dekker det meste av influensområdet, disse har hhv. 15 og 9 fellingsløyver. Det jaktes i hele Fortundalen, og drivjakt er det primære. Kvotene blir som regel felt (Inger Moe og Monrad Svensøy, pers. medd.). Det foregår også noe småviltjakt, men i svært begrenset omfang. Områdets potensial Den gamle ferdselsveien langs østisden av elva fra Sveinsøystølen til Øyabotn (se fig ) har et ikke ubetydelig potensial som tursti dersom området tilrettelegges, skjøttes og skiltes. Tiltaks- og influensområdet for 36

37 øvrig vurderes å ha meget begrenset potensial for friluftsliv. Verdi Landskapsverdiene i området er representative for regionen og vurdert til å være middels. Tiltaks- og influensområdet har begrenset bruk og potensial for bruk til friluftsliv. Naturlandskapet har imidlertid forholdsvis stor indirekte betydning som opplevelseselement for ferdsel til og fra viktige friluftsområder i høyfjellet og Breheimenområdet. Tiltaks- og influensområdets verdi for friluftsliv er sammenfattet i tabell Tabell Verdisettingsskjema (DN 2004) for tiltaks- og influensområdet. Gitte verdier markeres med X. Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Selve tiltaks- og influensområdet er ikke spesielt Liten X Stor brukt til friluftsformål. Regionale/nasjonale Tilreisende passerer området. Spitarfossen er et Aldri X Ofte brukere opplevelseselement knyttet til dette. Opplevelseskvaliteter Naturkvalitetene er representative for regionen, Ingen Mange men har gode opplevelseskvaliteter. Landskapet X har generelt høy intensitet, men kan oppleves som noe gjentakende og ensformig. Få markante enkeltobjekter. Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor X Funksjon Fortundalen er adkomstkorridor til svært viktige friluftsområder i høyfjellet og Breheimenområdet. Ikke spesiell Spesiell Funksjon X Veien til Ormelid er adkomstkorridor for turgåere til funksjon Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Dårlig X Godt Tilrettelegging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Ikke tilrettelagt X Høy grad av tilrettelegging Kunnskapsverdier Kulturmiljøet Ormelid er et referanseområde Få X Mange med store natur- og kulturvitenskapelige kvaliteter. Sveinsøystølen og andre støler i influensområdet har også pedagogiske verdier. Fortundalen har både U-form og V-form, i tillegg til flere kvartærgeologisk interessante lokaliteter. Inngrep Ingen deler av influensområdet er inngrepsfritt. Utbygd X Inngrepsfritt Anleggsvei, kraftlinje og vannføringsendring påvirker øvre deler av influensområdet til en viss grad. Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede For lite Stort nok aktiviteter X Potensiell bruk Den gamle ferdselsveien har et visst potensiale Liten Stor dersom den tilrettelegges og skjøttes. For øvrig lavt potensial. X Tilgjenglighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God X Området vurderes sammenlagt til å ha liten direkte verdi for friluftsliv og middels stor indirekte verdi som adkomstkorridor til viktige friluftsområder Omfang og konsekvens Inngrepene er av forholdsvis begrenset omfang og vurderes ikke som særlig problematiske i forhold til friluftsliv eller reiseliv i området. Det er framfor alt Spitarfossen som har en viss betydning for friluftsopplevelser, og mange som skal lenger inn i dalføret stopper her for å se på fossen. Tradisjonelt friluftsliv utøves i liten grad fra inntaksområdet og videre ned til Øyane. Fra inntakspunktet og videre ned til Øyane går elva stort sett i en ravine, og topografi og trær hindrer innsyn til elva også fra veien. 37

38 Det er ikke merkede turstier langs elva på denne strekningen. Den gamle ferdselsveien fra Sveinsøystølen opp til Øyabotn har karakter av sti og er fremdeles godt synlig i terrenget. Det er imidlertid ingen registrert ferdsel langs denne. Det ligger heller ingen hytter i området som vil bli berørt. Det er dermed først og fremst dalføret som adkomstkorridor til viktige friluftsområder som vil bli berørt. Den viktigste virkningen i forhold til dette blir redusert vannføring i Spitarfossen. Beregnet restvannføring vil være tilstrekkelig for å opprettholde en bestand av anadrom fisk ved Øyane, men bestanden langs berørt elvestrekning vil mest sannsynlig bli noe mindre enn i dag. Fiskeopplevelsen vil også kunne bli negativ påvirket av de lave vannføringene her. Langs de øvre delene av den berørte elvestrekningen vil forholdene for fisk bli sterkt redusert. For fritidsfiske av stasjonær aure er det imidlertid framfor alt elvestrekningene oppstrøms Spitarfossen som er brukt. Til tross for at hjorten er sky, er den likevel lite følsom for forstyrrelser, og er blant de viltartene som lever best i forhold til naturinngrep. Folk, maskiner og støy kan likevel ha negativ effekt på viltets atferd i anleggsperioden. Dette kan igjen påvirke den lokale jaktutøvelsen, dersom arbeidene blir utført i jakttiden. Virkningene vil være begrenset til anleggsperioden, etter dette vil hjortens atferd normalisere seg. Det er å forvente at virkningene for alle typer friluftsaktiviteter vil være størst i anleggsperioden, men at dette er av forbigående karakter. Tiltaksspesifikke vurderinger Dam og inntak Dam- og inntaksområdet er tilsynelatende svært lite brukt i friluftslivs- og rekreasjonsområde. Elvestrekningen her er imidlertid nær, men synligheten begrenses til en viss grad av skog. Det er mulig å parkere i en liten veilomme, og dette kan lede enkelte til å stoppe her for å ta seg ned til elva. Dam og inntak vil da kunne oppleves som et negativt naturinngrep. Redusert vannføring Tiltaket vil føre til at Spitarfossen oftest er tilnærmet tørr, og fossen vil stort sett miste sin verdi som en attraksjon for de som ferdes opp gjennom dalen. Adkomstvei Alternativ 1 og 2 berører den gamle stien/ ferdselsveien på østsiden av elva mellom Sveinsøystølen og Øyabotn. Denne er imidlertid ikke brukt pr. i dag, men tiltaket vil eliminere potensialet denne har for framtidig tilrettelegging og bruk. Tippområde De alternative tippområdene B og C vil berøre den gamle ferdselsveien. Ny 132 kv-linje Linjen har først og fremst virkninger som kan ha betydning for landskapsopplevelsen i denne delen av dalføret. Den vil imidlertid være lite synlig fra veien. Det forventes at den visuelle påvirkningen i forhold til reiseliv gjennom dalføret og dalen som adkomstkorridor til viktige friluftsområder blir liten. Linjen er dessuten planlagt i et område som allerede er vesentlig påvirket av eksisterende inngrep og annen linjeføring Samlet konsekvensvurdering Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene eller medføre barrierer for de som nytter området. Kraftig redusert vannføring i Spitarfossen vil gjøre dette området mindre attraktivt. Vei, linje og tipp vil gjøre ferdsel langs den gamle ferdselsveien mindre attraktivt. Virkningsomfanget vurderes likevel samlet sett å være lite-middels negativt. Konsekvensvurderingene for friluftsliv er kort sammenfattet i tabell Sammenlagt vurderes tiltaket å ha lite-middels negativt omfang, med tilsvarende konsekvens, i forhold til friluftsliv i området. 38

39 Tabell Vurdering av konsekvenser for friluftsliv Område Verdi Tiltakets omfang Konsekvens Spitarfossen Middels Middels-stort Middels negativ Fortundalen som adkomstkorridor Stor Lite negativt Liten negativ Fiske Liten Lite negativt Liten negativ Jakt Liten Ubetydelig lite negativt Ubetydelig Samlet vurdering Liten-middels negativ Alternativ utbyggingsløsninger Plassering av kraftstasjon ved kote vil i likhet med hovedalternativet påvirke områdene langs stien på østsiden av elva. Tiltakene vil bli noe mer synlige fra veien. Virkningsomfanget vurderes å likevel å være omtrent som for hovedalternativet. Også den alternative utbyggingsløsningen vurderes dermed å ha liten-middels konsekvens for friluftsliv og reiseliv Avbøtende tiltak For avbøtende tiltak vises det til kap

40 6.3 Naturmiljø Problemstillinger og influensområde I anleggsperioden kan støy, ferdsel og trafikk ha negative konsekvenser for sårbare viltarter. Disse virkningene vil i de fleste tilfeller ha en midlertidig effekt. Pattedyr og fugler vil som oftest trekke bort fra tiltaksområder i anleggsperioden, men vil som regel benytte området etter avsluttet anleggsarbeid. Enkelte arter, som sensitive rovfugler, lom m.fl., er sårbare for støy og ferdsel under hekking. Forstyrrelser kan føre til at hekkeplassen oppgis den aktuelle sesongen. Nye tekniske installasjoner tett opp til hekkeplassen kan også medføre at artene helt slutter å nytte denne (det gjelder særlig for installasjoner som krever jevnlig tilsyn). I driftsfasen er de negative virkningene av tiltaket i første hånd knyttet til redusert vannføring. Dette kan ramme fuktkrevende naturtyper, vegetasjon og flora. Redusert vannføring kan også ha konsekvenser for vilt, fugl og fisk som er helt er delvis avhengige av elven som leve- eller næringsområde. Influensområdet inkluderer alle tiltaksområdene samt berørt elvestrekning fra inntaksdammen til kraftverksutløpet. Enkelte vilt- og fuglearter kan ha et influensområde som strekker seg langt fra tiltaksområdene, dette avhenger av hvor sårbare de er for forstyrrelser Datagrunnlag og metode Tiltaks- og influensområdet er undersøkt ved flere tilfeller i 2009 (juni, august og september). Feltarbeidet fokuserte på områder som kan bli direkte berørt av inngrep og endret vannføring. Kart som viser undersøkte områder finnes i vedlegg 3. I tillegg til feltundersøkelser bygger sammenstillingen på materiale fra offentlig tilgjengelige nettsteder som Fylkesatlas ( Naturbasen ( og Universitetet i Oslos databaser om lav, moser og sopp. Videre er det innhentet opplysninger om forekomster som er unntatt offentligheten fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Kommunen er ellers kartlagt for naturtyper (Gaarder 2002). Datagrunnlaget vurderes som relativt representativt for de fleste tema av biologisk mangfold i influensområdet, selv om feltarbeidet kun er representativt for en begrenset periode. Aktuelle naturtyper vil kunne identifiseres basert på indikatorarter. Bestemming av moser og lav er stort sett uavhengig av årstid, da dette er planter som er vintergrønne. En noenlunde representativ kartlegging av høyere planter kan gjennomføres hele sommeren, selv om ikke alle arter har blomstringstid samtidig. Noen tidligere vårplanter lar seg for eksempel ikke lokalisere seint på sommeren. Motsatte vil gjelde for noen høgstauder, som knapt er mulig å lokalisere før de kommer opp på ettersommeren. Forekomst av pattedyr og fugl er delvis sesongavhengig. Det betyr at et tidsbegrenset feltarbeid uansett ikke vil fange opp helårsforekomster. For disse opplysningene er det viktig å støtte seg til sporfunn, vurdering av biotoper og innhenting av opplysninger fra lokalbefolkning og ressurspersoner. Søket etter evt. forekomst av rødlistede eller sjeldne lav- og mosearter i databasene til Universitetet i Oslo gav begrenset informasjon, men dette kan også bety at det ikke er undersøkt etter slike forekomster i det aktuelle området. Ved feltundersøkelsene ble det derfor vektlagt å kartlegge eventuelle forekomster av rødlistede arter i disse gruppene. Dette er et tidskrevende arbeid, og en er derfor nødt til å prioritere lokaliteter med potensial for interessante funn. Selv på slike steder vil undersøkelsene begrenses til stikkprøver. Gjel, sprøytesoner og bekkekløfter i vassdraget er undersøkt i områder hvor det har vært mulig å komme til. Bakligjelet er en lokalitet som trolig har potensial for funn av sjeldne moser, men nærmere undersøkelser i dette området ble vurdert som uforsvarlig pga. av sikkerhetsmessige årsaker. Ved vurdering av forekomst av viktige eller sårbare natur- og vegetasjonstyper er det tatt utgangspunkt i følgende håndbøker og veiledninger: - Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Håndboken beskriver 56 utvalgte naturtyper i Norge som er antatt å være spesielt viktig for biologisk mangfold. - Kartlegging av vilt. DN-håndbok Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006) - Truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) - Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (Korbøl m.fl. 2009) 40

41 6.3.3 Status og verdi Naturtyper, vegetasjon og flora Berggrunnen i tiltaksområdet består hovedsakelig av granittiske bergarter som er næringsfattige og harde. Denne type bergarter gir ikke grunnlag for et rikt jordsmonn med innslag av kalkkrevende plantearter. Lokalt er det imidlertid innslag av frodige edelløvskoger der jordsmonnet er bra. Dette vitner om at det er lokalt rikere berggrunn her. Skogen i Fortundalen domineres likevel av bjørk, men med lokalt dominerende forekomster av gråor særlig ved lavereliggende delene av influensområdet. Alm, rogn, eik og osp er lokalt vanlige, men med mer spredt forekomst. Fortunsdalselvi fra inntak til kraftverksutløp Inntaksområdet og Spitarfossen og dens nærmeste omgivelser ble kartlagt med tanke på fossprøytvegetasjon og fuktighetskrevende moser. Den flate elvestrekningen oppstrøms den planlagte dammen karakteriseres av finere løsmasser, både elvebunn og strandsonen. Vegetasjonen på de fuktige strendene domineres av bjørk, med innslag av gråor- og seljekratt. Feltsjiktet er hovedsakelig trivielt med arter som for eksempel evjesoleie, en vanlig art som er typisk for flomsoner på sand. Mosefloran langs strandlinjen domineres av pionerarter. Dominerende er svartknoppnikke, stortaggmose, teppekildemose, flekkmose, kragesleivmose, flikvårmose og tvillingtvebladmose. Spitarfossen ble den funnet på blokk i elven. hvor mikroklimaet sannsynligvis er kjøligere enn i omgivelsene. På stein i elven vokser mange arter som er alminnelige i denne type miljø, men også de mindre vanlige trinnbekkemose, tungeblomstermose og steinhutremose. Figur Den sjeldne klubbemosen ble funnet ved en fuktig fjellvegg ved Spitarfossen. Nedenfor Spitarfossen flater elva ut, og finere løsmasser karakteriserer igjen både elvebunn og strandsone (fig ). Skogen på de fuktige strendene domineres av bjørk. Her er også et mer eller mindre velutviklet busksjikt av videarter. Feltsjiktet er hovedsakelig trivielt, og skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende områder oppstrøms den planlagte dammen. Vegetasjonssammensetningen i disse områdene er typisk for den prioriterte naturtypen store elveører, men for den naturtypen fokuseres det på lokaliteter med en viss størrelse (eller evt. med mindre former for inngrep). Det er lite vegetasjon i elva i områder med mye finmasse og stein, og det lett bevegelige bunnsubstratet i elva gjør at slike områder er lite egnet for mose- eller annen vannflora. Ved Spitarfossen ble det ikke funnet noen rødlistede arter men den sjeldne arten klubbemose vokser i sprekker i berget ved fossen (fig ). Denne arten er under vurdering å bli innført på rødlisten 2010 (Kristian Hassel, pers. medd.). Blant andre interessante moser som ble funnet her kan nevnes fjellnervemose. Dette er en alpin art som er sjelden nedenfor tregrensen. Ved Figur Sandavsetninger nedstrøms Spitarfossen 41

42 Nedstrøms Spitarfossen og de følgende sandområdene renner elva gjennom det meget dype Bakligjelet (fig ). Her er dalsidene svært bratte, og det er til stor del umulig å komme ned til bunnen. Bakligjelet representerer naturtypen bekkekløft. Kun små deler av gjelet lengst i vest og lengst i øst ble undersøkt. Ingen sjeldne eller rødlistede arter ble funnet i de små avsnitt som var mulig å ta seg fram til. Noen fuktighetskrevende oseaniske/suboseaniske moser som heimose, småstylte og vengemose ble imidlertid funnet. Bakligjelets dramatiske topografi gir gode forutsetninger for et lokalklima som er godt egnet for fuktighetskrevende moser og laver. Selv om området er påvirket av tidligere utbygging har det potensial for å huse rødlistede eller sjeldne moser og laver. gamle, styvede almer. I forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold i kommunen ble den rødlistede mosearten stammesigd (status sårbar) registrert på en alm her. De rødlistede lavartene bleikdoggnål og blådoggnål, som begge har status nær truet (NT), ble også registrert på trær her. Skogen går over i naturbeitemark som ned mot garden Øyane overgår i innmarksbeite. Figur Et parti av Fortundalselvi nedstrøms Bakligjelet Ved Øyane flater elva ut. Bunnsubstratet er dominert av grove masser. Langs østssiden av elva vokser flompåvirket gråorskog. Stedvis vokser gråor langt ut i elveløpet (fig ). Det ble ikke registrert sjeldne eller sårbare arter i vannstrengen. Figur Bakligjelet er en typisk bekkekløft med bratte og steile fjellsider. Nedstrøms Bakligjelet domineres elveleiet av grovere masser og lite vegetasjon (fig ). Bergvegger på elvens østside huser noen kalkkrevende moser hvilket viser at berggrunnen stedvis er rikere enn i merparten av området. Ved den gamle kraftstasjonen finnes litt hassel i en ellers bjørkedominert blåbærsskog. Bjørkeskogen går i lavereliggende områder over i gråorskog. På vestsiden av elva (mellom veien og elva) vokser det en gråor-almskog med mange Figur Flompåvirket gråorskog i Fortundalselvi oppstrøms planlagt kraftverksutløp Tiltaksområdene ved Sveinsøystølen De sørlige deler består av gjengroingsstadier av tidligere åpen beitemark. Tresjiktet er dominert av småvokst bjørk. I tillegg vokser det en del gråor og litt rogn her. Enkelte 42

43 grove bjørker finnes spredt over området, spesielt opp mot området hvor tippalternativ A er tenkt plassert. Det finnes relativt mye død gråor av klene dimensjoner. Disse kan ha en viss verdi for lav, sopp, insekter og spetter. Busksjiktet er glissent og består av små einer og bringebær. Feltsjiktet er trivialt og domineres av einstape, blåbær og smyle. Store steinblokk av rikere bergart finnes spredt over området. På disse vokser en forholdsvis artsrik moseflora med enkelte mer krevende arter. Kraftverks- og tippområde Videre nordover langs elva er det gråor som dominerer. Også her ble det registrert blokk av rikere bergarter med en artsrik moseflora. Alderen på gråorskogen varierer langs elva. Enkelte steder er skogen ung og småvokst, men mesteparten er middelaldrende til eldre. Også forekomsten av død ved varierer over området men er vanligvis temmelig god, særlig når det gjelder stående døde trær. Det forefaller som at kontinuiteten av død ved i området er god. På læger ble det funnet to tidligere rødlistearter som er spesialiserte på å vokse på død ved: råteflak og råteflik. Feltsjiktet i gråorskogen er til å begynne med relativt trivielt men forekomst av skogsvinerot viser på litt rikere forhold. Videre nordover langs elva blir floraen rikere og det kommer til arter som tyrihjelm, turt, skogstjerneblom, myske og hundekveke. Deler av gråorskogen er en meget frodig høgstaudeskog (fig ). Alm forekommer i den bratte skråningen ned mot elven. I de lavere deler finns spredte almetræer og andelen øker oppetter skråningen. Hoveddelen av almetrærne vokser høyere opp i skråningen, i høyde med de øvre deler av urene. Her er det nærmest rein almskog, med litt innblanding av bjørk. Mange av almetrærne er grove, og flere av dem er styvingstrær. Styvingstræer får ofte en grov barkstruktur og er derfor gode vokseplasser for mange lavarter. Alm er en rødlistet art med status nær truet. Begrunnelsen for dette er almesyken som har spredt seg raskt i hele Europa og er under spredning i Norge. I flere land er alm nær utryddet. Foreløpig har det ikke vært noen sterk bestandsnedgang i Norge, men i følge Artsdatabanken er en nedgang de nærmeste tiårene forventet. På alm i de nedre deler av skråningen ble det funnet to rødlistede laver, almelav (NT nær truet) og blådoggnål (VU - sårbar). På almetrær vokser det også en relativt rik epifyttisk moseflora selv om ingen av artene er rødlistede eller sjeldne. Bland moser på alm kan nevnes tepperaggmose, kalkraggmose, ryemose, ekornmose, taggbustehette, duskbustehette og myrtustemose. Innsprengt i skogen finnes noen treløse urer som strekker seg nesten ned til elva. I overkant av disse er det stor andel alm og skogen her må betegnes som edelløvskog. I nedre kant av urene finnes noen moser som er typiske for blokkmarker bl.a. steindraugmose, og rustmose. Lenger nord langs elven er det nærmest ren gråorskog med småvokste og jevngamle trær. Her er rikelig med død, stående gråor. På en stamme av gråor ved det alternative tippområdet B ble den sjeldne, rødlistede mosen stammesigd funnet (fig ). Arten er plassert i rødlistekategori VU (sårbar). Den er avhengig av vegetativ formering med hjelp av avbrutte blad. Det er derfor vanskelig for arten å spre seg over lange strekninger, og den anses å være truet av bl.a. redusert leveområde og fragmentering. Figur Frodig gråorskog, her med store bestand av tyrihjelm vokser på østsiden av elva ved Øyane. Gråorskogen langs elva er flompåvirket i varierende grad, avhengig av karakteren på strendene. Ved befaring den 15. september var vannstanden høy og flomsonen strakk seg noen steder 30 m in i skogen. 43

44 Viktige forekomster Det ble ikke funnet typiske arter for fossesprøytvegetasjon ved Spitarfossen. Her ble imidlertid den sjeldne klubbemosen registrert. Området oppstrøms inntakspunktet, Spitarfossen og sandflatene nedenfor vurderes å ha liten verdi for naturtyper og vegetasjon. Figur Stammesigd ble funnet på stammer av gråor Alternativ kraftverkslokalisering, adkomst og tippalternativ C Langs elvens østside nord for den gamle kraftstasjonen er det bjørkeskog med rogn. Feltsjiktet er trivielt og typisk for fattig berggrunn. Vanlige arter er blåbær, smyle, linnea og einstape. Imidlertid viser forekomst av hassel ved den gamle kraftstasjonen og noen kalkkrevende moser på berg ved elven at det forekommer rikere bergarter. Ingen rødlistede eller sjeldne arter ble funnet i området og potensialet for slike funn vurderes som lite. Adkomstveien går gjennom et område med gråor- og almskog, med registrerte forekomster av rødlistede mose- og lavarter. Adkomstvei, alternativ 3 Den alternative adkomstveien fra sørvest vil stort sett berøre gjødslede jordbruksområder. Fauna I skogsmiljø langs elva ble vanlige arter som som trepiplerke, rødstrupe, grønnsisik, bokfink, måtrost, gjerdesmett og møller ble registrert. Ved Sveinsøystølen ble grønnspett registrert. I tillegg forekom flere av de vanlige meisartene her. Fossekall ble observert i elva ved Øyane og Bakligjelet. I strandskogen forekom også strandsnipe. Gråorskogen ved Øyane har potensial som hekkeområde for den rødlistede arten dvergspett, men den ble ikke registrert ved befaringene. Bakligjelet er en typisk bekkekløft med potensial for funn av sjeldne og rødlistede mose- og lavarter. Gjelet er utilgjengelig, og ved søk i begrensede områder ble det ikke gjort funn av sjeldne arter. På grunn av eksisterende vannkraftsutbygging kan bekkekløften ikke defineres som inntakt, og gis middels verdi. Gråor- og almskogen med rødlistede moseog lavarter gis stor verdi. Gråorskogen øst for elva ved Øyane representerer naturtypen gråor-heggeskog, og vurderes å være en flommarksskog (oversvømmet i perioder). Det næringsrike og fuktige miljøet i skogen gir grunnlag for høy biologisk produksjon og stort artsmangfold. Typisk for flommarkskog er opphopning av død ved (DN 2006). Det aktuelle området har en rik høgstaudeflora. Alle flommarkstilknyttede sumpskoger som ikke er forringet av vassdragsinngrep er viktige. Den elvenære gråorskogen vurderes å ha middels-stor verdi, selv om den er påvirket av regulering. Begrunnelsen for dette er stort potensial for funn av rødlistede arter. Gjennom naturtypekartleggingen i Luster kommune er det registrert noen viktige lokaliteter i nedre delen av Fortundalen like ved tiltaksområdene. Dette gjelder en rik edelløvskog og en naturbeitemark, som ligger på østsiden av veien gjennom Øyane (fig ). Lokalitetene har stor verdi for biologisk mangfold. På beitemark er den truete soppen sauevokssopp funnet. Området helt i nord mellom elva og veien, vil bli berørt av den alternative, vestlige adkomstveien. Viktige områder for naturtyper og biologisk mangfold er vist i figur Hjort er vanlig forekommende i Fortundalen. Det foreligger ellers ingen opplysinger om spesielt viktige funksjonsområder for vilt i tiltaks- og influensområdet. 44

45 Figur Geografisk beliggenhet av viktige naturyper i Fortunsdalen. For forklaring se tab Røde sirkler indikerer funnplasser for rødlistede moser og laver. Tabell Sammenstilling av viktige lokaliteter for naturtyper og flora Nr. Sted Naturtype/vegetasjon Verdi 1 Spitarfossen Klubbmose Middels 2 Bakligjelet Bekkekløft Middels 3 Flommarkskog nær elva, gråor-almeskog med rødlistede arter Gråorskog/alm ved vei- og linjetrasé Stor 4 Øyaskredene/ Øyane Gråor-almskog med rødlistede arter mellom veien og elven Utenfor influensområdet: rik edelløvskog og naturbeitemark Stor 45

46 6.3.4 Omfang og konsekvens Redusert vannføring Vannføringen i Spitarfossen er varierende, fallet er relativt lavt og utformingen åpen. Disse faktorene bidrar til at Spitarfossen ikke har noen sone med stabil fossesprøyt eller fosserøyk som kan bli negativt påvirket av redusert vannføring. Den sjeldne klubbmosen som vokser i bergsprekker under fossen er ikke spesielt knyttet til bekker eller vassdrag, og det antas derfor at den i liten grad vil bli påvirket av endret fuktighetsregime. Bakligjelet er utformet som en typisk bekkekløft med steile dalsider. Nord- og nordøstvendte bekkekløfter har de gunstigste levevilkårene for en rekke spesialiserte arter av lav, moser og karplanter (DN 2006). I forhold til dagens situasjon vil tiltaket føre til at fuktighetsregimet i bekkekløften blir ytterligere påvirket. Videre vil frekvens og varighet av flom i gråorskogen endre betingelsene for flommarksskogen i de strandnære områdene. Fossekall ble registrert ved Bakligjelet og Øyane. Redusert produksjon av næringsdyr som følge av redusert vanndekket areal vil være negativt for denne arten. Fossekall hekker gjerne i skjul under fosser, og hekkeplassene kan også bli forringet som følge av tiltaket. Redusert vannføring vil i noen grad kunne føre til ytterligere forringelse av vekst- og levevilkår for arter som er knyttet til vannstrengen. Virkningsomfanget vurderes som middels negativt med middels negativ konsekvens for biologisk mangfold. Adkomstvei, kraftverksportal, deponi og linje Hovedalternativet Plassering av kraftverksportal, tippalternativ B og bygging av vei inn i gråorskogen vil føre til at skogen hogges ut, og at livsgrunnlaget for flere av de sjelden mose- og lavartene reduseres. Den viktige naturtypen vil bli fragmentert og trolig også forandret som følge av økt lysinnstråling. Etablering av kraftlinje kan også medføre uthogging av alm som er rødlistet, og som har stort potensial som vokseplass for rødlistede laver. Tiltaket vurderes å ha stort negativ omfang og stor-meget stor negativ konsekvens for naturtypen og forekomst av rødlistede arter. Omfanget og konsekvens er avhengig av i hvilken grad en kan tilpasse vei- og linjetraseene til verdifulle forekomster. Gode tilpasninger kan redusere konfliktnivået. Alternative adkomster og deponier Adkomst fra nordvest (alt. 2) vil føre til inngrep og hogst i et område med gammel alm og gråor. Også her kan livsgrunnlaget for rødlistede mose- og lavarter bli redusert som følge av tiltaket, som vurderes å ha stort negativt omfang og stor til meget stor konsekvens. Som for hovedalternativet er omfang og konsekvens avhengig av hvor mange trær som må tas ut, og om en kan unngå å ta ut gamle trær. Veialternativet i kanten av dyrket mark (alt. 3) vurderes ikke å komme konflikt med verdifulle forekomster. Deponialternativ C og A ligger heller ikke områder med kjente forekomster av rødlistede arter eller verdifulle naturtyper. Anleggsfasen I anleggsfasen kan støy, trafikk og ferdsel virke forstyrrende på vilt og fugl. Dette er en midlertidig effekt, og det er ikke kjent at det vil ha innvirkning på sjeldne eller sårbare arter. Virkningsomfang og konsekvens for biologisk mangfold vurderes som lite negativt Samlet konsekvensvurdering Tabell gir en oversikt over omfangs- og konsekvensvurderingene. Det er tekniske inngrep i kraftstasjonsområdet som vurderes å resultere i de største negative konsekvensene for biologisk mangfold. Tabell Sammenstilling av konsekvenser for naturmiljø Tema Verdi Omfang Konsekvens Naturtyper og vegetasjon Stor Stort negativt Fauna Liten Lite negativt SUM Stor-meget stor negativ Lite negativ Stor negativ Virkninger og konsekvens kan reduseres ved god planlegging og tilpasning av vei- og linje traseer (se også kap , avbøtende tiltak). Den mest fordelaktige løsningen for naturmiljø er en utbygging som ikke involverer inngrep som vei og linje gjennom skogen på østsiden av elva ( se kap ). Konsekvensene for naturmiljø vil da bli redusert til middels negative. 46

47 6.3.6 Alternative utbyggingsløsninger Plassering av kraftstasjon mellom kote 140 og 160 vil være betydelig mindre konfliktfult for biologisk mangfold. En slik løsning vil gi full vannføring og ingen inngrep i den verdifulle gråorskogen øst for elva ved Øyane. Dette forutsetter at adkomsten til kraftverken kan legges nord for de verdifulle områdene vest for veien gjennom Øyane (se fig ). Ved å legge atkomstveien slik som foreslått i alternativ 3 vil konfliktgraden bli vesentlig redusert. Det antas at tunnelmassene kan brukes til bygging av flomvoll og veiunderlag. Det vil da ikke være behov for tipper i skogen. Videre anbefales at en etablerer kraftledningen langs denne veien isteden for over rasmarkene. Ved å velge en slik løsning vil virkningsomfang og konsekvenser være begrenset til redusert vannføring i elva Avbøtende tiltak Terskler i nedre del av berørt elvestrekning vil sikre en noe høyre vannstand i den flompåvirkede delen av gråorskogen. Dersom en velger å legge lednings- og veitraseen på østsiden av elva bør disse legges så skånsomt som mulig, med tanke på å spare gamle almetrær. I forbindelse med utstikking av traseen bør området befares av en biolog med kunnskap om moser og laver. Det samme gjelder dersom en velger vestlig adkomst. Dersom en velger å benytte seg av en adkomstvei fra sørvest (alt. 3) anbefales det at denne knyttes til eksisterende anleggsvei sør for gråor- og almeskogen ved Øyane på vestsiden av elva (område 4, fig ). 47

48 6.4 Fisk og ferskvannsorganismer Problemstillinger og influensområde Redusert vannføring kan føre til en reduksjon av produksjons- og oppvekstareal for fisk. I tillegg kan større variasjoner i vanntemperatur og fysiske forandring av oppvekstområdene som følge av økt sedimentering og gjengroing påvirke fiskens leveforhold. Redusert vannføring og mindre vanndekket areal kan også føre til nedsatt produksjon av bunndyr. Vannkraftutbygginger resulterer i endring av vanntemperaturforhold både i magasin og i elvene nedenfor. Tapping fra høyereliggende magasiner sammen med lange tunnelpassasjer kan gi kaldere vann nedfor kraftverksutløp om sommeren. På elvestrekninger hvor det blir fraført vann vil vanntemperaturen i større grad enn tidligere blir styrt av lufttemperaturen. Vanntemperatur er en avgjørende faktor for veksten til fisk. Det er kjent at aureyngel trenger en vanntemperatur som overstiger ca. 4 C for å ta til seg næring og vokse (Elliot 1993), mens tilsvarende temperatur for lakseyngel trolig er ca. 7-8 C (Jensen et al. 1989). Helst bør temperaturen være over 9 o C for at denne faktoren ikke skal være begrensende for overleving av lakseyngel (Sægrov & Hellen 2004). Gytetidspunktet hos laksefisk er tilpasset lokale temperaturforhold, og fisk som lever i kaldere elver gyter normalt tidligere enn fisk i varmere elver. Årsaken til dette er trolig en tilpasning til det lokale temperaturregimet, som sikrer at yngelen kommer opp av grusen til et mest mulig gunstig tidspunkt. Temperaturendringer kan derfor medføre at gytetidspunktet ikke lenger er optimalt, og at utviklingstiden fram til yngelen kommer opp av grusen ikke lenger er i fase med naturgitte forhold. Generelt er laks, som krever høyere temperaturer for å vokse, mer ømfintlig enn aure (Saltveit 2006). Redusert temperatur i intervallet 7-17 o C, som er det optimale vekstområdet for laksefisk, kan resultere i redusert vekst (Økland & Økland 1995). Høy temperatur om vinteren, f.eks. i forbindelse med vinterkjøring av kraftverk, fører til at fiskens energibruk øker noe. Dette kan resultere i dårligere kondisjon om våren (Saltveit 2006). Influensområdet for fisk inkluderer den berørte vannstrengen, dvs. fra inntaksmagasinet til kraftverksutløpet. Elvestrekninger nedstrøms kraftverksutløpet som får endrete temperaturforhold er også inkludert i influensområdet Datagrunnlag og feltundersøkelser Vurderingene bygger på materiale fra feltregistreringer utført i juni, august og oktober I tillegg er det innsamlet opplysninger fra foreliggende undersøkelser (Sægrov & Urdal 2008), Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale ressurspersoner. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på én stasjon ovenfor og på fire stasjoner nedenfor planlagt inntak (fig ). Berørt elvastrekning ble vurdert med tanke på egnethet for gyte- og oppvekstforhold. Det ble også tatt bunndyrprøver på to stasjonene nedenfor inntaket; nedstrøms Spitarfossen (stn. 2) og ved Øyane (stn. 4). Figur Undersøkte stasjoner i Fortundalselvi er markert med rød sirkel Status og verdi Fisk i Fortundalselvi Lakseførende strekning i Fortunvassdraget er ca. 16 km lang. Laks og sjøaure kan vandre ca. 8,5 km oppstrøms Skagen kraftverk, dvs. knapt en kilometer forbi planlagt utløp fra Øyane kraftverk (fig ). 48

49 Tilsiget til Skagen kraftverk fanger opp mye smeltevann fra brefeltene, og reguleringen har derfor ført til lavere vanntemperaturer nedstrøms Skagen kraftverk om sommeren. Avløpsvannet fra kraftverket er farget av leire fra breene det meste av året, men vannet er klarere enn i de fleste andre brevassdragene i fylket. Før regulering var elvevannet klart fra senhøsten til ut i juni, men var påvirket av leire og silt om sommeren langs lakseførende strekning. Etter reguleringen er vannet oppstrøms Skagen kraftverk relativt klart hele året. Nedstrøms kraftverket er vannet klarere om sommeren, men mindre klart om vinteren (Sægrov og Urdal 2008). Fivlemyrane Illvatnet I 2006 gikk en over fra utsetting av ensomrig yngel til utlegging av lakserogn. Vintrene ble det gravd ned ca lakseegg i den øvre delen av den anadrome strekningen, vinteren 2007 ble det lagt ut egg. Smoltutsettingene har fortsatt som før (Sægrov & Urdal 2008). Det blir ikke lenger drevet kultivering av aure. Laksen gyter ikke langs de øverste 3,5 kilometerne av anadrom strekning (fra S. Bjørk til Øyane), og årsaken til dette antas å være at det er relativt lite vann i denne delen av elva (Sægrov & Urdal 2008). Verken gytefisk eller lakseyngel ble observert her i Fiskeundersøkelser gjennomført i oktober 2007 viste at tetthetene av laks og aure var høyere oppstrøms kraftverksutløpet. Det antallsmessige forholdet mellom laks og aure var ca. 1:2 både opp- og nedstrøms kraftverket (Sægrov & Urdal 2008). Gjennomsnittlige estimerte tettheter av laks og aure var 20 resp. 36 pr. 100 m 2 i 2007 (Sægrov & Urdal 2008). Tettheten varierte mellom de ulike stasjonene, fra 9 til 125 fisk/100 m 2. I år med lave vanntemperaturen om sommeren er det liten rekruttering av laks. Lustrafjorden Øyane Skagen Figur Anadrom strekning i Fortundalselvi går opp til pilen på kartet. Som en del av konsesjonsvilkårene er det er det krav om utsetting av fisk i Fortundalsvassdraget. Det skal årlig settes ut laksesmolt, alternativt settefisk av laks. Inntil 25 % av fisken kan være sjøaure. Dette kraver er blitt oppfylt ved produksjon og utsetting fra et lokalt settefiskanlegg, men i noen av årene har pålegget for laks blitt helt eller delvis erstattet med aure pga. lite eller ingen stamlaks i elva. I senere år er all utsatt fisk finneklippet. I 2007 estimerte Sægrov & Urdal (2008) presmolttetthetene til 4,2 og 3,5 presmolt/ 100 m 2 nedstrøms resp. oppstrøms kraftverksutløpet. Oppstrøms kraftverket var presmolttettheten kun 25% av det en kan forvente i en klar elv basert på en generell sammenheng mellom tetthet av presmolt og vannføring i perioden mai-juli (Sægrov & Urdal 2008). Dette viser at det er flaskehalser for smoltproduksjonen på elvestrekningene ovenfor kraftverksutløpet. Den mest sannsynlige årsaken er dødelighet på eldre ungfisk i perioder med meget lav vannføring om vinteren på deler av denne strekningen. Nedstrøms kraftverket er presmoltproduksjonen på et nivå som en kan forvente i breelver med dårlig sikt (Sægrov & Urdal 2008). Oppstrøms anadrom strekning Det settes ut en god del fisk i Fortundalselvi fra Spitarfossen til Kongsøybrui. I 2008 og 2006 ble det satt ut 600 små aurer pr/år. Det er også satt ut fisk i årene før dette. De beste forholdene og tetteste bestandene er langs strekning som det blir satt ut fisk på. Bunnsubstratet på store arealer er dominert av sand og grus og utgjør gode gyteområder. Få blokker og lite vegetasjon gjør at det er få 49

50 skjulesteder for fisken her. Mest fisk står i kulpene. Fisk og ferskvannorganismer i influensområdet Anadrom strekning går ca. 800 m forbi det planlagt kraftverksutløpet på Øyane. Området utnyttes som gyte- og oppvekstområde for sjøaure. En stasjon nedstrøms Øyane (ved samløpet med Grandfasta) inngår i de årlige fiskeundersøkelsene. Ved undersøkelsene i 2007, ble det registrert en total tetthet på 54 aure/100 m 2. Av de stasjoner som inngår i undersøkelsesprogrammet, er dette en av de som har størst tettheter av aure (Sægrov & Urdal 2008). Resultatene fra undersøkelsene i 2009 er vist i tabell Tabell Resultater fra undersøkelser med elektrisk fiskeapparat i For stasjonsplassering se fig Stasjon Areal (m 2 ) Tetthet (antall/100 m 2 ) Aure: 15 2 > Aure: 13, Aure: 5,2 Laks: 3,5 Stasjon 1 ligger i øvre kant av området som vil bli påvirket av inntaksdammen (hevet vannspeil). Tettheten av fisk ble beregnet til 15 aure/100 m 2. Kun to av de 11 aurene som ble tatt var merket (utsatt), noe som viser at det foregår naturlig rekruttering i denne delen av vassdraget. Stasjon 2 ble undersøkt i en periode med relativt stor vannføring, og det ble ikke fanget fisk. I forbindelse med andre befaringer ble en aure observert her. Tre stasjoner langs anadrom strekning ble også undersøkt. Alle lå oppstrøms planlagt utløp fra kraftverket. På den øverste (stn. 3), ble det kun fanget aure. Tettheten lå på 13 aure/100 m 2. Ved stasjon 4 ble et stort areal overfisket uten at det ble fanget fisk. Også her ble det fisket ved stor vannføring, noe som begrenser fangbarheten. Det ble heller ikke sett fisk i området. På stasjon 5, litt lenger ned ble det totalt fanget 4 lakseunger og 6 aurer. Dette gir en beregnet tetthet av laks på 3,5/100 m 2 og for aure på 5,3 m 2 /100m 2. En av laksene var merket, de andre antas å være resultat av utsetting av rogn. Tetthetene oppstrøms kraftverkutløpet var betydelig lavere enn de som ble registrert nedstrøms Øyane i 2007 (54 aure/100 m 2 ). Denne stasjonen ligger ved samløpet med Grandfasta, og vannføringsforholdene her er sannsynligvis noe bedre enn ved Øyane. Bunndyr Bunndyrfaunaen på de undersøkte lokalitetene var arts- og individfattig. Det ble ikke registrert rødlistede arter. Arts- og individantallet økte jo lenger ned i vassdraget prøvene var tatt. Nedstrøms Spitarfossen ble det funnet seks arter/grupper fordelt på 49 individer, og ved Øyane ble det totalt registrert ti arter fordelt på 108 individer. Ved siden av gruppen fjærmygger var døgnfluen Ephemerella aurivilli de vanligste artene. En artsliste er lagt ved i vedlegg 4. Klassifisering av økologisk status I henhold til det nye vanndirektivet skal det fastsettes miljømål som sikrer en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Det er utarbeidet et klassifiseringssystem som gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametere. For vannforekomster som ligger i klassene svært dårlig, dårlig og moderat skal til iverksettes miljøforbedrende tiltak for å heve den økologiske tilstanden til klassene god eller svært god. Vanndirektivet gjelder også for såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Miljømålet for SMVF kalles godt økologisk potensial, men i tillegg er det også krav om minst god kjemisk tilstand på linje med naturlige vannforekomster (Direktoratsgruppen 2009). Kriteriene for fastsettelse av økologisk tilstand for basert på fisk i regulerte elver tilsier tilstandsklasse moderat ved en sannsynlig reduksjon i produksjon på %. Dette sammenfaller med DNs kategori betydelig redusert ungfiskproduksjon i laksesystemet. Det foreligger imidlertid lite data om tilstanden før reguleringen. Undersøkelser fra 2007 (Sægrov & Urdal 2008) viste at estimerte tettheter av presmolt kun var 25 % av hva en kunne forvente oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk. At en til tross for omfattende fiskeforsterkende tiltak har en sannsynlig reduksjon i produksjon på 75 % indikerer at den økologiske tilstanden for fisk langs anadrom strekning trolig er dårligere en moderat. 50

51 Når det gjelder fisk på elvestrekninger uten sjøvandrende arter anbefales det at klassegrensene baseres på utregning av fragmenteringsgrad og barriereeffekt. I øvre del av Fortundalselvi vurderes utbyggingen ikke å ha ført til nye vandringshinder eller fysiske inngrep i elvebunnen som kan være til hindring for fisk. Her vurderes minimumsvannføring om vinteren å være en begrensende faktor. Det er lite sannsynlig at aure kunne ta seg opp gjennom Bakligjelet også før vassdraget ble regulert. Det foreligger foreløpig ikke klassegrenser for hydrologiske støtteparametere i elver, men det jobbes med å utarbeide forslag til klassegrenser for utvalgte vannføringsparametere (Direktoratsgruppen 2009). Basert på vannanalyser i Fortundalselvi fra (Miljøstatus Sogn og Fjordane) er vannkvaliteten god med tanke på næringsstoffer og forsuringsparametere, og tilfredsstiller kravene til svært god/god vannkvalitet for fosfor, nitrogen og ph. Det er ingen kilder til utslipp av miljøgifter i vassdraget. Bunndyrprøvene som ble tatt i 2009 inneholder for lite dyr for å kunne brukes til klassifisering av miljøkvalitet. Ut fra tilgjengelig informasjon vurderes Fortundalselvi å ligge i klassen svært god økologisk tilstand for vannkvalitet og moderat til dårlig økologisk tilstand for fisk. Vurderingsgrunnlaget for fisk er imidlertid dårlig, og det er uklart hvor store fiskebestanden ville vært uten utsettinger. Elvestrekningen oppstrøms det planlagte Øyane kraftverk har kraftig redusert vannføring i forhold til før de eksisterende utbyggingene. På grunn av liten vannføring utnyttes ikke områdene av laks. Verdivurdering Laks og sjøaure blir av Direktoratet for naturforvaltning klassifisert blant viktige bestander av ferskvannsorganismer. I Lakseregisteret ( er sjøaurebestanden i Fortunvassdraget plassert i kategori 4a (redusert ungfiskproduksjon). Laks er gitt kode Y, dvs. ikke selvreproduserende bestand. Fortunsvassdraget vurderes å ha middels verdi for sjøaure. Laksen i vassdraget er av Direktoratet for naturforvaltning vurdert for fåtallig til at den kan karakteriseres som egen bestand. Vassdraget vurderes derfor å ha liten verdi for laks. Oppstrøms anadrom strekning har vassdraget liten verdi for fisk. Dette begrunnes med at det er et regulert vassdrag uten arter som kommer inn under kategoriene middels eller stor (se tab. 9 i vedl. 1). De viktigste områdene for stasjonær aure i Fortundalselvi ligger oppstrøms Spitarfossen, og vil ikke bli påvirket av tiltaket. På grunn av mye grove masser og lite egnede gyteområder oppstrøms det planlagte kraftverksutløpet vurderes dette området å være av mindre vekt for sjøaure. Undersøkelser viser at det er lite fisk her. Undersøkelser på en stasjon 800 m nedstrøms utløpet fra Øyane kraftstasjon (ved samløpet med Grandfasta) er det derimot påvist betydelig større tettheter av aure. Fortundalselvi mellom Spitarfossen og det planlagte kraftverksutløpet vurderes å ha liten verdi for laks og aure. Nedstrøms Øyane vurderes elva å ha middels verdi for sjøaure. Bunndyrfaunaen var arts- og individfattig, og det ble ikke funnet rødlistede arter. Ut fra disse resultatene (som kun er basert på 2 prøver) vurderes vassdraget å ha liten verdi for andre ferskvannsorganismer. Kriterier for verdivurdering av fisk og ferskvannorganismer er gitt i vedlegg Omfang og konsekvens Redusert vannføring Redusert vannføring vil føre til en reduksjon av vanndekket areal, noe som generelt sett vil bety redusert produksjonsareal for fisk og bunndyr. Dette vil bli særlig tydelig på sandflatene nedstrøms Spitarfossen og langs den flatere og åpnere delen av elva langs kulturlandskapet ved Øyane. Figur viser vanndekket areal nedstrøms vandringshinderet ved lav vannføring. 51

52 Figur Vanndekket areal i Fortundalselvi nedstrøms vandringshinderet ved en vannføring målt ved Spitarfossen på ca. 0,4 m 3 /s ( ). Som det framgår av figur vil vanndekket areal i elva være relativt stort ved en vannføring på ca. 0,4 m 3 /s målt ved Spitarfossen. Det er ikke kjent hvor stor vannføring restfeltet bidro med ved fotograferingstidspunktet. I gjennomsnitt er vannføringen fra restfeltet beregnet til ca. 0,5 m 3 /s, men pga. av at det var en lang periode med liten vannføring over Spitarfossen og lite nedbør før bildet ble tatt antas det at dette bidraget var betydelig mindre. Bildet indikerer at det ved vannføringer mellom 0,5 og 1 m 3 /s fortsatt vil være brukbare forhold for aure og utsatt laks oppstrøms kraftverket. Produktivt areal vil imidlertid bli redusert. Beregnet restvannføring oppstrøms kraftverket i et tørt, vått og middels år framgår av figur Som det framgår av figurene vil vannføringene oftest ligge godt over 1 m 3 /s i sommerperioden. Redusert vintervannføring kan føre til at gytestrekninger blir tørrlagt eller bunnfryser og at rognen blir ødelagt. I denne delen av elva er dette trolig en realitet også i dag, og tiltaket vil i liten grad endre dette forholdet. Redusert vårflom kan være gunstig for fisk ettersom vannet raskere blir oppvarmet. Det betyr at fisken får en lenger vekstsesong. Det kan også være gunstig for næringsproduksjonen. Samtidig vil økt temperatur trolig føre til større arealkrav pga. større aktivitet hos fisken. I tillegg til at tilgjengelige arealer vil avta med redusert vannføring, kan redusert flom og vannføring generelt kan føre til økt begroing. Dette vil føre til endringer i forhold til skjul, nærings- og gyteområder. Områder med mye fint substrat eller mye mosedekke foretrekkes ikke av fiskeunger, og fører til lavere tettheter (Saltveit 2006). Hvor stor betydning redusert vannføring i sommerhalvåret vil ha for fisk i vassdrag er vanskelig å vurdere. Aure er relativt fleksibel med tanke på strømhastighet, vanntemperatur og substrat. Med lavere vannføringer vil forholdene for laksyngel bli dårligere enn i dag, og det kan ikke utelukkes at auren vil ha et konkurransefortrinn. 52

53 Oppstrøms utløp Øyane før/etter utbygging. Tilsig tørt år (2004) 4,0 3,5 3,0 Før utbygging Etter uten pumpe Etter med pumpe 2,5 m 3 /s 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Oppstrøms utløp Øyane før/etter utbygging. Middels år (2008) 4,0 3,5 3,0 Før utbygging Etter uten pumpe Etter med pumpe 2,5 m 3 /s 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Oppstrøms utløp Øyane før/etter utbygging. Tilsig vått år (2005) 4,0 3,5 3,0 Før utbygging Etter uten pumpe Etter med pumpe 2,5 m3/s 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Dato August September Oktober November Desember Figur Vannføring(døgnmidler) i et tørt, normalt og vått år ved Øyane oppstrøms utløp før og etter utbygging av Øyane kraftverk med og uten Illvatn pumpekraftverk. 53

54 Redusert vannføring vil heller ikke påvirke gyteforholdene for laks, ettersom denne arten heller ikke i dag benytter elvestrekningen oppstrøms det planlagte kraftverket. Tiltaket vil ikke legge hindringer i veien for fortsatt utsetting i området. Oppstrøms inntaket vil det bli dannet en dam med stillestående vann. Denne vil utgjøre et godt habitat for aure, og kan virke som en refuge på vinteren ved lave vannføringer. Enkelte gyteområder kan gå tapt, men dette vurderes ikke å være en begrensende faktor for fisk i denne delen av vassdraget. Temperatureffekter Fortundalsvassdraget er fra naturens side et kaldt vassdrag, og det er vurdert som overveiende sannsynlig at lav vanntemperatur om sommeren er en begrensende for produksjonen av laks. For å ta til seg næring, trenger aureyngel en vanntemperatur som overstiger ca. 4 C, mens vanntemperaturen helst bør ligge over 8-9 o C for laks. Det er derfor avgjørende for overlevelsen til sjøaure og laks at vanntemperaturen i Fortundalselvi er over disse grensene når yngelen kommer opp av grusen i juni-juli, dvs. tidspunktet for første fødeopptak. Vanntemperaturen ved Spitarfossen ble i 2006 målt til å stort sett ligge over 8 o C (se fig. 5.7) i juni/juli. Selv om overføring av vann fra Spitarfossen til Øyane via tunnel vil bety at Fortundalselvi får tilført kaldere vann via kraftverket sammenlignet med i dag vil vanntemperaturen ikke være kritisk med tanke på det sårbare perioden for aure og laks. Ved Øyane og videre nedstrøms vil en få en innblandning med varmere. Noe kaldere vann kan imidlertid ha en negativ effekt på tilveksthastigheten. Denne vurderingen er kun basert på temperaturmålinger fra ett år, og i år med stor snøsmelting seint i sesongen kan situasjonen kanskje se annerledes ut. Tiltaket vurderes å ha middels-stort negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens for fisk langs anadrom strekning. For aure oppstrøms anadrom strekning kan et lite magasin som dannes oppstrøms inntaket utgjøre en refuge ved lave vintervannføringer Alternative utbyggingsløsninger Etablering av kraftstasjonen ved kote moh. vil medføre at det blir full vannføring langs hele den anadrome strekningen. Virkning og konsekvens for anadrom fisk blir dermed helt ubetydelig Avbøtende tiltak Tiltaket vil føre til at forholdene for fisk blir ytterligere forverret ved Øyane, som også i dag er påvirket av reguleringene i nedbørfeltet. For å oppnå god økologisk status i dette området anbefales det biotopforbedrende tiltak i tillegg til slipp av minstevannføring. Biotopforbedrende tiltak inkluder etablering av terskler og høler som vil bidra til å sikre vanndekket areal langs strekning med grove masser oppstrøms kraftverksutløpet. Tersklene må utformes slik at fisk kan vandre forbi. Vurdering av omfang og konsekvens: Redusert vannføring vil forringe og til viss grad ødelegge vekst- og levevilkårene for fisk langs den berørte elvestrekningen. Særlig stor blir effekten i sommerhalvåret. Restvannføringen vurderes likevel å være tilstrekkelig stor for å opprettholde en bestand av sjøaure. Som i dag antas det at det er de lave vintervannføringene som utgjør en flaskehals for produksjonen, og disse vil i liten grad bli påvirket av tiltaket. 54

55 6.5 Kulturmiljø og kulturminner Problemstillinger og influensområde Tiltaket kan virke inn på kulturminner og kulturmiljø på grovt sett to måter: Direkte virkning Direkte virkning omfatter skade, ødeleggelse, endring eller tildekking. Kulturminnelovens 3 første ledd skisserer forbud mot disse former for inngrep i automatisk fredete kulturminner, med mindre det er lovlig etter 8, det vil si tillatelse etter dispensasjon. Alle automatisk fredete kulturminner etter kml. 6 har dessuten en sikringssone på fem meter fra fornminnets synlige eller kjente ytterkant. Indirekte virkning Indirekte virkninger oppstår ved at tiltaket preger omgivelsene på en måte som gjør at landskapet endrer karakter og kulturminnets/ kulturmiljøets opprinnelige sammenheng blir endret eller forstyrret. Kulturminner og kulturmiljø både i og utenfor tiltaksområdet kan bli indirekte påvirket. Indirekte virkninger i denne sammenhengen inkluderer visuell påvirkning fra tekniske installasjoner og landskapsinngrep, redusert vassføring og støy, som for eksempel kan redusere kulturminners autentisitet, landskapsmessige plassering og opplevelsesverdi. Små tekniske inngrep vil som regel kunne skjermes, men dette vil avhenge av inngrepets karakter og områdets topografi. Influensområdet er avgrenset til tiltaksområdene, den berørte vassdragsstrengen samt områder som har innsyn til disse Datagrunnlag og metoder Vurderingene bygger på en gjennomgang av opplysninger i Riksantikvarens nettbaserte fornminnedatabase Askeladden, generell faglitteratur, bygdebøker, lokalhistoriske bøker og muntlige opplysninger. I tillegg er det gjort befaringer i tiltaksområdet for å vurdere potensialet for tidligere ikke registrerte, automatisk fredete kulturminner. Sentrale feltmetoder for vurdering av potensial er visuelt søk etter synlige kulturminner og generelle landskapsbetraktninger Definisjoner Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537), spesifisert i kulturminneloven (kml.) 4, er automatisk fredet, jf. 3. Slike kulturminner kalles automatisk fredete kulturminner, eventuelt fornminner. Etterreformatorisk tid (etter 1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden for nyere tids kulturminner. Slike kulturminner er, med unntak av hus fra perioden og samiske kulturminner eldre enn hundre år, ikke automatisk fredet og har ikke et formelt vern, men kan fredes ved vedtak. Slike vedtaksfredninger gjelder spesielt bevaringsverdige hus oppført etter Regulering til spesialområde bevaring er en langt vanligere måte å sikre verneverdige kulturminner fra nyere tid på, gjennom bruk av plan- og bygningsloven. SEFRAK er et nasjonalt register over bygninger som er eldre enn Materialet kan deles inn i tre grupper, henholdsvis A (fredningsklasse, nasjonal verdi), B-verdi (verneverdige, regional verdi) og C (andre, lokal verdi). Registeret medfører i seg selv ikke noe formelt vern, men er en oversikt og et utgangspunkt for forvaltningen av denne kulturarven. Imidlertid vil også nyere bygninger kunne ha kulturhistorisk eller arkitektonisk verneverdi Automatisk fredete kulturminner Kort om registreringsstatus i Fortundalen Registreringsaktiviteten har generelt vært lav, og det er forholdsvis få kjente kulturminner i området fra tidligere registreringer. Undersøkelsesplikten Undersøkelsesplikten er oppfylt i regi av Sogn og Fjordane fylkeskommune, som i september 2009 gjennomførte overflateundersøkelser og prøvestikk i tiltaksområdet (Utne & Drageset 2009). Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner. Tiltaks- og influensområdet Pr. i dag er det ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i tiltaks- og influensområdet. Det samme gjelder for hoveddalføret i Fortundalen for øvrig. Dette har etter alt å dømme sammenheng med den lave registreringsaktiviteten i området. Det er å forvente at mange 55

56 automatisk fredete kulturminner i dalføret ikke er kjent eller registrert. Fylkeskommunens undersøkelser avdekket fire hellere som kan ha vært brukt som skjulested for mennesker. Disse ligger alle i, eller nært opp mot, tippområde A. dalføret (Øvregard 1999). Bruken av disse har vært sesongbetont og flyttet seg henholdsvis oppover etter hvert som våren og sommeren tok til, og nedover igjen som vinteren bredte seg Nyere tids kulturminner Det er ingen SEFRAK-registrerte kulturminner i tilknytning til eller i umiddelbar nærhet av utbyggingsområdene. Det er heller ikke kjent at det er rester etter eldre vassdrevne anlegg som kvernhus eller sagbruk i influensområdet. Tidligere har det imidlertid vært drevet kraftproduksjon i det aktuelle fallet, og det finnes fortsatt rester etter den gamle inntaksdammen. Kraftverket ble fjernet av okkupasjonsmakten under krigen. Ved tippområde C ble det funnet en steingard og en rydningsrøyse, som trolig bli lagt opp i forbindelse med rydding av området (Utne & Drageset 2009). Gammel ferdselsvei Figur Den gamle ferdselsveien forbi tiltaksområdet. Sveinsøystølen Sveinsøystølen (100 moh., fig ). var vår- og høststølen til gården Sveinsøy lenger nede i Fortundalen. Det går en gammel ferdselsvei på østsiden av elva (fig og 6.5.2), forbi Sveinsøystølen og inn til Øyabotnen, der den krysset elva over ei bru. I Øyabotnen delte veien seg i to. Den ene gikk oppover Bakligjelet forbi Bakli til stølen Nyasetli og videre langs elva rundt Reinshovden til stølen Åsete. Den andre gikk opp Kleppaskardet til stølene Klepp og videre til Åsete. Figur Sveinsøystølen. Figur Den gamle ferdselsveien på strekningen mellom elva og ura der planlagt atkomsvei og portal ligger. Gårder og støler Gårdene Øyane (gnr. 2) og Svensøy (gnr. 4) hadde flere vår-, høst- og fjellstøler oppover Ved Sveinsøystølen er det bygget kraftige steinmurer som har vært brukt til å samle inne sauer og geiter. Murene er imidlertid svært forseggjorte (se fig ) i forhold til dette bruksformålet, og det kan ikke utelukkes at de har vært brukt til andre formål i eldre tid (pers. medd. Eva Moberg, Sogn og Fjordane Fylkeskommune). Opprinnelig alder og funksjon er derfor ukjent. Øyabotn Dett er en av vår- og høststølene til Øyane. Stølen (300 moh) ligger på nordsiden der elva Indre Smola renner ut i Fortundalselvi, ca. 2 km nord for gården. Her var opprinnelig 56

57 to sel, det ene ble tatt av snøras i 1960, mens det andre står fremdeles. Klepp Dette er en av fjellstølene til Øyane. Stølen (690 moh) ligger ca. 2,5 km nord for Øyabotn på vestsiden av fjellet Reinshovden. Her står fremdeles de to gamle selene med skut og innsel, men stølen har ikke vært i bruk siden tidlig på 1950-tallet. Nyasetli Dette er en mellomstøl for brukene på Sveinsøy. Stølen ligger nord for Balklibotn og under fjellet Reinshovden, ca. 100 meter fra Fortundalselvi. Det var fra gammelt av to sel her, disse er fremdeles i god stand. beitemark og slåtteeng med stort biologisk artsmangfold, rydningsrøyser, steingarder og bakkemurer. Engene har lang kontinuerlig brukstid, og er blant de beste referanseområdene for seminaturlige vegetasjonssamfunn både regionalt og nasjonalt. Arkeologiske undersøkelser indikerer bosetning på Ormelid tilbake til yngre romertid. Sammenlagt er Ormelid et kulturmiljø med stor tidsdybde og høy kulturhistorisk verdi. Åsete Åsete (620 moh) er en av fjellstølene til gården Sveinsøy, og ligger 1 km nord for Klepp. Stølsvegen fra Nyasetli fram til Åsete gikk langs elva rundt Reinshovden. Den raskeste veien hvis man kom nedenfra Sveinsøy var imidlertid opp lia fra Øyabotn og Kleppaskaret. Stølsdriften på Åsete tok slutt rundt Det står fremdeles et sel i tålelig bra stand (figur 6.5.4). Figur Gammelt sel ved Åsete Kulturmiljø: Ormelid Ormelid er en hyllegård som ligger ca. 450 moh. i Fortundalen, øst for Øyane (fig ). Gården består av brukene Øvrelid og Nedrelid, og kulturverninteressene er først og fremst knyttet til Øvrelid. Her er fem større og mindre hus, bl.a. laftet kårstue i to etasjer med svalgang fra 1700-tallet og en stuebygning i stein. Kjelleretasjen i denne kan være fra 1500-tallet. Rundt tunet er det et helhetlig kulturlandskap bestående av Figur Ormelid ligger på en hylle 450 moh. Ormelid er lagt ut som båndlagt område med formål vern i arealdelen i kommuneplanen. Gården er fra før et prioritert kulturminne i Luster kommunes kommunedelplan for forvaltning av kulturminne. Sogn og Fjordane fylkeskommune vurderer Ormelid til å ha nasjonal interesse og være fredningsverdig, og har etter oppmodning fra Luster kommune varslet at det vil bli satt i gang en fredningsprosess (brev datert ). Fylkeskommunen prioriterer imidlertid å sluttføre eldre fredningssaker før fredningsarbeidet føres videre (Arlene Bidne, pers. medd.). Gården Ormelid har sannsynligvis en flere tusen år lang historie. Arkeologiske undersøkelser her har gitt kullprøver i dyrkningslagene som indikerer beiting for mer enn 4000 år siden samt åkerbruk i eldre jernalder. Det er imidlertid ikke registrert faste automatisk fredete kulturminner eller gjort funn av oldsaker her. Det kan dermed ikke fastslås hvorvidt det har vært fast gårdsbosetning her før nyere tid, eller om bruken av området har tatt utgangspunkt i gårdsbrukene i Fortundalen. Figur gir en oversikt over nyere tids kulturminner i tiltaks- og influensområdet. 57

58 Åsete, støl Klepp, støl Øyabotn, støl Gammel ferdselsvei Ormelid, historisk gard, kulturlandskap Sveinsøystølen Figur Nyere tids kulturminner nær tiltaksområdene Verdi Kulturmiljøet på Ormelid har en sammensetning, tidsdybde og autentisitet som er sjelden forekommende. Bevarte bygninger har til dels stor kulturhistorisk verdi. Sammenlagt har kulturmiljøet her stor verdi. Sveinsøystølen er i utgangspunktet et representativt og vanlig forekommende stølsområde preget av gjengroing og forfall. Innhegningen/de store murene og den gamle ferdselsveien som passerer skaper imidlertid et mer sammensatt kulturmiljø. Stølen gis middels verdi. Lite er bevart av den gamle kraftstasjonen, her er ingen kulturhistoriske verdier og opplevelsesverdien er lav (liten verdi). Stølsområdene i influensområdet oppover Fortundalen er også representative og vanlig forekommende. De fleste preges av gjengroing og forfall. Opprinnelig kontekst er for øvrig inntakt. Sammenlagt gis disse områdene liten middels verdi. 58

59 6.5.8 Omfang og konsekvens Dam, vei (alt. 1 og 2), tipp A, B og C og krafttrasé kan berøre eventuelle kulturminneverdier direkte, mens øvrige tiltak ligger i fjell. Ingen av de omtalte og registrerte kulturminnene vil bli direkte berørt av tiltaket. Dam og inntak Det er ingen registrerte kulturminner i nærheten av selve inntakspunktet og damanlegget. Nærmeste kjente kulturminner er stølsområdet Nyasetli, ca. 1,3 km lenger nede og Åsete ca. 900 meter lenger oppe mot nordvest. Ingen av disse stølsområdene ligger med særlig markant tilknytning til Fortundalselvi. Virkningene i forhold til kulturminner ved etablering av dam og inntak vil være som følge av redusert vannføring nedstrøms. Redusert vannføring Virkningene i forhold til kulturminneverdier langs Fortundalselvi som følge av sterkt redusert vannføring er å anse som indirekte. Betydningen av dette vil likevel kunne være betydelig, dersom samspillet mellom kulturminnet og elva er stor. Stølsområdet Øyabotn, det gamle kraftverket og ferdselsveien ligger i en slik kontekst mellom inntaks- og utslippspunkt. Når det gjelder ferdselsveien må sammenhengen med elva likevel kunne sies å være sekundær. Den gamle kraftstasjonen har direkte sammenheng med vannføringen i elva, men her gjenstår kun rester av anlegget. Adkomstvei Alternativ 1 (på østsiden av elva) følger parallelt med eksisterende 22 kv-linje. Veien vil dermed berøre de store murene på Sveinsøystølen. Veien videre langs Fortundalselvi vil også komme i konflikt med den gamle ferdselsveien på østsiden av elva. Tippområde C er trukket vekk fra Sveinsøystølen, men ligger i utkanten av det gamle kulturbeitet. Ny 132 kv-linje Planlagt linje fra kraftverket vil ikke komme i konflikt med kjente kulturminner. Ormelid Ormelid må omtales og vurderes særskilt, da dette er et spesielt viktig kulturmiljø i tiltaksområdets nære influensområde. Kulturmiljøet ved Ormelid vil ikke bli direkte berørt av tiltakene. Tiltakene vil heller ikke være synlige ovenfra, fra Ormelid. Ormelid er imidlertid plassert på en fjellhylle, og må sees i en større landskapssammenheng. Ny kraftlinje fra Øyane kraftverk fram til eksisterende linje vil derfor ha en viss negativ virkning i forhold til landskapsbildet som Ormelid er en del av sett nedenfra. Vurdering av omfang og konsekvens Sveinsøystølen blir et knutepunkt for flere inngrep, og vil sammen med eksisterende 22 kv-linje som passerer her skape uheldige sumvirkninger i forhold til dette gamle stølsområdet. Tiltakenes omfang i forhold til kulturminner vurderes sammenlagt likevel som små, med tilsvarende liten konsekvens Alternative utbyggingsløsninger Plassering av kraftstasjon ved kote med tilhørende adkomst og tipp vil kunne påvirke den gamle ferdselsveien, men vil ellers ikke komme i konflikt med kjente kulturminner Avbøtende tiltak Dersom en velger adkomstalternativ 1 bør veitraseen legges godt utenom de store murene på Sveinsøystølen. Alternativ 2 (fra nordvest) vil berøre den gamle ferdselsveien. Tippområder Tippområde B og C vil sannsynligvis berøre den gamle ferdselsveien, enten direkte og/eller som følge av anleggsarbeid i området under etablering. 59

60 6.6 Naturressurser Problemstillinger og influensområde Temaet naturressurser inkluderer jord- og skogbruk og grunnvann. Ingen kjente, drivverdige mineral- og masseforekomster vil bli berørt av tiltaket, og dette temaet diskuteres derfor ikke videre. Jord- og skogbruk Anleggsarbeid og terrenginngrep kan føre til midlertidige og permanente arealbeslag av jord- og skogbruksmark. Anleggsaktiviteter kan også virke forstyrrende eller hindrende for landbruksaktiviteter som f. eks transport. Deponiområder kan tilbakeføres og brukes som dyrkingsjord. Fraføring av vann kan i svekke vassdragets evt. funksjon som gjerde for dyr på beite. Det kan også hindre beitedyr fra å bruke elva som drikkevannskilde. Grunnvann I de fleste elveslettene i Norge vil grunnvannstanden endre seg praktisk talt like mye som vannstanden i vassdraget, dvs. at redusert vannføring og vannstand vil resultere i senket grunnvannsnivå. Elvens påvirkning på grunnvannsstanden avtar med økende avstand fra elven. I større avstand fra elven (flere hundre meter), ved finkornete materialer og stort grunnvanntilsig fra høyereliggende områder utjevnes påvirkningen fra elvevannstanden (Coulleuille m. fl. 2005). Virkninger på markoverflaten kan oppstå ved senking av den normale grunnvannstanden. En relativt liten senkning av grunnvannsnivået i vekstsesongen kan ha betydning for avlingen, avhengig av planteslag og jordart. En senkning av grunnvannspeilet og kan dermed medføre hyppigere uttørring av dyrkningsjord og derfor større behov for bruk av vanningsanlegg i tørre perioder. Redusert vannføring vil redusere vassdragets evne til å fortynne eventuelle forurensninger, og endring i grunnvannskvalitet kan være en konsekvens av direkte infiltrasjon av elvevann med dårlig kvalitet Datagrunnlag Datagrunnlaget som ligger til grunn for statusbeskrivelsen av jord- og skogbruksressursene er basert på digitalt markslagskart (NIJOS). Informasjon om viktige grunnvannsressurser er hentet fra NGU s grunnvannsdatabase. For vurdering av ressursene verdi og tiltakets omfang vises det til Statens vegvesens kriterier (Statens vegvesen 2006, vedlegg 1) Status og verdi Jord- og skogbruk Luster kommune har cirka innbyggere. Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringen i kommunen. Kjøtt- og melkeproduksjon har vært viktig. Driftsformen i jordbruket i området er dominert av grasdyrking som utnyttes til fôr i melke- og kjøttproduksjon fra storfe, samt til produksjon av sauekjøtt. Dette produksjonsopplegget krever tilgang på store beitearealer i form av gjødslet beite til storfe og til vår- og høstbeite for sau. Høyereliggende utmarksareal i området blir i stor utstrekning brukt som sommerbeite for sau. Luster en den største sauekommunen i Sogn og Fjordane, og i kommunen slippes nærmere sauer på beite hver vår. I enkelte områder er geitehold viktig. Hoveddelen av landbruksinteressene ligger langs vassdragene i de lavereliggende delene av dalene i kommunen. Tiltaks- og influensområdet Jordsmonnet ved Øyane er dominert av elveavsetninger, som er grunnlaget for de gardsbrukene som driver her. Jordbruksområdene består av fulldyrket lettbrukt og mindre lettbrukt jord. Dalsidene er for en stor del dekket med løvskog av middels bonitet. Vanligst forekommende er løvblandningsskog. Foruten vedhogst til eget bruk, drives det ikke skogbruk av betydning i influensområdet. Mesteparten av skogen ligger i bratt og vanskelig tilgjenglig terreng. De alternative massedeponiene vil berøre områder med bart fjell/grunt løsmassedekke og noe skog av middels bonitet. Det er ikke skogdrift her i dag. Øyane er fra naturens side et marginalt jordbruksområde med tanke på areal, men har et godt egnet jordsmonn. Som landbruksområde gis Øyane middels verdi. I forbindelse med tidligere utbygginger er det satt opp gjerder mot elva. Grunnvann Deler av elveavsetningen ved Øyane er definert som en viktig grunnvannsressurs (NGUs grunnvannsdatabase). Figur

61 viser utbredelsen av grunnvannsreservoaret ved Øyane. Tørre somrer er det behov for vanning også i dag. Redusert fare for flom vil ha en liten positiv konsekvens Alternative utbyggingsløsninger Plassering av kraftstasjon ved kote vil føre til større anleggstrafikk gjennom gårdstunene ved Øyane sammenlignet med hovedalternativet, men også dette alternativet vil kreve at en kjører gjennom gårdstun på vei inn til Sveinsøystølen. Figur Mesteparten av avsetningene langs Fortundalselvi helt opp til Øyane utgjør en viktig grunnvannsreservoar (NGU grunnvannsdatabase) Grunnvannsressursene ved Øyane vurderes å ha stor verdi Omfang og konsekvens Jord- og skogbruk Inntaksbassenget og arealer som blir neddemmet her vil ikke berøre jord- eller skogbruksinteresser. Adkomstvei, område for kraftverksportal og tipp vil heller ikke påvirke arealer som i dag utnyttes til landbruksformål. Det kan bli aktuelt å ta ut en del løvskog i deponi-, området, vei- og linjetraseer. Den alternative adkomstveien (alt. 3) fra sørøst vil bli lagt i kanten av dyrket mark på en voll. Vollen vil forhindre flomskade, og dette vil ha en positiv virkning for jordbruket. Flommen i september 2009 gjorde stor skade på en elveforbygning i dette området. Dersom Illvatnet pumpekraftverk også realiseres vil dette bidra til å redusere sannsynligheten for skadeflommer. Grunnvann Redusert vannføring kan føre til økt grunnvannsavrenning til elveleiet fra de elvenære dyrkingsarealene ved Øyane. Det kan ikke utelukkes at vanningsbehovet på de nordlige delene av dyrka mark oppstrøms kraftverksutløpet blir noe større enn i dag. Ved valg av adkomstalternativ 3 (fra sørvest) vil det ikke være behov for anleggstrafikk gjennom gårdstun. Videre vil en få en positiv effekt av etablering av flomvoll mot jordbruksarealene. I driftfasen vil en med den adkomstløsningen også føre trafikken videre opp i Fortundalen utenom gårdstunene ved Øyane Avbøtende tiltak Terskel som biotopforbedrende tiltak for fisk vil også kunne ha en gunstig virkning på grunnvannsnivået. Det vurderes ellers ikke å være behov for avbøtende tiltak. 6.7 Vannkvalitet, vannforsyning og forurensning Problemstilling og influensområde Vannkvalitet og forurensning Redusert vannføring Redusert vannføring kan få konsekvenser for vassdraget som resipient. Utslipp fra husholdninger, jordbruk og industri vil gi et relativt større bidrag av uønskede vannkjemiske komponenter, og dette kan resultere i økt forurensningsbelastning og dårligere vannkvalitet. Utslipp i anleggsperioden Aktiviteter under anleggsfasen kan forurense vann og vassdrag på flere måter. Utslippskilder kan være sanitæravløpsvann fra brakkeleirer og oljeholdig vann fra verksteder og riggområder. I tillegg kan driving av tunneler og spyling av biler føre til tilslamming av vassdrag gjennom tilførsel av uorganisk materiale. Drensvann fra tunneldriving kan, i tillegg til suspendert steinstoff, også inneholde olje fra kjøretøy, pumper og hydraulikk samt nitrogenforbindelser fra 61

62 sprengstoff. Avrenning av steinpartikler fra tippområdene kan føre til økt tilførsel av partikler til vann og vassdrag, med blakking og redusert sikt som følge. Utslipp av støy og støv i anleggsfasen kan virke forstyrrende og sjenerende for bebyggelse som ligger nært anleggsområdene. Det må søkes om utslippstillatelse etter forurensningsloven for drift av brakkeleir, verksteder/riggplasser samt driving av tunneler/sprenging. Vannforsyning Redusert vannføring Redusert vannføring har ofte ingen betydning for kapasiteten til pumpebrønner langs vassdrag ettersom vannstandssenkingen i de fleste tilfeller er mindre enn 1 m, og de fleste pumpebrønner har filter fra ca m under terrenget. Redusert vannføring har dermed liten påvirkning på brønnens kapasitet, men kan ha betydelig større potensial for å påvirke vannkvaliteten på vannet som pumpes ut. Boring i fjell Ved driving av tunnelen vil en måtte regne med at grunnvann vil drenere inn i denne. I anleggsperioden kan dette føre til lokale forandringer i grunnvannstanden. Ved drift vil trykket i tunnelen motvirke grunnvannsinntrenging. Ved driving vil større lekkasjer bli tettet underveis, både for å redusere innstrømming av vann, men også for å sikre at tunnelen ikke lekker ved drift. Dette vil bidra til å begrense effektene av lokal grunnvannssenking. Influensområdet inkluderer anleggsområdene, tunneltrasé og strekninger som får redusert vannføring Status og verdi Vannkvalitet Bortsett fra avrenning fra landbruksområder er det ingen forurensningskilder til denne delen av Fortundalselvi. Sanitærvann fra bebyggelsen renses ved hjelp av infiltrasjonsanlegg. Vannkvaliteten i Fortundalselvi overvåkes av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Analyseresultater fra prøver tatt i nedre del av vassdraget i perioden viser at vannkvaliteten er god med tanke på næringssalter, bakterier og forsuring (ph over 6,0). Vannforsyning Berggrunnen i kommunen domineres av grunnfjellsgneiser. Dette er normalt gode vanngivere. I tillegg er løsmassene ved Øyane egnet for uttak av grunnvann. En av gardene ved Øyane tar sitt vann fra en løsmassebrunn øst for garden. I perioder med lite nedbør brukes vann fra elva for å vanne jordbruksarealene ved Øyane. Elven er også drikkevannskilde for dyr som går på beite i dette området. Elven brukes ikke som drikkevannskilde for bebyggelsen i dalen Omfang og konsekvens Vannkvalitet Driftsperioden Mesteparten av den berørte vannstrengen er ikke påvirket av tilførsel av næringssalter eller utslipp fra bebyggelse. Redusert vannføring vil derfor ikke påvirke vannkvaliteten. Ved Øyane er det naturlig å anta at vannkvaliteten i perioder kan være påvirket av avrenning fra jordbruksarealene. Restvannføringen ved Øyane vil tilsvare 15 % av gjennomsnittlig vannføring. I perioder med gjødsling kan vannkvaliteten bli noe dårligere enn i dag. Fra kraftverksutløpet vil elva igjen ha full vannføring, og det er kun en elvestrekning ca. 600 m som får redusert vannføring ved jordbruksområdene ved Øyane. Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang og liten negativ konsekvens for vannkvaliteten i langs denne strekningen av Fortundalselvi. Anleggsperioden Vannkvalitet Forurensning fra anleggsaktiviteter kan forebygges gjennom god planlegging og oppfølging av driften. Det forutsettes at nødvendige renseanlegg etableres for oppsamling/behandling av forurenset avrenningsvann, som f.eks. oljeavskiller ved verksted og riggplasser, septiktanker ved brakkeleirer og sedimenteringsbasseng/ slamlaguner eller infiltrering for drensvann fra tunneldriving. Avrenning av steinpartikler fra tippområdet forutsettes forebygget gjennom god landskapstilpassing og tildekking. Så lenge det er aktivitet i tippområdet bør drensvann ledes til en slamlagune for kontroll og sedimentering. Støy og støv 62

63 De vesentligste støykildene i anleggsperioden er: - anleggsmaskiner og byggeprosesser ved etablering av arbeidssteder og riggområder - transport og tipping av tunnelmasser - transport av utstyr og varer i byggeperioden Byggeperioden er beregnet til ca. 2 år. Tipping av utsprengte masser vil i denne perioden være den aktivitet som vil gi mest ulemper knyttet til utslipp av støv og støy. Etablering av arbeidsstedene vil foregå i en begrenset del av byggeperioden. Det er framfor alt de fastboende ved Øyane som vil kunne bli forstyrret av anleggsvirksomheten. Støvforurensning vil bli forebygget ved vannpåsprøyting ved tørt vær. Støy fra transport og tipping av tunnelmasser vil framfor alt reguleres ved at denne typen arbeid ikke utføres på kveldstid og i helger Alternative utbyggingsløsninger En plassering av kraftstasjonen ved kote vil ikke påvirke grunnvannstanden i elveavsetningene. Det vil heller ikke ha noen betydning for vannføring eller resipientkapasitet Avbøtende tiltak Hydro vil utarbeide et miljøoppfølgingsprogram som skal være førende for alle entreprenører, leverandører etc. som blir engasjert i anleggsfasen. Dette programmet skal også være forpliktende for Hydro som byggeherre. Vannforsyning og drikkevann Tiltaket vurderes å ha ubetydelig/liten negativ konsekvens for vannforsyning. Løsmassebrønnen ved Øyane er plassert nedstrøms kraftverksutløpet, og det er forventes ikke at grunnvannstanden i dette området vil bli vesentlig påvirket av tiltaket. Den aktuelle brønnen har god kapasitet ved lave vannføringer også i dag. 63

64 7 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER Ubygging av Øyane kraftverk vil ha middels negativ konsekvens for landskap. Det er framfor alt inngrep ved Sveinsøystølen og redusert vannføring i Spitarfossen som ligger til grunn for denne vurderingen. En utbyggingsløsning som reduserer inngrepsnivået ved Sveinsøystølen, dvs. alternativ atkomst og tippområde vil ha liten-middels negativ konsekvens. Tiltaks- og influensområdet har liten verdi for friluftsliv. Reiselivsinteresser en framfor alt knyttet til aktiviteter med utspring i Nørdstedalsseter lengre opp i dalen. Redusert vannføring i Spitarfossen vurderes å være den største negative konsekvensen for friluftsliv og reiseliv. Samlet sett vurderes utbyggingen å ha liten-middels negativ konsekvens for frilufts- og reiseliv. De planlagte inngrepen vil komme i konflikt med flere forekomster av verdifulle naturtyper og rødlistede arter knyttet til almog gråorskog Dette gjelder framfor alt for adkomstveier (alt. 1 og 2), ny kraftlinje og tippalternativ B. Adkomstalternativ 1 (via Sveinsøystølen) vurderes å være mer konfliktfylt enn adkomstalternativ 2 (fra nordvest), da dette vil berøre større arealer med sårbare forekomster. Konsekvensen er vurdert å være stor negativ. Omfang og konsekvens er avhengig av hvor mange trær som må tas ut, og om en kan unngå gamle trær. Gode tilpasninger i planleggingsfasen sammen med detaljert kartlegginger i de aktuelle områdene kan bidra til å redusere konfliktnivået. Redusert vannføring langs berørt strekning vil endre betingelsene for en flompåvirket gråorskog, og vurderes å ha middels negativ konsekvens. Forutsatt at tunnelmassene kan brukes i forbindelse med etablering av en adkomst som legges mellom elva og jordbruksarealene på vestsiden av elva vil denne adkomstløsningen ikke komme i konflikt med områder med verdifull alm- og gråorskog. Tetthetene av fisk langs anadrom strekning i tiltaksområdet er lave, og området er ikke viktig for produksjon av fisk i vassdraget. Redusert vannføring vil forringe og til viss grad ødelegge vekst- og levevilkårene for fisk nedstrøms inntaket. Restvannføringen vil bidra til å opprettholde levevilkår for fisk. Samlet sett vurderes konsekvensen for fisk å være liten-middels negativ. Tiltaket vil ikke komme i direkte konflikt med kulturminner. Den største negative konsekvensen er sumvirkningen av mange inngrep ved Sveinsøystølen. Samlet sett vurderes konsekvensene likevel å være små negative. Tiltaksområdene vil ikke berøre jordbruksmark. Etablering av adkomstvei på en voll langs dyrket mark (alt. 3) vil bidra til å forebygge flomskader på jordbruksområdene. Dette veialternativet vil også lede til at trafikken videre opp i Fortundalen vil bli ført utenom gårdstunene. Utbyggingen vil ikke ha vesentlige konsekvenser for vannkvalitet eller vannforsyning. Dersom også utbyggingen av Illvatn pumpekraftverk realiseres vil dette føre til en ytterligere reduksjon av overløp ved inntaket ved flom. Både størrelse og frekvens på overløpet vil bli redusert. Dette vil medføre en ytterligere negativ konsekvens for opplevelsen av Spitarfossen. Sannsynligheten for skadeflommer ved landbruksområdene ved Øyane vil også bli redusert. For andre utredningstemaer er det framfor alt redusert vannføring over det jevne som har betydning, og dette forholdet vil ikke bli påvirket av driften av Illvatn pumpekraftverk. En sammenstilling av konsekvensvurderingene er vist i tabell

65 Tabell 7.1. Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens for de ulike utredningstemaene (verdi og omfang er kun angitt for de temaer hvor dette er relevant). For de temaer som alternativ atkomst har betydning for konsekvensvurderingen er dette angitt. Tema Verdi Omfang Konsekvens Landskap Middels negativt Middels negativ Middels Utbygging med veialternativ 3 Lite-middels negativt Lite-middels negativt Friluftsliv og reiseliv Lite-middels Lite-middels negativt Liten-middels negativ Naturmiljø Stort negativt Stor negativ Stor Utbygging med veialternativ 3 Middels negativt Middels negativ Fisk og ferskvannsmiljø Liten Middels-stort negativt Liten-middels negativ Kulturminner og kulturlandskap Middels-stor Lite negativt Liten negativ Jord- og skogbruk Intet-lite positiv Ubetydelig-lite positiv Middels Utbygging med veialternativ 3 Lite-middels positivt Lite-middels positiv Vannkvalitet, vannforsyning og forurensning - - Ubetydlig Null-alternativet Null-alternativet, eller ingen utbygging, vil i dette tilfellet si at utbyggingsplanene legges bort. Hovedbegrunnelsen for å fremme utbyggingen med å bedre utnyttelse av energiressursene i et allerede regulert vassdrag, vil da ikke kunne oppfylles. Den produksjonen utbyggingen er beregnet å ville bidra med, må skaffes tilveie på annen måte. For øvrige utredningtemaer forventes nullalternativet å medføre at dagens status blir uforandret. 8 ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER En alternativ utbyggingsløsning med plassering av kraftverksutløp oppstrøms anadrom strekning vil føre til at vannføringen langs en strekning på ca. 800 m blir upåvirket av tiltaket. Denne elvestrekningen har begrenset verdi som produksjonsområde for laks og aure. En utbygging etter hovedalternativet vil ha lite betydning for produksjon av anadrom fisk i Fortundalselvi, forutsatt at minstevannføring slippes som planlagt for hovedalternativet. 9 AVBØTENDE TILTAK Nedenfor sammenfattes avbøtende tiltak som er beskrevet i utredningen. Ved inntaksstedet og utslippsstedet bør det merkes med standard skilter for å advare mot usikker is og dragsug. Utløpet fra kraftstasjonen anbefales utformet slik at en forebygger eventuelle erosjonseffekter. Opphoping av materiale i elveløpet kan på sikt føre til problemer hvis massene kommer i bevegelse. Pålagring av materiale nedstrøms inntaket bør derfor overvåkes. Gjengroing av elveløpet ved kulturlandskapet ved Øyane bør overvåkes med tanke på evt. rydding for å forebygge forhøyet vannstand ved flom. For å opprettholde et vannspeil i elva i dalføret ved Øyane anbefales det at det etableres terskler. Dette vil også ha gunstig effekt for fisk og den flompåvirkede gråorskogen på østsiden av elva (og til viss grad også for grunnvann). Inngrep som deponi og anleggsvei bør tilpasses til terrenget og gis en formmessig forankring i det omkringliggende landskapet. Veiskulder og deponier bør revegeteres med stedegne planter. Lednings- og veitraseen må legges skånsomt som mulig på østsiden av elva ved Øyane, med tanke på å spare gamle almetrær. I forbindelse med utstikking av traseen anbefales det at området befares av en biolog med kunnskap om moser og laver. Det samme gjelder dersom en velger en nordvestlig adkomst. Østlig veitrasé anbefales lagt godt utenom de store murene på Sveinsøystølen. For temaet naturmiljø vil en adkomst fra sørvest (alt. 3) være minst konfliktfull. Dersom denne løsningen blir valgt anbefales det at også kraftledningen bygges eller legges i kabel langs veien for å unnvike inngrep i de viktige gråor- og almeskogen på østsiden av elva. En slik løsning vil også være positiv for temaene landskap og kulturmiljø, da det ikke vil medføre noen inngrep ved Sveinsøystølen. 65

66 Det bør utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som skal være førende for alle entreprenører, leverandører etc. som blir engasjert i anleggsfasen. 10 FORSLAG TIL YTTERLIGERE UNDERSØKELSER 11 FORSLAG TIL OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Det vurderes ikke å være behov for oppfølgende undersøkelser. Det vurderes ikke å være behov for oppfølgende undersøkelser. 66

67 12 REFERANSER Bønsnes, T. E Sedimentkilder og sedimentasjonsforhold i Jostedalen. NVE 2008 Coulleiulle, H., Dimakis, P. & Wong, W.K Elv og grunnvann. Sluttrapport oppsummering og anbefalinger. NVE. Rapport nr Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15 (nettversjon). Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Revidert utgave Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningslover. Håndbok 18. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging og verdsetting av friluftsområder. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. (2. utgave) Elliott, J. M The pattern of natural mortality throughout the life cycle in contrasting populations of brown trout, Salmo trutta L. Fish. Res. 17: Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie NTNU. Gaarder, G Kartlegging av biologisk mangfold i Luster kommunen. Miljøfaglig utredning. Jensen, A.J., Sivertsen, B., Hokstad, O. & Johnsen, B.O Undersøkelser av laks og sjøørret i Jostesdøla i forbindelse med Jostedalsutbyggingen NINA Oppdragsmelding 165: Korbøl, A., Kjellevold. D & Selbøe, O-K Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) revidert utgave. NVE, veileder Kålås, J. A., Viken, A. og Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artdatabanken, Norway Puschmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS Rapport 10/2005. Saltveit, S. J Økologisk forhold i vassdrag konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. NVE. 152 s Statens vegvesen Konsekvensvurderinger, en veiledning. Håndbok 140 Sægrov, H. & Urdal, K Fiskeundersøkingar i Fortunsvassdraget i Sogn og Fjordane hausten Rådgivende bioogier, rapport nr.: 1097 Utne, E. & Drageset, A Rapport fra kulturhistorisk registrering, Øyane kraftverk, Luster kommune. Sogn og Fjordane Fylkeskommune Økland, J. & Økland, K. A Vann og vasssdrag 1. Ressurser og problemer. Vett og Viten, 357 s. Øvregaard, K Stølar og stølsliv i Luster kommune. SKALD AS, Leikanger. 67

68 Kriterier for vurdering av verdi og omfang (etter Statens vegvesen 2006) 1. Landskap Tabell 1. Verdisetting av landskap i områder der naturlandskapet er dominerende Type landskap Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder der naturlandskapet er dominerende Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske for landskapet i et større område - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter VEDLEGG 1 - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter som er uvanlige i et større område - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng Områder i spredtbygde strøk som over + - Områder hvor landskap og bebyggelse/ anlegg til sammen gir et mindre godt totalinntrykk som over + - Landskap og bebyggelse/ anlegg med vanlig gode visuelle kvaliteter som over + - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Tabell 2. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskap VURDERINGSKRITERIUM OMFANG Ubetydlig/lite omfang Middels negativt omfang Stor negativt omfang Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltaket vil stort sett være tilpasset/forankret til landskapets/stedets form og elementer Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon/ skala Tiltakets utforming Tiltakets dimensjoner vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Tiltakets dimensjoner vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets/omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Tiltakets dimensjoner vil sprenge landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene 68

69 2. Friluftsliv og ferdsel Flere av friluftslivsområdene som er presentert i konsekvensutredningen er oppført med en verdiklassifisering og/eller prioritering i ulike kildedokument. Der slik prioritering ikke foreligger, er det forsøkt å gi en tilsvarende verdiklassifisering, primært ved bruk av DN-håndbok nr. 25 (2004). Denne vektlegger mange ulike kriterier for en mest mulig objektiv verdisetting, mens håndbok om konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) primært har et bruksperspektiv som grunnlag for verdivurdering. Tabell 3 viser hvilke problemstillinger og vektinndelinger som DN-håndboka anbefaler. Med utgangspunkt i verdisettingsskjemaet i tabell 3 anbefaler håndboka en verdsetting av friluftsområder som vist i tabell 4. Tabell 3. Verdisettingsskjema for friluftsområder (DN 2004). Tabellforklaring: Kolonnene nummerert med 2-4 har en gradvis verdiøkning fra liten (1) til stor (5). Kategori Beskrivelse Verdi Bruk Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/nasjonale Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte Brukere Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller Ingen Mange kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskapsverdier Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? Ikke spesiell funksjon Dårlig Ikke tilrettelagt Få Spesiell funksjon Godt Høy grad av tilrettelegging Mange Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede For lite Stort nok aktiviteter Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Stor Tilgjenglighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God Tabell 4. Verdisetting av friluftsområder (DN 2004). Verdi Anbefalte kriterier A) Svært viktig friluftsområde (nasjonalt viktig) Bruk = > 4,5 Regionale/nasjonale brukere = 4,5 eller Opplevelseskvaliteter = 5 eller Symbolverdi = 5 eller Funksjon = 5 eller Egnethet = 5 eller Tilrettelegging = 5 eller en generell høy score B) Viktig friluftsområde (regionalt viktig) Bruk = 3 eller Regionale/nasjonale brukere = 3 eller Opplevelseskvaliteter = 3,4 eller Symbolverdi = 3,4 eller Funksjon = 3,4 eller Egnethet = 3,4 eller Tilrettelegging = 3,4 eller en generell god score C) Registrerte friluftsområder (lokalt viktig) Bruk = 2 D) Ikke klassifisert friluftsområde Områder som ikke blir verdsatt som A, B eller C Håndbok om konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) bruker andre uttrykk for verdisetting, henholdsvis liten middels stor, på grunnlag av noen av de samme kriteriene, se tabell 5. Disse er delvis utfyllende men samtidig mer unyansert enn DN-håndboka. 69

70 Tabell 5. Kriterier for verdisetting av områder for friluftsliv (Statens vegvesen 2006) Områder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Identitetsskapende områder/element - Områder/element som få knytter stedsidentitet til - Områder/element som noen knytter stedsidentitet til - Områder/element som svært mange knytter stedsidentitet til Friluftsområder - Områder som er mindre brukt til friluftsliv - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Områder som er særlig godt egnet til friluftsliv - Områder som brukes svært ofte/ av svært mange - Områder som er ein del av sammenhengande områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad byr på stillhet og naturopplevelse Verdi A oppfattes å tilsvare stor verdi, B middels verdi og C samt D liten verdi. Ingen av disse to verdiskalaene synes å være direkte overførbare til skalaen nasjonal, regional og lokal verdi, eksempelvis kan ikke nødvendigvis et svært viktig friluftsområde vurderes til å ha nasjonal verdi. I konsekvensutredningen er alle disse tre verdiskalaene tidvis benyttet. Alle friluftsområder i influensområdet er vurdert og verdsatt etter kriteriene i tabellene 3 og 4 (verdi A, B, C og D) og deretter konvertert til skalaen liten middels stor for å kunne følge metoden i håndbok om konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006) i forhold til omfang og konsekvens. Tiltakets omfang/effekt Begrepet omfang er i denne utredningen en skjønnsmessig vurdering av hvilken virkning tiltaket vil ha i forhold til friluftsområder, etablerte turmål og stinett i influensområdet. Noen av kriteriene det er vurdert ut fra er vist i tabell 6, som er gjengitt etter Statens vegvesen (2006). Kriteriene i tabellen er imidlertid ikke fullt ut dekkende for denne typen tiltak, men gir likevel en pekepinn i forhold til sentrale tema. Tabell 6. Noen kriterier for å vurdere omfang i forhold til friluftsliv (Statens vegvesen 2006). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Bruksmuligheter Barriere for ferdsel og opplevelse Attraktivitet Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene noe Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Tiltaket vil ødelegge områdets identitetsskape nde betydning Identitetsskapende betydning Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighete ne for området Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området Tiltaket vil i liten grad endre barrierer Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskape nde betydning Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunkter Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning Stort negativt omfang 70

71 3. Naturmiljø Tabell 7. Verdisetting av naturmiljø og biologisk mangfold (Statens vegvesen 2006) Deltema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning - Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep - Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg - Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning - Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep - Områder med nasjonal landskapsøkologisk betydning Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Områder med arts-/ individmangfold Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet - Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet - Viltområder med viltvekt 1 (lokalt viktige) Natur eller vegetasjonstyper i verdi kategori B1 (viktige) for biologisk mangfold - Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk - Leveområder for arter i kategoriene datamangel (DD) og nær truet (NT) - Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista - Viltområder med viltvekt 2-3 (viktige) Natur eller vegetasjonstyper i verdikategori A1 (svært viktige) for biologisk mangfold - Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk - Leveområder for arter i kategoriene regionalt utdødd (RE), kritisk truet (CR), sterk truet (EN) og sårbar (VU). - Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier - Viltområder med viltvekt 4-5 (svært viktige) Tabell 8. Kriterier for vurdering av omfang for naturmiljø og biologisk mangfold (Statens vegvesen 2006) Deltema Lite / intet omfang Middels negativt omfang Viktige Stor sett ingen endring av Svekking av viktige sammenhenger viktige biologiske eller sammenhenger mellom naturområder landskapsøkologiske sammenhenger Arter Stort sett ingen endring av artsmangfold eller forekomst eller deres vekst- og levevilkår Reduksjon i noen grad av artsmangfold eller forekomst eller forringelse av vekst- og levevilkår Stort negativt omfang Viktige sammenhenger brytes Reduksjon i stor grad av artsmangfold eller fjerning av forekomst av arter, eller ødelegging av deres vekst- og levevilkår 71

72 4. Fisk Tabell 9. Verdikriterier for fisk og bunndyr. Kriteriene er hentet fra DN-håndbok 15 (2005) og systematisert i henhold til metodikken beskrevet av Statens vegvesen (2006). Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Forekomst av truede arter Viktige bestander av ferskvannsorganismer Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk Opprinnelige planteog dyresamfunn Områder av særlig betydning for bestander av ferskvannsorganismer Arter som ikke kommer inn under Middels og Stor verdi. Vanlig forekommende bestander av ferskvannsorganismer. Arter i kategoriene nær truet eller datamangel (Norsk rødliste 2006). Bestander av fisk eller andre ferskvannsorganismer med særlige karakteristika. - Naturlige fiskebestander hvor utsetting kun har vært sporadisk. Eventuelle utsettinger skal ikke ha påvirket fiskebestanden negativt og kun skjedd med stedegen stamme. Lokaliteter som tilfredsstiller kravene om upåvirkede plante- og dyresamfunn, men som pga. vassdragsregulering ikke tilfredsstiller kravene til Middels eller Stor verdi. Lite viktige vandringsveger, gyteområder og/eller oppvekstområder for bestander. Større uregulerte lokaliteter** der det naturlige plante- og dyresamfunnet er godt bevart, og hvor nye introduserte arter ikke har påvirket de opprinnelige samfunnene negativt. Viktige vandringsveger, gyteområder og/eller oppvekstområder for bestander. Arter i kategoriene kritisk truet, sterkt truet og sårbar (Norsk rødliste 2006). Forekomst av viktige bestander av ferskvannsorganismer som definert av Direktoratet for naturforvaltning* Naturlige fiskebestander hvor det ikke er satt ut rogn, yngel eller villfisk. Større uregulerte lokaliteter** der det naturlige plante- og dyresamfunnet er godt bevart, og hvor nye arter ikke er introdusert av mennesker. Særlig viktige vandringsveger, gyteområder og/eller oppvekstområder for bestander. * Gjelder blant annet nasjonale laksevassdrag, relikt laks og storaure. ** Med større lokaliteter menes innsjøer over 5 ha eller elver med årlig middelvannføring >5 m 3 /s. Omfang Begrepet omfang er brukt som en skjønnsmessig vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket virker inn på det temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til verdien av temaet. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala fra stort negativt til stort positivt. 72

73 5. Kulturminner og kulturmiljø Tabell 10. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (etter Statens vegvesen 2006). Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/ fiskebruk/ småbruk og lignende) Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert - Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er vanlig forekommende og/eller fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/arkitektonisk betydning - Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonis k betydning - Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning - Miljøet er sjeldent og et spesielt godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter - Miljø som er sjeldent og/eller et særlig godt eksempel på epoken - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap 73

74 Tabell 11. Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for kulturminner og kulturmiljø (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/- miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/- miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil medføre at kulturminne/- miljøer blir skadet Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil redusere historiske strukturer Tiltaket vil ødelegg kulturminner/- miljøer Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer 74

75 6. Naturressurser og vannkvalitet Tabell 12. Verdisetting av landbruksarealer (Statens vegvesen 2006) Type område Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Jordbruksarealer med 4-8 poeng (se tab. 13) Jordbruksarealer med 9-15 poeng (se tab. 13) Jordbruksarealer med poeng (se tab. 13) Skogbruksområder Områder med utmarksressurser Områder med bergarter/malmer Områder med løsmasser Områder med overflatevann/ grunnvann - Skogarealer med lav bonitet - Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Utmarksarealer med liten prod. av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med liten beitebruk Små forekomster av egnete bergarter/malmer som er vanlig forekommende Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster med dårlig kvalitet - Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet - Skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold - Utmarksarealer med middels prod. av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med middels beitebruk Større forekomster av bergarter/malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineralutvinning eller til byggestein/byggeråstoff (pukk) Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (sand/grus/leire) Vannressurser med middels god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder - Skogarealer med høy bonitet gode driftsforhold - Utmarksarealer med stor prod. av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med mye beitebruk Store/rike forekomster av bergarter/malmer som er av nasjonal interess Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesser Vannressurser med meget god vannkvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området For å bedømme verdi for jordbruksarealer, brukes systemet for poengsetting som vist i tabell 13. Om ikke alle verdier er tilgjengelige, benyttes tabellen skjønnsmessig. Tabell 13. System for poengsetting av verdier i jordbruksarealer (Statens vegvesen 2006) Tema Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonn Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Tabell 14. Kriterier for å bedømme omfang for naturressurser (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelse av dette Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet (neppe aktuelt) Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet 75

76 Fotostandpunkt og fotomontasje i stort format VEDLEGG 2 Fotostandpunkt for fotomontasje er markert med sort pil 76